Vestre Slidre kommune ArkivSak: 18/28

Transkript

1 Vestre Slidre kommune ArkivSak: 18/28 JournalpostID: 18/2992 ArkivID: PlanID R097, K2 - L12, GBNR - 70/31 Saksbehandlar: Steinar Tvedt Dato: Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 051/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Godkjenning av reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend Vedlegg: Forslag plankart Vasetvatnet hyttegrend Planbeskrivelse Vasetvannet hyttegrend ROS-analyse Vasetvannet hyttegrend Drøftingsdokument for reguleringsplan Vasetvatnet hyttegrend Referat fra regionalt planforum_ Reguleringsbestemmelser Vasetvannet hyttegrend til off. ettersyn Innspill Vasetvatnet hyttegrend 1. off. ettersyn Saksutgreiing: DETTE ER SAMLET SAKSFRAMSTILLING NY BEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN STARTER PÅ SIDE 7 Reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend ble opprinnelig fremmet for utlegging til 1. offentlige ettersyn i formannskapet den Saken ble imidlertid vedtatt utsatt i påvente av at det ble laget planprogram for reguleringsområdet. Bakgrunnen var det faktum at planforslaget legger opp til å bygge private hytter nærmere enn 50 meter fra Vasetvatnet. Mer om dette nedenfor. Dette har medført at planen har blitt liggende til nå. Når planen blir fremmet på nytt for utlegging på ettersyn nå, så er det i en lett revidert versjon. I tillegg til at byggegrense mot Vasetvatnet er avklart, så er plankartet oppdatert ved at det er lagt inn hensynssone mot flom, det er lagt inn en tomt for trafostasjon, og hovedtrase for offenlig vann og avløp er sikret med en hensynssone. Skiløype og turveg har byttet plass, slik at det ikke vil være nødvendig med kryssing mellom disse. Så er det lagt inn bestemmelsesområde i områdene A og B, som sammen med planbestemmelsene skal være med på å sikre kommunestyrets vedtak om at ytterste del av disse områdene skal avsettes til næring. Videre så er planbestemmelsene omarbeidet til å passe inn i den malen som Vestre Slidre kommune nå bruker for reguleringsplaner. Det er også gjort noen mindre endringer i det faktiske innholdet i bestemmelsene i samråd med planfremmers konsulent. Saksframlegget er i stor grad basert på saksframlegget som ble fremmet i 2015, men forandret/tilpasset på de punktene der vi har fått avklaringer i mellomtiden. Då denne reguleringsplanen delvis er i strid med vedteke kommunedelplan for Vaset, vart den sendt til regionalt planmøte på Lillehammer for vurdering der. Referat frå dette møtet ligg vedlagt i saka.

2 Full utgreiing om planutkastet går fram av vedlagt planskildring. Vurdering: Det er mange moment som er take opp etter merknad til varsel om planoppstart. Dei aller fleste av dei er kommentert av planfremjer på ein tilfredstillande måte finn administrasjonen. Ein viser då til planskildring for desse merknadene. Om Valdres energiverk sin merknad: Det har nå blitt enighet med Valdres Energiverk om at det legges inn areal for trafostasjon i plankartet ved P1 Om NVE sin kommentar, så er nå hensynssone flom tegnet inn i kartet. Oppland fylkeskommune har kommentert Næringsområdet S4 gjøres om til byggeområde for fritidsbustad, her meiner dei at ein må ta ein overordna vurdering av kor mykje næringsareal rundt Vasetvatnet ein skal ha. Dette er eit såpass viktig moment at det vert take opp som eit eige punkt, sjå i tekst under. Byggegrense langs vatn er og eit moment som er take opp. Her er OFK klare på at dei ynskjer 50 meter byggegrense, men at formålsgrensa kan setjast nærare. Generelt i kommunedelplan for Vaset er det sett byggegrense på 50 meter frå vasskanten for byggjeområde for fritidsbustad. Imidlertid er den sett ned til 30 meter for næringsområde. Planfremmer har endra føremålet frå næring til byggeområde for fritidsbustad i det arealet som er nevnt som S4 i kommunedelplan for Vaset (tomtene T1-T9 i plankartet), men oppretthalde byggegrensa på 30 meter. Det var dette som gjorde at formannskapet valgte å utsette saken i 2015 i påvente av planprogram. Det ble ikkje fremmet planprogram slik formannskapet opprinnelig forutsatte, men det ble i stedet fremmet et drøftingsdokument som kommunestyret vedtok i sak KS-065/16, den Denne saken er vedlagt. Vedtaket er som følger: KS-065/16 Vedtak: Kommunestyret godkjenner drøftingsnotatet for Vasetvatnet hyttegrend, med konklusjonene om omdisponering av næringsareal til fritidsbolig, forutsatt at det sikres en helhetsløsning med turveg/skiløype/bro over Vasetvatnet samt VA løsning for området. Det kreves derfor ikke fullt planprogram. For kombinert område A-B vert det sett maksimal mønehøgde 6,5 m over gjennomsnittlig planert terreng for tomterekka nærmast vatnet, og 8 meter for tomterekkene bak. Det ønskes primært næring i fyrste tomterekkje langs vatnet. Samrøystes vedteke. Byggegrense for private fritidsboliger mot Vasetvatnet på S4 er dermed avklart. Omgjering av næringsareal til byggjeområde for fritidsbustader: Det føreligg andre prosjekt i nærområdet som har gjort om reine næringsområde til kombinerte område der ein i praksis tillett endring til rein hyttebygging, då med ein eller anna form for «tett utbygging». Om ein kan definere omgjering av næringsområde til reint hytteområde og kalle dette ein «tett utbygging» tilsvarande det nærliggande område har fått godkjent er usikkert, og dette er og ei politisk avgjersle. Frå administrasjonen si side er ein i utgangspunktet noko skeptisk til slik omgjering, då dette er i strid med vedteke plan, og gjev heller ingen tett utbygging slik andre har gjort ved endring av næringsområde. Imidlertid må ein vurdere heilskapen her, og dersom heilskapen i prosjektet inkluderer skiløype/turveg/bro over Vasetvannet med andre fellestiltak, kan dette vere ein av grunnane for at ein kan avvike kommunedelplan for Vaset. Samtidig må ein og vurdere trongen til å ha att næringsareal tilknytta sentrum, men dette tas opp i eige punkt.

3 Oppsummert rår administrasjonen til å kunne godkjenne at det reguleres inn private hyttetomter på det arealet som er definert som S4 i kommunedelplan for Vaset slik det er vist i plankartet, med bakgrunn i den heilskapelige løysinga som legges frem. Generelt om omgjering av næringsareal vedteke i kommunedelplan for Vaset: Det er uheldig som både Fylkesmannen og Fylkeskommunen skriv, at det ser ut til å skje ein omdisponering av næringsareal på Vaset utan ein overordna plan. Ein del av bakgrunnen for dette er at grunnlaget for sal og tilbakeleie-prinsippet, delvis eller heilt er borte. Det har kommunen sjølv erkjent i eige sak om dette spørsmålet. I tillegg har ein hatt fleire planar i kommunen på Vasetstølen samt på Syndinstoga for å nemne nokre- der ein har fått lov til å regulere det som i praksis er enkelthytter på næringsareal. Dette kan gje ein viss føring på tilsvarande areal. Det som vart uttala på desse planane, er at ein går bort frå reine næringsbygg med t.d. utleige, men ein ynskjer ein «tett utbygging», dette for å sikre at arealet vert utnytta best mogleg. Det har i hovudsak fungert på dei planer som ein har motteke så langt, der det ikkje er godkjent nokon planer med eigne hyttetomter. Dette tema vart take opp i regionalt planforum , der det vart sett fram forslag/ynskje frå Fylkesmannen at ein bør ta ei overordna vurdering, og at ein bør setje ein konkret talfesta prosentsats av arealet som skal forbehaldast til rein næringsverksemd. Overordna vurdering: Det er foretake ei delvis overordna vurdering av trong for næringsareal knytt til sentrum/utvikling av varme senger i saka som vart godkjent i Formannskapet den (FS-70/13). Dette var ei drøftingssak som var eit innspel til kommuneplanarbeidet. Konklusjonen var basert på ein rapport utarbeidd av Asplan Viak om «Arealpolitikk for varme og kalde senger på reisemål». Det vart då konkludert med at ein bør ha eit definert kjerneområde, som foreløpig defineres til Vaset sentrum dvs stadion og «handlegata». Det er ikkje take stilling til dei omkringliggande område utanfor reguleringsplan Vaset sentrum. Det er ikkje usannsynleg at deler av dette arealet som no inngår i Vasetvatnet hyttegrend bør inngå i definisjon av kjerneområdet, spesielt dersom det vert laga ei bru over Vasetvatnet som knytter dette saman med reguleringsplan for Vaset sentrum. Areal til kombinert formål A-D I Vasetvatnet hyttegrend ligg det att ein del areal som legges frem som «område for kombinert bebyggelse og anleggsformål». Dette inneber næringsbygg (utleige/naturleg servicefunksjon/detaljvarehandel/aktivitetstilbod/), leilighetsbygg definert som fritidsbustad, og tilhøyrande formål som veg m.m. Fylkesmannen ber om at det setjes av ein viss % av totalarealet innafor reguleringsplanen til rein næringsverksemd. Det er då naturleg å tenke på dette innafor dei føreslegne regulerte område til kombinert formål. Kombinert føremål A og B er dei som ligg nærast «Vaset sentrum», og er dei mest nærliggande kjerneområde dersom dette vert sentrumsgata eller for så vidt Lasskogen/sekskanten dersom dette og defineras som ein del av kjerneområdet. A-området er 6 daa, medan B-området er 5,5 daa. Dersom ein føresett at % at dette arealet vert forbehalde rein næringsverksemd som då ikkje inneber bygg for fritidsbustad så børe dette vere tilstrekkeleg. Vidare bør ein for resterande område for kombinert formål sikre ein «tett utbygging» tilsvarande det som er gjort på andre liknande område. Det har og vore vanleg at

4 formannskapet/kommunestyret skal ha eit siste ord i utforming/plassering av bygg på slike næringsareal. No med ny plan- og bygningslov er det eit spørsmål korleis ein skal klare å få lagt inn ein moglegheit for politisk utval til å kunne styre denne utbygginga, der ein har reell styring. Ein moglegheit er å krevje ein ny detaljplan før det godkjennes bygging på område A, B og C kombinerte/næringsformål. Dette er ein enkel og oversiktleg måte som gjev politisk utval full råderett over bruk/utforming av arealet. Ulempen med dette er at det gjev i praksis ein dobbel behandling av dette arealet, med tilhøyrande tidsbruk/kostnader. Dersom ein går inn på styring gjennom detaljerte planføresegn/rekkefølgjeføresegn, er dette og ein mulegheit. Imidlertid er da det slik at så lenge ein byggesøknad er i tråd med rammene i reguleringsplanen, må kommunen i utgangspunktet godkjenne byggesøknaden sjølv om ein er ueinig i plassering/utforming av bygg. Ved ein slik løysing må då arealet som skal vere næring skiljast ut som eigne næringsområde, med eigne planføresegn som ivaretek dette formålet. Desse reine næringsområda bør då ligge nærast vatnet for å sikre tilkopling til overgangen mot Vaset sentrum, samt som ein overgang til adkomst til Vasetvatnet. Dette er då også eit krav i vedtakt i sak KS-065/16 som er referert ovanfor. Formannskapet må ut i frå dette vurdere i kor stor grad ein ynskjer politisk styring. I forslaget til planbestemmelser punkt er det foreslått ei løysing utan krav til ny detaljreguleringsplan. Det er føreslege at innanfor områda A og B, blir det lagt inn eigne bestemmelsesområder A1 og B1. Desse områda er ein del av A og B, men med eigne bestemmelser knytta til høgde, og at det innanfor bestemmelsesområda skal vere berre næringsbygg. Bestemmelsesområda A1 og B1 er for det meste på om lag 20 meter breidde. Dette gjer at det arealet av A og B som det kan byggast fritidseiningar på, blir liggande minst 50 meter frå Vasetvatnet. På område A, som er på 6 daa, så vil bestemmelsesområdet A1 være på 1,8 daa. Dvs. 30%. På område B, som er på 5,5 daa, så vil bestemmelsesområdet være 2,3 daa, dvs. 42%. Administrasjonen mener at dette er en fornuftig andel av det totale arealet som då vert avsett til næring. Det vert vidare lagt opp til at ein styrer utnyttingsgraden på områda A-C til minimum 15% BYA. Bestemmelsenes punkt beskriver videre saksgangen når det skal søkes om byggetillatelse for områdene A-D. Her er det krav om en situasjonsplan over hele området som skal bygges ut, men ikkje krav om at A1 og B1 skal inngå i denne situasjonsplanen for områda A og B. Det vil si at man kan planlegge område A og B for eventuell fritidsbebyggelse, men treng ikkje ha planen klar for næringsbebyggelsen på same tidspunkt. Det er ikkje føreslege å setje krav til godkjenning av situasjoneplanen i formannskapet. Dette må formannskapet vurdere om bør inn. Tiltak som sikrer fellegode: Sikring av at det blir gode løsninger for fellestiltak er en føresetnad i kommunestyrets vedtak av drøftingsdokumentet i KS-065/16. Det er naturlig i denne planen, som i de fleste andre, at utbygger tar på seg ansvar for å opparbeide for eksempel turveg og skiløype. I forslaget til utbyggingsavtale både for denne planen og for reguleringsplan for Vasetfjell, samt i vedtatt utbyggingsavtale for Ålfjell, har samme grunneier forpliktet seg til å avsette en sum for hver solgte tomt til tiltak som fremmer arbeidsplasser i vasetområdet. Disse midlene kan benyttes til fysiske tiltak som etalbering av turveg. Skiløype: Skiløype er i utgangspunktet rydda av grunneigar som følgje av tidlegare utbyggingsavtale for Vasetbakkadn. Imidlertid er skiløypetraseen ikkje planert til ein standard som gjer det mogleg å kjøyre løype her på lite snø. Skiløypetraseen langs Vasetvatnet er tenkt som en del av tidligløypenettet. Det er derfor viktig at traseen er planert så godt at man kan kjøre løypemaskin her og lage spor på lite snø. Det som er gjort hittil er at det er rydda ut trase, og den er krattknust. Grunnlaget er dermed

5 lagt, og det er ikke så mye som skal til for å få dette til å bli en tidligløypetrase. Denne planeringa er imidlertid tatt inn nå som som en rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene. Det er foreslått at planeringen av skiløypa skal ferdigstilles når det er fradelt fem tomter i området. Planeringa må tilfredsstille de krav som løypelaget generelt setter til tidligløypetraseer. Grunneierne ønsker at avsetningen på 4000 kroner per solgte tomt til løypelaget både i Vasetvatnet og Vasetfjell skal kunne brukes til denne planeringa. Dette har utbyggingsavtaleutvalget gått inn for. Se denne avtalen. Turveg: Også opparbeiding av turveg er eit viktig tiltak og er noko som bør prioritere. Turvegen utanom bilvegnettet er rekna til ca 450 meter innanfor planområdet. Turvegen må ha breidde og bereevne for å kunne oppretthalde heilårsfunksjon som turveg med brøyting. Grunneigarane ser ikkje hensikten i å skulle bygge denne turvegen innanfor dette planområdet før det er avklart at turvegen kan realiserast slik at det blir mogleg å gå rundt heile Vasetvatnet. Grunneigarane ynskjer difor at avsetninga til varige arbeidsplassar på Vaset frå tomtesalet både i Vasetvatnet og Vasetfjell skal bindast til etablering av denne turvegen gjennom planområdet for Vasetvatnet til det viser seg om det blir noko av denne turvegen, og maksimalt i 10 år. Ein har då sikra finansiering av turvegen gjennom planområdet, men risikerer ikkje å bygge ein turveg som ikkje har fortsetjing ved plangrensa. Det vart for nokre år sidan starta eit arbeid med å få til denne turvegen gjennom ei arbeidsgruppe. Dette arbeidet sovna hen. Kan hende hadde det no vore tida for å ta opp at dette arbeidet for å sjå om ein kunne få resultat. Sikring av fellestiltak kan anten takast inn som rekkefølgjeføresegn, eller takast inn som eit ledd i utbyggingsavtale. Ein foreslår her å ta kravene til skiløype inn i planen som rekkefølgjekrav, og å sikre finansieringen av turveg via avsetningsmodellen i utbygginsavtalesystemet. Når det gjeld drift av slik turveg, er dette noko som må avklarast i ettertid. Det kan likevel ikke bli slik at den enkelte grunneier skal risikere å måtte ha driftsansvaret for turveg på egen grunn. Dette blir lett både urettferdig og usikkert mhp. om nettet faktisk blir drifte. Dette er ein del av det ei eventuell arbeidsgruppe for turvegen bør utrede. Parkering til fellesfunksjon som badeplass/skiløype/turveg m.m. Ein ser at det legges opp til parkeringsplassar, og ein antek at fleire av desse er tilknytta utbyggingsareal. Med ein såpass sentral plassering av dette utbyggingsområdet i mot sentrum, hadde det vore ideelt om det kunne vore sett opp nokre parkeringsplassar som er tilknytta fellesfunksjonar som badeplass/skiløype m.m, og som faktisk vert opparbeida på eit tidleg tidspunkt. Ein regulerer ingen krav her, men ein ber utbyggar tenke på dette forholdet ved utbygging. Tilhøve til hovudgrøft for vatn og avløp Sikringssone for hovedledning for vann og avløp er lagt inn i plankartet. Foruten dette, er det et rekkefølgekrav at utbygger får godkjent VA-plan for området før det kan gis byggetillatelse innenfor planområdet. Uttale frå Landbruksavdelinga VS kommune: Landbruksavdelinga har uttala følgjande til planutkastet: Viser til forslag til reguleringsbestemmelser for Vasetvatnet hyttegrend, utarbeidet av Utmarksplan AS. Landbruksavdelingen vil henstille til at det i disse bestemmelsene blir tatt inn en «byggegrense» for eventuelle gjerder rundt fritidsboliger i planområdet på minst 2 meter fra tomtegrense. Dette for å forhindre at arealet blir «massivt inngjerdet», og at det blir skapt rom for at beitedyr kan passere uhindret gjennom området. Det er ellers positivt at planbestemmelsene, slik de er foreslått, sier at gjerder kun skal bestå av trevirke. Dette feier all tvil til side om at diverse kreative inngjerdingsmåter som man ser rundt omkring andre steder, ikke tillates.

6 Det er derfor tatt inn føresegn i planbestemmelsene om at inngjerding ikkje kan førast opp nærare enn 2 meter frå eigedomsgrense. Ad enkeltpunkter i reguleringsføresegnene: Kombinerte område: Utnyttingsgraden er i forslaget sett til BYA = 60 %. Dette er i utgangspunktet særs høgt. Imidlertid så skal i følgje reguleringsbestemmelsene parkeringsareal regnes inn i BYA. Administrasjonen meiner at utnyttingsgraden då er grei. Spørsmålet er då heller korvidt ein nedre utnyttingsgrad på 15% BYA er tilstrekkeleg då parkeringsareal då er medrekna her. Område for fritidsbustad: Utnyttinga er her foreslått sett til BYA = 28 %, og det er sett eit tak på antall bygg med hovudhytte + 3 bygg dvs totalt 4 bygg. Maksimalt BRA per tomt (T-BRA) er sett til 320 kvadratmeter. Ei utnytting på 28% er særs høgt i forhold til det som er tillate andre stader på Vaset etter at ein byrja med å setje utnyttinga i BYA%. Det vanlege i Vestre Slidre no er 20% BYA som øvre grense, og med totalt 3 bygg (Hovudhytte + 2 bygg). 28 % og 4 bygg framstår som for mykje i eit areal som ikkje inngår i næringsmessig utbygging tilknytta sentrum. Det er eit spørsmål om utnyttingsgraden bør senkast, og antall bygg reduserast. Tomtene i denne reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend er ca 1,0 daa. Det inneber at utnytting bør dimensjonerast i høve til dette. I tillegg må ein ha ein tanke på kvifor utnyttingsgraden vart politisk endra frå BRA til BYA. Det tyngste argumentet då var at større tomter skulle ha ein betre moglegheit for utvikling enn små, og det var heilskapen i uttrykket frå bygging som skulle reflekterast. Det inneber då mindre bygging på små tomter. Ein utnyttingsgrad på 28 % BYA på ei tomt på 1 daa, inneber like mykje bygningsmasse på denne tomta som på ein tomt på 1,4 daa (40% større) med 20% utnyttingsgrad. På den andre sida kan ein argumentera med at dei fleste av desse tomtene ligg på det som opprinneleg var tiltenkt å vere næringsareal. Og at ei høg utnytting mhp. antall tomter (relativt små tomter) og høg %-utnytting er svar på kravet om høg utnyttingsgrad av slike areal. Administrasjonen meiner at ein her fyrst og fremst må sjå på antall einingar ein får ut av arealet som mål på kor «tett utbygging» ein får, og ikkje i så stor grad kor mykje kvar enkelt tom kan bebyggast. Dersom ein hadde sett ein utnyttingsgrad på 20 %, gjev dette utbygging på 200 m2 minus 36 m2 til parkering på tomtene T2-T9. Ein står då att med 164 kvadramter BYA til bygg utanom parkering/garasje. Til samanlikning er det for Bjødnabakkan på Beitostølen gjeve tilsvarande utnyttingsgrad på oversida av vegen på 25% BYA, medan det på nedsida av vegen er tillate 20 % utnytting i BYA. Her er det dog tillate høgare bygg som gjer at det kan byggjast i 2 etasjer. Poenget var å illustrere utnyttingsgraden mot noko kjent i nærområdet i Valdres. Administrasjonen meiner at 20 % BYA og 3 bygg er utnytting høgt nok. Ein vel imidlertid ikkje å foreslå dette i forslag til vedtak, då det bør vere opp til formannskapet å tolke kva ein meiner med «tett utbygging». Tillatt mønehøgde er her sett til 5,2 meter over snitt planert terreng. Dette er då 10 cm over det som er vanleg elles i kommunen, når målsetjinga er 1 etasjes hytte med hems. Imidlertid er det og godkjent planar med mønehøgde på 5,3 meter der ein ikkje ynskjer hytter med oppstue. I utgangspunktet er målet å halde seg til 1 etasjes hytter for dette feltet. Så lenge ein oppnår dette med 5,2 meter mønehøgde, kan dette aksepterast. Bygging av gangbru over Vasetvatnet: Dette er tidlegare avtala gjennom utbyggingsavtale for Vasetbakkadn del B (øvre del av utbyggingsområdet). Imidlertid er all opparbeiding i dette feltet stoppa opp, og det kan ikkje frådeles tomter her før det m.a. er opparbeida sikring av vegen opp til dette feltet. Det er då eit spørsmål om ein skal setje eit rekkefølgje-føresegn som sikrer opparbeiding av

7 denne brua, slik det er føreslege frå Oppland fylkeskommune. Alle slike rekkefølgjeføresegn må sjåast på med heilskapeleg verknad. Det må ikkje verte slik at det vert for tunge krav til opparbeiding/m.m. for fellestiltak, som gjer at heile byggeprosjektet ver ulønsamt. Då kan ein heller ikkje forvente nokon utbygging. Det er allereie føreslege rekkefølgjekrav/avsetning til skiløype/turveg innafor dette planutkastet. Administrasjonen finn at ein ikkje bør krevje meir som rekkefølgje-føresegn. Oppsummert: Administrasjonen vel å fremje forslag til vedtak som legg reguleringsplanen ut på ettersyn slik den er. Ein oppmodar imidlertid formannskapet til å vurdere følgjande moment spesielt: Er det tilstrekkeleg å styre bygging på områda A-C, og spesielt A og B, med bestemmelsessone på A1 og B1 og byggjesak basert på planbestemmelsane, eller bør kommuna krevje detaljreguleringsplan for desse områda? Viss det berre skal vere krav om byggjesak for desse områda, er det då greitt at områda A1 og B1 ikkje treng vere del av detaljskissa for byggjesaken for A og B? Bør detaljskissa for byggjesaken godkjennast av formannskapet? Ref: sjå vurderingane under kapittel «Areal til kombinert formål A-D» Bør utnyttingsgraden for T1-T9 setjast ned til 20% BYA og med maksimalt 3 bygg? Bør minste utnyttingsgrad for områda A-D hevast frå 15% BYA ettersom parkering er med innanfor BYA på desse områda? Ref: sjå vurderingane under kapittel «Ad enkeltpunkter i reguleringsføresegnene» Forslag til vedtak: Formannskapet vedtak å legge ut forslag til detaljreguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend til 1. gongs offentleg ettersyn jfr pbl Formannskapet : Behandling: Tilleggsforslag 1, foreslått av Eivind Brenna, Bygdelista Tillegg til vedtak: Detaljskissa for byggjesaken i områda A-D skal godkjennast av formannskapet. Forslag til vedtak med tillegg: Samrøystes FS- 012/18 Vedtak: Formannskapet vedtak å legge ut forslag til detaljreguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend til 1. gongs offentleg ettersyn jfr pbl Detaljskissa for byggjesaken i områda A-D skal godkjennast av formannskapet. Saksutgreiing etter offentleg ettersyn: Planforslaget har, etter å ha blitt omarbeidet i tråd med formannskapets vedtak i sak FS- 012/18, vært på offentlig ettersyn i 6 uker, med frist for innspill den Det har kommet 5 innspill. Under følger en rask oppsummering av hvert enkelt innspill. Alle innspillene er for øvrig vedlagt saken. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen bemerker at det har gått lang tid siden det ble varslet oppstart av planarbeidet, og at det er uheldig å legge fram planforslag såpass lenge etter varsel om oppstart. Det er også uheldig at det har vært en bit-for-bit nedbygging til fritidsformål av

8 arealer som i overordnet plan er avsatt til næringsvirksomhet. Dette viser behovet for en revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er positivt at det utarbeides reguleringsplan for dette området. Fylkesmannen har imidlertid enkelte faglige innspill og tilrådinger til deltaljer i planen: Fylkesmannen mener at arealene som er avsatt til kombinert formål (område A-D), er svært vide, og at man i et såpass sentralt område på Vaset burde detaljstyre arealbruken meir spesifkt og gi meir føringer for kva som er ønsket bruk av de ulike arealene. Når det gjelder grønnstruktur så mener Fylkesmannen at planbestemmelsene åpner for mye opp for ulik bruk av sona mellom byggeområdene og Vasetvannet. Vegetasjonen kan holdes nede for å brukes som lagerområde for snø, det kan graves ned kabler og lignende, det kan etableres skilt, samt at det kan etalberes kloakkpumpestasjon og trafoer innenfor arealkategorien. Det er ikkje tatt hensyn til vassressurslova om at kantvegetasjon langs vassdrag skal opprettholdes. Fylkesmannen mener at manglende sikring av kvalitetene i strandsona er en vesentlig svakhet ved planen, og oppfordrer kommuna om å utarbeide meir detaljerte planbestemmelser som sikrer dette betre. Fylkesmannen mener også at planbeskrivelsene vedrørende bruken av arealet avsatt til badeområde kombinert med småbåthavn er for upresise, og kan medføre en fare for at strandsona blir privatisert i form av bruk til båtlagring og private brygger. Fylkesmannen oppfordrer derfor kommunen til å vurdere om det er mulig å utarbeide planbestemmelser som i større grad sikrer almenhetens interesser knyttet til badeområde. Fylkesmannen stiller også spørsmål ved om ansvaret for opprydding, renovasjon mm. i samanheng med etalbering av badeområde og småbåthavn er avklart. Dette bør det jobbes med å sikre. Valdres kommunale renovasjon (VKR): Har ingen kommentarer til planen, men setter krav om at eksisterende renovasjonsløsning for området benyttes Valdres energiverk: Ba i utgangspunktet om at det legges inn et område for trafostasjon i planområdet. Det ble imidertid avklart etter hvert at området som er lagt inn i plankartet var tilfredsstillende. Vestre Slidre hytteforening: Hytteforeningen finner det vanskelig å akseptere at man gjør et område avsatt til næring om til et område hvor det er mulig å bygge fritidsboliger for sal. Hytteforeningen er også kritisk til at man vil tillate utnyttingsgrader som er høyere enn det som er vanlig, og at man på kombinertarealene A og B vil tillate mønehøyder på opptil 8 meter. Dette gjør at fritidsbeboere har liten forutsigbarhet, og at det kan skapes et inntrykk av at man prioriterer lokale grunneiere framfor fritidsbeboerne. Hytteforeningen mener at det bør være same bestemmelser for næringsareal som omreguleres til private hytter, som det ville vært dersom arealet opprinnelig hadde vært avsatt til fritidsbebyggelse i overordnet plan. Det er også negativt at man velger å tilrå bygging nærmere vannet enn både egen vedtatt 50- metersgrense og sentrale myndigheters tilrådde 100-metersgrense til vann. Hytteforeningen mener det er positivt med den planlagte tilretteleggingen for skiløype og turveg. Man ber om at det blir påsett at parkering i området ikkje bare reserveres for næring og hytter, men at det også er mulig å parkerer for folk som ønsker å bade, fiske og gå på ski. Videre stiller hytteforeningen spørsmål om kva som er gjort for å motvirke flomfare og vil tiltak medføre betydelige naturinngrep? Hytteforeningen stiller også spørsmål om kva som hvordan man skal neddempe den visuelle effekten av utbygginen en visuell effekt som vil påvirke mange hytteeiere. Oppsummert anbefaler hytteforeningen kommunen om å gjennomgå planen på nytt, og i større grad følgje opp eksisterende planverk og overordnede myndigheters tilrådinger. VA- avdelingen i Vestre Slidre kommune VA-avdelingen ønsker at vegen nedenfor tomtene T7-T9 skal forlenges som kjøreveg til den har passert T9 fordi det her skal etableres en kloakkpumpestasjon for det offentlige VAanlegget som er under etablering i Ålfjell. Også kloakkpumpestasjonen bør inn i plankartet på lik linje med for eksempel trafostasjoner.

9 Vurdering: Til felles merknad frå Fylkesmannen og hytteforeingen vedrørende forholdet til overordnet plan for området, så vises det til saksframstillingen som ble laget før utlegging til offentlig ettersyn, hvor det er redgjort for prosessen med å vurdere om hvorvidt man kan etablere også private hytter på områdene innenfor Vasetvannet hyttegrend, som i overordnet plan er avsatt til erverv. Dette er, som det framgår her, momenter som er avklart tidligere. En bemerker også at bestemmelsesområdene A1 og B1, samt D er avsatt til næring fortsatt. Dette svarer også et stykke på veg på fylkesmannens oppfordring om å setter strengere rammer for arealbruken innenfor områdene A, B og D. Når det gjelder momentet om a kunne holde nede vegetasjon i grøntarealer, deriblant i kantsona ned mot vassdrag, så anser man at det er nødvendig med en slik bestemmelse nettopp for å kunne gjennomføre slik rydding. Vannressurslovens utgangspunkt om at det ikkje skal gjøres slike tiltak i den nærmeste sona mot vann står i mange tilfeller mot almenne interessers behov for at det skal kunne ryddes ned mot vann for å gjøre vannet tilgjengelig. Her ønsker man å gjøre denne delen av Vasetvatnet til et attraktivt område både for bading, båtliv, turgåing og skigåing på vinteren. Administrasjonen er imidlertid enig i at formålet ikkje bør omfatte snølagring, da dette lett kan oppfattes som at man kan tilrettelegge for snødeponi på grøntområdene. En foreslår derfor at «for å brukes som snødeponi» tas ut av planbestemmelsene. Når det gjelder område E i plankartet, som er badeområde kombinert med småbåthavn, så er det som Fylkesmannen påpeker en fare for kryssende interesser. En foreslår derfor å ta inn ett tillegg i planbestemmelsene som sier at dersom det skal etableres flytebrygger og liknande, og tilrettelegges for at det kan legges båter på området, så skal dette skje etter en byggesøknad til kommunen som viser bruken av området detaljert. Formannskapet skal godkjenne denne byggesøknaden. På denne måten vil kommunen ha muligheten til å styre hvilke tiltak som kan tillates hvor, sjølv om man ikkje bestemmer dette i detalj i reguleringsplanen. I denne samanheng vil det da også være naturlig å stille krav til rydding/renovasjon i området, og avtale ansvaret for dette. Når det gjelder Vestre Slidre hytteforening sitt innspill om at man bør holde utnyttingsgrad og høyde på disse områdene ned, så er det etablert politikk at man krever høy utnytting og tett utbygging i de områdene som tillates omdisponert frå næringsareal og over til kombinert/fritidsareal. Kommunen mener at dette er ivaretatt innenfor forslaget til plan ved at hyttetomtene er små (1 daa de fleste), og at man tillater høy utnyttingsgrad på områdene A- D. En bemerker at i utnyttingsgraden på 60% på disse områdene så ligger parkeringsareal både til de eventuelle private fritidsboligene og parkering for næring/besøkende til området inne. 28% utnyttingsgrad på ei tomt på 1 daa vil også medføre samme bygningsmasse som 20% utnytting på ei tomt på 1,4 daa. Administrasjonen mener at man tåler såpass høy utnytting av tomtene på et flatt område sentralt på Vaset. Det visuelle inntrykket av utbyggingen er noe man må aksepterer som en del av utviklingen bygging i disse områdene er uansett mulig etter overordnet plan. De som er vanskligst stilte i forhold til det visuelle vil være de som ligger bak utbyggingsområdet. Noen her vil bli berørt, men avstanden til byggeområdet med vegen mellom, og det faktum at terrenget stiger relativt raskt opp ovenfor vegen, gjør at virkningen blir akseptabel slik administrasjonen vurderer det. Når det gjelder flomfare, så er det tatt inn en hensynssone for flom i plankartet. Ytterligere tiltak er det ikkje planer om. Når det gjelder offentlig parkeringsareal, så er det tatt inn en gangbro over Vasetvatnet. Denne vil knytte området tett mot reguleringsplan for Vaset Sentrum, som blant annet har avsatt areal for offentlig parkering i nærheten. I utgangspunktet er det et offentlig ansvar å sørge for parkering til slik offentlig bruk som badeområde er. VA-avdelingens innspill om å forlenge vegen nedenfor T7-T9 fram til den planlagte kloakkpumpestasjonen, og markere dennes plassering i plankartet, tas inn. Forslag til vedtak:

10 Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer: 1. I planbestemmelsenes punkt 1.1 tas «for å brukes som snølagringsområde» ut 2. Det tas inn en ny planbestemmelse under 5: Ved etablering av flytebrygger, båtlagring eller lignende i område «E badeplass, småbåthavn», skal det rettes byggesøknad til kommunen. Søknaden skal vise alle tiltak i området samlet, herunder hvilket areal som er avsatt til badeplass og hvilket område som er avsatt til båtaktiviteter. Formannskapet skal godkjenne søknaden. 3. Det legges inn markering i plankartet for planlagt kloakkpumpestasjon sørvest for T9, i tråd med ledningskart som er vedlagt VA-avdelinges innspill. 4. I plankartet forlenges vegen som ligger sør for tomtene T7-T9 fram til kloakkpumpestasjonen. Formannskapet : Behandling: Samrøystes FS- 051/18 Vedtak: Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer: 1. I planbestemmelsenes punkt 1.1 tas «for å brukes som snølagringsområde» ut. 2. Det tas inn en ny planbestemmelse under 5: Ved etablering av flytebrygger, båtlagring eller lignende i område «E badeplass, småbåthavn», skal det rettes byggesøknad til kommunen. Søknaden skal vise alle tiltak i området samlet, herunder hvilket areal som er avsatt til badeplass og hvilket område som er avsatt til båtaktiviteter. Formannskapet skal godkjenne søknaden. 3. Det legges inn markering i plankartet for planlagt kloakkpumpestasjon sørvest for T9, i tråd med ledningskart som er vedlagt VA-avdelinges innspill. 4. I plankartet forlenges vegen som ligger sør for tomtene T7-T9 fram til kloakkpumpestasjonen. Kommunestyret : Behandling: Samrøystes KS- 051/18 Vedtak: Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Vasetvatnet hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer: 1. I planbestemmelsenes punkt 1.1 tas «for å brukes som snølagringsområde» ut 2. Det tas inn en ny planbestemmelse under 5: Ved etablering av flytebrygger, båtlagring eller lignende i område «E badeplass, småbåthavn», skal det rettes byggesøknad til kommunen. Søknaden skal vise alle tiltak i området samlet, herunder hvilket areal som er avsatt til badeplass og hvilket område som er avsatt til båtaktiviteter. Formannskapet skal godkjenne søknaden. 3. Det legges inn markering i plankartet for planlagt kloakkpumpestasjon sørvest for T9, i tråd med ledningskart som er vedlagt VA-avdelinges innspill. 4. I plankartet forlenges vegen som ligger sør for tomtene T7-T9 fram til kloakkpumpestasjonen.

11