DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ TODDEMONEN - 1. GONGS HANDSAMING ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L /617 Anne Brit Fossdal

Transkript

1 Åseral kommune DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ TODDEMONEN - 1. GONGS HANDSAMING ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L /617 Anne Brit Fossdal UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: Teknisk utval Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Toddemonen Forslag til reguleringsbestemmelser Toddemonen Planforslag Toddemonen_ Bakgrunn: På industriområdet på Austrudsmonen er det ikkje att store tomter. Difor ser kommunen det som påkravd å regulere eit nytt område for å vere i forkant når trongen for store tomter melder seg. No ser ein på området på Toddemonen, vis-à-vis Austrudsmonen, mellom fylkesvegen og elva. I kommuneplanen er området avsett til næringsverksemd. Planområdet strekker seg frå Aurebekk i nord til dyrka mark i sør. Oppstart av planarbeid vart varsla Frist for innspel vart sett til Det kom inn 5 merknader. Desse er kommentert i planomtalen. Det er firmaet Ing. Geir Gjertsen AS som har utført planarbeidet. Vurdering: Planområdet ligg ned mot elva. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennomført synfaring og konkludert med at det ikkje er naturfare som tilseier at området ikkje kan regulerast til industriføremål. Stabilitet av elvebrink og grøntsone langs elva blir ivareteke ved å avgrense industriareala oppe på elvebrinken. Det er ikkje føreteke radonmålingar, men ein legg til grunn at når bygningar skal settast opp, må det gjerast tiltak med tanke på radon, jf. TEK 10. Elles har det ikkje kome fram noko i ROS-analysen som tilseier spesielle tiltak. I føresegnene til kommuneplanen pkt går det fram at tiltak nemnt i plan- og bygningslova skal skje i ein avstand på minimum 50 meter frå vassdrag. I dette konkrete tilfellet vil det nokre stader vere mindre enn 50 m frå byggjegrensa til vassdrag.

2 Næringsarealet ligg på ein brink 8-10 meter over elva. Det same gjeld området for grønstruktur. Dette tilseier at ålmenta sine interesser er ivareteken på ein god måte. I dag er den nordre delen av området nytta til masseuttak. Avslutninga av dette må avpassast til det framtidige industriområdet. Det er òg to fritidshytter av eldre dato innafor planområdet. Så langt ein kjenner til er ikkje området nytta av born og unge. Detaljreguleringsplanen tek høgde for at ein i framtida får eit løypenett i og ikring Kyrkjebygd. Difor er det regulert inn område for grønstruktur der det kan byggjast turløype. Ein tek sikte på at løypa skal vere universelt utforma. I planarbeidet er det teke omsyn til at det skal vere nokolunde massebalanse i planområdet, men det er ikkje rekna eksakt på dette. Alt i alt ser kommunen det som nytteleg å få etablert eit nytt næringsområde der ein òg har store tomter. Framlegg til vedtak: Teknisk utval vedtek å legge detaljregulering for næringsområdet på Toddemonen ut til offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova Føresegnene blir som følgjer: REGULERINGSBESTEMMELSER For Toddemonen industriområde ÅSERAL KOMMUNE Pkt. 1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense. Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG - Næringsbebyggelse, 1-14 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjøreveg - Annen veggrunn, teknisk anlegg GRØNNSTRUKTUR - Grønnstruktur LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL - Friluftsformål

3 HENSYNSSONER - Sikringssone, frisikt Pkt.2; BEBYGGELSE OG ANLEGG; 2.1; Næringsbebyggelse - Det tillates industri, håndverksbedrifter, kontor samt forretningsdrift i området. - Det tillates ikke virksomheter som grunnet støy, lukt eller støv kan være til sjenanse for øvrige brukere av området, eller omkringliggende virksomhet. - Forslag til tomtedeling er vist på plankartet, annen tomtedeling kan tillates ved behov for større/mindre tomter. - Veiledende grovplanert nivå er angitt på plankartet. Maks tillatt gesimshøyde er 10 meter og maks tillatt mønehøyd er 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. - Utnyttelsesgraden skal ikke overstige BYA = 50 %, nødvendig parkeringsareal, utvendig lager og kjøreareal kommer i tillegg. - Byggesøknadene skal inneholde en situasjonsplan i målestokk 1:500 som bl.a. skal vise; adkomst, planeringshøyder, bebyggelsens plassering, nødvendig parkering, plan for håndtering av overvann, eventuelle gjerder med høyde over 1,5 meter, grøntanlegg/beplantning etc. - Utearealer og bygninger skal være universelt utformet. - Det kreves i utgangspunktet en parkeringsplass pr. 100 m2 bruksareal. Kommunen kan godta mindre parkering i spesielle tilfeller, for lager etc, dvs. til virksomheter som åpenbart ikke har behov for mye parkering. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal være HC-plasser med bredde minst lik 4,5 meter. HC-parkering skal lokaliseres i tilknytning til inngangspartier. - Det skal holdes alminnelig god orden på den enkelte tomt. Uønsket/skjemmende lagring/deponering av diverse saker, kan kreves fjernet av kommunen. - Støy fra all virksomhet innenfor planområdet skal holdes innenfor anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets veileder T1442 pkt.3.1. Kommunen kan ved byggesøknader og når den ellers finner det nødvendig, kreve dokumentasjon på at grenseverdiene ikke overstiges. - Nye bygg skal sikres mot radon iht. gjeldende forskrift, TEK Kommunen kan kreve at det etableres egne slam-, fett-, oljeavskillere etc. i den grad det måtte være behov for dette.

4 Pkt.3; SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1; Veg - Skal opparbeides som vist på planen. Mindre justeringer av vegenes plassering og høyde kan godkjennes. - Vegen er regulert som offentlig veg. 3.2; Annen veggrunn - I områder for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, murer og lignende. - Vegskråninger/skjæringer skal i størst mulig grad jordkles og tilsås. - Vegskråninger/skjæringer kan anlegges på tilgrensende arealer. Pkt.4; GRØNNSTRUKTUR 4.1; Grønnstruktur - Området kan bearbeides i forbindelse med tomteopparbeidelsene. Dvs. skråninger/fyllinger kan anlegges i området, for å få naturlige overganger mellom byggeområde og grøntområder. Disse overgangene skal ikke være til hinder for anlegg av gangsti/gangvei. Grønnstrukturområdet inngår ikke i den enkelte tomt, og skal fremstå som grøntområde når tomteopparbeidelsen er ferdig. - Nødvendige støyskjermer/støyreduserende tiltak kan oppføres i området. - Det kan anlegges gangvei/gangsti for allmennheten i området. Pkt.5; LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSFORMÅL 5.1; Friluftsformål - Det er ikke tillatt å drive virksomhet som etter kommunens skjønn er til hinder for områdets bruk som friluftsområde. Innenfor området skal det ikke oppføres bygg eller utføres tiltak som er i strid med bruken av området som friluftsområde. Vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, men den kan tynnes ut og pleies. - Eventuelle fellesanlegg for vann/avløp/kabler kan tillates. Alt arbeide skal utføres med minst mulig terrenginngrep, og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til sin opprinnelige form. Alle kabler/ledninger skal legges i lukkede grøfter. - Nødvendige sikringstiltak kan utføres i området.

5 Pkt.6; HENSYNSSONER 6.1; Sikringssone, Frisikt - Frisiktsoner er vist på reguleringsplanen. Vegetasjon eller andre innretninger som hindrer frisikten tillates ikke og kan forlanges fjernet. Terrenget innenfor frisiktområdene skal planeres slik at terrenget ikke noe sted ligger høyere enn 0,5 meter over tilstøtende kjørebane. Pkt.7; FELLESBESTEMMELSER - Det er ikke tillatt med private servitutter som er i strid med disse bestemmelsene. - Skråninger i området skal jordkles og tilsåes. - I forbindelse med byggesøknadene stilles det krav til forhåndskonferanse. Her skal det bl.a. avklares om det må leveres støyanalyse, etc, som virksomheten man ønsker å etablere påkrever. - Bygningsmyndighetene kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra disse bestemmelsene, innenfor rammene i plan- og bygningsloven. Parter i saka: Kopi til: