Oslo Handelsstands Forening

Transkript

1 Oslo Kommune Plan- og bygningsetaten Kopi: Deres ref.: Oslo, OSLO HANDELSSTAND FORENINGS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL VEILEDER FOR UTESERVERING (OHF) takker for anledningen til å uttale seg i forbindelse forslag om en kommunal veileder for uteservering i Oslo, og for utsatt frist til å gi høring. Vi vil gjerne forklare hvorfor det var nødvendig å utsette fristen, hvilket var at vi ønsket å konsultere våre medlemmer i serveringsbransjen grundig. Dette lar seg ikke gjøre i opprinnelig høringsmåned som var desember, hvilket er den travleste perioden for denne bransjen. I vår uttalelse har vi nå rådført oss grundig med våre bransjemedlemmer, hvilket etter vår mening, styrker vår kommentar vesentlig. OHF representerer omlag 2400 bedrifter i Osloregionen, og en stadig voksende andel er serveringsbedrifter som restauranter, cafeer, kiosk / gatekjøkken og andre som har servering som en del av sin virksomhet. Om veilederen innledende kommentarer Økt bruk av Oslos byrom, og sikre gode rammer for folkeliv i gatene er et felles og viktig mål for både næringsliv og kommunen. Uteservering i Oslo er en avgjørende faktor i å gjøre Oslo (og særlig sentrum) til en attraktiv møteplass for innbyggere i Oslo, samt for gjester / tilreisende. I 2014 ble den siste store undersøkelse av byliv i Oslo sentrum gjennomført av Oslo kommune / Levende Oslo, og den gav betydelig med nyttig innsikt i hva som skaper godt byliv. Vi savner fotavtrykk fra bylivsundersøkelsen i utkastet til veileder. Vi anbefaler at Bylivsundersøkelsen blir synliggjort eksplisitt, ved bl.a. å omtale konkrete utfordringer fra undersøkelsen, og se hvordan veilederen mener å bidra positivt til utviklingen. 1

2 Kommentar 1: OHF mener at kommunens arbeid og tilrettelegging for kommersiell aktivitet i Oslo bør ta utgangspunkt i hva næringslivet etterspør og behøver av rammevilkår, som nødvendigvis legger vekt på hva byens brukere og kunder etterspør. Slik vi forstår målsettingene bak veilederen (s. 4 flg.), er ikke dette hverken en målsetting eller en begrunnelse for utarbeidelse av veilederen. Et helt sentralt mål i en slik veileder må være å sikre vilkår for lønnsom og konkurransekraftig serveringsbransje i Oslo, og dermed sikre forutsigbarhet for både næringsdrivende, ansatte, leverandører, myndigheter og kunder. Ved å sette dette som mål, vil også veilederen måtte få en funksjon som skal bistå serveringsbedriftene med å: - være konkurransekraftige - makte investeringer som skal sikre inntjening over lang tid - vilje til å investere kvalitet i både personell og materiale, og ikke minst - skape et bymiljø som sikrer gjenbesøk av kunder. Veilederen vil med en slik målsetting, få en innretting som nok vil avvike vesentlig fra den oppstilling og utforming den har fått. Vi mener derfor at plan- og bygningsetaten m.fl. bør gjennomføre en grundigere konsultasjon blant næringsdrivende for å sikre at en slik veileder utformes med siktemål om å bistå serveringsbransjen best mulig. OHF vil selvsagt bistå med en slik prosess, om det måtte være ønskelig. En konkret tilbakemelding på det som er inntatt i målsettingen er forøvrig: «Kommunen ønsker å legge til rette for at interessante bevertninger skal etableres» (s. 4). Vi stusser over denne setningen. Først og fremst er dette en vanskelig definisjonssak hva som utgjør et interessant bevertningssted. Er det kommunens ansatte som skal vurdere hva som er interessant? OHF mener ellers at det må være markedet som avgjør gjennom kundenes adferd som avgjør hva som er interessant (eller på annen måte attraktivt). De mål som anføres (Geografisk spredning, tilgjengelighet etc) er for øvrig gode målsetninger som vi uten videre kan støtte opp rundt men det viktigste målet mangler etter vår mening (som nevnt over). Kommentar 2: Veilederen er utformet med noe ulik tilnærming i de forskjellige delene. I innledningen er det tatt inn et avsnitt om «Overholdelse», der det omtales at retningslinjene skal overholdes gjennom «jevnlig oppfølging og kontroll på stedene». Dette kan forstås som at veilederen vil etablere et eget kontrollregime på basis av veilederen, mens det ellers i teksten vises kun til inngått leieavtale mellom kommune / bydel og næringsdrivende. Vår 2

3 antakelse blir da at veilederen menes å bli en del av kontraktsforholdet mellom kommune og næringsdrivende. Vi finner dette forvirrende, da dette reiser en tvil om veilederen vil etablere egne krav og vilkår som går utover hva som er påkrevd i vedtatt regelverk. Hvis det derimot er ment å være en beskrivelse av kommunens normale prosedyre omkring overvåkning av tildelte bevilgninger, ettersyn av avtaleforhold inngått med serveringssteder og hvordan avvik skal håndteres av hhv. kommunen og serveringsstedet, bør dette komme vesentlig mer klart frem. Med andre ord etterspør vi en klargjøring av hvilken rettslig status denne veilederen er ment å ha i forhold til vedtatt regelverk og i forhold til avtaler inngått mellom kommune og næringsdrivende. Om veilederens del 1 Generelle retningslinjer Med tanke på at vi mener veilederen må utarbeides på ny, med den overnevnte målsetting som styrende, bør våre mer substansielle kommentarer til veilederens del 1 og del 2 kanskje utsettes til en bearbeidet versjon foreligger. Vi velger derimot å knytte noen kommentarer til de enkelte prinsipper, slik at våre innspill kan tas med videre i det senere arbeid. Generelt vil vi påpeke at veilederen ikke gir veiledning om ansvar som beskrives, påhviler det offentlige eller serveringsstedet. Dermed mener vi veilederen blir uklar, hvilket neppe er tilsiktet. Se under i bl.a. i kommentar 6. Kommentar 3: Blant de fire hovedhensynene bør det også inntas sikring av et lønnsomt og bærekraftig næringsliv innen servering. Et slikt hensyn vil være av stor betydning for at forvaltningen må hensynta hvordan rammevilkårene for servering stimulerer investeringer med lang horisont, både når det gjelder rekruttering av personell, anskaffelse av utstyr / materiell og markedsføring av serveringsbransjen i Oslo over tid. Kommentar 4:Vedrørende prinsippet om opprettholdelse av komfort og fremkommelighet, forutsetter vi at de nokså presise vilkår som anføres så er disse i samsvar med vedtatt regelverk for servering i Oslo kommune, og at det ikke er inntatt nye materielle regler eller skjerpelser i vedtatt regelverk. Vi vil anbefale at hjemmel for de ulike krav nevnes til hvert prinsipp eller regel, slik at veilederen kan brukes som en veileder inn i regelverket. 3

4 Kommentar 5: Punkt 1.6 omtaler ventesone. Dette begrepet er ikke entydig for oss, og som nevnt over fremstår som innføring av en ny bestemmelse. Den enkelte virksomhet kan vanskelig ta ansvar for å skille mellom personer som står utenfor et serveringssted, personer som venter i kø og personer som passerer de enkelte serveringsstedene. Vi vil derfor be om en bedre forklaring hva som menes i dette punktet. Kommentar 6: Sykkelparkering omtales i pkt 1.7, og det kreves at dette må inngå i planleggingen. Sykkelparkering er etter vår forståelse det offentliges ansvar, dersom det ikke følger i form av detaljreguleringssaker eller byggesaker. Derfor bør slike krav (?) ikke nedfelles i en uteserveringsveileder. Kommentar 7: I prinsipp 2 omtales det i svært detaljert grad hvordan den fysiske utforming av serveringsstedet skal være (til tross for at det er et eget avsnitt om «god utforming»). Vi finner at det er forbausende mange punkter og regler som fremstår som motsetninger, eller som utløser nye spørsmål. Blant disse er pkt. 2.2 om at det skal være tydelig skille mellom virksomhetene hvilket bl.a. harmonerer med skjenkebevilgningsregelverket. Samtidig skal avgrensinger helst ikke brukes, jfr. pkt 2.3. I 2.5 kan vegetasjon benyttes som avgrensing. I 2.6 skal markante blomsterkasser unngås som grensemarkør. Vi finner derfor veilederen nokså villedende i dette punktet. Kommentar 8: I pkt. 2.7 fastsettes det at det er ikke tillatt med underlag på fortau eller gategrunn. Det er samtidig ikke slik at bygulvet i Oslo er uten unntak pent, jevnt og godt vedlikeholdt gategrunn. Krav om møbler skal plasseres rett på gategrunn, bør derfor suppleres med enten en vedlikeholdsplikt for gategrunnen fra kommunens side, evt. mulighet til å legge gulv eller platting der det er nødvendig. Kommentar 9: Det er flere steder i byen der uteservering går på gategrunn utenfor nabobutikker. Der dette skjer, er det en følge av at gateleieavtalen inkluderer denne grunnen, og at dette er i overenstemmelse med gårdeier / nabo. Vi er derfor i stuss med hva som søkes dekket i pkt Kommentar 10: Prinsipp 3 innfører mange begreper og temaer som er fremmed for våre medlemsbedrifter, og som skaper mer uklarhet enn veiledning. Blant disse er pkt. 3.3 «Serveringsstedets hovedform skal tilpasses byrommet.» og «serveringen skal følge gaterommets lineære form», 3.8 «Serveringsbygg skal være lette og transparente», 3.6 «Uteserveringer skal samordnes estetisk til naboetablissementet» med mer. Hvis man derimot leser pkt. 3.4, er dette både tydelig og hensiktsmessig («uteserveringen skal vise hensyn til...»). 4

5 Kommentar 11: Pkt 3.5 fastslår at plastmøbler normalt ikke godkjennes. Vi finner det merkverdig at et generelt materialvalg skal unngås, da det finnes mye funksjonelt og kvalitetsmessig bra også i dette materialet. I tillegg vil vi gjerne gjøre et poeng av følgende; dess lengre langsiktig horisont serveringsstedet får for sin uteservering, dess større investering er det mulig å gjennomføre. Motsatt; usikre rammevilkår gir også lav investeringsevne, og simplere møbler / materiell. Kommentar 12: I pkt. 3.9 kan beplantninger være grensemarkør. Forholdet mellom punktene 2.2, 2.5, 2,6 og 3.9 byr på åpenbare definisjonsproblemer. Kommentar 13: Mer byliv og folk i gatene er en oppskrift på en trygg by. OHF er derfor enig i målsettingen på side 4, og at det settes opp et eget prinsipp rundt trygghet. Det kan ellers godt poengteres at kommersiell aktivitet i byrommet også bidrar til trygghet ved at det skaper folk i gaten. Det er ellers nevnt krav til sikkerhet og renhold (pkt. 4.2 og 4.4.) som følger av eksplisitt lovverk, og dette kan godt nevnes i teksten, evt. som fotnote, slik at det ikke fremstår som om denne veilederen er hjemmel for bl.a. sikring av gassflasker. Kommentar 14: Det anføres i pkt. 4.2 at tagging skal fjernes umiddelbart. Det er generelt i serveringsstedets interesse å holde møbler og utstyr rent og innbydende, og vi er derfor usikre på hva denne (nye!) regelen er ment å sikre. Det kan neppe være serveringsstedets ansvar å fjerne tagging på fremmed grunn, særlig ettersom det er lite sannsynlig at tagging skjer som følge av serveringsstedets aktivitet? Om veilederens del 2 (Områder) OHF finner gjennomgangen av forskjellige typer gater og byrom meget interessant, og vil gjerne delta i en nærmere diskusjon om de enkelte gateløp / plasser. I veilederens forord sies det: «Som et nytt tillegg innføres særlige retningslinjer innrettet mot mangfoldet av byromstyper i Oslo sentrum» OHF har etterspurt en ny tenkning i kommunen der kvaliteten ved knutepunkter og byrom blir nedfelt i enten kommuneplanen, eller som en del av en kommunedelplan. Dette kan gjerne gjøres også for gateløp og mindre områder som bl.a. allmenninger som nevnte på s. 11. Vi vil derimot stille spørsmål om en slik strategisk beslutning om kvalitetskrav til byrommet skal samles i en veileder for uteservering, og i et dokument som for oss fremstår med uklar 5

6 forvaltningsmessig status. Dette bør kanskje diskuteres som en revidering av gatebruksplanen, og da gjerne slik at den får betydning for trafikkforhold, vann- og avløpsanlegg m.v. Kommentar 15: Teksten i denne delen er mer beskrivende, og i flere tilfeller oppfattes denne delen mer som en veileder for næringsdrivende som ønsker å etablere uteservering og som trenger en sjekkliste for å rinne ut av regler og rammevilkår. Det er også her brukt en del begreper som kan forvirre noe, ved at det skaper en usikkerhet i hva som menes (f.eks. urban ryggrad på s 15). Det er også beskrivende tekst, som skaper usikkerheter snarere enn klarhet. Eksempelvis gir tekstboksen på side 14 krav om at møblering ikke skal «gjenfylle byrommets hovedform», herunder «blokkere for viktige fondmotiv». Her blir spørsmålet for hvem skal det ikke blokkeres? Er kravet at en gjest på en uteservering skal kunne se fondmotivene, eller er det den som passerer? Hva er akseptabel blokkering, eller må siktlinjer forutsettes til det absurde? Kommentar 16: I flere sammenhenger nevnes det at uteservering i boligdominerte gater skal unngås (se særlig tekstboks s. 16). Samtidig er Oslo som andre storbyer en god miks av boliger, butikker, serveringssteder og andre funksjoner. Uteservering favner både stedet for morgenkaffe, så vel som restaurantserveringer. En hovedregel om at dette ikke er tillatt der det er boliger, blir en altfor rigid regel. Behovene til både beboere og næringsdrivende fanges derfor bedre opp i punktet om «Gårdsrom» på s 15: «Uteservering (...) skal ikke være til sjenanse for beboere». Kommentar 17: I veilederens s 14, siste punkt under «Paradegater...) fastsettes det at det ikke skal tillates temporær møblering i gate såfremt det ikke sikres an fri midtbane på 8 meter. Vi oppfatter at dette punktet er en avvisning av de senere års midlertidige tillatelser som er gitt for uteservering på gate mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgaten. Dette oppfatter vi som et grep for å stanse et meget populært tiltak som har vært tilbudt Oslo de seneste tre årene. Vi vil på det sterkeste anbefale kommunen en annen tilnærming i å finne en egnet og god løsning for uteservering i dette området, og som hviler på en konsultasjon med lokale næringsdrivende. Om veilederens del 3 (Søknaden) Kommentar 18: Vi oppfatter at krav om situasjonsanalyse og konseptredegjørelse er overdrevne krav å stille til enhver som søker om tillatelse for uteservering. Selv med en forenklet nettbasert prosess, blir det etter vårt skjønn en meget krevende oppgave for en serveringsbedrift å «beskrive byrommet (formell, offisiell, lokal, knutepunkt, anonym osv.), historisk og arkitektoniske karakter og kvalitet» (s.20). Hvis dette med mer er påkrevet for å 6

7 vurdere innvilgning av serveringstillatelse eller inngåelse av leiekontrakt av gategrunn, bør dette heller være en utredning eller vurdering som kommunen gjør på bakgrunn av søknaden. Avslutning Vi vil til slutt poengtere påny at en slik veileder må i mye større grad ta hensyn til hvordan serveringsbransjen kan vokse som en seriøs aktør i Oslo, og derigjennom få rammevilkår som sikrer langsiktige investeringer. Det vil betinge en grundigere konsultasjon med næringen i forkant, og en annen tilnærming fra kommunens side der næringspolitikk, vekstvilkår og bedriftsutvikling kommer bedre frem. Bylivsundersøkelsen fra 2014 må være et grunnlagsdokument i dette arbeidet, og en veileder må svare på utfordringene som oppstilles der. En slik tilnærming harmonerer godt med som er nedfelt i den nye byrådserklæringen fra 21.oktober 2015, der ny politikk / forvaltning skal skje i samspill med næringslivet. OHF er med sine relevante medlemsbedrifter rede til å bidra konstruktivt og positivt i dialog om næringspolitikk for god serveringsbransje i Oslo, og oppfordrer derfor kommunen til å invitere til en slik prosess. For OSLO HANDELSSTANDS FORENING Jon Anders Henriksen Næringspolitisk direktør 7