Forord. Barnevernarbeiderne står ovenfor krevende og viktige oppgaver. Det har vært spennende å få innblikk i denne veiledningsformen.

Transkript

1

2 Forord Denne rapporten presenterer resultatet fra evaluering av Gruppeveiledning i arbeid med barnevernsaker. Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (BUS N-N) v/ Wenche Figenschow har utviklet modellen for gruppeveiledning og drevet tiltaket siden Evalueringen er finansiert av BUS N-N. Da jeg tiltrådte i deltidsstilling (høsten 2005) så BUS N-N en mulighet til å gjennomføre evalueringen. Rapporten er sluttført etter at jeg er avsluttet mitt engasjement ved BUS N-N og var tilbake i hovedstilling ved RBUP nord. Barnevernarbeiderne står ovenfor krevende og viktige oppgaver. Det har vært spennende å få innblikk i denne veiledningsformen. Takk til ansatte i barnevernet som har tatt seg tid til å besvare spørreskjemaene. Takk også til Wenche Figenschow for verdifulle kommentarer og til Herdis Levang og Kjetil Pettersen for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen. Tromsø mai 2007 Amy Holtan

3 Innhold Bakgrunn og formål med evalueringen... 3 Metode og datamateriale... 3 Opplysninger om informantene... 4 Resultat... 4 Del 1: Betydning for kompetanse... 4 Områder for kompetanseøkning... 7 Del 2 Arbeidsform... 8 Nytte av å legge fram sak selv eller ved at andre gjør det... 8 Kommunikasjonen i selve gruppeveiledningsmøtet Frihet til å uttrykke seg... 9 Møtestruktur, frekvens og varighet av møtene Drøfting og konklusjon: Gruppeveiledningens betydning for kompetanseheving Konklusjon og anbefalinger Begrensinger ved rapporten Referanser Vedlegg: Spørreskjema 2

4 Bakgrunn og formål med evalueringen Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (BUS N-N) har siden september 2004 drevet tiltaket: Gruppeveiledning i arbeid med barnevernsaker (heretter kalt gruppeveiledning). Undertegnede har på oppdrag av BUS N-N evaluert tiltaket. Evalueringen ble påbegynt mars 2006 og endelig rapport levert mars Denne rapporten analyserer brukernes erfaringer med gruppeveiledningen. Målsettingen med evalueringen er å sikre kvaliteten på veiledningen. Resultatet skal bidra til å videreutvikle innholdet og til å utarbeide eventuelle endringer i organisering og evalueringsrutiner av tiltaket. Formålet med gruppeveiledningen er å få frem ulike perspektiver i arbeidet med den enkelte barnevernsak. En erfaren gruppeveileder bringer inn sine perspektiver og en kollektiv form skal sikre utforsking av tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i den enkelte sak. Gruppeveiledningen skal være en arena for vekst og utvikling samtidig som den kan gi god oversikt over hvilken kompetanse gruppa har og hva den trenger av ny kompetanse ( 2007). En annen målsetting med gruppeveiledningen er å styrke fokus på mestring og bruk av familie- og nettverk sine egne ressurser. Intensjonen er å utvikle seg fra et barnevern hvor klientene er passive mottakere av hjelp til aktører i samhandling med barnevernet om utforming av tiltak. Deltakelse i gruppeveiledning er ment å styrke saksbehandlere som aktører i eget fagmiljø samtidig som det settes fokus mot det å være aktører i et større system; tverretatlig og tverrfaglig. Gruppeveiledning gir også mulighet for utvikling av egen kommunikativ kompetanse i arbeidet med familier så vel som informasjon om barnevernet på offentlige arenaer ( 2007). Målgruppen for gruppeveiledningen er alle saksbehandlere, konsulenter og ledere ved barnevernkontoret som har ansvar for og arbeider direkte med barnevernsaker. Gruppeveiledningen er så langt gjennomført ved barnevernkontor i 7 kommuner i Troms og Finnmark. Kontorene varierer i størrelse, hvor det minste har 2 saksbehandlere og det største har Gruppeveiledningens hyppighet tilpasses lokale forhold og varierer fra en gang i kvartalet eller til uke med fra 4 timer til nesten full arbeidsdag, inklusiv pauser, det vil si 7 timer pr gang. Metode og datamateriale Designet for evalueringen er utviklet i samarbeid med BUS N-N og tilpasset ønsket om å basere evalueringen på deltakernes erfaringer. Forespørsel om deltakelse ble sendt til samtlige deltakere i gruppeveiledningen. 23 personer ble forespurt om å delta, hvorav 13 har deltatt. Det gir en svarprosent på 56,5. Datamaterialet er samlet inn ved spørreskjema. Del 1 i spørreskjemaet omhandlet nytteverdien ved veiledningen slik som opplevelse av kvalitet på beslutningen i arbeidet med den enkelte barnevernssak, opplevelse av samhandlings- og kommunikativ kompetanse med barn og familie og opplevelse av samarbeidskompetanse med tverrfaglige miljøer og andre offentlige aktører. Vi stilte også spørsmål om på hvilke områder veiledningen hadde gitt dem 1 Ved det største kontoret deltar barnevernleder og 1-2 saksbehandlere i engasjement, ekstrapersonell. Ved det minste kontoret har saksbehandlerne halv stilling i forhold til barneverntjenesten og halv stilling i forhold til sosialtjenesten. De minste kontorene inngår i interkommunale gruppeveiledninger. 3

5 bedre kompetanse, slik som for eksempel metodisk arbeid, etikk, juss, dømmekraft. Del 2 i evalueringen omhandlet deltakernes meninger om form og innhold i veiledningen. For de fleste spørsmålene ble deltakerne bedt om å skåre på en 6 punkts skala fra svært liten betydning (1) til svært stor betydning (6). Verdiene 1-3 angir under middels til liten betydning, mens verdiene 4-6 angir over middels til stor betydning. Skjemaet inneholdt også felter der informantene kunne utdype spørsmålene med eksempler. Analyse av de kvantitative dataene er gjort ved deskriptiv statistikk (gjennomsnitt, minimum og maksimumsverdi). Siden det kun er 13 informanter vil gjennomsnittskåren kun være et godt mål der det er lite spredning i svarene. Derfor opplyses også minimums, maksimumsverdier og standardavvik. De kvalitative svarene benyttes til å utdype tallmaterialet. Forespørsel om deltakelse samt spørreskjema ble sendt ut elektronisk, men pga tekniske vansker ved kontorene (vi mottok kun 2 svar elektronisk) fikk deltakerne i tillegg sendt skjemaet pr post. Skjemaene ble også utlevert av gruppeveileder på møtene. Svarene var anonyme og ble sendt pr post eller elektronisk til undertegnede. Prosjektet ble meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, som tilrådde at prosjektet ble gjennomført. Opplysninger om informantene Samtlige informanter var kvinner i alderen 28 til 51 år. Gjennomsnittsalderen (median) var 37 år. Deltakerne var utdannet barnevernpedagog (7), sosionom (4) og jurist/juridisk utdanning (2). Gjennomsnittlig hadde deltakerne 8 års praksis (median). Den med lengst yrkeserfaring hadde 16 års praksis, mens den med kortest praksis hadde 2 år. Jevnt over hadde sosionomene lengst yrkespraksis, de fleste mer enn 8 års praksis, mens barnevernpedagogene i hovedsak var utdannet i løpet av de siste 8 årene. Det fremgår ikke av data hvor lang praksis informantene hadde innenfor barnevernfeltet. Når det gjelder deltakelse i gruppeveiledningen hadde 5 av de 13 informantene deltatt på maksimalt 4 møter, mens de fleste (8) hadde deltatt på 5 eller flere møter. De med lengst yrkeserfaring hadde deltatt på flest møter: 5 av 7 utdannet før 1999 hadde deltatt på 5 møter eller flere, mens 3 av 6 utdannet fra og med 1999 og seinere hadde deltatt på 5 møter eller flere. Det foreligger ikke data som kan analysere om årsakene til at de med lengst yrkeserfaring deltar mer på gruppeveiledning, om dette skyldes tilfeldigheter eller om dette representerer en skjevhet ved utvalget som deltar i evalueringen. Resultat Framstillingen av resultatene er delt i to. Del 1 inneholder gruppeveiledningens betydning for opplevelse av kompetanse og del 2 evaluerer arbeidsformen. Del 1: Betydning for kompetanse Deltakerne ble bedt om å skåre gruppeveiledningens betydning for opplevelse av kompetanse på en 6 punkts skala fra svært liten betydning (1) til svært stor betydning (6). Gruppeveiledningen har hatt positiv betydning (over middels eller høyere) for opplevelse av kompetanse på samtlige sider ved arbeidet. Gjennomsnittskåren for hver av skårene framgår av tabell 1. Tabellen er satt opp i samsvar med deltakernes rangering. Området med størst 4

6 betydning står øverst. Størst læring har deltakerne hatt på området samarbeid med andre instanser og minst utbytte på området kommunikasjon med barna. Tabell 1Gruppeveiledningens betydning for kompetansen på sentrale arbeidsoppgaver i barneverntjenesten (N=13) Gjennomsnitt Minimum Maksimum Std Ditt samarbeid med andre instanser? 4,7 4 6,751 Din kommunikasjon med 4,6 4 5,506 foreldre/nettverk? Støtten du gir og mottar fra ,121 kollegene? Din trivsel på arbeidsplassen? 4,5 3 6,870 Kvaliteten på beslutningene dine 4, ,198 Din kommunikasjon med barna? 3, ,235 Ditt samarbeid med andre instanser? Deltakerne er samstemte i at veiledningen har positiv betydning for samarbeid med andre instanser. Samtlige mener at den har fra over middels til stor betydning (4-6). Som nyutdannet kan en mangle både kjennskap til samarbeidsinstanser og erfaringer i slikt samarbeid. En informant med om lag 3 års praksis etter utdanning skrev i sin kommentar at hun samarbeider best med de hun har ofte kontakt med. Gruppeveiledningen kan således bidra til at en gjør seg kjent med instanser gjennom kollegaers erfaringer fra samarbeid. Gruppeveiledningen kan også være en arena der en forbereder seg og øver seg i deltakelse i tverretatlige møter slik en uttaler: Kan potensielt få stor betydning for meg, øvelse i muntlig fremlegging av saker, drøftinger - nyttig erfaring med tanke på å bli en bedre samarbeidspartner. Informantene har erfart at gruppeveiledningen bidrar til å klargjøre barneverntjenestens oppgaver: Veiledningen har vært klargjørende på hva som blant annet er barneverntjenestens oppgaver kontra andre hjelpeinstanser. Din kommunikasjon med foreldre/nettverk? Også for områdene kommunikasjon med foreldre/nettverk er deltakerne samstemte i at tiltaket har over middels til stor betydning (4-5). En av deltakerne (utdannet i løpet av de 3 siste årene sier følgende): Har etter hvert blitt tryggere i min rolle og har hatt god kontakt og kommunikasjon. En annen uttrykker: Andres synspunkter i forhold til. En sak kan gi økt bevissthet i forhold til holdninger man har overfor foreldre og nettverk. Gjennom innspill fra andre deltakere kan en oppdage egne holdninger og dermed få mulighet til å kritisk reflektere over dem. Arbeidsmiljø - trivsel og støtte til og fra kollegaer Veiledningen kan også ha betydning for arbeidsmiljø på arbeidsplassen (jf målsettingen med tiltaket). To av spørsmålene har sammenheng med arbeidsmiljø nemlig; kompetanse i å gi og ta imot støtte fra kollegene, og trivsel på arbeidsplassen. For begge disse områdene har veiledningen gjennomsnittlig hatt over middels til stor betydning, men det er mer variasjon i 5

7 svarene enn for de to tidligere nevnte områdene. En av 13 scorer verdien 3 på hvert av spørsmålene som laveste verdi (noe under middels), mens de øvrige varierer mellom 4 og 6. Deltakerne begrunner at veiledningen bidrar til å øke trivselen på følgende tre måter; gjennom å gi deltakerne økt kompetanse, gjennom å oppleve at en er en del av et faglig miljø og gjennom muligheten til å få hjelp til å prioritere og takle arbeidspress. Om sammenhengen mellom trivsel og kompetanse sier informantene: Gjennom veiledning og refleksjon får jeg ny kunnskap, reflektere på egen praksis og motivasjon som øker trivselen. Å oppleve at en mestrer arbeidet gir trygghet og øker trivselen: Økt kompetanse = større trygghet = bedre trivsel. En kan også lære av å få støtte fra andre på arbeidet en gjør: Det at andre som sitter i samme posisjon som deg selv gir deg tilbakemelding på arbeidet du gjør er viktig. Man vet at de har innsikt i det arbeidet, og i de utfordringene som finnes. En viktig bigevinst ved å ha gruppeveiledning med deltakere fra flere kontor er at en kan få innsikt i praksis forskjellig fra det en driver ved eget kontor: Det som legges frem er i stor grad saker som vi har arbeidet med en stund på enheten, og som virker litt fastlåst. Da kan nye øyne, det være seg gruppeveileder selv eller kollegaer fra andre kontor komme inn med nye innfallsvinkler. Trivsel har også sammenheng med å være i et fagmiljø: Kollegene er dyktige medarbeidere Det øker trivselen og gir følelsen av at man får drøftet saker grundig faglig. Ofte er man mye alene på små kontorer. Dette øker trivselen når man er tilbake igjen. Man føler at man blir del i et fagmiljø. Barnevernarbeidet er preget av tunge beslutninger ofte med store konsekvenser for barn og familiers liv. Barnevernarbeidere arbeider under tidspress og det å kunne takle arbeidspress og gjøre prioriteringer har betydning for trivsel: Arbeidsmengden blir lettere å takle. Gruppeveiledningen kan bidra til å: gjøre bedre prioriteringer i forhold til hvilke saker man skal ta først. For betydningen av kvaliteten på beslutningene? Innenfor de ulike arbeidsoppgavene i barnevernet er det størst spredning i svarene på spørsmålet om gruppeveiledningen har betydning for kvaliteten på beslutningene (scorer mellom 2 og 6) og på spørsmålet om veiledningen har betydning for kommunikasjon med barna (scorer mellom 1 og 5). Dette er områder det er verd å se nærmere på. Den som scorer lavt (2) på området betydning for beslutningene dine sier: Foreløpig for liten deltakelse i veiledningsmøtene til å si noe om kvalitet på egne beslutninger - sett i forhold til veiledningen. De som scorer mellom 5 og 6 (stor og svært stor betydning) peker på at veiledningen bidrar til å lære direkte av de andres erfaringer: Det har vært bra å kunne gå tilbake fra veiledningen og bruke de erfaringer andre saksbehandlere har hatt på samme problemstilling. Denne kommentaren sier noe om overføringsverdien til eget arbeid deltakerne finner i tiltaket. Kvalitet på beslutningene settes også i sammenheng med at sakene belyses bredere: Føler at veiledningen har bidratt til at kvaliteten øker, man får drøftet og sett ulike sider og synspunkter av en sak, en får også sett hvilken praksis andre kontor har. En annen sier noe lignende: Fått nytt syn på saken, andre måter å løse den på. 6

8 Flere hoder tenker bedre : Fått forslag til andre løsninger. Men gruppeveiledningens betydning for kvaliteten på beslutningene kan også være gjennom å få bekreftelse av andre på at en bør videreføre arbeidet i den retningen en er i gang med: Fått tilbakemelding på at man er på rett vei. Din kommunikasjon med barna? De som scorer lavest her har ikke kommentarer. En uttaler at samtale med barn ikke har vært tematisert. Andre gir kommentarer som Kunne vært bedre. Skulle pratet mer med barna En uttaler: Føler at gruppeveiledningen kan gi gode råd og tips på hvordan man kan ta opp ting med barna. Hennes uttalelse kan forstås som at gruppeveiledningen kan være et fora for å utvikle både oppmerksomhet og kunnskap i å medvirke med barna. Både ut fra den relativt lave scoren når det gjelder kommunikasjon med barn og de kommentarene som informantene gir er dette et felt der det er behov for å øke kompetansen. En av målsettingene med gruppeveiledningen er at den skal gi god oversikt over hvilken kompetanse gruppa har og hva den trenger av ny kompetanse. Det er derfor verd for gruppeveileder å stille seg spørsmål om en var kjent med deltakernes opplevelse av manglende kompetanse i å samtale med barn. Dette er et område der det er behov for å styrke kompetansen. Områder for kompetanseøkning Deltakerne ble bedt om å krysse av på skala fra 1 6 om hvor mye veiledningen hadde bidratt til å øke kompetansen på ulike områder i arbeidet. Deltakerne ble her ikke bedt om å utdype svarene med konkrete eksempler. Tabell 2 Gruppeveiledningen har økt kompetansen på følgende områder (N=13) Gjennomsnitt Minimum Maksimum Std Etisk kompetanse 4,5 4 6,660 Metodisk arbeid, utøvelse av skjønn 4,5 3 5,660 Dømmekraftkompetanse ,050 Samtale og samhandling 4,1 2 5,954 Juss 3,9 2 5,962 Kunnskap om forvaltning, byråkrati, tjenester og instanser 3, ,068 Størst læring har vært på området etisk kompetanse. Her er det også liten variasjon i svarene. Samtlige mener veiledningen bidrar til å øke kompetansen. Å drøfte sakene med andre synliggjør mangfoldet i sakene og bidrar til at ulike sider ved saken avveies og vurderes. En kan forstå at de scorer høyt på etisk kompetanse i et slikt lys. Også når det gjelder området metodisk arbeid, utøvelse av skjønn, er det stor enighet om veiledningens positive betydning (dog med en informant som scorer 3, som er noe under middels læring). 7

9 Området juss og kunnskap om forvaltning byråkrati, tjenester og instanser kan forstås som mer faktapregete områder. Her er det større spredning og mindre tilfredshet. Her er scorene i gjennomsnitt noe under middels, også med informanter som mener de har lært lite. Men enkelte deltakere synes veiledningen også på dette området har hatt stor betydning. Del 2: Arbeidsform Veiledningen tar utgangspunkt i konkret sak som deltakerne legger frem anonymt ved oppstart av det enkelte gruppeveiledningsmøte. Gruppa prioriterer selv sak. Den som fremmer saken redegjør for saken og gruppa stiller spørsmål til avklaring som en forberedelse til drøftingen. Deretter drøftes saken. Nytten av veiledningen evalueres av den som fremmet saken. Hvert møte evalueres med fokus på helheten. Gruppeveileder skriver referat fra møtene, og påfølgende møte følger opp avtaler gjort i foregående møte. For mer informasjon se nettsider ( 2007). Sentralt i veiledningen er arbeid med konkrete saker. Det er ingen forskjell mellom yrkesgruppene i forhold til om de har lagt fram sak eller ikke. Generelt har de som ble kortest yrkeskarriere lagt fram færrest antall saker. Samtlige 5 med maksimalt 4 års praksis har lagt fram færrest saker, gjennomsnittlig 1 sak, maksimalt 3 saker. Det er ingen sammenheng mellom antall møter en har deltatt på og om en har lagt fram sak. Det kan være personlig utfordrende å synliggjøre sitt arbeid for kollegaer. Nytte av å legge fram sak selv eller ved at andre gjør det I spørreskjemaet for evalueringen ble deltakerne bedt om å markere hvor nyttig det var for dem når en annen deltaker legger fram sak som dere drøfter. De som hadde lagt fram sak ble spurt om hvor nyttig det var for dem i sitt videre arbeid med saken (se tabell 3). Tabell 3 Opplevelse av nytte av arbeidsformen i veiledningen Gjennomsnitt Min. Maks. Std Antall svar (N) Nytte av selv å legge fram sak 5,7 5 6,463 8 Nytte av at andre legger fram sak 5,5 5 6, Det er stor enighet om at det å presentere en sak er nyttig både for den som legger frem saken (mest nyttig) og for de øvrige deltakerne. Samtlige som svarer sier at dette har fra stor til svært stor nytte. Det er positivt at det både er nyttig for den som gjør det selv og for de øvrige, særlig siden det er en noe ujevn fordeling av hvem som legger frem sak. 10 av 13 (77%) har lagt fram sak på møtet, og som nevnt er dette de mest erfarne. Selv om deltakerne er svært tilfredse med også å lære av andres framlegg bør en være oppmerksom på hvordan en kan få de som er mer uerfarne til å presentere sine saker i gruppeveiledningen. Om nytte av å legge fram egen sak sier deltakerne: Det har hjulpet meg å finne nye innfallsvinkler, eller gitt meg støtte på egne vurderinger. Jeg har konkret brukt løsningsforslag fra veiledningen. Gjerne i saker hvor jeg har følt at ting var fastlåst. 8

10 Det å få råd fra andre innen samme fagfelt er viktig når man arbeider alene i små kommuner. Andres synspunkter utvidet mitt perspektiv. Jeg så saken annerledes etterpå. Svært stor betydning, har følt meg tryggere i mine avgjørelser og saksbehandling. Om nytte av å være tilstede på møter der andre presenterer sak sier deltakerne: Man kan alltid lære noe av andres erfaringer. I små kommuner vil man alltid kunne hente kunnskap fra andre saker som kan være nyttig å ha med i eget arbeid. Det er både interessant og lærerikt. Ofte har man likedanne saker selv. Saker fra kommune til kommune ligner på hverandre Problemstillinger man selv har møtt kan løses på forskjellige måter. Er det saker man ikke har erfaring med, har man i alle fall reflektert over de hvis man møter det samme. Hører og lærer hva andre arbeider med Kommunikasjonen i selve gruppeveiledningsmøtet. Tabell 4 Kommunikasjonen på gruppeveiledningsmøtene (N=13) Gjennomsnitt Minimum Maksimum Std Hvordan opplever du her rom til å gi dine 5,6 5 6, 506 synspunkter om møtet? Hvor fri føler du deg til å uttrykke tanker, 5, ,155 følelser og erfaringer når du presenterer sak? Frihet til å uttrykke seg Det ble stilt to spørsmål som gjaldt klima i møtene. Det ene spørsmålet gjaldt alle: På slutten av møtene evaluerer dere møtene i fellesskap. Hvordan opplever du her rom til å gi dine synspunkter om møtet?. Samtlige opplever fra stor til meget stor mulighet til å gi sine synspunkter om hvordan møtet fungerer. Det andre spørsmålet gjaldt de som legger fram sak: Hvor fri føler du deg til å uttrykke tanker, følelser og erfaringer når du presenterer sak? Dette spørsmålet sier noe om den følelsesmessige opplevelsen av å legge fram sitt arbeid for kollegaer og veileder. Også her viser gjennomsnittet at de opplever seg fri til å uttrykke tanker og følelser. En av 13 svarer at hun har følt liten frihet til å uttrykke tanker og følelser når hun selv har lagt fram sak. De øvrige svarer at de føler fra over middels til meget stor frihet i å uttrykke seg når de legger fram sak. Klimaet er godt, men det bør fortsatt fokuseres på relasjonene mellom deltakerne. Det krever mot og trygghet når en skal vise fram sitt arbeid. Kan usikkerhet og manglende faglig trygghet være noe av forklaringene på at det i hovedsak er de med lengre praksis som presenterer sine saker? De kommentarene som kommer fram i spørreskjemaene omkring klima er: Åpenhet, trygghet, ivaretakelse alle er aktivt med. Alle blir ivaretatt, alle sier noe. 9

11 Veileder er dyktig i faget, og lar hver av oss få komme fram med våre synspunkter. Jeg gleder meg og ser fram til møtene. Føler at man kan ta opp ting fritt. Det eneste kan være at mange ganger er det så små forhold i de ulike kommunene at man må anonymisere sakene ganske grundig. Men jeg føler at alle respekterer dette. Møtestruktur, frekvens og varighet av møtene De som kommenterte strukturen utover formen om å legge fram sak hadde følgende kommentarer: Konstruktive møter med saksliste. Veldig bra med måten veiledningen blir "styrt" og holdt regi på. Veileder er flink til å hente ut essensen i saker, og ikke la det skli ut. Flink til å holde struktur, orden, oppsummere, avklare ståa og veien videre. Deltakerne ble spurt om lengden og frekvensen på veiledningsmøtet tilfredsstilte deres behov. Samtlige som har besvart spørsmålet (11 av 13) er tilfreds med lengden på det enkelte møte, mens bare 5 av 13 var tilfredse med frekvensen av veiledningsmøtene. Det var misnøye med at møter var blitt avlyst. De redegjorde for at det ikke er veileder som var skyld i at møter ble avlyst. En av deltakerne skrev: Har erfart at vi MÅ sette opp møteplan. Drøfting og konklusjon: Gruppeveiledningens betydning for kompetanseheving Gruppeveiledning er et av flere tiltak for å øke kompetansen til saksbehandlere i det kommunale barnevernet. For å dekke kompetansebehovet i barnevernet er det behov for at personalet både har relevant grunnutdanning, har videreutdanning, tilbys faglig veiledning med etisk og faglig refleksjon, samt andre etterutdanningstilbud i form av skolering i metoder og nye arbeidsfelt. Gruppeveiledningen er ett av flere etterutdanningstilbud i barnevernet. Etterutdanning tar generelt sikte på å vedlikeholde kunnskap og oppdatere yrkesutøveren i forhold til nye utfordringer mer enn å utvide den formelle kompetansen. Barnevernet er et krevende arbeidsfelt. Den som skal være kompetent må være i stand til å skape tillit, utøve faglig skjønn i komplekse og kritiske situasjoner, og samtidig være i stand til å iverksette og videreføre tiltak som best vil tjene de barna som er rammet. Barnevernarbeid krever at den ansatte kan samarbeide med andre profesjoner og virksomheter og forutsetter kjennskap til andre tjenesters ansvar og oppgaver. Barnevernarbeideren må også ha særlig kompetanse om barns utvikling, utvikling av foreldrekompetanse, vurdering av omsorgskompetanse, saksbehandling, tilrettelegging av oppvekstmiljø og omsorgskompetanse i tillegg til relasjons- og kommunikasjonskompetanse (NOU 2002:12). Evalueringen har vurdert sentrale arbeidsoppgaver i barneverntjenesten slik som å ta beslutninger, kommunisere med barn, familie og nettverk og samarbeide med andre instanser. For å ivareta disse oppgavene trenger en å mestre etikk, metode, dømmekraft, samtale og kommunikasjon. I tillegg trenger en teoretisk kunnskap i barnevernfaglige teorier og temaer, slik som juss, forvaltning, psykologi, sosialt arbeid, familie og nettverksarbeid etc. Dette er 10

12 teoretiske temaer som inngår i grunnutdanning og som er egnet som undervisningstilbud i etterutdanning. Gruppeveiledning skal ikke være en arena for undervisning, men en arena der konkrete saker drøftes og der teorier, etikk og metode skal integreres i praksis. Her er deltakerne aktive. Det er derfor positivt funn at veiledningen fungerer godt nettopp innenfor de områdene den gjør; i å få økt kompetanse i å samarbeide med familie, nettverk, i økt kompetanse i samarbeid med andre instanser, i etisk refleksjon og dømmekraft og i å ta beslutninger. Deltakerne opplever at de får økt kompetanse i å samhandle med andre og i å se saker fra flere synsvinkler. Et mål for gruppeveiledningen er å synliggjøre områder saksbehandlerne trenger ny kompetanse, slik at ledelsen kan iverksette tilpassede opplæringstilbud i forhold til spesifikke områder. At evalueringen scorer lavere på fokus på juss og forvaltning er trolig uttrykk for en riktig prioritering av gruppeveiledningen. Kontorene bør vurdere om de her trenger andre etterutdanningstilbud. Kommunikasjon med barn er et annet område der kontorene bør vurdere egne opplæringstilbud. Dette er et nytt område som ikke tidligere har vært vektlagt i grunnutdanningen for sosionomer og barnevernpedagoger. En anbefaling som følge av evalueringen på dette området, er at en i gruppeveiledningen prioriterer fokuset på kommunikasjon med barn, samtidig som kontorene iverksetter annen opplæring av sine ansatte. Formålet med gruppeveiledningen er å få frem ulike perspektiver i arbeidet med den enkelte barnevernsak og sikre utforsking av tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i den enkelte sak. Gruppeveiledningen innfrir denne målsettingen. En annen intensjon med gruppeveiledningen er å være en arena for vekst og utvikling. Også her innfrir gruppeveiledning målsettingen. Deltakerne setter en klar sammenheng mellom trivsel og mestring av oppgaver og arbeidspress og gjennom å oppleve at en er en del av et faglig miljø. Barnevernarbeidere har et psykisk krevende arbeid og det å innvie hverandre i arbeidet øker opplevelsen av å være en del av et miljø med felles ansvar. Veiledningen tar utgangspunkt i konkrete saker som deltakerne legger frem anonymt ved oppstart av det enkelte gruppeveiledningsmøte. Hvert møte evalueres med fokus på helheten. Arbeidsformen støttes av evalueringen. Det er et entydig funn at deltakerne lærer både av selv å presentere saker for de andre, og ved at andre legger fram sine saker til drøfting. Dette er det bærende elementet i arbeidsformen og noe en må holde fast ved. Selv om deltakerne er svært tilfredse med også å lære av andres framlegg bør en være oppmerksom på hvordan en kan få de som er mer uerfarne fram i lyset. En viktig forutsetning for at tiltaket skal fungere er at de som trenger det deltar. Slik det ser ut på grunnlag av denne evalueringen er det de med lengst yrkespraksis som deltar mer både i form av tilstedeværelse og i å legge fram sak. For at dette tiltaket skal fungere krever det at deltakerne føler seg trygge til å framvise sitt arbeid. I hovedsak viser evalueringen at deltakerne opplever slik trygghet, men dette bør være et tema gruppeveileder har vedvarende oppmerksomhet mot. Denne evalueringen ble gjennomført dels for å utvikle kvalitetssikringsverktøy for gruppe veiledningen i fortsettelsen. I veiledningen er det innarbeidet en struktur der en på slutten av møtene evaluerer møtene i fellesskap. Informantene ble bedt om å score hvordan de opplever å ha rom til å gi sine synspunkter om møtet. Det er stor enighet om at det er et stort rom for å uttrykke seg. Samtlige svarer at det enten er stort eller svært stort rom for å uttrykke sine 11

13 synspunkter. Dette svaret tyder på at de rutinene som allerede er innarbeidet har mulighet til å justere kursen underveis. Konklusjon og anbefalinger Gruppeveiledningen har en form som bidrar til etisk og faglig refleksjon omkring konkrete arbeidsoppgaver i barnevernarbeidernes hverdag. Slik møter den et viktig behov for å vedlikeholde og oppdatere barnevernarbeidernes kunnskap. Deltakerne uttrykker stor tilfredshet med arbeidsformen. Evalueringen synliggjør områder der barneverntjenestene i de aktuelle kommunene bør vurdere andre opplæringstilbud i tillegg til gruppeveiledningen. Veileder kan gjennom sitt arbeid med gruppene gjøre seg kjent med de kompetansebehov medarbeiderne har. En anbefaling fra evalueringen er at BUS N-N utvikler sin gruppeveiledning til også å omfatte en årlig kartlegging av kompetansebehov. Denne kan være et viktig virkemiddel for kommunene i utvikling av øvrige etter- og videreutdanningstilbud. Disse kan også koordineres med veileder. Begrensinger ved rapporten Resultatene av evalueringen baserer seg på svarene fra 13 av 23 personer som har deltatt i veiledningen. Det tilsvarer kun noe over halvparten av deltakerne (56,5%). Dette er en begrensning med evalueringen og den vekt en kan legge på resultatene. Rapporten må leses som en brukerundersøkelse. Styrken er at den baserer seg på kvantitative og kvalitative data fra deltakerne. Svakheten er at funnene ikke drøftes i kunnskapsteoretiske perspektiver. Dette er et arbeid en kan foreta i framtiden basert på funnene i rapporten. Referanser Nærmere beskrivelse av gruppeveiledningens innhold og arbeidsform. Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (BUS N-N). dning,%20innhold%20og%20arbeidsform.pdf. Dato for søk NOU 2000: 12. Barnevernet i Norge: Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kgl. res 29 januar Avgitt til Barne- og familiedepartementet mai Dato for søk