Kommunedelplan for Lena

Transkript

1 Kommunedelplan for Lena Notat til Regionalt Planforum, orienteringsmøte, 17. september 2019 Lena, 27. august 2019 Ilse Konings Arealplanlegger/samfunnsplanlegger 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Boligmarked og boligutvikling i Lena Utfordringer i kommunedelplan for Lena Visjon om Sentrumsområdet Samfunnet i endring Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland ( ) Arealene som har endret formål ift nåværende plan Konsekvensutredninger foreløpig Nåværende sykehjem (L04) Boligområde ved Labo (L01) Lillo (L06) Areal ved siden av bussholdeplass (L05) Rådhusalleen 18 (L24) Snødeponi (L23) Revidert framdriftsplan Vedleggene

3 1. Innledning Kommunedelplan for Lena viderefører stort sett bestemmelser som gjelder for kommuneplanens arealdel. Det er særlig sentrumsformålet som er avvikende i kommunedelplan for Lena. Lena har en sentrumsfunksjon for et større område. Alle byer og tettsteder i Norge sliter med å opprettholde handel og yrende liv i sentrumsområdene. Netthandel, endring i trender og etablering av store kjøpesenter har til følge at det blir en utfordring til å legge til rette et bærekraftig sentrumsområde. En kommunedelplan er ingen løsning i seg selv for denne problematikken, men danner grunnlaget for å bygge opp et framtidsrettet sentrumsområde. I en kommunedelplan gir kommune en visjon hvordan de ønsker seg at et område kan utvikles seg utover tiden. En kommunedelplan kan virke som en pådriver og legger til rette for videre utviklingsmuligheter. Et bærekraftig samfunn og hvordan den utvikles seg er avhengig av blant annet samarbeid mellom kommune, handelsstand, gårdeiere, kulturtilbudet, eiendomsutviklere og grundere. Lena som tettsted er omgitt av dyrka mark på alle kanter. Utbyggingspotensial ligger i fortetting av sentrumsområdet. Administrasjonen ønsker å ta vare på dyrka mark. Det er DNAen fra Lena og må tas være på. Det er en utfordring å finne en balanse i å beholde egenheten fra Lena, ta vare på estetikken som setter preg på Lena og gir rom for fortettingsmulighetene. Notatet gir en innblikk i utfordringer vi møter med planlegging i tettsted Lena. Vedlagt er blant annet forslag til planbestemmelser og planbeskrivelser og lenke til plankartet. 2. Boligmarked og boligutvikling i Lena Det ble utarbeidet en strategisk plan for utvikling av kommunens bosettingsstruktur «Strategisk utvikling av fremtidig boligstruktur», som synliggjør i hvilken retning kommunen ønsker å utvikle kommunen. Kort oppsummert konkluderer denne med behov for fortetting i sentrumsområdene Lena, Skreia og Kapp, og styrking av grenda Nordlia. Fakta på Finn.no Per 3 juli 2019 står 3 brukt boliger for salgs og 1 leilighet. Alle boliger er oppussingsprosjekter. I forhold til nybygg ligger på sammen dato 1 enebolig, 1 tremannsbolig, 1 to mannsbolig og 2 leiligheter ut for salgs. Trends og utviklinger Eldre flytter til sentrumsområdene og fortrekker leilighet, fleremannsbolig eller rekkehus. I de siste årene er Lenatunet og boligområdet på Vallejordet ferdigstilt. Leilighetene på Coop ferdigstilles denne sommeren. Da er behovet for leiligheter foreløpig oppfylt. For en familie er det ikke lett til å etablere seg i Lena sentrum. Unge familier har et behov for å flytte inn i et ferdig, nytt hus. Oppussingsprosjekter er mindre populært. Trender er sånn at behovet for kollektiv trafikk, nærhet av skole/barnehage, idrett osv spiller stadig en viktigere rolle i bosettingsvalget. Det er viktig å beholde nåværende eneboligområdene som ligger tett ved 3

4 sentrum av Lena. Og i tillegg er det viktig å prosjektere nye boliger for familier som ligger sentral i forhold til skolen og sentrumsområdet. Bygde boliger og tilgjengelig utbyggings areal Det blir bygd i gjennomsnitt litt mindre enn 10 boenheter per år innenfor planområdet fra kommunedelplan for Lena. Innenfor allerede regulerte områder er det ca 150 tomter/enheter. Nye områdene gir ca 120 boenheter. Til sammen kan det bygges ca 270 boenheter i Lena. Det er nok tilgjengelig kapasitet i de neste 25 årene. Størrelse av husholdningene endrer seg også. Det blir stadig mer 1 persons husholdninger og husholdninger med 1 foreldre (skilsmisse ligger på ca 50%). I tillegg blir det stadig mer behov for andre boformer. (Se planbeskrivelse.) 3. Utfordringer i kommunedelplan for Lena 3.1 Visjon om Sentrumsområdet Lena som kommunesenter med ledende administrasjons, utdannings, service og handelssentrum står i en spesiell posisjon som tettsted. Et av Østre Totens karaktertrekk er en stor variasjon i størrelse av tettbebyggelse/tettsteder. Lena, Skreia og Kapp skal som de største tettstedene styrkes og videreutvikles, hvert med sitt særpreg. Lena skiller seg fra de andre tettstedene i Gjøvikregionen og kanskje andre steder i Norge. Lena har en sentrumsfunksjon og er tjenestesenteret for hele Østre Toten kommune. Lena har spredt bebyggelse og i forhold til totalt antall innbyggere i Østre Toten kommune bor det få innbyggere i sentrum av Lena. Østre Toten er Norges største grønnsaks produsent. Matjord er viktig å ta vare på. Lena er omgitt på alle kanter av matjord. Store utvidelser av Lena utenfor nåværende bebygde områdene er derfor ikke aktuelt. I framtiden skal det fortettes i Lena. Det er en utfordring å beholde særpreget fra Lena. Kulturlandskapet som ligger rundt Lena setter preg på tettstedet. Traktorer som kjører mellom Lena, landbrukslinje på Lena Valle, og flere bedrifter som er etablert i Lena, for eksempel Lena Maskin og Felleskjøpet særpreger Lena. Lena er et unik tettstedet hvor tjenester, boliger og landbruk samles på ett sted. I årene framover er det viktig å beholde og utvikle et bærekraftig sentrum av Lena og beholde og forsterke dette enestående samfunnet. Derfor ønsker administrasjonen å åpne opp sentrumsområde for plasskrevende handel og storvare handel. De bedriftene som er etablert i sentrumsområdet (f.e. Lena Maskin, Lena Byggtorg, Europris, Fagmøbler) ønsker administrasjonen å beholde i Lena. Det betyr samtidig at det må tilrettelegges for eventuelt utvidelse eller ny etablering innenfor sentrumsområdet (indre sentrumssone). Lena er et sted hvor jord møter tettsted! 3.2 Samfunnet i endring De siste årene har vi vært mer enn klar over at samfunnet er i endring. Regionale strategien for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn ( ) Connected Living gir et klart bilde av den oppgaven vi står overfor. Connected Living er vedtatt hos kommunestyret. Undersøkelsen viser at interessen for eneboliger er synkende mens den er økende for leiligheter og i noen grad rekkehus. Vi bør faktisk bo så lenge som mulig hjemme med hjelp fra familie, naboer og venner. Dette betyr noe for helse, men også for handelsstand. I fremtiden vil flere og flere mennesker få hjelp i hjemmet, 4

5 og vil være avhengig av hjelp fra omgivelse. Nøkkelordene for helse og samfunnet i fremtiden er: folkeorienterte, humanitære, på egen hand, i sitt eget miljø, evne til å takle sammen. Faktisk betyr det at den gruppen som trenger hjelp er økende. En slags av mellom gruppe de som nå trenger, ingen, litt, eller litt mer hjelp vil fortsatt vanligvis bo hjemme. Denne såkalte «mellomgruppe» er også en gruppe som ofte er alene eller føler seg alene. Av den økende gruppen av mennesker i alderen over 65 er antallet demente også større. Denne voksende gruppen må vies oppmerksomhet i planlegging av framtidas bomiljø. Den Norske arkitekters landsforbund har i oppdrag fra Helsedirektoratet laget en håndbok i aldersvennlig stedsutvikling (se vedlegg). i aldersvennlig stedsutvikling Håndboka viser hva aldersvennlig stedsutvikling kan bety i praksis, hvilke konkrete muligheter og verktøy kommunen har, og hvordan dette påvirker planleggerrollen. Håndboken gir en veileder hvordan kommunen kan påvirke utvikling av en bærekraftig sentrum. Nøkkelordene er: inkluderende arkitektur, universell utforming, inspirerende omgivelser, attraktive arenaer, skape et bomiljø hvor gamle og unge kan blandes. Inkluderende arkitektur har til følge at det er viktig å samle utvikling av boliger, tjenester, forretning osv i et kjerne område. Så at tjenester er lett tilgjengelig på kort avstand. I Lena må vi jobbe med inkluderende arkitektur i indre sentrumssone for Lena. Utenfor denne indre sentrumssone ønsker vi å ta vare på nåværende boligstruktur og unngå fortetting. 3.3 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland ( ) Regional plan for attraktive byer og tettsteder gir bestemmelser og retningslinjer med hensyn til fortetting slik at sentrumsområdet kan utvikle seg til en bærekraftige arena. Hefte med bestemmelser og retningslinjer er vedlagt. Indre sentrumssone Lena er anvist som områdesenteret i Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Det betyr konkret at det må avgrenses en indre sentrumssone. For sentrumsområdet av Lena er det avgrenset en indre sentrumssone som er angitt på kartet nedenfor. Administrasjonen har sett nøye på en betydelig grense hvor dette kan fortettes. Om kommune ønsker å nå målet og jobbe mer med inkluderende arkitektur (se håndbok i aldersvennlig stedsutvikling) da må vi begrense omfanget av indre sentrumssonen. I tillegg har administrasjonen sett nøye på nåværende utviklinger i denne sonen og forslår administrasjonen å ta ut forretningsformål i Lillo. Det er viktig å finne en god balanse i Lena i forhold til å bygge mer leiligheter og ha nok tilbud for å bosette familier. Figur 1 på neste siden viser forslaget til indre sentrumssonen. Bestemmelser med sentrumsformål samsvarer med den indre sentrumssonen. Kulturhistorisk stedsanalysen danner grunnlaget til indre sentrumssonen. Boligområdene som ligger utenfor denne sentrumssonen skal ivaretas. 5

6 Boligområdene som er angitt på plankart med L14, L15, L16, L17 og L18 er kvartalene som setter preg på Lena. Kvartalsstrukturene er unik og må bevares. Områdene egner seg for å bosette familier. Områdene får begrenset fortettingsmulighet med eneboliger. Figur 1 Indre sentrumssone Innenfor denne sonen: Skal det fortettes. Den kulturhistoriske stedsanalysen vil her være veiledende. Ny bebyggelsen beliggende inntil Lenagata, Silogata og deler av Kinogata skal oppføres i 2 etasjer. Det er tillatt en tredje etasje med flatt tak som er inntrukket fra gata, eller 2 etasjer med saltak. For resten av indre sentrumssone gjelder minimum 2 etasjer og maksimal antall etasjer som er angitt på plankart. For hele indre sentrumsområdet er det tillatt med en ekstra etasje med flatt tak som er inntrukket fra gata eller med saltak. Området skal ha en arealutnyttelse av minimal 4 boenheter per dekar, og 80 % av nye boenhetene skal være universelt utformet. Fasade ut mot gata i den delen av Lenagata (kryss Lenagata Rådhusalleen til og med kryss Lenagata Hagegata (Lenagata Valsetvegen) og Silogata (Rundkjøring til og med kryss Silogata Skolestigen) skal ha publikumsrettet aktivitet (handel, næring, kontor, offentlig formål, tjenesteyting) i første etasje. Denne fasaden må være åpen. Her gjelder det kun fasade rettet ut mot gata, ikke hele første etasje. Tillates det bolig, forretning, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, bevertning og kulturvirksomhet. Nye handelsvirksomheter eller kjøpesenter eller utvidelse av slike, som blir større enn 1500m² BRA kan bare lokaliseres innenfor sentrumsformål. Grense som gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende virksomheter er 6000 m² BRA. Ny etablering av plasskrevende eller storvarehandel og utvidelse fra nåværende plasskrevende eller storvarehandel er tillatt innenfor indre sentrumssone. 6

7 Lena Bad gnr 183 bnr 29 og Woldgården gnr 183 bnr 11 er historiske bygningene som ikke lenger er bevaringsverdig. Uttalelsene fra kulturminnemyndighetene må foreligge før bygningene kan rives. Plass og/eller transportkrevende varehandel og storvarehandel I forhold til handelsvirksomhet innenfor den indre sentrumssonen vurderer administrasjonen at ny etablering av plasskrevende eller storvarehandel og utvidelse fra nåværende plasskrevende eller storvarehandel er tillatt innenfor indre sentrumssonen. Det går imot fylkeskommunens retningslinje (Regional plan for attraktive byer og tettsteder). Nedenfor er en utklipp fra fylkeskommunens gjeldende bestemmelser og retningslinjer. For Lena er punkt 3: Regler for lokalisering av handelsvirksomhet og kjøpesentre viktig. Figur 2 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, hefte med Bestemmelser og retningslinjer Konkret betyr punkt 3 at nyetablering og videre utvidelse av nåværende plass og/eller transportkrevende varehandel og storvarehandel som blir større enn 1500m² er ikke tillat. Nyetablering lokaliseres i tilknytning til en by eller et tettsted på en slik måte at den kan nås fra hovedvegsystemet med minst mulig forstyrrelse av miljøet i byen eller tettstedet. For Gjøvik og Lillehammer gjelder egne bestemmelser for storvarehandel. I Lena sentrum er per i dag flere plass og/eller transportkrevende varehandel og storvarehandel etablert. For eksempel Lena Maskin, fagmøbler, Europris. Den siste er noen ganger detaljhandel og noen ganger plasskrevende handel. Litt avhengig hvilken vare Europris prioriterer å selge. Det er bedrifter som vi ønsker å beholde i Lena, uansett. Arealet som er allerede avsatt (i nåværende kommunedelplan) til plass og/eller 7

8 transportkrevende varehandel og/eller storvarehandel i tilknytning til sentrumsområdet er L5 (areal mellom Felleskjøpet og skysstasjonen). Arealet er fysisk ikke tilgjengelig. Arealet er privat eid og eier har ingen vilje til å selge. Om en bedrift faktisk ønsker å etablere seg på L5 må det først eksproprieres og detaljreguleres. Noe som tar tid. I tillegg ser vi at flere lokaler i Lena sentrum står tomme allerede, og er fortsatt ikke fylt opp med noe nye aktivitet. Herunder et kart med i grønn, lokaler som står ledig og i oransje, lokaler som kan komme til å står ledig i framtiden. Figur 3 Ledige lokaler (Status per oktober 2018) Per i dag er det usikker hvordan detaljhandel generelt utvikles seg framover. Det er helt klart at sentrumsområdene i hele Norge men også i resten av Europa sliter med å beholde attraktivitet og tilbud. I nærheten er det synlig i Gjøvik og Raufoss. Netthandel tar over. Det er særlig de bedriftene, butikkene som er på et eller annet måte unik (fe Bære gutta, Sulland mote) som fortsatt tiltrekker seg kunder og de som er i stand å tenke seg andre eller forskjellige konsepter (fe bokkafeen). Den måten folk handler på er også i endring. Det dreier seg mer om opplevelse og kos. En bærekraftig sentrum dreier seg ikke kun om butikker men nøkkelordene er gjestfrihet, oppmerksomhet på en kunde og god faglig råd. Det er en illusjon å tenke at Lena kan tiltrekke seg flere bedrifter og tjenester enn det er etablert per i dag. Administrasjonen mener at 8

9 vi må ta vare på de bedriftene vi har per i dag i Lena. Kommunen har ansvar for å legge til rette for at de som ønsker kan etablere seg og har nok muligheter til å utvide og prøve flere forskjellige konsepter. Konklusjon og anbefaling: Om vi følger bestemmelser og retningslinjer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder da kan det hende at vi mister verdifulle bedrifter som er per i dag bosatt i Lena sentrum. Årsaken at storvare handel må etablere seg utenfor sentrum er å ikke forstyrre miljøet i byen. Lena er preget av traktorer og landbruksmaskiner. Lenagata er vegen som er forbindelse mellom Lensbygda Lena Kolbu /Nordlia. Fv 33 har avlastet sentrumsområde mye i forhold til fe Felleskjøpet. En del av Lenagata har mindre trafikk pga avlastningsveg. Landbrukstrafikk er helt vanlig i Østre toten kommune som er Norges største grønnsaks produsent. Landbruk og alt som henger sammen med dette setter preg på Lena. Innenfor arealplanen har kommune ikke nok areal tilgjengelig til å bosette bedriftene som kan betraktes som plasskrevende og storvarehandel. Administrasjonen anbefaler derfor at kommunen må jobbe aktiv med de bedriftene og butikkene som er etablert per i dag i Lena. Og sørge for at de har mulighet til å etablere eller utvide seg i Lena sentrum. Konkret anbefaler administrasjonen for å åpne opp for plass og/eller transportkrevende varehandel og/eller storvarehandel handel i sentrumsområde. Dermed beholder Lena aktivitet og yrende liv i sentrumsområdet og kommunen tar vare på dyrka mark. Definerte handlegater og sentrale byrom Innenfor området som er anvist som sentrumsformål er det mulig å etablere flere forskjellige funksjoner. Det er viktig å ha fleksibilitet innenfor indre sentrumssonen. Fylkes retningslinje bygger på at bygninger i sentrum bør ha åpne, publikumsrettede aktiviteter i første etasje mot definerte handle gater og sentrale byrom. I Lena er Lenagata og Silogata de viktigste handlegatene. Sentrale byrom defineres i Lena området mot rundkjøringen. For Lena foreligger det en kulturhistorisk stedsanalyse. Denne stedsanalysen gir en veiledning for hvilke akse som bør styrkes i Lena. Hele sentrumsområdet bør styrkes i forhold til å bygge mer tettere og Lenagata og Silogata bør styrkes i forhold til virksomheter i 1. etasje. De gatene, inkludert rundkjøringen og Lenaparken, gir yrende liv til Lena som bør beholdes og styrkes. Derfor settes det krav at det skal være publikumsrettete aktiviteter på 1. etasje i fasaden rettet ut mot gata. Det gjelder deler av Lenagata (kryss Lenagata Rådhusalleen til og med kryss Lenagata Hagegata (Lenagata Valsetvegen) og Silogata (Rundkjøring til og med kryss Silogata Skolestigen). Denne fasaden må være åpen. I forhold til nåværende kommunedelplan for Lena er bestemmelser mye mer fleksibel. I nåværende kommunedelplan er det pålagt at det skal være forretning på 1.etasje på alle arealene hvor det gjelder kombinert formål forretning/bolig. I forslaget til ny plan er det kun pålagt i dette grønt området (se neste side, figur 4) og da gjelder det kun fasaden rettet ut mot gata. 9

10 Figur 4 Publikumsrettede aktivitet i fasade rettet ut mot gata 10

11 Utnyttelsesgrad og fortetting I hele indre sentrumssonen skal det vare 2 etasjer. Figur 6 viser hvor det kan være mer etasjer. For hele indre sentrumsområdet er det tillatt med en ekstra etasje med flatt tak som er inntrukket fra gata eller med saltak. Se nedenfor. Figur 5 Eksempel antall etasjer med flatt tak som er inntrukket fra gata og saltak Figur 6 antall etasjer 11

12 3.4 Arealene som har endret formål ift nåværende plan Paragraf 2 i planbestemmelser gir innsikt i endringer i forhold til nåværende kommunedelplan. Nedenfor er det beskrevet de endringer som gjelder utbyggingsområdene eller endringer som har betydelig konsekvens i forhold til nåværende plan. Transformasjon av offentlig formål til boligformål nåværende sykehjem (L04) Det bygges et nytt omsorgssenter på Labo. Framtidig bruk av nåværende Østre Toten sykehjem er vurdert. Bygget er oppført i mange etapper og har store etterslep i forhold til vedlikehold. Det er vedtatt at driften skal opphøre når nytt helse og omsorgssenter står ferdig (høsten 2019). Forvaltnings, drift og vedlikeholdskostnadene knyttet til bygget er beregnet i forbindelse med vurderingene av et nytt helse og omsorgssenter. Beregningene viste at det ikke er økonomisk hensiktsmessig å videreføre drift og bevaring av bygget. Bygget er umoderne, lite hensiktsmessig og har store vedlikeholdsbehov. Videre er det ikke innrettet for dagens driftsbehov. Dette vil medføre kostnadsdrivende tjenesteutøving i bygget. Arealet ligger inntil et allerede eksisterende boligfelt. Området har en attraktiv plassering: kort avstand til skole og ikke så langt unna Lena sentrum. På dette område skal det være fokus på familier som målgruppe. Området er ca. 20 daa og har mulighet til å etablere minst 17 boenheter. Figur 7 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena 12

13 Utvide areal for planlagt boligfelt nedenfor omsorgssenter Labo (L01) Boligområdet var tidligere avsatt til annet bygg område framtidig med hensikt til å utvikle tilrettelagt boliger. Visjonen fra kommunen er for å legge til rette et boligtilbud for flere målgruppene. Målet er å unngå å lage større grupper med bare eldre, tilrettelagt boliger osv. (Ny Velferd 2040). Boligfeltet som ligger nedenfor Labo må være et boligfelt for diverse målgrupper. Området er viktig som forbindelse mellom Labo og sentrumsområdet. Det vil kreve en innsats for å fullføre tankegangen om Connected Living og inkluderende arkitektur. Kommunen ønsker noe fleksibilitet til å etablere et boligfelt for flere målgrupper og å legge til rette for en et viktig forbindelse til sentrumsområde. I forhold til fordeler til drift er det nødvendig at planlagte tilrettelagte boliger etableres i nærheten av Labo. Derfor er det viktig at arealet blir utvidet i forhold til arealmessige arrondering og utnyttelse av arealet. Hele areal som skal utnyttes til kombinert formål (boligformål og offentlig eller privat tjenesteyting) er ca 21,4 daa. Arealet som er avsatt tidligere til B/O er 9,7 daa. Det benyttes ca 11,7 daa dyrka mark. Figur 8 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena Boligområdet offentlig eller privat tjenesteyting (L06) Boligområdet var tidligere avsatt til kombinert formål (offentlig formål bolig formål). Offentlig formål på grunn av mulighetene for en ny barnehage. Barnehagen har lokasjon i Rådhusgata i Lena sentrum. Det er likevel nødvendig å videreføre området som offentlig formål. Kommunen trenger arealene til å etablere offentlige tjenester. Det er behov for ulike omsorgsboliger. Kommunen trenger å utvide kapasiteten for kommunale disponerte boliger. Lillo er et (bo)område som har en attraktiv plassering: kort avstand til skole 13

14 og kort veg til Lena sentrum. Arealet er litt utvidet i retning av Totenvegen og er avsatt i kommunedelplan for Lena som kombinert formål bolig offentlig eller privat tjenesteyting. Arealet er ca. 18,2 daa og kan huse minimum 24 boenheter dersom arealet kun skal benyttes til boligformål. Hvis området benyttes i tillegg til offentlig eller privat tjenesteyting kan området huse minimum 16 boenheter. Figur 9 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena Areal ved siden av bussholdeplass (L05) I nåværende plan er arealet (L05) avsatt til næringsformål. Lena Valle videregående skole og idrettsparken har kun området øst for Totenhallene for eventuell utvikling av skole og idrettsanlegg. På nåværende tidspunkt er det ikke meldt behov for mer areal. Det er i gang en prosess rundt et eventuelt behov for en svømmehall i Lena. Arealet L05 er eneste mulighet for å utvide idrettsparken og skole og eventuelt legge til rette for svømmehall i tilknytning til det etablerte idrettsanlegget. I tillegg er L05 det eneste areal som kan brukes til plass eller transportkrevende handel eller storvarehandel. Lena er viktig som skolested og idrettsparken er viktig som møteplass. Idrettsparken er også i bruk for idrettslinjen på Valle videregående skole. Derfor er det ønskelig for å sikre mulighetene for å utvide idrettsparken. Arealet blir derfor avsatt til kombinert formål. Delvis for idrett, delvis for forretning/kontor/industri. 14

15 Figur 10 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena Rådhusalleen 18 (L24) Bygg er kommunal eid. Tidligere hadde huset en offentlige funksjon. I dag blir huset brukt som bolig. For å ha mer fleksibilitet og mulighet til å bruke bygg som offentlig formål har arealet fått kombinert formål bolig/offentlig tjenesteyting. Figur 11 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena Snø deponi (L23) Gjennom årene har Lena sentrum blitt fortett mer og mer. Dette har resultert i at snø må kjøres bort i større grad. Dagens situasjon er at snøen deponeres på den gamle søppeltomta i Kloppenvegen, vis a vi travbanen, Gbr: 187/66. 15

16 Det er ønske om å flytte snødeponiet fra søppeltomta til naboeiendommen (Gbr: 189/30) med avkjøring på Gbr 187/33. Dette for å redusere trykket og avrenning fra søppeltomta. Denne plassen er svært godt egnet med tanke på avstand og utforming. Figur 12 Utklipp av forslag til plankart for kommunedelplan for Lena Figur 13 Utklipp av eiendomskart 16

17 5. Konsekvensutredninger foreløpig 5.1 Nåværende sykehjem (L04) L4 Nåværende sykehjem Boligformål Gårds og 167/4, 167/20 bruksnummer Dagens arealformål Offentlig formål Foreslått arealformål Byggeområde for boliger Forslagsstiller Offentlig Areal Ca. 20 daa Beskrivelse av området: Området består i dag av bygningsmassen av Østre Toten sykehjem og hage/parkering. Nåværende omsorgssenter skal flytte til Labo, nytt omsorgssenteret skal ferdigstilles til høsten Eiendommer ligger inneklemt mellom dyrka mark og eksisterende boligområde. Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv ++ Nåværende boligområdet styrkes ved utbygging. Arrondering av nåværende boligområde. Naturmiljø 0 Ingen kjente verdier Naturressurser 0 Bebygd tomt, ingen registreringer Kulturminner og 0 Bebygd tomt, ingen registreringer kulturmiljøer Landskapsbilde Ligger ikke eksponert, og bruk av eiendommen til boligformål vil ikke 0 skille seg ut i nærområdet. Ligger utenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Balke Lillo. Området er allerede bebygd. Forurensing, energi og klima 0/ Ligger utenfor støysoner. Utenfor konsesjonsområdet til Lena fjernvarme. Kan være tidvis støv og luktulemper fra landbruksdrift. Areal og transportplanlegging Folkehelse og sosial infrastruktur 0/+ Kort adkomstveg fra hovedveg Fv 33. Ligger innenfor eksisterende boligfeltet. Trafikksikker gang og sykkelveg til både barnehage, barneskole og ungdomsskole kan redusere transportbehov. Ca. 2 km fra Lena sentrum. Kollektivtransport: Skolebuss til Gjøvik og Lena (500m). Skysstasjonen 1,7 km. Ringrute : timesavganger mindre tilbud helg i Lillo (1,2 km), rundkjøring Coop (1,5 km). Avstand skole og barnehage: 2 km (trafikksikker gang og sykkelveg). Ungdomsskole 1,9 km (trafikksikker gang og sykkelveg). Møtested 0/+ Bygdestua Hoff kirke 2,2 km. Matbutikken Coop ved rundkjøring 1,5 km. Lena sentrum 2 km. Teknisk infrastruktur +++ På grunn av nåværende bebyggelse er alle teknisk infrastrukturer på plass. Veiforhold er OK. Risiko og sårbarhet Høy aktsomhet for radon. Attraktivitet og bokvalitet +++ Nærhet til kommunesenter Lena og god forbindelse til barnehagen, grunnskole, ungdomsskole, videregående skole og folkehøgskole. Relativt kort vei til hovedveg Fv33 som gir tilgang til stort arbeidsmarked (Gjøvik Raufoss.) Attraktiv og rolig beliggenhet med utsikt over Lena og Totenåsen. Gode turmuligheter. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Konklusjon: Ingen vesentlig negative konsekvenser forbundet med dette forslaget. Området er en hensiktsmessig utvidelse av boligområdet rundt og utnytter eksisterende infrastruktur. Området har egnethet til boligformål. I forhold til kort avstand til skole og sentrumsområdet er området særlig egnet for familier med barn. Konklusjon: Området er godt egnet som boligområde 17

18 5.2 Boligområde ved Labo (L01) L1 Boligområde ved Labo Gårds og 170/31 og 170/23 bruksnummer Dagens arealformål LNF Foreslått arealformål Byggeområde for bolig/ offentlig eller privat tjenesteyting Forslagsstiller Offentlig Areal Ca. 11,6 daa Beskrivelse av området: Dyrka mark. Området ligger delvis inneklemt mellom Fv 246, eksisterende boligområde, Toten Folkehøgskole, framtidige boligområde (allerede regulert), Lepro AS og dyrka mark. Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv + Eiendommen er inneklemt mellom veg, dyrka mark og eksisterende boligområdet. Ca. 1 km til friluftsområde og idrettsparken. Dette område er viktig som forbindelse mellom Labo og sentrumsområdet. Naturmiljø 0 Ingen kjente verdier Naturressurser Totalt ca 11,6 daa fulldyrket mark og gårdstun berøres. Kulturminner og 0 Ingen spesielle verdier. kulturmiljøer Landskapsbilde Arealet ligger i kulturlandskapet Balke Lillo. Arealet ligger ikke eksponert, og bruk av eiendommen til boligformål vil ikke skille seg ut i nærområdet. Utvidelse av byggeområdet er en naturlig arrondering av nåværende framtidige boligområdet. Forurensing, energi og klima 0/+ Støysonekart støy fra Fv 246 rød sone ca. 20 m fra vegkant, gul sone m fra vegkant. Byggeområdet legges utenfor støysoner. Forurenset grunn ikke registrert. Areal og transportplanlegging ++++ Kort veg til sentrum og kollektivforbindelser. Busstopp på Slettavegen og i sentrum (Lenagata)(300 meter). Folkehelse og sosial 2,4 km til barneskole og 1,2 km til ungdomsskolen, 0,5 km til sentrum ++++ infrastruktur med forretninger og møteplasser og 200 m til bo og servicesenter. Teknisk infrastruktur +++ Kommunalt vann og avløp. Risiko og sårbarhet Arealet er utsatt for flomfare. Det må ivaretas i detaljreguleringsplan. Sikker byggegrunn må dokumenteres i forbindelse med byggesak. Attraktivitet og bokvalitet +++ Området ligger inntil sentrumsområdet med alle tjenester i nærheten. Terrenget er litt bratt. Beliggenheten inntil Fv 246 er negativt, nærhet til sosial infrastruktur og tjenester er positiv. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Håndtering av flomveger må ivaretas i reguleringsplan. Konklusjon: Området anbefales omgjort til byggeområdet for bolig / offentlig eller privat tjenesteyting. 18

19 5.3 Lillo (L06) L6 Kombinert formål bolig offentlig eller privat tjenesteyting (Lillo) Gårds og 169/1, 169/21, 169/55, bruksnummer 169/67, 169/14 Dagens arealformål Annet byggeområde framtidig (169/1), Vegareal nåværende (169/14), Bolig/Forretning/kontor (169/21, 169/55, 169/67) Foreslått Kombinert bebyggelse arealformål og anleggsformål (Bolig/offentlig eller privat tjenesteyting) Forslagsstiller Offentlig Areal 18,8 da (hvorav 11,3 er allerede avsatt til kombinert formål (annet byggeområde framtidig) og 7,5 da til bolig/ forretning/kontor Beskrivelse av området: Figur 14 Lillo (Kommunedelplan for Lena 2019) Området er attraktiv i forhold til avstand til skole og offentlig transport. Kommune har behov for å utvide kommunal disponible bolig. Arealet egner seg til boligutvikling i kombinasjon med privat eller offentlig tjenesteyting. Lillo er det gamle handelssentret. Per i dag er det kun kjolesenteret som virksomhet i Lillo. Det er ikke ønskelig at nye virksomhet etableres seg i Lillo. Sentrum av Lena skal styrkes. Derfor videreføres en del av området som kombinert formål (bolig/privat eller offentlig tjenesteyting) og får resten av arealet endret arealformål i tråd med fokus på fortetting og styrke sentrumsområdet fra Lena (bolig formål (L25). Figur 15Lillo (Kommunedelplan for Lena 2008) Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv + Eiendommen er innklemt mellom veg, dyrka mark og eksisterende boligområdet. Naturmiljø 0 Ingen kjente verdier. Naturressurser 0 Det berøres ingen dyrka mark, arealet er allerede avsatt til Annet byggeområde. Kulturminner og 0 Ingen spesielle verdier. 19

20 kulturmiljøer Landskapsbilde Arealet ligger i kulturlandskapet Balke Lillo. Arealet ligger ikke eksponert, og bruk av eiendommen til boligformål vil ikke skille seg ut i nærområdet. Utvidelse av byggeområdet er en naturlig arrondering av nåværende framtidige boligområdet. Forurensing, energi og klima Det var tidligere en bensinstasjon. Må regne med potensiell forurensing. Støysonekart støy fra Fv 33 rød sone ca. 20 m fra vegkant, gul sone m fra vegkant. Byggeområdet legges utenfor støysoner Kort veg til sentrum, skole og kollektivforbindelser. Busstopp på Fv 33. Areal og transportplanlegging Folkehelse og sosial infrastruktur ++++ Teknisk infrastruktur +++ Kommunalt vann og avløp 500 m til barneskole og 2,5 km til ungdomsskolen, 0,5 km til sentrum med forretninger og møteplasser og 500 m til bygdestua. Risiko og sårbarhet Arealet er muligens utsatt for forurensing. Det må ivaretas i detaljreguleringsplan. Attraktivitet og bokvalitet ++ Området ligger inntil sentrumsområdet med alle tjenester i nærheten. Beliggenheten inntil Fv 33 er negativt, nærhet til sosial infrastruktur og tjenester er positiv. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Grunnundersøkelse må ivaretas i detaljreguleringsplan. Konklusjon: Området anbefales omgjort til byggeområdet for bolig / offentlig eller privat tjenesteyting. 20

21 5.4 Areal ved siden av bussholdeplass (L05) L5 Kombinert idrett, kollektiv og forretning Gårds og 182/1 bruksnummer Dagens arealformål Erverv framtidig (kommunedelplan) Foreslått arealformål Kombinert formål: forretning, idrett og kollektivnett Forslagsstiller Offentlig Areal 14 daa Beskrivelse av området: Området er inneklemt mellom skysstasjonen, idrettsparken og Felleskjøpet. Dagens bruk er dyrket mark. Området er allerede detaljregulert for næringsvirksomhet. Formålet med endringen er å gi fleksibilitet i behovet for plass til idrett, storvarehandel og skysstasjonen. Det er eneste areal som kan brukes for utvidelse av idrettsparken og skysstasjonen. I tillegg er det eneste areal som er direkte brukbart for etablering av storvarehandel. Det stilles krav i bestemmelser for å vurdere området på nytt pga adkomst og trafikksikkerhet. Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv 0 Ingen kjent bruk av området til friluftsliv. Endringen av arealformål påvirker ikke dagens bruk. Naturmiljø 0 Ingen kjente registreringer. Naturressurser 0 Dyrka mark. Nåværende kommunedelplan reguleres området til erverv. Detaljreguleringsplan Avlastningsveg Lena reguleres området til næringsvirksomhet. Kulturminner og kulturmiljøer 0 Område er regulert og forholdet til kulturminner er avklart gjennom dette. Landskapsbilde Området er inneklemt mellom et allerede bebygd område. 0 Utvikling av tomten betyr en ferdig bygging av byen i Lena og markeres en grense mellom tettsted og dyrka mark. Forurensing, energi og klima 0 Ingen kjente. Areal og transportplanlegging 0 Fv 33 og skysstasjonen i området. Forretning er særlig bilbasert. Folkehelse og sosial Skysstasjonen 100 m, biblioteket, helsestasjon, totenhallen 0 infrastruktur og barnehagen innenfor 300 m. Teknisk infrastruktur 0 Kommunalt vann og avløp. Risiko og sårbarhet Med hensyn på trafikksikkerhet inne på området må adkomstveg, internt trafikk og parkering vurderes på nytt. I sammenheng med Felleskjøpet, idrettsparken, totenhallen og skysstasjonen skal området omreguleres på nytt. Attraktivitet og bokvalitet 0 Ikke relevant. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Endringer gir fleksibilitet for framtidens bruk. Arealet er allerede detaljregulert. Adkomst til arealet er vanskelig på grunn av høydeforskjell. Videre er det ikke trafikksikker for å ha adkomst via kollektivterminalen. Området kreves en god vurdering til en helhetsløsning, dersom trengs dette en ny områderegulering. Helhetsløsning gjelder: 1. Sammenheng mellom arealene i forhold til Totenhallen, skysstasjonen, Valle videregående skole; 2. Adkomst og innkjørsel i forhold til trafikksikkerhet og hensiktsmessighet av arealutnyttelse. Konklusjon: Kommunen anbefaler de foreslåtte endringene. 21

22 5.5 Rådhusalleen 18 (L24) L 24 Rådhusalleen 18 Gårds og 184/43, 184/92, bruksnummer 184/117 Dagens arealformål Boligområdenåværende Foreslått arealformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål nåværende, offentlig eller privat tjenesteyting Forslagsstiller Offentlig Areal ca. 1 daa Beskrivelse av området: Kommunen eier tomt og bygg. Huset var brukt tidligere som offentlig formål. Per i dag er det en bolig. Arealet ligger ved siden av rådhuset. Det er ønskelig å beholde fleksibilitet i forhold til brukbar areal til offentlig eller privat tjenesteyting. Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv 0 Ingen kjent bruk av området til friluftsliv. Endringen av arealformål påvirker ikke dagens bruk. Naturmiljø 0 Bebygd tomt Naturressurser 0 Bebygd tomt. Endringen viderefører dagens bruk og har ingen påvirkning Kulturminner og kulturmiljøer 0 Ingen registreringer. Endringen viderefører dagens bruk. Landskapsbilde 0 Endringen vil ikke påvirke området Forurensing, energi og klima 0 Endringen vil ikke påvirke området Areal og Ingen kjente 0 transportplanlegging Folkehelse og sosial 0 Ingen kjente infrastruktur Teknisk infrastruktur 0 Kommunalt vann og avløp Risiko og sårbarhet 0 Ingen kjente Attraktivitet og bokvalitet 0 Ikke relevant, arealet har allerede bolig formål Samlet vurdering og eventuelle alternativer Det er hensiktsmessig å endre arealformålet fra boligområde nåværende til kombinert bebyggelse og anleggsformål nåværende, offentlig eller privat tjenesteyting. Hensynet til disse virksomhetene bør i tillegg sikres gjennom bestemmelser til planen. Konklusjon: Anbefales at endres til kombinert bebyggelse og anleggsformål i forhold til brukbar areal til offentlig eller privat tjenesteyting. 22

23 5.6 Snødeponi (L23) L 23 Snødeponi Gårds og bruksnummer 189/30, 187/33 Dagens LNF område arealformål nåværende Foreslått Andre type arealformål bebyggelse og anlegg snøopplag Forslagsstiller Offentlig Areal ca. 7,9 daa Beskrivelse av området: Området er innklemt mellom Lenaelva og Kloppvegen. Det er dyrkbar mark. Tema Konsekvens Kommentar Nærmiljø og friluftsliv 0 Ingen kjent bruk av området til friluftsliv. Endringen av arealformål påvirker ikke dagens bruk. Naturmiljø 0 Bebygd tomt Naturressurser Totalt ca. 7,9 daa dyrkbar mark berøres. Kulturminner og 0 Ingen registreringer. Endringen viderefører dagens bruk. kulturmiljøer Landskapsbilde 0 Endringen vil ikke påvirke område da dagens bruk videreføres fra nabotomt. Forurensing, energi og klima 0 Ikke relevant Areal og Ikke relevant i forhold til at nabotomt blir brukt som snødeponiet 0 transportplanlegging om vinteren Folkehelse og sosial infrastruktur 0 Ikke relevant i forhold til at nabotomt blir brukt som snødeponiet om vinteren Teknisk infrastruktur 0 Det må anlegges en adkomstveg. Risiko og sårbarhet 0 Ikke relevant Attraktivitet og bokvalitet 0 Ikke relevant for nytt formål Samlet vurdering og eventuelle alternativer Konklusjon: Det er hensiktsmessig å formalisere bruk av snødeponiet. Konklusjon: kommune anbefaler forslåtte endringer 23

24 6. Revidert framdriftsplan 24

25 7. Vedleggene 1. Forslag til planbestemmelser (Eksklusiv vedleggene) 2. Forslag til planbeskrivelse 3. Lenken til plankartet: 889f&layers=1034,1029,8021&zoom=12&lat= &lon= &params= Strategisk utvikling av fremtidig boligstruktur (eksklusiv vedleggene) 5. Regional plan for attraktive byer og tettsteder i oppland. Hefte med bestemmelser og retningslinjer. 6. Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling 7. Kulturhistorisk stedsanalyse (JAF Arkitekter) 25