U. OFF ledd. KVU VGS Kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KS1)

Transkript

1 U. OFF ledd KVU VGS Kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KS1)

2 Sammendrag Concreto viser til rammeavtale med Oslo kommune, samt avrop vedrørende KS1 av konseptvalgutredning for den videregående skolen som danner grunnlag for Skolebehovsplan Oppdraget innebærer kvalitetssikring av følgende tiltak: Stovner Nybygg for byggfag og evt. naturbruk Ulsrud Utvidelse av Ulsrud vgs. i forbindelse med flytting av tilbud fra Holtet vgs. Bjerke Nybygg på eksisterende skoletomt Nytt tilbud som kombinerer idretts- og yrkesfag Videre utredning av 1-2 nye videregående skoler Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet Kvalitetssikringen skal avklare hvorvidt kostnadsestimatene for de ulike tiltakene er realistiske og hvorvidt det er sannsynliggjort at de lar seg ferdigstille til planlagt tidspunkt. Det skal også vurderes om anbefalt planleggingsramme (tid-kost-kvalitet/omfang) og prosjektstrategi er egnet for å gi best mulig måloppfyllelse gitt prosjektutløsende behov og andre kommunale mål. Behovsanalysen Konseptvalgutredning for videregående skoler er oppgitt å være igangsatt på grunn av økning i elevtallet samt rehabiliteringsbehov ved eksisterende skoler. Økningen i elevtall gjennom perioden 2017/ /29 er anslått til om lag plasser, fra ca til ca I tillegg til vedtatte tiltak er det behov for ca nye elevplasser i hele perioden. Concreto har noen kommentarer til fremstilling av behov i konseptvalgutredningen, som angir et bilde der ny kapasitet må være på plass om lag høsten Dette bygger imidlertid på at kapasitet for allerede vedtatte prosjekter faktisk etableres. Særlig to av disse prosjektene, ny videregående skole i Myntgata og ny videregående skole med helse- og oppvekstfag, ser ut til å inneha risiko. Uten kapasitet fra «vedtatt» ny HO-skole og Myntgata begynner det å bli kritisk allerede høsten For planleggingsformål er det avgjørende å få kontroll over denne kapasiteten relativt raskt, sannsynligvis i løpet av inneværende år. Concreto har i rapporten også kommentarer og spørsmål knyttet til hvordan behovsframskrivningene hensyntar et fremtidig arbeidsmarked. Utvidelse eksisterende videregående skoler I høringsutkastet til Skolebehovsplan , samt i Yrkesveien, ble det varslet en fullstendig gjennomgang av de eksisterende videregående skolene. Det skulle ses på det bygningsmessige og organisatoriske så vel som tilbudsstrukturen. Som en del av KVU VGS har derfor UDE gjort en gjennomgang av skoleanleggene. Dette har resultert i utredninger knyttet til tre eksisterende videregående skoler: Utvidelse av Bjerke vgs. Side 2 av 63

3 Utvikling og utvidelse av Stovner vgs. Erstatning av kapasiteten ved Holtet vgs. ved utvidelse av Ulsrud vgs. Utredningene for Bjerke, Stovner og Ulsrud videregående skoler er umodne sett opp mot forventet utredningsnivå i en konseptvalgutredning, slik som det er angitt i Oslo kommunes veiledere. Vår vurdering er at det er usikkerhet knyttet til arealbehov og prosjektomfang for tiltakene. Usikkerhetene varierer noe mellom de ulike tiltakene, og vi gir derfor prosjektspesifikke anbefalinger knyttet til Stovner, Ulsrud og Bjerke vgs. i kapittel Vi har gjort usikkerhetsanalyse for tiltakene med bakgrunn i de forutsetninger som ligger til grunn i KVUen. Kostnadsgrunnlag og usikkerhetsvurderinger er beskrevet og illustrert i vedlegg 1, 2 og 3. Basert på gitte forutsetninger har Concreto kommet frem til følgende foreløpige styrings- og kostnadsrammer for KVUens utredede/anbefalte alternativer: Tabell 1: Foreløpige styrings- og kostnadsrammer for utvidelse av eksisterende videregående skoler Styringsramme (P50), inkl. mva. Kostnadsramme (P85), inkl. mva. Stovner, alt ,8 mill. kroner 212,0 mill. kroner Stovner, alt ,7 mill. kroner 213,2 mill. kroner Stovner, alt ,1 mill. kroner 337,6 mill. kroner Stovner, alt ,4 mill. kroner 265,1 mill. kroner Ulsrud, alt ,0 mill. kroner 140,0 mill. kroner Bjerke 76,1 mill. kroner 88,9 mill. kroner Dersom forutsetningene for utvidelsene endres med hensyn til arealbehov, mener Concreto det som minimum bør utarbeides nye usikkerhetsanalyser med utgangspunkt i de endrede forutsetningene. Det bør vurderes om endringene er såpass omfattende at det bør etableres ny konseptvalgutredning for den aktuelle utvidelsen. I begge tilfeller bør beslutningsunderlaget fremlegges for Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Det bør vurderes om beslutningsgrunnlaget skal fremlegges for ny KS1. I prosjektene som omhandler utvidelse av videregående skoler er det ikke avsatt kostnader til rehabilitering av det eksisterende skoleanlegget. Dette er naturlig ettersom tiltakene er knyttet til kapasitetsøkning. I gjennomføringen av tiltakene vil det imidlertid kunne oppstå ønsker om omfordeling av funksjoner mellom eksisterende og nytt bygg. Dette vil kunne øke arealet som blir inkludert i tiltaket, og gi en tilhørende kostnadskonsekvens. Videre kan eksisterende skoleanlegg ha rehabiliteringsbehov, og behovet kan øke frem til prosjektgjennomføring. Concreto mener derfor at gjennomføring av tiltakene må koordineres med eventuelle rehabiliteringsbehov i eksisterende bygninger, og at det for dette må følge tilleggsbestillinger og ekstra midler. Forutsetningen om at rehabilitering ikke er inkludert i skolebehovsplanens tiltak, vil kunne føre til en systematisk undervurdering av kostnader i porteføljen dersom det ikke skilles tydelig mellom de kapasitetsøkende tiltakene og fremtidige rehabiliteringstiltak Nytt tilbud for idrett og yrkesfag I utgangspunktet er kombinasjonen yrkesfag idrettsfag etter Concretos vurdering interessant, og det er ingen åpenbare grunner til at idrett kun skal være mulig å kombinere med studiespesialisering. Concreto ser imidlertid ikke at det er gitt at tiltaket i seg selv vil kunne heve statusen for yrkesfag og/eller bidra til økt tilsøkning og fullføring, men at det kan være verdt å teste ut fagkombinasjonen. Side 3 av 63

4 Langsiktige leieavtaler med ekstern part for arealer og skolefaglig samarbeid, som er løsningen KVUen tilråder, er for uferdig til at Concreto kan gå god for denne. Vår vurdering er at den konseptuelle utformingen av tilbudet, med hovedretning og ambisjonsnivå, må etableres først. Vår anbefaling er derfor å prøve ut en noe redusert versjon av tilbudet, med større fleksibilitet enn å inngå langsiktige avtaler med en ekstern part. Dersom tilbudet fungerer godt og har god tilsøkning, kan tilbudet skaleres opp og eventuelt justeres med hensyn til organisering. 1-2 nye videregående skoler Utdanningsetaten har gjennomført et tomtesøk for etablering av 1-2 nye videregående skoler. Dette har resultert i åtte tomtealternativer. I den forbindelse er Concreto bedt om å gjøre en kvalitetssikring av etatens kvantitative og kvalitative vurderinger knyttet til kartleggingen av tomtene. Etter Concretos vurdering er det stor usikkerhet knyttet til hvor reelle de åtte tomtealternativene er for etablering av ny videregående skole innenfor planperioden. Hvorvidt tomtealternativene er realistiske er spesielt knyttet til om eiendomshjemmel og reelt eierskap samsvarer, samt om eier av de ulike tomtene er positiv til dialog om salg. Eksisterende leieforhold på eiendommene kan også ha påvirkning på både fremdrift og ervervspris for et eventuelt skoleprosjekt. Kontakt med eier vil være viktig i en kartleggingsprosess for å avklare realismen i planlagt lokalisering. Det er også fremkommet i kvalitetssikringsprosessen at det er liten sannsynlighet for at ekspropriasjon av eiendom til videregående skoler er aktuelt. Det er i den forbindelse fare for at beregningsmetodikken for verdivurderingene systematisk vil undervurdere den eventuelle selgers prisforventninger. Vi mener en vurdering av prosjektenes overordnede økonomiske rammer, i tillegg til de kvalitative kriteriene som ligger til grunn, bør inngå i vurderingen før tomter kan defineres som alternativer. Dette med mindre det ligger klare overordnede føringer for at total prosjektøkonomi skal være underordnet de kvalitative kravene. Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet Den utførte kartleggingen gir en god start på å avklare potensialet for utvidelse av elevtallskapasitet ved eksisterende videregående skoler. Det er likevel en del relevante faktorer som må vurderes og dokumenteres før kartleggingen gir et tilfredsstillende og realistisk estimat på det potensialet som ligger innen dagens bygningsmasse. De kartlagte arealene disponeres i dag til ulike formål. En bruksendring må derfor sees i sammenheng med studieprogram, og reelt potensiale for økning av elevtall vil være svært avhengig av dette. Concreto anbefaler at det gjennomføres en grovsortering basert på det reelle potensialet og behovet for kapasitetsøkning på enkeltskoler. Det bør skilles mellom arealer som lett kan gis alternative bruksområder, og arealer som vil kreve mer omfattende ombygging. En kostnadsvurdering bør gjøres i denne sammenhengen. Side 4 av 63

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Utvidelse eksisterende videregående skoler... 2 Nytt tilbud for idrett og yrkesfag nye videregående skoler... 4 Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet... 4 Liste over tabeller... 6 Liste over figurer Innledning Oppdraget og avgrensninger Kvalitetssikringsprosessen Konseptvalgutredningen Bakgrunn Vurdering av metodikk Behov Mål, strategi og krav Mulighetsstudiet (jf. KVUens kapittel 7) Konseptvalgutredningens struktur Utvidelse eksisterende videregående skoler Utredningsnivå i alternativanalysen Kostnadsestimater Generell vurdering Stovner vgs Prosjektomfang Kostnadsestimater Risiko for forsinkelser og gjennomføring Vurdering og tilrådning Ulsrud vgs Prosjektomfang Kostnadsestimater Risiko for forsinkelser og gjennomføring Vurdering og tilrådning Bjerke vgs Prosjektomfang Kostnadsestimater Risiko for forsinkelser og gjennomføring Side 5 av 63

6 3.5.4 Vurdering og tilrådning Rehabiliteringsbehov Nytt tilbud som kombinerer idrett og yrkesfag Innledning Bakgrunn Vurdering Tilrådning Videre utredning av 1-2 nye videregående skoler Overordnede vurderinger Kvantitativ vurderingsmetodikk og verdivurderinger Konklusjon Prosess tomtesøk Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet Oppgave Dokumentasjon i konseptvalgutredningen Konklusjon og anbefaling Samlet anbefaling Vedlegg Liste over tabeller Tabell 1: Foreløpige styrings- og kostnadsrammer for utvidelse av eksisterende videregående skoler 3 Tabell 2: Møteoversikt... 9 Tabell 3: Vedtatte tiltak (V03 Behov-beskrivelse) Tabell 4: Grunnlag nøkkeltallsrapport Tabell 5: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ Tabell 6: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ Tabell 7: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ Tabell 8: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ Tabell 9: Stovner vgs. Resultater fra usikkerhetsanalyse Tabell 10: Ulsrud vgs. Grunnkalkyle alternativ 2, anbefalt alternativ Tabell 11: Ulsrud vgs. Revidert grunnkalkyle alternativ Tabell 12: Ulsrud vgs. Resultater fra usikkerhetsanalyse Tabell 13: Bjerke vgs. Grunnkalkyle nybygg Tabell 14: Bjerke vgs. Revidert grunnkalkyle Tabell 15: Bjerke vgs. Resultater fra usikkerhetsanalyse Side 6 av 63

7 Liste over figurer Figur 1: Gap-analyse (fra V03 Behov-beskrivelse) Figur 2: Stovner vgs. Fremdrift alternativ 1, 2 og Figur 3: Stovner vgs. Fremdrift alternativ Figur 4: Ulsrud vgs. Anbefalt alternativ Figur 5: Ulsrud vgs. Fremdrift Figur 6: Bjerke vgs. med foreslått nybygg Figur 7: Bjerke vgs. Fremdrift Figur 8: Strategi (utdrag fra KVUens kapittel 5) Figur 9: Kriterier for grovsiling av tomter (KVU kapittel 7.3.2) Side 7 av 63

8 1 Innledning 1.1 Oppdraget og avgrensninger Concreto viser til rammeavtale med Oslo kommune, samt avrop vedrørende KS1 av konseptvalgutredning for den videregående skolen som danner grunnlag for Skolebehovsplan Oppdraget innebærer kvalitetssikring av følgende tiltak: Stovner Nybygg for byggfag og evt. naturbruk Ulsrud Utvidelse av Ulsrud vgs. i forbindelse med flytting av tilbud fra Holtet vgs. Bjerke Nybygg på eksisterende skoletomt Nytt tilbud som kombinerer idretts- og yrkesfag Videre utredning av 1-2 nye videregående skoler Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet I Kundens beskrivelse av Oppdraget opplyses det at kvalitetssikringen skal avklare hvorvidt kostnadsestimatene for de ulike tiltakene er realistiske og hvorvidt det er sannsynliggjort at de lar seg ferdigstille til planlagt tidspunkt. Det skal også vurderes om anbefalt planleggingsramme (tidkost-kvalitet/omfang) og prosjektstrategi er egnet for å gi best mulig måloppfyllelse gitt prosjektutløsende behov og andre kommunale mål. Oppsummert skal kvalitetssikrer vurdere: Kostnadsestimater Risiko for forsinkelser Prosjektstrategi Arbeidet skal resultere i en samlet anbefaling. Herav skal det gjøres en vurdering av hvorvidt de konkrete anbefalte alternativene er utredet tilstrekkelig til at de kan danne grunnlaget for forprosjektering. Dersom kvalitetssikrers konklusjon er at Utdanningsetatens anbefalinger ikke har det modenhetsnivået som er påkrevd for at oppdrag om forprosjekt kan gis, bes kvalitetssikrer angi hvilke tiltak som kan iverksettes for å oppnå nødvendig modenhetsnivå. I konkurransegrunnlaget er det fremhevet at det, utover kvalitetssikring av bygningsmessige tiltak ved eksisterende skoler, ønskes kvalitetssikring av: Kombinasjon idrett og yrkesfag: Vurdering av etatens anbefalte fremgangsmåte Videre utredning av 1-2 nye videregående skoler: Kvalitetssikring av etatens kvantitative og kvalitative vurderinger knyttet til kartlegging av tomtene Kartlegging av eksisterende skolers kapasitet med hensikt å avklare potensial for utvidelse av elevtallskapasitet innenfor dagens bygningsmasse: Vurdere om kartleggingen gir svar på problemstillingen, og hvilke eventuelle grep som kan gjøres for å etablere et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag Side 8 av 63

9 Følgende avgrensninger for oppdraget er opplyst: Det er ikke stilt krav til nullalternativ og analyser av tiltakenes samfunnsnytte. Kvalitetssikrer skal heller ikke vurdere dette. Standardkravene som gjelder for nye skolebygg i Oslo kommune (SKOK) skal betraktes som premiss. Alternativer som er tatt ut i grovsorteringen skal ikke vurderes. KVU ens kapittel 15 og 16 skal ikke kvalitetssikres. 1.2 Kvalitetssikringsprosessen Concreto mottok oppdraget om kvalitetssikring i brev av fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK). Foreløpig kvalitetssikringsrapport ble presentert og overlevert til oppdragsgiver Endelig kvalitetssikringsrapport leveres De første ukene av kvalitetssikringsprosessen ble benyttet til gjennomgang av overlevert dokumentasjon, hvor Concreto gjennom Notat 1 ga tilbakemelding til oppdragsgiver om manglende dokumentasjon og avklaringsbehov. UDE har fortløpende svart ut disse. Parallelt med arbeidet med avklaringer mot UDE og OVK er det gjennomført gruppeprosesser for de bygningsmessige tiltakene i KVUen, samt at det er gjennomført temamøter spesielt rettet mot de øvrige tiltakene som skisseres. Selve gruppeprosessene og usikkerhetsanalysene diskuteres nærmere i vedlegg. I løpet av KS1-prosessen er følgende eksterne møter gjennomført: Tabell 2: Møteoversikt Dato Tema Oppstartsmøte Temamøte: Tomtekartlegging Gjennomgang kalkyler og kalkylemetodikk Presentasjon av notat Gruppeprosess Stovner vgs Gruppeprosess Ulsrud vgs Gruppeprosess Bjerke vgs Temamøte: Kapasitetskartlegging eksisterende vgs Temamøte: Kombinasjon idrett og yrkesfag Temamøte: Beregningsmetodikk tomteverdi Presentasjon foreløpig KS1-rapport Side 9 av 63

10 2 Konseptvalgutredningen 2.1 Bakgrunn Konseptvalgutredning for videregående skoler er i KVUen oppgitt å være utarbeidet i henhold til: Bestilling fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap om utredning av nye videregående skoler ( ) Brev av : Utredning videregående skole Skolebehovsplan Bestilling (fra OVK) av : Kapasitetsoversikt videregående skole Utredningen er oppgitt å være igangsatt på grunn av økning i elevtallet samt rehabiliteringsbehov ved eksisterende skoler. Økningen i elevtall gjennom perioden 2017/ /29 er anslått til om lag elever, fra ca til ca Etter vedtatte tiltak er det behov for ca nye elevplasser i hele perioden. I KVU VGS meldte Utdanningsetaten at det fram mot Skolebehovsplan skulle utredes alternative løsninger for å møte det resterende behovet for elevplasser i videregående skole. I dette arbeidet skulle både utvidelse av eksisterende skoler og etablering av helt nye videregående skoler med nye skolefaglige konsepter vurderes. UDE skriver at i tråd med brev av er det i KVU VGS utredet flere alternativer enn behovet viser. Dette for å muliggjøre valg. UDE skriver videre at det er lagt til grunn at den faglige innholdsutviklingen av skolene kan detaljutredes i neste fase. Dette betyr at det er behov for en videre utredning før bestilling av forprosjekt. 2.2 Vurdering av metodikk KVU-rapporten er bygget opp etter følgende disposisjon: 1. Sammendrag 2. Bestilling/mandat 3. Behovsanalyse 4. Målanalyse 5. Strategi 6. Overordnet kravdokument 7. Grovsiling 8. Stovner videregående skole 9. Ulsrud videregående skole 10. Bjerke videregående skole 11. Nytt tilbud for idrett og yrkesfag 12. Ny videregående skole på ny tomt 13. Andre alternativ til vurdering 14. Kapasitetsoversikt for eksisterende videregående skoler 15. Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene 16. Utviklingsløypene 17. Anbefaling Kvalitetssikrer skal i utgangspunktet ikke kvalitetssikre behovsanalysen eller grunnlaget for behovsframskrivningene, herunder komponentmodellen, som kort er presentert i KVUen og Side 10 av 63

11 beskrevet i større detalj i KVUens vedlegg 03. Vi har likevel sett gjennom beskrivelsen av etterspørselsbasert behov, ettersom det er så sentralt for å vurdere tiltakene som foreslås Behov Det er visse inkonsistenser og summeringsfeil i vedlegg 03 om behov, men gjennom svar på spørsmål fra Concretos Notat 1 har UDE oppklart mange av forholdene vi har stilt spørsmål ved. Det er imidlertid noen gjenstående momenter vi vil trekke frem. Det ene gjelder kapasiteten som gis av prosjekter som er vedtatt fra tidligere skolebehovsplaner. I KVUens vedlegg 03 om behov, side 5, gis følgende oversikt over prosjekter som er medregnet i dette: Tabell 3: Vedtatte tiltak (V03 Behov-beskrivelse) Concreto har i Notat 1 stilt spørsmål ved to av disse som ikke har beskrivelse under rubrikken Status, dvs. ny videregående skole med helse- og oppvekstfag (HO) og ny videregående skole i Myntgata. Til sammen utgjør disse betydelig kapasitetsøkning (mellom 1440 og 1650 elever i 2023) som tilkommer i en periode der det ut fra elevprognoser er økende behov for kapasitet, ref. figur fra V03 nedenfor: Side 11 av 63

12 Figur 1: Gap-analyse (fra V03 Behov-beskrivelse) På spørsmål om status i disse to prosjektene i Notat 1, svarer UDE: «Fremdriften på begge disse prosjektene er utenfor UDE og UBFs råderett. Foreløpig kan det være mulig å opprettholde planlagt ferdigstillelse, og vi forholder oss derfor til disse årstallene. Samtidig er det viktig å være klar over at begge prosjektene kan komme til å bli utsatt, og at vi kan komme til å få behov for midlertidige løsninger eller fremskyndelse av andre prosjekter hvis mulig.» OVK har i en tilbakemelding til foreløpig KS1-rapport uttrykt at Utdanningsetaten har fått flere oppdrag fra OVK vedrørende ny skole med helse- og oppvekstfag, og at etaten blant annet er bedt om å lyse ut en konkurranse om kjøp av seksjon eller tomt. I e-post av 25. mai skriver UDE at det medfører riktighet at de har fått i oppdrag fra OVK å utrede kjøp av tomt eller eiendom i forbindelse med etablering av ny skole med helse- og oppvekstfag. De skriver videre at dette krever tilleggsutredninger, og at de nå er i dialog med Kommuneadvokaten for å undersøke om det er mulig å gjennomføre en slik konkurranse. Det er ikke avklart hvilke implikasjoner dette kan ha på fremdrift, og UDE forholder seg derfor til ferdigår Concreto kjenner ikke disse to prosjektene i detalj, men ser den samme risikoen for prosjektene som UDE viser til i sin kommentar. Reguleringsplanprosess i Myntgata 2 kan for eksempel bli tidkrevende, og tilsvarende gjelder for arbeidene i de eksisterende sidefløyene i kvartalet (om disse skal inngå i prosjektet). Side 12 av 63

13 Gap-analysen vist i tabellen over viser et bilde der ny kapasitet behandlet i denne KVUen må være på plass til om lag høsten Uten kapasitet fra «vedtatt» ny HO-skole og Myntgata begynner det imidlertid å bli kritisk allerede høsten For planleggingsformål er det avgjørende å få kontroll over denne kapasiteten relativt raskt, sannsynligvis i løpet av inneværende år. KVUen burde for øvrig også beskrive hvordan en viss underdekning høsten 2022 skal fanges opp. Vi er kjent med hvordan fremskrivningene regnes og at en type buffer som ligger i tallene, men det fremgår ikke tydelig av grunnlaget hvordan dette skal håndteres. 1 Kapasiteten burde også hensynta at nye skoler faser inn elevene over tre år. Slik sett er det svakheter i det bildet som gis i KVUen av gap-analysen mht. hvordan etterspørselen skal håndteres. Det andre forholdet gjelder vurderingen av fremtidig søkning/behov på de ulike linjene, slik gitt av komponentmodellen. Figuren nedenfor viser statistikk for tilsøkningen til VG1, eksklusive studiespesialisering 2 : Søkning VG1, ex ST - BA DH EL HO ID MD MK RM SS TP KD Bygg og Design anleggog håndverk Elektro Helse og oppvekstfag Idrettsfag Musikk, Medier dans og og drama kommunikasjon Restaurant Service og Teknikk matfag og samferdsel og industriell Kunst, design produksjon og arkit 2012/ / / / / /2018 Vedlegg 03 om behov går gjennom prognoser for vekst og tilgjengelig kapasitet frem mot 2028 per utdanningsprogram, og anslår ut fra dette behov for økt kapasitet på følgende programmer: Studiespesialisering Musikk, dans og drama Idrettsfag 1 Det gjelder for eksempel mht. beregning av frafall. Frafall fra skolestart til 01. oktober samme år beregnes (med en faktor på 94,5 pst.), men det fremgår ikke om og hvordan senere frafall beregnes. Selv om EKS er innforstått med at det er vanskelig å justere klasser etc. underveis etter slikt frafall, ville det likevel være nyttig å se anslag, da dette har innvirkning på tilgjengelig kapasitet. 2 Søkningen til ST er så stor at grafen inklusive ST blir lite tilgjengelig for de øvrige fagene. Tilsøkningen til ST har økt noe fra 2012 til Den falt noe i 2017, men prosentvis mindre enn fallet i antall søkere totalt til Vg1. Side 13 av 63

14 Elektrofag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Concreto har ikke nærmere innsikt eller tilgang til komponentmodellen, men ønsker likevel å kommentere noen forhold. Vedlegg 03 gir en grei oversikt, men kunne med fordel vært supplert med tabeller som gir prognoser i tall per utdanningsprogram og anslått kapasitet. Målt mot en anslått vekst i den totale elevmassen fra inneværende skoleår til 2028 på 26,1 pst., slik vi avleser dette av grafene, er det prognosert en relativ nedgang i flere yrkesfag. Særlig markant er dette for Design og håndverk (DH) selv om de absolutte tallene er mindre ettersom dette er et lite fag. Motsatt ser man en relativ økning for Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon og Kunst, design og arkitektur. Studiespesialisering og Helse og oppvekstfag har en viss relativ nedgang. Det er nødvendigvis usikkerhet knyttet til å anslå fremtidig søkning. Vi anerkjenner i den forbindelse fleksibiliteten UDE har til, innen visse grenser, å justere antall elever på mange programområder iht. søkningene. Elever har også ikke krav på å få oppfylt førsteønsket. Vi ser for øvrig også at UDE søker å balansere hensynet til elevers ønsker og dermed motivasjon med andre viktige hensyn. Som figuren over viser har det over de siste seks år i store trekk vært en relativ stabilitet i søkningen til de ulike utdanningsprogrammene ved VG1 med noen unntak, som eksempelvis Medier og kommunikasjon i Samtidig er det visse trender en kan lese ut av statistikken, for eksempel en liten nedgang i tilsøkning til Teknikk og industriell produksjon. For andre fag kan det være vanskelig å anslå hva som kan indikere trender og hva som i stedet kan være tilfeldige variasjoner rundt en mer eller mindre stabil langsiktig andel (se for eksempel Idrettsfag, Elektro og Helse og oppvekst i 2016). Her kan i tillegg ulike forhold spille inn, som nye skoler og ny informasjon om arbeidsmarkedet i de ulike fagene. Jevnt over virker KVUens vurderinger frem mot 2028 å være konsistente med det foreliggende datagrunnlaget. Anslått behov for å etablere flere plasser per program, sett i forhold til dagens kapasitet, virker også rimelig gitt disse prognosene. Samtidig er behovet for ekstra plasser på Helse og oppvekst (HO) såpass betydelig (antatt ca. 130 plasser) at det stilles spørsmål ved om det ikke må gjøres tiltak her. 3 Det er for øvrig enkelte vurderinger vi ikke finner grunnlag for i data, for eksempel en viss relativ nedgang i Studiespesialisering. Design og håndverk prognoseres også en relativt betydelig prosentvis negativt fallende andel frem mot 2028, men hadde en relativt vesentlig økning i tilsøkning fra 2016 til Det er igjen vanskelig å vite om dette er tegn på en trend eller tilfeldig variasjon. Et viktigere forhold er imidlertid at vi ikke ser hvordan vurderinger om et fremtidig arbeidsmarked spiller inn i tallene, slik V03 sier at komponentmodellen gjør. Helse- og oppvekstfag kan være et 3 Det er for øvrig uklart hvorvidt nye skole for HO-fag som omtalt foran er inkludert her; vår vurdering tar utgangspunkt i figurene i V03. Side 14 av 63

15 eksempel. Økningen i antall HO-plasser er mindre enn den prosentvise økningen i antall elever, dvs. at den relative andelen faller. Bygg og anlegg samt Elektro er tilsvarende eksempler. Dette går på tvers av hva som nå er gjengs oppfatning av fremtidens arbeidsmarked. Hva fremtidens jobber vil være er opplagt et område preget av usikkerhet, men det finnes ulike kilder som SSBanalyser, NHO-rapport fra 2018 og Manpowers 2016-rapport. Disse gir følgende bilde: SSB forventer økt behov for arbeidstakere med videregående fagutdanning innen bygg- og håndverksfag, forskere, personer med høy utdanning innen markedsrettet undervisning, sykepleiere og helsefagarbeidere og, dels, lærere. NHOs rapport 4 om fremtidens yrker spår at butikkselgere, kontormedarbeidere, sjåfører, regnskapsmedarbeidere og håndverksyrker vil gå mest tilbake, ref. listen nedenfor: Jevnt over predikerer denne type rapporter at «fremtidsyrker» er faglært arbeidskraft, ingeniører, skole, pleie og omsorg, programutviklere mv. I forhold til skolebehovsplanen savnes en klarere forbindelse mellom slike trender og hvilke programområder som identifiseres for økt kapasitet og tilhørende tiltak, gitt dagens kapasitet. Selv om programområdene er relativt brede, dvs. favner flere type yrker, kan enkelte av områdene som KVUen identifiserer som behov for økt kapasitet virke sårbare i fremtidens arbeidsmarked. Dette 4 «Nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen», Reform Institute, Sverige. Skrevet på oppdrag for Næringslivets Hovedorganisasjon og presentert på NHOs årskonferanse februar Side 15 av 63

16 gjelder for eksempel en del yrker innen Service og samferdsel. Medier og kommunikasjon kan være en annen Mål, strategi og krav Det vurderes å være konsistens gjennom behov, mål, strategi, krav og over til evalueringskriterier i KVUen. Strukturen virker i store trekk å fange de forhold som UDE vektlegger. Behov knyttet til tilstrekkelig kapasitet og behov for utdanningsløp som gir fullført, bestått og ikke minst nyttig kompetanse til arbeidslivet fanges opp av en målstruktur og videreutvikles til evalueringskriterier. De ulike elementene er dessuten prioriterte, noe som gir viktige føringer for styring og valg. KVUen er i forhold til tidligere skolebehovsplaner også blitt ryddigere i å angi hvilke kriterier som benyttes i nedvalg. Vi har samtidig noen kommentarer: Effektmålene speiler de sentrale forholdene for UDE etter ferdigstillelsen av prosjektene, hvilket er konsistent med metoden. Det hadde samtidig vært en fordel å overføre konkrete elementer fra det etterspørselsbaserte behovet over til målstrukturen. Se også beskrivelser av krav nedenfor Indikatorene til effektmål er i noen grad målsatt. Det er ikke alltid gitt at det er hensiktsmessig å tallfeste alle effektmål, særlig når det er så sammensatte sammenhenger. Imidlertid kunne elementer som uteareal, miljømål etc. vært målsatt. Mht. andre sentrale kommunemål trekkes dette relativt langt mht. «økt boligbygging i området», og det kan vurderes hvor relevant og skillende mellom alternativene dette i realiteten er Det kunne tenkes andre indikatorer utover de som er angitt, som trivsel hos elever og ansatte, turnover hos lærere, relativt karakternivå mot landsgjennomsnitt, tallfestede lærlingplasser etc. Høyest prioritert av effektmålene er at flere elever består og fullfører videregående skole. Det kan være riktig, dagens situasjon sett i betraktning, men det kan samtidig ha føringer overfor effektmål 2, kompetanse som møter arbeidslivets behov. Nå operasjonaliserer ikke denne KVUens opp behov, mål og krav for de konkrete utdanningsprogrammene med tilhørende elevplasser og den faglige innholdsutviklingen for skolene, men prioriteringen av effektmål slik det nå står kan likevel være førende mht. valg mellom elevenes egne preferanser og arbeidslivets behov (se også kommentarer til vedlegg 03 behov). Ønsker om sentrum- og knutepunktnære plasseringer vil nødvendigvis også ha en kostnadskonsekvens, ref. at kostnad er prioritert høyest av resultatmålene Kapittel 5 Strategi går for så vidt utover ordinært oppsett av KVU. Likevel gir det, sammen med bla. kapittel 15, en ryddig oversikt over mange av de ulike og dels konflikterende hensyn som må ivaretas ved dimensjonering av videregående opplæring. Kapittel 6 er KVUens overordnede kravdokument. Det er angitt to skal-krav: Nye videregående skoler skal ha en dimensjonering som er pedagogisk og økonomisk bærekraftige Nye videregående skoler skal bidra til at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring og er godt forberedt til høyere utdanning og arbeidsliv Side 16 av 63

17 Det er ikke opplagt hva og hvilke føringer dette gir overfor de valg som skal gjøres i denne KVUen. «en dimensjonering som er pedagogisk og økonomisk bærekraftige» er dessuten tolkbart og ikke tilstrekkelig presist. Vi forstår samtidig de hensyn som UDE ønsker å fremme med dette, men KVUkrav bør være mer spisset mot de valg og avklaringer som skal gjøres i denne KVUen. Vi ser ikke om eller hvordan dette i praksis benyttes i nedvalg eller evaluering utover indikatorer for investering og årskostnad per elev. De prioriterte bør-kravene benyttes som evalueringskriterier, og er stort sett avledet av behov og mål. Unntaket, strengt tolket, er punkt 4 Robusthet og punkt 7 Bevaring, men overordnet er dette uansett relevante parametere i denne sammenheng. Operasjonaliseringen/indikatorene er kvalitative, men det vurderes som akseptabelt og praktisk mer gjennomførbart for disse sammensatte og balanserte problemstillingene. Det er enkelte potensielt motstridende hensyn i bør-kravene, for eksempel hensynet til 1. Sterke fagmiljøer og 4. Robusthet, men dette er vanskelig å unngå i så sammensatte problemstillinger og UDE har uansett definert bør-kravene i prioritert rekkefølge. For denne KVUen må punkt 1. Sterke fagmiljøer være rettet mot en kritisk mengde parallelle klassetrinn på ulike fag, som igjen gir et arealbehov. Dette kunne fremgått tydeligere av bør-kravoppstillingen, slik at det blir en tydeligere oppstilling av hva en legger vekt på i de etterfølgende vurderingene Mulighetsstudiet (jf. KVUens kapittel 7) Kriteriene som benyttes for grovsortering fremstår som uklare i KVUen, og vurderingene som gjøres er med bakgrunn i foreliggende dokumentasjon ikke åpenbare. På de eksisterende skolene gjøres det utsiling ut fra om det er planlagt byggeprosjekter der, om det er behov for utvidelse, om det er pågår organisasjonsutvikling og om det er bygningsmessige og/eller organisatoriske behov. Vurderingene samles i tabell på side 24 i KVUen, der også beliggenhet mht. kollektivdekning og byggmessig tilstand vurderes. Grovsorteringen reiser enkelte spørsmål som ikke besvares i KVUen, og som Concreto via Notat 1 stilte til UDE. Spørsmål fra Concreto i Notat 1: Det første spørsmålet var om skoler med pågående utbyggingsplaner kunne vært bygget ut i større grad enn hva som allerede er planlagt. Gitt at det ikke er gjort endelige vurderinger omkring de enkelte utdanningsprogrammene og hvordan dette skal løses mht. sammensetning/portefølje av tilbud på ulike skoler, hvordan er det vurdert om det er behov eller ikke for å gjøre tiltak på enkeltskoler? Sammendrag av svar fra UDE: Her svarer UDE at dette for noen nok kunne være tilfelle, men at en har basert seg på tidligere helhetsvurderinger. UDE svarer at det er vurdert om skolene har behov for tiltak basert på en helhetsvurdering av anlegg, organisasjon og pedagogisk tilbud, og at endringer ikke kan sees som en enkeltbeslutning. Side 17 av 63

18 Concreto forstår at det gjennomføres en del organisatoriske/styrkende tiltak på skoler som i dag har lavere tilsøkning. Det er imidlertid ikke opplagt hvorfor dette i seg selv skulle utelukke også bygningsmessige tiltak, som i seg selv også kunne bidra til å øke populariteten på en skole. UDE svarer at dette ikke utelukker bygningsmessige tiltak. Skoler i utviklingsløyper som også har behov for bygningsmessig tiltak har blitt tatt med i utredningen (Stovner, Holtet, Ulsrud), mens de andre er i anlegg som vurderes som gode. Det inngår ikke i Concretos ansvar for denne KVUen å gjøre en selvstendig grovsorteringsanalyse, men det er av den foreliggende dokumentasjonen i KVUen vanskelig for oss å gå god for grovsorteringsøvelsen. Dette endres ikke vesentlig av UDEs svar, som i de to første tilfellene for øvrig er relativt overordnede. Uten en nærmere vurdering og dokumentasjon av planlagt dimensjonering for utdanningsprogrammer, er det heller ikke mulig å gjøre grundigere porteføljevurdering av skolene. Øvelsen i alternativanalysen blir derfor en partiell analyse. Kriteriene som benyttes i alternativanalysen er konsistente med krav, utvidet med kostnad og en kvalitativ vurdering av risiko og egnethet. Reguleringsrisiko inngår, men også forhold som risiko mht. tilgang/anskaffelse til tomt er sentrale elementer og må gjenspeiles i strategien for å vurdere tomter. Dette har bla. innvirkning på områdeplaner og planprosesser. Kostnader må også antas å være et kriterium mht. tomtevurdering Konseptvalgutredningens struktur Samlet sett er det noen overordnede utfordringer med strukturen i KVUen. Dette har blant annet sammenheng med at den faglige innholdsutviklingen i stor grad er skjøvet over til senere faser, hvilket gjør vurderinger av enkeltprosjekter og porteføljevurderingen i KVUen utfordrende. Dette har igjen føringer for modenheten i tiltakene som legges frem for beslutning. Denne KS1-rapporten har ikke vurdert hvordan konseptvalgutredningen evt. kunne har vært strukturert annerledes. En kunne likevel sett nærmere på dette og forsøkt å sette opp varianter av strukturer innenfor kommunens investeringsregime, som i større grad tilrettelegger for beslutninger på byrådsavdelingsnivå. Side 18 av 63

19 3 Utvidelse eksisterende videregående skoler I høringsutkastet til Skolebehovsplan , samt i Yrkesveien, ble det varslet en fullstendig gjennomgang av de eksisterende videregående skolene. Det skulle ses på det bygningsmessige og organisatoriske så vel som tilbudsstrukturen. Som en del av KVU VGS har derfor UDE gjort en gjennomgang av skoleanleggene, som har resultert i utredninger knyttet til tre eksisterende videregående skoler: Utvidelse av Bjerke vgs. Utvikling og utvidelse av Stovner vgs. Erstatning av kapasiteten ved Holtet vgs. ved utvidelse av Ulsrud vgs. 3.1 Utredningsnivå i alternativanalysen Utredningene har i hovedsak fokusert på størrelse og plassering av nybygg. Det er sannsynliggjort at skolene kan bygges ut, men det gjenstår flere avklaringer før prosjektene kan videreføres til forprosjekt. I henhold til Byrådssak 1038/14 Instruks for beslutningsprosessen i investeringsprosjekter skal investeringsprosjekter gjennomgå to faser før prosjektet besluttes gjennomført. «I første fase, konseptvalgutredningen, skal behov og mulige alternativer samt foreløpig kontraktstrategi utredes, og et alternativ anbefales. I forprosjektfasen skal man planlegge gjennomføring og estimere behov for bevilgning for det valgte alternativet. I begge faser skal beslutningsunderlaget kvalitetssikres.» Utvidelse av Stovner vgs. KVUen foreslår samlokalisering av elevene på bygg- og anleggsteknikk (VG1) og byggteknikk (VG2) med resten av skolen i form av et tilbygg/nybygg. Dette fordi disse linjene i dag er lokalisert ca. 1 km fra skoleanlegget i midlertidige paviljonger som må fjernes innen I tillegg vurderes det å utvide Stovner vgs. med linje for naturbruk. KVUen utreder fire alternativer for samlokalisering av utdanningsprogrammene og ny linje for naturbruk. Det er lagt til grunn at skoleanlegget skal utvides for 96 elever innen byggfag og 192 elever innen naturbruk. Nettoareal for utvidelsen er hhv m2 og m2 for de to utdanningsprogrammene. Naturbruk utgjør derfor en stor andel av den foreslåtte utvidelsen. Hvorvidt skolen skal utvides for naturbruk, og eventuelt hvor mange plasser som skal tilbys, er imidlertid avhengig av politisk behandling av Skolebehovsplan Endelig elevtall og utdanningsprogram som skal legges til grunn for utvidelsen er dermed ikke avklart, og således er arealbehov for utvidelsen usikkert. Alle fire alternativer vil kunne dra fordel av samarbeid med Stovner ridesenter for opprettelse av ny linje for naturbruk. Det er imidlertid ikke opprettet kontakt med ridesenteret. Ridesenteret har i dag samarbeid med privatskolen Natur vgs. som tilbyr naturbruk. Det er dermed usikkerhet knyttet til hvordan ridesenteret vil stille seg til et eventuelt samarbeid med Stovner vgs. om naturbruk. Side 19 av 63

20 Stovner vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. Det er knyttet usikkerhet til hva slags konsekvenser dette arbeidet vil kunne ha for skolen, og om det kan resultere i føringer for utvidelse av skolen, herunder krav til flere spesialrom eller fasiliteter som ikke er medtatt i prosjektet. Det foreligger ikke en anbefaling av alternativ i KVUen. Utvidelse av Ulsrud vgs. Ulsrud vgs. foreslås utvidet for å kunne flytte over elever fra helse- og oppvekstfag fra Holtet vgs., som i KVU Nordstrand anbefales revet (jf. KVU VGS kapittel 7.1.2). KVUen utreder tre alternativer for utvidelse av skolen. Det er lagt til grunn at skoleanlegget skal utvides for 176 elever innen helse- og oppvekstfag. Det er oppgitt i KVUen at det i neste fase skal vurderes hvilke andre tilbud fra Holtet vgs. (påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring) som bør flyttes til Ulsrud vgs. I gruppeprosess for Ulsrud, og etterfølgende kommunikasjon med UDE, har det fremkommet at flytting av tilrettelagt opplæring fra Holtet til Ulsrud ikke vil kreve utvidede arealer. Hva angår flytting av påbygning til generell studiekompetanse ble det antydet i gruppeprosessen at dette kan dreie seg om elevplasser. Det fremstår uklart om dette vil kunne har konsekvenser for utvidelsens omfang med hensyn til arealbehov. Endelig elevtall og utdanningsprogram som skal legges til grunn for utvidelsen er dermed usikkert, og således er arealbehov for utvidelsen usikkert. Videre ble det i gruppeprosessen opplyst at det er usikkert om Ulsrud vgs. skal fortsette å tilby idrettsfag. Dette vil avgjøres etter behandling av Skolebehovsplan Dersom idrettsfag ikke skal tilbys ved Ulsrud vgs. kan dette frigjøre arealer. Ulsrud vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. Det er knyttet usikkerhet til hva slags konsekvenser dette arbeidet vil kunne ha for skolen, og om det kan resultere i føringer for utvidelse av skolen, herunder krav til flere spesialrom eller fasiliteter som ikke er medtatt i prosjektet. UDE anbefaler at alternativ 2 videreføres. Utvidelse av Bjerke vgs. Utgangpunktet for å utvide Bjerke vgs. er å møte noe av den forventede elevtallsveksten i videregående skole i Oslo. Skolen er godt søkt, og UDE og UBF vurderer skolen som egnet for kapasitetsutvidelse. Gjennom utredningen er det derfor undersøkt hva Bjerke vgs. har plass til arealmessig, sett opp mot hva man mener skolen kan tåle elevtallsmessig. KVUen skisserer kun ett alternativ for utvidelse av skolen. Ved beregning av arealbehov er det lagt til grunn 270 elevplasser innen studieprogram for studiespesialisering. Skolen anbefales utvidet for elever, jf. anbefaling i KVUens kapittel 17. Dette vil gi en total kapasitet ved Bjerke vgs. på elever. Side 20 av 63

21 Oppsummering og vurdering Etter Concretos vurdering er utredningene umodne sett opp mot forventet utredningsnivå i en KVU, jf. utdrag fra Byrådssak 1038/14. Vår oppfatning er at det, i større og mindre grad, er usikkerhet knyttet til arealbehov og prosjektomfang for tiltakene. Vi gir derfor prosjektspesifikke anbefalinger knyttet til Stovner, Ulsrud og Bjerke vgs. i etterfølgende kapitler. 3.2 Kostnadsestimater Generell vurdering Kalkylene for utvidelse av eksisterende skoler i KVU VGS bygger på UBFs nøkkeltallsanalyse, datert Nøkkeltallsanalysen er en periodisk utarbeidelse og fastsettelse av nøkkeltall, som UBF skal benytte i kalkyle- og investeringsøyemed og som de kommuniserer eksternt i mulighetsstudier og konseptvalgutredninger. Nøkkeltallene fremkommer som en kombinasjon av sluttprognoser og reelle sluttkostnader. Grunnlaget i nøkkeltallsrapporten er basert på følgende skoleprosjekter: Tabell 4: Grunnlag nøkkeltallsrapport Nybygg Rehabilitering Flerbrukshall Bjørnsletta Majorstuen Ekeberg Teglverket Hersleb Grefsen Nordseter Gamle Løren Fernanda Nissen Ris Tokerud Uranienborg fase 1 & 2 Munkerud Haugenstua Vollebekk I nøkkeltallsrapporten presiseres følgende for nedgravde flerbrukshaller «Det er prosjektert en nedgravd flerbrukshall i tilknytning til Uranienborg skole. Prosjektet er kvalitetssikret eksternt (KS2), og er senere kontrahert. PNS 1-6, huskostnad, viser et stort avvik mellom KS2 tall, kr /m2 BTA vs. kontrahert kr /m2 BTA. Ved kalkulering av nedgravde haller må dette avviket vurderes mot det prosjektet hvor nøkkeltallet skal benyttes.» UBF har i forbindelse med tidligere KS-prosesser gjort rede for de metoder og forutsetninger som er lagt til grunn for nøkkeltallsanalysen. Det fremkommer at nøkkeltallene ikke reflekterer verken forventede eller erfarte sluttkostnader. Nøkkeltallene er «netto-kalkylesatser» som skal tillegges usikkerhet i form av både estimatusikkerhet og hendelsesusikkerhet. I UBFs analyse er nøkkeltallene beregnet som sluttkostnader/-prognoser fratrukket de respektive prosjekters opprinnelige «forventede tillegg». En anvendelse av nøkkeltallene uten tilsvarende tillegg, gir en forventet kostnad som er vesentlig lavere enn de erfarte sluttkostnader som ligger til grunn for nøkkeltallanalysen. Dette finner Concreto for øvrig dokumentert gjennom nærmere undersøkelser av fakta. Det fremgår at gjennomsnittlig kontraktssum for de skolene (nybygg) som er utført som totalentreprise har vært ca kr/m2 BTA (2017-kroner), 23 % over UBFs nøkkeltall for entreprisekostnad for nybygg av skoler i 2017 ( kr/m2 BTA inkl. utomhuskostnad). Concreto legger til grunn for våre vurderinger at nøkkeltallene må tillegges korreksjoner som reflekterer et normalt usikkerhetsbilde for skolebygg i Oslo, og at prosjektspesifikk usikkerhet utover normalbildet drøftes gjennom anvendelse av usikkerhetsfaktorer. Side 21 av 63

22 Concreto vil for øvrig tilføye at anvendelse av nøkkeltallene uten nærmere kjennskap til referanseprosjektenes forventede og reelle utfall med hensyn til usikkerhetsforhold, medfører stor estimatusikkerhet. 3.3 Stovner vgs. Stovner videregående skole har ca. 750 elever fordelt på utdanningsprogrammene studiespesialisering, bygg- og anleggsfag, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Elever som går bygg- og anleggsteknikk (VG1) og byggteknikk (VG2) holder i dag til i midlertidige paviljonger i Aasta Hansteens vei som ligger et stykke unna resten av skolen. Da de midlertidige paviljongene må fjernes innen 2022, jf. V11, foreslår KVUen samlokalisering av elevene på linjene bygg- og anleggsteknikk (VG1) og byggteknikk (VG2) med resten av skolen i form av et tilbygg/nybygg. I tillegg vurderes det å utvide Stovner vgs. med linje for naturbruk. KVUen utreder fire alternativer for samlokalisering av utdanningsprogrammene og ny linje for naturbruk: 1. Nybygg på tomten inntil idrettsbygget Stovnerhallen. 2. Nybygg på tomt øst for skoleanlegget. 3. Bygg D rives og erstattes med et større nybygg. 4. Det foreligger ikke en anbefaling av alternativ i KVUen Prosjektomfang Alternativ 1 For alternativ 1 er følgende prosjektomfang definert: Nybygg på m2 BTA på tomten inntil idrettsbygget Stovnerhallen Nybygget etableres over tre plan (to etasjer + en inntrukket 3. etasje) Total gjennomføring fra oppstart forprosjekt til innflytting er i KVUen estimert til 59 mnd. Arealet er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (relokalisering) og naturbruk. Det er lagt til grunn full utnyttelse av byggteknisk linje. Kjøreadkomst må etableres. Alternativ 2 For alternativ 2 er følgende prosjektomfang definert: Nybygg på m2 BTA på tomt øst for skoleanlegget Nybygget etableres over to etasjer Total gjennomføring fra oppstart forprosjekt til innflytting er i KVUen estimert til 59 mnd. Arealet er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (relokalisering) og naturbruk Det er lagt til grunn full utnyttelse av byggteknisk linje Kjøreadkomst må etableres Side 22 av 63

23 Alternativ 3 For alternativ 3 er følgende prosjektomfang definert: Rive bygg D Erstatte bygg D med et større nybygg på m2 BTA Nybygget etableres over tre etasjer Nybygget skal være tilknyttet eksisterende skoleanlegg Total gjennomføring fra oppstart forprosjekt til innflytting er i KVUen estimert til 41 mnd Arealet er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (relokalisering) og naturbruk, i tillegg bygges bygningsmassen som rives opp igjen (malerverksteder). Det er lagt til grunn full utnyttelse av byggteknisk linje Alternativ 4 For alternativ 4 er følgende prosjektomfang definert: Arealet er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (relokalisering) og naturbruk Det er lagt til grunn full utnyttelse av byggteknisk linje Kjøreadkomst må etableres Kostnadsestimater Kalkylens omfang og grunnlag Alternativ 1 Alternativet omfatter etablering av nybygg på tomten inntil Stovnerhallen, totalt m2 BTA. Arealet som er lagt til grunn er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (96 elever) og naturbruk (192 elever). Kjøreadkomst til nybygget er ikke medtatt i kalkylen. Side 23 av 63

24 Tabell 5: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ 1 Alternativ 2 Alternativet omfatter etablering av nybygg på tomt øst for skoleanlegget, totalt m2 BTA. Arealet som er lagt til grunn er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (96 elever) og naturbruk (192 elever). Kjøreadkomst til nybygget er ikke medtatt i kalkylen. Tabell 6: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ 2 Alternativ 3 Alternativet omfatter å rive bygg D og erstatte det med et større nybygg, totalt m2 BTA. Arealet som er lagt til grunn er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 288 elever innenfor Side 24 av 63

25 utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag (96 elever) og naturbruk (192 elever). Bygningsmassen som rives (malerverksteder) gjenoppbygges som en del av nybygget. Tabell 7: Stovner vgs. Grunnkalkyle alternativ 3 Alternativ 4 Side 25 av 63

26 Vurdering av kalkylene Concreto vurderer dokumentasjon av kalkylene til å være transparent, og mener fremskaffelsen av tallstørrelsene er fyllestgjørende dokumentert og etterprøvbar. Spesifikasjonsgraden er i samsvar med god estimeringspraksis på KVU-nivå Reviderte kalkyler Concreto har valgt å gjøre endringer i prosjektkalkylene. Endringene er de samme for de fire alternativene. Kalkylene er vist i vedlegg 1 Usikkerhetsanalyse Stovner. Følgende endringer er gjort: Enhetspris for nybygg økes til kr/m2 BTA for å kompensere for normalbidrag fra forventet tillegg samt prisnivå I tillegg er enhetsprisen justert opp for dobbel etasjehøyde for m2 (2 200 kr/m2). Det legges til tillegg for plusshus på 2,5 % av nybyggkostnaden. Concreto vurderer at det kan tilkomme kostnader for å reflektere høye miljøambisjoner. Finansieringskostnader beregnes i tråd med UDEs metodedokument V3.3: o Basis = sum 1-8 o Rentefot 2,45 % o Tyngdepunkt = 0,6 o Byggetid (år) = 2 (24 mnd. Byggetid oppgitt i KVU) o Finansieringskostnader = Basis * Byggetid (år) * Rentefot * (1 Tyngdepunkt) Resultater fra usikkerhetsanalyse Concreto har lagt til grunn KVUens fire utredede alternativer for vurdering av kostnader og usikkerhet. Usikkerhetsanalysene ga følgende resultater. Tabell 9: Stovner vgs. Resultater fra usikkerhetsanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Inkl. mva. Inkl. mva. Inkl. mva. Inkl. mva. Grunnkalkyle 167,8 170,6 268,2 206,0 Forventede tillegg 12,9 7,7 % 12,1 7,1 % 19,9 7,4 % 20,5 9,9 % P50 180,8 182,7 288,1 226,4 Usikkerhetsavsetning 31,2 17,3 % 30,5 16,7 % 49,5 17,2 % 38,6 17,1 % P85 212,0 213,2 337,6 265,1 *Tall i tabellen er oppgitt i MNOK Det fremkommer av usikkerhetsanalysene av de fire alternativene på Stovner vgs. at «Prosjektets utforming» er den usikkerhetsfaktoren som har størst påvirkning på de totale kostnadene. Det har fremkommet i KS1-prosessen at det ikke er gjort en detaljert gjennomgang av eksisterende skoleanlegg. Det er derfor ikke kjent om det finnes reservekapasitet i eksisterende anlegg som kan medføre redusert behov for nybygg for den tenkte elevtallsøkningen. Prosjektet fremstår derfor lite utviklet. For å redusere usikkerheten og utnytte mulighet for kostnadsbesparelse, bør det jobbes aktivt for å optimalisere arealene. Videre er det usikkerhet knyttet til arealbehovet som er lagt til grunn i utredningen. Arealet er basert på eksisterende byggfaghaller, full utnyttelse av byggteknisk linje, samt romprogram fra Natur vgs. for opprettelse av naturbruk-linje. Det kan være potensial for å redusere nybyggarealet. Det er potensial for besparelser dersom man greier å innpasse Side 26 av 63

27 funksjonsareal i eksisterende bygninger, slik at nybyggarealet kan reduseres, eller dersom man oppnår en lavere brutto-/ funksjonsfaktor enn forutsatt. Alternativ 3 omfatter å rive bygg D og erstatte det med et større nybygg, som skal kobles til eksisterende bygningsmasse. Det er i kalkylen ikke lagt til grunn en ekstra kostnad knyttet til tilkobling til eksisterende bygg. Det er derfor en risiko for at det vil tilkomme kostnader knyttet til tilkoblingen til eksisterende bygg som ikke er reflektert i kalkylen. Skoleanlegget på Stovner står ikke på Byantikvarens gule liste. Øvre Fossum gård, som ligger sør for skoletomten, er imidlertid kommunalt listeført på gul liste. Byantikvaren er opptatt av at gården vises fra Fjellstuveien, samt at det skal oppleves som luftig rundt gårdstunet. Det er knyttet større usikkerhet til vernehensyn for alternativ 3 og 4, da BYA fraråder disse alternativene. Det er derfor sannsynlig at det vil komme innspill fra BYA angående utforming av alternativene for å hensynta den bevaringsverdige gården. Opprettelse av et godt samarbeid og dialog med BYA vil derfor kunne redusere usikkerheten knyttet til uforutsette innspill til utforming av de ulike alternativene. Alternativ 1, 2 og 4 krever etablering av kjøreadkomst. Det er i kalkylene ikke medtatt ekstra kostnader knyttet til etablering av kjøreadkomst. Da PBE vurderer det som utfordrende å etablere kjøreadkomst til tomtene, er det en risiko for at dette kan medføre merkostnader. For å redusere usikkerheten bør god dialog opprettes med PBE for samarbeid om utforming og muligheter for opprettelse av kjøreadkomst. «Gjennomføringsmodell og prosjektorganisasjon» utgjør ca. en femtedel av den totale usikkerheten i de fire alternativene. Dette forholdet kan påvirkes og styres internt, og bør derfor vies ekstra oppmerksomhet i både planleggings- og gjennomføringsfasen. Da nybygget på Stovner vgs. skal bygges mens skolen fortsatt er i drift vil det være svært viktig å planlegge tilkomst, rigg, sikkerhet og logistikk i tilstrekkelig grad under byggeperioden. Dersom prosjektets logistikk ikke er godt nok planlagt fra start, vil det kunne føre til en økning i tidsbegrensninger, avbrudd og forsinkelser, som igjen medfører økte kostnader. Det er viktig at forhold knyttet til gjennomføring av prosjektet er belyst i kontraktsdokumentene, for å redusere berettigede krav fra entreprenøren i etterkant av kontraktsinngåelse Risiko for forsinkelser og gjennomføring Det foreligger ikke anbefaling av alternativ i KVUen, men for alle alternativer legges det til grunn en ferdigstillelse av prosjektet til skoleåret 2022/2023. Det er forutsatt i KVUen at alternativ 1, 2 og 4 krever regulering, med følgende overordnede fremdriftsplan lagt til grunn: Regulering/forprosjekt 30 måneder Kontrahering/detaljprosjekt 4 måneder Bygging 24 måneder Innflytting 1 måned Figur 2: Stovner vgs. Fremdrift alternativ 1, 2 og 4 Side 27 av 63

28 Det er forutsatt i KVUen at alternativ 3 kan gjennomføres som byggesak, med følgende overordnede fremdriftsplan lagt til grunn: Forprosjekt 12 måneder Kontrahering/detaljprosjekt 4 måneder Bygging 24 måneder Innflytting 1 måned Figur 3: Stovner vgs. Fremdrift alternativ Prosjektspesifikke vurderinger Alternativ 1 Det er presisert i konseptvalgutredningen at det må etableres kjøreadkomst til tomten ved siden av Stovnerhallen. PBEs vurdering er at det er vanskelig å sikre kjøreadkomst til tomten, og de anbefaler ikke tomten. Dette vil medføre større usikkerhet knyttet til fremdrift og regulering. Concreto vurderer at risikoen kan reduseres ved å snarlig kartlegge om alternativet er realistisk og gjennomførbart mht. regulerings- og fremdriftsrisiko. Dersom alternativ 1 vurderes å være realistisk, gjennomførbart og til å foretrekke, anbefales det å opprette en god dialog med PBE om plassering og utforming av nybygget. Alternativ 2 I likhet med alternativ 1, er det presisert at det i alternativ 2 må etableres kjøreadkomst til tomten øst for skoleanlegget. PBE påpeker at «å sikre kjøreatkomst til tomten krever regulering da kjøreatkomst fra Olaus Fjørtofts vei må krysse regulert friområde og trase for Oldtidsveien». Det påpekes også at «tomten inngår også i arealregnskapet for planarbeidet i Fossumdumpa og skal omreguleres i grønnstruktur friområde som erstatningsareal for tapt friområde». PBE anbefaler ikke tomten og vurderer den til å ha høy reguleringsrisiko. Concreto vurderer, i likhet med alternativ 1, at risikoen kan reduseres ved å snarlig kartlegge om alternativet er realistisk og gjennomførbart mht. regulerings- og fremdriftsrisiko. Dersom alternativ 2 vurderes å være realistisk, gjennomførbart og til å foretrekke, anbefaler Concreto å opprette en god dialog med PBE om plassering og utforming av nybygget. Alternativ 3 Ved siden av skoletomten til Stovner vgs. ligger Øvre Fossum Gård som er listeført på gul liste. Gul liste gir en oversikt over erkjente og prioriterte kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Byantikvaren har uttalt at gården må beholde sin synlige og åpne beliggenhet og ikke bygges ytterligere inn. Alternativ 3 frarådes av BYA. Dersom alternativet likevel er mulig å gjennomføre, må plassering og utforming av nybygget planlegges i nært samarbeid med Byantikvaren. Byantikvaren kan ha sterke innvendinger på løsninger, noe som kan medføre tidkrevende prosesser for å komme til enighet. I tillegg skriver PBE i planforum at «det forutsettes god dialog med Plan- og bygningsetaten om plassering og utforming før arbeidet med søknad om rammetillatelse igangsettes». Concreto anser det som en risiko at prosjektet kan bli pålagt krav med hensyn til utforming, materialbruk m.m. som kan medføre konsekvenser for prosjektets kostnader og fremdrift. For å redusere denne risikoen Side 28 av 63

29 anbefaler vi derfor å opprette god dialog med PBE og BYA for samarbeid om prosjektets omfang og utforming. Alternativ 4 Alternativ 4, frarådes også av Byantikvaren. Concreto refererer derfor til tilrådning ovenfor, gitt for alternativ 3. Alternativet vurderes av PBE å ha høy reguleringsrisiko. I tillegg fremheves det i planforum at må det sikres kjøreadkomst til tomten. Concreto vurderer at risikoen kan reduseres ved å snarlig kartlegge om alternativet er realistisk og gjennomførbart mht. regulerings- og fremdriftsrisiko. Dersom alternativ 4 vurderes å være realistisk, gjennomførbart og til å foretrekke, anbefales det å opprette en god dialog med PBE og BYA om plassering og utforming av nybygget. Dette er forhold Concreto mener bør avklares snarlig for å kartlegge forhold som kan fordyre og påvirke fremdriften av prosjektet Generelle vurderinger Concreto har i risiko for forsinkelser og gjennomføring lagt til grunn vurderinger knyttet til de fire alternativene og deres forutsetninger. I den politiske behandlingen av Skolebehovsplan , høsten 2018, kan det imidlertid komme beslutninger som endrer grunnlaget for prosjektet. Kapittel 3.1 gir en vurdering av utredningsnivået i alternativanalysen, nedenfor gis en oppsummerende liste av funnene: Alternativene i KVUen legger til grunn utvidelse for 288 elever. Hvorvidt skolen skal utvides med naturbruk besluttes politisk, høst I gruppeprosessen fremkom det at det også kunne være aktuelt med andre utdanningsprogram. Det er usikkerhet knyttet til hva slags konsekvenser det kan ha for prosjektet at Stovner vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. De utredede alternativene vil kunne dra fordel av samarbeid med Stovner ridesenter for opprettelse av ny linje for naturbruk. Det er usikkerhet knyttet til hvordan ridesenteret stiller seg til et eventuelt samarbeid med Stovner vgs. Usikkerheten i arealbehovet anses som vesentlig. Når det endelige behovet er definert, vil gode og kostnadseffektive løsninger ofte kreve flere runder med utarbeiding og optimalisering, hvilket krever tilstrekkelig med tid før endelig beslutning må tas. Skoleprosjektet på Stovner er på et tidlig stadium, og det er flere potensielle løsninger og beslutninger knyttet til konsept og utforming som gjenstår. Da endelig arealbehov og løsning ikke er valgt knyttes det dermed stor usikkerhet til kostnader og fremdrift i prosjektet. Side 29 av 63

30 3.3.4 Vurdering og tilrådning Det foreligger ikke en anbefaling av alternativ for Stovner vgs. i KVUen. Prosjektet forutsettes imidlertid ferdigstilt skoleåret 2022/2023. Fremdriften fremstår for oss som relativt stram da det er flere forhold som må avklares før en anbefaling av alternativ vil foreligge. Konsekvensene av en forsinkelse er ikke redegjort for i nevneverdig grad i KVUen. Concreto vurderer at det er risiko for forsinkelser og gjennomføring av prosjektet, gitt manglende anbefaling av alternativ, uklart prosjektomfang og høy reguleringsrisiko. Vi anbefaler derfor følgende før oppstart av forprosjekt: Det er flere avklaringer som er nødvendige for å avklare arealbehov: o Avklare om Stovner vgs. skal utvides med utdanningsprogrammet naturbruk og hvor mange elever det skal utvides for. Dersom det besluttes at Stovner ikke skal utvides med naturbruk, må det avklares ny dimensjonering av nybygget, herunder hvilke utdanningsprogrammer og elevtall som skal legges til grunn for utvidelsen. Dersom Stovner vgs. skal utvides for naturbruk bør det opprettes dialog med Stovner ridesenter for å kartlegge hvordan de stiller seg til et eventuelt samarbeid om naturbruk. o Kartlegge om det kan forekomme krav, og eventuelt hva slags krav, prosjektet kan pålegges som en konsekvens av at Stovner vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. o Kartlegge eksisterende skoleanlegg, både for å undersøke om det finnes ledige arealer (reservekapasitet) som kan medføre redusert behov for nybygg, samt for å undersøke om det er tilstrekkelig med spesialrom for å håndtere elevtallsøkningen. Nedenfor er det listet opp avklaringsbehov knyttet til de spesifikke alternativene. Basert på foreliggende utredninger, samt nedenstående avklaringsbehov, bør Utdanningsetaten gi en anbefaling på hvilket alternativ som bør videreføres til forprosjekt. o Alternativ 1 Vurdere og avklare om det er mulig å opprette kjøreadkomst til tomten. Vi anbefaler at dialog med Plan- og bygningsetaten opprettes for samarbeid om plassering og utforming. o Alternativ 2 Vurdere og avklare om det er mulig å opprette kjøreadkomst til tomten. Det beskrives at tomten skal omreguleres til grønnstruktur. Det bør i denne sammenhengen avklares om omreguleringen skal gjennomføres og om alternativet er realistisk med hensyn til dette. Vi anbefaler at dialog med Plan- og bygningsetaten opprettes for samarbeid om plassering og utforming. o Alternativ 3 Vi anbefaler at dialog med Byantikvaren opprettes for samarbeid om prosjektets omfang og utforming. o Alternativ 4 Vurdere og avklare om det er mulig å opprette kjøreadkomst til tomten. Vi anbefaler at dialog med Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren opprettes for samarbeid om plassering og utforming. Side 30 av 63

31 Concreto har gjennomført usikkerhetsanalyse for de fire alternativene på Stovner vgs. Vi har i analysen lagt til grunn ferdigstillelse til skolestart 2022/2023, samt forutsetninger for de spesifikke alternativene som beskrevet i vedlegg 1 Usikkerhetsanalyse Stovner. Basert på kostnadsgrunnlag og usikkerhetsvurderinger slik det er beskrevet og illustrert i vedlegg 1, har Concreto kommet frem til følgende foreløpige styrings- og kostnadsramme for de fire alternativene: Alternativ 1 Styringsramme (P50): 181 mill. kroner (inkl. mva.) Kostnadsramme (P85): 212 mill. kroner (inkl. mva.) Alternativ 2 Styringsramme (P50): 183 mill. kroner (inkl. mva.) Kostnadsramme (P85): 213 mill. kroner (inkl. mva.) Alternativ 3 Styringsramme (P50): 288 mill. kroner (inkl. mva.) Kostnadsramme (P85): 338 mill. kroner (inkl. mva.) Alternativ 4 Styringsramme (P50): 226 mill. kroner (inkl. mva.) Kostnadsramme (P85): 265 mill. kroner (inkl. mva.) Det er foreslått flere alternativer for utvidelse, uten at det er tatt stilling til hvilket alternativ som anbefales gjennomført. Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt enkelte av alternativene er realistisk gjennomførbare innen forutsatt fremdrift. Gitt at forutsetningene for alternativanalysen holdes fast, herunder at skolen skal utvides for det tilbudet som er lagt til grunn, mener Concreto at Utdanningsetaten bør angi en prioritering av alternativene. Videre bør realismen i alternativene avklares, samt en anbefaling legges frem for Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Det samme arealbehovet er lagt til grunn for alle alternativer, men det er, ifølge UDE i gruppeprosessen, sannsynlig at forutsetningene vil bli endret. Dersom det besluttes at tilbud for naturbruk ikke skal inn på Stovner vgs., eller at tilbudet skal reduseres til færre elevplasser, vil forutsetningene for alternativanalysen endres. Andre alternativer kan da bli aktuelle, og Plan- og bygningsetatens og Byantikvarens vurderinger av alternativene kan miste sin relevans. Dersom forutsetningene for utvidelsen endres med hensyn til arealbehov, mener Concreto det som minimum bør utarbeides nye usikkerhetsanalyser for alternativene, med utgangspunkt i de endrede forutsetningene. Det bør vurderes om endringene er såpass omfattende at det bør etableres en ny konseptvalgutredning for utvidelse av skolen. I begge tilfeller bør alternativene, og anbefaling fremlegges for Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Det bør vurderes om beslutningsgrunnlaget skal fremlegges for ny KS1. Side 31 av 63

32 3.4 Ulsrud vgs. Ulsrud vgs. er en videregående skole med ca. 600 elever med utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og helse- og oppvekstfag. Skolen er utredet for utvidelse av helse- og oppvekstlinjen for å muliggjøre flytting av det videregående skoletilbudet fra Holtet til Ulsrud. Etter utvidelsen vil det være ca. 350 helse- og oppvekstfagselever ved Ulsrud vgs. Det vurderes også å flytte påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring fra Holtet til Ulsrud. Skolebygningene står ikke oppført på Byantikvarens gule liste. Myrvold husmannsplass, rett øst for skolen, står imidlertid på gul liste og kan ha konsekvenser for prosjekter i nærområdet. Byantikvaren er opptatt av at plassen ikke bygges for mye inn. I forbindelse med utvidelse av Ulsrud videregående skole er det utredet tre alternativer. For utvidelsen er det lagt til grunn 176 elever. 1. To separate nybygg; ett langs Tor Jonssens vei og ett bygg i tomtens sørvestre hjørne. Nybyggene er på totalt m2, fordelt på 3 etasjer. 2. Nybygg/tilbygg i tomtens sørvestre hjørne. Nybygget er på m2, fordelt på 3 etasjer. 3. Bygg D (aula- og gymbygget) rives og erstattes med et større nybygg som kombinerer de nye undervisningslokalene, ny stor flerbrukshall og ny aula/kantine. Nybygget er på totalt m2. KVUen anbefaler alternativ 2. Dette er i tråd med Byantikvarens anbefaling (alternativ 1 eller 2), jf. V06 til KVU. Concreto legger til grunn at kun KVUens anbefalte alternativ skal vurderes. Figur 4: Ulsrud vgs. Anbefalt alternativ Side 32 av 63

33 3.4.1 Prosjektomfang For det anbefalte alternativet er følgende prosjektomfang definert: Nybygg/tilbygg på m2 BTA i tomtens sørvestre hjørne. Nybygget etableres over tre etasjer. Alternativet forutsetter en tilkobling til bygg C. Total gjennomføring fra oppstart forprosjekt til innflytting er i KVUen estimert til 41 mnd. Arealet er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 176 elever innenfor utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Prosjektet anbefales gjennomført med ferdigstillelse til skoleåret 2022/2023, jf. KVU kapittel Kostnadsestimater Kalkylens omfang og grunnlag Alternativet omfatter etablering av nybygg/tilbygg i tomtens sørvestre hjørne, totalt m2 BTA. Arealet som er lagt til grunn er beregnet med utgangspunkt i en utvidelse for 176 elever innenfor utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Kalkylen er utarbeidet av Undervisningsbygg. Prisnivå er oppgitt å være Kalkylen er i hovedsak basert på nøkkeltall, men enhetsprisen for nybygg (huskostnad) er oppjustert med 20 %. UBF opplyser i e-post (sendt fra UDE) av 7. mai at de har sett på innkomne tilbud for nybygg/påbygg på skoler i størrelsesorden m2 det siste året, eksempelvis Prinsdal, Jeriko og Bygdøy. Gjennomsnittet ligger ca. 20 % over nøkkeltall. For generelle kostnader er det benyttet enhetspris på kr/m2 BTA. Dette er høyere enn UBFs nøkkeltall (4 500 kr/m2 BTA), og skyldes ifølge V21 økte kostnader på mindre prosjekter. Tabell 10: Ulsrud vgs. Grunnkalkyle alternativ 2, anbefalt alternativ Side 33 av 63

34 Vurdering av kalkylen Concreto vurderer dokumentasjon av kalkylen til å være transparent, og mener fremskaffelsen av tallstørrelsene er fyllestgjørende dokumentert og etterprøvbar. Spesifikasjonsgraden er i samsvar med god estimeringspraksis på KVU-nivå Revidert kalkyle Concreto gjør følgende endringer i prosjektkalkylen for nybygg/tilbygg på Ulsrud vgs.: Enhetspris for nybygg økes til kr/m2 BTA. Dette for å kompensere for normalbidrag fra forventet tillegg, prisnivå 2018, samt oppjustering av enhetspris med 20 % grunnet lite nybyggareal. Det legges til tillegg for plusshus på 2,5 % av nybyggkostnaden. Concreto vurderer at det kan tilkomme kostnader for å reflektere høye miljøambisjoner. Finansieringskostnader beregnes i tråd med UDEs metodedokument V3.3: o Basis = sum 1-8 o Rentefot 2,45 % o Tyngdepunkt = 0,6 o Byggetid (år) = 2 (24 mnd. Byggetid oppgitt i KVU) o Finansieringskostnader = Basis * Byggetid (år) * Rentefot * (1 Tyngdepunkt) Tabell 11: Ulsrud vgs. Revidert grunnkalkyle alternativ 2 Alternativ 2 - Ulsrud vgs. PNS Beskrivelse Enhet Mengde Pris/Enhet Total 1-6 Nybygg m² BTA kr kr Plusshustillegg % av Nybygg 2,5 % kr Rivekostnader skur RS kr Tilkobling, grensesnitt RS kr Huskostnad (Post 1-6) kr kr Utomhus RS kr Entreprisekostnad (Post 1-7) kr kr Generelle kostnader m² BTA kr kr Prosjektadm. UDE RS kr Byggekostnad (Post 1-8) kr kr Administrasjon ekskl. mva pst 3,00 % kr Byggelånsrente ekskl. mva pst 2,45 % kr MVA pst 25 % kr Prosjektkostnad (Post 1-9) kr kr Side 34 av 63

35 Resultater fra usikkerhetsanalyse Concreto har lagt til grunn KVUens anbefalte alternativ for vurdering av kostnader og usikkerhet. Tabell 12: Ulsrud vgs. Resultater fra usikkerhetsanalyse Eks. mva. Inkl. mva. Grunnkalkyle 91,8 MNOK 113,1 MNOK Forventede tillegg 5,6 MNOK 6,9 MNOK 6,1 % P50 97,4 MNOK 120,0 MNOK Usikkerhetsavsetning 16,3 MNOK 20,0 MNOK 16,7 % P85 113,7 MNOK 140,0 MNOK Det fremkommer av usikkerhetsanalysen at «Prosjektets utforming» er den usikkerhetsfaktoren som har størst påvirkning på de totale kostnadene (24 %). Det har fremkommet i KS1-prosessen at det ikke er gjort en detaljert gjennomgang av eksisterende skoleanlegg. Det er derfor ikke kjent om det finnes reservekapasitet i eksisterende skoleanlegg som kan medføre redusert behov for nybygg for den tenkte elevtallsøkningen. Prosjektet fremstår derfor lite utviklet. For å redusere usikkerheten og utnytte mulighet for kostnadsbesparelse, bør det jobbes aktivt for å optimalisere arealene. Det er potensial for besparelser dersom man greier å innpasse funksjonsareal i eksisterende bygninger, slik at nybyggarealet kan reduseres, eller dersom man oppnår en lavere brutto-/ funksjonsfaktor enn forutsatt. Videre inngår en tilkobling mellom nybygget og eksisterende bygg i alternativet. Tilkoblingen kan medføre at det blir utfordrende å få de tekniske anleggene til å fungere optimalt sammen. Det er her både potensial for besparelser dersom sammenkoblingen blir enklere å gjennomføre enn forutsatt, samt merkostnad dersom sammenkoblingen blir mer utfordrende enn forutsatt. Skoleanlegget på Ulsrud står ikke på Byantikvarens gule liste. Byggene er likevel tidstypiske og har et særegent miljø som opptar Byantikvaren (V21). Det er derfor usikkerhet knyttet til om det vil komme innspill fra Byantikvaren angående utforming av nybygget, samt hensyn til Myrvoll husmannsplass som er bevaringsverdig. «Gjennomføringsmodell og prosjektorganisasjon» utgjør 20% av den totale usikkerheten. Dette forholdet kan påvirkes og styres internt, og bør derfor vies ekstra oppmerksomhet i både planleggings- og gjennomføringsfasen. Da nybygget på Ulsrud vgs. skal bygges mens skolen fortsatt er i drift vil det være svært viktig å planlegge tilkomst, rigg, sikkerhet og logistikk i tilstrekkelig grad under byggeperioden. Dersom prosjektets logistikk ikke er godt nok planlagt fra start, vil det kunne føre til en økning i tidsbegrensninger, avbrudd og forsinkelser, som igjen medfører økte kostnader. Det er viktig at forhold knyttet til gjennomføring av prosjektet er belyst i kontraktsdokumentene, for å redusere berettigede krav fra entreprenøren i etterkant av kontraktsinngåelse. Side 35 av 63

36 3.4.3 Risiko for forsinkelser og gjennomføring Prosjektspesifikke vurderinger Prosjektet anbefales i KVU gjennomført med ferdigstillelse til skoleåret 2022/2023. Figur 5: Ulsrud vgs. Fremdrift Plan- og bygningsetaten mener at «et tilbygg på Ulsrud skole vil kunne håndteres som en byggesak». Dersom prosjektet likevel må gjennom en reguleringsprosess, kan dette medføre forsinkelser i fremdriften. Ulsrud skole er ikke på Byantikvarens verneplan. Skoleanlegget er imidlertid tidstypisk og har et særegent miljø (V21). BYA vil derfor kunne ha innspill på det arkitektoniske uttrykket på nybygget. Det presiseres også at bevaringshensynet til Myrvoll husmannsplass må ivaretas i byggesaken. Concreto vurderer det som hensiktsmessig å videreføre dialog med Byantikvaren for å sikre bevaringshensynet til husmannsplassen, samt det arkitektoniske uttrykket. Concreto anser imidlertid fremdriften for det definerte prosjektet som realistisk og at det ikke er knyttet vesentlig risiko for forsinkelse Generelle vurderinger Concreto har i risiko for forsinkelser og gjennomføring lagt til grunn vurderinger knyttet til det anbefalte alternativet og dets forutsetninger. Det er imidlertid knyttet risiko til at det kan forekomme vesentlige endringer i forutsetningene for prosjektet gjennom høring og politisk behandling av Skolebehovsplan , høsten Kapittel 3.1 gir en vurdering av utredningsnivået i alternativanalysen, nedenfor gis en oppsummerende liste av funnene: I alternativene som utredes i KVUen er det lagt til grunn areal for 176 elever. Det skal vurderes om andre tilbud skal flyttes til Ulsrud. I gruppeprosessen ble det antydet at det kunne dreie seg om elevplasser. Det er usikkerhet knyttet til om Ulsrud vgs. skal fortsette å tilby idrettsfag. Det er usikkerhet knyttet til hva slags konsekvenser det kan ha for prosjektet at Ulsrud vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. Usikkerheten i arealbehovet anses som vesentlig. Når det endelige behovet er definert, vil gode og kostnadseffektive løsninger ofte kreve flere runder med utarbeiding og optimalisering, hvilket krevet tilstrekkelig med tid før endelig beslutning må tas. Skoleprosjektet på Ulsrud er på et tidlig stadium, og det er flere potensielle løsninger og beslutninger knyttet til utforming som gjenstår. Da endelig arealbehov ikke er fastsatt knyttes det dermed stor usikkerhet til kostnader og fremdrift i prosjektet. Side 36 av 63

37 3.4.4 Vurdering og tilrådning KVUen anbefaler alternativ 2 for utvidelse av Ulsrud vgs. Prosjektet anbefales gjennomført med ferdigstillelse til skoleåret 2022/2023. Concreto vurderer at det er risiko for forsinkelser i og gjennomføring av prosjektet, gitt usikkert arealbehov og prosjektomfang. Konsekvensene av en forsinkelse er ikke redegjort for i nevneverdig grad i KVUen. En eventuell forsinkelse vil få konsekvenser for fremdriften for ny barneskole på Holtet. Vi anbefaler derfor følgende før oppstart av forprosjekt: Avklare endelig elevgrunnlag som skal legges til grunn for utvidelse av skolen. Avklare om tilbudet om idrettsfag ved Ulsrud vgs. skal tas ut, og kartlegge eventuelle konsekvenser dette har for prosjektets arealbehov. Kartlegge om det kan forekomme krav, og eventuelt hva slags krav, prosjektet kan pålegges som en konsekvens av at Ulsrud vgs. er en del av utviklingsløypene for videregående skoler. Kartlegge eksisterende skoleanlegg, både for å undersøke om det finnes ledige arealer (reservekapasitet) som kan medføre redusert behov for nybygg, samt for å undersøke om det er tilstrekkelig med spesialrom for å håndtere elevtallsøkningen. Vi anbefaler at dialog med Byantikvaren opprettes for å sikre bevaringshensynet til Myrvoll husmannsplass. Concreto har gjennomført usikkerhetsanalyse for det anbefalte alternativet. Vi har i analysen lagt til grunn ferdigstillelse til skolestart 2022/2023, samt forutsetninger for alternativet som beskrevet i vedlegg 2 Usikkerhetsanalyse Ulsrud. Basert på kostnadsgrunnlag og usikkerhetsvurderinger, har Concreto kommet frem til følgende foreløpige styrings- og kostnadsramme for KVUens anbefalte alternativ: Styringsramme (P50): 120 mill. kroner (inkl. mva.) Kostnadsramme (P85): 140 mill. kroner (inkl. mva.) Det samme arealbehovet er lagt til grunn for alle alternativer, men det er, ifølge UDE i gruppeprosessen, sannsynlig at forutsetningene vil bli endret. Dersom det besluttes at tilbud for påbygning til generell studiekompetanse skal inn på Ulsrud vgs., eller at tilbudet for helse- og oppvekstfag skal reduseres til færre elevplasser, vil forutsetningene for alternativanalysen endres. Andre alternativer kan da bli aktuelle, noe som kan ha innvirkning på Plan- og bygningsetatens og Byantikvarens vurderinger. Dersom forutsetningene for utvidelsen endres med hensyn til arealbehov, mener Concreto det som minimum bør utarbeides ny usikkerhetsanalyse, med utgangspunkt i de endrede forutsetningene. Det bør vurderes om endringene er såpass omfattende at det bør etableres en ny konseptvalgutredning for utvidelse av skolen. I begge tilfeller bør prosjektet fremlegges for Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Det bør vurderes om beslutningsgrunnlaget skal fremlegges for ny KS Bjerke vgs. Bjerke vgs. har 750 elever fordelt på utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett, medier og kommunikasjon og tilrettelagt opplæring. For å møte deler av den forventede elevtallsveksten i videregående skole, foreslås Bjerke vgs. utvidet med et nybygg for 3 klasserekker (270 elever). Det eksisterende skoleanlegget ble rehabilitert i Side 37 av 63

38 Bjerke vgs. og Linderud skole, som ligger innenfor samme tomt, er oppført på gul liste. Videre er Linderud gård, som ligger på naboeiendommen nord for skoleanlegget, fredet og har store kulturminneinteresser og naturverdier. Det forutsettes i KVUen at en utvidelse av skolen må behandles som en plansak fordi prosjektet påvirker kulturminner i nærmiljøet, og fordi gjeldende plan ikke inneholder reguleringsbestemmelser. Dette er i tråd med PBEs anbefaling i Planforumuttalelsen (V31). I KVUen skisseres ett alternativ for utvidelse av Bjerke vgs. PBE foreslår i sin Planforum-behandling ytterligere et alternativ, herunder å bygge på eksisterende bebyggelse i høyden. Dette alternativet er imidlertid ikke utredet i KVUen. UDE opplyste i gruppeprosess for utvidelse av Bjerke vgs. at planforumuttalelsen kom sent i prosessen med KVU-arbeidet. Det fremkom også at mulighet for utvidelse av Bjerke vgs. ble vurdert i forbindelse med rehabilitering av skolen (ferdigstilt 2013), men at Byantikvaren frarådet dette grunnet sterke verneinteresser både utvendig og innvendig. UDE har i forbindelse med KS1-prosessen oversendt et brev fra Byantikvaren datert , som anmoder om dele- og byggeforbud på Bjerke vgs. Av brevet ser det ikke ut til at BYA tar stilling til å bygge på eksisterende bebyggelse i høyden. Byantikvaren påpeker imidlertid at Bjerke videregående skole har høy arkitektonisk verdi og bevaringsverdi. Concreto legger til grunn at kun KVUens foreslåtte alternativ skal vurderes Prosjektomfang I KVUen foreslås følgende løsning for utvidelse av Bjerke vgs.: Etablering av nybygg på m2 BTA fordelt på tre etasjer. Bygget etableres på parkeringsplassen sør for Linderud gård, og sammenkobles med eksisterende bygg i ett grensesnitt. Prosjektet anbefales gjennomført med ferdigstillelse til skoleåret 2024/2025, jf. KVU kapittel 17. Nybygg Figur 6: Bjerke vgs. med foreslått nybygg Side 38 av 63