FRA DRAPSDØMT TIL KJENDIS

Transkript

1 Fra drapsdømt til kjendis JB2900 Kandidatnummer 446 FRA DRAPSDØMT TIL KJENDIS En undersøkelse av pressens fremstilling av Veronica Orderud under rettssak og ved løslatelse Fordypningsoppgave i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus Våren 2015 Kandidatnummer JB2900

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: METODE OG TEORI 1.0 Innledning 1.1 Problemstilling og tidligere forskning 2.0 Metodiske tilnærminger 2.1 Kvantitativ innholdsanalyse 2.2 Kodebok og dataregistrering 2.3 Utvalg 2.4 Avgrensning 2.5 Dybdeintervju 3.0 Introduksjon til teori DEL 2: ANALYSE OG DRØFTING Analyse periode 1: 2001 og 2002 Analyse periode 2: 2014 og Goffmans teorier om iscenesettelse 4.1 Orderud får komme oftere til orde 5.0 Bourdieus doxa-begrep 5.1 Hvordan har dekningen endret seg? 5.2 Hvordan fremstilles Orderud i dag? 5.3 Derfor dekker vi fortsatt Orderud 6.0 Pressens samfunnsoppdrag 6.1 Konkluderende bemerkninger Litteratur, intervjuguide og kodebok 2

3 - Det virker som veldig mange har glemt litt hvorfor jeg er kjent. At en kjendis er en kjendis på en måte. Veronica Orderud, DEL 1: METODE OG TEORI 1.0 Innledning Jevnlig dukker tidligere straffedømte opp i media. Artiklene strekker seg rundt de dømtes hverdagsliv, meningsytringer og deres egne historier. Mange av dem har mye på hjertet, og jeg skal innrømme at jeg ofte finner slike artikler interessante. Det er nå gått 16 år siden en av de største forbrytelsene i norsk kriminalhistorie fant sted på Orderud gård. Tre personer ble brutalt myrdet, og fire personer ble dømt for medvirkning til drapene. Gjennom årene har de fire jevnlig dukket opp i ulike medier. Vi har fulgt dem gjennom rettssak og soning, men også i livet etterpå. Jeg vil i min oppgave fokusere på én av dem, nærmere bestemt Veronica Orderud. I likhet med de tre andre siktede ble Orderud i 2002 dømt i lagmannsretten for medvirkning til overlagt drap. Saken har fra dag én blitt fulgt av et stort pressekorps, og Veronica fikk tidlig en sentral rolle i avisene. Saken ble også et melodrama basert på siktedes følelser, smil og tårer, kjærlighet og hat, på aktørenes ansiktsuttrykk og atferd (Røssland m.fl. 2006:30). Det stormet rundt Veronica Orderud under og etter rettssaken. 13. mai i år kom nyheten om at Veronica og Per Orderud skilles. Ekteparet meldte nyheten via en pressemelding, og mediene plasserte raskt nyheten på topp både på front på nett og på papiravisenes forsider. 14. januar i år ble Veronica Orderud, med et stort pressekorps på slep, løslatt etter tolv år i fengsel. I årene før løslatelsen har vi kunnet lese om Veronicas studier, Veronicas kreftsykdom, Veronica på spinningsykkelen og så videre. Flere har satt spørsmålstegn ved disse artiklene. Er ikke hun trippeldrapsdømt? Hvorfor sitter hun på spinningsykkelen og smiler i Se og Hør? 3

4 Jeg begynte å reflektere over fremstillingen av straffedømte generelt. En journalistkollega spurte meg her om dagen: Hvorfor skal NOKAS-ranere havne på Trygdekontoret i beste sendetid? Hvorfor skal Erling Havnå bli en slags autoritet man hører på? De samme spørsmålene kunne kanskje vært stilt om Veronica Orderud. Har media gjort henne til en kjendis i etterkant av trippeldrapet? Blir det stadig mer akseptert at straffedømte alminneliggjøres i såkalte koseintervjuer? Og for å sette det litt på spissen: Kan man om noen år med Utøya-hendelsen på avstand risikere å lese Hjemme hos -reportasjer med Anders Behring Breivik? Dette er interessante spørsmål å knytte opp mot pressens oppfatninger av samfunnsoppdraget. For å besvare spørsmålene må man ta for seg eventuelle endringer i medias fremstilling av de ulike straffedømte. Det er det jeg akter å gjøre i denne oppgaven med Veronica Orderud som utgangspunkt. 1.1 Problemstilling Med bakgrunn i de overnevnte spørsmålene har jeg utledet følgende problemstilling: Hvordan endrer pressens fremstilling av kjente kriminelle seg fra rettsak til løslatelse, og hva forteller det om pressens oppfatning av samfunnsoppdraget? Problemstillingen konkretiseres med følgende tre spørsmål: 1. Hvordan framstilte pressen Veronica Orderud under rettsaken mot henne i 2001/02, og rundt løslatelsen av henne i 2014/15? 2. Hvordan kan endringene i framstillingen av Veronica Orderud forklares gjennom Goffmans begreper om iscenesettelse? 3. Hvordan kan endringene i framstillingen av Veronica Orderud forklares gjennom Bourdieus begrep om doxa? 4

5 1.2 Tidligere forskning Det er få som har forsket på fremstillingen av Veronica Orderud i pressen de siste årene. Enkelte har gått i dybden på omtalen som var av henne under selve saken, en sak som også ble et melodrama fokusert på de siktedes følelser, smil og tårer, kjærlighet, hat og intime detaljer (Røssland, Brurås og Østbye, 2006:30). De oppsummerer persontegningen som ble gitt av Veronica som den sterke, svake og temperamentsfulle. (ibid:44). Dugstad og Midtstigen skriver at fordi Veronica fremstår med vekslende egenskaper, kan man oppfatte henne som en gåte, hvilket vekker nysgjerrigheten hos de fleste (2003:33). De skriver videre at Veronica Orderuds mange ansikter kan være med på å alminneliggjøre henne for folk flest. Disse trådene vil jeg følge opp i mine analyser, spesielt med tanke på en eventuell alminneliggjøring. 2.0 Metodiske vurderinger Som medieprofessoren Barbara Gentikow (2005:35) påpeker må metodevalg tilpasses de forhold man vil analysere. For a belyse hvordan Romerikes Blad, Dagbladet og Se og Hør har fremstilt Orderud over tid har jeg brukt kvantitativ innholdsanalyse som metode, samt dybdeintervjuer. I dette kapittelet skal jeg redegjøre for innsamling av empiri, valg av metode, samt legge fram de metodiske vurderingene som ligger til grunn for analysen. 2.1 Kvantitativ innholdsanalyse «Med (kvantitativ) innholdsanalyse mener vi her dataregistrering og analyseteknikker som søker mot en systematisk, objektiv og kvantitativ skildring av innholdet i et budskap» (Østbye m.fl. 2013:208). Ifølge Østbye m.fl. er kvantitativ innholdsanalyse godt egnet til a «se pa hvordan en bestemt sak eller et tema har blitt behandlet» (2013:209). Derfor passer metoden til mitt formål, ettersom jeg ønsker å undersøke hvordan Veronica Orderud er behandlet. Gjennom analysene vil jeg drøfte utviklingstendensene i fremstillingen av Veronica Orderud, samt eventuelle forskjeller mellom de tre publikasjonene jeg analyserer. 5

6 2.2 Kodebok og dataregistrering I ei kvantitativ innholdsanalyse må vi klargjøre hva som skal registreres og analyseres. Østbye et al. forklarer koding som registrering av materialet (2013:213). Resultatet av utvalg og definisjon av variabler og variabelverdier registrerer jeg i en kodebok, som blir en viktig del av dokumentasjonen av undersøkelsen (ibid:212). I programmet Excel har jeg sortert artiklene etter variabler og variabelverdier. Kodingsenheten i undersøkelsen er artikkel, uavhengig av størrelse. Artikkel er imidlertid ikke et helt entydig begrep ettersom større nyhetssaker eller reportasjer av og til er brutt opp, slik at den inneholder flere elementer. Slike sammensatte artikler er kodet som én artikkel, først og fremst for å få et riktig bilde av om Orderudfremstillingen er negativ eller positiv. Artikler i samme oppslag kan for eksempel ha ulike vinklinger og fremstillinger av Orderud, og derfor tolker jeg artikkelen etter hvilket totalbilde jeg mener oppslagene gir. De sentrale variablene i undersøkelsen er disse: - Artikkelens sjanger - Gir artikkelen et positivt eller negativt bilde av Orderud? - Er Orderud selv sitert i saken? - Hvilke nyhetskriterier oppfyller artikkelen? Variabelen om oppfylte nyhetskriterier innebærer bruk av skjønn, og det vil derfor være rimelig a anta at andre selv etter presiseringer i kodeboka ville kunne kodet enkeltartikler annerledes enn meg. Min vurdering er at slike reliabilitetsproblemer varierer en god del fra variabel til variabel. Det er for eksempel lett å telle hvorvidt Orderud er sitert eller ikke i en artikkel. Koding av oppfylte nyhetskriterier åpner imidlertid for en mer subjektiv bedømming, fordi ulike mennesker kan ha ulikt syn på hva som kjennetegner hvert enkelt nyhetskriterium. Allern sier at slike reliabilitetsproblemer nødvendigvis må tas hensyn til i tolkningen av materialet (2001:84). Observasjonene og slutningene fra variablene skal imidlertid i prinsippet kunne etterprøves av alle (Østbye et al. 2013:31). Jeg har gjennomført en test for å se om mine vurderinger samsvarer med to andre personers vurderinger, med utgangspunkt i 6

7 same kodebok. Selv om resultatene ga like svar skal man likevel ta et forbehold når man tolker data og trekker konklusjoner. 2.3 Utvalg I mine undersøkelser har jeg gjort et utvalg på to aviser, samt ett ukeblad. De tre publikasjonene er strategisk valgt, da de er av ulik størrelse, henvender seg til ulike målgrupper og ikke minst er motsetninger i grad av tabloid innhold. Se og Hør er Norges nest største ukeblad med et opplag på (2014) 1. Bladet utgis to ganger i uken, og er først og fremst kjent for kjendisjournalistikk. De har også for vane å honorere sine kjendiser, og Veronica Orderud har ikke vært noe unntak. Dagbladet, løssalgsavis utgitt siden 1869, var blant de avisene som brukte mest ressurser og plass på denne saken. Avisen, som i 2014 hadde et opplag på , måtte derfor med. Dagbladet har også fått kritikk for dekningen, samt blitt dømt av PFU i forbindelse med Orderud-dekningen. Romerikes blad er en lokalavis som dekker kommunene på Romerike, blant annet Sørum, der Orderud gård ligger. Som lokalavis er den blant de største i Norge, med et opplag på (2014) Avgrensning Mine analyser handler om hvordan fremstillingen av Orderud har vært de siste par år når drapssaken har kommet på avstand. For å kunne si noe om det må jeg kunne dokumentere og henvise til endringer over tid. Jeg har derfor valgt å undersøke to bestemte tidsperioder, fordelt på fire år. Årene 2001 og 2002 ses under én tidsperiode, mens årene 2014 og 2015 ses under én periode. Det er bevisst for å undersøke hvordan fremstillingen av Veronica var i perioden hvor rettssakene pågikk, sammenlignet med hvordan den har vært den siste tiden rundt løslatelsen. I første periode har jeg valgt ut 12 artikler fra 2001 og 12 fra 2002 (én per måned). Jeg brukte søketjenesten Retriever (tidligere a-tekst) for a søke opp de tre publikasjonenes dekning av søkeordet Veronica Orderud. Jeg har søkt både på papirutgaver og nettutgaver. I hver måned har jeg plukket ut den siste saken som er publisert. 7

8 1) 2) Jeg har hatt utfordringer med å finne et representativt utvalg. Et optimalt utvalg ville etter min mening vært å ha med like mange artikler fra de tre avisene. Romerikes Blad var ikke tilstrekkelig representert i Retriever i 2001, og jeg valgte derfor å søke i nettavisens arkiv. Se og Hør hadde ikke en eneste artikkel om Veronica Orderud i Utvalget fra 2001 er derfor representert med like mange utgaver fra Dagbladet og Romerikes Blad. Det samme gjelder Fordi Se og Hør i 2002 kun hadde én artikkel om Orderud, valgte jeg å ikke ta den med. Men i likhet med de andre artiklene fra 2001 og 2002 ga artikkelen et negativt bilde av Orderud. I årene 2014 og 2015 er det skrevet mindre om Orderud, og enkelte måneder er det ikke skrevet noe. Derfor har utvalget blitt noe annerledes, men de tre publikasjonene er likevel representert i noenlunde lik grad. Et bredt komparativt perspektiv forutsetter at undersøkelsen har med aviser fra ulike kategorier. En historisk anlagt studie krever at samme avis studeres på ulike tidspunkter (Allern, 2001:71). Jeg har valgt å gjøre en blanding av disse to. Et historisk perspektiv gir muligheter til å si noe om endring over tid, mens et komparativt perspektiv gir muligheter til å studere likheter og forskjeller i Romerikes Blad, Dagbladet og Se og Hør, ettersom de representerer ulike avistyper. Skulle jeg alene valgt et komparativt perspektiv ville ikke utvalget mitt vært tilstrekkelig nok. Men fordi jeg gjennom et historisk perspektiv skal se på endring over tid, ser jeg det som mindre problematisk at Se og Hør er underrepresentert. Dette har selvsagt innvirkning på analysen, men jeg mener likevel at mitt utvalg er stort nok til å kunne si noe om tendenser når man ser de tre publikasjonene under ett. Svaret på hvordan Veronica Orderud fremstilles, kan ikke generaliseres ettersom mitt utvalg ikke representerer hele medie-norge. De tre publikasjonene er derimot av vidt forskjellig karakter, og utvalget kan derfor si noe om tendenser. 2.5 Kvalitative intervju I drøftingen av analyseresultatene vil jeg gjøre bruk av dybdeintervju. Dette gir innsikt i hvordan Veronica Orderud, pårørende og redaksjonene selv opplever fremstillingen av 8

9 førstnevnte. Jeg tok i bruk semistrukturerte intervjuer, som kjennetegnes av at temaene det skal spørres om, er definert på forhånd (Østbye m.fl. 2013:105). Men slike intervju kan være problematiske også, ettersom opptaksutstyr og samtalesituasjonen kan påvirke hvordan informanten forholder seg i intervjusituasjonen, hvilket også kan ha betydning for dataene som skapes på grunnlag av samtalen (2013:108). Jeg har valgt å intervjue fem personer: Veronica Orderud, pårørende Harald Orderud, politisk redaktør i Romerikes Blad, samt nyhetsredaktør i Dagbladet. Se og Hørs redaktør Ellen Arnstad ville kun gi en kommentar på e-post. De ulike redaktørene har jeg valgt fordi de er representanter for publikasjonene i mitt utvalg. Jeg ønsket å intervjue dem for å få innblikk i vurderinger som ble gjort før sakene kom på trykk, samt kartlegge redaktørenes holdning til fremstillingen av Orderud både i egen redaksjon og generelt i nyhetsbildet. Veronica Orderud ønsket jeg å intervjue, først og fremst fordi oppgaven handler om pressens fremstillinger av henne. Derfor ser jeg det som svært relevant å få hennes tanker og refleksjoner knyttet til hvordan hun selv opplevde mediedekningen. Der journalistene kan uttale seg om hvordan de har opptrådt, kan derimot Orderud si noe om hvordan hun selv har oppfattet dem. Harald Orderud ser jeg som relevant å intervjue fordi han, i min oppgave, representerer de pårørte i saken. Men her må det nevnes at Orderud-familien er splittet, og de pårørte har ulikt syn på Per og Veronica Orderud. Dette var noe Veronica også nevnte da jeg snakket med henne, nemlig at jeg sannsynligvis ville fått ulike svar hadde jeg intervjuet andre i slekta hennes. Jeg må imidlertid begrense meg til et visst utvalg, og har landet på disse fem fordi jeg mener de er gode representanter fra hvert sitt ståsted. På grunn av knapp tid valgte jeg å ta noen samtaler over telefon og e-post. Jeg er klar over at det i en intervjusituasjon er optimalt å treffe personen ansikt til ansikt, blant annet fordi jeg da kan følge med på personens stemmeleie, mimikk og kroppsspråk (Handgaard m.fl. 2013:190). På tross av dette synes jeg likevel at intervjuene ble godt gjennomført, ettersom jeg stilte oppfølgingsspørsmål der jeg følte det var behov både på telefon og e-post. Veronica Orderud møtte jeg derimot personlig. Ettersom oppgaven dreier seg om henne, fant jeg det relevant å bruke ekstra tid på å høre hennes synspunkter på egen opplevelse av mediedekningen. Hennes kommentarer og refleksjoner er skrevet i kursiv, og kommer løpende i oppgaven. Det samme gjør resten av intervjuene. 9

10 Jeg mener at datamaterialet i denne undersøkelsen gir et godt grunnlag for å si hvordan avisene prioriterer fremstilling, sjangrer, nyhetskriterier, samt hvor ofte Orderud får lov til å uttale seg. Resultatene fra 2001 og 2002 ses opp mot resultatene fra 2014 og 2015, hvilket gir en god pekepinn på eventuelle endringer avisene har hatt i dekningen av Orderud. 3.0 Introduksjon til teori Sett i lys av Pierre Bourdieus begreper habitus og doxa, samt Erving Goffmans teorier om iscenesettelse, skal jeg i denne oppgaven redegjøre for og analysere de overnevnte journalistiske utfordringene og debattene som eksisterer på feltet. Jeg vil dessuten gjøre nytte av nyhetskriteriene når jeg sammenligner dekningen over tid, samt drøfte dekningen opp mot pressens samfunnsoppdrag. Nyhetskriteriene kan hjelpe oss å si noe om hvordan mediene prioriterer. VISAK står for vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt (Handgaard m.fl. 2013:43) Nyhetskriteriene er imidlertid tøyelige. I min undersøkelse har jeg derfor føyet til nyhetskriteriet eksklusivitet. I kodeboka bakerst ligger en nærmere forklaring på hva jeg har lagt vekt på i disse begrepene når jeg har gjort analysene. DEL 2: ANALYSER OG DRØFTING Underspørsmål 1: Hvordan framstilte pressen Veronica Orderud under rettsaken mot henne i 2001/02, og rundt løslatelsen av henne i 2014/15? Analyse 1: Under rettsakene i 2001 og Avis Dato Sjanger Fremstilling Sitert selv Nyhetskriterier Romerikes Blad 26.jan Nyhet Negativ Nei A Dagbladet 23.feb Nyhet Nøytral Nei AK Dagbladet 26.mars Nyhet Negativ Nei AK Romerikes Blad 26.apr Nyhet Negativ Nei AK Romerikes Blad 31.mai Nyhet Negativ Nei AK Romerikes Blad 22.juni Nyhet Negativ Nei AK Dagbladet 22.juli Nyhet Nøytral Nei AK 10

11 Dagbladet 21.aug Nyhet Negativ Ja AK Romerikes Blad 26.sep Nyhet Negativ Nei AK Romerikes Blad 24.okt Nyhet Negativ Nei AK Dagbladet 16.nov Nyhet Negativ Nei AK Dagbladet 22.des Nyhet Positiv Nei AKI Avis Sjanger Fremstilling Sitert Nyhetskriterier Nyhet Annet Positiv Nøytral Negativ Ja Nei V I S A K E RB DB Totalt Avis Dato Sjanger Fremstilling Sitert selv Nyhetskriterier Romerikes Blad 25.jan Nyhet Negativ Ja AK Romerikes Blad 23.feb Nyhet Negativ Nei AK Dagbladet 29.mars Nyhet Nøytral Nei AK Romerikes Blad 06.apr Nyhet Negativ Nei AV Romerikes Blad 28.mai Nyhet Nøytral Nei A Dagbladet 17.juni Nyhet Negativ Nei VAK Dagbladet 31.juli Nyhet Nøytral Nei AK Dagbladet 31.aug Nyhet Positiv Nei IAK Romerikes Blad 12.sep Nyhet Negativ Nei IAK Dagbladet 30.okt Nyhet Negativ Nei AK Romerikes Blad 17.nov Nyhet Negativ Nei AK Dagbladet 22.des Nyhet Nøytral Ja IAK Avis Sjanger Fremstilling Sitert Nyhetskriterier Nyhet Annet Positiv Nøytral Negativ Ja Nei V I S A K E Romerikes Blad Dagbladet Totalt Under rettssakene i 2001 og 2001 ser vi ut fra analysene var en gjennomgående negativ fremstilling av Orderud. Hun er nærmest ikke sitert i sakene, og nyhetskriteriene aktualitet og konflikt er de mest gjennomgående. 11

12 Analyse 2: 2014 og Avis Dato Sjanger Sitert Fremstilling selv Nyhetskriterier Se og Hør 08.apr Nyhet Positiv Ja ISE Romerikes Blad 11.apr Nyhet Nøytral Nei VIAK Dagbladet 12.apr Feature Positiv Ja IAKE Se og Hør 12.apr Nyhet Positiv Ja IK Romerikes Blad 07.juni Nyhet Nøytral Nei AK Se og Hør 08.juli Reportasje Positiv Ja IE Romerikes Blad 02.okt Nyhet Positiv Ja IA Dagbladet 03.okt Nyhet Positiv Ja IA Romerikes Blad 24.des Nyhet Positiv Nei A Dagbladet 24.des Nyhet Positiv Nei A Avis Sjanger Fremstilling Sitert Nyhetskriterier Nyhet Annet Positiv Nøytral Negativ Ja Nei V I S A K E Romerikes Blad Dagbladet Se og Hør Totalt Avis Dato Sitert Sjanger Fremstilling selv Nyhetskriterier Romerikes Blad 15.jan Nyhet Positiv Ja VIAK Dagbladet 15.jan Nyhet Positiv Ja IA Se og Hør 20.jan Nyhet Positiv Ja IA Romerikes Blad 02.apr Nyhet Positiv Ja IA Dagbladet 02.apr Nyhet Positiv Ja IA Se og Hør 13.mai Nyhet Nøytral Ja IA Romerikes Blad 13.mai Nyhet Nøytral Ja IA Dagbladet 16.mai Nyhet Positiv Ja A Avis Sjanger Fremstilling Sitert Nyhetskriterier Nyhet Annet Positiv Nøytral Negativ Ja Nei V I S A K E Romerikes Blad Dagbladet Se og Hør Totalt

13 I 2014 og 2015 ser vi ut fra analysene var en gjennomgående positiv fremstilling av Orderud. Hun blir ofte sitert i sakene, og nyhetskriteriene aktualitet og identifikasjon er de mest gjennomgående. Gjennom analysene i de to periodene har jeg pekt ut de mest fremtredende resultatene: Den kvantitative innholdsanalysen svarer på spørsmål en under hovedproblemstillingen. Hvordan framstilte pressen Veronica Orderud under rettsaken mot henne i 2001/02, og rundt løslatelsen av henne i 2014/15? Resultatene viser at det er store forskjeller i måten Orderud ble fremstilt i de to ulike periodene. Mine analyser viser at Orderud i mye større grad er sitert i perioden rundt løslatelsen, sammenlignet med i 2001 og I de første årene var det ofte familiemedlemmer eller advokater som uttalte om henne, eller på vegne av henne. De siste to årene er det imidlertid en tydelig tendens til at Orderud ofte får komme til orde. Analysene viser også at fremstillingen av Orderud er vesentlig mer positiv nå, sammenlignet med under rettssakene. Aktualitet har vært et dominerende nyhetskriterium gjennom begge periodene. Ut fra analysene ser vi imidlertid at konfliktkriteriet har blitt byttet ut med identifikasjon de senere år. Konflikter gjør seg fortsatt gjeldende i enkelte saker, men vi ser likevel en markant økning av identifikasjon og personifisering. Kriteriet personifisering svarer til folks behov for identifisering med andre mennesker, og gir budskapet en bredere appell enn det som er mer saksorientert eller abstrakt (Allern, 2001:32). På denne måten kan man si at Veronica Orderud i større grad blir alminneliggjort i 2014 og 2015, sammenlignet med i 2001 og

14 Hvordan kan så disse forskjellene forklares? Det vil jeg forsøke å gjøre gjennom underspørsmål 2 og 3, der jeg vil basere mine forslag til forklaringer på svar fra de tre nyhetsredaktørene, pårørende Harald Orderud og Veronica Orderud selv. 4.0 Goffmans teorier om iscenesettelse Underspørsmål 2: Hvordan kan endringene i framstillingen av Veronica Orderud forklares gjennom Goffmans begreper om iscenesettelse? Endringene i framstillingen av Veronica Orderud kan delvis forklares gjennom iscenesettelse og selvpresentasjon. Disse begrepene blir ofte forbundet med sosiologen Erving Goffmans klassiker The Presentation of Self in Everyday Life (1992 [1959]). Ifølge Goffman har mennesker et stort behov for a kontrollere det inntrykket av oss som andre sitter igjen med (Goffman 1992). Dette gjelder også i intervjusituasjoner: Det sier seg selv at den opptredende vil være ekstra påpasselig i situasjoner hvor hans oppførsel vil få viktige konsekvenser. ( ) Den som leder intervjuet må ofte treffe avgjørelser av vidtrekkende betydning for intervjuobjektet, bare på grunnlag av de opplysninger han kan innhente under intervjuobjektets opptreden (Goffman, 1992:186). Goffman bruker her et jobbintervju som eksempel. Hans teorier kan også brukes om intervjuer med journalister. Den som intervjues vil da legge stor vekt på ytre manerer, ikke bare for å gjøre et gunstig inntrykk, men også for å være på den sikre side og forebygge eventuelle ufordelaktige inntrykk som kunne formidles ubevisst (ibid:186). Iscenesettelse samsvarer med en aktørs (her Veronica Orderuds) opptreden, fasade og innlevelse. Goffman bruker begrepet fasade på en del av en persons opptreden som stadig fremtrer på en generell og fastlagt måte, med henblikk på å definere situasjonen for dem som iakttar opptredenen (ibid:27). Endringen i fremstillingen av Orderud kan forklares gjennom en selviscenesettelse hun selv var delaktig i. Mine analyser viser at Orderud ble gjennomgående mer negativt fremstilt de første årene, sammenlignet med nå. I et intervju jeg gjorde med Veronica Orderud 19. mai 2015, sier hun at hun de siste årene bevisst har forsøkt å rette opp fremstillingen hun fikk den første tiden. Hun mener også at det er nettopp disse fremstillingene tidlig i saken som har gjort at hun fremdeles er interessant for mediene den dag i dag. 14

15 Føler du at dekningen av deg har endret seg i løpet av årene? Ja. Men det synes jeg også at jeg medvirket til selv. De første årene hadde jeg ikke noen mulighet til å påvirke. I etterkant har jeg følt at jeg har vært i en posisjon hvor jeg har hatt et veldig behov for å rette opp et inntrykk som jeg følt ikke har representert meg i det hele tatt. Hvilket inntrykk ville du rette opp på? At jeg var den manipulative heksen som hadde ødelagt alt, styrt alt og sto bak det hele. En criminal mastermind omtrent, bare at det er så mye verre når man er en kvinne, for da er man en demon, ikke sant. Hadde ikke alt det fokuset vært på meg som person den gang, så ville jeg ikke vært interessant i dag heller. Det kan tyde på at mediene har brukt en negativ iscenesettelse i 2001 og 2002, og positiv iscenesettelse i 2014 og Analysene mine viser at Orderud oftere får komme til orde i media nå, sammenlignet med under rettssakene. Det er klart at jeg også har gitt rene koseintervjuer hvor jeg har hatt en agenda i å fremstille meg selv som et mer komplekst menneske. ( ) Jeg hadde jo en agenda i årene etterpå, på å rette opp det inntrykket mediene hadde gitt av meg. Jeg kjente veldig sterkt på at dette var helt feil, for det er ikke en sånn person jeg er i det hele tatt. Så kan man jo se i hvilken grad jeg har lykkes med det, men jeg har i hvert fall følt at det har vært viktig for meg å vise andre sider av meg selv. Ut fra mine undersøkelser har Veronica har lykkes. Om det er på grunn av hennes egen agenda, eller medienes holdninger sier analysen ingenting om. Redaktør i Romerikes Blad, Lars Martin J. Hansen, støtter Goffmans teorier om at en viss bevissthet i forbindelse med intervjusituasjoner kan være fordelaktig: Hvis man har et prosjekt hvor man fremstiller seg selv som uskyldig, så skader det jo ikke at media spiller på med. Jeg synes personlig det virker som hun har tenkt til å stå på at hun 15

16 er uskyldig, og fremstå med positive sider i media. Da er det lettere å leve livet når hun er ute av fengsel igjen. 4.1 Orderud får oftere komme til orde Mine analyser viste at Orderud i 2014 og 2015 ble sitert i henholdsvis 60 % og 100 % av artiklene, mot 16,5 % og 8,3 % i 2001 og Hun får delt flere egne tanker, meninger og refleksjoner enn dersom andre snakker for henne. Det kommer godt med dersom hun har en selviscenesettelsesagenda. Enkelte ganger mener Orderud imidlertid at hun har blitt fremstilt annerledes enn hun hadde ønsket, på tross av hun selv har hatt en tanke på hvordan hun ønsket å fremstå. Her nevner hun spesifikt Se og Hør, hvor hun sier hun har fått lese gjennom og godkjenne intervjuer før de går til desken: I ettertid har desken endret på overskrifter og greier, og når du da har sett igjennom bladet så har du blitt rimelig flau. Det er mer enn en gang jeg har tenkt ærlig talt når de har endret formuleringer. Du føler du blir fremstilt så dummere enn du er da. Det er ikke noe ålreit, men det er deres måte å fremstille folk på. Det er noen ganger jeg har tenkt shit liksom, og hvor jeg har følt at jeg har måttet ligge litt lavt frem til det nummeret er borte fra butikken. 5.0 Bourdieus Doxa-begrep Underspørsmål 3: Hvordan kan endringene i framstillingen av Veronica Orderud forklares gjennom Bourdieus begrep om doxa? Orderuds uttalelser er nyttige når jeg nå skal se på fremstillingen gjennom redaktørenes ståsted. Hva gjør at redaktører tillater at kriminelle og straffedømte fremstilles på måter som alminneliggjør dem? Er det noe det protesteres mot, eller er det tegn til at det tas for gitt at en slik framstilling er blitt en del av et doxa, altså noe vi tar for gitt at er greit? Ifølge sosiologen Pierre Bourdieu består verden av en rekke sosiale felt. Dersom situasjonen er slik at alle innenfor feltet tar for gitt og aksepterer det gjeldende dominansforholdet, vil vi ha en situasjon preget av doxa (Danielsen og Hansen 2004:67). 16

17 Dersom mediene omtaler Orderud som noe annet enn det man vanligvis forbinder med omtale av straffedømte, så står vi overfor en diskursendring. Med et begrep fra diskursteorien kan vi si at det er visse handlingsbetingelser for hvordan en kunne ytre seg om en rolle i mediene (Østbye m.fl. 2013:96). Med dette kan man tolke at det finnes visse betingelser for hvordan mediene ytrer seg om en straffedømt, ettersom straffedømte er kriminelle. En av a rsakene bak en slik diskursendring kan være at man gjenoppdager det menneskelige hos den kriminelle: Selv na r man straffer den verste morder, skal i det minste e n ting respekteres - hans menneskelighet, det at han er et menneske (Foucault 2008:67). Min analyse viser at identifikasjon og personifisering har blitt vesentlig mer dominerende i fremstillingen av Veronica. Det taler for en alminneliggjøring av henne som person, hvilket i så fall bryter med oppfatningen av at man vanligvis omtaler straffedømte i litt distanserte former. Vi ser flere eksempler på en alminneliggjøring av Orderud, for eksempel fra en reportasje i Dagbladet Magasinet i Teksten her gir en detaljert beskrivelse av hva Veronica går kledd i: blå Jean Paul-parkas, rosa V-genser og jeans. Hun bærer en bag, en Rema 1000-pose og en sort håndveske. Saken har ti bilder av paret i ulike vinkler: Veronica lager taco, tar trikken, Per sykler, samt flere bilder av Veronica og Per på gården og i fjøset. Både tekst og bilder peker mot en alminneliggjort og menneskelig fremstilling av Veronica. Det vanskeligste er faktisk å holde fokus på den saken. Det er enten min person, eller så er det nye vinklinger. (Veronica Orderud) Det er en fremstilling Harald Orderud har reagert på, som pårørende. Mediene har fremstilt henne som et vanlig menneske med gode forsetter, bestemte oppfatninger. Hva er så årsaken til denne alminneliggjøringen? Veronica Orderud mener det er fordi folk flest, journalister inkludert, har fått saken på avstand. 17

18 Jeg følte at under saken og i de første årene etterpå så var det veldig ensrettet, og veldig vanskelig å på en måte, hva skal jeg si, få noen positiv følelse i møtet med journalister. De siste årene nå synes jeg det er helt annerledes, men det har også noe med generasjonsskiftet å gjøre. De fleste journalistene jeg møter er ganske unge, og husker knapt saken. Jeg tror generelt yngre mennesker mye mer tolerante enn de som er litt eldre. Orderud mener fremstillingen også er påvirket av at hun hele tiden har hevdet uskyld. Ja, det tror jeg. Helt sikkert. Det hadde ikke vært det samme hvis de som sto bak hadde blitt dømt for handlingen. Ville pressen dekket henne annerledes dersom hun hadde sagt seg skyldig i drapene? Gjør denne mystikken det mulig for avisene å omtale henne i mykere ordelag? Det mener politisk redaktør i Romerikes Blad, Lars M. J. Hansen: Mye av fascinasjonen og spenningen er at Veronica kan bli et offer for justismord fordi drapsmennene ikke er bekreftet. Og da får man selvfølgelig mye mer sympati i mediene. Dagbladets nyhetsredaktør, Frode Hansen, var selv blant journalistene som dekket Orderud-saken i 1999 og årene etter. Han er usikker på om avisens fremstilling av Veronica er påvirket av at hun bedyrer sin uskyld: Det er jeg usikker på. Orderud-saken er spesiell fordi den omhandler tre drepte, det er fortsatt uoppklart hvem som faktisk avfyrte skuddene i kårboligen og den omhandler en familietvist. Saken har fortsatt mange ubesvarte spørsmål, og det er grunnen til at den fortsatt både har nyhets- og dokumentasjonsverdi. 5.1 Hvordan har dekningen endret seg? Den kvantitative innholdsanalysene min har allerede vist at mediene gir et mer positivt bilde av Veronica i 2014 og 2015, sammenlignet med under rettssakene. Jeg spurte redaktørene hvordan de mente dekningen hadde endret seg gjennom årene. Dekningen har endret seg de siste årene. I etterforskningsfasen og under rettssakene var det naturligvis stor fokus på selve kriminalsaken. Etter dommen har de dømte, spesielt Per 18

19 og Veronica Orderud, kjempet for sin uskyld. Med jevne mellomrom har dekningen da omhandlet nye gjenopptakelsesbegjæringer, nye etterforskningsfunn gjort av Tore Sandberg og gjennom det intervjuer med aktørene som formidler dette. Frode Hansen, Dagbladet Vi har hatt mye mindre dekning etter at rettsrundene var over, og i ettertid har vi ikke holdt særlig kontakt med de dømte. Vår dekning opphørte når fokuset ble flyttet over til henne som person. Lars Martin J. Hansen, Romerikes Blad Dagbladet og Romerikes Blad uttaler seg på vegne av dekningen i deres egen avis. Se og Hør har ikke besvart dette spørsmålet. Mitt inntrykk er at redaktørene har inntatt en holdning som viser at det er greit å omtale Veronica Orderud i mykere ordelag, snarere en alminneliggjøring, fordi hun bedyrer sin uskyld. I så fall står vi overfor en diskursendring. I en krimsak behandles vanligvis en straffedømt i litt distanserte former. Men i Orderud-saken er det i så fall et doxa som tas for gitt at Orderud fortsatt er et menneske. 5.2 Hvordan fremstilles Orderud i dag? Å bli omtalt i et medium innebærer blant annet å bli gitt en rolle i mediets fortelling om noe. (Røssland, Brurås og Østbye, 2006:40). Jeg føler fokuset ble veldig fort flyttet fra sak og over på personer. Man blir nærmest tildelt en rollefigur i en såpeopera som skal passe inn i hele opplegget for å få det til å gå opp. (Veronica Orderud om fremstillingen av henne under rettsakene) Mine analyser viser at Orderuds fremstilling er endret siden den gang. Så hvilken oppfatning sitter leserne igjen med etter å ha lest de siste års omtaler av Orderud? Basert på deres egen oppfatning ba jeg intervjuobjektene putte fremstillingen av henne i en kategori. 1. Kriminell: Ses på med forakt 2. Kjent person: Ses på med nysgjerrighet 19

20 3. Uskyldig Ses på med sympati Jeg tror det er litt alle tre, men jeg det er den midtre jeg kanskje føler mest. Også er det jo selvfølgelig veldig mange med sympati. De som er i den første kategorien sier i hvert fall ikke noe til meg. (Veronica Orderud) Ut fra vår fremstilling, og hvis de tror på den, så er kategori en mest aktuell. Ser man på den generelle fremstillingen i andre medier, ville nok mange lesere valgt nummer tre. (Lars Martin J. Hansen, Romerikes Blad) Dagbladet sier det er vanskelig å svare på. Se og Hør har ikke besvart dette spørsmålet. I en reportasje kan det være litt av alle tre kategoriene også, for de er veldig flinke til å balansere. Ingressen begynner ofte med at de dømt sånn og sånn, men så kommer det at saken er jo aldri oppklart også kommer gjerne noe som spiller opp mot folks nysgjerrighet, for å rettferdiggjøre artikkelen. (Veronica Orderud) Orderuds oppfatning samsvarer med artiklene i mine analyser. Selv om personfokuset tilsynelatende dominerer i artikkelutvalget, har samtlige publikasjoner nevnt tydelig hvilken sak det dreier seg om. De intervjuede har reflektert over hvorfor Veronica fremstilles som hun gjør. Gjennom uttalelsene jeg fikk i intervjuene, er det tre oppfatninger som skiller seg ut: 1. Delvis på grunn av de dramaturgiske fremstillingene av Veronica tidlig i saken 2. Delvis fordi saken er uoppklart 3. Delvis fordi folk har fått saken på avstand Fremstillingen av Veronica og de andre straffedømte i saken har fått mye kritikk, blant annet fra enkelte pårørte. Det har vært altfor mye mikrofonintervju, og lite konfrontering av de faktiske forhold vedrørende selve saken. De får en oppmerksomhet i media som om de skulle ha kommet 20

21 hjem fra en «heltegjerning» i en krise ute i den «store» verden. Faktisk er de dømt i en alvorlig drapssak hvor det er flere ofre enn de døde. Harald Orderud 5.3 Derfor dekker vi fortsatt Orderud Veronica Orderud er en sentral person i en av norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker. Det er naturlig at mediene også intervjuer, eller på annen måte omtaler henne, også etter at dommen falt. I tillegg til at dette har nyhetsverdi, er det også en dokumentasjonsverdi å fortelle om hvordan hun og de andre dømte ser på en eventuell utvikling i saken. Frode Hansen, Dagbladet Dekningen av Orderud har vært debattert internt i redaksjonen. Vi har prøvd å holde fokus på de drepte, og alltid nevne hvem som er død i sakene. Vi må ikke glemme at det er dét det handler om. ( ) Vi har skrevet når det har kommet gjenopptagelser med Sandberg, og vi lagde også en sak i forkant av hjemkomsten, om folks meninger knyttet til det. For oss som lokalavis har det en interesse hvordan samfunnet reagerer når de kommer hjem fra soning, ikke fordi det var kjendiseri, men fordi det var relevant når folk som har gjort opp for seg skal komme tilbake til samfunnet. Lars Martin J. Hansen, Romerikes Blad Fire personer ble dømt for medvirkning for drapene. Ingen er dømt for selve handlingen. Det gjør at Orderud-saken formelt ikke er oppklart og gjør at det henger et mystisk slør over drapene. Det bidrar til at det fortsatt vil være en stor interesse rundt saken. ( ) Og siden de dømte nå begynner å slippe ut av fengselet, er det offentlig interesse for hva som skjer med blant annet ekteparet Veronica og Per Orderud. I tillegg har ekteparet Orderud engasjert en egen privat etterforsker for å komme til bunns i hvem som drepte familien deres. Saken har derfor mange aspekter. Hva skjer med ekteparet Orderud? Hvor skal de bo? Blir saken noen gang oppklart? Dette er en sak av stor offentlig interesse. Derfor dekker vi den. Heidi Huseby Hartvig, Se og Hør 21

22 Dagbladet begrunner dekningen med nyhetsverdi og dokumentasjonsverdi. Hva Hansen legger i nyhetsverdi vet vi ikke, men Allern kategoriserer nyhetsverdi som allmenne kriterier for hva som gjør en hending til en nyhetsbegivenhet. Slike kriterier kan variere fra redaksjon til redaksjon. Både Romerikes Blad og Se og Hør begrunner dekningen med offentlig interesse. Her kan man kanskje trekke inn det Brurås understreker: Lojaliteten i journalistideologien ligger hos leserne, lytterne og seerne. Det er de som er pressens egentlige oppdragsgivere (Brura s 2010:34). Ut fra redaksjonenes svar trekker jeg konklusjonen at det er offentlig interesse altså publikum som spiller størst rolle når publikasjonene i mitt utvalg fortsatt velger å dekke Orderud. Det kan selvsagt ses i sammenheng med gjenopptakelsessaken, men som vi ser av analysene ligger mye av fokuset på personifisering også. Det er noen ganger slik at de nærmest bruker den minste lille nyhet som en unnskyldning for å lage en større reportasje som egentlig er ganske mye mer personlig. Veronica Orderud Når jeg spør Orderud hvilket inntrykk hun tror folk sitter igjen med etter å ha lest om henne i mediene, svarer hun: Det tror jeg er veldig forskjellig. Veldig mange virker som de på en måte har glemt litt hvorfor jeg er kjent da. At en kjendis er en kjendis på en måte, det inntrykket får jeg hos ganske mange. I hvilken grad tror du mediene har bidratt til denne oppfatningen? Altså, mediene er den fjerde statsmakt, så jeg tror nok at det er veldig viktig. 6.0 Pressens samfunnsoppdrag Mine funn viser en endring av framstillingen av Veronica Orderud fra mistenkt til straffedømt, men så til en fremstilling der hun ble mer alminneliggjort. Ligger det innenfor pressens samfunnsoppdrag å fremstille kriminelle på en mer alminneliggjørende måte når straffen er sonet? 22

23 Mange intellektuelle har lenge, blant annet med henvisning til trivielle sensasjoner og dramatisert kriminalstoff, hevdet at vi også mer allment opplever et forfall som undergraver nyhetsmedienes samfunnsrolle, spesielt deres betydning som fora for seriøs informasjon, kritisk overvåking og samfunnsdebatt (Allern, 2001:17). Pressens oppgave er forankret i samfunnsoppdraget. Det gir pressen et ansvar overfor publikum. Helge Østbye definerer tre oppgaver som utgjør kjernen i pressens samfunnsoppdrag: Informasjonsfunksjonen: Mediene skal spre budskap om viktige hendelser. Vaktbikkjefunksjonen: Mediene skal være en fjerde statsmakt som overvåker mektige institusjoner, grupper og enkeltmennesker. Arenafunksjonen: Media skal sikre plass for og aktivt medvirke til debatt om viktige samfunnsspørsmål (Østbye 2009c:105) Østbyes tre oppgaver gjenspeiles i dekningen av Orderud-saken de første årene. Orderud-saken var en viktig hendelse hvor overvåking av institusjoner og mennesker ble aktuelt for flere medier. Dessuten medvirket mediene til debatt om viktige samfunnsspørsmål. Men gjelder dette også for dekningen de senere år? I 2014 og 2015 har artiklene i mitt utvalg blant annet handlet om Veronicas yrkesvalg, framtidstanker og kjærlighetsliv. Man kan spørre seg om det er pressens samfunnsoppgave å dekke disse aspektene ved Orderuds privatliv. Orderud mener man må kunne skille mellom koseintervjuer og andre intervjuer: Stort sett har jeg følt at jeg har vært fremme fordi jeg har hatt mye å si. Det er så mye folk bør få vite om kriminalomsorg og menneskene som sitter i fengsel, og som folk ikke synes å være klar over. Jeg tenker at i den grad folk er ute og sier noe seriøst om den typen ting, så må man på en måte skille litt. Jeg har sett at Erling Havnå har vært ute og snakket om fengsel og kriminalomsorg, og da synes jeg det blir litt annerledes. Når man har sittet i dette systemet så lenge som Erling og jeg har gjort, så ser vi hvor lite praktisk kunnskap forskerne har. Vi vet hvordan de innsatte tenker, og hvordan de nærmer seg en utenfra. De som har sittet der og følt dette på kroppen det er litt viktig at de også blir belyst. Så du mener mange straffedømte kan ha noe viktig å bidra med i mediene? 23

24 Ja altså, akkurat hvordan de stemmene skal bli hørt, om det skal være gjennom media, det er jeg litt usikker på. Men man burde ha aksept på å være åpen for at det er mange ulike stemmer som burde komme frem. Ikke bare forskere og rikssynsere, men at også de som har sittet der har noe viktig å bidra med. At straffedømte får uttale seg i media og skape debatt slik Orderud nevner, kan altså forsvares ut fra Østbyes arenafunksjon og dermed som en del av pressens samfunnsoppdrag fordi straffedømtes uttalelser ofte skaper debatt og diskusjon. Jeg tolker det slik at hun mener straffedømte, i enkelte anledninger, kan bidra til en mer opplyst befolkning ved å få uttale seg i mediene. Orderud mener kravet til kritiske spørsmål ikke bør være like stort når man er ferdig med soningen. Det norske straffesystemet bygger jo på en oppfatning av at man skal gjøre opp for seg. Man skal kunne sone en dom og være ferdig med det, og det har jeg vært litt opptatt av. Flere mediefolk har sagt ting som: Å nei, det nytter ikke å snakke om været med henne. Hun må få masse kritiske spørsmål. Og det gjør meg provosert. Jeg har full ytringsfrihet som alle andre, fordi jeg er ferdig med den saken. Jeg har sonet og gjort opp for meg. Det virker som de på en måte ikke helt klarer å ta inn over seg hvordan straffesystemet er bygget opp med straff og soning. 6.1 Konkluderende bemerkninger Min problemstilling var følgende: Hvordan endrer pressens fremstilling av kjente kriminelle seg fra rettsak til løslatelse, og hva forteller det om pressens oppfatning av samfunnsoppdraget? Gjennom de kvalitative intervjuene har redaktører, pårørte, samt Veronica selv gitt uttrykk for at hun alminneliggjøres i mediene. Både den kvantitative analysen samt dybdeintervjuene viser at fokuset i 2014 og 2015 er tatt bort fra kriminalsaken og over på gjenopptakelsesbegjæring og Orderuds personlige plan. Jo nærmere i vår tid vi er, jo 24

25 mer alminneliggjøres Veronica gjennom identifisering og positiv eller nøytral omtale. Undersøkelsene viser at Orderud oftere blir sitert, og oftere får komme til orde. Dette gagner henne på en positiv måte fordi hun får større mulighet til å påvirke egen fremstilling ved å selv få uttale seg. På den måten får hun gjennom sin agenda i å rette opp mediefremstillingen hun fikk de første årene, en fremstilling som mine analyser støtter opp om som negativ sammenlignet med fremstillingen nå. Ligger det innenfor pressens samfunnsoppdrag å fremstille kriminelle på en mer alminneliggjørende måte når straffen er sonet? Er det stadig mer akseptert at straffedømte eksponeres i media når man har fått saken de var dømt i på avstand? Ja, det tror jeg helt sikkert. Veronica Orderud Og for å drøfte dekningen av kjente kriminelle på et mer universelt nivå, spurte jeg redaksjonene: For å sette det litt på spissen: Tror du vi i fremtiden med Utøya-hendelsen på avstand kan komme til å lese såkalte koseintervju med Anders Behring Breivik? Ja, tiden leger alle sår. Det er veldig rart hvordan ting endrer seg når man fått ting på avstand. Jeg tror ikke det vil bli noe koseintervju, men det blir definitivt intervju. Mediene vil bli interessert i å høre om livet han har levd i isolatet. Noe annet er utenkelig. Men Breivik fremstår ikke i en offerrolle fordi han selv har vedgått drapene. Lars Martin J. Hansen, Romerikes Blad Nei. Frode Hansen, Dagbladet Min konklusjon er at Veronica Orderud de siste årene blitt alminneliggjort gjennom positiv omtale, hyppige siteringer og identifikasjon som fremtredende nyhetskriterium. Gjennom svarene i dybdeintervjuene jeg har foretatt, ser jeg også en tendens til at straffedømte generelt får uttale seg mer, blant annet fordi aksepten for dette øker jo mer tida går. Det kan gagne offentligheten og samfunnsoppdraget fordi det skaper debatt om 25

26 samfunnsspørsmål. Men det skaper også fordeler for den straffedømte selv, fordi hun blir tillagt andre og mer positive egenskaper. Det er vanskelig å svare på hvordan pressen generelt endrer fremstilling av kjente kriminelle fra rettsak til løslatelse, men analysene og dybdeintervjuene tyder på at tidsperspektiv har mye å si. Jo lengre en sak er kommet på avstand, jo mer akseptert er det at straffedømte eksponeres i media. Det er Veronica Orderud, ifølge mine analyser, et godt eksempel på. Kilder/litteratur Røssland, Lars Arve, Svein Brurås og Helge Østbye (2006): Morderjakt og mediemakt. Journalistisk metode, sjanger og etikk i dekningen av Orderudsaken. Oslo: Cappelens Forlag Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Bergen: Fagbokforlaget Allern, Sigurd (2001): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser. Kristiansand: IJ-forlaget Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. En innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk Bourdieu, Pierre (1995): Distinksjonen. Oslo: Pax Forlag Goffman, Erving (1992): Vårt rollespill til daglig. Oslo: Pax Forlag Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2013): Metodebok for mediefag (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget Dugstad, Line og Mari Midtstigen (2003): Dødsengel eller Synnøve Solbakken? [Semesteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus] Danielsen, Arild og Marianne Nordli Hansen 2004 (1999): Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. I Engelstad, Fredrik Om makt. Teori og kritikk. Oslo: Gyldendal Forlag Focault, Michael (2008): 2008 (1977), Overvåkning og straff. 4. opplag. Gyldendal akademisk. Østbye, H. (2009c) Samfunnsoppdraget under press. I Eide, M. red. Journalistiske nyorienteringer. Oslo, Scandinavian Academic Press. 26

27 Hartvig, Heidi Huseby ( ) [E-post] Orderud, Harald ( ) [E-post] Hansen, Frode ( ) [E-post] Muntlige kilder Orderud, Veronica ( ) [Intervju] Hansen, Lars Martin J. ( ) [Telefonintervju] Intervjuguide Malen er brukt som utgangspunkt i forkant av intervjuet med Veronica Orderud. Resten av intervjuene ble tatt over telefon og e-post, men mesteparten av intervjuguiden er også brukt her. Fase 1: Rammesetting Fase 2: Erfaringer Fase 3: Fokusering Løs prat Uformell prat Informasjon Orienterer om temaet for samtalen (bakgrunn, formål) Informer om opptak Starter opptak Overgangsspørsmål Tanker om folks oppfatning av mediefremstillingen Egne erfaringer med mediefremstillingen Nøkkelspørsmål: Hoveddel Tanker om forskjeller og likheter mellom Romerikes Blad, Dagbladet og Se og Hør Refleksjon rundt roller og alminneliggjøring Tanker om straffedømte i media Endring i dekningen Tanker om pårørende Oppfølgingsspørsmål 5. Oppsummering Sett fremstillingen av Veronica i den kategori du mener passer best Begrunn valget Fase 4: Tilbakeblikk 27

28 Er det noe du vil legge til? Kodeskjema Variabel Variabelverdi Forklaring Nyhet Informasjon om noe vi ikke visste fra før. Sjanger Annet Reportasje og Feature. Jeg har valgt å ta bort kommentarer fordi det ville slått feil ut på variabelen knyttet til hvorvidt Veronica er sitert, ettersom man i en kommentar ikke siterer andre meninger enn ens egne. En kommentar er heller ikke særlig egnet til å svare på hvilke nyhetskriterier som er oppfylt. Fremstilling Positiv Saker hvor Orderud oppfattes som uskyldig, eller saker hvor hun fremstår som alminneliggjort og reflektert med positive egenskaper. Nøytral Likevekt av positiv og negativ omtale. Orderud er nøytralt fremstilt tilsynelatende uten en underbyggende tendens. Man sitter ikke igjen med verken det ene eller andre inntrykket. Negativ Man sitter igjen med et negativt inntrykk av Orderud. Man får inntrykk av at hun er skyldig, eller at hun fremstår med negative egenskaper. Sitert Ja Orderud er sitert med sitater, eller korrekt gjengitt gjennom en pressemelding. Nei Saker hvor Orderud ikke kommer til orde. Andre snakker for henne/mener noe om henne. Vesentlighet Svært viktig og vesentlig for publikasjonens lesere. En sak har for eksempel blitt vurdert som vesentlig for Romerikes Blads lesere, mens den ikke kan tolkes like vesentlig for Dagbladets lesere. Identifikasjon Fokus på personen Veronica, hennes følelser, planer, refleksjoner og tanker. Personifisering og identifikasjon går under samme punkt. Sensasjon Saken er svært overraskende, uvanlig eller merkverdig. Forøvrig ble ingen artikler i mitt utvalg kodet som noen sensasjon. Oppfylte nyhetskriterier Aktualitet Saken er aktuell, med tanke på nærhet i tid, men også sett i sammenheng med en pågående rettssak eller gjenopptakelsesbegjæring. Se og Hør hadde i 2014 en sak som avslørte at Per og Veronica skulle flytte sammen da de kom ut av fengselet. Jeg valgte å ikke kode saken som aktuell, ettersom løslatelsen og innflyttingen ikke ville skje før året etter. Nærhet i tid kan ikke sies å gjelde når det omtalte blir aktuelt ni måneder etter det har stått på trykk. 28