Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s
|
|
- Tove Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s Versjon: Bård elge off Forelesning: 12/ Kap 2, del 3 1
2 Innhold Mannich reaksjonen: b-aminoketoner Knovenagel kondensasjon Claisen kondensasjon Dieckmann kondensasjoner Acyleringer Mg enolater Format estere som elektrofiler Dialkylkarbonater som elektrofiler Kap 2, del 3 2
3 2.2 Addisjons reaksjoner med iminer og iminum ioner X X X X X X C N X C X C N X C Imin Karbonyl: aldehyde/ketone Iminium ion Protonert karbonyl Iminer og iminium ioner er nitrogen analoger av karbonyl forbindelsen Iminer og iminium ioner er elektrofile og gjennomgår kondensasjonsreaksjoner Imin kondensasjoner er ofte gjort under sure betingelser for å få økt reaktivitet Kap 2, del 3 3
4 Keton-imin-iminium ion likevekt + N 2-2 N + N N Imin Iminium ion Aminer reagerer med karbonylforbindelser og gir iminer Iminer kan protoneres til iminium ioner I vandig løsning ligger likevekten sterk mot venstre På tross av dette kan iminium ionet være den reaktive komponent Kap 2, del 3 4
5 ep: Syrekatalysert enolisering: Ketoner er i likevekt med sin enol form. Enoliseringen kan katalyseres vha syre eller base Teoretisk er dette behandlet i Part A s For enkle ketoner og aldehyder ligger likevekten langt mot karbonyl siden, men for 1,3-dikarbonyler er det mer av enol formen Kap 2, del 3 5
6 Keto-enol (likevektskonstanter) Keto Enol K enol/keto 3 C C 3 3 C C 2 Vann CCl 4 1,3*10-8 Me C 3 Me C 2 3,2* ,3* C 2 C 2 5.4*10-2 Keto enol likevekt Kap 2, del 3 6
7 Mannich reaksjonen: -aminoketoner (140) Kondensasjon av enolater/enoler/enolat ekvivalenter til iminer eller iminium ioner gir - aminoketoner Kap 2, del 3 7
8 ne-pot Mannich reaksjon Mannich reaksjonen kan gjøres ved å blande de tre komponentene Formaldehyd og aminet reagerer til iminium ion Iminium ionet angripes av enolformen av karbonylforbindelsen. esultat: forlenger kjeden med et C, får inn amin i β-posisjon Eventuelt: varming av aminet gir -umettet keton ved eliminering av amin Kap 2, del 3 8
9 Mekanisme: iminium ion dannelse EP Amin reagerer med formaldehyd og gir et iminium ion eversible reaksjoner Kap 2, del 3 9
10 Mekanisme: Mannich 1 Enol fomen av ketonet N + 1 N N N Enolen er en svak nukleofil, men iminium ionet er en sterk elektrofil Iminium ionet angripes av enol formen av ketonet Produktet er en -amino-karbonyl forbindelse Kap 2, del 3 10
11 Mannich: alternativ strategi Enolatet lages først med base Tilsetter iminium ionet (er kommersielt Eschenmoser salt) Enolatet angriper iminium ionet Produktet bli et -aminoketon (Dersom ønskelig kan en eliminere aminet og få den -umettede forbindelsen) Kap 2, del 3 11
12 Mannich : andre reagenser Formaldehyd ekvivalenter: Bis(dimetylamino)metan Eschenmosher salt Bis(dimethylamino)methane Me Me N 2 C N Me Me Eschenmosers salt Me Me N + Br- C 2 CF 3 C 2 F 3 C Me Me N 2 C N Me Me Me 2 C N + CF 3 C 2 - Me Kap 2, del 3 12
13 Muligheter med primær aminer Primære aminer i Mannich reaksjonen gir dialkylering Kan være et problem, men kan også utnyttes syntetisk C 2 - N 2 Me C - 2 C NMe Co 2 - Dekarboksylering +, NMe Me N C - 2 C - 2 C - 2 C - 2 C NMe C N + Me C 2 - N + Me C 2 - Kap 2, del 3 13
14 Viktighet av Mannich reaksjonen 1 2 N Varme 1 + N 2 Lage -aminokarbonyl forbindelser Når Mannich produktet behandles med varme elimineres aminet -Umettede karbonyl forbindelser som kan brukes videre: Dienofil i Diels Alder reaksjon Elektrofil i konjugert addisjon/michael addisjon obinson annulering Funksjonalisering: hydroksylering, epoksydering, bromering etc Kap 2, del 3 14
15 Asymmetrisk Mannich reaksjon (ikke pensum) eaksjon mellom aryliminer og trimetylsilyl enol etere katalysert av Ag+ og kiralt kompleks Josephsohn, JACS (2004), 126(12), Kap 2, del 3 15
16 Asymmetrisk Mannich reaksjon (ikke pensum) Trost Barry M; Terrell Lamont A direct catalytic asymmetric mannich-type reaction to syn-amino alcohols. Journal of the American Chemical Society (2003), 125(2), Kap 2, del 3 16
17 2.2.2 Addisjon til N-acyl iminium ioner (ikke pensum) mest reaktiv minst reaktiv N + N + N + Endosyklisk- N-acyl iminium ion Fig s 145 Exosykliskk- N-acyl iminium ion Iminium ion N-acyl iminium ioner er mere reaktive enn iminium ioner Endosykliske N-acyl iminium ioner er mest reaktive 5 ringer mere reaktive enn 6 ringer Kap 2, del 3 17
18 2.2.3 Knovenagel kondensasjon: amin katalysert Aldol Brutto reaksjon: Kondensasjon mellom ketoner/aldehyder og karbonylforbindelser med sure proton Aminets rolle: (Kunne tenkt seg at aminet er base, men...) Aminet danner et iminium ion ved reaksjon med aldehydet (god elektrofil) x betingelser: blanding av amin og en svak syre (buffer løsning) Må ha surt proton i nukleofil: malonat estere etc, dinitrometan Kap 2, del 3 18
19 Nukleofiler i Knovenagel Må ha surt proton slik at del av stoffet foreligger på enol form eller enolat form i buffer løsningen (NB: når p= pka er 50% av forbindelsen deprotonert) 1,3-dikarbonyler 1,3-cyanoforbindelser Nitroalkaner Må ha surt proton for at eliminering skal gå pka 11 Me Et pka 13 Et 2 N N 2 pka= 3.6 NC CN pka= 11.2 Nukleofiler i Knovenagel kond. Kap 2, del 3 19
20 Mekanisme: Knovenagel Aldehydet reagerer med amin og gir imin Iminet protoneres til et iminium ion og blir mere elektrofilt Iminium ionet angripes av et enol eller et enolat Det protonerte aminet er en god utgående gruppe og base kat. eliminasjon gir alkenet Kap 2, del 3 20
21 Knovenagel og Dekarboksylering 1,3-Dikarboksylsyrer og 1,3-ketosyrer vil dekarboksylere relativt lett N + 2 C Enol form av syra N C 2 + Foreslått mekanisme: 1). Iminium ionet angripes av enolformen av 1,3-karboksylsyren 2.) Base i blandingen tar protonet på karbonylgruppa 3.) Dekarboksylering kan skje med en concerted (alt i ett) mekanisme (man kan også tenke seg at syre og base i blandingen gjør tilsvarende jobb 4.) Tap av C 2 og amin gir alkenet N 2 N -C 2 -N 2 C 2 Kap 2, del 3 21
22 Dekarboksylering med pyridin Spesial kunnskap Man har funnet ut at pyridin er gunstig i dekarboksyleringssteget Pyridin- adderer til dobbeltbåndet og dekarboksylering skjer i et concerted steg Kap 2, del 3 22
23 Eksempel Knovenagel N + 4 -Ac + N 2 NC + N 2 + Iminium ion Enol form av syra CN N 2 +N 3 +C 2 CN CN Ammonium acetat utgjør buffersystemet Addisjon av enolformen av syra Dekarboksylering Kap 2, del 3 23
24 Acylering og acylgrupper En acyl-gruppe er en samlebetegnelse for en karbonylgruppe med karbon substituenter Innsetting av slike grupper kalles for acylering Kap 2, del 3 24
25 2.3 Acylering av karbon nukleofiler EWG C 2 X X= Et X= Cl, Br X= C EWG = elektron withdrawing group (C, CN, N 2 etc) X 2 EWG Fire-koordinert mellomprodukt 2 EWG +X - Acylering: karbon nukleofilen adderer til en karbonyl-grupp som har utgående grupper Utgående grupper (X): (estere), Br, Cl, F (syre halider), C 2, (anhydrider) og imidazoler Mekanisme; Det dannes et fire-koordinert mellomprodukt. Den beste utgående gruppe (minst basisk) skyves ut. Kap 2, del 3 25
26 Claisen kondensasjon Et NaEt Et - Na + + +Et Et Et - C 3 Et Tetrahedralt mellomprodukt 3 C Et +Et- Et- 3 C Claisen kondensasjon er en kondensasjon med estere er: syntese av etyl acetoacetat (etyl 3-ketobutanat) Alle steg er reversible unntatt siste steg Deprotonering til stabilt karbanion driver likevekten over: 1 eq av base trengs. Base må være den samme som esteren (for å unngå omestring) Stabilisert anion Et + (opparbeidelse) 3 C Et Kap 2, del 3 26
27 Alkoksid baser i Claisen kondensasjon Vanlig å bruke alkoksider ( - Na + ) Sterk nok og relativt billig Alkohol delen av basen må være den samme som for esteren for å unngå omestring og produktblanding mestringsreaksjoner er som oftes uønsket og kompliserer analyse og rensing Kap 2, del 3 27
28 Claisen og -substituerte estere For -disubstituerte estere: sterkere base må benyttes da likevekten ikke trekkes over vha deprotoneringssteget vist under C 2 Et Et- C - C 2 Et Stabilisert anion Et Ingen sure proton, ikke mulig å trekke likevekt over 1 C 2 Kap 2, del 3 28
29 Dieckmann kondensasjon- intramol. Claisen Intramolekylær ester kondensasjon Alle trinn reversible, unntatt nest siste steg Det stabiliserte enolat driver likevekten over 1 ekvivalent av base trengs pga siste steg Kap 2, del 3 29
30 Dieckmann kondensasjon: to muligheter - - Et Et - Me Et Me Me Et Me Et +NaEt Me Et Et Mulig dannelse av et stabilt produkt enolat gjør at likevekten trekkes over mot dette stoffet Et - Et Me Et Et +Et- C Et Stabilt enolat Me C 2 Me Me C 2 Me Kan ikke danne stabilt anion To enolater kan lages her Når det ene enolat reagerer dannes et stabilt produkt enolat eversible reaksjoner Likevekten trekkes over mot det stabile enolat Kap 2, del 3 30
31 2.3.2 Acylering av enolater og andre karbon nukleofiler med veldig reaktive elektrofiler (s 150) Elektrofiler (veldig reaktive) Syreklorider (bromider og fluorider) Karboksylsyre anhydrider Blandede anhydrider Acyl imidazoler Typiske rx betingelser: Vannfrie betingelser Ingen andre nukleofiler Deprotonering: LDA Lav temperatur Addere acyleringsmiddelet kontrollert Problem er -alkylering istedenfor C-alkylering Mg-enolater 3 3 Kap 2, del 3 31
32 Mekanisme for syreklorid dannelse Kap 2, del 3 32
33 Eksempler 2 N C 2-3 C N N 1) 65 o C, 16 timer 2) + (opparbeidelse) 2 N 80 % utbytte C 3 NB: tetrahedrale mellomprodukter er ikke vist Kap 2, del 3 33
34 Magnesium i enolat addisjon Magnesium enolater favoriserer C-alkylering Base: Et + Mg= Mg(Et) Elektrofil her: blandet anhydrid Kap 2, del 3 34
35 Magnesium i enolat addisjon Mono estere av malonsyre reagerer med to ekvivalenter av Grignard reagenser til chelaterte enolat Enolatet reagerer med syreklorider og acyl imidazoler Kap 2, del 3 35
36 Karboksylering av ketoner og estere eaksjon mellom karbonyl forbindelsen og magnesium saltet av monometyl karbonat (Stiles reagens) (Fire-koordinert mellomprodukt ikke vist) Kap 2, del 3 36
37 Fremstilling av 1,3-ketoaldehyder Enolat reaksjon med format estere gir -ketoaldehyder -Ketoaldehyder foreligger hovedsaklig på enolformen - Na + - Et Na + Et Tetrahedralt mellomprodukt Aldehyd/enol likevekt Kap 2, del 3 37
38 1,3-Ketoestere fra enolater Enolater reagerer med dietyl karbonat eller dietyl oxalat - M Et Et Et diethyl carbonate Et 1,3-ketoester Et Tetrahedralt mellomprodukt - M + Et Et - Et Et C 2 Et diethyl oxalate Kap 2, del 3 38
39 B-ketosulfoksider Sulfoksider kan deprotoneres: lager et enolat Enolatet kan reagere med estere og gi acylert produkt (Fra DMS til b-ketosulfoksider) 3 C S DMS C 3 Na 3 C S C 2 - Na + Anion av dimetyl sulfoksid 1 3 C S C S (NB: sjekk øving 2 for andre reaksjoner med anionet av dimethylsulfoksid) Kap 2, del 3 39
40 Alkylering og fjerning av sulfoksid B-keto sulfoksider er relativt sure og kan deprotoneres og alkyleres Sulfoksid gruppen kan fjernes vha Zn-g reduksjon S C 3 Na C S C 3 C 3 I S C 3 C 3 e - Zn g Fig s157, sulfoksid C 3 Kap 2, del 3 40
41 Magnesium og vann Magnesium burns in steam to produce magnesium oxide and hydrogen. Very clean magnesium has a very slight reaction with cold water. The reaction soon stops because the magnesium hydroxide formed is almost insoluble in water and forms a barrier on the magnesium preventing further reaction. Note: As a general rule, if a metal reacts with cold water, you get the metal hydroxide. If it reacts with steam, the metal oxide is formed. This is because the metal hydroxides thermally decompose (split up on heating) to give the oxide and water. Kap 2, del 3 41
42 Summary N C + Mannich rx N 2 C + C Mannich reaksjonen gir tilgang på -ketoaminer og -umettede karbonylforbindelser Kan gjøres som en trekomponents reaksjon Via enolatet og addere et kommersielt/ eller laget imimium ion-salt Kap 2, del 3 42
43 Summary Knovenagel Amin katalysert aldol reaksjon Mekanistisk skjer reaksjonen over et iminium ion Surt proton trengs for nukleofil addisjon og eliminering Kap 2, del 3 43
44 Summary Kondensasjoner med estere: Claisen kondensasjon Dieckman kondensasjon av sykliske ester Dannelse av produkt enolat drar likevekt over Kap 2, del 3 44
45 Summary Acyleringer med syreklorider, anhydrider og imidazoler -alkylering et problem Mg enolater er nyttig for C-alkylering eaksjoner med format estere gir -ketoaldehyder som foreligger på enolformen eaksjoner med dialkylkarbonater eller dietyl oksalat gir 1,3-ketoestere Kan få karboksylering vha Stiles reagens Sulfoksider Kan deprotoneres og alkyleres Kan fjernes vha Zn/g reduksjon Kap 2, del 3 45
46 etrosyntese Mannich Knovenagel Claisen Dieckmann Kap 2, del 3 46
47 etrosyntese Kap 2, del 3 47
Løsninger eksamensoppgaver TKJ
Løsninger eksamensoppgaver TKJ4111-2009 Karakterer TKJ 4111 2009 5 4 Antall studenter 3 2 Series1 1 0 A B C D E F Karakter 1 Oppgave 1 a) Angi det mest sure proton i hver forbindelse: 2 Oppgave 1b) Ranger
DetaljerKAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL.
KAPITEL 22. SUBSTITUSJNSREAKSJNER α TIL KARBNYL. 1. KET-ENL TAUTMERI Karbonylforbindelser med hydrogen bundet til α-karbonatomer er i likevekt med de korresponderende alkoholer. Likevekten kalles tautomeri
DetaljerTKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter
1 TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150 Examen TKJ4111 vår 2010 12 Antall studenter 10 8 6 4 2 Series1 0 A B C D E F Karakter ppgave 1-2010 Nedenfor er vist de første steg i syntese
DetaljerGjennomgang av mekanismer i organisk gk
Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Audun Formo Buene Institutt for kjemi 21. november 2013 2 Innhold Innledning Motivasjon Mekanismer Diels Alder S N 1 eller E1 eller S N 2 eller E2??? Addisjonsreaksjoner
DetaljerEksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008
Eksamen TKJ4111-2008 TKJ 4111- Vår 2008 7 6 5 4 Ex juni 2008 3 2 1 0 A B C D E F ppgave 1-2008 Angi reaksjonsbetingelser (base, løsningsmiddel, etc) og mekanisme for fremstilling av produktene 1a og 1b
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerTKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt
TKJ4111: Kap. 10 del 4: eaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt C&SB kap. 10 del 4: Versjon: 11.09.2014 Forelesning: Bård elge off C&SB,Kap 10, del 4 1 O O O adikal kjemi: Kjemisk nytte: Polymerisering
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til organisk kjemi... 13 Introduksjon... 13 1.1 Hva er organisk kjemi?... 14 1.2 Hvorfor er organisk kjemi så viktig?... 15 1.3 Karbons unike bindingsdannelse... 19
DetaljerLøsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK
orges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for kjemi Løsninger:EKSAME I EME TKJ4111 RGAISK KJEMI VK Faglig kontakt under eksamen: Bård elge off Tlf: 73593973 Eksamensdato: 21. mai 2007 Eksamenstid:
DetaljerEksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I
Institutt for Kjemi Eksamensoppgave i TKJ4150 rganisk syntese I Faglig kontakt under eksamen: Anne Fiksdahl Tlf.: 73594094 Eksamensdato: 19/5-2015 Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p)
NGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT F GANISK KJEMI ØSNINGSFSAG EKSAMEN I TKJ4135 GANISK SYNTESE VK Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl. 9.00-13.00 (TTA 100 p) ppgave 1. (16p x 2 = 32p) Svar ja
DetaljerWittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157)
Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157) Versjon: 12.03.2013 Bård elge off Forelesning:14/03-2013 C&SB kap 2, del 4 1 Innhold Syntese av alkener Wittig Wittig-Schlosser Wadsworth-orner-Emmons
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. juni 2011 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er
DetaljerOPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).
PPGAVE 1 A) vilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). side 1 av 5 B) Angi strukturen og konfigurasjonen til (1R, 2S)-syklopentadiol og (1R, 2R)- syklopentadiol.
Detaljer(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren.
Løsningsforslag til eksamen i rganisk kjemi 9. desember 1998 side 1 Løsningsforslag. 1a. N l 1b ksidasjon med osmiumtetraoksid eller kaliumpermangant omdanner alkener til 1,2-dioler. De to hydroksylgruppene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider
DetaljerC&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon
C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon Del 1 Versjon: 07.10.2014 Bård Helge Hoff C&SB kap 11, del 1 1 Introduksjon Kap 11 del 1 Elektrofil aromatisk substitusjon:
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i TKJ4135 Organisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012
Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 rganisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012 ppgave 1. (2px 12 = 24p) Svar ja eller nei på påstandene under: ja / nei: a) En vellykket Ring Closing Metathesis (RCM) forutsetter
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider
DetaljerStudenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne
NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Professor : Vassilia Partali 73 52 55 38 906 48 70 (mobil) jelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerKAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER.
KAPITEL 17. ALKLER G FENLER. 1. NAVNSETTING AV ALKLER G FENLER Alkoholer klassifiseres som primære, sekundære eller tertiære avhengig av antall organiske grupper bundet til karbonet som bærer. Regler for
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerEksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerOPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015
Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerFasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002
asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles
DetaljerKjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
DetaljerNår vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann
Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med
DetaljerKarbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og
DetaljerStudenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne
NRGES TEKNISK- side 1 av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Første amanuensis :Vassilia Partali : 73 59 62 09 90 64 87
DetaljerKAPITEL 19. ALDEHYDER OG KETONER: NUKLEOFILE ADDISJONSREAKSJONER.
KAPITEL 19. ALDEYDE G KETNE: NUKLEFILE ADDISJNSEAKSJNE. 1. NAVNSETTING AV ALDEYDE G KETNE Aldehyder navnsettes ved å legge til endelsen al til det korresponderende alkanet. ovedkjeden må inneholde -C gruppen.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
DetaljerKJM3000 H-2018 løsningsforslag
KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler
DetaljerFakultet for. Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: (evt ) Institutt for kjemi, Realfagbygg, tel Stud nr.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (av 6) Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: 735 96203 (evt.91375546) Institutt for
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
DetaljerDen 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.
Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten
DetaljerNORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene.
NORGES TEKNISK side 1 av 6 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITU1T FOR KJEMI lnstitutt for kjemi, Realfagbygget Fagl~rer: Professor Vassilia Partali Kontaktperson i eksamensdag: Dr. Susana Gonzalez tel:
DetaljerEksamen i emnet TKJ4135 Organisk Syntese VK
NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for kjemi Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 Eksamen i emnet TKJ4135 rganisk Syntese
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerFakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. :
NTNU biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for kjemi og Institutt for kjemi Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: 735 96203 Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : Side 1 (av
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerAldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon
Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon Eksperiment 13 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 09.11.2011 I dette forsøket ble det gjennomført en aldolkondensasjon der det ble
DetaljerEksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi
Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerKAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.
KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerMassespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:
Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet
DetaljerEKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (5) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203
DetaljerNorsk finale Fasit
Kjemi L Norsk finale 2019 Fasit ppgave 1 (20 poeng) 1) B 2) A 3) A 4) D 5) B 6) C 7) A 8) D 9) D 10) C ppgave 2 (12 poeng) a) Forbindelse A er fluorbenzen. Strukturen er gitt i figuren over. b) Forbindelse
DetaljerOPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).
NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Christer L. Øpstad 47 62 33 09 (mobil), 73 59 6 99 Institutt for kjemi, Realfagbygget Faglærer:
DetaljerKapittel 17 Mer om likevekter
Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver
DetaljerUndergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)
Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerSyrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.
Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
ØGSKLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: rganisk- og næringsmiddelkjemi Fagnummer: F130N Eksamensdato: 14.05.2002 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1N. Vekttall: 3 Faglærer(e):
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2238132 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 413/12 (06.01) A01N 43/80 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12. (80) Dato for Den Europeiske
DetaljerKjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.
Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er
DetaljerEKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerNORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007
Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal
DetaljerLæreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFaglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001
\~ -~ Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Dato: 7. juni 2001 Eksamensoppgaven Antall sider: 4 Antall består av oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler: Eksamenstid,
Detaljer9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.
9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerI Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,
I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
DetaljerEksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi
Institutt for grunnskulelærarutdanning 1-7 Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10 Emne 1 - kjemi Fagleg kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 48178852/73559875 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid
DetaljerVann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.
Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme
Detaljerb. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner.
11.25 i 5. utgave og 11.25 i 6. utgave a. Hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner påvirkes av bruk av polare løsningsmidler. Hastigheten S N 1 reaksjon øker fordi polare løsningsmidler stabiliserer
DetaljerOrganisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene
Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile
DetaljerBokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R.
Tif: 73594101 1. Amanuensis Odd R. Gautun Kontaktperson: NTNU lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider Sensuren faller 8. januar 2010 Hjelpernidler: Godkjent lommekalkulator er tillatt. Bruk av andre elektroniske
DetaljerOppgave 1. Oppgave 2.
Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for
DetaljerEKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (9) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203
DetaljerNitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse
Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerGjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister
Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3011 Kjemi 1 REA3013 Kjemi 2 Eksamensordning: Forberedelse
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT11 JEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 009 OPPGAVE 1 a) Sterk syre,
Detaljer[0001] Denne oppfinnelsen omhandler en metode til fremstilling av et magnesiumformiat-basert porøst metalorganisk rammemateriale.
1 Beskrivelse [0001] Denne oppfinnelsen omhandler en metode til fremstilling av et magnesiumformiat-basert porøst metalorganisk rammemateriale. [0002] Magnesiumformiat som porøst metalorganisk rammemateriale
DetaljerGjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister
Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3011 Kjemi 1 REA3013 Kjemi 2 Eksamensordning: Forberedelse
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
Detaljer