Høringsinnspill til modeller for fremtidig organisering av Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Transkript

1 Høringsinnspill til modeller for fremtidig organisering av Norsk Sykepleierforbund (NSF) Sentralt Fagforums (SF) innspill er utarbeidet av leder og koordinator ut fra innspill fra faggruppelederne. SF har møte for sine 35 faggruppeledere to ganger per år, og da høringen faller utenom møtet har SF ikke hatt mulighet til å diskutere de ulike modellene i plenum. Innspill er gitt til SF muntlig og via e-post fra de ulike faggruppene. Faggruppene baseres i stor grad på frivillig arbeid. Det er krevende å gi gjennomtenkte høringssvar som tar høyde for hvilke utfordringer som kan oppstå i fem ulike modeller, der ingen felles utreding på faggruppenes vegne er gjennomført. Norsk Sykepleierforbunds politikk er flerfoldig med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring, hvor alle bør veie like tungt. I OU- prosessen har NSF hovedvekt på hvordan organiseringen av fylkene påvirker den interessepolitiske måloppnåelsen. Lønn og arbeidsvilkår er ikke faggruppenes mandat. Denne vinklingen gjør det vanskelig å få til gode synergier mellom NSF og faggruppene uansett organisering av fylkene. Det er heller ikke mulig å se hvordan OU- prosessen kan føre til «optimal måloppnåelse» med forankring i fag- og samfunnspolitikk sammen med interessepolitikk. Ved forrige høringsrunde bemerket SF at høringsdokumentet generelt preges av interessepolitikk, og i noen grad samfunnspolitikk. Fagpolitiske perspektiver med referanse til NSFs faggrupper er mer eller mindre fraværende. Høringsdokumentet i denne høringsrunden gir det samme inntrykket og avviker dermed fra grunnstammen av hva NSFs politikk skal forankres i, som nevnt ovenfor. SF er svært bekymret over at fagpolitikk og faggruppenes plass i organisasjonen vies så lite oppmerksomhet. Dette kunne vært unngått ved at faggruppene var representert i prosjektgruppen for OU-prosessen. Da dette overordnet bekymrer SF velger vi å legge innspill fra en faggruppe ved i sin helhet for at prosjektgruppen kan få et eksempel på hvordan faggruppene opplever og vurderer OU-prosessen i NSF. I denne runden er det bedt om tilbakemelding med begrunnelse for hvilke modeller man mener ikke er aktuelle for landsmøtet 2019, og tilbakemelding på styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modeller man mener er aktuelle for landsmøtet Overordnet er SF bekymret for at lokal virksomhet kan svekkes i ny organisering av NSF. Faggruppenes lokale aktivitet, som faglige samlinger og vedtektsfestede demokratiske fora er allerede utfordret på grunn av avstander i større fylker og tidsbruk og økonomi knyttet til faggruppeaktiviteten. Utfordringen vil bli større i modeller med større geografiske avstander enn i nåværende modell. Per i dag har flere faggrupper lokalgrupper med fylkesvis inndeling. Uansett hvilken modell NSF organiseres i så ønsker flere faggrupper å beholde lokalgruppene tilnærmet lik slik de er organisert i dag. Dersom man endrer lokalgruppenes organisering vil det føre til en omfattende prosess med omfordeling av lokale midler som er opparbeidet og i dag administreres av lokalgruppene. Det er ikke utredet hvilken effekt en eventuell reduksjon av lokale faggrupper vil ha på lokal faglig aktivitet, og hvordan det vil gi utslag på den faglige tilknytningen til NSF. I 2018 omsetter faggruppene for over 40 millioner kroner knyttet til faglig aktivitet både sentralt og lokalt. Disse aktivitetene er knyttet opp til administrative ordninger, som for eksempel medlemsregistrering, tilganger til systemer og kursrom i NSF, og benyttes av frivillige lokale og sentrale faggruppestyremedlemmer i hele landet. Merbelastning på frivillige i større enheter og på administrativ avdeling i NSF og den støttefunksjonen de må utøve er ikke utredet. I faggrupper med lokalgrupper sier 75% av faggruppemedlemmene at faggruppen er viktig for deres medlemskap i NSF. 86% av faggruppemedlemmene mener faggruppene er med på å styrke deres 1

2 faglige identitet. Dette viser hvor viktig det er å beholde og forsterke lokal aktivitet, i tillegg til aktivitet sentralt i faggruppene, for å etterkomme medlemmenes behov for faglig identitet og utvikling (1). Videre vil SF gi tilbakemeldinger på dette utfra faggruppenes perspektiv. Modeller som ikke er aktuelle for Landsmøtet 2019: Alle modellene kan være aktuelle for faggruppene, men den enkelte faggruppe må i tilfelle vurdere hvordan de skal organisere sin lokale aktivitet og mulig gå bort fra å ha en lokalgruppe i hvert fylke og heller ha faggruppeaktivitet knyttet til ulike geografiske steder innen hvert fylke. Aktuelle modeller for Landsmøtet 2019: Videre vil SF presentere faggruppenes perspektiv ut fra de ulike modellene generelt før vi går inn på hvert enkelt prinsipp og hvordan det påvirker faggruppene i de ulike modellene. Alternativ 1: Fylkesmodellen Samsvar med nasjonal regioninndeling og dermed i tråd med dagens vedtekter. Større kompetansemiljø Større gjennomslagskraft med større medlemsmasse Fokus på bedre samhandling via digitale verktøy for å ivareta mulighet for deltakelse, for eksempel Skype, videokonferanse, mulighet til å stemme digitalt etc. Tidligere etablerte lokale faggruppemiljøer brytes opp. Fare for å miste engasjerte medlemmer på grunn av avstander og mindre mulighet for deltakelse. Stor forskjell på medlemsantall i regionene (Viken spesielt stort). Fare for at lokalpolitiske problemstillinger svekkes da regionene blir større Ujevn maktfordeling mellom regionene på grunn av ulik størrelse/medlemsmasse Større avstander/flere medlemmer kan gjøre terskelen for å ta kontakt med fylkesleder og lokal faggruppeleder høyere. Fare for å miste engasjerte medlemmer i faggruppene Kan miste lokalt engasjement og aktivitet 2

3 Færre fylkesledere kan frigjøre ressurser til å ansette rådgivere som vil ha spesielt ansvar for faggruppene, som igjen kan styrke samhandling og samarbeid mellom lokale faggrupper og fylkeskontoret Mulighet til å beholde dagens kontorer/bygningsmasse for å kunne gi et bedre tilbud for møteplasser for lokal virksomhet Mulighet til å beholde mindre lokale medlemsgrupper innen regionene som alle er knyttet opp mot samme faggruppestyre i ny inndeling, kan bidra til å beholde lokalt engasjement Fare for å miste medlemmer til andre fagorganisasjoner med større lokalt fokus Kan føre til at mindre steder mister sine representanter i fylkesstyrer Uten tydelig avklaring av faggruppenes plass i organisasjonen kan deres påvirkning svekkes i større miljøer Fare for mindre kontroll på lokal aktivitet og rekrutteringsmuligheter. Mindre gjennomslag for lokale utfordringer/muligheter Mindre synlige enkeltmedlemmer innen fylket. Fare for mindre synlighet i kommunene Mindre samhandling mellom faggrupper og fylkeskontor Større medlemsmasse å håndtere for fylkesleder + administrativ leder, kan føre til at interessepolitikk trumfer fagpolitikk i større grad enn i dag. Alternativ 2: Fylkesmodell med delt Viken Videre beskrives de styrker, svakheter, muligheter og trusler som vil komme i tillegg ved delt Viken. Overnevnte i alternativ 1 vil også være gjeldende for alternativ 2, men repeteres ikke. Bedre fordeling av medlemsantall med delt Viken Mindre medlemsmasse for den enkelte fylkesleder Tidligere etablerte lokale faggruppemiljøer brytes opp. Unaturlig deling av kompetansemiljø i Viken. Mindre miljøer/mindre medlemsmasse i mellomstore og mindre lokale faggrupper Fortsatt stor medlemsmasse i enkelte regioner, for eksempel Oslo og Vestland. Oslo med mindre geografisk utbredelse har mange medlemmer og vil dermed ha større makt og kan overskygge utfordringer i andre regioner med færre medlemmer og større avstander. 3

4 Lik fordeling av medlemmer og dermed med lik gjennomslagskraft for hver region i fordeling av delegater til Landsmøtet Mest makt til områder med de minste avstandene. Ujevn maktfordeling til fordel for Viken som får to fylkesledere/fylkeskontor Makt til byene, fare for mindre gjennomslagskraft i kommunene Alternativ 3: Samarbeidsområder-modellen Beholder noe av strukturen som allerede er etablert i organisasjonen i tillitsvalgtapparatet. Dette er ikke en inndeling som angår faggruppene i dag. Større likhet i medlemsmasse Større kompetansemiljø Større gjennomslagskraft med større medlemsmasse Fokus på bedre samhandling via digitale verktøy for å ivareta mulighet for deltakelse, for eksempel Skype, videokonferanse, mulighet til å stemme digitalt etc. Færre fylkesledere kan frigjøre ressurser til å ansette rådgivere som vil ha spesielt ansvar for faggruppene, som igjen kan styrke Tidligere etablerte lokale faggruppemiljøer brytes opp. Fare for å miste engasjerte medlemmer på grunn av avstander og mindre mulighet for deltakelse. Store geografiske forskjeller vanskeliggjør lokal virksomhet i faggrupper og i organisasjonen generelt. Sentralisering av organisasjonen ved at hovedkontorer med stor sannsynlighet legges til større byer. Større avstand til fylkeskontor Fare for at lokalpolitiske problemstillinger svekkes da regionene blir større Færre møtesteder for faggruppene om dagens fylkeskontor forsvinner Økte kostnader for faggrupper for å delta i fylkesrelatert aktivitet Større avstander/flere medlemmer kan gjøre terskelen for å ta kontakt med fylkesleder og lokal faggruppeleder høyere. Fare for å miste engasjerte medlemmer i faggruppene Kan miste lokalt engasjement og aktivitet Fare for å miste medlemmer til andre fagorganisasjoner med større lokalt fokus Kan føre til at mindre steder mister sine representanter i fylkesstyrer 4

5 samhandling og samarbeid mellom lokale faggrupper og fylkeskontoret Mulighet til å beholde dagens kontorer/bygningsmasse for å kunne gi et bedre tilbud for møteplasser for lokal virksomhet Mulighet til å ansette en administrativ leder på hvert kontor, samt enkelte rådgivere som bør ha fokus på fagpolitikk og dermed faggruppevirksomhet. Mulighet til å beholde mindre lokale medlemsgrupper innen regionene som alle er knyttet opp mot samme faggruppestyre i ny inndeling, kan bidra til å beholde lokalt engasjement Uten tydelig avklaring av faggruppenes plass i organisasjonen kan deres påvirkning svekkes i større miljøer Fare for mindre kontroll på lokal aktivitet og rekrutteringsmuligheter. Mindre gjennomslag for lokale utfordringer/muligheter Mindre synlige enkeltmedlemmer innen fylket. Fare for mindre synlighet i kommunene Mindre samhandling mellom faggrupper og fylkeskontor Større medlemsmasse å håndtere for fylkesleder + administrativ leder, kan føre til at interessepolitikk trumfer fagpolitikk i større grad enn i dag. Alternativ 4: Gjeldende modell Ivaretar lokalgruppenes virksomhet og aktivitet Fortsetter organisering som tidligere Mindre tids- og ressursbruk til omorganisering Beholder personressurser og struktur og dermed ivaretar allerede etablerte fagmiljø og nettverk Avviker fra ny nasjonal inndeling av fylker Som i dag Som i dag Alternativ 5: Regionale helseforetaks-modellen Følger den gjeldende inndeling av regionale helseforetak (RHF) Tidligere etablerte lokale faggruppemiljøer brytes opp. 5

6 Større kompetansemiljø Større gjennomslagskraft med større medlemsmasse Fokus på bedre samhandling via digitale verktøy for å ivareta mulighet for deltakelse, for eksempel Skype, videokonferanse, mulighet til å stemme digitalt etc. Færre fylkesledere kan frigjøre ressurser til å ansette rådgivere som vil ha spesielt ansvar for faggruppene, som igjen kan styrke samhandling og samarbeid mellom lokale faggrupper og fylkeskontoret Mulighet til å beholde dagens kontorer/bygningsmasse for å kunne gi et bedre tilbud for møteplasser for lokal virksomhet Mulighet til å beholde mindre lokale medlemsgrupper innen regionene som alle er knyttet opp mot samme faggruppestyre i ny inndeling, kan bidra til å beholde lokalt engasjement Faggruppen for sykepleierledere mener at denne modellen er best egnet fordi den kan gi en sterkere organisasjon også faglig ved at det blir flere og større ressurser innad i hvert fylkeskontor. Svært store geografiske forskjeller Fare for at lokalpolitiske problemstillinger svekkes da regionene blir større Ujevn maktfordeling mellom regionene på grunn av ulik størrelse/medlemsmasse Kan føre til hyppig omorganisering av NSF ved sammenslåing eller deling innen RHFene. Større avstander/flere medlemmer kan gjøre terskelen for å ta kontakt med fylkesleder og lokal faggruppeleder høyere. Fare for å miste engasjerte medlemmer i faggruppene Kan miste lokalt engasjement og aktivitet Fare for å miste medlemmer til andre fagorganisasjoner med større lokalt fokus Kan føre til at mindre steder mister sine representanter i fylkesstyrer Uten tydelig avklaring av faggruppenes plass i organisasjonen kan deres påvirkning svekkes i større miljøer Fare for mindre kontroll på lokal aktivitet og rekrutteringsmuligheter. Mindre gjennomslag for lokale utfordringer/muligheter Mindre synlige enkeltmedlemmer innen fylket. Fare for mindre synlighet i kommunene Mindre samhandling mellom faggrupper og fylkeskontor Større medlemsmasse å håndtere for fylkesleder + administrativ leder, kan føre til at interessepolitikk trumfer fagpolitikk i større grad enn i dag. Fare for at etablerte fagmiljø blir svekket og kan forsvinne i de store regionene. Fare for at hyppig omorganisering kan føre til oppsplittelse av miljøer innad i faggruppene. 6

7 Ivaretakelse av prinsipper for fremtidig organisering i modellene 1. Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig påvirkning mot viktige beslutningstakere I de fleste modellene vil færre lokalkontor bidra til større miljøer og dermed større gjennomslagskraft mot viktige beslutningstakere. Imidlertid gir ikke store miljøer nødvendigvis større gjennomslagskraft hvis det lokale engasjementet svekkes på grunn av redusert mulighet til deltakelse i nettverk og faggruppearbeid. 2. Fremtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom tillitsvalgte og lokalkontoret Relasjon mellom fylkeskontor, tillitsvalgte og faggrupper nevnes ikke og SF har dermed få kommentarer til prinsippet. Fylkesstyrene arrangerer lokal fagpolitisk konferanse en gang per år hvor hovedtillitsvalgte og lokale faggruppeledere/-representanter inviteres. I de fylker dette gjennomføres fungerer det som et bindeledd mellom fylkesstyret, hovedtillitsvalgte og lokale faggruppeledere/-representanter. Store regioner og færre slike konferanser vil bety færre lokale treffpunkter for faggrupperepresentanter/tillitsvalgte og vil gi mindre samhandling lokalt. 3. Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffområde SF oppfatter prinsippet som relevant og viktig, men savner det faglige tilbudet som NSF kan gi til sine medlemmer gjennom faggruppene. Dette kan bidra til bedret kvalitet av sykepleie innen ulike deler av tjenesten, i alle modellene. 4. Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene SF støtter fortsatt forslaget om en delt politisk og administrativ ledelse i de ulike modellene. SF savner fortsatt at faggruppenes plass innen politisk påvirkningskraft tydeliggjøres. Dette ble poengtert fra SF i første høringsrunde, men er ikke tatt hensyn til i denne høringen. 5. Fremtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer 7

8 Det fagpolitiske og sykepleierettede arbeidet er ikke nevnt, og bør ha en plass innen hovedoppgavene for rådgivere i lokalkontorene. Ordet fagmiljøer brukt i denne sammenhengen bør defineres da det i denne sammenheng fremstår som å kun innebære interessepolitiske problemstillinger. Referanser: 1. Ressursutnyttelse, organisering og arbeidsform i Sentralt fagforum (2016): Delrapport_Ressurs-prosjekt_svar_sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelse_2016.pdf Vedlegg: Innspill fra LaH-NSF ved Kristin Sofie Waldum Grevbo 8

9 Hvilken organisasjonsmodell vil gjøre NSF bedre i stand til å utføre fag- og samfunnspolitisk virksomhet og dermed oppfylle det flerfoldige formålet? Målet med OU- prosessen er at «Norsk sykepleierforbunds organisering bidrar til optimal måloppnåelse og er til det beste for medlemmene, valgte og ansatte». I mandatet står det, blant annet at prosjektet skal: «Gi en begrunnet anbefaling på framtidig struktur i NSF som ivaretar at: Organisasjonspolitisk virksomhet blir understøttet på en god måte. Optimal måloppnåelse og organisasjonspolitisk virksomhet er knyttet til NSFs formål, fordelt på 3 hovedområder: «NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Samfunnspolitisk skal NSF: påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å fremme helse, forebygge og bidra til å løse befolkningens helseproblemer påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkeliggjøres på alle områder fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd Fagpolitisk skal NSF: påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere Interessepolitisk skal NSF: ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns- og arbeidsvilkår» 9

10 I høringsdokumentet runde 2 står det: «Organiseringen av fylkesleddet må sees i sammenheng med resten av NSFs organisering. Det betyr at endringer i denne delen av organisasjonen kan få konsekvenser for andre deler av NSF, blant annet en vurdering av hvor i organisasjonen det er mest hensiktsmessig at ulike oppgaver blir løst». Hvordan skal denne oppgaven kunne løses når kunnskapsgrunnlaget som skulle gi oversikt over dagens organisasjon bare har konsentrert seg om ett av tre hovedområder fra NSFs formål (interessepolitikk)? Som kunnskapsgrunnlag for OU- prosessen ble rapporten «Norsk Sykepleierforbundstjenester ønsker og behov hos medlemmer og tillitsvalgte», laget fordi NSF ønsket en undersøkelse av «hvilke behov og ønsker medlemmene og de tillitsvalgte har for tjenester* fra forbundet». I forordet på rapporten står det at rapporten skal være med på å danne kunnskapsgrunnlaget Norsk Sykepleierforbund skal bruke i utviklingen av organisasjonen. *Faggruppene tilbyr en rekke tjenester: Kongresser (de største årlige kongressene til NSF arrangeres av faggruppene alene), fagdager, tidsskift, nettsider, daglige oppdateringer på faglige facebooksider, bistand til medlemmer på tel, e-post, nyhetsbrev, koordinering av lokalgrupper etc. Faggruppenes tilbud burde vært inkludert i OU- prosessen. Undersøkelsen rapporten bygger på mangler spørsmål til medlemmene om hvorvidt de opplever at de fag- og samfunnspolitiske formålene til NSF er oppfylt og hvordan. Når faglige behov og ønsker hos medlemmene er så mangelfullt undersøkt kan det stilles spørsmål ved om rapporten egner seg som kunnskapsgrunnlag for OU- prosessen. Spørsmål: Er NSF som organisasjon (medlemmene) fornøyd med vektingen av samfunn-, fag- og interessepolitikk? Er det dagens vekting i tråd med NSFs formål (måloppnåelse)? Har NSF kunnskap om hvordan det organisasjonspolitiske totalt sett ivaretas inkludert fag- og samfunnspolitikk når ikke faggrupper (eller fagavdelingen i NSF) er involvert i OU- prosessen? OU prosessen kunne vært en gylden mulighet til å undersøke om medlemmene synes vektingen er ønsket. Som eksempel på tematikk som burde vært belyst se 2 vedlagte figurer fra Sentralt fagforums egen medlemsundersøkelse. 10

11 NSF i media NSF sine medieutspill for 2017 viser at det fag- og samfunnspolitiske ikke prioriteres i særlig stor grad. I 2017 hadde NSF 3414 medieoppslag totalt, inkludert oppslag fra faggruppene, her er fordelingen på tema: Tabell 1 fra Retriever: NSFs totale medieoppslag i 2017 fordelt på tema 11

12 Av disse igjen var 364 (0ver 10%) fra faggruppene. Tabell 2 fra Retreiver: Mediesaker fra faggrupper i 2017 Faggruppene uttaler seg ikke bare om fag- og samfunnspolitikk, også helsetjenester, utdanning, etc. Det er likevel slik at hvis faggruppens medieutspill ble fjernet fra tabell 1, ville NSFs fag og samfunnspolitiske stemme i media vært nesten borte. Mediehåndtering er bare en bitteliten del av hva faggruppene bidrar med i NSFs måloppnåelse etter formålet. Grunnen til at det er brukt som eksempel er for å vise med et konkret eksempel at det er umulig å vurdere om OU- prosessen har ført til «optimal måloppnåelse», uten å involvere de som ivaretar NSFs stemme i det fag- og samfunnspolitiske ordskiftet. 12

13 Det er lite overordnet kunnskap i organisasjonen når det gjelder hva faggruppene jobber med og bidrar med. I hvilken grad er NSFs faggrupper rustet til å oppfylle formålet i NSFs egne vedtekter for faggruppene? «Skape møteplass for fag- og kunnskapsutvikling - Bidra til utvikling av faglig identitet og tilhørighet - Bidra til utvikling, anvendelse og formidling av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - Bidra til samarbeid og utvikling av kompetansenettverk på tvers av faggruppetilhørighet - Bidra til å utvikle strategier, systematisk arbeid og kompetanse innen NSFs fagog helsepolitiske prioriteringer - Bidra til å utvikle og videreutvikle utdanningsprogrammer av høy kvalitet for sitt i fagområde» I OU- prosessen har NSF i hovedvekt på hvordan organiseringen av fylkene påvirker den interessepolitiske måloppnåelsen. Lønn og arbeidsvilkår er ikke faggruppenes mandat. Denne vinklingen gjør det vanskelig å få til gode synergier mellom NSF og faggruppene uansett organisering av fylkene. Det er heller ikke mulig å se hvordan OU- prosessen kan føre til «optimal måloppnåelse» Kristin Waldum-Grevbo Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF 13

14 Vedlegg. 14

15 Norsk Sykepleierforbund Ole-Anders Stensen Vår saksbehandler: Vår ref.: Martin Fredheim Vår dato: Deres ref.: _00832 Høringssvar NSF Student: Modeller for fremtidig organisering av NSF Modeller NSF Student mener ikke er aktuelle for landsmøtet 2019: Ikke aktuell: Modell 1 Fylkesmodellen NSF Student mener fylkesmodellen er uegnet for NSF ettersom den ikke innebærer et aktivt valg av organisering organiseringen avgjøres i stedet av myndighetenes organisering av fylker i Norge. For arbeidet rettet mot studiesteder med sykepleierutdanning og for studenttillitsvalgt på fylkesnivå er Viken et (for) stort fylke noe som vil gjøre arbeidet med å representere studentmedlemmene og verve medlemmer vanskeligere med fylkesmodellen. Innvendingene her speiler den nasjonale debatten knyttet til Vikens størrelse. Ikke aktuell : Modell 4 Gjeldende modell NSF Student mener gjeldende modell er uegnet for NSF ettersom den ikke skiller mellom politisk valgt og ansatt ledelse en viktig prinsipiell forskjell. Dessuten vanskeliggjør dagens modell koordineringen og oppfølgingen av de studenttillitsvalgte i fylkesstyrene pga. det høye antallet. Ikke aktuell: Modell 5 Regionale helseforetaks-modellen NSF Student mener regionale helseforetaks-modellen er uegnet for NSF ettersom den innebærer en udemokratisk fordeling av delegater til landsmøtet der NSF Sør-Øst får for stor makt. Dessuten svekker den studentmedlemmenes innflytelse på landsmøtet relativt til dagens organisering (og relativt til studentmedlemmer som andel av total medlemsmasse), selv om antallet studentdelegater økes til 16. Modeller NSF Student mener er aktuelle for landsmøtet 2019: Modell 2 Fylkesmodell med delt Viken : Viken inkluderer følgende steder med sykepleierutdanning: USN Drammen, OsloMet Sandvika, OsloMet Kjeller, HiØF Fredrikstad. Modellen deler Viken, noe som gjør verving og påvirkningsarbeid rettet mot utdanningsinstitusjoner/studiesteder med sykepleierutdanning lettere.

16 2 Modellen ivaretar NSF Students ønske om større ansvar per fylkesrepresentant, med tilhørende lettere koordinering og kursing, uten å redusere fordelingen av studentmedlemmene på for få lokale tillitsvalgte. Innebærer endring fra 19 til 12 representanter. Delt Viken innebærer ansvars- og arbeidsmengde som deles på to fylkesrepresentanter for studentene, i stedet for én (fylkesmodellen) Modellen innebærer en mer rettferdig (likere) størrelsesinndeling av medlemmene enn flere av de andre foreslåtte modellene. Modellen er svakere dersom man velger å la den påvirkes av myndighetenes organisering. Den bør derfor vedtas som den foreligger, og ikke med utgangspunkt i at myndighetenes organisering i Norge automatisk skal påvirke NSFs organisering. Studentdelegatene er ikke en egen delegasjon på landsmøtet: de representerer studentmedlemmene fra sitt distrikt og inngår i distriktsdelegasjonen på landsmøtet. Dersom en likevel ønsker å se studentdelegatene som homogen masse inkluderer modellen et valg: 2 studentrepresentanter per distrikt innebærer at studentene får 13 prosent av delegatene på landsmøtet. Alternativet er 1 studentrepresentant per distrikt, som er en nedgang til 7 prosent av delegatene på landsmøtet. I dag utgjør studentmedlemmene 11,5 prosent av medlemmene i NSF. Selv om både økning og reduksjon i LM-delegatantall for studentmedlemmene innebærer utfordringer er reduksjon definitivt det mest ytterliggående alternativet dersom man sammenlikner med andel av medlemsmassen. Her har man en mulighet til å velge det minst ytterliggående alternativet, som er 2 studentrepresentanter per distrikt. Dersom modellen vedtas uten at studentrepresentasjonen økes faller studentmedlemmenes representasjon til 7 prosent av delegatene på landsmøtet, fra dagens 10,4 prosent. Modeller NSF Student støtter med betingelser: Modell 3 Samarbeidsområder-modellen Modellen har en relativt jevn fordeling av medlemmer per region sammenliknet med andre modeller. Modellen gir anledning til økt ansvar for de lokale tillitsvalgte, og har potensial for å øke forankringen av det lokale politiske arbeidet blant studentmedlemmene. Disse styrkene forutsetter at organiseringen av studentmedlemmene i NSF tilpasses slik at det blir tatt høyde for ulempene med relativt sett få områder sammenliknet med dagens fylker. NSF Student vil komme tilbake med konkrete forslag til hvordan studentorganiseringen i NSF kan tilpasses, og fremme de nødvendige forslag til endringer i NSFs vedtekter skulle denne modellen behandles av landsmøtet. Modellen innebærer færre områder enn dagens organisering, noe som utfordrer kapasiteten til de lokale studenttillitsvalgte på område-/fylkesnivå dersom ingen andre

17 3 grep gjøres. Vi støtter modellen under forutsetning av nødvendige endringer i studentorganiseringen. Det er mulig å omorganisere studentmedlemmenes organisatoriske oppbygning for å ta høyde for relativt få regioner (i forhold til dagens organisering) med stort ansvarsområde for hver studenttillitsvalgt på fylkes-/områdenivå. Vår støtte til Samarbeidsområdermodellen betinges av at studentmedlemmenes organisering tilpasses endringene i organisasjonen som kommer som følge av modellen. NSF Student ønsker her en tilpasning som gir de områdestillitsvalgte (fylkesrepresentanter) en mer formalisert kontaktflate. Målet er at de tillitsvalgte får nødvendig opplæring, kursing og støtte, samt en arena for erfaringsutveksling. Denne arenaen kan også gi mulighet for uforpliktende råd til studentstyret. På denne måten kan studentmedlemmenes lokale tillitsvalgte knyttes tettere til studentstyrets løpende arbeid, og med hverandre. De eksisterende tillitsvalgtkonferansene kan videreutvikles for å nå disse ambisjonene i en ny organisering. NSF Student vil fremme konkrete forslag til slik tilpasning av studentmedlemmenes tillitsvalgtorganisering dersom modellen aktualiseres av behandling på landsmøtet. Modellen innebærer stort ansvar per lokale studenttillitsvalgt dersom den vedtas uten at det tas grep for å ivareta de studenttillitsvalgte i en slik ny organisering. Med vennlig hilsen Trine Skaar Studentleder Sebastian Dahl Studentnestleder Kopi: Studentstyret Studentrepresentanter i fylkesstyrene (fylkesrepresentanter)

18 NSFs Styringsgruppe v/prosjektleder for OU-prosessen Ole-Anders Stenersen Oslo HØRINGSSVAR OM MODELLER FOR FREMTIDIG ORGANISERING AV NSF Parat har gjennomført medlemsmøter 28. (hovedkontoret) og 29. november (KKE) 2018 i forbindelse med høring om modeller for fremtidig organisering i NSF. Parat har på grunn av omfang og begrenset med tid til rådighet, valgt å legge frem styrker, svakheter, muligheter og trusler til hver enkelt modell, som vi mener er aktuelle for landsmøtet 2019, samlet. Vi har dermed ikke gitt en overordnet vurdering knyttet til hvert enkelt av prinsippene separat. Noen av innspillene fra medlemsmøtene er gitt i høringsutkastet/ansattsamling fra før, vi har gjentatt disse for å vise hva Parat sine medlemmer uthevet som spesielt viktige argumenter i forhold til styrker, svakheter, muligheter og trusler for de forskjellige modellene. Parat har også valgt å ikke kommentere styrker, svakheter, muligheter og trusler i forhold til representasjon på landsmøtet, da vi mener dette ligger til politikerne å vurdere og vedta. I Forbundsstyrets «Overordnede prinsipper» er et av kulepunktene «Delt administrativ i fylkesorganisasjonen skal være mulig i en eventuell ny organisasjonsstruktur». Men det overordnede prinsippet «At ansatte og fylkesleder skal som hovedregel være samlokaliserte» begrenser jo antall administrative kontorer, spesielt for Regionale helseforetaks-modellen som kun har fire regionskontorer. Medlemmene uttrykte at det er en utfordring at det ikke fremkommer av høringen hvor mange administrative kontor som kan være aktuelle for de forskjellige modellene (selv om det selvfølgelig dette ikke ville vært «hogget i stein» på dette tidspunktet). Med vennlig hilsen NSF-Parat Sign. Annlaug Waage Hovedtillitsvalgt Sign. Anne Kathrine Sand Tillitsvalgt Vedlegg: Parat sin tilbakemelding på de fem foreslåtte modellene fra styringsgruppa (3 sider).

19 ALTERNATIV 1: FYLKESMODELLEN + ALTERNATIV 2: FYLKESMODELLEN MED DELT VIKEN Her kommer innspill i forbindelse begge modellene, felles innspill for begge modellene er merket med svart. Det som KUN gjelder Fylkesmodellen er merket med blått og det som kun gjelder Fylkesmodellen med delt Viken er merket med rødt. Det er positivt at fylkeskontorene sammenfaller med den nye fylkesorganiseringen. Krever ikke 2/3-dels flertall på Landsmøtet (blir sånn hvis ikke 2/3 av delegatene kommer frem til et felles alternativ). Kartet stemmer med terrenget, det blir lettere for medlemmene å vite hvor de hører til. Teknologien kan bidra til bedre samarbeid uavhengig av reiseavstand og færre kontorer. Spesialisert politisk og administrativt, gir mer tid til politikk for fylkesledere og mer profesjonell ledelse. Administrativ ledelse gir mer kontinuitet. Både geografiske områder og medlemsantall blir bedre fordelt, større muligheter for at medlemmene blir mere forsvarlig ivaretatt. Ryddigere for Vestre Viken, blant annet samme HF og kommunikasjonsavstander Frigjør fylkesledere, ressursene kan brukes annerledes. Større mulighet for å skille politisk og administrativ ledelse. Kan gi mer enhetlig personalledelse (fast ansatt gir større kontinuitet og sterkere «styring» fra Generalsekretær). Mer tilstedeværende leder. Mulighet for tariffspesifikke Tillitsvalgtskonferanser/opplæring. Kan allikevel opprettholde kontor på de «gamle lokasjonene». Bedre kontinuitet og oppfølging av ansatte med større sjanser for kompetanseheving med administrativ leder. Viken blir VELDIG stort Skjev fordeling på antall medlemmer At vi må bryte opp eksisterende miljøer der det blir uforholdsmessige store avstander Fjerner muligheten for «kortreist» fordel som for eksempel bruk av noen av FKs lokaler for medlemmer, faggrupper mm. Kan miste kompetanse hvis større avstander Økte avstander og mer reisetid til TV, medlemmer og samarbeidspartnere. Spesielt Nord er enormt stort i avstand/størrelse geografisk. Fare for at politikere og ansatte blir rekruttert fra sentrale områder. Kan bli et demokratisk problem da kun de som bor i nærheten av fylkeskontor stiller til valg. Delt administrativ leder mellom fylkene, kan bli mye reising/deling av kontor. Må forholde seg til flere fylkesstyrer/fylkesledere. Avstand mellom arbeidstaker og administrativ leder kan medføre høyere terskel for å ta kontakt. Et fylkeskontor klarer ikke å dekke hele fylket (hvis fylket er veldig stort). Tvangsammenslåing av fylkeskontor kan føre til motarbeidelse fra ansatte. Flytting av arbeidsplasser som gir en del ansatte lengre reisevei. Vi kan miste kompetanse om kontor slås sammen. Fagforbundet tar over våre medlemmer dersom NSF ikke opprettholder medlemstilbudet lokalt. Manglene nærhet til administrativ leder hvis det blir lokalkontor (mange enheter å forholde seg til). Få tillitsvalgte vil være med videre. Uryddig modell i forhold til de andre fylkene, kan skape utydelighet i administrasjonslinjen. Side 2 av 4

20 ALTERNATIV 3: SAMARBEIDSOMRÅDEMODELLEN: Fylkesleder får en nestleder på heltid de kan samarbeide med politisk. En administrativ leder på hvert fylkeskontor (nært politisk ledelse). Profesjonelle administrative ledere. En etablert organisering med tett samarbeid spesielt innenfor Spekter Helse, opplæring av tillitsvalgte og KKE. Siden det er et etablert samarbeid er det lettere å implementere denne modellen. Mindre sårbarhet, flere jobber med felles ansvar/mål. Denne modellen gir også mulighet til flere administrative kontorer i fylker. Regioner med «lokalkontor/satellitter» som har større nærhet til medlemmer og tillitsvalgte. Positivt at det kommer administrativ ledelse ute (egen profesjon), i motsetning til i dag når en fylkesleder som er valgt på grunn av interesse for politikk er leder, kan bare bli bedre. Mer bruk av IT-basert kommunikasjon. Trenger ikke miste relasjon til medlemmer og tillitsvalgte på grunn av geografisk avstand, mulig å kommunisere allikevel. Uansett er det allerede i dag mange medlemmer/tv som har lang vei til sitt fylkeskontor, vi stiller oss spørrende til hvor mange endringen kan gjelde. Store områder (medlemmer). Store områder (geografisk). Avstand til administrativ og politisk leder hvis opprettelse av administrative kontorer. Fare for at lokal forankring blir mindre. Avstand mellom fylkeskontor og HTV/TV blir større, tilgjengelighet i forhold til medlemsmøter, utleie av lokaler blir mindre tilgjengelig i en del fylker. Ingen naturlige samarbeidspartnere har denne organiseringen: Helseforetak, KS, Universitetet, Fylke og Buskerud fylke vil tilhøre Viken som er Øst. NSF blir organisert etter sykehusene, ikke kommunene. Buskerud vil tilhøre «feil» region, og TV/HTV blir splittet + forvirring i forhold til samarbeidspartnere og politisk påvirkning. Fare for å miste lokalkunnskap. Fare for å miste relasjon til tillitsvalgte og større sannsynlighet at disse slutter (økt turnover). Fare for å miste tillitsvalgte. Kan fort bli like mange lokalkontor utenom og da er vi «like langt» som fylkesmodellen (selv om Forbundsstyret har sagt at opprettelse av administrative kontor er unntaksvis, kan Landsmøtet allikevel overstyre dette). Risiko for tap av kritisk kompetanse. Fysisk nærhet til administrativ og politisk leder svekkes hvis flere lokalkontor. Lite synlighet ute på arbeidsstedene, kan føre til utmelding/konkurranse fra andre forbund om medlemmene. Kontrollspennet politisk og administrativt blir for stort. Side 3 av 4

21 ALTERNATIV 4 - GJELDENDE ORGANISERING: Medlemmene har et forhold til lokalkontor/faggrupper. Samme nærhet til TV/medlemmer/ faggrupper som i dag. En del fylkeskontor ligger geografisk og nære sine TV/medlemmer at de kan stikke innom/benytte møtelokaler på fylkeskontoret, dette vil opprettholdes. Kompetansemiljøene blir bevart/ikke oppsplittet. Kjennskap til det enkelte HTV-område/ virksomhet sine utfordringer opprettholdes. Kjent organisering for TV/HTV. Lokalkunnskapen opprettholdes. Opprettholder dagens nettverk/ samarbeidspartnere. FAFO-undersøkelsen viser at tillitsvalgte er ganske fornøyd med dagens organisering. Lettere å gjennomføre HTV/TV-samlinger. Administrativ ledelse (region/fylke). Mer samhandling/videreutvikling av samarbeid mellom fylkene. Teknologiske muligheter til å jobbe på tvers av fylkeskontor ved fravær. Forskjeller hvor mye uanmeldte besøk det er på fylkeskontor, men flere medlemmer har mulighet for dette jo flere kontor. Sentral rådgivningstjeneneste som tar den første henvendelsen fra medlemmene. Utfordrende med ulik inndeling av NSF og fylker (påvirkning av politikere mm.) FL/FS: ingen definert politiske arena Gammeldags å tenke at ansatte kun er tilgjengelig når vi sitter på kontoret Argumentet at medlemmer er avhengig av faste rådgivere ved henvendelser er svakt. Medlemmene er ikke så opptatt hvor rådgiverne sitter/hvem de snakker med, men at vi kan gi dem svar. Det viktigste er at de får kontakt med NSF, ikke hvem de snakker med, de fleste henvendelser kan vente om det er noe en rådgiver må sjekke ut før endelig svar. Det blir ikke administrativ ledelse (mindre profesjonelt). For dårlig tilpasset ny administrativ/politisk organisering for øvrig. Omdømme: NSF kan fremstå utdatert. Vi blir stående på stedet hvil. Utfordrende å utarbeide og håndheve vedtekter. Flere fylkesstyrer, fylkesledere og administrasjon som jobber mot samme aktører. Eneste Unio-organisasjonen med denne organiseringen, utfordrende spesielt i forbindelse med konfliktberedskap. ALTERNATIV 5: REGIONAL HELSEFORETAKMODELLEN: Parat mener at denne modellen skal utgå fra landsmøte saken, dette skyldes: Det er utfordrende å se hvordan denne modellen vil se ut i forhold til hvor mange administrative kontorer som vil komme i tillegg til fire fylkeskontorer. Men så lenge Forbundsstyret har lagt premisser om at administrative kontorer kun skal opprettes «unntaksvis» kan vi tenke oss ca. 6 kontorer totalt på landsbasis. Denne modellen gjør at det blir langt mellom fylkeskontor og TV, medlemmer og samarbeidspartnere. Inndelingen vil ikke være naturlig for andre en HFene da den ikke matcher resten og det vil bli vanskelig med politisk påvirkning, den ivaretar ikke kommunenes behov, det vil dessuten være svært ulik størrelse i medlemsmassen mm. Denne modellen vil innebære at vi sannsynligvis mister mye av dagens kompetanse, da det blir mye lengre avstander mellom bosted og arbeidssted enn i dag. Det blir mer reising både for ansatte, medlemmer, TV og politisk valgte, dette tar både tid, er kostbart og lite miljøvennlig (jf. Godkjent Miljøfyrtårn). Det er fare for at politikere og ansatte blir rekruttert fra sentrale områder, dette kan bli et demokratisk problem da kun de som bor i nærheten av fylkeskontor stiller til valg. Side 4 av 4

22 Konsulentforeningen Prosjektleder Ole Anders Stenersen NSF Vår saksbehandler: Vår ref.: Elin Nerdahl Vår dato: Deres ref.: Høringssvar vedr. 5 modeller fra Konsulentforeningen i NSF Konsulentforeningen (KF) har gjennomført en høringsprosess med medlemmene på fylkeskontorene og hovedkontoret. KF har benyttet samarbeidsområdene til medlemsmøter for fylkeskontorene via Skype. Høringssvarets spørsmål 2 er bygd opp på samme måte som høringsdokumentet. Siden modell 4 Gjeldende modell og modell 5 Regional helseforetaksmodell ikke er aktuelle å legge frem for landsmøtet i 2019, er ikke Swot analysene for de to modellene tilført flere momenter. Vurdering av modellene Flere lokalkontor/distriktskontor Flertallet av medlemmene i Konsulentforeningen mener at det både i 1) Fylkesmodellen, 2) Fylkesmodell med delt Viken og 3) Samarbeidsområder-modellen 1, må vurdere behovet for lokalkontorer/etablering av distriktskontorer, i tillegg til det som fremkommer i modellene. Årsakene til at dette må vurderes før behandling i forbundsstyret er: Geografiens utfordringer med reiseavstander Betydningen av nærhet og lokalkunnskap Beholde og rekruttere medlemmer Beholde og rekruttere tillitsvalgte Kontinuitet av tillitsvalgte Beholde kompetanse i NSF 1 Her fremkommer det i høringsdokumentet på side 16 at «antall kontorenheter kan variere fra dette».

23 2 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom hovedkontoret og lokalkontorene Både oppgave- og ansvarsfordeling mellom hovedkontoret og lokalkontorene må vurderes som en del av dette arbeidet, både på den politiske- og administrative siden (ledere og arbeidstakere). Dette vil ivareta samspillet og dynamikken, samtidig som en helhetlig vurdering av NSF, NSFs samfunns-, fag- og interessepolitiske formål og hva NSF skal påvirke er sentralt. En mest mulig helhetlig organisering åpner også opp for en vurdering av faggruppenes involvering og plassering. Ressurs-, mandat- og myndighetsfordeling Modellene som presenteres med nestledere og administrative ledere kan gi et signal på en ressursfordeling som er en nedtrapping av den delen av NSFs virksomhet som ikke handler om politisk arbeid. En vurdering av hva behovet er, hvilke oppgaver som skal ivaretas og hvilken kompetanse som er nødvendig, må belyses før en endelig fordeling av ressurser. Mandat- og myndighetsfordelingen mellom generalsekretær, politisk valgte, administrative ledere og rådgivere på lokalkontorene må avklares. Dimensjonering og kriteriene for ressursfordeling av nye rådgiverstillinger som ble definert i KOR-FK prosjektet må vurderes og drøftes. Årsaken er spørsmålet om kriteriemodellen [1] er overførbar uten en gjennomgang, vurdering og drøfting inn i ny organisering. NSFs politikk Høringsdokumentet gir inntrykk av at det bare er de valgte politikerne som arbeider politisk. Medlemmene i KF, både på hovedkontoret og lokalkontorene, arbeider på vegne av og bistår politikerne i utformingen av deres politiske budskap, samtidig som rådgiverne på lokalkontorene formidler NSFs politiske budskap på flere måter. Det er derfor viktig å understreke at også medlemmene i KF driver et omfattende politisk arbeid i organisasjonen, på vegne av politisk valgte ledere. [1] Sluttaapport KOR-FK (DM ) på side 18 og 19; Utviklingstiltak 1 Kriteriemodell.

24 3 Spørsmål 1 Gir tilbakemelding og kort begrunner om det er modeller dere mener ikke er aktuelle å legge frem for landsmøtet Modell 4 Gjeldende modell Flertallet av medlemmene i KF mener modellen ikke skal til landsmøte i Det er samtidig skepsis til ikke å ta modellen med videre. Det er fordi dagens modell ivaretar nærhet, lokalkunnskap, relasjon og kontinuitet av tillitsvalgte, spesielt i kommunene og i små tariffområder på en svært god måte (relativt god oversikt), jf. Fafo rapporten «Ønsker og behov hos tillitsvalgte». Samtidig er medlemmene i KF bekymret for å miste rådgiverressurser. Begrunnelsene for ikke å ta modellen med videre er: Unaturlig å holde fast med gammel fylkesinndeling etter innføringen av regionsreformen fra Det vil være kunstig med 19 fylkesledere og 19 fylkesstyrer, når regionreformen iverksettes. Ikke i tråd med NSFs vedtekter fra Ulempene; svakhetene og truslene veier ikke opp for styrkene og mulighetene Opprettholdelse av relativt små lokalkontorer vanskeliggjør deling av politisk og administrativ ledelse. Små arbeidsmiljøer er mer sårbare. Men økt samarbeid i dagens modell kan veie opp for små arbeidsmiljøer. Modell 5 Regional helseforetaksmodell Medlemmene i KF er enstemmig i at denne modellen ikke skal til landsmøte i Begrunnelsene for ikke å ta modellen med videre er: Unaturlig at NSFs organ er avhengig av helseforetakenes organisering, og en omorganisering i den regionale helseforetaksmodellen vil kunne medføre omorganisering i NSF. Vil kunne skape stor usikkerhet i en fremtidig organisering av NSF og mulig mer sentralisering. Diskusjoner om endringer i foretaksmodellen generelt. Unaturlig inndeling som gir stor ulikhet i styrkeforhold. Modellene er ikke i tråd med prinsipp 1 og 4. Ulempene; svakhetene og truslene veier ikke oppfor styrkene og mulighetene. Kan gi signaler om en favorisering av spesialisthelsetjenesten, med nedprioritering av kommunehelsetjenesten og andre tariffområder.

25 4 Spørsmål 2 Gir tilbakemelding på viktige styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modellene man mener er aktuelle for landsmøtet 2019 både ut fra en overordnet vurdering av modellen og en vurdering knyttet til hvert av de prinsippene som er vedtatt skal ligge til grunn for beslutningen. Prinsipp 1: Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegges for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere. NSFs politikk kommer frem i NSFs formål og i våre politiske plattformer. Allikevel kommer det frem et behov for å konkretisere hva politisk arbeid er. 1. FYLKESMODELLEN Det må vurderes lokalkontor også i Fylkesmodellen. Spesielt der dagens fylker slås sammen, og det blir stor avstand mellom nåværende lokalkontorer, eks. et lokalkontor i Sogn og Fjordane. Årsakene er mer stedlig nærhet til medlemmer og tillitsvalgte. Tett på de som tar politiske avgjørelser. Politikerne er organisert etter fylkesmodellen. Nærhet til kommunene, viktig etter samhandlingsreformen. Nærhet til HTV ene og kjennskap til lokale politiske forhold. Politisk organisering er relatert til stortingsbenkene. Økonomisk mer effektivt med færre kontorer og billigere å drifte. Positivt med 11 fylkesstyrer som vil gi en mer enhetlig politisk påvirkning. Et varierende antall HTV er som fylkesleder må forholde seg til, vil gi ulik mulighet for påvirkning. Mindre nærhet til TV og medlemmer dersom lokalkontor legges ned. Svakhetens kulepunkt 2 i høringsdokumentet kan også være en trussel. Gjelder ikke bare fylkesleders mulighet til politisk oppfølging, gjelder også rådgivere. Medlemmene benytter møterommene på lokalkontorene For stort geografisk område for politisk valgt leder. Stor størrelsesforskjell på enhetene. (geografi og antall medlemmer) Nettverksbygging blir vanskelig, særlig relatert til kommunene. Ikke forenlig med organiseringen av fylkesmannsembetet i Oslo. Nytt fylke Viken blir svært stort.

26 5 Andre politiske samarbeidsarenaer organiserer seg etter denne modellen. Samarbeidsorgan mellom kommuner og sykehus innenfor sykehusets opptaksområder. Bedre rekruttering til fylkesledervervet. Utfordrer medlemsdemokratiet med stort Viken. NSF kan miste verdifull kompetanse hvis lokalkontorer legges ned evt. flyttes. Behovet for politikere må vurderes opp mot rådgivere. Rådgiverne er konstruktive politiske pådrivere og utførere. Særlig mot kommunene, TV og HTV. Svakhetens kulepunkt 2 i høringsdokumentet kan også være en trussel. Gjelder ikke bare fylkesleders mulighet til politisk oppfølging, gjelder også rådgivere. Mister nærhet til brukerne av lokalkontorene Lengre avstander kan få konsekvenser for relasjonen til TV 2. FYLKESMODELLEN med delt Viken Det som er tilleggspunkter under prinsippene i Fylkesmodellen gjelder hovedsakelig også i denne modellen. Modellen er mer egnet til å ivareta medlemsdemokratiet, og redusere trusselen med for stort Viken. Mer håndterbart enn «udelt» Viken da Viken ikke blir like stort. Medlemsmassen fordeles bedre. Mer nærhet til medlemmene og TV med delt Viken. Forutsetter utstrakt og nært samarbeid mellom de to fylkeslederne.

27 6 3. SAMARBEIDSOMRÅDER-modellen Samarbeidsområder-modellen er utfordrende fordi ansvars-, ressurs- og oppgavefordeling er utydelig. En modell som går på tvers av etablerte politiske - og administrative forvaltningsnivå kan vanskeliggjøre politisk påvirkning. Det kan være utfordrende både når det gjelder stedlig identitet og tilhørighet at f.eks. medlemmer i fylke Rogaland blir medlemmer i Samarbeidsområde Vest. NSF kan risikere at medlemmer velger andre organisasjoner med stedlig tilhørighet, synlighet og lokale tilbud. Mulig at NSF kan få større slagkraft. Ansatte og politisk valgte rekrutteres fra snevrere områder. Matcher ikke organisering hos relevante politiske beslutningstakere. Ett stort kontor pr samarbeidsområde medfører at vi mister nærheten til tillitsvalgte og medlemmer og ansatte. NSF fjerner seg fra beslutningstakere i kommuner. En oppfølging av de tillitsvalgte er avgjørende for de tillitsvalgtes muligheter til politisk påvirkning. Modellen tar lite hensyn til hva medlemmene ønsker av tilbud og hva vi skal levere på.

28 7 Prinsipp 2: Fremtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom tillitsvalgte og lokalkontoret. 1. FYLKESMODELLEN Modellen som helt klart sikrer prinsippet best. Lokalkontor viktig for å opprettholde relasjon til TV. Kan bli redusert turnover av tillitsvalgte, da lokalkontorene har mer tilgjengelige?/flere rådgivere. Fremtidig skjevhet i geografisk rekruttering av ansatte til fylkeskontoret. Dette vil være variere fra kontor til kontor. Lange avstander mellom tillitsvalgte og lokalkontor. Økt reisetid for ansatte på lokalkontorene. Kan miste medlemmer hvis vi blir for langt unna geografisk, mens andre forbund opprettholder nærheten. Vil en tettere oppfølging av lokale tillitsvalgte sammenlignet med i dag redusere muligheten for å miste medlemmer? Hvis reduksjon av lokalkontorer, må det sette inn kompenserende tiltak. Kan miste relasjon til TV og lokalkunnskap Ved større geografiske områder kan det bli vanskeligere å rekruttere og bygge relasjon til TV. Dersom ansatte slutter, så vil vi ikke bare miste relasjoner, men også kompetansen om lokalkunnskapen. Selv om denne modellen ivaretar nærhet.

29 8 2. FYLKESMODELLEN med delt Viken Det som er punkter under prinsipp 2 i Fylkesmodellen gjelder også her. Enklere for tillitsvalgte å bygge relasjon til delt fylkeskontor. Delt Viken er fortsatt stort, det kan bety tap av lokalkunnskap som er viktig for å gi råd og veiledning til TV 3. SAMARBEIDSOMRÅDER-modellen Til første prikkpunkt i høringsdokumentet: Dagens TVO er ikke bare basert på inndeling i samarbeidsområder, men også på flere samarbeidsområder og nasjonalt. Mindre mulighet til å følge opp tillitsvalgte i kommuner. En vurdering av å frikjøpe flere tillitsvalgte fra distriktene. Det er viktigere enn frikjøp av nestledere. Færre fylkesledere kan frigjøre ressurser til å styrke TV. For mange spesialister/spesialistområder kan gi redusert tilgang og tilgjengelighet til generalistkompetansen. Et mer sentralisert kontor kan medføre at vi mister nærheten til tillitsvalgte og medlemmer, inklusiv lokalkunnskap og responstid hos fylkesleder og rådgivere. NSF «fjerner seg» fra beslutningstakere i kommuner. Der er oppfølging av de tillitsvalgte avgjørende for politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere. Modellen tar lite hensyn til hva medlemmene ønsker av tilbud og hva vi skal levere på.

30 9 Prinsipp 3: Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffområde 1. FYLKESMODELLEN Denne modellen ivaretar medlemmer i små tariffområder bedre enn i dagens modell. Kanskje best av samtlige modeller? Større fagmiljø på lokalkontorene kan sikre like svar og saksbehandling Lettere å fordele oppgaver og ansvarsområder. Til første prikkpunkt i høringsdokumentet: Møre og Romsdal har ikke 4 rådgivere, men 3. Kan ruste oss for større grad av spesialisering, lage bedre systemer for å sikre lik kvalitet. De fylkene som er minst vil ha mindre ressurser til veiledning av de små tariffområdene. Medlemmer i små tariffområder og de uten tariffavtale fanges lettere opp jo mindre/mer desentralisert lokalkontoret er, mens kompetansen om små tariffområder blir bedre jo større lokalkontoret er. Det er naturlig å fortsette samarbeidet ut fra samarbeidsområder, selv om samarbeidsområde-modellen ikke blir valgt, da spesialistene har det som arbeidsområde. Dermed fremstår samarbeidsområdene mer som en styrke fremfor enn svakhet. Store geografiske avstander Ved evt. økt spesialisering, kan det bli mer sårbart ved fravær. Videregående skoler og universiteter/høyskoler bør vurderes å regionaliseres/spesialiseres. Spesialisering fører til mindre tid til lokale medlemmer og andre oppgaver. Etablere systemer for å ivareta dette?

31 10 2. FYLKESMODELLEN med delt Viken Det som er punkter under prinsipp 3 i Fylkesmodellen gjelder også her. Denne modellen er bedre enn modell 1, fordi det store fylket Viken er delt. 3. SAMARBEIDSOMRÅDER-modellen Styrken vedr. mengdetrening for små tariffområder er uklar. Vi kan ikke se at dette er en styrke, fordi det ikke vil være nok slike saker for rådgiverne. Flere å fordele oppgaver og ansvarsområder på. Økt samarbeid. Få til bedre fagdager for medlemmer? Vurdere om Forhandlingsavdelingen skal ta over oppfølgingen av de minste tariffområdene. Alternativt må dette spesialiseres i hvert samarbeidsområde. Lettere å få gjennomslag. Ikke nødvendig med denne modellen for å styrke kompetanse/mengdetrening på små tariffområder. Dette ivaretas utmerket ved spesialiseringen som er etablert. Spesialistene har bedre oversikt over disse områdene enn hva fylkeskontorene har hatt. Erfaring viser at medlemmer i samarbeidsområder deltar på arrangementer som er i sitt lokale område. Blir området for stort vil medlemmene miste tilbud. Kan medføre at fremtidige endringer i struktur blir flyttet fra politisk nivå (landsmøtet) til administrativt nivå (generalsekretær), hvis ikke samarbeidsområdene defineres i vedtektene.

32 11 Prinsipp 4: Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene 1. FYLKESMODELLEN I forslag til fordeling av stillinger i høringsdokumentet side 53 i tabell A) er det færre administrative ledere versus fylkesledere fordi stillingene skal være 100% administrative lederstillinger. Et alternativ er at det bør være 100 % administrative ledere på alle de 11 lokalkontorene. Den resterende delen av stillingen kan være «et politisk sekretariat», gjennomføring av div. undersøkelser, økonomioppgaver, planlegging av aktiviteter, fasilitere konferanser som ikke ligger i KKE. En oppgaveforskyving fra hovedkontoret til lokalkontorene må gjennomgås og vurderes lagt til de administrative stillingene. Forslaget om fordeling av stillinger i tabell A): NSF innlandet og NSF Oslo, bryter med prinsippet om: "Dersom fylkeslederverv blir frigjort i en fremtidig modell (ved at to eller flere av nåværende fylker blir slått sammen), skal ressursene beholdes i fylkesorganisasjonen. Frigjorte fylkeslederverv kan brukes til frikjøp av politikere i den nye enheten, nye stillinger eller begge deler." Med én administrativ leder for Oslo (med sine 10 ansatte) og Innlandet (med sine 4), blir den arbeidsmessige fordelingen logisk nok ca Det virker usannsynlig at fast kontorsted blir i Innlandet. Dermed avgis ressurser (minst 0,7 av totalt 6 årsverk) fra Innlandet til Oslo i denne modellen. Dette blir et uakseptabelt ressurstap for det sammenslåtte Innlandet og må vurderes. Det må i tillegg bemerkes at den ene rådgiveren i Innlandet i dag er stillingsvernspesialist med ansvar for hele samarbeidsområdet Øst + Buskerud. I praksis er seniorrådgiveren bundet opp i ca 50 % arbeidstid med saker utenfor nye «Innlandet.»

33 12 Vil gi mer kontinuitet og bedre oppgavefordeling for de ansatte. Mer profesjonell personalledelse. Fylkesleder kan fokusere fullt ut med politisk arbeid og kontakt med tillitsvalgte. Ansette ledere med lederkompetanse, og ønske om å være personalledere. Kravspesifikasjon på stillingen må gjenspeile de utfordringene og behovene NSF har. Reising kan reduseres pga teknologi, ivaretar dermed god kommunikasjon hvis administrative ledere må ha flere lokalkontorer. NSF har hatt en betydelig medlemsvekst siden Vurdere om økt inntekt kan gi administrative ledere (totalt 11). Må begrense ressursbruken. Det er ikke tatt hensyn til antall ansatte i fordelingen av administrative ledere. «Politisk ledelse» bør defineres. Må definere klare linjer i ansvarsfordelingen mellom administrativ leder og politisk leder. Den administrative lederen får ikke en plass i organisasjonen som legger til rette for personalledelse. Kan få færre rådgivere hvis administrativ leder ressurser skal være i 100 % stilling. Viken den eneste med frikjøpt politisk nestleder. Avhengig av mandatet til nestlederen kan det få uheldige konsekvenser Kan være utfordrende å rekruttere administrativ leder som skal ivareta 9 ansatte fordelt over «halve» Norge! 2. FYLKESMODELLEN med delt Viken Når det gjelder forslaget i tabell A) i høringsdokumentet: NSF innlandet og NSF Oslo gjelder det samme her, jf. side 11. Det som er punkter under prinsipp 4 i Fylkesmodellen gjelder også her. Alle lokalkontorene får enhetlig modell når det gjelder politiske ledere.

34 13 3. SAMARBEIDSOMRÅDER-modellen 2 politiske ledere kan samarbeide og utfylle hverandre. Positivt med bare ett fylkesstyret, en politisk leder og en administrativ leder. Finne det beste fra hvert av de nåværende lokalkontorene, og gjøre ny organisering enda bedre Som eneste modell åpnes det her opp for lokale kontorer. Med flere lokalkontorer vil vi ikke få stedlig administrativ ledelse Det kan reises spørsmål om fordelingen av ressurser (inkl. nestleder) er det mest optimale. Eks.: Flere rådgivere i stedet for nestledere, evt. politisk rådgiver Mer makt konsentrert på færre politiske ledere i organisasjonen. Utfordring med møtepunkt mellom ansatte og administrative ledere når det er stort geografisk område, mye reising og flere lokalkontorer En trussel hvis rådgivere slutter. Mange nyansatte som trenger opplæring, kan innebære en utfordring for leder.

35 14 Prinsipp 5: Fremtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljø. Rogaland og Møre og Romsdal er de fylkene som ikke skal slås sammen med andre fylker. For å ivareta robuste kompetansemiljøer, vil det være naturlig å samarbeide på tvers av fylkesgrensene, også etter en omorganisering av NSF. Vi kan risikere å miste kritisk kompetanse i NSF etter omorganiseringen. For å begrense dette mest mulig, må medlemmene i KF oppleve seg ivaretatt i Omstillingsavtaler. Rekruttering av ansatte (og valgte) må skje fra flere geografiske områder enn de nye geografiske sentrene. 1. FYLKESMODELLEN Første prikkpunkt i høringsdokumentet gjelder ikke for Rogaland og Møre og Romsdal. Et større arbeidsfellesskap, kan være positivt for arbeidsmiljø og kompetanseheving/-deling. Ansvaret for spesialiseringer kan som i dag fordeles i samarbeidsområdene. Dette vil kompensere for varierende kontorstørrelse. Videreutvikling av samarbeidet i samarbeidsområdet er viktigere for robusthet enn større lokalkontorer (arbeidsrom, telefoner, skypemøter, regionale rådgiverkonferanser). Større fagmiljøer og bedre arbeidsmiljø. Distriktskontor i områder med store avstander, kan også få fordelene med et større arbeidsmiljø/kompetansemiljø selv om ansatte er fordelt på f.eks. to kontorlokasjoner. Noen fylker får ikke større kompetansemiljøer enn i dag. Disse vil være like sårbare som de er i dag. Større kontor kan gi økt fravær pga mye reising, dermed kan vi fortsatt være sårbare. Ikke nødvendigvis bedre på små tariffområder selv om vi blir noe større. Kan miste kompetanse dersom lokalkontorer fysisk sammenslås.

36 15 2. FYLKESMODELLEN med delt Viken Det som er punkter under prinsipp 5 i Fylkesmodellen gjelder også her. 3. SAMARBEIDSOMRÅDER-modellen Vurdere juridisk kompetanse fremfor frikjøpte nestledere. Viktig å avklare kompetansebehovet før en fordeling av ressurser. Muligheten med å flytte oppgaver fra HK til FK kan kun betraktes som en mulighet om det følger tilsvarende ressurser med oppgavene. Vurdere hvilke oppgaver som kan være aktuelle for slik overføring. Videreutvikling av samarbeid i samarbeidsområdene som redskap for å bygge robuste kompetansemiljø, mer enn antall personer på et kontor. Det er ikke automatisk sammenheng mellom antall ansatte og robusthet/kompetansetilgjengelighet. Rekruttering til politiske ledere og ansatte vil bli begrenset ved så få lokalkontor. Nedslagsfeltet for rekruttering av dyktige medarbeidere vil bli betydelig mindre. Evt. må prosedyrer for ansettelse/rekruttering drøftes. En svakhet og trussel at ansatte får mer reisetid og kan velge å slutte. Lokalkunnskap er en viktig kompetanse som vil gå tapt over tid, dersom det ikke vedtektsfestes at det skal være et antall distriktskontorer. Lokalkunnskap er vanskelig å realisere dersom det geografiske området blir for stort. Et mer robust kompetansemiljø vil bedre muligheten for spesialisering, men spesialisering kan svekke generalistkompetansen blant rådgiverne på lokalkontorene. Hvis det oppstår rigide skiller på tvers av samarbeidsområder f.eks. samarbeidet mellom Oslo og Akershus ved konfliktberedskap, faggrupper, konferanser, ledernettverk.

37 16 Oppsummering Avslutningsvis vil Konsulentforeningen påpeke de punktene som vi har skissert på side 1 og 2 er sentrale i den videre gjennomgangen av modellene. Nettopp for å få det rette utgangspunktet for en helhetlig gjennomgang av en fremtidig organisering av NSF. Med vennlig hilsen HTV Konsulentforeningen Elin Nerdahl Kopi: Medlemmene i Konsulentforeningen

38 NSF Aust-Agder. Høringssvar OU-prosessen - Modeller. Fylkesstyrene i Aust- og Vest- Agder avholdt felles fylkesstyremøte 5. desember. På dette møtet hadde vi OU- prosessen og høringen om modeller til behandling. Vi gir høringssvar på de to spørsmålene som styringsgruppen har hatt fokus på: Gi tilbakemelding og kort begrunner om det er modeller man mener ikke er aktuelle for landsmøtet Gi tilbakemelding på viktige styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modellene man mener er aktuelle for landsmøtet 2019, både ut fra en overordnet vurdering av modellen og en vurdering knyttet til hvert av de prinsippene som er vedtatt skal ligge til grunn for beslutningen. Gi tilbakemelding og kort begrunner om det er modeller man mener ikke er aktuelle for landsmøtet Begge fylkesstyrene var enstemmig i at vi ikke ønsker RHF-modellen med videre i prosessen. Denne modellen mener fylkesstyret er for stor og uoversiktlig. For lite nærhet til medlemmer og tillitsvalgte. Fylkesleder veldig mange HTV å forholde seg til. Frikjøpt nestleder kompenserer ikke for dette. Mister mange politisk valgte. Sørlandet vil «drukne» i forhold til medlemsmassen sentralt i østlandsområdet. Samarbeidsparter (unntatt RHFène) har/planlegger annen organisering Vår største samarbeidspartner i kommunene knyttet til streikeberedskap, Utdanningsforbundet, har «lagt om» til den nye fylkesinndelingen og vi ser at RHF og samarbeidsområdemodellen kan oppleves krevende i samarbeidsrelasjon med blant annet disse. Prinsipp 2 om kontinuitet, har for mye usikkerhet/trusler knyttet til denne modellen. Liten forutsigbarhet hvordan helseforetakene blir inndelt i fremtiden. Gi tilbakemelding på viktige styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modellene man mener er aktuelle for landsmøtet 2019, både ut fra en overordnet vurdering av modellen og en vurdering knyttet til hvert av de prinsippene som er vedtatt skal ligge til grunn for beslutningen. Fylkesstyret ønsker i tillegg til regioninndeling etter 1/1-2020(som skal være med i henhold til ovennevnte avklaring) at også fylkesmodellen med delt Viken skal inkluderes i modellene som skal presenteres for landsmøte. Det har sitt grunnlag i følgende: o Begge modellene ivaretar prinsipp to (2) på en måte som fylkesstyret kan stå inne for. o Begge modellene ivaretar bedre prinsipp en (1) enn de andre modellene, selv om fylkesstyret er kritisk til at politiske verv blir brukt til å ansette administrative ledere. Det er vår klare mening at de politiske vervene vi har på nåværende tidspunkt bør opprettholdes og at man sørger for administrativ leder ved nyopprettelse av stillinger. Sett i lys av KOR-FK prosessen og økning av personell, vil en justering med

39 o o o f.eks 6 stillinger nok kunne forsvares med bakgrunn i den modellen. Gjennom nedfellelse av kriterier for å få f.eks nestleder i fylket, kan vi bidra til å øke fokuset på samfunnspolitikken og sikre oss innflytelse på flere arenaer. Vi spiller også inn at en bør vurdere om velge representanter georgrafisk, med spredning på leder og nestleder fra hver sine områder. Det kan også vurderes tariffmessig spredning på verv. Fylkesmodellen trenger klart en endring av vedtektene i forhold til delegater til landsmøte, sett i lys av at Viken vil tape mange delegater og vi vil ikke være nær 160 delegater. Med ett delt Viken trenger man ikke endring i vedtektene knyttet til landsmøte. Om Samarbeidsmodellen kommer med til behandling, mener fylkesstyret i Aust-Agder at det er en klar forutsetning at det opprettes flere lokalkontor, for å ivareta stedlig kjennskap og tilknytning til TV og medlemmer (prinsipp 1 og 2). Både politisk og økonomisk ramme til å drive politisk virksomhet er bestemt av forbundsstyret, dette kan gi mindre lokalpolitisk handlingsrom for distriktsstyrene. Jo større enheter, jo mindre lokalt spillerom og tilpasning. Det kan være en styrke(likhet), men og en svakhet (mindre lokalt handlingsrom og tilpasning). Hvis dette er en svakhet vil det gjelde for alle modellene. Slik de ulike modellene er beskrevet, kan det tolkes dit hen at det legges opp til 1 fysisk kontor - uavhengig av hvordan modellene er beskrevet. Dette er viktig å få avklart før landsmøtet, slik at delegater skal kunne ha mulighet til å ta et godt begrunnet valg. Antall, og plassering av kontorer vil ha betydning for valg av modell. Derfor opplever fylkesstyret det at man ikke skal vurdere modellene i henhold til prinsipp 6, om geografisk plassering som krevende. Det er helt klart at kunne man «lekt» seg litt med dette prinsippet, kunne muligens flere modeller vært med videre fra NSF Aust-Agder. Det fremstår noe underlig at ett av prinsippene er tatt ut. Selv om modellene har fokus på medlemsantall og lokalstyrer (høringsnotat s. 4) vil lokalisering av kontorer ha stor betydning for medlemmene.

40 Kort om modellene vi ønsker å beholde inn mot landsmøte, sett i lys av styrker/svakheter/muligheter og trusler: 1)Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere. 1. Fylkesmodellen Samme organisering som fylkesmannen og andre: Politiske partier Utdanningsforbundet for Agder sin del en styrke å være organisert som sykehusene UiA -universitetet for å styrke det politiske arbeidet Større område. Mindre lokalkunnskap og kjennskap kan redusere påvirkningskraften. Større utfordringer i oppfølging av HTV Færre politiske ledere Må i så fall relateres til landsmøte sak om frikjøp av HTV: frikjøp av HTV kan redusere denne svakheten Mer lik fordeling av medlemsmassen enn i dag Letter politisk påvirkningsarbeid pga lik org. som fylkesmann, politisk partier og utdanningsforbundet En stemme inn mot samarbeidsparter og aktører Større sette Agder på kartet i NSF sammenheng Løfte fram landsmøte- sak om frikjøp av HTV? Prioriterer fylkespolitikere framfor kommunepolitikere? «Dersom Fylkesmodellen medfører en reduksjon i antall kontorenheter vil dette redusere mulighetene til å bruke dem som møteplasser (f.eks. medlemsmøter, faggruppemøter og fagkvelder). En reduksjon i antall kontorenheter kan også redusere muligheten til å dra ut på medlemsmøter. Dette kan også gå utover arbeidet med å verve nye medlemmer i NSF, spesielt i den grad dette arbeidet er avhengig av kontorer i nærheten av campus for å drive god og effektiv verving». Færre lokalkontor som i dag er møteplasser. Selv om dette er en trussel, så ivaretar denne modellen denne utfordringen best. 2. Fylkesmodell med delt Viken Mindre makt konsentrasjon på landsmøtet, bedre for demokratiet i NSF. Likere kakestykker. Kun NAV som går for samme løsning? Blir to lokalkontor som skal møte i mange av de samme fora, slik vi erfarer i AA og VA pr.idag. (Kan og være en styrke) Mer nærhet til TV og medlemmer. Fordelen med delt Viken er at det blir mer lik medlemsmasse og derved også bedre fordeling av makt 4.Gjeldende modell/organisering Kort vei for medlemmer og TV inn til fylkeskontoret. Fort gjort for TV å oppsøke hjelp på fylkeskontoret. Gjelder begge fylkene Uten delt Viken blir dette fylket stort. Lokale politikere. Fylkeskommunen har omorganisert seg avstanden øker geografisk mellom TV og Fylkeskontoret Små politisk sett. Kan lett manipulere

41 Kort administrativ linje Geografisk relativt korte avstander Lokal politisk kunnskap. Nettverk o Kan undergrave hverandre ved å ikke snakke med 1 stemme i vanskelige situasjoner og der viktige avgjørelser skal tas Ressurskrevende å opprettholde dagens organisering Større frihet i å være små. Kan fritt velge hvem vi vil støtte; for eksempel på landsmøtet Kan skille mellom politisk og adm.leder. Begge frikjøpt Kan skille mellom områder. Spesialisere seg. Kommune Sykehus Linjeledelse med delegert ansvar fra politisk leder Fylkesleder kan få mer tid til politisk ledelse. Delta på politiske møter, styremøter, TV-møter etc Krever skolering. Fokus på dette «I flere år har helsepolitikk vært fraværende i fylkeskommunen. I Gjeldende modell organiserer NSF seg på ytterligere et nivå lavere enn dette. Det vil derfor være enda mindre politikk for det enkelte lokalstyre å ta stilling til, og det er derfor ikke klart hvilken politisk funksjon lokalstyrene skal ha i denne modellen». - vet ikke hvordan dette vil bli påvirket av ny fylkesstruktur. Hva med modellen generelt i Norge? Kan faktisk bli i nærheten ganske lik fylkesmodellen! To fylkeledere og -styrer kan bli spilt ut mot hverandre i viktige politiske saker og få mindre gjennomslagskraft Trussel at vi ikke kan få spesialisert oss godt i dagens modell og skille mellom kommune, fylkeskommune, private, spesialisthelsetjenesten etc. Vanskelig å dele inn eller spesialisere Ingen administrativ leder, så sant ikke forbundsstyret velger å opprette nye stilling, kan medføre mindre tid til politisk arbeid.

42 2)Fremtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom tillitsvalgte og lokalkontoret. 1. Fylkesmodellen Bedre tilgjengelighet av rådgivere og kompetanse. Mer robust kontor kan gi et større handlingsrom for oppfølging av TV og muligheter får å reise ut på møter. «Ved færre kontorer enn hva NSF har i dag (Gjeldende modell), vil færre tillitsvalgte ha mulighet til å oppsøke kontoret, og det vil kunne medføre lengre reisevei for kontoret dersom de skal reise ut til tillitsvalgte». - Det er få tillitsvalgte (og medlemmer) som er innom kontoret ofte(de som sokner nærmest). Svakhet at en mister en person når to fylkesledere blir en- da det i skissen er forespeilet delt adm.ledelse med annet lokalkontor. Tilgjengelighet kan også være skype, facetime etc. Må ikke tenke bare på et fysisk kontor. Ganske lik dagens organisering lettest å gjennomføre. «Noen fylker er store i geografisk utstrekning og det er mange medlemmer og tillitsvalgte i hvert område. En risiko kan være at man mister noe av oversikten over medlemsmassen og de tillitsvalgte» Dette ivaretas best i fylkesmodellen, og vil være større trussel i samarbeidsområde og region modellen Fare for mindre kontinuitet. Færre medlemmer. NSF kan svekkes. Mister lokalkontor til møteplass 2. Fylkesmodell med delt Viken Som for fylkesmodellen, men delt Viken vil ivareta prinsippet enda bedre. Samme kommentarer som på forrige. Minst fare for at ansatte vil slutte ved denne organiseringen, og best modell ifht ivareta medlemmer og tillitsvalgte. 4.Gjeldende modell/organisering Kort vei for medlemmer, TV inn til fylkeskontoret. Fort gjort for TV å oppsøke hjelp på fylkeskontoret. Gjelder begge fylkene Lokal politisk kunnskap. Nettverk Lederspennet ift HTV blir oversiktlig og håndterbart. Kan bli spilt ut mot hverandre i viktige politiske saker i fylket og få mindre gjennomslagskraft.

43 3)Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffområde. 1. Fylkesmodellen Innad i Agder mer lik behandling Hva menes her med mest mulig lik kvalitet? «Kakestykkene» viser volum medlemmer- sier ingenting om geografi og kultur. Store kontor- kan gi svakere oppfølging. Staten - spesielle kurs for UH sektoren, har kontakter sentralt og er fornøyd med organiseringen slik det er lagt opp per i dag. Oppfølging av områder uten tariffavtale, er ikke nevnt. Dette er et område man må ta ansvar for uavhengig av modell Felles strategi innad i kontoret for serving av diverse spesialområder; f.eks ved mangel på HTV -flere rådgivere? Mister oversikt når en blir større. At flere får lik tjeneste betyr ikke dermed at de bliri bedre! En god modell er en forutsetning for høy medlemsmasse. Det er en trussel at fagforeningsgraden går ned i Norge. Mister lokalkontor til møteplass 2. Fylkesmodell med delt Viken Rettferdig. Jo flere kakestykker jo mer ressurser brukes på drift. o Likere «kakestykker» gir likere kvalitet og ivaretakelse av medlemmer Norge er et langstrakt land o Her får både små og store en stemme «Større» kontor gir flere muligheter til spesialisering innenfor fagfelt/spekter/ks o Jus/forhandling/økonomi Trenger medlemmene nærhet eller en mer proff organisasjon? - Mest sannsynlig en kombinasjon Avstand er avgjørende for HTV / TV / medlemmer Teknologi gir muligheter til nærhet

44 4.Gjeldende modell/organisering Kort vei til fylkeskontor. Kort adm.linje Lokal kunnskap. Nettverk Frihet i å være små- fritt velge hvem en vil støtte. Kan skille mellom politisk og adm.leder. Frikjøpe leder og nestleder- forskjellige roller. Sårbart med små enheter. Ressurskrevende å opprettholde dagens organisering Kan bli spilt ut mot hverandre i viktige politiske saker i fylkespolitikk og helseforetak og få mindre gjennomslagskraft Trussel at vi ikke kan få spesialisert oss godt i dagens modell og skille mellom kommune, fylkeskommune, private, spesialisthelsetjenesten etc. Vanskelig å dele inn eller spesialisere

45 4)Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene. 1. Fylkesmodellen «Alle fylkeslederne fritas fra administrative oppgaver og kan prioritere den politiske delen av vervet 100 %». Politikere kan jobbe med politikk. Egen adm.ansatt som leder kompetanse. Prioritering av politisk arbeid i 100% er avhengig av om administrative oppgaver løftes helt og holdent over til en administrativ leder se under svakheter og trusler. Adm.leder leder flere kontor; avstand til den man leder. Kan være krevende for en administrativ leder å forholde seg til to forskjellige fylkesstyrer- hvem har instruksjonsmyndighet? «Administrativ leder må enten reise mellom kontorene, eller ha base på et kontor. Hvis administrativ leder har base på et kontor, vil kontakten med ansatte på det andre kontoret blir dårligere. Mye reising kan være krevende for lederen og koster både tid og penger» Større politisk påvirkningskraft Engasjementet øker Mer attraktiv stilling å være fylkesleder Tknologi gir mulighet til nærhet. «OU-prosessen handler ikke om en opp- eller nedbemanning av fylkesorganisasjonen, men hvordan NSF best mulig kan bruke de ressursene man har» Uklar arbeidsfordeling mellom politisk leder og adm. Leder, og mellom respektive fylkesstyrer og adm.leder. hvem har myndigheten? 2. Fylkesmodell med delt Viken Som fylkesmodellen. Norge er et langstrakt land. Her får både små og store en stemme Som fylkesmodellen Som fylkesmodellen Som fylkesmodellen 4.Gjeldende modell/organisering Nærhet- lokal kunnskap Frikjøpe nestleder også- gi leder og nestleder forskjellige roller. Små-liten kraft. Uklart hvem som skal representere NSF i det nye fylket.

46 5)Fremtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer. 1. Fylkesmodellen Mindre sårbare. Bedre mulighet til spesialisering 1. Mer selvgående kontor Ressurser - Utvikling - Styrke spesifikk kompetanse «Ulike størrelse på kontorene i de forskjellige fylkene kan gi forskjeller i kompetanse og i kvalitet». -Det blir vanskelig å få til likhet uansett modell. Samarbeid på tvers, som også gjøres per i dag, vil være en løsning også fremover. Medlemmer og HTV kan oppleve forskjellsbehandling ut fra størrelse på kontor og avstand 2. Fylkesmodell med delt Viken Som over, men med en jevnere kontorstørrelse. Arendal , på vegne av Fylkesstyret i Aust-Agder Anne Hansen Vartdal Fylkesleder

47 NSF BUSKERUD NSF Ole Anders Stensen Sankt Olavs gate DRAMMEN Tlf.: E-post: buskerud@nsf.no Fakturaadresse: faktura@nsf.no Vår saksbehandler: Vår ref.: Linda Lavik (2015_00346) Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: Høringssvar modeller for fremtidig organisering av NSF Innledningsvis vil vi påpeke at det er viktig å avklare antall lokalkontorer i de modellene vi skal jobbe med videre fram mot Landsmøte Antall lokalkontorer og plasseringen av disse, vil ha betydning for valg av modell, og det må derfor legges fram samtidig med den politiske modellen. Modeller vi mener ikke er aktuelle for landsmøtet 2019: Modell 1 - fylkesmodellen Modell 3 - samarbeidsmodellen Modell 5 Regionale helseforetaksmodellen Vi mener at modell 5, - Regionale helseforetaks-modellen, bestående av 4 geografiske områder med politisk regionstyre og et regionskontor i hvert område, ikke skal med videre. Dette begrunnes i de svakheter og trusler som er beskrevet. Modellen er sterkt rettet mot medlemmene og tillitsvalgte i helseforetakene. En trussel med modellen kan være at medlemmer og tillitsvalgte i andre områder enn Spekter, opplever at modellen ikke er utformet for å ivareta deres behov. Dette kan medføre at vi mister medlemmer. Oppfølging av tillitsvalgte blir mer komplisert, når området er så stort som dette. Å samle alle tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte til en konferanse, vil være vanskelig, når det er så mange. Det blir vanskeligere å lage gode relasjoner mellom TV og lokalkontoret, når det er så store områder. Felles dialog er viktig å få til. Bare i Buskerud er det 200 tillitsvalgte i dag, og vi ser at det er viktig at vi samler dem 1-2 ganger i året. Dersom vi skal gjøre dette i denne store regionen, blir det som et mini landsmøte. Ved en eventuell endring av arbeidssted kan ansatte velge å slutte i NSF. I så fall vil man miste opparbeidede relasjoner mellom ansatte og tillitsvalgte, samtidig vil det bli en kritisk mangel på kompetanse som det vil ta tid å opparbeide seg igjen.

48 2 Størrelsen på samarbeidsområdene kan gjøre at man mister oversikten over medlemsmassen og helsetjenesten og grensene for de regionale helseforetakene kan endres. Modell 3- Samarbeidsmodellen vil også utgjøre et for stort område, med mange av de samme svakheter og trusler som i modell 5. I tillegg kan det være vanskelig å sette sammen et styre for samarbeidsområdet som ivaretar og representerer medlemmene på en god måte. Det blir også lang avstand mellom leder/styret og medlemmene. Vi ønsker ikke at modell 3 skal være med videre. Vi mener også at modell 1 -Fylkesmodellen, ikke skal tas med videre. Dette begrunner vi i at maktfordelingen i NSF ikke blir godt ivaretatt, fordi Viken blir et større område med flere medlemmer enn de andre områdene. I Viken vil det være svært mange kommuner som inngår og det kan bli vanskelig å følge opp HTV, TV og medlemmer på en god måte. I denne modellen vil det være vanskelig å ivareta en god relasjon mellom lokalkontor og HTV og TV. Lokalkunnskap og nærhet til medlemmenes utfordringer, kan bli vanskelig å opprettholde. Det er også fare for at NSF blir for lite synlig i distriktene i Viken. Vi mener at modell 1, 3 og 5 ikke er aktuelle for landsmøte 2019 Modell 2- fylkesmodell med delt Viken og modell 4 gjeldende modell, kan være aktuelle modeller å legge fram for landsmøtet. Modell 2- fylkesmodellen med delt Viken, mener vi er en bedre modell enn modell 1. Her blir Viken delt i to, og med dette vil områdene bli mer like i forhold til antall medlemmer i NSF. Det vil bli lettere å følge opp HTV, TV og medlemmer enn om Viken var et samlet område. Det blir lettere å ivareta en god relasjon til tillitsvalgte. For Vest-Viken vil det være en fordel at Asker og Bærum inngår, fordi Hurum og Røyken skal slås sammen med Asker til en ny kommune fra Kommunene Jevnaker og Lunner må også tas inn i Vest-Viken, ikke Øst-Viken slik det står i høringsdokumentet. Svelvik kommune må også tas med i Vest Viken. Svakheten med modell 2 er at Øst og Vest-Viken må samarbeide opp mot stortingsbenken og fylkesmannen. Men dette mener vi skal være fullt mulig å gjennomføre på en god måte. Modell 4 gjeldende modell er en kjent modell som fungerer godt. Det sier FAFO-rapporten tydelig. Modellen ivaretar muligheten for å være tett på HTV, TV og medlemmer på arbeidsplassene i området. Lokalstyret og lokalkontoret vil ha god oversikt over utfordringer i kommunene og på arbeidsplassene. NSF kan være mer synlig for medlemmene lokalt, med godt medlemstilbud og med samarbeid med lokale ledere og politikere. NSF kan være mer synlige i media, fordi de som jobber på lokalkontoret har god kjennskap til lokale saker. Svakheten med modell 4 er at det vil kreves samordning og samarbeid mellom flere lokalkontorer, opp mot Stortingsbenken og fylkesmannen. 1) Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere: Det er modell 4 -gjeldende modell som vil ivareta dette best. For NSF lokalt er kommunene veldig viktige beslutningstakere, som vi kan påvirke best med modell 4. Modell 2 med delt Viken kan også fungere for vårt område.

49 3 2) Fremtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom tillitsvalgte og lokalkontoret: Det er modell 4 som vil ivareta dette prinsippet best. Modell 2 kan også fungere for vårt område. 3) Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffområde Dette er mulig å få til i begge de aktuelle modellene, modell 2 og 4. 4) Fremtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse av lokalkontorene Dette er mulig å ivareta i alle modellene. 5) Fremtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljø Dette er mulig å ivareta i alle modellene. NSF bør bruke videokonferanse på en bedre måte, både for å styrke kompetansemiljøene og ivareta miljøet. Med vennlig hilsen Linda Lavik Fylkesleder

50 Høringssvar vedrørende modeller til landsmøtet 2019 fra fylkesstyret i Finnmark Fylkesmodellen med delt Viken Fra Finnmark mener fylkesstyret at dette ikke er en modell vi ønsker å gå videre med til landsmøtet. : Denne modellen vil være politisk mest lik dagens. : Politisk styrking slik vi ser det, er det ikke politisk styrking å gå fra 19 politiske frikjøpte til 12. I selve Viken vil dette styrke det politiske ledd, men da kun sammenlignet med en fylkesmodell med 11 fylker. Ser en dette i sammenheng med dagens ordning vil dette bygge ned det politiske arbeidet i stor grad også i Viken området. I mulighetsrommet ligger det at en kan bruke overskuddet av de fylkesledere som bortfaller til administrative stillinger en sammenslåing av områder vil gi større belastning på politisk valgte selv om en øker administrativ del, så det vil likevel i realiteten ikke styrke, men bygger ned det politiske arbeidet og engasjement. Fylkesstyrer størrelsen på styrene i eventuelt nye områder vil avhenge av bestemmelse av antall styremedlemmer pr styre, uansett vil flere av de politisk valgte verv i fylker som slås sammen bli borte og politisk valgte vil bli færre. Det vil forsvinne 98 politiske valgte for medlemmene og det i seg selv er en stor reduksjon i det NSF politiske arbeidet. Etter vårt syn vil dette også svekke medlemsdemokratiet. Det vil gi en 37% reduksjon i politisk valgte i organisasjonen. Medlemmer sammenslåtte fylker mister derfor svært mange politiske ombud og NSF minster mange politiske røster. Dette vil kunne gå ut over medlemmenes engasjement. o Modellen vil gi færre politisk valgte, færre studentrøster og faggrupperøster. 42 færre styremedlemmer 7 færre studentrepresentanter 7 færre faggrupperepresentanter. 7 færre fylkesledere. (hvis en velger administrative stillinger.) 35 færre varamedlemmer Dette kan vil gi 98 færre meningsbærere i organisasjonen, 91 færre, om en trekker fra usikkerheten knyttet til fylkesleder og dette vil etter vår mening svekke medlemsdemokratiet. Dette er etter vårt syn å bygge ned medlemsdemokrati og politisk representasjon i organisasjonen. Uansett hvilken vei vi snur det. En svakhet med denne modellen er at noen små områder vil miste delegater sammenlignet med dagens ordning til landsmøtet og Troms og Finnmark vil gå fra 11 representanter til 9. Det står i dokumentet 9, men i beregningene gjort i modell om å beholde dagens ordning står det 8. En svakhet er at denne modellen har tatt høyde for å kompensere for forhøyet medlemstall og det finnes ikke en kompensasjon for geografiske utfordringer. Modellen vi har i dag er

51 basert på en rettferdig fordeling av delegater både ut fra er medlemstall og geografi. En går derfor fra en mer rettferdig fordeling til en mer urettferdig fordeling. Medlemsorganisasjonen vår skal være av og for medlemmene og vi mener at medlemspåvirkningen svekkes i denne modellen. En sentralisering av politisk sete til Tromsø og sammenslåing av Troms og Finnmark vil etter fylkesstyret syn kunne medføre medlemsflukt til andre forbund, i Finnmark ser en for seg flukt til Fagforbundet. Dette på bakgrunn av at hovedsetet flyttes langt fra medlemmene og medlemsidentiteten ofte er knyttet til lokallaget. I Finnmark er det generelt stor motstand mot sammenslåing med Troms, også referert til regionreformen. Fylkesstyret frykter at det samiske perspektivet vil forringes ved en flytting av politisk sete til Troms. Det er store forskjeller mellom Troms og Finnmark både geografisk og demografisk. Det vil gi økte kostnader å ha ett politisk hovedsete i Troms. Det vil i tillegg være vanskelig for en regionleder å dekke begge de forhenværende fylkene. En svakhet som vil skape avstand mellom politisk ledelse og medlemmer og tillitsvalgte i Finnmark. En konsekvens er at terskel for å ta kontakt øker og organisasjonsgrad svekkes. Fylkesstyret ser også at kulepunkt 4 under muligheter, som beskriver at færre fylkesledere kan få mer innflytelse, også er en svakhet. Færre fylkesledere vil kunne gjøre at maktbalansen forskyves og ikke alle områder blir hørt på samme måte. Mer makt på færre hender kan være en svakhet for medlemsdemokratiet. Svakhet kulepunkt en, vedrørende universitet dette er etter vårt syn ikke relevant da mest av påvirkningsarbeidet kan skje sentralt. Når det gjelder helseforetak vil vi få mindre påvirkning lokalt. En annen stor svakhet er at kunnskap og nærhet til medlemmene og utfordringer i Finnmark kan forsvinne, da en kan risikere at styrer og ansatte ikke har denne lokalkunnskapen. Fylkesmodellen etter regionreform: Fra Finnmark mener fylkesstyret at dette ikke er en modell vi ønsker å gå videre med til landsmøtet. : Denne modellen vil være politisk mest lik dagens. : Politisk styrking slik vi ser dette ikke politisk styrking ved å gå fra 19 politiske frikjøpte til 11. I mulighetsrommet ligger det at en kan bruke overskuddet av de fylkesledere som bortfaller til administrative stillinger fylkesstyret ser ikke dette som en mulighet i realiteten en svekkelse og at en bygger ned det politiske arbeidet og engasjement. Fylkesstyrer størrelsen på styrene i eventuelt nye områder vil avhenge av bestemmelse av antall styremedlemmer pr styre, uansett vil flere av de politisk valgte verv i fylker som slås sammen bli borte og politisk valgte vil bli færre. Det vil forsvinne 112 politiske valgte for medlemmene og det i seg selv er en stor reduksjon i det NSF politiske arbeidet. Etter vårt syn vil dette også svekke medlemsdemokratiet. Medlemmer sammenslåtte fylker mister derfor svært mange politiske ombud og NSF minster mange politiske røster. Dette vil kunne gå ut over medlemmenes engasjement.

52 o Modellen vil gi færre politisk valgte, færre studentrøster og faggrupperøster. 47 færre styremedlemmer 8 færre studentrepresentanter 8 færre faggrupperepresentanter. 8 færre fylkesledere. (hvis en velger administrative stillinger.) 40 færre varamedlemmer Dette kan vil gi 112 færre meningsbærere i organisasjonen, 104 færre, om en trekker fra usikkerheten knyttet til fylkesleder og dette vil etter vår mening svekke medlemsdemokratiet. Slik vi ser det er dette å bygge ned medlemsdemokrati og politisk representasjon i organisasjonen. Uansett hvilken vei vi snur det. En svakhet med denne modellen er at noen små områder vil miste delegater sammenlignet med dagens ordning til landsmøtet og Troms og Finnmark vil gå fra 11 representanter til 9. Det står i dokumentet 9, men i beregningene gjort i modell om å beholde dagens ordning står det 8. Modellen vi har i dag er basert på en rettferdig fordeling av delegater både ut fra er medlemstall og geografi. En går derfor fra en mer rettferdig fordeling til en mer urettferdig fordeling. Medlemsorganisasjonen vår skal være av og for medlemmene og vi mener at medlemspåvirkningen svekkes i denne modellen. En sentralisering av politisk sete til Tromsø og sammenslåing av Troms og Finnmark vil etter fylkesstyret syn kunne medføre medlemsflukt til andre forbund, i Finnmark ser en for seg flukt til Fagforbundet. Dette på bakgrunn av at hovedsetet flyttes langt fra medlemmene og medlemsidentiteten ofte er knytet til lokallaget. I Finnmark er det generelt stor motstand mot sammenslåing med Troms, også referert til regionreformen. Fylkesstyret frykter at det samiske perspektivet vil forringes ved en flytting av politisk sete til Troms. Det er store forskjeller mellom Troms og Finnmark både geografisk og demografisk. Det vil gi økte kostnader å ha ett politisk hovedsete i Troms. Det vil i tillegg være vanskelig for en regionleder å dekke begge de forhenværende fylkene. En svakhet som vil skape avstand mellom politisk ledelse og medlemmer og tillitsvalgte i Finnmark. En konsekvens er at terskel for å ta kontakt øker. Fylkesstyret ser også at kulepunkt 4 under muligheter, som beskriver at færre fylkesledere kan få mer innflytelse også er en svakhet. Færre fylkesledere vil kunne gjøre at maktbalansen forskyves og ikke alle områder blir hørt på samme måte. Mer makt på færre hender kan være en svakhet for medlemsdemokratiet. Svakhet kulepunkt en, vedrørende universitet dette er etter vårt syn ikke relevant da mest av påvirkningsarbeidet kan skje sentralt. Men når det gjelder helseforetak vil vi få mindre påvirkning lokalt. En annen stor svakhet er at kunnskap og nærhet til medlemmene og utfordringer i Finnmark kan forsvinne da en kan risikere at styrer og ansatte ikke har denne kunnskapen. Samarbeidsområdemodellen: Dette er ikke en modell fylkesstyret i Finnmark ønsker å gå videre med til landsmøtet.

53 Medlemsdemokratiet vil svekkes og det vil være få representanter for Finnmark i kamp med medlemstall i Troms og Nordland. Hovedsetet vil ligge i Tromsø/ eller Bodø og øke avstanden til medlemmene i Finnmarksområdet. Dette kan fort føre til at medlemmer ikke tar kontakt, og at terskel for kontakt høynes både fra tillitsvalgte og medlemmer. Avstand kan føre til medlemsflukt. Vi ser at konsekvens kan bli høy medlemsflukt til Fagforbundet som har frikjøpte tillitsvalgte i alle finnmarkskommuner. Det vil bli rundt 80 kommuner spredt på ett svært stort geografisk område. Da samarbeidet mellom de ulike fylkene i dag i samarbeidsområdet fungerer bra ser fylkesstyret ingen grunn til å slå sammen fylkene til ett område. Det er store forskjeller i behov mellom fylkene og i tillegg store geografiske og demografiske forskjeller mellom fylkene. Reisekostnadene vil øke betraktelig og eller medlemmene vil få lavere kvalitet på tjenestene da en ikke kan reise ut i samme utstrekning som i dag. Reisetid skal i tillegg kompenseres som vil føre til mye fravær blant de ansatte. Nav modell: Dette er ikke en modell fylkesstyret i finnmark ønsker å gå videre med til landsmøtet. Nav-modellen er i praksis etter samme modell som NSF med delt Viken. Den fraviker på følgende punkter som vi vil kommentere som anbefaling for at den ikke tas med i videre prosess: Har allerede satt lokalisasjon for kontorene sine. Inndelingen imidlertid endres ved en ny omlegging i Nav basert på stortingsmeldinger. NSFs arbeid er ikke avhengig av hvordan NAV organiserer seg med tanke på politisk påvirkning eller medlemsarbeid. Nåværende organisering: Fylkesstyret er av den oppfatning av at modellene som er presentert som alternativ til eksisterende modell har svært mange svakheter når det gjelder ivaretakelse av medlemmene i Finnmark. Medlemsundersøkelsen viser at storparten av våre medlemmer framhever at fylkeskontorene har er viktig funksjon. Nærheten, kjennskap og kulturforståelse er viktig for å yte våre medlemmer og tillitsvalgte god hjelp. Alle modeller øker avstandene markant til tillitsvalgte og medlemmer og kostnadene vil øke for kunne være tilstede for medlemmer og tillitsvalgte. Alle modeller vil gi stor til større reduksjon av politisk valgte og politisk engasjement ved å fjerne mange politiske meningsbærere. Finnmark har allerede i dag en utfordring med å kunne være tilstede politisk i fylket så mye som en ønsker, og ved å øke avstandene til politiske valgte, kontor og medlemmer vil denne utfordringen bli desto større. Tillitsvalgte og medlemmer vil ved deltakelse på opplæringer og konferanser ha behov for økte reisedøgn og mer kostbar transport. En konferanse som holdes i Troms vil medføre at alle i Finnmark må benytte fly og mange vil være avhengig av ekstra overnatting. Dette gjelder også om tillitsvalgte i Troms/ og eller Nordland må reise andre veien.

54 Vi har allerede i dag utfordringer med at tillitsvalgte og medlemmer ikke ser seg mulighet til å delta på felles arrangementer i Troms, dette grunnet reisetid og kostnader. Sist når vi hadde lederkonferanse i Troms kom det ingen deltakere fra Finnmark. Vi ser ikke at dette vil være ett mindre problem om fylkene slås sammen, tvert om. En vil også derfor måtte vurdere økte kostnader for å dekke reise og opphold for våre medlemmer på ulike medlemsarrangementer. Fylkene er svært forskjellige både når det kommer til utfordringer, og behov og det er store geografiske avstander som skal dekkes. Vi har også en viktig rolle i ivaretakelse av de samiske områdene. En foreslått bruk av politisk stilling til administrasjon vil være utilstrekkelig og om en velger nestleder i Finnmark eller Troms må denne bruke mye tid på oppdatering og kunne delta på alle arenaer der fylkesleder deltar, for å kunne ivareta sin rolle mot medlemmene i Finnmark. Mye tid vil gå med til oppdatering på tvers av kontorene, møtevirksomhet internt, samkjøring av kontorer og til samarbeid mellom fylkesleder og nestleder. Dette vil føre til at eventuell nestleder i praksis vil ha liten tid til å ivareta behovene hos medlemmer og tillitsvalgte i Finnmark eller Troms. En fylkesleder vil ikke kunne klare å opprettholde kontakten med de tillitsvalgte i begge geografiske områder. For å sammenligne er det i Troms og Finnmark inngått avtale å ha fire fylkesråder i Finnmark og fire i Troms ved sammenslåing og det vil være en deling av fylkesorganisasjonen både politisk og administrativt i begge forhenværende fylker. I modellene som innebærer endring i dagens struktur vil alle modeller føre til at en reduserer antall politisk valgte markant. Det vil i noen modeller være slik at det i realiteten vil være svært vanskelig å sikre representasjon fra de ulike sammenslåtte fylker, en slik reduksjon er vi sterkt bekymret for vil føre til medlemsflukt. Vi mener at Finnmark bør bestå som eget NSF område, med politisk leder, kontor og politisk styre. Konklusjon: 1. Fylkesstyret i NSF Finnmark anbefaler forbundsstyret å ikke ta videre disse modellene videre: Delt Viken -, Fylkes -, Samarbeidsområde - og NAV -modell. 2. Fylkesstyret er av den oppfatning at dagens organisering er den beste for å ivareta medlemmene i Finnmark og anbefaler at betegnelsen fylke byttes til krets som en konsekvens av at fylkeskommuner slås sammen. 3. Fylkesstyret i Finnmark mener at sammenslåinger til nye fylker/områder i NSF bør være basert på frivillighet i det enkelte NSF fylke.

55 1) Modeller vi mener ikke er aktuelle for landsmøtet NSF Hedmark mener at modell 3 modell 5 ikke er aktuelle for landsmøtet. Vi ser ikke at styrker og muligheter ved disse modellene oppveier svakheter og trusler. 2) Tilbakemelding på modeller vi mener er aktuelle for landsmøtet 2019 Modell 1 Fylkesmodellen a) Overordnede tilbakemeldinger Alle modeller bortsett fra «Modell 4, Gjeldende modell», reduserer antall politisk valgte. Dette er en svakhet ved den foreslåtte fylkesmodellen, hvor et av de tydeligste prinsippene for framtidig organisering av NSF er at det skal tilrettelegges for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere. Dette gjøres ikke med den betydelige reduseringen av politisk valgte. Det er ikke slik at politisk arbeid halveres om man slår sammen to fylker, og det kan heller ikke erstattes av en administrativ leder, selv om det frigjøres tid. I Fylkesmodellen vil mange, til tross for at det er den minst omseggripende, få en svært utstrakt geografi, større enn Danmark. Med den foreslåtte modellen for fordeling av administrative ledere hvor vi, Innlandet skal få dele en stillingsbrøk sammen med Oslo (side 53), betyr det for oss også en reduksjon i antall ansatte. Dette er helt uakseptabelt, og veldig beklagelig da både Fylkesmodellen og Fylkesmodell med delt Viken ville vært hensiktsmessige modeller for oss, under forutsetning av at den gir tilstrekkelig administrative og politiske ressurser. b)tilbakemeldinger på prinsipper Prinsipp 1 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere Samme organisering som våre Reduserer antall politisk valgte, samt for nærmeste samarbeidsparter i UNIO vårt vedkommende, reduksjon i stillinger 46 kommuner/ 46 HTV er den av totalt. modellene som gir for oss nest færrest 46 kommuner/ 4 HTV- i et stort geografisk kommuner å forholde seg til. område. Gjenkjennelig for medlemmer og 1 politisk valgt leder er sårbart tillitsvalgte 1 politisk valgte leder gjør det vanskeligere Den av modellene som gir best å jobbe med kulturbygging. mulighet for å ha oversikt over politiske vedtak i kommunene Følger ny struktur for fylkesinndeling Kjennskap til de lokale politiske miljøer

56 Kjensgjerningen om at alle politikere er rekruttert fra lokale miljøer Politisk nettverksbygging. Medienes nedslagsfelt og hvilke politikere som får spalteplass. Kjennskap til journalister Journalister kjenner oss Politiske arrangement vil alltid holdes innenfor valgkretser. For oss, samling rundt sykehuset Innlandet. Enklere å ha oversikt over alle de 40 lokasjoner som SH Innlandet består av- FTV får ett fylkesstyre å forholde seg til, mot to i dag. Bedre ressursutnyttelse av rådgiverressursene, da det er flere å fordele oppgaver på. Bedre mulighet til å følge opp saker rundt Helseforetaket. Prinsipp 2 Framtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret Gir nest best mulighet for å sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret. Lokale faggrupper slår seg sammen Bedret samarbeid i spesialisthelse- tjenesten. Et NSF som blir stort og upersonlig. Møteplassene blir store, vanskeliggjør relasjonsbygging og identitet. Hver enkelt tillitsvalgt blir ikke «sett». Dette kan bidra til høyere turn- over, lavere innsats, mindre interesse, som vil bidra til en svekket organisasjon. Mindre saker blir ikke fremmet før de har vokst seg store pga høyere terskel for å ta kontakt Prinsipp 3 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffavtale Noen vil alltid ha lokalkunnskap om de ulike Vil ikke kunne løses optimalt innenfor denne organisasjoner og arbeidssteder. modellen, eller andre modeller. Bruke spesialister på samme måte som i dag.

57 Prinsipp 4 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene Frigjort tid til politisk arbeid. Maktforskyvning fra politikk til administrasjon. Vanskeligheter med å disponere rådgiverressurser til bistand i politisk arbeid med mindre noen er «øremerket» til dette. Politikken vil bli svekket på grunn av maktforskyvning og færre politiske ressurser. Prinsipp 5 Framtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer Samling av ressurser vil styrke kompetansen. At man reduserer antall ansatte i et område Man vil i stor grad kjenne hverandres som er geografisk større enn Danmark. kompetanse. Flere å fordele oppgavene mellom. Kompetansedeling mellom de enkelte som er skolert i ulike områder. Fortsatt samarbeid med andre fylkeskontor. Modell 2 Fylkesmodell med delt Viken a) Overordnede tilbakemeldinger For vårt vedkommende vil de overordnede tilbakemeldingene være likt her som på modell 1. Men vi ser helt klare fordeler med et delt Viken. Utredningen vektlegger at hensikten med å foreslå et delt Viken er at størrelsen skal bli mer lik de de andre områdene. NSF Hedmark vi understreke at det er like viktig for medlemmer, tillitsvalgte og lokalkontor at det er en overkommelig størrelse for optimal måloppnåelse. Størst er ikke alltid best. Men vi mener også at de det angår, må tillegges mest vekt i dette spørsmålet. b) Tilbakemeldinger på prinsipper. Tilbakemelding på prinsipper vil sammenfalle med modell 1, Fylkesmodellen. Vi fyller derfor ikke ut, men viser til overordnede tilbakemeldinger og til styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modell 1. Prinsipp 1 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere

58 Prinsipp 2 Framtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret Prinsipp 3 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffavtale Prinsipp 4 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene Prinsipp 5 Framtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer Modell 3 Samarbeidsområder- modellen. a) Overordnede tilbakemeldinger Samarbeidsområder- modellen anbefales ikke å ta med videre av NSF Hedmark. Grunnlaget for det er, som vi skriver innledningsvis, er at det er flere svakheter og trusler enn styrker og muligheter. Da det gjelder b) Tilbakemeldinger på prinsipper

59 Prinsipp 1 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere Politiske miljøer, politiske partier, beslutningsmyndigheter er ikke organisert slik. Heller ikke utdanningsinstitusjoner, kommuner eller noe offentlig som vi har nytte av er organisert slik Antall aviser og andre medier blir svært mangfoldig, og det kan bli vanskelig å få dekket saker som når fram til medlemmer, befolkning og politikere. Manglende kjennskap til lokale medier Manglende kjennskap til lokale journalister Lokale journalister kjenner ikke NSF Nettverksbygging svekkes. Ingen politiker vil møte til debatt utenfor sin valgkrets eller nedslagsfelt. Usynliggjøring av organisasjonen. Frafall av medlemmer. Lokale «filialer» vil bli lagt ned fordi det er komplisert å drifte. Rekruttering av ansatte vil skje kun fra området rundt kontoret, en sentralisering som vil svekke de andre fylkene i samarbeidsområdet. Prinsipp 2 Framtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret Organiseringen av TV- opplæringen har svekket tilhørighet og kontinuitet i relasjonen mellom de tillitsvalgte og lokalkontoret allerede. Vi kjenner ikke de tillitsvalgte lengre. Det er ikke gitt at de har truffet noen fra sitt fylke gjennom hele opplæringen, bortsett fra introdagen.

60 Avstanden mellom regionkontoret og helsetjenester i kommuner og i spesialisthelsetjenesten vil være fryktelig langt unna, og vil være vanskelig å følge opp. Denne modellen vil ytterligere svekke tilhørighet og kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret. TV vil ikke føle tilhørighet eller identifisere seg med «NSF- langt unna» Vil medføre stor grad av sentralisering og svekket kunnskap om fjernområdene. Prinsipp 3 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffavtale Prinsipp 4 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene Prinsipp 5 Framtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer Modell 4 Gjeldende modell b) Overordnede tilbakemeldinger Gjeldende modell er et bedre alternativ enn modell tre og fem. Dersom modell 1 og 2 medfører reduksjon i personell og deling av ressurser med et annet kontor, kan det være et alternativ for oss å gå for denne modellen. Se også kommentarer på modell nr.1. c) Tilbakemeldinger på prinsipper Prinsipp 1 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere

61 Prinsipp 2 Framtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret Prinsipp 3 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffavtale Prinsipp 4 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene Prinsipp 5 Framtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer Modell 5 Regionale Helseforetaksmodellen

62 a) Overordnede tilbakemeldinger Flere svakheter enn alternativ 3, Samarbeidsmodellen. For oss i Sør- Øst vil dette bli et enormt område. Noen politikere vil riktignok dele igjen i sør og øst, men ingen garanti for at dette skjer. Noen vil fjerne det regionale nivået, så dette er uforutsigbart. Vi har behov for å styrke apparatet rundt Helseforetakene, hvor sykepleiere arbeider og pasienter behandles. b) Tilbakemeldinger på prinsipper Melder ikke tilbake på prinsipper, da vi ikke ønsker å ha med denne videre. Prinsipp 1 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for best mulig politisk påvirkning mot viktige beslutningstakere Prinsipp 2 Framtidig organisering skal sikre kontinuitet i relasjonen mellom TV og lokalkontoret Prinsipp 3 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mest mulig lik kvalitet på tjenestene uavhengig av tariffavtale Prinsipp 4 Framtidig organisering av NSF skal tilrettelegge for muligheten til å skille politisk og administrativ ledelse på lokalkontorene Prinsipp 5 Framtidig organisering av NSF skal ivareta robuste kompetansemiljøer

63 Men vennlig hilsen NSF Hedmark Fylkesstyret ved Bente I. Aaland

64 Sak til Fylkesstyret hhandsaming Nr:71/2018 Dato:29.november 2018 Saksbehandler: Mette Mikkelsen, fylkesleder DM# Høringsvar Hordaland modeller OU prosess Norsk Sykepleierforbund Bakgrunn for saken: Det er bedt om at høringsinstansene svarer på følgende: 1. Gir tilbakemelding og kort begrunner om det er modeller man mener ikke er aktuelle for landsmøtet Gir tilbakemelding på viktige styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til modellene man mener er aktuelle for landsmøtet 2019, både ut fra en overordnet vurdering av modellen og en vurdering knyttet til hvert av de prinsippene som er vedtatt skal ligge til grunn for beslutningen Modeller vi mener ikke er aktuelle for landsmøte 2019: Punkt 1. Gir tilbakemelding og kort begrunner om det er modeller man mener ikke er aktuelle for landsmøtet Fylkesstyre i Hordaland mener at modell 5, - Regionale helseforetaks-modellen, bestående av 4 geografiske områder med politisk regionstyre og et regionskontor i hvert område, ikke skal med videre. Dette begrunnes i de svakheter og trusler som er beskrevet. Modellen er sterkt rettet mot medlemmene og tillitsvalgte i helseforetakene. En trussel med modellen kan være at medlemmer og tillitsvalgte i andre områder enn Spekter, opplever at modellen ikke er utformet for å ivareta deres behov. Dette kan medføre at vi mister medlemmer. Oppfølging av tillitsvalgte blir mer komplisert, når området er så stort som dette. Å samle alle tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte til en konferanse, vil være vanskelig, når det er så mange. Det blir vanskeligere å lage gode relasjoner mellom TV og lokalkontoret, når det er så store områder. Felles dialog er viktig å få til. Bare i Hordaland er det over 300 tillitsvalgtverv i dag. Dersom man velger en slik organisering vil det i noen områder (eks sørøst) bli som et «mini landsmøte».