Som tillitsvalgt er hovedoppgaven å utøve medbestemmelse og vår plattform er Hovedavtalens prinsipper om medbestemmelse.

Transkript

1 Innspill til Kvinnslands utvalget mars 2016 fra KTV i Midt-Norge I dette innlegget presenteres omforente erfaringer og synspunkter fra konserntillitsvalgte i Helse Midt-Norge - vi representerer fem forskjellige organisasjoner og rundt medlemmer. Det er en lang tradisjon for nært og godt samarbeid mellom organisasjonene i Midt og synspunkter på det store flertall av saker kan som oftest forenes under en og samme paraply slik er det også i forhold til denne presentasjonen. Som tillitsvalgt er hovedoppgaven å utøve medbestemmelse og vår plattform er Hovedavtalens prinsipper om medbestemmelse. Hovedmandatet til utvalget synes å være justering av helseforetaksmodellen - vi KTV i Midt- Norge gjerne skulle sett at heleforetaksmodellen med New Public Management hadde vært satt til debatt. Det hadde vekket entusiasme blant våre medlemmer!! Det tas utgangspunkt i de fire kulepunkter som var gitt oss som forslag til disposisjon og starter med Hvilke møtepunkter organisasjonen har med foretakene; HFene og RHFet. HFene først; I alle våre tre HFer er regelmessige uformelle møter mellom administrerende direktører og foretakstillitsvalgte. I tillegg kommer rene formelle drøftingsmøter og da gjerne i forkant av styremøtene. På klinikknivå har man samme struktur, men her og på lavere nivå er struktur og møtepunkter litt varierende og kunne ofte ønske seg en fastere struktur og bedre rutiner. HMN RHF; Her har man Arbeidsutvalg (AU) der møtes hovedsammenslutningene og den administrative ledelse i Helse Midt-Norge en gang i måneden i tillegg har man uformelt telefonmøte hver fjortende dag. Møte i Konsernutvalg (KU) finner sted to til tre ganger i året der møtes hovedsammenslutningene i alle HFene, RHF-administrasjonen og arbeidsgiver i alle HFene administrasjonen i HMN. Hvordan oppleves samarbeidet? side 1

2 HF Godt samarbeid på direktør/ftv-nivå. Stor takhøyde og gode diskusjoner, selv om man har forskjellige standpunkter og interesser i vanskelige og også kontroversielle saker og systemer er lagt til rette for medvirkning og til dels god medvirkning og man kan av og til også oppleve reel påvirkning erfaringen i denne sammenheng er kanskje aller best på St Olav. RHF I HMN er det gode møtepunkter på tvers av HF-er og foreningene/organisasjonene, det er mye informasjonsutveksling, men kanskje mindre reel medvirkning og påvirkning som medfører endring. Fokus har i alle år ligget mye på økonomi og mindre på fag, HMS, kompetanse, pasientsikkerhet, forskning og innovasjon. Det er sjelden vi som tillitsvalgte i HMN-systemet kan si at vi har noe med hjem til "gutta eller jentene på golvet"! Samarbeidet er svært personavhengig. Hva vurderes å være krevende i samarbeidet og hva skyldes dette? HF og RHF Økonomi, effektivisering, faglig samarbeid, tidspunkt for medvirkning, utvikling av regionale planer er overskriften på de store krevende punkter. Økonomi er uten tvil det mest krevende; Oppgaver og ressurser oppleves ikke å harmonere og når krybben er tom bites hestene. HMN står overfor store investeringer. Det nevnes her kun det nye sykehuset i Nord- Møre og Romsdal og nytt EPJ og PAS system. Det streves også i forhold til et betydelig vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov. Det kan også bemerkes at det oppleves vanskelig å diskutere kontroversielle saker på tvers av de tre HF-ene og det er ingen tvil om at polariseringen som eksisterer innad i Møre og Romsdal og mellom Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene vanskeliggjør samarbeidet. AD-møtene både regionalt og sentralt (RHF-direktørene) er et problem og må nevnes spesielt. AD-møtene er ikke en del av den formelle styringsstrukturen, men beslutninger blir tatt i disse møtene uten drøfting eller annen medvirkning dette undergraver de formelle styringslinjene. Forslag til forbedringer i lys av de alternative modellene som utvalget skal utrede Tre viktige poenger; side 2

3 a) Konsernmodellen slik den foreligger i dag er en hybrid med to forskjellige styrer og to juridiske enheter RHF-et og HF-ene. Skal man fortsette med konsernorganisering bør/må man rendyrke modellen med ett styre og en juridisk enhet. b) Det andre vi ønsker å understreke er at regional innsikt og kunnskap er ytterst viktig og må bringes med inn i ny modell - nærhet til der helsetjenesten skal leveres er viktig for oss i Midt-Norge. c) Tredje viktige poeng er at det i spesialisthelsetjenesten er en betydelig endringstretthet, slik vi ser det. Man skal ha et godt alternativ med betydelig både faglige og økonomisk gevinst, hvis man nå skal omorganisere vesentlig. Ut fra disse tre poenger kommenteres det på de fire alternativer utvalget er bedt å vurdere. a) Avvikle RHFene med færre HFer direkte under HOD. Man kan da tenke seg universitetssykehuset og dets styre og administrasjon som det regionale ledd og med ansvar for de underliggende sykehus for Midt-Norge med syv underliggende sykehus per i dag. Dette styret vil da være ansvarlig direkte overfor HOD og eier ved statsråden. Vi tror en oppgavefordeling vil være overkommelig med en slik en løsning med et styre og en administrasjon utgående fra et universitetssykehus og med syv (snart seks) underliggende sykehus. Dette er også en løsning som antagelig kunne være tilfredsstillende for Nord og Vest også så må man finne fornuftig oppdeling av Sør-Øst slik at man der også får overkommelige og ikke minst funksjonelle enheter. Man kan i en slik modell se for seg at det er overbyggende enhet i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag - som i dag, men vel så gjerne kan man tenke seg alle sykehus inn under universitetssykehuset og dette styret uten andre overbyggende enheter. Det er naturlig å spørre seg om disse overbyggende modeller med flere sykehus i et HF har gitt oss mange fordeler og hvilke ulemper de har gitt? Vi tror på bakgrunn av erfaring i Midt-Norge at ulempene kanskje er langt større enn fordelene. I vår region ser man ikke en Nord-Trøndelag kultur og langt mindre en Møre og Romsdal kultur, mens man ser en klar Namsos-, Levanger-, Volda-, Kristiansund-, Molde- og Ålesundkultur. b) Opprettelse av eget direktorat. Dette er vel mer eller mindre en form for et sentralisert RHF uten et ansvarlig styre. Prinsippet om nærhet og regional innsikt forsvinner og man får et ekstra administrativt ledd, som høyst sannsynlig vil bli stort, tungt og tungrodd og neppe ønskelig fra noe hold og i hvert fall ikke fra et midt-norsk tillitsvalgtperspektiv. c) Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale. side 3

4 Dette er mye likt et direktorat og i alle fall med mange av de samme ulemper og vi i fra midt-norsk perspektiv ser få eller ingen fordeler med en slik løsning. d) Evt. andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Man kan tenke seg å beholde dagens RHF-administrasjon som et forvaltningsorgan regionalt, dvs. at man fjerner styret og legger RHF direkte under HOD s eieravdeling. Under dette forvaltningsorganet kan sykehusene organiseres i færre HF, flere eller likt antall som i dag med. Hvert HF forblir en juridisk enhet og med tilhørende styre. Det er vanskelig å se for seg at dette blir en god løsning og at dette er løsningen på de problemer og utfordringer man står overfor, men er allikevel antagelig å foretrekke fremfor b) og c). Dagens RHF kan også alternativt være organisert som et lokalt direktorat, men det er vanskelig å se fordeler med dette! Til sist, men ikke minst kan man tenke seg at man beholder RHF-ene som i dag med styre og administrasjon og underliggende sykehus. Det forutsetter at Sør-Øst splittes i to eller kanskje til og med tre RHF-er og med underliggende sykehus og at man får en rendyrket konsernmodell. Man får da 5 eller 6 RHF-er med 48 underliggende sykehus dvs. hvert RHF vil ha ansvar for ca. 8 sykehus hver det burde være overkommelig og kanskje til og med ønskelig og riktig. ALLE KONSERNTILLITSVALGTE I HELSE MIDT-NORGE TAKKER FOR INVITASJONEN OG ØNSKER UTVALGET LYKKE TIL VIDERE MED DETTE VIKTIGE ARBEIDET! 15. mars 2016 Konserntillitsvalgte i Helse Midt-Norge v/ Randulf Søberg, KTV for Akademikerne side 4

5 side 5