GMO: Kampen fortsetter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GMO: Kampen fortsetter"

Transkript

1 NR UTGITT AV OIKOS FOR ØKOLOGI, MAT OG MILJØ GMO: Kampen fortsetter Ditt økologiske drivhus Debio skjerper kravene Majas butikkvisjon

2 Hvis du ønsker å spise mer økologisk, bør du komme til oss. Vi har smør, gressløk, knekkebrød, peanøttsmør, fullkornsgrøt, bønner i tomatsaus, flatbrød, gulrotbrød, rårørsukker, rugbrød, storfe mørbrad, linfrøolje, kjøttkaker, mørk Hvori opptatt Kamp mot genmanipulering I Danmark er økologisk mat eneste alternativ for forbrukere som ikke ønsker å støtte et genmanipulert landbruk. Side 9-11 Mangfold er løsningen Camilla Plum forklarer hvordan du kan lykkes med ditt økologiske drivhus. Side Jakten på kjøkkenhagene Ren Mat skulle ønske at Norge hadde en like død kjøkkenhagekultur som Estland Side Når ei offentlig satsing blir overlatt et offentlig institutt som offentlig mener at den offentlige satsinga er tull, er det ingen grunn til å være optimist. Liv Birkeland, side 25 Se etter 2 nr ren mat sjokolade, grønne oliven, lettrømme, fløteost og soltørkede tomater. Dette er bare litt av det store utvalget vi har for deg som ønsker å velge økologisk. Debio strammer inn kravene side 6 Slutt på Økoløft side 7 Trenger ny økoredaktør side 12 Gunnar Rundgren: FRA NISJE TIL NORM side Planteportrettet: Sar side 16 Liv Birkelands «oppskrift på suksess» side 25 Urter fra Nordlyslandet side Oikos-sider side Maja Söderberg: Butikkvisjon og gulbetesuppe side 34 Genmanipulert? Not side 36 Forside: Kathrine Kleveland i Norges Bygdekvinnelag fronter norske frivillige organisasjoners arbeid for GMO-fritt mat og fôr. Foto: Bjørn Grimstad Ansvarlig redaktør Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Tlf Ren Mat c/o Oikos Økologisk Norge Grensen 9b, 0159 Oslo Annonsesalg Grønn Markedskontakt, Bergen Formgiver Inform Media, Førde Trykk Mediatrykk A/S, Bergen Stå på Krava Debios ledelse foreslår nå at organisasjonen skal sertifisere etter det svenske KRAV-regelverket i Norge. Dette innebærer nye og skjerpede krav til økologiske bønder og bedrifter som ikke er fornøyde med EUs minimumsøkologi. For eksempel vil det ikke lenger være aktuelt med økologisk sertifisert tomatproduksjon i drivhus som er oppvarma av oljefyr eller naturgass. Ren Mat hilser Debios snuoperasjon velkommen. Den nye og offensive strategien for å forbedre det økologiske landbruket i Norge og gjøre det mer klimavennlig bør få entusiastisk oppslutning på Debios årsmøte i mars. Vi forventer også at de store samvirkebedriftene velger å se på nye og skjerpede økoregler som en god mulighet til å markedsføre økologisk mat som sunn og miljøvennlig. ren mat nr

3 SETT OG SAKSET: Jeg synes det ble mer som å tygge sand, for å si det sånn. Filetene og klippfisken ble det ikke så god smak på. Kvalitetsinspektør Sindre Synnes forteller om konsekvensen av å sprøyte fosfat og vann inn i fiskefilet (Brennpunkt ) Polyfosfater bukes til mange formål: i kjøttvarer for å bedre bindeegenskapene, minske væskeslipp ved koking og tining (...) og for å hindre at varene blir tørre. (...) Polyfosfater reduserer også harskning og forbedrer utseendet i kjøttvarer ved fryselagring. Nofima mat opplyser om fosfat og kjøtt (nofima.no ) Polyfosfater er bare juks og fanteri. Det har ingen positiv innvirkning på forbrukerne i det hele tatt. Vi mener matmyndighetene forleder forbrukerne. Det finnes ingen forbrukere som har etterspurt dette, og det har ingen dokumentert virkning. Audun Skeidsvoll, politisk direktør i Forbrukerrådet (VG ) Du stoler ikke på maten i butikken? Nei, og det bør ikke du heller. Styreleder Gunnar Haagensen i Jangaard Export vil ha lov til å tilsette kjemikalier i fiskeproduktene sine. Selv spiser han kun selvfanget fisk. (NRK ) Økologisk mat er uten tilsatt fosfat. Dette er jo også en forklaring på at økologiske produkter er noe høyere priset enn konvensjonelle. Markedssjef Kristina Alnes i Oikos Økologisk Norge (oikos.no ) Alle børnene spiste økologisk, undtagen Bo han spiste GMO! Mads Meyer Hansens bidrag til Økologisk Landsforenings GMO-kampanje på Facebook Velfundert valg Med bakgrunn fra selskaper som solgte sprøytemidler til jordbruket, er det litt paradoksalt at Alain Graillot i dag er økologisk druedyrker. Min forrige jobb gjorde det lettere for meg å bestemme hvilken type jordbruk jeg ville drive med, forteller han til Dagens Næringsliv. SMÅPLUKK: Miljøagenter vil ha økolørdag Miljøagentene i Bergen vil ha økologisk middag og snop på lørdager. Derfor tok de med seg handleliste og gikk på jakt i butikkene. Hvor kan vi få tak i både økologiske grønnsaker, ost og kjøttdeig til tacoen og økologisk sjokolade til etterpå? Foreløpig har ingen butikker fått terningkast 6 fordi de har alle varene, men Miljøagentene skal teste flere butikker i desember og januar. Barn som vil ha Miljøagentenes handleliste for økologisk lørdagskveld kan få den tilsendt fra HOLD LUPEN KLAR: Miljøagentene Elias og Andreas fra Kringlebotn jakter på ingrediensene til en økologisk lørdagskveld. Foto: Sverre Stakkestad Norgesmester i pløying med hest Rune Myrseth på den biodynamiske Fokhol gård i Stange, er kåret til norgesmester i pløying med hest. Pløying har alltid fascinert meg, enten det er med traktor eller hest, forteller Myrseth til Ren Mat. Det er en ferdighet du aldri blir helt utlært i; ulike jordarter oppfører seg ulikt. God pløying er viktig for å legge et godt grunnlag for dyrkinga. Skånsom jordbearbiding, minska jordpakking og bedring av jordstruktur, er avgjørende innen økologisk jordbruk. Statsministeren RETTE ELE- MENT: Rune Myrseth fra den biodynamiske storgården Fokhol i Stange vant årets NM i pløying med Hest. Foto Runa Bjone På Fokhol bruker de Ardennerhester, en gammel trekkhestrase kjent for sin styrke og godmodighet. Vi prøver å integrere hestene i drifta her på gården, særlig til overflatearbeider som såing, tromling og ugrasarbeid, som ikke trenger altfor stor trekkraft, sier Myrseth. Å pløye med hest gir et extra kick når du kjenner at du oppnår et godt samspill med hestene. Norgesmesterskapet foregikk i regi av Foreningen Arbeidshesten. Øko-ost vant OL-gull Den økologiske blåskimmelosten Blåmandag fra Den Blinde Ku vant gullmedalje i den prestisjetunge Osteolympiaden (Käsiaden) i Østerrike. Vi er veldig stolte over internasjonal anerkjennelse, sier gründer Inger Rosenfeld til Ren Mat. Blåmandag er en skarp blåskimmelost som minner om roquefort. Den er laget av kumelk, i motsetningen til roquefort som er en sauemelks-ost. Gullmedaljeosten er utviklet av meierisjef Oskar Bönner ved Den Blinde Ku. Blåmandag serveres på mange hoteller og restauranter over hele landet. Vanlige forbrukere kan kjøpe den i GULL: Inger Rosenfeld med den økologisek OL-vinneren Blåmandag. Foto: Hanne Væren/Ås Avis Matnisjebutikken på Ski Storsenter. Vi har planer om å åpne flere Matnisje-butikker i 2011, røper den driftige Inger Rosenfeld til Ren Mat. Kunnskap eller GMO - Utfordringene i verdens matforsyning må løses med andre metoder enn de som har skapt dagens problemer, sier landbruksforsker og miljøhelt Hans Herren. Business as usual is not an option. Landbruket er ved en korsvei, sier du. Hvorfor det? En milliard mennesker går sultne. Det er åpenbart at noe er galt med matsystemet i verden. Verdens befolkning vokser, klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat, og vi driver rovdrift på naturressurser som vann og matjord. Dette vet vi jo, spørsmålet er bare hva som skal gjøres. Hva må gjøres? Nå må vi tenke systemløsninger, ikke bare enkeltfaktorer slik vi har gjort til nå. Det er store muligheter for gode synergieffekter, for eksempel kan en mer bærekraftig matproduksjon ha positive ringvirkninger for både matsikkerhet og helse. Hva er det største hinderet mot et miljøvennlig og rettferdig matsystem? Den manglende forbindelsen mellom forbrukere og bønder. Folk forstår ikke hva ropene om billig mat betyr. «Jeg vil ha billigere mat så jeg kan kjøpe meg en ny bil» er vår kulturs største feilslutning. Prisen for billig mat står ikke på kassalappen, den betales av mennesker, natur og husdyr som er langt borte. Verdens matproduksjon må vel økes for å mette de sultne? Vi må lære av erfaringer. Større matproduksjon har ikke gitt færre sultne mennesker. Se for eksempel på India: Landet eksporterer mat, samtidig som deler av befolkningen sulter. Verdens landbruk produserer kalorier per person på kloden i dag, men vi trenger bare kalorier. Løsningen er ikke å øke produksjonen, men å endre matsystemene slik at vi ikke sløser med maten. Men når vi blir 9 milliarder mennesker og tørke gjør at jordbruksarealene krymper Det trengs selvsagt mer forskning. Teknologene må kaste seg over oppgaven om hvordan matsvinnet skal ned. Og så trenger vi forskning på et ekte, bærekraftig landbruk. Det er mange systemiske muligheter som ganske enkelt ikke er utprøvd landbruksforskningen de siste 50 årene har nesten utelukkende dreid seg om enkeltfaktorer som sprøytemidler og kunstgjødsel. Hva mener du med systemisk? For eksempel push-pull-systemet som vi utviklet på ICIPE (International Centre for Insect Physiology and Ecology) i Kenya. Vi lærer bøndene som planter mais å dyrke en type gras i tillegg, som skadeinsektene foretrekker. Dette er «pull»-delen av systemet, og graset er i tillegg nyttig som dyrefôr. «Push»-delen er en plante i ertefamilien som heter desmodium. Skadeinsektene unngår denne planten, og holder seg dermed borte fra maisavlingene. I tillegg beskytter desmodium mot det parasittiske ugraset striga, som er et kjempeproblem i Afrika. Desmodium har også evnen til å fiksere nitrogen, og gjødsler dermed maisåkrene. Alt i alt gir dette systemet mellom to og ti ganger større avling sammenlignet med vanlige maisåkre. Men hvis det ikke kommer regn? Når det er tørke, er push-pull-åkrene de eneste som står grønne. Metoden øker innholdet av humus i jorda, og dette fører til at mye mer vann kan lagres i jorda i stedet for å renne av. Fantastisk! Hvorfor gjør ikke alle bøndene i Afrika sånn? bønder i Øst-Afrika har tatt metoden i bruk, og vi regner med at tallet neste år øker til Men dette er et kunnskapsintensivt system. Folk må få skikkelig opplæring, ellers funker det ikke. Og landbruksindustrien tjener pengene sine på å selge frø, sprøytemidler og kunstgjødsel, ikke på å lære opp fattige bønder i økologiske metoder. Hvorfor er du ikke lenger landbruksforsker? Jeg har jobbet 30 år i Afrika med landbruksforskning. Men forskning kan bare hjelpe oss et stykke på vei. Nå jobber jeg gjennom The Millennium Institute med politikere i mange land i sør, for å hjelpe dem til å finne og bruke langsiktige, systemiske og bærekraftige løsninger. Kan genmodifiserte planter bidra til å løse sultproblemene? Som Einstein sa: Vi kan ikke løse et problem med de samme metodene som ble brukt for å skape problemet. Genmodifiserte planter er enkeltfaktor-løsninger, som ikke kan fungere i lengden. De løser ingen problemer, forholder seg bare til symptomer. Løsningene handler mer om kunnskap enn om produkter. Derfor har vi ikke bruk for GMO. Bruker økobevegelsen for mye tid på å sloss mot GMO? Det viktigste økobøndene og resten av økobevegelsen gjør, er å lete etter gode løsninger for en bærekraftig matproduksjon. Samtidig er det nødvendig å parere GMO-industrien, hvis ikke vil de bare overkjøre oss alle sammen. 4 nr ren mat ren mat nr SPØRSMÅL OG SVAR Genmodifiserte planter er enkeltfaktor-løsninger som ikke kan fungere i lengden, sier Hans Herren. Foto: Olve Moldestad Hans Herren n Vinner av World Food Prize i 1995 for sitt arbeid med biologisk kontroll av et skadeinsekt som ødela kassavaavlingene i Afrika. Ved å oppformere en liten snylteveps, i stedet for å bruke dyre og giftige kjemikalier, klarte Herren og hans kolleger å få the cassava mealybug under kontroll. Dette reddet minst 20 millioner mennesker fra å dø av sult. n Vinner av Organic World Award 2010 blant annet for sitt arbeid med push-pull-systemet som øker matsikkerheten for de fattigste i Øst- Afrika. n Var sentral i arbeidet med IAASTDrapporten (International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development) om framtidas matproduksjon, som ble lagt fram i n Jobber som president i The Millennium Institute i Virginnia, USA Les mer: Biovison En sveitsisk stiftelse for bærekraftig landbruksutvikling i Sør. Stiftet av Hans Herren i The Organic Farmer Engelsk nyhetsbrev om økologiske landbruksmetoder. Utgis i Kenya, finansieres blant annet av stiftelsen Biovision.

4 Debio skjerper kravene - Sprøytemidler er gift Ved å gå inn for Krav-regelverk i Norge hjelper vi virksomhetene til å kunne tydeliggjøre forskjellene på økomat og «vanlig» mat, sier Gjermund Stormoen i Debio. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Styret i Debio har vedtatt å arbeide for sertifisering etter Krav sine standarder. Dette betyr skjerpede øko-krav for bønder og foredlingsbedrifter som ikke synes EUregelverket er bra nok. Debio registrerer at store norske bedrifter har problemer med å kommunisere hva som er forskjellen på økologisk mat og «vanlig» mat. Ved å gå inn for Krav-regelverk i Norge hjelper vi virksomhetene til å kunne markedsføre økomaten, sier daglig leder i Debio Gjermund Stormoen. Saken skal avgjøres på Debios årsmøte den 29. mars. Det er ikke avklart om Debio vil bruke Krav-merket i Norge, eller om den velkjente grønne Ø-en skal brukes på norskprodusert mat hvor den svenske standarden er fulgt. Som Ren Mat tidligere har meldt, pågår det et arbeid for å skille ut sertifiseringsdelen av Debio som et eget selskap. Dette arbeidet tar lengre tid enn forventet, men Stormoen regner med at også denne saken vil kunne bli ferdigbehandlet på årsmøtet i mars. Utviklinga stoppet opp Debio har lenge nøyd seg med å bare sertifisere etter EU-regelverket for økologisk produksjon. Har dere sovet i timen? Det er ti år siden Debio gjorde et prinsippvedtak om å kun bruke EU-standarden for økologisk produksjon. Det var sannsynligvis et riktig vedtak den gangen, men nå har utviklinga stoppet opp. Skal vi Støtte til miljøprosjekter Stiftelsen Miljøansvar fordeler i 2011 inntil kr på prosjekter som bidrar til holdningsendring og økt ansvarlighet i forhold til vårt felles livsgrunnlag. skaper forståelse hos almenheten for miljøspørsmål. bidrar til å fremme nytenkning og bærekraftige løsninger. Studieformål støttes ikke Frist Søkekriterier på NYE MERKER: Innføring av obligatorisk EU-logo (øverst) på økologiske varer har ført til nye muligheter for KRAV-merking (nr 2 fra toppen) i Norge. Foto: Martin Ceije Hegardt få et nytt løft for økomat i Norge må virksomhetene kunne løfte fram forskjellene, svarer Stormoen. Krav har jobbet mye med tilleggskriterier for å gjøre økologisk produksjon mer klimavennlig. I Krav sitt regelverk er det for eksempel ikke tillatt med fossile energikilder for oppvarming av veksthus, verken olje eller naturgass. EU-regelverket (som Debio følger i dag) har ingen spesielle krav til oppvarmingskildene for økologisk sertifiserte veksthus. Bør gjelde alle Debio skal nå ta kontakt med store merkebrukere som Tine og Nortura og prøve å få dem med på en innskjerping av øko-kravene. Ønsker flere økologiske bønder Tysvær kommune SKJERPER KRAVENE: Gjermund Stormoen og Debio. Foto: Arkiv Hva er de største forskjellene på EUregelverket og Krav når det gjelder melkeproduksjon? Krav jobber med å revidere kravene til melkeproduksjon nå. Dette arbeidet skal være ferdigstilt i juni 2011, svarer Stormoen. Han legger til at norske merkebrukere kan ha gode muligheter til å bidra i den prosessen. Jeg forutsetter at Tine ikke er interessert i å markedsføre to varianter av økologiske melkeprodukter. En innskjerping av kravene bør derfor gjelde alle leverandørene som får merpris av Tine, mener Gjermund Stormoen i Debio. Merkejungel Forbrukerne er allerede forvirret over de mange ulike matmerkene. Hvis dere skal innføre Krav-merket, vil ikke det skape ytterligere forvirring? Krav-merket er allerede mye brukt i Europa, og det er trykket på mye emballasje også i Norge. Derfor vil dette ikke øke forvirringen i den såkalte «merkejungelen», mener Gjermund Stormoen. I hjertet av Nordmøre Tingvoll kommune Kultur og næringsetaten Nye toner fra miljøverndepartementet. Marit Grinaker Wright De økologiske grunnprinsippene er de mest bærekraftige, sa statssekretær Heidi Sørensen i et foredrag på Nofimas økologifagdag i september. Sørensen fortsatte med å påpeke at uøkologisk (konvensjonelt) landbruk bidrar sterkt til en rekke miljøproblemer, blant annet gjennom sløsing med energi- og næringsressurser. Forskere regner med at plantene bare tar opp omtrent 20 prosent av det industrielt framstilte nitrogenet de blir tilført. Resten kommer ut i miljøet og skaper en lang rekke problemer, fastslo Sørensen. Representanter for miljøverndepartementet har i en årrekke unnlatt å uttale seg om økologisk landbruk, under henvisning til at dette er Landbruks- og matdepartementet sitt område. Dette er nye og meget positive signaler fra statssekretæren i Miljøverndepartementet, uttaler daglig leder i Oikos Økologisk Norge, Reidar Andestad til Ren Mat. - Vi i Oikos ser fram til å få samarbeide med flere departementer enn Landbruks- og matdepartementet for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Sprøytemidler er gift Statssekretæren nølte heller ikke med å omtale «plantevernmidler» som gift. Slutt på Økoløft Har 20 millioner kroner gitt mer økomat i kommune-norge? Marit Grinaker Wright Bondelaget og Småbrukarlaget ville ikke avsette øremerkede midler i årets jordbruksavtale til å fortsette prosjekt Økoløft, som skulle øke forbruket av økologisk mat i 52 kommuner. Ble hele greia dermed bare et slag i lufta? - Nei, det ble det ikke, sier Liv Solemdal, prosjektleder for Økoløft Tingvoll, Vestnes og Gjemnes, som avsluttes ved årsskiftet. - Men det er også grenser for hva en kan oppnå på bare to år. 40 prosent Der deltakerne i utgangspunktet var motiverte, som på sjukeheimen her på Tingvoll, er de oppe i omtrent 40 % økologisk mat nå, sier Solemdal. - Vi har sett at det kan gå litt sport i det med å lage mat fra grunnen av og få det til innafor de gitte rammene. Økoløft i kommunene ble etablert som tretti toårige prosjekter spredt over mesteparten av landet. De avsluttes i disse dager. Både i storhusholdninger, skoler og barnehager der motiverte ansatte har fått lære om økologisk mat, har flere av prosjektene i tillegg gitt andre positive NÅ OGSÅ ØKOLOGISK: Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet. Foto: Bjørn H. Stuedal effekter. De ansatte har fått mer kunnskap om matlaging med gode sesongråvarer, de har fått større grad av eierskap til arbeidet de gjør, de har gjort enkelte endringer i menyene som gir sunnere kosthold, de har fått til bedre utnytting av råvarene og mindre svinn. Motivering Noen steder har det vært behov for et betydelig motiveringsarbeid, og sånt tar selvsagt tid, påpeker Solemdal overfor Ren Mat. Folk som ellers ikke ville tenkt på økologi, har fått møte og oppleve økologisk tankegang og økologisk mat som noe positivt, men de store praktiske endringene er ikke kommet ennå. Avventer evaluering Hadde det vært bedre om midlene hadde vært spredd på færre prosjekter over lengre tid? Dette må vi selvsagt avvente til evalueringen før vi kan si noe sikkert om, svarer Carl Erik Semb i Statens Landbruksforvaltning, som har hatt ansvar for fordelingen av prosjektmidlene. - Men grunntanken bak Økoløft-satsingen var at man skulle få prøve ut dette i mange kommuner. Det vi har sett underveis, er mange entusiastiske prosjektledere, som har gjort mye godt arbeide overfor nye Spredning av gift i naturmiljøet skaper alvorlige problemer for økosystemene over hele verden, påpekte Sørensen. Vi finner rester av sprøytemidler til og med på Svalbard. Hun kom også inn på den lange rekken av skader og helseproblemer som man regner med er forårsaket av den uøkologiske måten å produsere mat på. På spørsmål fra Ren Mat om dette innebærer en ny og mer kritisk linje ovenfor kjemilandbruksgiganten Yara, valgte statssekretæren å svare «ingen kommentar». Nødvendig markedsarbeid Vi må akseptere at det i en overgangsperiode vil være ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter økologiske matvarer, sa statssekretær Sørensen. Regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020 står fast, og det offentlige forbruket av økologisk mat skal økes. Mitt forslag er at vi sammen jobber for å markedsføre miljøverdiene av det økologiske landbruket, sa Sørensen. målgrupper og trukket nye aktører inn i arbeidet med å fremme det offentlige forbruket av økologisk mat. Nye pilotprosjekter Selv om Økoløft-satsinga avsluttes, har vi midler til markedsprosjekter over ordinære budsjetter, forteller Semb. Flere av Økoløft-prosjektene danner nå grunnlag for nye søknader. Generelt kan vi si at de har gjort en del erfaringer og spisser de nye prosjektene noe mer. For eksempel har mange steder erfart hvor potensialet for omlegging er størst og kjører pilotprosjekter der. En del trekker også inn andre aktører som har vist interesse, blant annet innen hotell og restaurant. Sluttrapportene fra alle økoløft-prosjektene skal leveres inn til SLF innen 1. mars. Da vil vi evaluere satsingen i sin helhet, sier Semb. Det vi er kjent med etter midtveisrapporteringen og de nye søknadene om videreføring, tyder på at man mange steder har fått positive resultater, at det har løsna litt en del steder, også der økologisk produksjon og forbruk ikke har stått spesielt sterkt fra før. Vi må også være klar over at ikke alle resultater er direkte målbare. Holdningsendringer tar tid før de gir seg utslag i målbare endringer. Start dagen med et nykokt gårdsegg I Ultras nye premiumserie får du ferske egg med ekstra gul plomme levert av engasjerte produsenter på Toten. Premium betyr bedre kvalitet enn standard merkevare, og disse eggene er virkelig premium. I samarbeid med fôrutviklingseksperter, har det blitt utviklet en ny egen økologisk fôrblanding med naturlige ingredienser som gir bedre kvalitet og gulere plomme. Slik blir det gode frokoster av. Vi kaller det matglede. 6 nr ren mat ren mat nr

5 GMO: Kampen er ikke tapt Ingen genmodifiserte matvarer er godkjent for salg i Norge. Men du skal ikke reise lenger enn til Danmark før økologisk mat er eneste alternativ for forbrukere som ikke ønsker å støtte et genmanipulert landbruk. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Norge har verdens beste genteknologilov. Men det genmodifiserte landbruket bare vokser og vokser: Jeg var nylig i Brasil på studietur og så hvor vanskelig det er for bøndene å unngå forurensning av genmanipulert soya, sier Kathrine Kleveland. Kleveland er leder av Norges Bygdekvinnelag, og leder for de 15 miljø- og matorganisasjonene som har organisert seg i Nettverk for GMO-fritt mat og fôr. Jeg påstår ikke at det er helseskadelig å spise genmodifisert mat. Men det er veldig mye vi ikke vet om konsekvensene for naturen og for helsa når det gjelder GMOene. Derfor trengs det en føre-varholdning, sier Kleveland. Norsk landbruk dyrker ikke genmodifiserte vekster i dag. De kjøper heller ikke genmodifisert fôr, men importerer store mengder GMO-fri soya fra Brasil. Jeg er veldig glad for den restriktive holdninga hos både landbruket og myndighetene. Nå skal vi vise dem at forbrukerne fortsatt støtter den kritiske linja. Det er jo et stadig økende press, med en stri strøm av søknader om godkjenning og markedsføring av GMO, sier Kathrine Kleveland. Nettverk for GMO-fritt mat og fôr planlegger nå en større informasjonskampanje om GMO for norske forbrukere. Hun understreker sterkt at kampen mot GMOene ikke er tapt. Jeg møter mange mennesker som tror at butikkene i Norge er fulle av genmodifisert mat. Det har vært en del problemer med spormengder, men i det store og det hele har myndighetene og matbransjen klart å holde genmanipulert mat ute av Norge. Vi jobber for at det fortsatt skal være slik, sier Kleveland. Ferdigmat med soya I 2009 var 77 % av verdens soyaavlinger genmodifiserte, og tendensen er økende. Mattilsynet tar derfor jevnlige prøver av soyaprodukter i Norge for å sjekke at vårt GMO-regelverk blir fulgt, sier rådgiver Øygunn Østhagen. Soya brukes i alt fra soyaolje og plantemargarin til tofu og dyrefôr. Den som spiser mye ferdigmat kan ikke unngå å få i seg soyaprodukter. Hvis det står «vegetabilsk olje» eller «lecitin» på innholdsfortegnelsen betyr dette som regel soyaprodukter. Omsetningsforbud og tilsyn I august i år påviste Mattilsynet at proteinproduktet «Mutant Mass» bestod av 100 % genmodifisert soya av typen Roundup Ready. Mattilsynet la øyeblikkelig ned omsetningsforbund mot produktet, og importøren blir fulgt spesielt opp for å sjekke at de ikke innfører andre genmodifiserte varer. Østhagen i Mattilsynet presiserer at det aller meste av soyaprodukter som importeres til Norge ikke er genmodifisert. En utfordring er innblanding av genmodifisert soya i partiene med ikke-genmodifiserte varer. Dette kalles «spormengder» så lenge innblandingen er under 0,9 %. Omtrent hver femte prøve Mattilsynet tar viser spormengder av GMO. Tilsynsprosjektet i 2009 viste at bedriftene er blitt flinkere til å følge regelverket og ha dokumentasjonen i orden. Mattilsynet vil fortsette arbeidet ovenfor næringsmiddelbedriftene for å sikre at sporforurensingen holdes så lav som overhode mulig, sier Østhagen. Genmais på vei Den andre store genmodifiserte veksten på verdensbasis er mais. Over 80 % av maisen som dyrkes i USA, Canada og Argentina er genmodifisert, forteller Østhagen i Mattilsynet. Tidligere var det bare mais til fôr, men nå er det også godkjent en genmodifisert sukkermais som blant annet dyrkes i Sør- Afrika. Den kan bli å finne i mange land som hermetiske maiskorn på boks. Det er ingen genmodifiserte maissorter som er godkjent som menneskemat i Norge per i dag. Mattilsynet tar prøver av mange ulike produkter, fra maiskorn, maismel, maisflak og maisgluten. I 2009 ble det funnet ulovlig innhold av genmodifisert materiale i ett maisprodukt. Produktet ble trukket fra markedet. Også når det gjelder mais er det en utfordring med spormengder. Vi krever at virksomhetene hvor det er funnet spormengder av genmodifisert mais må sannsynliggjøre at forurensningen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, sier Østhagen. Amerikansk papaya Det er knapt noen genmodifiserte frukter eller grønnsaker på verdensmarkedet i dag. Det viktigste unntaket er papaya: Virusresistent genmodifiserte papayatrær er blitt plantet på Hawaii siden I dag er omtrent 80 % av papayaproduksjonen på Hawaii fra genmodifiserte trær. Avlingene blir eksportert til USA og Japan. Genmodifiseringen av papaya blir sett på som redningen for papayadyrkerne på Hawaii. Papaya Ringspot Virus var i ferd med å ta knekken på hele papayaproduksjonen da forskerne klarte å lage to genmodifiserte virusresistente sorter. Bråk og protester Samtidig er genmodifisering av papaya relativt kontroversiell. Økologiske papayaprodusenter på Hawaii har protestert på at de må dekke til papayablomstene for å sikre seg mot at pollen fra de genmodifiserte trærne bestøver deres frukter. Forsøk INGEN ANGREKNAPP: - Vi vet alt for lite om konsekvensene av å slippe genmanipulerte planter ut på åkrene. Derfor krever vi om ei restriktiv linje når det gjelder GMO, sier leder av «Nettverk for GMO-fritt mat og fôr», Kathrine Kleveland. Foto: Bjørn Grimstad med genmodifiserte papayatrær i Thailand har blitt ødelagt av miljøaktivister. Ingen har søkt om å få godkjent genmodifisert papaya i EU/EØS-området. Den genmodifiserte papayaen er derfor ikke på markedet i Europa. Coop velger Brasil Coop Norge selger ca 100 kasser papaya i uka. Papayaen vi selger er importert fra Brasil, med garanti om at den ikke er genmodifisert, sier informasjonssjef Ole Andre Myhrvold i Coop Norge Handel. Vi ønsker ikke genmodifiserte varer, derfor stiller vi tydelig krav om dette til våre leverandører, sier Myhrvold i Coop. Danske husdyr spiser genmanipulert Produksjonen av genmodifiserte planter er fortsatt liten i Europa. Men vårt nære naboland Danmark importerer store mengder genmodifiserte råvarer til dyrefôr. De fleste forbrukerne er ikke klar over dette. Det finnes ingen krav om merking av kjøtt, melk eller egg fra dyr som har spist genmanipulert fôr! Forbrukerne har derfor ikke mulighet til å ta et reelt valg når de står ved kjøledisken. Vil man unngå produkter fra dyr som har spist genmanipulert fôr er det bare en mulighet: Kjøp økologisk, sier Paul Holmbeck i Økologisk Landsforening i Danmark. Mer om situasjonen i Danmark på neste side. Genmodifisert organisme (GMO) Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og/eller overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av gener eller hele gener fjernes. Genteknologiloven Det er ikke forbudt å sette ut genmodifiserte planter eller dyr i Norge, men genteknologiloven stiller strenge krav: Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, ledd) Ingen matvarer godkjent - I Norge er det ikke tillatt å omsette eller markedsføre næringsmidler som inneholder eller er framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer uten godkjenning fra Mattilsynet. Det er i dag ikke gitt godkjenning av noe genmodifisert materiale til bruk i fôr eller næringsmidler i Norge. Ved en eventuell godkjenning i Norge, skal innhold av genmodifisert materiale også merkes, sier rårdgiver Øygunn Østhagen i Mattilsynet til Ren Mat. Kilder: og Direktoratet for Naturforvaltning. GENSOYA: Soya brukes i alt fra plantemargarin til tofu og dyrefôr. 77% av verdens soyaavlinger er genmodifisert. Foto: Heidi Hattestein GENMAIS: Over 80 % av maisavlingene i USA og Argentina er genmodifisert. Ingen av de genmodifiserte maissortene er godkjent som menneskemat i Norge. Mattilsynet tar jevnlige prøver av maisprodukter i Norge for å sjekke at regelverket blir fulgt. Foto: Heidi Hattestein GMO-FÔR: Danske husdyr spiser store mengder genmodifisert dyrefôr. Forbrukere i Danmark som ikke vil støtte et genmanipulert landbruk må velge økologisk kjøtt, melk og egg. De uøkologiske røde pølsene er dermed utelukket. Foto: Gustav Bech Jensen GMO-FRUKT: Genmodifisert papaya fra Hawaii selges på det amerikanske markedet. Denne GMOen er ikke godkjent for salg i Europa. Foto: silkegb/ Creative Commons 8 nr ren mat ren mat nr

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Presentasjon under seminar på Tingvoll mars 2011 Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk Hva har vi lært av tidligere prosjekter? Hvorfor er økologisk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Opting Out - beretninger

Opting Out - beretninger Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon

Detaljer

Økologisk mat. OkoukaST

Økologisk mat. OkoukaST Økologisk mat 18. 25. oktober Sør-Trøndelag Arrangører: Bondens marked * Fremtiden i våre hender * Grønn barneby * Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag * Norsk landbruksrådgivning * Oikos * Skjetlein grønt

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen Hva er priser på oppskrifter? Det er ett system som ved hjelp av innhentede priser på ingredienser

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.

innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk. ipopy økologisk mat til ungdommen! innovative i Public Organic food Procurement for Youth Sluttkonferanse Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Hvorfor?

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Undersøkelse blant produsenter og leverandører i Norge foreløpige resultater Stockholm, 4. mars 2015, Anniken Owren Aarum Om undersøkelsen Gjennomføres av Opinion i februar

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient Rapport - Oblig.03 Magne Siljan - 21.03.2014 Research Klient Door to Door Organics er et selskap som ble grunnlagt i 1997 i USA som leverer ferske, organiske råvarer hjem på døren. Door to Door Organics

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET www.debio.no Debio sertifiserer økologisk og bærekraftig produksjon i Norge. Vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og sikrer at varer merket med et av våre merker

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

INNKJØP SOM GIR MERSMAK

INNKJØP SOM GIR MERSMAK Kontaktinformasjon Vår administrasjon har kontor på Skøyen i Oslo. Vi er totalt 10 ansatte i Nores, likt fordelt mellom Norge og Sverige. Vi som jobber for Nores Norge, er: Eilif Andreassen Administrerende

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Miljøvennlig i sorgens tid.

Miljøvennlig i sorgens tid. Miljøvennlig i sorgens tid. I dag står vi ovenfor en stor utfordring, miljøet. Det jobbes med å finne erstatninger som er langt mer miljøvennlig, og et av de er oasis! Hvor lang tid vil dette ta og vil

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer