GMO: Kampen fortsetter

Transkript

1 NR UTGITT AV OIKOS FOR ØKOLOGI, MAT OG MILJØ GMO: Kampen fortsetter Ditt økologiske drivhus Debio skjerper kravene Majas butikkvisjon

2 Hvis du ønsker å spise mer økologisk, bør du komme til oss. Vi har smør, gressløk, knekkebrød, peanøttsmør, fullkornsgrøt, bønner i tomatsaus, flatbrød, gulrotbrød, rårørsukker, rugbrød, storfe mørbrad, linfrøolje, kjøttkaker, mørk Hvori opptatt Kamp mot genmanipulering I Danmark er økologisk mat eneste alternativ for forbrukere som ikke ønsker å støtte et genmanipulert landbruk. Side 9-11 Mangfold er løsningen Camilla Plum forklarer hvordan du kan lykkes med ditt økologiske drivhus. Side Jakten på kjøkkenhagene Ren Mat skulle ønske at Norge hadde en like død kjøkkenhagekultur som Estland Side Når ei offentlig satsing blir overlatt et offentlig institutt som offentlig mener at den offentlige satsinga er tull, er det ingen grunn til å være optimist. Liv Birkeland, side 25 Se etter 2 nr ren mat sjokolade, grønne oliven, lettrømme, fløteost og soltørkede tomater. Dette er bare litt av det store utvalget vi har for deg som ønsker å velge økologisk. Debio strammer inn kravene side 6 Slutt på Økoløft side 7 Trenger ny økoredaktør side 12 Gunnar Rundgren: FRA NISJE TIL NORM side Planteportrettet: Sar side 16 Liv Birkelands «oppskrift på suksess» side 25 Urter fra Nordlyslandet side Oikos-sider side Maja Söderberg: Butikkvisjon og gulbetesuppe side 34 Genmanipulert? Not side 36 Forside: Kathrine Kleveland i Norges Bygdekvinnelag fronter norske frivillige organisasjoners arbeid for GMO-fritt mat og fôr. Foto: Bjørn Grimstad Ansvarlig redaktør Marte Rostvåg Ulltveit-Moe marterum@oikos.no Tlf Ren Mat c/o Oikos Økologisk Norge Grensen 9b, 0159 Oslo renmat@oikos.no Annonsesalg Grønn Markedskontakt, Bergen Formgiver Inform Media, Førde Trykk Mediatrykk A/S, Bergen Stå på Krava Debios ledelse foreslår nå at organisasjonen skal sertifisere etter det svenske KRAV-regelverket i Norge. Dette innebærer nye og skjerpede krav til økologiske bønder og bedrifter som ikke er fornøyde med EUs minimumsøkologi. For eksempel vil det ikke lenger være aktuelt med økologisk sertifisert tomatproduksjon i drivhus som er oppvarma av oljefyr eller naturgass. Ren Mat hilser Debios snuoperasjon velkommen. Den nye og offensive strategien for å forbedre det økologiske landbruket i Norge og gjøre det mer klimavennlig bør få entusiastisk oppslutning på Debios årsmøte i mars. Vi forventer også at de store samvirkebedriftene velger å se på nye og skjerpede økoregler som en god mulighet til å markedsføre økologisk mat som sunn og miljøvennlig. ren mat nr

3 SETT OG SAKSET: Jeg synes det ble mer som å tygge sand, for å si det sånn. Filetene og klippfisken ble det ikke så god smak på. Kvalitetsinspektør Sindre Synnes forteller om konsekvensen av å sprøyte fosfat og vann inn i fiskefilet (Brennpunkt ) Polyfosfater bukes til mange formål: i kjøttvarer for å bedre bindeegenskapene, minske væskeslipp ved koking og tining (...) og for å hindre at varene blir tørre. (...) Polyfosfater reduserer også harskning og forbedrer utseendet i kjøttvarer ved fryselagring. Nofima mat opplyser om fosfat og kjøtt (nofima.no ) Polyfosfater er bare juks og fanteri. Det har ingen positiv innvirkning på forbrukerne i det hele tatt. Vi mener matmyndighetene forleder forbrukerne. Det finnes ingen forbrukere som har etterspurt dette, og det har ingen dokumentert virkning. Audun Skeidsvoll, politisk direktør i Forbrukerrådet (VG ) Du stoler ikke på maten i butikken? Nei, og det bør ikke du heller. Styreleder Gunnar Haagensen i Jangaard Export vil ha lov til å tilsette kjemikalier i fiskeproduktene sine. Selv spiser han kun selvfanget fisk. (NRK ) Økologisk mat er uten tilsatt fosfat. Dette er jo også en forklaring på at økologiske produkter er noe høyere priset enn konvensjonelle. Markedssjef Kristina Alnes i Oikos Økologisk Norge (oikos.no ) Alle børnene spiste økologisk, undtagen Bo han spiste GMO! Mads Meyer Hansens bidrag til Økologisk Landsforenings GMO-kampanje på Facebook Velfundert valg Med bakgrunn fra selskaper som solgte sprøytemidler til jordbruket, er det litt paradoksalt at Alain Graillot i dag er økologisk druedyrker. Min forrige jobb gjorde det lettere for meg å bestemme hvilken type jordbruk jeg ville drive med, forteller han til Dagens Næringsliv. SMÅPLUKK: Miljøagenter vil ha økolørdag Miljøagentene i Bergen vil ha økologisk middag og snop på lørdager. Derfor tok de med seg handleliste og gikk på jakt i butikkene. Hvor kan vi få tak i både økologiske grønnsaker, ost og kjøttdeig til tacoen og økologisk sjokolade til etterpå? Foreløpig har ingen butikker fått terningkast 6 fordi de har alle varene, men Miljøagentene skal teste flere butikker i desember og januar. Barn som vil ha Miljøagentenes handleliste for økologisk lørdagskveld kan få den tilsendt fra post@miljoagentene.no HOLD LUPEN KLAR: Miljøagentene Elias og Andreas fra Kringlebotn jakter på ingrediensene til en økologisk lørdagskveld. Foto: Sverre Stakkestad Norgesmester i pløying med hest Rune Myrseth på den biodynamiske Fokhol gård i Stange, er kåret til norgesmester i pløying med hest. Pløying har alltid fascinert meg, enten det er med traktor eller hest, forteller Myrseth til Ren Mat. Det er en ferdighet du aldri blir helt utlært i; ulike jordarter oppfører seg ulikt. God pløying er viktig for å legge et godt grunnlag for dyrkinga. Skånsom jordbearbiding, minska jordpakking og bedring av jordstruktur, er avgjørende innen økologisk jordbruk. Statsministeren RETTE ELE- MENT: Rune Myrseth fra den biodynamiske storgården Fokhol i Stange vant årets NM i pløying med Hest. Foto Runa Bjone På Fokhol bruker de Ardennerhester, en gammel trekkhestrase kjent for sin styrke og godmodighet. Vi prøver å integrere hestene i drifta her på gården, særlig til overflatearbeider som såing, tromling og ugrasarbeid, som ikke trenger altfor stor trekkraft, sier Myrseth. Å pløye med hest gir et extra kick når du kjenner at du oppnår et godt samspill med hestene. Norgesmesterskapet foregikk i regi av Foreningen Arbeidshesten. Øko-ost vant OL-gull Den økologiske blåskimmelosten Blåmandag fra Den Blinde Ku vant gullmedalje i den prestisjetunge Osteolympiaden (Käsiaden) i Østerrike. Vi er veldig stolte over internasjonal anerkjennelse, sier gründer Inger Rosenfeld til Ren Mat. Blåmandag er en skarp blåskimmelost som minner om roquefort. Den er laget av kumelk, i motsetningen til roquefort som er en sauemelks-ost. Gullmedaljeosten er utviklet av meierisjef Oskar Bönner ved Den Blinde Ku. Blåmandag serveres på mange hoteller og restauranter over hele landet. Vanlige forbrukere kan kjøpe den i GULL: Inger Rosenfeld med den økologisek OL-vinneren Blåmandag. Foto: Hanne Væren/Ås Avis Matnisjebutikken på Ski Storsenter. Vi har planer om å åpne flere Matnisje-butikker i 2011, røper den driftige Inger Rosenfeld til Ren Mat. Kunnskap eller GMO - Utfordringene i verdens matforsyning må løses med andre metoder enn de som har skapt dagens problemer, sier landbruksforsker og miljøhelt Hans Herren. Business as usual is not an option. Landbruket er ved en korsvei, sier du. Hvorfor det? En milliard mennesker går sultne. Det er åpenbart at noe er galt med matsystemet i verden. Verdens befolkning vokser, klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat, og vi driver rovdrift på naturressurser som vann og matjord. Dette vet vi jo, spørsmålet er bare hva som skal gjøres. Hva må gjøres? Nå må vi tenke systemløsninger, ikke bare enkeltfaktorer slik vi har gjort til nå. Det er store muligheter for gode synergieffekter, for eksempel kan en mer bærekraftig matproduksjon ha positive ringvirkninger for både matsikkerhet og helse. Hva er det største hinderet mot et miljøvennlig og rettferdig matsystem? Den manglende forbindelsen mellom forbrukere og bønder. Folk forstår ikke hva ropene om billig mat betyr. «Jeg vil ha billigere mat så jeg kan kjøpe meg en ny bil» er vår kulturs største feilslutning. Prisen for billig mat står ikke på kassalappen, den betales av mennesker, natur og husdyr som er langt borte. Verdens matproduksjon må vel økes for å mette de sultne? Vi må lære av erfaringer. Større matproduksjon har ikke gitt færre sultne mennesker. Se for eksempel på India: Landet eksporterer mat, samtidig som deler av befolkningen sulter. Verdens landbruk produserer kalorier per person på kloden i dag, men vi trenger bare kalorier. Løsningen er ikke å øke produksjonen, men å endre matsystemene slik at vi ikke sløser med maten. Men når vi blir 9 milliarder mennesker og tørke gjør at jordbruksarealene krymper Det trengs selvsagt mer forskning. Teknologene må kaste seg over oppgaven om hvordan matsvinnet skal ned. Og så trenger vi forskning på et ekte, bærekraftig landbruk. Det er mange systemiske muligheter som ganske enkelt ikke er utprøvd landbruksforskningen de siste 50 årene har nesten utelukkende dreid seg om enkeltfaktorer som sprøytemidler og kunstgjødsel. Hva mener du med systemisk? For eksempel push-pull-systemet som vi utviklet på ICIPE (International Centre for Insect Physiology and Ecology) i Kenya. Vi lærer bøndene som planter mais å dyrke en type gras i tillegg, som skadeinsektene foretrekker. Dette er «pull»-delen av systemet, og graset er i tillegg nyttig som dyrefôr. «Push»-delen er en plante i ertefamilien som heter desmodium. Skadeinsektene unngår denne planten, og holder seg dermed borte fra maisavlingene. I tillegg beskytter desmodium mot det parasittiske ugraset striga, som er et kjempeproblem i Afrika. Desmodium har også evnen til å fiksere nitrogen, og gjødsler dermed maisåkrene. Alt i alt gir dette systemet mellom to og ti ganger større avling sammenlignet med vanlige maisåkre. Men hvis det ikke kommer regn? Når det er tørke, er push-pull-åkrene de eneste som står grønne. Metoden øker innholdet av humus i jorda, og dette fører til at mye mer vann kan lagres i jorda i stedet for å renne av. Fantastisk! Hvorfor gjør ikke alle bøndene i Afrika sånn? bønder i Øst-Afrika har tatt metoden i bruk, og vi regner med at tallet neste år øker til Men dette er et kunnskapsintensivt system. Folk må få skikkelig opplæring, ellers funker det ikke. Og landbruksindustrien tjener pengene sine på å selge frø, sprøytemidler og kunstgjødsel, ikke på å lære opp fattige bønder i økologiske metoder. Hvorfor er du ikke lenger landbruksforsker? Jeg har jobbet 30 år i Afrika med landbruksforskning. Men forskning kan bare hjelpe oss et stykke på vei. Nå jobber jeg gjennom The Millennium Institute med politikere i mange land i sør, for å hjelpe dem til å finne og bruke langsiktige, systemiske og bærekraftige løsninger. Kan genmodifiserte planter bidra til å løse sultproblemene? Som Einstein sa: Vi kan ikke løse et problem med de samme metodene som ble brukt for å skape problemet. Genmodifiserte planter er enkeltfaktor-løsninger, som ikke kan fungere i lengden. De løser ingen problemer, forholder seg bare til symptomer. Løsningene handler mer om kunnskap enn om produkter. Derfor har vi ikke bruk for GMO. Bruker økobevegelsen for mye tid på å sloss mot GMO? Det viktigste økobøndene og resten av økobevegelsen gjør, er å lete etter gode løsninger for en bærekraftig matproduksjon. Samtidig er det nødvendig å parere GMO-industrien, hvis ikke vil de bare overkjøre oss alle sammen. 4 nr ren mat ren mat nr SPØRSMÅL OG SVAR Genmodifiserte planter er enkeltfaktor-løsninger som ikke kan fungere i lengden, sier Hans Herren. Foto: Olve Moldestad Hans Herren n Vinner av World Food Prize i 1995 for sitt arbeid med biologisk kontroll av et skadeinsekt som ødela kassavaavlingene i Afrika. Ved å oppformere en liten snylteveps, i stedet for å bruke dyre og giftige kjemikalier, klarte Herren og hans kolleger å få the cassava mealybug under kontroll. Dette reddet minst 20 millioner mennesker fra å dø av sult. n Vinner av Organic World Award 2010 blant annet for sitt arbeid med push-pull-systemet som øker matsikkerheten for de fattigste i Øst- Afrika. n Var sentral i arbeidet med IAASTDrapporten (International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development) om framtidas matproduksjon, som ble lagt fram i n Jobber som president i The Millennium Institute i Virginnia, USA Les mer: Biovison En sveitsisk stiftelse for bærekraftig landbruksutvikling i Sør. Stiftet av Hans Herren i The Organic Farmer Engelsk nyhetsbrev om økologiske landbruksmetoder. Utgis i Kenya, finansieres blant annet av stiftelsen Biovision.

4 Debio skjerper kravene - Sprøytemidler er gift Ved å gå inn for Krav-regelverk i Norge hjelper vi virksomhetene til å kunne tydeliggjøre forskjellene på økomat og «vanlig» mat, sier Gjermund Stormoen i Debio. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Styret i Debio har vedtatt å arbeide for sertifisering etter Krav sine standarder. Dette betyr skjerpede øko-krav for bønder og foredlingsbedrifter som ikke synes EUregelverket er bra nok. Debio registrerer at store norske bedrifter har problemer med å kommunisere hva som er forskjellen på økologisk mat og «vanlig» mat. Ved å gå inn for Krav-regelverk i Norge hjelper vi virksomhetene til å kunne markedsføre økomaten, sier daglig leder i Debio Gjermund Stormoen. Saken skal avgjøres på Debios årsmøte den 29. mars. Det er ikke avklart om Debio vil bruke Krav-merket i Norge, eller om den velkjente grønne Ø-en skal brukes på norskprodusert mat hvor den svenske standarden er fulgt. Som Ren Mat tidligere har meldt, pågår det et arbeid for å skille ut sertifiseringsdelen av Debio som et eget selskap. Dette arbeidet tar lengre tid enn forventet, men Stormoen regner med at også denne saken vil kunne bli ferdigbehandlet på årsmøtet i mars. Utviklinga stoppet opp Debio har lenge nøyd seg med å bare sertifisere etter EU-regelverket for økologisk produksjon. Har dere sovet i timen? Det er ti år siden Debio gjorde et prinsippvedtak om å kun bruke EU-standarden for økologisk produksjon. Det var sannsynligvis et riktig vedtak den gangen, men nå har utviklinga stoppet opp. Skal vi Støtte til miljøprosjekter Stiftelsen Miljøansvar fordeler i 2011 inntil kr på prosjekter som bidrar til holdningsendring og økt ansvarlighet i forhold til vårt felles livsgrunnlag. skaper forståelse hos almenheten for miljøspørsmål. bidrar til å fremme nytenkning og bærekraftige løsninger. Studieformål støttes ikke Frist Søkekriterier på NYE MERKER: Innføring av obligatorisk EU-logo (øverst) på økologiske varer har ført til nye muligheter for KRAV-merking (nr 2 fra toppen) i Norge. Foto: Martin Ceije Hegardt få et nytt løft for økomat i Norge må virksomhetene kunne løfte fram forskjellene, svarer Stormoen. Krav har jobbet mye med tilleggskriterier for å gjøre økologisk produksjon mer klimavennlig. I Krav sitt regelverk er det for eksempel ikke tillatt med fossile energikilder for oppvarming av veksthus, verken olje eller naturgass. EU-regelverket (som Debio følger i dag) har ingen spesielle krav til oppvarmingskildene for økologisk sertifiserte veksthus. Bør gjelde alle Debio skal nå ta kontakt med store merkebrukere som Tine og Nortura og prøve å få dem med på en innskjerping av øko-kravene. Ønsker flere økologiske bønder Tysvær kommune SKJERPER KRAVENE: Gjermund Stormoen og Debio. Foto: Arkiv Hva er de største forskjellene på EUregelverket og Krav når det gjelder melkeproduksjon? Krav jobber med å revidere kravene til melkeproduksjon nå. Dette arbeidet skal være ferdigstilt i juni 2011, svarer Stormoen. Han legger til at norske merkebrukere kan ha gode muligheter til å bidra i den prosessen. Jeg forutsetter at Tine ikke er interessert i å markedsføre to varianter av økologiske melkeprodukter. En innskjerping av kravene bør derfor gjelde alle leverandørene som får merpris av Tine, mener Gjermund Stormoen i Debio. Merkejungel Forbrukerne er allerede forvirret over de mange ulike matmerkene. Hvis dere skal innføre Krav-merket, vil ikke det skape ytterligere forvirring? Krav-merket er allerede mye brukt i Europa, og det er trykket på mye emballasje også i Norge. Derfor vil dette ikke øke forvirringen i den såkalte «merkejungelen», mener Gjermund Stormoen. I hjertet av Nordmøre Tingvoll kommune Kultur og næringsetaten Nye toner fra miljøverndepartementet. Marit Grinaker Wright De økologiske grunnprinsippene er de mest bærekraftige, sa statssekretær Heidi Sørensen i et foredrag på Nofimas økologifagdag i september. Sørensen fortsatte med å påpeke at uøkologisk (konvensjonelt) landbruk bidrar sterkt til en rekke miljøproblemer, blant annet gjennom sløsing med energi- og næringsressurser. Forskere regner med at plantene bare tar opp omtrent 20 prosent av det industrielt framstilte nitrogenet de blir tilført. Resten kommer ut i miljøet og skaper en lang rekke problemer, fastslo Sørensen. Representanter for miljøverndepartementet har i en årrekke unnlatt å uttale seg om økologisk landbruk, under henvisning til at dette er Landbruks- og matdepartementet sitt område. Dette er nye og meget positive signaler fra statssekretæren i Miljøverndepartementet, uttaler daglig leder i Oikos Økologisk Norge, Reidar Andestad til Ren Mat. - Vi i Oikos ser fram til å få samarbeide med flere departementer enn Landbruks- og matdepartementet for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Sprøytemidler er gift Statssekretæren nølte heller ikke med å omtale «plantevernmidler» som gift. Slutt på Økoløft Har 20 millioner kroner gitt mer økomat i kommune-norge? Marit Grinaker Wright Bondelaget og Småbrukarlaget ville ikke avsette øremerkede midler i årets jordbruksavtale til å fortsette prosjekt Økoløft, som skulle øke forbruket av økologisk mat i 52 kommuner. Ble hele greia dermed bare et slag i lufta? - Nei, det ble det ikke, sier Liv Solemdal, prosjektleder for Økoløft Tingvoll, Vestnes og Gjemnes, som avsluttes ved årsskiftet. - Men det er også grenser for hva en kan oppnå på bare to år. 40 prosent Der deltakerne i utgangspunktet var motiverte, som på sjukeheimen her på Tingvoll, er de oppe i omtrent 40 % økologisk mat nå, sier Solemdal. - Vi har sett at det kan gå litt sport i det med å lage mat fra grunnen av og få det til innafor de gitte rammene. Økoløft i kommunene ble etablert som tretti toårige prosjekter spredt over mesteparten av landet. De avsluttes i disse dager. Både i storhusholdninger, skoler og barnehager der motiverte ansatte har fått lære om økologisk mat, har flere av prosjektene i tillegg gitt andre positive NÅ OGSÅ ØKOLOGISK: Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet. Foto: Bjørn H. Stuedal effekter. De ansatte har fått mer kunnskap om matlaging med gode sesongråvarer, de har fått større grad av eierskap til arbeidet de gjør, de har gjort enkelte endringer i menyene som gir sunnere kosthold, de har fått til bedre utnytting av råvarene og mindre svinn. Motivering Noen steder har det vært behov for et betydelig motiveringsarbeid, og sånt tar selvsagt tid, påpeker Solemdal overfor Ren Mat. Folk som ellers ikke ville tenkt på økologi, har fått møte og oppleve økologisk tankegang og økologisk mat som noe positivt, men de store praktiske endringene er ikke kommet ennå. Avventer evaluering Hadde det vært bedre om midlene hadde vært spredd på færre prosjekter over lengre tid? Dette må vi selvsagt avvente til evalueringen før vi kan si noe sikkert om, svarer Carl Erik Semb i Statens Landbruksforvaltning, som har hatt ansvar for fordelingen av prosjektmidlene. - Men grunntanken bak Økoløft-satsingen var at man skulle få prøve ut dette i mange kommuner. Det vi har sett underveis, er mange entusiastiske prosjektledere, som har gjort mye godt arbeide overfor nye Spredning av gift i naturmiljøet skaper alvorlige problemer for økosystemene over hele verden, påpekte Sørensen. Vi finner rester av sprøytemidler til og med på Svalbard. Hun kom også inn på den lange rekken av skader og helseproblemer som man regner med er forårsaket av den uøkologiske måten å produsere mat på. På spørsmål fra Ren Mat om dette innebærer en ny og mer kritisk linje ovenfor kjemilandbruksgiganten Yara, valgte statssekretæren å svare «ingen kommentar». Nødvendig markedsarbeid Vi må akseptere at det i en overgangsperiode vil være ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter økologiske matvarer, sa statssekretær Sørensen. Regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020 står fast, og det offentlige forbruket av økologisk mat skal økes. Mitt forslag er at vi sammen jobber for å markedsføre miljøverdiene av det økologiske landbruket, sa Sørensen. målgrupper og trukket nye aktører inn i arbeidet med å fremme det offentlige forbruket av økologisk mat. Nye pilotprosjekter Selv om Økoløft-satsinga avsluttes, har vi midler til markedsprosjekter over ordinære budsjetter, forteller Semb. Flere av Økoløft-prosjektene danner nå grunnlag for nye søknader. Generelt kan vi si at de har gjort en del erfaringer og spisser de nye prosjektene noe mer. For eksempel har mange steder erfart hvor potensialet for omlegging er størst og kjører pilotprosjekter der. En del trekker også inn andre aktører som har vist interesse, blant annet innen hotell og restaurant. Sluttrapportene fra alle økoløft-prosjektene skal leveres inn til SLF innen 1. mars. Da vil vi evaluere satsingen i sin helhet, sier Semb. Det vi er kjent med etter midtveisrapporteringen og de nye søknadene om videreføring, tyder på at man mange steder har fått positive resultater, at det har løsna litt en del steder, også der økologisk produksjon og forbruk ikke har stått spesielt sterkt fra før. Vi må også være klar over at ikke alle resultater er direkte målbare. Holdningsendringer tar tid før de gir seg utslag i målbare endringer. Start dagen med et nykokt gårdsegg I Ultras nye premiumserie får du ferske egg med ekstra gul plomme levert av engasjerte produsenter på Toten. Premium betyr bedre kvalitet enn standard merkevare, og disse eggene er virkelig premium. I samarbeid med fôrutviklingseksperter, har det blitt utviklet en ny egen økologisk fôrblanding med naturlige ingredienser som gir bedre kvalitet og gulere plomme. Slik blir det gode frokoster av. Vi kaller det matglede. 6 nr ren mat ren mat nr

5 GMO: Kampen er ikke tapt Ingen genmodifiserte matvarer er godkjent for salg i Norge. Men du skal ikke reise lenger enn til Danmark før økologisk mat er eneste alternativ for forbrukere som ikke ønsker å støtte et genmanipulert landbruk. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Norge har verdens beste genteknologilov. Men det genmodifiserte landbruket bare vokser og vokser: Jeg var nylig i Brasil på studietur og så hvor vanskelig det er for bøndene å unngå forurensning av genmanipulert soya, sier Kathrine Kleveland. Kleveland er leder av Norges Bygdekvinnelag, og leder for de 15 miljø- og matorganisasjonene som har organisert seg i Nettverk for GMO-fritt mat og fôr. Jeg påstår ikke at det er helseskadelig å spise genmodifisert mat. Men det er veldig mye vi ikke vet om konsekvensene for naturen og for helsa når det gjelder GMOene. Derfor trengs det en føre-varholdning, sier Kleveland. Norsk landbruk dyrker ikke genmodifiserte vekster i dag. De kjøper heller ikke genmodifisert fôr, men importerer store mengder GMO-fri soya fra Brasil. Jeg er veldig glad for den restriktive holdninga hos både landbruket og myndighetene. Nå skal vi vise dem at forbrukerne fortsatt støtter den kritiske linja. Det er jo et stadig økende press, med en stri strøm av søknader om godkjenning og markedsføring av GMO, sier Kathrine Kleveland. Nettverk for GMO-fritt mat og fôr planlegger nå en større informasjonskampanje om GMO for norske forbrukere. Hun understreker sterkt at kampen mot GMOene ikke er tapt. Jeg møter mange mennesker som tror at butikkene i Norge er fulle av genmodifisert mat. Det har vært en del problemer med spormengder, men i det store og det hele har myndighetene og matbransjen klart å holde genmanipulert mat ute av Norge. Vi jobber for at det fortsatt skal være slik, sier Kleveland. Ferdigmat med soya I 2009 var 77 % av verdens soyaavlinger genmodifiserte, og tendensen er økende. Mattilsynet tar derfor jevnlige prøver av soyaprodukter i Norge for å sjekke at vårt GMO-regelverk blir fulgt, sier rådgiver Øygunn Østhagen. Soya brukes i alt fra soyaolje og plantemargarin til tofu og dyrefôr. Den som spiser mye ferdigmat kan ikke unngå å få i seg soyaprodukter. Hvis det står «vegetabilsk olje» eller «lecitin» på innholdsfortegnelsen betyr dette som regel soyaprodukter. Omsetningsforbud og tilsyn I august i år påviste Mattilsynet at proteinproduktet «Mutant Mass» bestod av 100 % genmodifisert soya av typen Roundup Ready. Mattilsynet la øyeblikkelig ned omsetningsforbund mot produktet, og importøren blir fulgt spesielt opp for å sjekke at de ikke innfører andre genmodifiserte varer. Østhagen i Mattilsynet presiserer at det aller meste av soyaprodukter som importeres til Norge ikke er genmodifisert. En utfordring er innblanding av genmodifisert soya i partiene med ikke-genmodifiserte varer. Dette kalles «spormengder» så lenge innblandingen er under 0,9 %. Omtrent hver femte prøve Mattilsynet tar viser spormengder av GMO. Tilsynsprosjektet i 2009 viste at bedriftene er blitt flinkere til å følge regelverket og ha dokumentasjonen i orden. Mattilsynet vil fortsette arbeidet ovenfor næringsmiddelbedriftene for å sikre at sporforurensingen holdes så lav som overhode mulig, sier Østhagen. Genmais på vei Den andre store genmodifiserte veksten på verdensbasis er mais. Over 80 % av maisen som dyrkes i USA, Canada og Argentina er genmodifisert, forteller Østhagen i Mattilsynet. Tidligere var det bare mais til fôr, men nå er det også godkjent en genmodifisert sukkermais som blant annet dyrkes i Sør- Afrika. Den kan bli å finne i mange land som hermetiske maiskorn på boks. Det er ingen genmodifiserte maissorter som er godkjent som menneskemat i Norge per i dag. Mattilsynet tar prøver av mange ulike produkter, fra maiskorn, maismel, maisflak og maisgluten. I 2009 ble det funnet ulovlig innhold av genmodifisert materiale i ett maisprodukt. Produktet ble trukket fra markedet. Også når det gjelder mais er det en utfordring med spormengder. Vi krever at virksomhetene hvor det er funnet spormengder av genmodifisert mais må sannsynliggjøre at forurensningen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, sier Østhagen. Amerikansk papaya Det er knapt noen genmodifiserte frukter eller grønnsaker på verdensmarkedet i dag. Det viktigste unntaket er papaya: Virusresistent genmodifiserte papayatrær er blitt plantet på Hawaii siden I dag er omtrent 80 % av papayaproduksjonen på Hawaii fra genmodifiserte trær. Avlingene blir eksportert til USA og Japan. Genmodifiseringen av papaya blir sett på som redningen for papayadyrkerne på Hawaii. Papaya Ringspot Virus var i ferd med å ta knekken på hele papayaproduksjonen da forskerne klarte å lage to genmodifiserte virusresistente sorter. Bråk og protester Samtidig er genmodifisering av papaya relativt kontroversiell. Økologiske papayaprodusenter på Hawaii har protestert på at de må dekke til papayablomstene for å sikre seg mot at pollen fra de genmodifiserte trærne bestøver deres frukter. Forsøk INGEN ANGREKNAPP: - Vi vet alt for lite om konsekvensene av å slippe genmanipulerte planter ut på åkrene. Derfor krever vi om ei restriktiv linje når det gjelder GMO, sier leder av «Nettverk for GMO-fritt mat og fôr», Kathrine Kleveland. Foto: Bjørn Grimstad med genmodifiserte papayatrær i Thailand har blitt ødelagt av miljøaktivister. Ingen har søkt om å få godkjent genmodifisert papaya i EU/EØS-området. Den genmodifiserte papayaen er derfor ikke på markedet i Europa. Coop velger Brasil Coop Norge selger ca 100 kasser papaya i uka. Papayaen vi selger er importert fra Brasil, med garanti om at den ikke er genmodifisert, sier informasjonssjef Ole Andre Myhrvold i Coop Norge Handel. Vi ønsker ikke genmodifiserte varer, derfor stiller vi tydelig krav om dette til våre leverandører, sier Myhrvold i Coop. Danske husdyr spiser genmanipulert Produksjonen av genmodifiserte planter er fortsatt liten i Europa. Men vårt nære naboland Danmark importerer store mengder genmodifiserte råvarer til dyrefôr. De fleste forbrukerne er ikke klar over dette. Det finnes ingen krav om merking av kjøtt, melk eller egg fra dyr som har spist genmanipulert fôr! Forbrukerne har derfor ikke mulighet til å ta et reelt valg når de står ved kjøledisken. Vil man unngå produkter fra dyr som har spist genmanipulert fôr er det bare en mulighet: Kjøp økologisk, sier Paul Holmbeck i Økologisk Landsforening i Danmark. Mer om situasjonen i Danmark på neste side. Genmodifisert organisme (GMO) Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og/eller overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av gener eller hele gener fjernes. Genteknologiloven Det er ikke forbudt å sette ut genmodifiserte planter eller dyr i Norge, men genteknologiloven stiller strenge krav: Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, ledd) Ingen matvarer godkjent - I Norge er det ikke tillatt å omsette eller markedsføre næringsmidler som inneholder eller er framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer uten godkjenning fra Mattilsynet. Det er i dag ikke gitt godkjenning av noe genmodifisert materiale til bruk i fôr eller næringsmidler i Norge. Ved en eventuell godkjenning i Norge, skal innhold av genmodifisert materiale også merkes, sier rårdgiver Øygunn Østhagen i Mattilsynet til Ren Mat. Kilder: og Direktoratet for Naturforvaltning. GENSOYA: Soya brukes i alt fra plantemargarin til tofu og dyrefôr. 77% av verdens soyaavlinger er genmodifisert. Foto: Heidi Hattestein GENMAIS: Over 80 % av maisavlingene i USA og Argentina er genmodifisert. Ingen av de genmodifiserte maissortene er godkjent som menneskemat i Norge. Mattilsynet tar jevnlige prøver av maisprodukter i Norge for å sjekke at regelverket blir fulgt. Foto: Heidi Hattestein GMO-FÔR: Danske husdyr spiser store mengder genmodifisert dyrefôr. Forbrukere i Danmark som ikke vil støtte et genmanipulert landbruk må velge økologisk kjøtt, melk og egg. De uøkologiske røde pølsene er dermed utelukket. Foto: Gustav Bech Jensen GMO-FRUKT: Genmodifisert papaya fra Hawaii selges på det amerikanske markedet. Denne GMOen er ikke godkjent for salg i Europa. Foto: silkegb/ Creative Commons 8 nr ren mat ren mat nr