Vegetasjonsone: nordboreal 80% (ca 1400daa) mellomboreal 20% (ca 350daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Eidbyggskardet * Referanse: Abel K Naturverdier for lokalitet Eidbyggskardet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Flatanger Inventør: KAB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 80% (ca 1400daa) mellomboreal 20% (ca 350daa) Areal: 1747 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Eidbyggskardet ligger helt øst i Flatanger kommune rett øst for Beingårdsheia. Dalføret er ca. 12 kilometer langt og strekker seg fra Beingårds-stormyra i nordvest og ned til Oksvolldalen i sørøst. Selve verneforslaget utgjøres av de sentrale delene av dalen og fjell avgrenser området på begge sider. Området er undersøkt av Kim Abel (BioFokus) den 14.august Eidbyggskardet ble første gang vurdert og inventert i forbindelse med verneplan for barskog, men senere tatt ut av verneplanen som følge av hogstinngrep. Helge Fjeldstad (iljøfaglig utredning) gjennomførte en naturtypekartlegging i dalen i 2016.Topografien er dominert av at dette er et markert dalføre med stedvis bratte lisider, men også noen partier med slakere sider. Enkelte partier med bergvegger bryter opp skogbildet noe. Berggrunnen består i hovedsak av migmatittgneis, vanligvis med små linser av amfibolitt og gabbro. I nordre del er det en smal tverrgående stripe med amfibolitt. Løsmassene varierer mye. Den vestre lisida har mye steinsprangavsetninger og bart fjell, mens østsiden består av vekslinger mellom et tynt humusdekke, morenemateriale av varierende tykkelse, steinsprangavsetning og bart fjell. I bunn av dalen er det mye torv og myr. Området ligger overveiende i nordboreal vegetasjonssone og med noe innslag av mellomboreal sone i de lavereliggende delene mot sør. ot fjellet er det lavalpin sone. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk.foreslått verneområde avviker fra tilbudsarealet ved at de nordre delene er utelatt da dette arealet består av bjørkedominerte skoger. Verneforslaget omfatter de grandominerte partiene i den sørøstre halvdelen av undersøkelsesområdet. Avgrensningen markerer i de aller fleste tilfeller overganger mot fjell eller myr og området er således lite utsatt for ugunstige kanteffekter. Arronderingen vurderes totalt sett som god.vegetasjonen er dominert av småbregneskog på begge sider av dalen. Blåbærskog utgjør imidlertid stedvis et betydelig innslag, spesielt i de høyereliggende delen av området og på konkave partier spredt i lisidene. I den østre lisida er det også stedvis et godt innslag av frodigere mark i form av storbregneskog og noe høgstaudeskog i de nedre delene av lisiden. yrene er stort sett fattige og med noe innslag av intermediærrike myrer. Tresjiktet er dominert av gran i den, grovt sett, nedre halvdel av lisidene, mens bjørk dominerer den øvre halvdelen. Rogn forekommer spredt, men vanlig i hele området. Selje og gråor forekommer fåtallig. Furu har noen få forekomster i den sørvestre delen.det er generelt liten variasjon i skogbildet innen verneforslaget. Det er granskog i sen optimalfase som dominerer og med noen få flekker med tidlig aldersfase. Alder på trærne ligger trolig mye rundt år og med dimensjoner på herskende tresjikt rundt cm i brysthøydediameter, men spredt finnes noe grovere opp mot cm. Det er tydelige spor etter tidligere plukkhogster da det er noe variasjon i alder på skogen over korte avstander og det er stedvis en del gamle stubber. Det er spredt med nøkkelelementer som forholdsvis gamle trær og død ved, men sjelden konsentrert nok til å lage et tydelig definert kjerneområde. Oppover i lisidene blir granskogen ganske raskt tynnet ut til fordel for bjørka. Ferske inngrep finnes helt i sør i den nedre del av lia hvor den mest produktive skogen er tatt ut for noen år siden. I tillegg er det ett mindre felt på sørvestsiden av det søndre Eidbyggskardvatet.Området er generelt svakt utviklet når det gjelder artsmangfoldet knyttet til viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Kontinuiteten vurderes som noe svak og det er kun de mer vanlige rødlisteartene og signalartene som dukker opp. Når det gjelder epifyttiske lav så kunne rogn oppvise noe variasjon, men da av de mer vanlige artene i regionen. Trolig ligger området akkurat for høyt til at de mer krevende artene knyttet til boreal regnskog dukker opp. Registreringstidspunktet var noe tidlig for å fange opp markboende sopp. Potensialet for mer krevende arter av markboende sopp vurderes som noe magert da det ikke er spesielt rikt i området.eidbyggskardet ligger gjennomgående i lav og middels verdi på de enkelte verdiparameterne. Viktige faktorer som medfører at scoren blir lav på de enkelte parameterne er at dette området ligger forholdsvis høyt over havet slik at boreal regnskog i liten grad er aktuelt her og at mye av området er fjellskog, samt at området de siste tiårene er tydelig påvirket av plukkhogster over et stort areal slik at konsentrasjonen av viktige nøkkelelementer er noe lav. På den positive siden er det som står igjen av Eidbyggskardet forholdsvis intakt og med et brukbart potensial for gammel granskog.totalt sett vurderes Eidbyggskardet i grenseland mellom lokalt verneverdig (*) og regionalt verneverdig (**), men ender på lokalt verneverdig grunnet at det er forholdsvis høytliggende og scorer lavt i mangeloppfyllelsen. Feltarbeid Området er undersøkt av Kim Abel (BioFokus) den 14.august Deler av området er vurdert kun ved avstandvurderinger, for eksempel de bjørkedominerte, nordvestre delene, samt de bjørkedominerte, øvre delene av lisidene i resten av området. Av den mer grandominerte skogen er det kun den helt søndre delen som kun er avstandsvurdert. Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. I tillegg er høyoppløselige ortofoto og økonomisk kartverk brukt for å støtte opp om konklusjonen. Tidspunkt og værets betydning Det var godt vær med god temperatur på undersøkelsestidspunktet. En vurderer tidspunktet som tilfredsstillende for å fange opp relevante organismegrupper som karplanter, moser, lav, og vedboende sopp. Tidspunktet var noe tidlig for å fange opp markboende sopp.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen i Trøndelag, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 2902 dekar. Tidligere undersøkelser Eidbyggskardet ble første gang vurdert og inventert i forbindelse med verneplan for barskog, men senere tatt ut av verneplanen som følge av hogstinngrep (Haugen 1991). Helge Fjeldstad (iljøfaglig utredning) hadde i 2016 et oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og iljødirektoratet på kvalitetssikring av naturtyper i skog (Gaarder, G. m.fl. 2017). Dalføret er i den forbindelse undersøkt med tanke på naturtyper og flere arter ble også registrert i Artskart av Helge Fjeldstad. Bortsett fra det og enkelte funn av fugl er det ikke kjent noen andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Eidbyggskardet ligger helt øst i Flatanger kommune rett øst for Beingårdsheia. Dalføret er ca. 12 kilometer langt og strekker seg fra Beingårds-stormyra i nordvest og ned til Oksvolldalen i sørøst. Selve undersøkelsesområdet utgjøres av de sentrale delene av dalen og fjell avgrenser området på begge sider. Naturgrunnlag Topografi Topografien er dominert av at dette er et markert dalføre med stedvis bratte lisider. Starten av undersøkelsesområdet er en utpreget v-dal, mens det raskt vider seg ut til en udal med vann og myrer i bunn av dalen. Dalsidene har varierende hellningsgrad, men hovedsakelig ganske bratte. Enkelte partier med bergvegger bryter opp skogbildet noe. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av migmatittgneis, vanligvis med små linser av amfibolitt og gabbro. I nordre del er det en smal tverrgående stripe med amfibolitt (NGUa 2019). Løsmassene varierer mye. Den vestre lisida har mye steinsprangavsetninger og bart fjell, mens østsiden består av vekslinger mellom et tynt humusdekke, morenemateriale av varierende tykkelse, steinsprangavsetning og bart fjell. I bunn av dalen er det mye torv og myr (NGUb 2019). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 1400daa) mellomboreal 20% (ca 350daa). Området ligger overveiende i nordboreal vegetasjonssone og med noe innslag av mellomboreal sone i de lavereliggende delene mot sør. ot fjellet er det lavalpin sone. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk. Klima Det meste av området er åpent og godt eksponert for vær og vind. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er noe begrenset da skogtypene og vegetasjonstypene varierer forholdsvis lite sammen med rikhet. Det er noe variasjon i eksposisjon, men det meste av dalen er eksponert for vind og sol slik at de lokale fukitghetsforholdene er lite varierte. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er dominert av småbregneskog på begge sider av dalen. Blåbærskog utgjør imidlertid stedvis et betydelig innslag, spesielt i de høyereliggende delen av området og på konkave partier spredt i lisidene. I den østre lisida er det også stedvis et godt innslag av frodigere mark i form av storbregneskog og noe høgstaudeskog i de nedre delene av lisiden. yrene er stort sett fattige og med noe innslag av intermediærrike myrer. Tresjiktet er dominert av gran i den, grovt sett, nedre halvdel av lisidene, mens bjørk dominerer den øvre halvdelen. Rogn forekommer spredt, men vanlig i hele området. Selje og gråor forekommer fåtallig. Furu har noen få forekomster i den sørvestre delen. Skogstruktur og påvirkning Det er generelt liten variasjon i skogbildet innen verneforslaget. Det er granskog i sen optimalfase som dominerer og med noen få flekker med tidlig aldersfase. Alder på trærne ligger trolig mye rundt år og med dimensjoner på herskende tresjikt rundt cm i brysthøydediameter, men spredt finnes noe grovere opp mot cm. Det er tydelige spor etter tidligere plukkhogster da det er noe variasjon i alder på skogen over korte avstander og det er stedvis en del gamle stubber. Noe død ved har begynt å dannes, men mest ferske og midlere nedbrytningsstadier. Det er spredt med nøkkelelementer som forholdsvis gamle trær og død ved, men sjelden konsentrert nok til å lage et tydelig definert kjerneområde. Oppover i lisidene blir granskogen ganske raskt tynnet ut til fordel for bjørka. Ferske inngrep finnes helt i sør i den nedre del av lia hvor den mest produktive skogen er tatt ut for noen år siden. I tillegg er det ett mindre felt på sørvestsiden av det søndre Eidbyggskardvatet.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Eidbyggskardet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Eidsbyggskardvatna vest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: B Areal: 23,7daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Kim Abel i forbindelse med frivillig vern kartlegging. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2018-utgaven for naturtyper. etodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt øst i Flatanger kommune i den østvendte lisida fra Eidbyggskardet. Her ligger lokaliteten i den nedre delen av lisida og grenser mot myr i øst og mer påvirket eller glissen skog til de andre kantene. Berggrunnen består av migmatittgneis og løsmassene av steinsprangavsetninger, men med et tynt humusdekke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen hører til gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog. Vegetajonstypen er dominert av småbregneskog, men også med partier med blåbærskog. I NIN sammenheng faller dette sammen med blåbærskog og svak lågurtskog. Gran dominerer tresjiktet og med et sparsomt innslag av rogn og bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen er i tidlig aldersfase-sen optimalfase. Skogen har god aldersvariasjon opp til år, og med noen få eldre enn det igjen. De ordentlig gamle trærne mangler. Dimensjonene varierer også en del og herskende trær rundt cm i brysthøydediameter med hovedvekt i de lavere dimensjonene. Det er noe spredte forekomster av død ved, men mest ferske og midlere nedbrytningsfaser. Artsmangfold: På gran ble det funnet meldråpelav (VU) og gubbeskjegg (NT), samt huldrelav (NT) under rothals. Gammelgranlav var forholdsvis frekvent på granleggene. På rogn var det lungeneversamfunn med arter som vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, kystfiltlav, sølvnever, men de mer krevende artene knyttet til boreal regnskog manglet. Potensialet for flere krevende arter vurderes som middels grunnet gode fuktighetsforhold og relativt gammel skog. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap:lokaliteten er en av flere lokaliteter med gammel granskog som er registrert i området. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for gammel granskog fra 2014 scorer lokaliteten lavt på størrelse og rikhet/bonitet, lavt til middels på artsmangfold, samt middels på tilstand. Samlet sett tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Skogkvalitetene fremmes ikke av skjøtsel. 2 Eidsbyggskardet øst Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BVERDI: B Areal: 55daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad i iljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som ledd i deres kvalitetssikring av naturtyper i skog i fylket. Området Eidsbyggskardet ble første gang vurdert og inventert i forbindelse med verneplan for barskog, men senere tatt ut ut av verneplanen som følge av hogstinngrep (Haugen 1991). Likevel lå hele området inne i Naturbase, men grovt avgrenset. Lokaliteten er nå delt opp i 4 nye dellokaliteter på grunn av inngrepene i dalen og nye beskrivelser er utarbeidet med grunnlag i feltarbeidet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015, mens den for naturtyper følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsida av dalen rett øst for det søndre Eidsbyggskardvatnet. Den grenser ned mot vannet i sørvest og mot ungskog i nordvest og myr i sørøst. Berggrunnen er kalkfattig og består av gneisbergarter. orene dekker grunnen. Lokaliteten har endel blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert til gammel granskog men har også elementer knyttet til boreal lauvskog. Vegetasjonen dominert av småbregneskog og storbregneskog. Etter NiN 2.1 blir dette T4C-1 og T4C-17. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i lokaliteten er i eldre optimalfase/aldersfase. Det er stort innslag av læger av gran både i yngre og eldre nedbrytnigsstadier. Skogen har et naturskogpreg med variasjon i treslag, tretetthet og gammelskogselementer. Lokaliteten er intakt og har lite synlige inngrep. Artsmangfold: Innenfor lokaliteten dominerer gran sammen med bjørk og rogn. Feltsjiktet er dominert av bregner. På rogn ble det registrert arter som lungenever, skrubbenever, sølvnever og vanlig blåfiltlav. På gran ble signalarten gammelgranslav registrert og i lokaliteten ble det gjort flere funn av gubbeskjegg (NT) på grantrær. På rogn ble trolig soppen lønnekjuke funnet. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap:gammel granskog med forekomst av boreale lauvtrær forekommer flere steder i dette landskapet i Flatanger. Avgrenset lokalitet er en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Basert på faktaark for naturtypen fra mai 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på påvirkning og størrelse samt lav vekt på rikhet/bonitet. Dette medfører at lokaliteten skal ha verdi som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt. 3 Eidsbyggskardet vest Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BVERDI: B Areal: 10daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad i iljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som ledd i deres kvalitetssikring av naturtyper i skog i fylket. Området Eidsbyggskardet ble første gang vurdert og inventert i forbindelse med verneplan for barskog, men senere tatt ut ut av verneplanen som følge av hogstinngrep (Haugen 1991). Likevel lå hele området inne i Naturbase, men grovt avgrenset. Lokaliteten er nå delt opp i 4 nye dellokaliteter på grunn av inngrepene i dalen og nye beskrivelser er utarbeidet med grunnlag i feltarbeidet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015, mens den for naturtyper følger rødlista fra 2011.

4 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsida av dalen under en kolle. Det grenser ned mot myr i øst og er diffust avgrenset mot skrinnere skog i vest og nord. Berggrunnen er kalkfattig og består av gneisbergarter. orene dekker grunnen. Lokaliteten har mye ur og blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert til gammel granskog men har også elementer knyttet til boreal lauvskog. Vegetasjonen dominert av småbregneskog og noe bærlyngskog. Etter NiN 2.1 blir dette blåbærskog T4C-1 og T$C-5. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i lokaliteten er i eldre optimalfase/aldersfase. Det er stort innslag av læger av gran både i yngre og eldre nedbrytnigsstadier. Skogen har et naturskogpreg med variasjon i treslag, tretetthet og gammelskogselementer. Lokaliteten er intakt og har ikke synlige hogstinngrep. ot vest er det endel vindfall. Artsmangfold: Innenfor lokaliteten dominerer gran i tillegg er det et betydelig innslag av rogn. Feltsjiktet er relativt fattig med overvekt av bregner. På rogn ble det registrert arter som lungenever, skrubbenever, sølvnever, fingernever, kystårenever og vanlig blåfiltlav. På gran ble gammelgranslav registrert. Gubbeskjegg (NT) ble også registrert på gran i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap:gammel granskog med forekomst av boreale lauvtrær forekommer flere steder i dette landskapet i Flatanger. Avgrenset lokalitet er en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Basert på faktaark for naturtypen fra mai 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, lav vekt på størrelse, lav vekt på rikhet/bonitet og høy vekt på påvirkning. Dette medfører at lokaliteten skal ha verdi som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt. Artsmangfold Området er generelt svakt utviklet når det gjelder artsmangfoldet knyttet til viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Kontinuiteten vurderes som noe svak og det er kun de mer vanlige rødlisteartene og signalartene som dukker opp. Gubbeskejgg (NT) finnes spredt, huldrelav (NT) ble funnet et par steder, krukkenål og langnål ble funnet på et par gamle høgstubber og gamle grantrær, samt at gammelgranlav fantes spredt på granlegger. Når det gjelder epifyttiske lav så kunne rogn oppvise noe variasjon, men da av de mer vanlige artene i regionen som for eksempel lungenever, sølvnever, skrukkelav, skrubbenever, grynvrenge, kystfiltlav, stiffiltlav og vanlig blåfiltlav. Trolig ligger området akkurat for høyt til at de mer krevende artene knyttet til boreal regnskog dukker opp. Av markboende sopp er det kun registrert ett funn av røykkøllesopp (NT) langs ett fuktdrag i den østre lisiden. Registreringstidspunktet var noe tidlig for å fange opp denne artsgruppen. Potensialet for mer krevende arter av markboende sopp vurderes som noe magert da det ikke er spesielt rikt i området. Tabell: Artsfunn i Eidbyggskardet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Chaenotheca gracillima langnål Gyalecta friesii huldrelav NT Lobaria amplissima sølvnever icrocalicium disseminatum krukkenål 1 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Sopper Clavaria fumosa røykkøllesopp NT Serpulomyces borealis foldeskinn NT Avgrensing og arrondering Foreslått verneområde avviker fra tilbudsarealet ved at de nordre delene er utelatt da dette arealet består av bjørkedominerte skoger. Verneforslaget omfatter de grandominerte partiene i den sørøstre halvdelen av undersøkelsesområdet. Helt i nord følger verneforslaget i hovedsak en naturlig grense mot hogstflater og bjørkedominert skog. Videre sørover er det et parti hvor begge dalsider er inkludert før den vestre grensa faller ned i dalbunnen og følger dalbunnen helt til sydspissen. Her går grensa stort sett i myr og glissen myrskog. Avgrensningen markerer i de aller fleste tilfeller overganger mot fjell eller myr og området er således lite utsatt for ugunstige kanteffekter. Arronderingen vurderes totalt sett som god. Andre inngrep Det er ingen tekniske inngrep i verneforslaget. Vurdering og verdisetting Eidbyggskardet ligger gjennomgående i lav og middels verdi på de enkelte verdiparameterne. iddels verdi oppnås på parameterne knyttet til urørthet, død ved mengde, vegetasjonsvariasjon, topografisk variasjon, rikhet og arrondering. Flere av parameterne ligger i grenseland for å havne lavere. Lavest score har en på viktige gammelskogskvaliteter som død ved

5 kontinuitet, gamle bartrær, gamle løvtrær, arter, samt treslagsfordeling og størrelse. Viktige faktorer som medfører at scoren blir lav på de enkelte parameterne er at dette området ligger forholdsvis høyt over havet slik at boreal regnskog i liten grad er aktuelt her og at mye av området er fjellskog, samt at området de siste tiårene er tydelig påvirket av plukkhogster over et stort areal slik at konsentrasjonen av viktige nøkkelelementer er noe lav. På den positive siden er det som står igjen av Eidbyggskardet forholdsvis intakt og med et brukbart potensial for gammel granskog.totalt sett vurderes Eidbyggskardet i grenseland mellom lokalt verneverdig (*) og regionalt verneverdig (**), men ender på lokalt verneverdig grunnet at det er forholdsvis høytliggende og scorer lavt i mangeloppfyllelsen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Eidbyggskardet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Eidsbyggskardvatna vest 2 Eidsbyggskardet øst 3 Eidsbyggskardet vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** ** * 0 ** * * ** ** - ** *** ** * ** * 0 ** * ** ** * - ** *** *** ** ** * 0 ** * * * * - ** ** ** * * * 0 * ** ** ** * * ** * Samlet verdi angeloppfyllelse Av de fylkesvise prioriteringene for fremtidig skogvern dekker området i liten grad for mangelvurderinger knyttet til gammel granskog. De generelle manglene oppfylles i liten grad grunnet at gammel granskog ikke utgjør så stort totalareal. Når det gjelder restaurering og utviklingspotensial vurderes området til å ha grunnet at verneforslaget har en del middelaldret og i noen grad gammel skog. Områdets begrensede størrelse medfører at området har ingen mangeloppfyllelse knyttet til storområder. Totalt sett vurderes den samlede mangeloppfyllelsen til å være lav. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Eidbyggskardet. angelnaturtyper: Lav mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: iddels mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Lav mangeloppfyllelse Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport , 272 s. Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hansen, U. Vatne, S. & Wangen, K Kvalitetssikring av naturtyper i skog i Sør-Trøndelag iljøfaglig Utredning, rapport

6 Figur: Blå sirkel angir området Eidbyggskardet sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Eidbyggskardet (Flatanger, Trøndelag). Areal 1.747daa, verdi * efosstjønna 507 Dugurdsfjellet N Dugurdstjønna N Beingårds- 533 Eidbyggskardet Gravhaugvatnet store Eidbyggskard- Lang N heia vatna fjellet 3 Eidbyggskardmyrin N 485 Sneililangvatnet Sneilia Seter- 182 Sandvatnet N Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (dir/f 2018) verneområder WGS84, sonebelte E E 437 klumpen Storli E E Flytjønna N

8 Bilder fra området Eidbyggskardet file://c:/dropbox (BioFokus)/Photos/Natur2000 bilder/ka_180814_13.jpg Foto: Kim Abel file://c:/dropbox (BioFokus)/Photos/Natur2000 bilder/ka_180814_18.jpg Foto: Kim Abel På vestsiden av dalen, syd for Eidsbyggskardet er det et parti med veldig ung skog. Foto: Kim Abel file://c:/dropbox (BioFokus)/Photos/Natur2000 bilder/ka_180814_23.jpg Foto: Kim Abel