2. Kunstgressbaner i Asker etableres/utbedres heretter uten bruk av gummigranulat i kunstgressteppet.

Transkript

1 Saksframlegg Saksbehandler: Bjørn Erik Olsen Saksnr.: 19/5576 Behandles av: Komité for teknikk, kultur og fritid Kunstgressbaner i Asker bruk av gummigranulat Rådmannens forslag til v e d t a k: 1. Rådmannens redegjørelse tas til orientering. 2. Kunstgressbaner i Asker etableres/utbedres heretter uten bruk av gummigranulat i kunstgressteppet. 1. Sammendrag og konklusjon Da komite TKF behandlet sak om utvikling av «Gjellum idrettspark» ba komiteen rådmannen gi en status for kunstgressbaner i Asker, dvs drift og tilrettelegging. I saksfremlegget redegjøres det for status for drift av kunstgressbaner, samt en kort orientering om videre utvikling av nye baner. I denne sammenheng anbefaler rådmannen at nye kunstgressbaner og ved rehabilitering av eksisterende baner i Asker kommune, skjer dette uten bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgresset. Rådmannen vektlegger i denne sammenheng nasjonale føringer i form av varslet forskrift, vil gi strammere rammer for bruk av slike produkter. Lokalt har Asker kommune lagt til grunn FNs bærekraftsmål ved beslutninger om tiltak/aktiviteter, samt at det er mottatt tydelege politiske signal om ikke å benytte gummigranulat i nye baner bl.a. ved behandlingen av sak om utvikling av Gjellum idrettspark nylig. 2. Bakgrunn for saken/saksopplysninger 2.1 Baner, eierskap, driftsansvar mm. Side 1 av 8

2 Ved komite TKF sin behandling av sak om utvikling av Gjellum idrettspark, i møte den 28. mars ba komiteens medlemmer om en redegjørelse for status vedrørende kunstgressbaner i Asker. Saksfremlegget her gir en statusbeskrivelse for situasjonen rundt eksisterende baner i Asker, samt noen ord om hva som foreligger av planer for nær fremtid. Kunstgressbaner i Asker kommune vises i tabell med informasjon om; eierskap, driftsansvar, byggeår (året kunstgresset er skiftet), størrelse, forventet levetid før rehabilitering (skifte av kunstgressteppet), underlag/fyll i gressteppet, om banen har undervarmeanlegg og vinterdriftes. Vedrørende eierskap er det ført opp AK* på kommunalt bygde baner som omfattes av saken «Langtidsleie av idrettsanlegg», hvor aktuelle klubber det er inngått avtale med ivaretar driftsoppfølging, hvilket fremkommer under kolonne for driftsansvar. Bane Eier Drifts ansvar Bygge år Størrelse Levetid Fyll i gresset Vinter drift/ under varme Risenga AK AK èr bane 2025 Granulat Ja Føyka AK* ASK èr bane 2028 Granulat Ja Føyka 2 stk 7èr baner ASK ASK 2 stk 7èr baner Kork Nei Borgen AK AK èr bane? Granulat Nei Holmen AK* HIF èr bane Granulat Ja Holmen HIF HIF 11èr bane Granulat Nei Holmen HIF HIF Løkka (20? Granulat Nei x 40 m) Nesøya AK* NIL 11èr bane 2019 Granulat Ja Nesøya NIL NIL 7èr bane Granulat Nei Arnestad AK* VUL 11èr bane Granulat Ja Arnestad VUL VUL stk 7èr 2026 Granulat Nei baner Dikemark DIF DIF èr bane 2026 Granulat Nei Dikemark DIF DIF 2016 Løkke 20 x? Nei 40 meter Hvalstad HIF HIF èr bane 2028 Sand Nei m/pad Billingstad BIF BIF èr bane 2028 Sand Nei m/pad Landøya AK AK èr bane 2028 Sand Nei skole m/pad Heggedal skole AK AK 2015 Løkke/felt 2025 Granulat Nei Baner under planlegging/utvikling; Bane Eier Drifts ansvar Bygge år Størrelse Levetid Fyll i gresset Vinter drift/ under Side 2 av 8

3 Gjellum AK* HIL èr bane varme 2019 Granulat Nei Ved omlegging m/under varme Gjellum HIL HIL èr bane 2029? Plan legges m/ u.varme Vettre F/A F/A 20?? 11èr bane Byggeår + 10 år Vettre F/A F/A 20?? 7èr bane Byggeår + 10 år Bio innfyll Bio innfyll Videre er det planlagt 4 stk kunstgressbaner i Drengsrud idrettspark, som kommer til bygging dersom det blir enighet mellom Asker Skiklubb og Asker kommune om Føyka. Kommunens krav ved inngåelse av avtaler knyttet til sak om «Langtidsleie av idrettsanlegg» ble formulert slik, da dette ble vedtatt, jfr behandling sist i formannskapet den ; > 1. Overføring av Kunstgressdekke med tilhørende overføringskontrakt godkjennes. > 2. Tilleggsarealet på de lokale idrettsarenaene som tilhører Asker kommune leies ikke ut til klubbene > 3. Drift og vedlikehold av tilleggsareal tilhørende Asker kommune anskaffes etter offentlig anskaffelsesregler eller i egen regi. > 4. Idrettslag skal drive kunstgressbanen med minst mulig miljøbelastning. > Idrettslaget skal lage tekniske ordninger som gjør at gummigranulat ikke forsvinner fra banen. > 5. Det fremlegges en evaluering og status i saken innen juni/august Avtaler med idrettslag i tråd med denne saken ble først inngått i Utvikling av kunstgressbaner i Asker valg av ifyll I 2018 ble det som vist i tabellen over bygget 3 stk nye 7èr kunstgressbaner; På Hvalstad, Billingstad og Landøya. Banene har en støtabsorberende pad under kunstgressteppet, og det er sand som benyttes som ifyll i selve gressteppet. Innen fotballmiljøet synes det å være enighet om at dette er et akseptabelt produkt for breddeaktivitet. På Føyka ble det i 2017 bygget 2 stk 7èr kunstgressbaner. De har kork som ifyll, istedenfor gummigranulat. Asker Skiklubb som baneeier er ikke tilfreds med denne løsningen, da det registreres at korkmaterialet kan flyte opp ved kraftig regnvær, og at det ser ut til at materialet går i oppløsning dvs kort levetid. Klubben vurderer å skifte dette ut. I reguleringsbestemmelser for nye fotballbaner på Vettre og i Drengsrud idrettspark heter det et at «Gummigranulat tillates ikke ved etablering av kunstgressbane. På Vettre planlegger Frisk-Asker fotball 2 nye baner (11èr + 7èr bane) der det etter all sannsynlighet blir valgt en løsning med bio-ifyll basert på sukkerrør. Det blir Ja Nei Side 3 av 8

4 undervarme på den store banen. Det er så langt begrenset erfaring med dette materialet i Asker. I den planlagte Drengsrud idrettspark legges det opp til etablering av 4 nye kunstgressbaner (11`er baner). Ut over ovenstående har Asker kommune så langt ikke nedlagt noen form for generelle restriksjoner med hensyn til bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner. Som det fremgår av tabellen ble det bygget 3 nye baner i 2018 der det ble valgt andre løsninger enn kunstgress med gummigranulat. For banene som ble rehabilitert i 2018, valgte man etter sterke ønsker fra de respektive klubbene å videreføre kunstgress med granulat. Det ble samtidig utført tiltak i tråd med forskriftsforslaget fra Miljødirektoratet, ved at harde flater rundt banene ble utvidet, og også satt opp kantstein rundt områder der snø med granulat deponeres for å hindre at gummigranulat forsvinner fra banen. Rådmannen finner nå grunnlag for å fremme et forslag om å innskjerpe dette, bl.a. begrunnet med vektlegging av varslet forskrift som vil gi strammere rammer for bruk av slike produkt. Lokalt har Asker kommune vektlagt FNs bærekraftsmål samt at det er mottatt tydelige politiske signaler bl.a. ved behandlingen av sak om utvikling av Gjellum idrettspark nylig. 2.3 Asker kommunes oppfølging av kunstgressbanedrift vinterstid Natur og idrett og Kommunalteknisk avdeling følger opp idrettslagenes drift og tilrettelegging for idrettsaktivitet på kunstgressbanene vinterstid. Kommunalteknisk avdeling forvalter forurensningslovens bestemmelser i Asker, og har eksempelvis myndighet til å gi eiere/driftsansvarlige av kunstgressbaner pålegg om å rydde opp jfr 37 i forurensningsloven. Det erfares noe varierende oppfølging fra idrettslagenes side, ved drift av kunstgressbaner, men jevnt over har lagenes driftspersonell blitt flinkere til å følge opp kommunens rammer og retningslinjer for tilrettelegging for aktivitet på kunstgressbaner vinterstid. Kommunen stiller følgende krav overfor idrettslagene vedrørende vinterdrift av kunstgressbaner; - Det legges (vei)duk langs langsidene av banen utenfor harde asfalterte flater som utgjør mindre enn 4 m bredde - Overvannskummer rundt banene dekkes med samme duk - Ved snørydding av baner benyttes skjær med gumminal (av vedlikeholdshensyn for kunstgressets levetid) - Det kan benyttes kost for å fjerne de siste restene av snø på banen - Det benyttes ikke fres - Det er et ønske/mål at snø med gummigranulat i så liten grad som mulig brøytes ut av banen og ut på duk. Det er også et mål om ikke å brøyte snø mot gjerder. - Det aksepteres at banestørrelse kan reduseres noe som følge av snømengder Imidlertid viser det seg nødvendig med tilstedeværelse og oppfølging fra kommunens side overfor idrettslagene. Det kan illustreres med noen bilder tatt nå i mars 2019, uten at bane/klubb nevnes; Side 4 av 8

5 På bildet til venstre er det ikke lagt duk over gressområder som derved gir betydelig merarbeid for idrettslagets dugnadsgjeng ved opprydding om våren. På bildet i midten er overvannskum ikke dekket med duk. På bildet til høyre, som er fra en bane uten vinterdrift, er denne brøytet/frest ren for snø med den følge at gummigranulat havner utenfor spilleflaten på gressbevokst område. Under vises bilder fra Føyka kunstgressbane; Bildene, fra venstre er tatt 25.okt 2018, den 24.april og den 9.mai. Her er granulat fra banen samlet opp, renset og blir lagt tilbake på banen. Om våren må idrettslagene som har vinterdrift av kunstgressbaner utføre store oppryddingsoppgaver. Asker kommune bistår idrettslagene, ved at kommunen har anskaffet noe redskap som kan benyttes til å rense oppsamlet gummigranulat etter vinterdrift, for å kunne gjenbruke granulatet. Deponering av gummigranulat må gjøres via godkjent deponi, hvilket er kostbart, da dette anses som spesialavfall. Det medfører selvsagt også kostnader med etterfylling av granulat. Slikt sett ligger det en god økonomisk motivasjon for idrettslagene i å kunne gjenbruke så mye granulat som mulig hver vår etter opprydding. 2.4 Akershus fylkeskommunes fokus på kunstgressbaner med granulat Akershus fylkeskommune vier dette temaet stor oppmerksomhet. Se vedlegg 1, sak med protokoll fra Fylkesutvalget i november Saken redegjør for Side 5 av 8

6 fylkeskommunens engasjement rundt ønsket om å få frem alternativer til granulat som fyll i kunstgressdekket til fotballbaner. Det er etablert et prosjekt der man fokuserer på å bidra til at de kommende kunstgressbanene skal anlegges med spillegenskaper som tilfredsstiller krav i henhold til FIFA Quality standard, og samtidig har miljø- og helsemessig gode egenskaper. For å kunne oppnå dette er det viktig å etablere et samarbeid med Norges Fotballforbund og andre ulike aktører, bl.a. SIAT/NTNU, for å finne frem til gode bærekraftige løsninger. Saken omtaler også noen helsemessige momenter. Jfr. saksprotokollens kulepunkt nr 3 varsles en avklarende sak i de tre Vikenfylkeskommunene om hvorvidt delfinansiering av kunstgressbaner med gummigranulat skal fases ut. Nevnte sak er foreløpig ikke fremmet. Som det fremgår av tabellen over, er det gjennomført rehabilitering/skifte av kunstgressteppe på to baner i Asker i Det er banene på Holmen og Føyka. Begge baner har fått nytt kunstgressteppe med gummigranulat. Som en del av prosjektene ble det utvidet med harde/asfalterte sideareal, der det har vært mulig og etablert en murkant for å hindre at snø med gummigranulat forsvinner ut fra banen. Begge prosjektene søkes det delfinansiering ved hjelp av spillemidler. Signaler fra fylkeskommunen er at søknader som er godkjent, vil tildeles spillemidler. 2.5 Miljødirektoratets forslag til forskrift Det er tidligere varslet at Miljødirektoratet skulle utarbeide nye forskrifter for kunstgressbaner der kunstgresset har gummigranulat som ifyll. Dette arbeidet har tydeligvis stoppet opp, og det er ikke annonsert noe i denne retning via verken Miljødirektoratets eller Klima- og miljødepartementets hjemmesider. Mulige forslag til tiltak som ble nevnt i det innledende forskriftsarbeidet fra Miljødirektoratet er; - Utvidet bredde med hardt underlag utenfor banens sikkerhetssone, der snø med gummigranulat kan deponeres - Evt. å etablere et område med hardt underlag og ringmur for deponering av snø med gummigranulat i tilknytning til banen - Legge veiduk utenfor spilleflaten for å fange opp gummigranulat på avveie når snøen smelter om våren - Ikke brøyte hele banen, slik at vinteraktivitet kan pågå på noe redusert størrelse av spilleflate, ved at snø med gummigranulat ikke legges innenfor spilleflaten og sikkerhetssone med kunstgress og derved enklere kan trekkes tilbake på banen og gjenbrukes - Etablerer rister ved inn/utganger til banene der utøvere kan børste/riste av seg gummigranulat som har festet seg til klær - Dekke overvannskummer med duk, eller installere «sil» i overvannskummen Det er usikkert når en slik forskrift blir ferdig gjort og gjeldende. 2.6 Kunstgressbaner i Røyken og Hurum kommuner Eier- og driftsstruktur i Røyken og Hurum kommuner er annerledes enn i Asker kommune, ved at idrettslagene i langt større grad eier og drifer egne Side 6 av 8

7 idrettsanlegg. Røyken kommune eier en 7èr kunstgressbane som ligger ved en skole, og idrettslagene eier 2 stk 11èr og 1 stk 7èr kunstgressbaner. Hurum eier ikke kunstgressbane, men idrettslag eier 2 stk 7èr baner og 1 stk 11èr bane. Kommunene har ikke hatt særlig fokus på oppfølging av idrettslagens vinterdrift av kunstgressbaner. 3. Hvilken betydning har Asker kommunes 6 prioriterte FNs bærekraftsmål for denne saken? Mål nr 17. «Samarbeid for å nå målene» er relevant i denne sammenheng, siden det etableres avtaler med idrettslag om tilrettelegging for aktivitet på ulike idrettsanlegg rundt om i kommunen 4. Tidligere behandling Denne sak er ikke tidligere behandlet, men det er gitt muntlige orienteringer til komite TKF ved et par anledninger tidligere. Imidlertid er det behandlet saker om kunstgressbaner i andre sammenhenger, eksempelvis sak om «Langtidsleie av idrettsanlegg» som grunnlag for avtaler om tilrettelegging for aktivitet i regi av lokale idrettslag, samt en presisering i formannskapets vedtak i sak 39/19 i møte den 2. april 2019 vedrørende utvikling av Gjellum idrettspark. Formannskapet vedtok enstemmig nytt punkt 4; «Det søkes brukt annet materiale enn gummigranulat i det nye banedekket» 5. Rådmannens vurderinger Kunstgressbaner med gummigranulat har oppmerksomhet fra ulike sider. Rådmannen er opptatt av at kunstgress med gummigranulat ivaretas på en best mulig måte ved å søke gode løsninger for å hindre at gummigranulat forsvinner fra banene og ut i tilstøtende områder. Dette vil skje gjennom tett oppfølging og dialog om rammer og regelverk for spesielt vinterdrift med de ulike driftsoperatørene. Asker kommune har som det fremgår av saken allerede ved to anledninger benyttet anledningen til å begrense bruk av gummigranulat ved bygging av nye kunstgressbaner. Bruk av begrensninger vedrørende kunstgressbaner med gummigranulat i reguleringsbestemmelser videreføres, der det planlegges nye kunstgressbaner. Rådmannen vektlegger i denne sammenheng at nasjonale føringer i form av varslet forskrift, vil gi strammere rammer for bruk av slike produkter. Lokalt har Asker kommune prioritert å vektlegge FNs bærekraftsmål i all sin aktivitet, og bruk av kunstgressbaner med gummigranulat synes ikke riktig i en slik sammenheng. Videre er det mottatt tydelege politiske signal bl.a. ved behandlingen av sak om utvikling av Gjellum idrettspark nylig. Videre bemerker rådmannen at produktutvikling og markedsorientering følges opp fra rådmannens side, sammen med idrettslagene/air med mål om å skape gode idrettsanlegg i fremtiden. Side 7 av 8

8 Lars Bjerke rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Sak fra Akershus fylkeskommune Side 8 av 8