Kunstgress (KG2021) Status og vedtak i forbindelse med budsjett for 2019

Transkript

1 Saksnr.: 2016/12106 Løpenr.: /2019 Klassering: D11 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen Fylkesutvalget Kunstgress (KG2021) Status og vedtak i forbindelse med budsjett for 2019 Vedlegg: 1 KG2021-Prosjektbeskrivelse pr 28 januar KG2021-Tilsagnsbrev fra Kulturdepartementet Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. De avsatte midler i det vedtatte budsjettet for 2019, Gummigranulat på avveie, med kr 1. mill., øremerkes til prosjektet KG Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå nødvendige avtaler for å delta i prosjektet KG2021 og til å disponere de avsatte midlene i budsjettet for 2019 til prosjektet/formålet. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 16. mai 2019 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. De avsatte midler i det vedtatte budsjettet for 2019, Gummigranulat på avveie, med kr 1. mill., øremerkes til prosjektet KG Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå nødvendige avtaler for å delta i prosjektet KG2021 og til å disponere de avsatte midlene i budsjettet for 2019 til prosjektet/formålet.

2 Sarpsborg, 6. mai 2019 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Saken fremmes med bakgrunn i Fylkestingets vedtak den : 1. Fylkestinget tar statusrapporten pr juni 2018 til etterretning. 2. Østfold fylkeskommune setter seg som hovedmål å redusere bruken av granulattypene SBR (gummi) og EPDM ned til et absolutt minimum. Disse granulatene fases ut, og søknader hvor det legges opp til bruk av SBR og EPDM imøtekommes som hovedregel ikke fra og med Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram en sak om hvordan endrede kriterier for tildeling av spillemidler, på nasjonalt og regionalt plan, kan bidra til en slik utfasing. Videre bør saken beskrive hvordan slike retningslinjer kan bidra til å skape mer klimaog naturvennlige idrettsanlegg også på andre måter». 4. Østfold fylkeskommunene er positive til å delta i arbeidet med en forskningsbasert utprøving av bruk, drift og vedlikehold av alternative innfyllsfrie kunstgressbaner, i samarbeid med utvalgte fylkeskommuner, kommuner og idrettslag. Rådmannen bes fremme en sak om hvordan dette arbeidet kan organiseres og finansieres i løpet av høsten 2018.» Østfold fylkeskommunes budsjett 2019, Prioriterte oppfølgingsområder: Kunstgressprosjektet KG-2021 er et treårig prosjekt for å bekjempe negativ miljøpåvirkning fra kunstgressbaner i samarbeid med NTNU SIAT, flere fylker og Norges Fotballforbund. Der er satt av 1 mill. kr til prosjektet fra regionalt utviklingsfond. For å kunne inngå bindende økonomiske avtaler i prosjektet, trenger fylkesrådmannen et fullmaktsvedtak knyttet til de avsatte midlene til formålet, i det vedtatte budsjettet for Fakta Østfold, Trøndelag og Akershus fylkeskommuner, Norges fotballforbund og Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) har etablert et pilotprosjekt for å komme frem til mulige løsninger for bedre håndtering av gummigranulat på kunstgressbaner, samt å komme med løsninger på innfyllsfrie baner. Det forberedende arbeidet er godt i gang og har bestått av å få på plass et prosjekt, som skal bidra til at fremtidens kunstgressbaner skal bygges og driftes på en slik måte at utslipp av 2

3 mikroplast er minimalisert. Arbeidet med å rigge prosjektet har tatt noe lengre tid enn først antatt. Årsakene er flere, men en utfordrende ressurssituasjon i en regionaliseringsprosess, er hovedårsaken. Det har også tatt tid å få med Norges Fotballforbund (NFF), som opplever utfordringene med kunstgress som krevende i forhold til den positive betydningen kunstgress har hatt for utviklingen av sporten over hele landet. Det er etablert to pilotbaner med alternative kunstgress i Østfold, i Råde IL og i Fredrikstad kommune, to baner i Trøndelag og to baner i Akershus er under planlegging. Erfaringene fra banen på Råde er noe delte. Noen mener banen kan oppleves som glatt og at spillegenskapene ikke er helt optimale, mens andre mener det er gode egenskaper, særlig for barn og ungdom. Det har vært jobbet med å optimalisere banene, bl.a. med å justere tykkelsen på sand innfyll. Det er avholdt en nettverkssamling med de baneeierne som deltar i prosjektet, der utveksling av erfaringer rundt drift og vedlikehold var tema. Det er etablert kontakt mot både svenske og danske miljøer, og det søkes et bredere nordisk samarbeid. Flere kommuner og fylkeskommuner har vist interesse for prosjektet og det har vært brukt en del tid på å dele erfaringer som en har fått gjennom prosjektet så langt. Norges Fotballforbund opplyser at problemstillingen også er tema i nordiske og internasjonale fora. På dagens granulatfylte kunstgressbaner har det vært et stort fokus på å etterligne naturgressegenskaper så godt som mulig, uten at man har tatt innover seg hvilke helse- og miljøkonsekvenser de benyttede produktene kan ha. Det har derfor heller ikke blitt utviklet kunnskap om disse temaene. Det er først de siste årene at dette har kommet på dagsorden gjennom mikroplastproblematikken. Det er et stort behov, sett i lys av de problemene som er avdekket, å utvikle og formidle nøytral kunnskap rundt temaet slik at man i fremtiden kan bruke, planlegge, velge produkter og drifte anleggene på en god, miljøvennlig og helsevennlig måte. De siste årene har det kommet en rekke rapporter fra flere europeiske land som beskriver ulike miljøproblemer knyttet til bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. Spesielt er problemet knyttet til bruk av SBR, et produkt basert på kasserte bildekk. Rapportene beskriver granulat som transporteres via vannveier, blandes i sedimenter og samtidig lekker ut tungmetaller til omgivelsene over lang tid (Nibio, 2017). Kunstgress med innfyll av gummigranulat fra gamle bildekk er blitt et stort miljøproblem, inkludert bekymring for helseutfordringer, miljøgifter og generell spredning av mikroplast. Prosjektet er nå på vei over i en mer operativ fase, der det trengs økonomiske ressurser til å gjennomføre forskning, til ulike typer kartlegginger og målinger knyttet til miljøpåvirkning av gummigranulat på kunstgressbaner. Dette gjelder bl.a. oppfølging og sammenligning av pilotbanene knyttet til drift og vedlikehold, kartlegging av skader på kunstgressbaner uten granulatinnfyll, brukerundersøkelser og beregninger og sammenligning av livsløpskostnader, sammenlignet med tradisjonelle kunstgressbaner. Se vedlagte prosjektbeskrivelse per 28. januar 2019, for mer detaljert beskrivelse av KG2021. Det gjenstår fortsatt litt arbeid knyttet til organiseringen og gjennomføringsplaner for prosjektet, men dette er forhold som er av rent administrativ art. 3

4 Kulturdepartementet har gitt tilsagn om at prosjektet gis et tilskudd på kr , fordelt over årene 2019, 2020 og 2021 med kr per år. En forutsetning er at fylkeskommunene Akershus og Østfold, samt Trøndelag deltar i prosjektet sammen med Norges Fotballforbund (NFF), og at alle bidrar med tilskudd som fremkommer i den reviderte prosjektplanen. Se vedlagte brev fra Kulturdepartementet. Akershus, Trøndelag og NFF har oppfylt sin del av dette kravet og gitt tilsagn om økonomiske ressurser til prosjektet. I Østfold har vi satt av midler i budsjettet for 2019 som kan dekke vårt bidrag for treårsperioden, men trenger et vedtak for å kunne disponere midlene. Kulturdepartementet støtter prosjektet med både finansiering og tilpasning av bestemmelsene i forhold til de deltakende aktørene i pilotprosjektet. Normalt kan det ikke søkes om rehabilitering av en kunstgressbane før 10 år etter at gresset er montert. For deltakerne i pilotprosjektet er dette redusert til 5 år. Dette for å kompensere for den usikkerheten som hersker rundt kvalitet og varighet på de nye innfyllsfrie kunstgressbanene. For å imøtekomme krav som kommer i de nye miljøforskriftene som Miljødirektoratet, i samarbeid med NFF jobber med, er det utarbeidet en veileder fra NFF, der en viser metoder for å redusere «utslippene» av mikroplast hovedsakelig fra granulat. Dette er tiltak som på kort sikt vil redusere «mikroplastlekkasjene» fra nye og eksisterende kunstgressbaner betydelig. På lengre sikt jobbes det med å få fram gode nok alternativer for kunstgress som er innfyllsfrie. Her må det brukes nok tid for å opparbeide seg erfaringer på hva som vil fungere i framtiden. KG2021 vil her være helt sentralt for å opparbeide denne erfaringen, uten at dette belaster idrettslagene med å være «prøvekluter» for nye produkter og system, i for stor grad. KG2021 har initiert et samarbeid med Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). Difi arrangerte den 15 mai en dialogkonferanse, der kjøpere og tilbydere møtes for å sette fart på utviklingen og tilbudet av mer miljøvennlige kunstgressflater. Hele verdikjeden ble ønsket velkommen; produsenter, underleverandører, forhandlere og agenter, anleggsentreprenører, fagmiljø og andre som har løsninger eller innspill på løsninger som kan bidra til mer miljøvennlig kunstgress. Mål for konferansen var å gjøre kunder av kunstgress mer rustet til å etterspørre miljøvennlige kunstgressflater, og leverandørene mer rustet til å tilby miljøvennlige løsninger som kan være rimeligere å anlegge og drifte, og har gode bruksegenskaper. Nasjonalt program for leverandørutvikling koordinerte denne felles etterspørsel og markedsdialogen, i samarbeid med Norges Fotballforbund, FoU-prosjektet KG 2021 ved SiAT/NTNU med tilhørende samarbeidende kommuner og fylkeskommuner. Difi skal nå videre utarbeide bedre veiledning for anskaffelse av kunstgressbaner. Dialogkonferansen er ett eksempel på hvordan prosjektet har vært operativt og bidratt til at ulike instanser ser med nye øyne på ulike problemstillinger og søker ny kunnskap og løsninger. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette er et viktig arbeid, som Østfold fylkeskommune og senere Viken Fylkeskommune, bør engasjere seg i som regional 4

5 utviklingsaktør. Østfold fylkeskommune har vært en viktig pådriver for prosjektet både gjennom tidlige politiske vedtak og gjennom fagseksjonens kompetanse, oppfølging og engasjement. Fylkesrådmannen anbefaler at penger avsatt til prosjektet i budsjettet for 2019 benyttes til å finansiere prosjektet for tre år framover, både fra Akershus og Østfold. Det pågående regionaliseringsarbeidet vil kunne påvirke prosjektets fremdrift, det er derfor viktig at prosjektet kommer godt i gang i Siden det er få politiske møter i andre halvår, er det hensiktsmessig at fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne prosjektavtale og disponere midlene til formålet. 5