Kunstgressbaner og plast i naturenstatus og tiltak i Lillehammer

Transkript

1 Kunstgressbaner og plast i naturenstatus og tiltak i Lillehammer Lillehammer, 28.mars 2018

2 Bakgrunn: Med bakgrunn i interpellasjon fra MDG, gjorde Lillehammer kommunestyre den følgende vedtak (sak 17/11145): Ordfører ber Rådmannen, sammen med idrettsrådet og aktuelle anleggseiere i Lillehammer, utarbeide en rapport som minimum belyser følgende: 1 Status og miljøutfordring knyttet til eksisterende kunstgressbaner i Lillehammer 2 Alternativer til bruk av gummigranulat. Status på forskning og utvikling innenfor området 3 Aktuelle tiltak på eksisterende baner for å hindre spredning og avrenning av gummigranulat 4 Anbefalte miljøkrav knyttet til rehabilitering av eksisterende baner og bygging av nye baner 5 Anbefalte miljøkrav knyttet til drift av kunstgressbaner Plast i naturen er et globalt miljøproblem. Plast sprer miljø- og helsefarlige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg til overflaten på mikroplast. Mikroplast er funnet i alle havområder og kan bli en betydelig kilde for opptak av miljøgifter i organismene i havet. En undersøkelse viser at det hvert år slippes ut over tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge. Slitasje fra bildekk er den største kilden til mikroplast og utgjør ca tonn mikroplast i året. Den nest største kilden antas å være gummigranulat fra kunstgressbaner. Det er anslått at avdrift av gummigranulat kan ha et omfang på ca 1500 tonn pr. år. Denne rapporten omhandler problematikk knyttet til mikroplast på utendørs kunstgressbaner. Den gir ikke fullstendige miljøvurderinger for kunstgressbaner og omfatter ikke tema som energibruk, byggemetoder, materialbruk for øvrig, fotballhall osv. Status og tiltak: Det er for tiden stort fokus på dette temaet. Etter kommunestyrets vedtak er det presentert nye dokumenter som omhandler temaet: Miljødirektoratet har på oppdrag av Klimas- og miljødirektoratet utredet mulighet for å erstatte gummigranulat som innfyllsmasse til kunstgressbaner med mer miljøvennlige alternativer. De har også vurdert hvordan dagens praksis for drift og vedlikehold bør endres for å minimere uønsket spredning av innfyllsmasser fra kunstgressbaner. ( ) Norges Fotballforbund har gitt ut to veiledere om drift av kunstgressbaner: «Gode driftsrutiner gir godt resultat Kunstgress i et helse- og miljøperspektiv, Vinterdrift av kunstgressbaner» (1/2-18) og «Vårklargjøring av kunstgressbanen ( )». Veilederne beskriver konkrete tiltak for å unngå avdrift av gummigranulat. Stortinget har i sak 491/18 gjort følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra » Disse dokumenter og vedtaket i Stortinget ligger til grunn for utarbeidelse av denne rapporten. Administrasjonen har hatt møte med Norges Fotballforbund v/ anleggskonsulent Ove Halvorsen for å få oppdatert informasjon om produktutvikling, driftsmetoder og tiltak knyttet til kunstgressbaner.

3 Det har også vært møte med lokalfotballen (brukere og anleggseiere). Rapporten er forelagt Lillehammer idrettsråd, som støtter denne. 1. Status og miljøutfordring knyttet til eksisterende kunstgressbaner i Lillehammer: Vedlagt tabell viser hvor det er etablert kunstgressbaner i Lillehammer kommune, samt informasjon om byggeår, eier og mengde gummigranulat som er etterfylt på den enkelte bane. Det foreligger ikke eksakte tall på hvor mye gummigranulat som er forsvunnet fra baner i Lillehammer, men mengden etterfylling sier noe om omfanget. Størst utfordring er knyttet til vinterdrift. Dette gjelder primært matchbanen på Stampesletta samt banen på Fåberg. Øvrige baner har ikke vinterdrift, men banene på Røyslimoen og i Vingrom brøytes opp om våren, for å gi tidligere sesongstart. Det er gjort begrenset med tiltak for å samle opp gummigranulat i Lillehammer. Vinteren 2017/18 er det lagt ut duk i skråningen på Stampesletta i et forøk på å kunne samle opp gummigranulat til våren. Det har tidligere år vært gjort forsøk med å blåse granulat fra skråningen og inn på banen, uten at dette var ansett som spesielt vellykket. Noe granulat er samlet opp og kjørt på søppeldeponi. For øvrig er det så vidt vi vet ikke gjort tiltak for å samle opp granulat, bortsett fra å blåse granulat inn på banen fra asfaltflaten som omgir banen. 2. Alternativer til bruk av gummigranulat. Status på forskning og utvikling innen området Både Norges Fotballforbund (NFF) og Miljødirektoratet konkluderer med at det pr. dato ikke finnes fullgode alternativer til gummigranulat. Det er lagt til grunn at banene skal kunne brukes også i den kalde årstiden, samt at det er viktig å ha et underlag som ikke medfører flere helseskader. Det arbeides med å prøve ut alternativer til gummigranulat i kunstgressbaner. Det er gjort forsøk på å legge baner helt uten innfyll, men disse viser seg å ha svært kort levetid, samtidig som egenskapene raskt blir for dårlige til å oppfylle kravene til demping, sprett og ballrulle. Det er også prøvd organisk materiale som innfyll, eksempelvis kork. Disse produktene trekker til seg fuktighet og vil fryse om vinteren. Kork kleber seg spesielt mye til klærne og ved store nedbørsmengder flyter det opp og legger seg oppå kunstgresset. Erfaring tilsier at det etter 3-4 år smuldrer opp og støver. Miljødirektoratet henviser til at det bør utarbeides en forskrift som regulerer bruk av innfyll i kunstgressbaner. Her kan det være aktuelt å tydeliggjøre en plikt til å erstatte dagens gummigranulat etter hvert som det kommer nye og mer miljøvennlige alternativer.

4 3. Aktuelle tiltak på eksisterende baner for å hindre spredning og avrenning av gummigranulat Vinterdrift er den store utfordringen i forhold til avdrift av gummigranulat. Det er vanskelig å unngå at det blir med granulat når banen brøytes, da varmeanlegget ikke har funksjon som snøsmelteanlegg. Å legge igjen et tynt lag med snø er ikke et alternativ, da dette medfører en svært glatt og til dels farlig bane for spillerne. Både NFF og MD presiserer at snø med granulat må håndteres på en slik måte at en har kontroll på granulatet og kan rense og tilbakeføre det til banen om våren. Det vises til ulike alternativer for å etablere deponi for snø med gummigranulat. Det må være et tilstrekkelig stort område med fast dekke (kunstgress eller asfalt). Fiberduk kan benyttes dersom fast dekke ikke er mulig. Det stilles da store krav til etablering og drift av denne høst og vår. Siler må etableres i sluk og drenskummer for å fange opp granulat for å unngå at granulat kommer ut i overvannssystemet og også fange opp noe av det som brukerne får med seg ut av banen på sko og klær. Det bør etableres rister (eller andre tilsvarende løsninger) ved innganger til banen som gjør det mulig å børste av seg granulat før man forlater anlegget. Det må etableres gode rutiner for spillerne, slik at granulat samles opp og kan tilbakeføres til banen. 4. Anbefalte miljøkrav knyttet til rehabilitering av eksisterende baner og bygging av nye baner Ved rehabilitering av baner og ved bygging av nye baner må det iverksettes mer omfattende tiltak for å sikre at anlegget tilfredsstiller de krav og føringer som er presentert, både fra NFF og Miljødirektoratet. Disse kravene kommer trolig i egen forskrift i løpet av 2018, ref. vedtaket i Stortinget. Det finnes tre typer gummigranulat som benyttes i fotballbaner i dag: - SBR: Oftest oppmalte bildekk. Typisk sort farge. Den mest brukte typen på norske kunstgressbaner. Pris pr. tonn ca. kr 2500,-. - TPE: Kunstig framstilt granulat. Restproduksjon fra fremstilling av diverse plast- og gummiprodukter. Kan ha forskjellig utforming og farge. Pris pr. tonn ca. kr ,-. - EPDM: Produseres av ny industrigummi. Ligner på SBR i form, men kan leveres i forskjellig farge. Lite brukt de siste årene. Pris mellom SBR og TPE. Termoplast har tidligere vært vurdert som mest gunstig miljømessig sett. De kjemiske sammensetningene i bildekkene har imidlertid endret seg de siste årene. Det er nå etablert standarder for SBR. Produsenter må overholde krav til blant annet kjemisk innhold, sikkerhet og bruksegenskaper. Det gir ikke lengre nevneverdig miljøgevinst ved å bruke termoplast i istedenfor SBR. Det reduserer heller ikke problemet med plast i naturen. Det at SBR er et gjenbruksprodukt er i seg selv et positivt miljøaspekt. Lillehammer kommune har tidligere vektlagt føre-varprinsippet i forhold til helserisiko for brukerne og har derfor brukt termoplast i kommunens baner. Dette til tross for at termoplast har en betydelig høgere pris enn SBR-gummi. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har i 2017 gjort en ny vurdering basert på oppdatert kunnskap. Byrået konkluderer med lav

5 helserisiko for brukere av kunstgressbaner, inkludert barn og for arbeidstakere som installerer og vedlikeholder banene. 5. Anbefalte miljøkrav knyttet til drift av kunstgressbaner Vinterdrift kan kun foregå på baner/anlegg som har egnet plass for kontrollert snødeponi, se pkt. 3. Granulat skal renses og føres tilbake på banen, eller kjøres til godkjent deponi dersom det er for stor forurensing i granulatet. Dersom det ikke er mulig å deponere snø på utsiden av selve spilleflaten (for lite eller ingen egnet plass), kan det være et alternativ å etablere snødeponiet inne på baneområdet, dvs. at det blir en mindre spilleflate som er tilgjengelig i vinterperioden. Også rutiner for sommerdrift må strammes inn. Ved slodding/harving av banene vil noe granulat løftes ut av selve kunstgresset og over på asfalten omkring. Det må etableres gode driftsrutiner som sørger for at dette legges tilbake på banen umiddelbart. Siler, sandfang og rister må tømmes regelmessig og granulatet renses og tilbakeføres til banen. Alt maskinelt utstyr må rengjøres på en slik måte at gummigranulat som følger med blir fanget opp og kan tilbakeføres til banen. Oppsummering iverksetting av tiltak: Oppsummert kan aktuelle tiltak deles i tre kategorier: krav til anlegg, driftsrutiner og krav til brukerne: Krav til anlegg: 1) Vinterdrift skal kun foregå på baner som er egnet til formålet. Det må være et klargjort og stort nok areal med fast dekke (alternativt duk) for snødeponi. 2) Sluk og sandfang skal ha sil som hindrer at granulat kommer ut i overvannssystemet. 3) Det bør etableres rister ved hovedatkomst til kunstgressbanene slik at brukerne kan børste av granulat fra sko og klær. På nye baner skal dette være et krav. 4) Ved etablering av nye anlegg skal det etableres tydelige kanter og/eller avgrensninger som hindrer avdrift av gummigranulat. 5) Ved rehabilitering av baner og ved bygging av nye baner skal til enhver tid gjeldende miljøkrav følges og det skal undersøkes om nye løsninger finnes før anbudsrunde iverksettes. Driftsrutiner: 1) Det skal utarbeides tydelig driftsinstruks på hver enkelt bane. Denne skal som minimum omhandle følgende punkt a. Vinter: Temperaturstyring, brøyting/plassering av snø, børsting.

6 b. Vår: Rensing av gummigranulat fra deponi, tilbakeføring til bane. Evt. granulat utenfor baneområdet skal suges opp og leveres på godkjent deponi. c. Sommer: Børsting av bane, tilbakeføring av granulat som kommer ut på de harde flatene omkring banen d. Høst: Klargjøring av områder som skal fungere som snødeponi om vinteren e. Gjennom hele året 1. Drift av sluk og sandfang 2. Vask/rengjøring av maskiner, inkl. børsteslodd 2) Det skal føres logg som viser alle gjennomførte oppgaver herunder også mengde gummi som etterfylles og evt. granulat som er så forurenset at det må leveres på godkjent deponi Brukere: 1) Det skal utarbeides tydelig instruks i forhold til å børste av seg granulat før en forlater banen. Tilrettelagte områder brukes. 2) Baneeier skal i samråd med klubbene sørge for opplæring/informasjon for å synliggjøre miljøaspektet ved bruk av kunstgressbaner Kostnader Tiltak for å hindre avdrift av gummigranulat fra kunstgressbaner vil medføre ekstra kostnader for anleggseier. Dette gjelder både ved tiltak på eksisterende baner og ved bygging av nye baner. Videre vil nye driftsrutiner medføre ekstra kostnader, både i form av arbeidsinnsats og i form av utstyr og materiell. Vi har pr. i dag ikke oversikt over kostnadsnivået for dette. Behovet for etterfylling av gummigranulat forutsettes å bli betydelig mindre, men det vil trolig ikke oppveie for den økte innsatsen. For Lillehammer kommune som anleggseier vil dette kreve økt budsjettramme eller nedprioritering av andre områder. For idrettslag som anleggseiere vil dette være ekstra utfordrende. Rutiner i forhold til brukere vil kreve innsats fra baneeiere og fra idrettslag. Den viktigste ressursen vil imidlertid være den enkelte trener/lagleder som må sørge for at alle brukere etablerer gode rutiner hver gang de ankommer og forlater en kunstgressbane. Vedlegg: - Miljødirektoratet, : Vurdering av mulige tiltak for å redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner - Norges fotballforbund, : Gode driftsrutiner gir godt resultat. Kunstgress i et helse- og miljøperspektiv. - Norges fotballforbund, : Vårklargjøring av kunstgressbanen.

7 Hvor Størrel se Type gummi Type drift Anl.- år Tilført gummigranulat Eier/ driftsansvarlig Stampesletta 11-er TPE Helårs 2010 Ca. 4-5 tonn pr. LK/Park og idrett år. Stampesletta Aktivite tsflate TPE Ingen drift 2004 Gjenbruk fra 0 LK/Park og idrett Røyslimoen 11-er TPE Sommer Brøyting vår Stampa 2006? 0 LK/Park og idrett Røyslimoen 7-er TPE Somme LK/Park og idrett Sportsplassen 7-er x2 TPE Sommer LK/Park og idrett Skogen sør 7-er TPE Sommer LK/Park og idrett Skogen/Søre Ål skole Kringsjå (flyttes til Stampesletta våren 2018) 7-er TPE Sommer LK/Park og idrett 7-er TPE Sommer LK/Park og idrett Ekrom skole 5-er TPE Sommer 2004 Gjenbruk fra Stampa. Åretta U- skole Jorekstad 11-er SBR Delvis helårs 0 LK/Eiendom 5-er SBR Sommer 2001 LK/Eiendom Vingrom 7-er SBR Sommer Brøyting vår Etterfylt 15 tonn siden Ikke etterfylt gummigranulat. Anslår behovet for 6 Fåberg Il Vingrom Il tonn LVG avd. 7-er SBR Sommer 2007? Oppland nord. fylkeskomm. Jørstadmoen 11-er SBR Sommer 2011/13 0 Fåberg Il