PROSJEKT ROLIGHETSMOEN KUNSTGRESSBANE. UTARBEIDET AV: Modum Fotballklubb og Geithus IL. ETTER INNSPILL FRA: Norges Fotballforbund og NFF Buskerud

Transkript

1 PROSJEKT ROLIGHETSMOEN KUNSTGRESSBANE UTARBEIDET AV: Modum Fotballklubb og Geithus IL ETTER INNSPILL FRA: Norges Fotballforbund og NFF Buskerud

2 FORORD Anleggskonsulent Geirfinn Kvalheim, NFF har sammen med NFF Buskerud og Modum FK (MFK) og Geithus IL (GIL) i Modum kommune utarbeidet en prosjektbeskrivelse for kunstgressbane på Rolighetsmoen hvor man ønsker å legge fritidsforholdene godt til rette for barn og unge i Geithusområdet. Dette skisseprosjektet er lagt til grunn for det videre arbeidet i MFK/GIL. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er godkjent og prosjektet har søkt om spillemidler og økonomisk støtte fra kommunen. Det har skjedd mye etter at prosjektet startet opp. I dette dokumentet sammenfattes alle endringer slik at det kan benyttes i videre saksbehandling i kommunen. Arnt Hellik Letmolie (MFK) Tom Ellingsen (MFK) Eystein Ranheim (GIL) Pål Skinstad (GIL) 1. NÅSITUASJON 1.1 Rolighetsmoen gressbane Rolighetsmoen gressbane er disponert av Geithus Idrettslag (GIL) siden 1909 og består av gressbane med klubbhus. Det er ett gårdsnummer og 4 bruksnummer fordelt på flere eiere, herunder Modum kommune. Dette søkes nå samlet og saken er fremmet Kartverket. Modum Kommune avgjorde på kommunestyremøte 4.februar i år at Rolighetsmoen skal selges til Geithus Idrettslag for 1 krone. Det er i dag bare GIL som benytter Rolighetsmoen gressbane. Det optimale er alltid å bygge en kunstgressbane der hvor barn bor og helst i nær tilknytning til skole. Da er det å bygge en kunstgressbane på Rolighetsmoen en utmerket løsning. GIL og Modum Fotballklubb (MFK) har inngått en samarbeidsavtale på 40 år. Hensikten er å samle begge klubbene på Rolighetsmoen og sammen erstatte dagens gressmatte med kunstgress. 1.2 Befolkningsgrunnlag Befolkningsutviklingen i Modum er stabil med en forventet økning inne de nærmeste 3-5 årene. Frem til 2000 var det en markert nedgang, men dette er nå stoppet. Per 2018 ble det registrert innbyggere i kommunen. Området som den nye kunstgressbanen sokner til, har en befolkningsmengde hvor behovet for fritidsaktiviteter er meget 1

3 stort. All erfaring viser at kunstgressbaner fører til flere lag og mer trening. Geithus er i ferd med å blomstre som sted, og en slik arena vil utvilsomt føre til mer aktivitet og bevegelse. Vi vet av erfaring at slike baner også blir brukt til aktivitet utenom planlagte treninger. Vi ønsker med dette også å bidra til å løfte Geithus som sted, med et tilbud til de yngre generasjoner på lik linje med Åmot og Vikersund. Og vi ønsker å bidra til flere lavterskeltilbud i folkehelsekommunen Modum. 1.3 Idrettsanlegg i området og utviklingspotensial Rolighetsmoen består i dag av 1 stk 11-er gressbane. Grunnen sies å være av stabil masse, men må nok påregne å møte leire ca 40 cm under toppdekket. Vår- og høstkamper må ofte flyttes til andre baner eller bli kansellert pga overvann. I tillegg er det sterkt begrensning med tanke på hvor mange barn og unge som kan drive fotballaktiviteter der, det være seg uorganisert som organisert aktivitet. Ny kunstgressbane vil ha stor betydning for utviklingen og aktiviteten i klubben og i området. Modum Fotballklubb, som i dag gir et tilbud til syv lag med spillere som ønsker å satse litt mer på fotballen, vil med dette få et helt nødvendig eget anlegg. Ved å samarbeide med Geithus vil klubben kunne få samlet sine aktiviteter, som i dag foregår på Haugfoss, Vikersund og Åmot. Kunstgressbanene i Vikersund og Åmot er i dag fullbookede, og det er svært vanskelig å få treningstider til MFKs lag. Vikersund og Åmot har begge utarbeidet et skriv som underbygger dette. Geithus ligger mellom Åmot og Vikersund som begge har etablerte kunstgressbaner. Valget av Rolighetsmoen som MFK-arena ble gjort etter en samlet vurdering av alle muligheter i Modum; nytt fotballanlegg eller sammenslåing med en av de allerede eksisterende modumklubbene. MFK var avhengig av klubbhus med garderober. Det ville blitt for dyrt å oppføre eget klubbhus ved siden av å bygge kunstgressbane andre steder. Vikersund og Åmot var ikke aktuelle da de er de største klubbene og allerede har for lite plass. Moingen og Haugfoss ligger for avsides til og Furumo idrettsarena lot seg ikke kombinere fotball med friidrett. Rolighetsmoen var eneste reelle alternativ og Geithus var meget positive til felles utnyttelse av fotballanlegget og etablering av kunstgressbane, og mente at kunstgress på Rolighetsmoen ville føre til oppsving og økt aktivitet også i egen klubb. 2. BEHOVSVURDERING Det er gjennomført en beregning av banebehov ut fra den aktive idrettens behov. En kunstgressbane kan også bli benyttet på dagtid av skolene i området og til uorganisert aktivitet utenom de faste treningstidene. I tillegg er det viktig at barn og unge får et tilfredsstillende fritidstilbud der de bor og går på skole. GIL har i 2018 hatt 9 lag fordelt på barne-, ungdoms- og seniorlag. MFK har hatt 5 lag fordelt på ungdoms- og seniorlag. 2

4 Brukstid på kunstgressbanen vil kunne variere på bakgrunn av oppsettet for treningstider, antall spillere, antall lag og kamper. Det planlegges med ca 1000 timer, ca 5 timer pr dag 6 dager i uka. 3. INFRASTRUKTUR Gjeldende reguleringsplan viser at området er regulert til friområde; offentlig anlegg for idrett og leik. Kjøring til/fra Rolighetsmoen og parkering ved anlegget er tenkt løst på samme måte som i dag. GIL og MFK er to småklubber med få lag og spillere som ikke medfører store endringer i kjøre-/parkeringsmønsteret. Dersom dette skulle endre seg vil man kunne ta i bruk grusbanen og plassen ved Folkvang til parkering. Enkle tiltak som informasjon til brukere av fotballanlegget og parkeringsvakt kan bli aktuelt å benytte. GIL og MFK ønsker å samarbeid med kommunen og naboer på Rolighetsmoen om infrastrukturmessige utfordringer for å finne brukbare løsninger for alle. Flomlys etableres etter ny standard med LED-kapasitet. Dette betyr at lyset ikke lyser opp hele Rolighetsmoen, men kun kunstgressbanen. Lysstyreregulator sørger for hel og halv styrke til kamp og trening. 4 KUNSTGRESSTYPER 4.1 Generelt NFF (Norges Fotballforbund) setter svært strenge krav til kvaliteten på kunstgressdekker. Intens bruk og krav om lang levetid med gode idrettsfunksjonelle egenskaper, stiller store krav til kunstfiberens slitestyrke og til et godt vedlikehold. Det finnes i dag flere leverandører av kunstgress som anbefales av NFF. 4.2 Valg av kunstgress med innfyll Prosjektgruppa inviterte en av leverandørene for å informere om hva som finnes på markedet og til hvilken pris. Det finnes flere typer, men når økonomi også vektlegges, er det 4 typer: Gummigranulat, svart Dette er det tradisjonelle gummigranulatet som forurenser dersom det blir sluppet ut i naturen. Dette gummigranulatet anbefales av brukerne. Pris ca 240,- kvm eks moms. Gummigranulat, miljøvennlig Dette er gummigranulat som har en miljøvennlig innkapsling med brukstid innenfor ca 15- år. Dette gummigranulatet anbefales av brukerne. Strømsgodset skal skifte ut sitt kunstgressdekke og har gjennomført en omfattende prosess for å finne det best egnede kunstgresset og har konkludert med å anskaffe miljøvennlig gummigranulat. 3

5 Pris ca 280,- kvm eks moms. Kork/kokosblanding, miljøvennlig Dette består av en blanding av kork og kokosskall. Dette er et 100 % miljøvennlig produkt. Dette anbefales ikke av brukere da det blir hardt ved frost og flyter opp og forsvinner fra banen ved mye regn. Denne type innfyll anbefales ikke fra NFF. Pris ca 290,- kvm eks moms. Sukkerrør, miljøvennlig Dette produktet består i hovedsak av sukkerrør. Dette er et 100 % miljøvennlig produkt. Dette anbefales ikke av brukere da det sitter fast på kroppen når det blir vått og ballen fester seg til underlaget. Anbefalinger fra de som har etablert kunstgressbane med sukkerrør innfyll er at de ikke ville gjort dette igjen. Denne type innfyll anbefales ikke av NFF. Pris ikke innhentet. 5. AREALDISPONERING 5.1 Nye krav fra Miljødirektoratet Norges Fotballforbund har tatt miljøproblematikken på den dypeste alvor, og vil rette seg etter Miljødirektoratets nye retningslinjer, som blir lovpålagt fra cirka april Alle nye baner vil da måtte bygges etter Miljødirektoratets krav, laget etter de standarder direktoratet setter til et ikke-forurensende tiltak. Presiserer altså at dette er Miljødirektoratet, og ikke fotballen selv som setter disse kravene. I denne linken fra Miljødirektoratet finnes de kravene som sannsynligvis blir lovpålagt rett etter påske. De skulle vært gjeldene fra , men er fortsatt ikke endelig bestemt. l%20forskrift.pdf 5.2 Rolighetsmoen kunstgressbane Plassering av kunstgressbanen Kunstgressbanen vil bli plassert der hvor gressbanen ligger i dag. For å utnytte kunstgressarealet maksimalt, vil vi bygge banen bredere enn selv 11-banen slik at oppvarming etc kan skje der. Ringmur Vi vil rundt hele banen bygge en ringmur i ytterkant av sikkerhetssonene. Over denne ringmuren settes et gjerde med sponsorplakater, som vi være på en høyde på rundt én meter. Hele baneområdet vil da være å betrakte som en form for stor ballbinge og dekkes med kunstgress. Det blir ingen asfalt rundt banen, noe som andre kunstgressbaner har. Sluse Ved utgangen av banen (for spillere osv) bygges en sluse inneholdende rister og koster 4

6 der granulat børstes av og faller ned i en isolert kum. Dette granulatet vil da gjenbrukes. Pad Når banen bygges, legges en pad under selve gressdekket. Denne vil hindre avrenning gjennom bunnen. Filter Filter for oppsamling av granulat som følger dreneringsvannet vil bli montert i dreneringskummene. Granulat som fanges opp vil bli gjenbrukt på banen. Brøyting av snø GIL og MFK har ikke planlagt brøyting av banen på vinterstid. Vi vet at det er brøytingen som sprer (og fjerner) granulat, og velger derfor å ikke foreta dette. Da vi har en hall til vintertrening, vil vi heller ikke bygge banen med undervarme. Dersom noen i fremtiden likevel velger å brøyte, vil granulatet holde seg innenfor den nevnte ringmuren, og dermed ikke bidra til forurensing. Disse tiltakene samlet vil bidra til at det aller meste, etter det vi har lært, 98 prosent av granulatet vil bli værende inne på banen - sett over ett år. Det er på bakgrunn av dette ikke tatt høyde for påfylling av granulat, noe som i seg selv er svært kostnadsbesparende i forhold til drift. Det planlegges med ballfangernett på dertil egnede steder. Det vil ikke bli bygget egen tribune, men MFKs tribune som i dag står i Åmot vil bli flyttet til Rolighetsmoen. Øvrige fasiliteter rundt banen vil bli som i dag. 5.3 Bygging av kunstgressbanen Kunstgressbanen planlegges bygget iht Kunstgressboka, utarbeidet av NFF. Dette være seg baneoppbygging, banedrenering, overvann, flomlysanlegg mm. 6. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Kunstgressbaner er ikke vedlikeholdsfrie, men krever langt mindre arbeidsinnsats enn en naturgressbane. Gummifylte kunstgressbaner skal slåddes en til to ganger i uken. Leverandøren av kunstgresset vil levere nødvendig vedlikeholdsutstyr (børsteslådd). Med nevnte miljøtiltak så vil det trolig ikke være behov for å etterfylle med innfill i nevneverdig grad. Driftsutgifter vil derved være flomlys og vedlikehold/ettersyn estimert til under kr ,- 7. ANLEGGSKOSTNADER Et foreløpig kostnadsbilde er kalkulert og vist i mengdeoppsett. 5

7 Rolighetsmoen Kunstgressbane Tekst Enhet Mengde Pris Sum Kunstgressbane Matjord avvtak m kr 14,00 kr ,00 Fjerning av masser m kr 150,00 kr ,00 Avretting av trau m kr 8,00 kr ,00 Fiberduk m kr 14,00 kr ,00 Drenslag m kr 42,00 kr ,00 XPS plate til isolasjon m kr 95,00 kr ,00 Bærelag av 4-63 m kr 42,00 kr ,00 Avretting bærelag m kr 8,00 kr ,00 Topplag av 0-8 m kr 12,00 kr ,00 Sluk stk 7 kr ,00 kr ,00 Slukledning/drensledning meter 430 kr 650,00 kr ,00 Grøfter / trekkerør til lys meter 300 kr 360,00 kr ,00 Miljø tiltak, mur mm meter 520 kr 900,00 kr ,00 Fundamenter til lys stk 6 kr ,00 kr ,00 Komplett lys 16 m 100 og 200 lux stk 6 kr ,00 kr ,00 Ballfanger nett 5 x 40 stk 2 kr ,00 kr ,00 Flettverksgjerde rundt bane meter 400 kr 420,00 kr ,00 Porter stk 3 kr ,00 kr ,00 Mål og innbytter benker stk 6 kr ,00 kr ,00 Kunstgress m kr 280,00 kr ,00 Sum eks mva kr ,00 mva kr ,00 Sum inkl mva kr ,00 6

8 8. FINANSIERING Finansieringsplanen er 3-delt i spillemidler, støtte fra kommunen og banklån som MFK tar opp. Til fratrekk på lånet vil være gaver etc som mottas ifm prosjektet. Sparebank1 Modum støtter med mellomfinansiering. Momsrefusjon på 1.5 mill er lagt til grunn. Spillemidler: ,- Støtte fra kommunen: ,- Banklån MFK: ,- Sum: ,- 9. VIDERE ARBEID Anleggsarbeidene planlegges med oppstart tidligst 15.juni, da det er skoleferie og første halvdel av serien er gjennomført. Prosjektet er imidlertid helt avhengig av å følge de nye retningslinjene fra Miljødirektoratet og vil ikke starte opp før disse er klare. 10. MER ENN BARE EN FOTBALLBANE Når det skal bygges kunstgressbane på Rolighetsmoen er det lett å tenke at Geithus IL og Modum FK sine lag får en ny bane og det er det. Der ønsker vi å vise at den nye banen på Rolighetsmoen er så mye mer enn det! Modum FK har i løpet av 2018/2019 tatt store samfunnsansvar i kommunen, fortrinnsvis ved å etablere FFO og Gatelag. FFO er fotballfritidsordning for barn i kommunen, på samme måte som SFO i skolen, bare at det er fotball og fysisk aktivitet. Gatelag er et lavterskel fotballtilbud for rusmiddelavhengige i Modum kommune, et prosjekt vi starter for å ta hånd om en utsatt brukergruppe i samfunnet og gi de en meningsfylt hverdag. Kanskje kan vi hjelpe folk ut av rusen og ut i arbeid, det er iallfall målet! Geithus IL starter opp fotball året før man begynner på skolen, som gjør at man samler barn til fysisk aktivitet og sosialt samvær i tidlig alder. Man får tidlig følelsen av en sosial tilhørighet, bygge nettverk, få barna i aktivitet og gi de en trygg inngang til idretten. Modum FK ønsker i løpet av 2019 å formalisere et samarbeid med NAV som går på språktrening og arbeidstrening. Det betyr at Modum FK tar et nytt samfunnsansvar og bidrar til at mennesker i samfunnet kan jobbe i klubben vår for å bli bedre i norsk, eller få arbeidstrening i påvente av en jobb. Ved å bygge ny bane på Rolighetsmoen får Geithus som tettsted et nytt samlingspunkt. All erfaring tilsier at et anlegg med kunstgressbane og lys blir et samlingspunkt for barn og ungdom i bygda. Her kan de treffes, spille fotball, leke og ha det hyggelig sammen som et samlingssted. Får man en kunstgressbane på Rolighetsmoen vil barnehager/skoler kunne benytte anlegget til sine aktiviteter. Det er flere barnehager i Geithus og omegn som kan bruke den 7

9 nye banen til sine aktiviteter, for ikke å snakke om Stalsberg skole, Rosthaug VGS osv. Konklusjonen med dette avsnittet er at å bygge kunstgressbane på Rolighetsmoen har mange flere positive ringvirkninger enn for bare Geithus IL og Modum FK. Den nye banen vil favne om ekstremt mange flere i samfunnet, noe vi er veldig opptatt av! 8