Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Oppvekst og kultur Moloveien 16, 6. et. Møterom vest Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Boligpolitisk handlingsplan , ved Lise H. Rånes, boligkoordinator ved næringsog utviklingsavdelingen. Stormen bibliotek orientering om ulike prosjekter, ved Trud Berg, biblioteksjef. Koding i barnehagene, ved Elin E. Karlsen, rådgiver ved barnehagekontoret. Orienteringer fra oppvekst- og kulturavdelingen, ved Arne Øvsthus, kommunaldirektør. Annet Politisk verksted retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekter og arrangementer. Befaring Aspåsen skole. 1

2 Saksliste Saksnr PS 17/1 PS 17/2 PS 17/3 PS 17/4 PS 17/5 Innhold Endring av retningslinjer - Bodø bys kulturpris Endring av retningslinjer for kulturstipend Tilskuddsordning mot barnefattigdom Vurdering og prioritering av søknader Miljøhensyn ved etablering og drift av kunstgressbaner Referatsaker RS 17/1 Melding om oppstart boligpolitisk handlingsplan Bodø, 13. januar 2017 Randolv Gryt Leder Joacim Ekrem Johansen Utvalgssekretær 2

3 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /132 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Endring av vedtekter - Bodø bys kulturpris Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler at de nye vedtektene vedtas med de endringer som foreligger. En økning av kulturprisen vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Sammendrag De eksisterende vedtektene for Bodø bys kulturpris ble først vedtatt i bystyret , og noen av punktene ble endret i formannskapet Det ble gjennomført et politisk verksted i Komité for oppvekst og kultur, for å drøfte gjeldende vedtekter. Hensikten med politisk verksted var både å få innspill til eventuelle endringer av vedtektene, og å få belyst hvordan løfte oppmerksomheten til Bodø bys kulturpris for å gjøre den mer attraktiv og aktuell. Saksopplysninger De eksisterende vedtektene for Bodø bys kulturpris ble først vedtatt i bystyret 29. april 1966, og noen av punktene ble endret i Formannskapet Det ble gjennomført et politisk verksted i Komite for oppvekst og kultur , for å drøfte endringer av vedtektene for ordningen. Vedtektsendringene som legges frem i denne saken, er basert på innspillene fra politisk verksted. Vurderinger De eksisterende vedtektene for Bodø bys kulturpris ble vedtatt i bystyret , og noen av punktene ble endret i Formannskapet Ordningen med Bodø bys kulturpris ble drøftet i politisk verksted i møte til Komite for oppvekst og kultur Hensikten med politisk verksted var både å få innspill til eventuelle endringer av vedtektene, og å få belyst hvordan løfte oppmerksomheten til Bodø bys kulturpris for å gjøre den mer attraktiv og aktuell. Komite for oppvekst og kultur ga innspill om å heve statusen av Bodø bys kulturpris, ved å løfte prosessen, øke beløpet fra kr til kr , jobbe mer med å markedsføre prisen og slik bidra til at kulturprisen blir mer attraktiv og aktuell for Bodøsamfunnet. Når det gjelder sammensetning av gruppen som velger årets kandidat til Bodø bys kulturpris, har praksis vært at politisk leder og nestleder i komite for oppvekst og kultur, sammen med en representant fra administrasjonen, foretar vurdering av de nominerte kandidatene og lager forslag til 3

4 innstilling som fremmes i komiteen. Komite for oppvekst og kultur vedtar en innstilling, og endelig vedtak i saken fattes i formannskapet. Dette har vært en lukket behandling, unntatt offentligheten. Offentliggjøring av årets kulturprisvinner skjer i bystyret. Tildeling av prisen har tidligere år blitt gjort i bystyresalen. De siste år har det vært gjort på aktørenes hjemmebane, i offisielle sammenhenger med publikum, der anerkjennelsen har bidratt til å skape oppmerksomhet både for mottagerne og Bodø kommune. I det politiske verkstedet ga Komite for oppvekst og kultur innspill om å endre praksisen knytta til vurdering og innstilling av mottatte forslag på kandidater til kulturprisen. En samlet komite ønsker, med faglig innspill fra administrasjonen, å forberede innstillingen av kandidat til Bodø bys kulturpris. Bodø formannskap fatter endelig vedtak i saken. Offentliggjøring av årets kulturprisvinner skjer i bystyret. En økning av kulturprisen vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Vedtektene skrives i sin helhet, og forslag til endringer står i kursiv med uthevet skrift. Vedtekter for Bodø bys kulturpris: Vedtektene for Bodø bys kulturpris ble vedtatt i bystyret 29. april 1966, og endret 19.desember Bodø bys kulturpris er innstiftet ved bystyrets vedtak av 29.april I den utstrekning bystyret stiller midler til disposisjon på budsjettet, utdeler Bodø Formannskap hvert år i mai måned en kulturpris på kr ,-. Ny 2. I den utstrekning bystyret stiller midler til disposisjon på budsjettet, utdeler Bodø Formannskap hvert år i mai måned en kulturpris på kr ,-. 3. Kulturprisen tildeles en person som har sitt virke i Bodø eller som har spesiell tilknytning Til byen og som har gjort en innsats på det kulturelle området. Prisen kan også gis en forening eller institusjon som måtte ha gjort seg fortjent til det. Ny 3. Kulturprisen kan tildeles en person, forening eller institusjon, som har gjort en betydningsfull innsats innen kunst og kultur i Bodø, og som har sitt virke i eller har spesiell tilknytning til Bodø. 4. Kulturprisen, som er fritatt for inntektsbeskatning, er en gave fra Bodø kommune og en oppmuntring til fortsatt innsats. Det kan ikke søkes på kulturprisen, men eventuelle forslag kan sendes til Bodø kommune v/kulturkontoret. Ny 4. Kulturprisen, som er fritatt for inntektsbeskatning, er en gave fra Bodø kommune og en anerkjennelse av et betydningsfullt arbeid innen kunst og kultur i Bodø. Det kan ikke søkes på kulturprisen. Begrunnede forslag på kandidater sendes til Bodø kommune ved kulturkontoret. 5. Komite for levekår, med faglig hjelp fra administrasjonen, gir innstilling til utdeling og 4

5 sender denne til formannskapet innen utgangen av mars måned. Komite for levekår sin innstilling kan inneholde forslag på flere kandidater. Dersom det ikke er kandidater til kulturprisen et år, kan beløpet avsettes til senere års utdeling. Ny 5. Komite for oppvekst og kultur, med faglig hjelp fra administrasjonen, innstiller kandidat til Bodø bys kulturpris. Bodø formannskap fatter vedtak i saken. Komite for oppvekst og kultur sin innstilling kan inneholde forslag på flere kandidater. Dersom det ikke er kandidater til kulturprisen et år, kan beløpet vurderes avsatt til senere år utdeling. Konklusjon og anbefaling Vedtektene for Bodø bys kulturpris ble vedtatt i bystyret 29. april 1966, og endret 19.desember Vedtektene ble drøftet i politisk verksted i komite for oppvekst og kultur , og vedtektsendringene i denne saken er basert på innspillene fra verkstedet. Rådmannen anbefaler at de nye vedtektene vedtas med de endringer som foreligger. En økning av kulturprisen vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 5

6 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Endring av vedtekter for Bodø kommunes kulturstipend Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler at de nye vedtektene vedtas med de endringer som foreligger. En økning av kulturstipendene vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Sammendrag Vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble vedtatt i bystyret , endret og Vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble drøftet i politisk verksted i Komite for oppvekst og kultur Vedtektsendringene i denne saken er basert på innspillene fra verkstedet. Saksopplysninger De eksisterende vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble vedtatt i bystyret , endret og Det ble gjennomført et politisk verksted i Komite for oppvekst og kultur , for å drøfte endringer av vedtektene for ordningen. Vedtektsendringene som legges frem i denne saken, er basert på innspillene fra politisk verksted. Vurderinger De eksisterende vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble vedtatt i bystyret , endret og Når det gjelder sammensetning av gruppen som velger årets mottagere av Bodø kommunes kulturstipend, har praksis vært at politisk leder og nestleder i komite for oppvekst og kultur, sammen med en representant fra administrasjonen, foretar vurdering av de mottatte søknadene og lager forslag til innstilling som fremmes i komiteen. Komite for oppvekst og kultur vedtar en innstilling, og endelig vedtak i saken fattes i formannskapet. Dette har vært en lukket behandling, unntatt offentligheten. Offentliggjøring av årets mottagere av kulturstipend skjer i bystyret. Tildeling av stipendene har blitt gjort i bystyresalen, og i noen tilfeller på aktørenes hjemmebane, i 6

7 offisielle sammenhenger med publikum, der anerkjennelsen har bidratt til å skape oppmerksomhet både for mottagerne og Bodø kommune. I det politiske verkstedet ga Komite for oppvekst og kultur innspill om å endre praksisen knytta til vurdering og innstilling av mottatte søknader på kulturstipend. En samlet komite ønsker, med faglig innspill fra administrasjonen, å forberede innstillingen av mottagere av stipend. Bodø formannskap fatter endelig vedtak i saken. Offentliggjøring av hvem som mottar kulturstipend skjer i bystyret. En økning av kulturstipendene vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Reglene skrives i sin helhet, og forslag til endringer står i kursiv med uthevet skrift. Vedtekter for tildeling av Bodø kommunes kulturstipend: Vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble vedtatt i bystyret 5.desember Senere endret 11.mars 2004 og 19. desember For stimulering av kulturell aktivitet har Bodø kommune, ved bystyrets vedtak av 28.oktober 1978; som ett av mange virkemidler innstiftet ordningen med kulturstipend. 2. I den utstrekning bystyret stiller midler til disposisjon utdeler Bodø formannskap hvert år inntil 3 kulturstipend, hver på kr ,-. Enkeltpersoner kan søke om kulturstipend, og det kan også framsettes forslag om kandidater. Ny 2. I den utstrekning bystyret stiller midler til disposisjon utdeler Bodø formannskap hvert år inntil 3 kulturstipend, hver på kr ,-. Enkeltpersoner kan søke om kulturstipend. 3. Kulturstipendene skal være utviklingsstipend for unge talent innenfor alle kulturområder. Ny 3. Kulturstipendene skal være utviklingsstipend for unge talent i alderen år innenfor alle kulturområder. 4. Det fastsettes hvert år en frist for innsending av forslag eller søknader om tildeling av kulturstipend. Fristen kunngjøres på kommunens nettside og i lokalavisen. Ny 4. Det fastsettes hvert år en frist for innsending av forslag eller søknader om tildeling av kulturstipend. Fristen kunngjøres på relevante medieflater. 5. Kulturstipend kan normalt ikke tildeles samme person mer enn en gang. Det kan gjøres unntak når særlige grunner taler for det. 6. Et utvalg på 3 medlemmer nedsatt av komite for levekår for utvalgsperioden avgir på bakgrunn av innkomne søknader og forslag sin innstilling på kandidater innen utgang av oktober måned Ny 6. Komite for oppvekst og kultur, med faglig hjelp fra administrasjonen, innstiller på bakgrunn av mottatte søknader, kandidater til Bodø kommunes kulturstipend. Bodø formannskap fatter vedtak i saken. 7. Bodø formannskap kan avgjøre at ikke alle kulturstipender skal utdeles. 8. Tildeling av kulturstipend er i K.sak 81/97 delegert til formannskapet etter behandling i 7

8 komite for levekår. Bodø formannskap avgjør i møte ved vanlig flertall hvem kulturstipendene skal tildeles. Avgjørelsen kan ikke påklages. Tildeling av kulturstipend er i K.sak 81/97 delegert til formannskapet etter behandling i komite for oppvekst og kultur. Bodø formannskap avgjør i møte ved vanlig flertall hvem kulturstipendene skal tildeles. Avgjørelsen kan ikke påklages. Konklusjon og anbefaling Vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble vedtatt i bystyret , endret og Vedtektene for Bodø kommunes kulturstipend ble drøftet i politisk verksted i Komite for oppvekst og kultur Vedtektsendringene i denne saken er basert på innspillene fra verkstedet. Rådmannen anbefaler at de nye vedtektene vedtas med de endringer som foreligger. En økning av kulturstipendene vurderes i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 8

9 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Komite for Oppvekst og kultur /2 Komite for Helse, omsorg og sosial Tilskuddsordning mot barnefattigdom Vurdering og prioritering av søknader Rådmannens forslag til vedtak Komite for Oppvekst og kultur stiller seg bak Rådmannens vurderinger av søknader om tilskudd til tiltak mot barnefattigdom 2017, og saken sendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til videre behandling med følgende prioritering: 1. Prioritet: Bodø Røde Kors, utstyrssentral, kr Bodø kommune, Stormen bibliotek, møteplass/tilgang til digital kompetanse og utstyr, kr Bodø idrettsråd, aktivitetstilbud i samarbeid med Bankgata skole, kr Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen, kulturverksted/møteplass på Hunstad, kr Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen, kulturverksted/møteplass på Tverlandet, kr Bodø kommune, NAV, feriebanken, kr Prioritet: Bodø kommune, Barne- og familieenheten, knutepunktfunksjon, kr Bodø kommune, utekontakten, Ungdom i sentrum (gratis aktivitetstilbud), kr Prioritet: Bamse B, ferietilbud, kr Bodø Volley, gratis aktivitetstilbud, kr Bodø Judo klubb, judo for alle, kr Saksopplysninger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) har lyst ut tilskuddsordning mot barnefattigdom for 2017 og det er kommet inn 11 søknader fra aktører i Bodø kommune. 9

10 Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom er et av flere tiltak i regjeringens strategi som skal bidra til å nå regjeringens mål om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd. En tverrfaglig arbeidsgruppe har vurdert søknadene ut fra BUFDIR sitt regelverk og sak om levekår og barnefattigdom, status og tiltak, vedtatt i Bystyret Vurderinger I levekår-saken konkludert med at Bodø kommune fortsatt skal ha en satsing mot utsatte grupper (i risikosonen): Familier med sammensatte problemer og barn og unge med spesielle behov. Ikke nødvendigvis barn fra lavinntektsfamilier, selv om dette ofte kan henge sammen Barn og unge med psykiske problemer Ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen Universell tilnærming: Fortsatte å satse på de arenaer der vi når alle og tidlig oppdager om barn har særlige behov Tidlig intervensjon er et gjennomgående prinsipp og skal ligge til grunn for all forebyggende virksomhet Samordning av tjenester, inkludert samlokalisering av Barne- og familieenheten Sikre barns helse, utdanning og deltakelse i sosiale aktiviteter/fritidsaktiviteter Integrering Tiltaksdelen gjenspeiler satsingen, og vi vil spesielt nevne følgende tiltak i planen: Sikre drift og tilbud ved Gimle og Kultursenter for ungdom på Tverlandet, Hunstad og Saltstraumen Aktivitetsmandag utekontakten Utvikle tilbud for barn og unge ved Stormen bibliotek Knutepunktfunksjon (følge opp innvandrerfamilier og andre utsatte familier og deres barn i forhold til fritidsaktiviteter) Lokale utstyrslager Samarbeid med frivillig sektor Alle søknadene kan sies å være i tråd med satsingsområdene ovenfor, særlig punktene om å sikre barn og unge mulighet til deltakelse sosiale aktiviteter/fritidsaktiviteter og integrering. En del av søknadene vi har fått inn er også i tråd med tiltakene i planen og vil således prioriteres. Vi viser til vurderingen nedenfor. Det er svært vanskelig å prioritere blant de søknadene vi har satt på 1. prioritet. Tiltakene er i tråd med kommunale og nasjonale føringer og treffer godt målgruppen de er rettet mot. Kommunen ønsker gode tilbud til ungdom tilgjengelig i de bydelene med størst ungdomspopulasjon (sentrum, Hunstad/Mørkved og Tverlandet - en geografisk fordeling av tilbudet) og i områder der det er behov for ekstra tiltak overfor enslige mindreårige/flyktninger. 10

11 Dersom valget står mellom å kutte blant tiltakene/søknadene eller på søknads-summen, vil vi anbefale at (i alle fall) de 6 prioriterte søknadene får tilskudd men i noe begrenset omfang. I tabellen nedenfor er det antydet en redusert tilskudds-sum (i parentes). Søker Tiltak Beskrivelse Sum Vurdering Pri. Bodø Røde Kors Bua for alle Utstyrssentral ( ) Når målgruppen. Samarbeid kommune-frivillig sektor. Gir mulighet til deltakelse/ inkludering. Bystyret vedtok etablering/drift av utstyrssentral (BUA) ifm behandlingen av økonomiplanen den (kr pr. år i perioden ). Søknaden gjelder investering i utstyr. Søknaden er i tråd med tiltak i levekårsaken og vil nå bredt også på grunn av lokalisering i sentrum. 1 Bodø kommune, Stormen bibliotek Bodø idrettsråd Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen Bodø kommune, NAV Fra City Nord til biblioteket Samarbeidsprosjekt med Bankgata skole Åpen og inkluderende kulturverksted ved Hunstad Kultursenter Trygg møteplass og inkluderende kulturverksted på Tverlandet Feriebanken Gi barn og unge tilgang på digital kompetanse og teknisk utstyr de ellers vil mangle. Kvalitetssikret aktivitet med ukentlig frekvens. Møteplass som fremmer integrering. Gratis/inkluderende aktivitetstilbud på skolen. Gjøre målgruppen kjent med idrettens omfang Gratis fritidstilbud som bidrar til å utjevne levekårsutfordringer i bydelen. Trygg møteplass med skreddersydde tilbud. Trenger økt kapasitet for å følge opp ungdom fra mottaket på Mørkved. Trygg møteplass som forhindrer rekrutering til rusmiljø. Økt antall mindreårige asylsøkere i området skaper nye utfordringer i ungdomsmiljøet. Tett oppfølging med gratis kurs og aktiviteter. Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Gi barn og deres ( ) Positivt med tanke på integrering. Samarbeid med Unge Stormen ungdom er selv med på å utvikle tilbudet. Digital kompetanse er i dag helt nødvendig for å delta sosialt og faglig (utdanning og jobb). Det er positivt med alternativt tilbud til de som ikke ønsker å delta innenfor idrett, her kan være større mulighet for at også jenter med innvandrerbakgrunn får et tilbud. Biblioteket er en viktig møteplass som oppleves som trygg for innvandrere å sende sine unger til. Søknaden er i tråd med tiltak i levekår-saken Samarbeid med Bankgata skole og idrettslagene i Bodø. Lav terskel og mulighet til direkte kontakt med barnas foreldre da mange i målgruppen går på Bankgata skole (mottaksskole). Det er viktig å påvirke foreldre positivt slik at barna får mulighet til å delta i idrett. Samarbeid med frivillig sektor tillegges vekt Ungdom er selv med på å utvikle aktivitetene. Lav terskel, gratis, viktig møteplass i bydelen. Integrering av ungdom fra mottaket på Mørkved vurderes som svært viktig. Dette er ungdom som i liten grad har et fritidstilbud. Søknaden er i tråd med tiltak i levekår-saken Tverlandet er en bydel med levekårutfordringer og det er viktig å opprettholde og videreutvikle et godt tilbud til ungdom her for å forebygge rus og utenforskap og for å ivareta nye brukergrupper og deres behov. Det er viktig å spre tiltak i de ulike bydelene. Søknaden er i tråd med tiltak i levekårsaken Tiltaket er en del av en nasjonal satsing på helhetlig oppfølging av familier. Å kunne reise på ferie er

12 Bodø kommune, Barne- og familieenheten (BFE) Bodø kommune, Utekontakten Bamse B Knutepunkt for barn og unge med fattigdomsproblem atikk Ungdom i sentrum Ferie- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom med sosiale behov familier mulighet til å dra på ferie gjennom økonomisk støtte. Handler om barns livskvalitet og utvikling. Sikre barns deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter gjennom en pott med penger som kan formidles til de som trenger det mest Kultur- og fritidsaktiviteter, ferieaktiviteter og mestring. Skreddersydde gruppetilbud Høstferie for hele familien på Lønsdal. Mål om 50 % innvandrerfamilier/ familier på asylmottak. Mestring gjennom aktiviteter ute. Bodø Volley Friday Fun Gratis og regelmessig lavterskel aktivitetstilbud for ungdom i Bankgata idrettshall. Tilbud også i ferier. Bodø Judo klubb Judo for alle Rettes mot spesielt mot innvandrere /asylsøkere som ikke har råd til kontingent og utstyr ( ) ( ) en viktig motivasjonsfaktor for å jobbe med endring i barnefamilier som sliter med dårlig økonomi. Vurderes av familiekoordinator som kjenner den enkelte families behov. Vil nå målgruppen direkte og gi et tilpasset opplegg for den enkelte familie ut fra deres/barnas behov. BFE har en knutepunktfunksjon; de kommer i kontakt med alle barn og unge og har kunnskap om barns situasjon samt fagkunnskap om hva de trenger. Migrasjonshelsetjenesten har god oversikt over barn med flerkulturell bakgrunn. Ubyråkratisk ordning som går direkte til de som trenger det mest. Søknaden er i tråd med tiltak i levekår-saken. Tverretatlig samarbeid. Fokus på ungdom med fare for drop-ut av skolen. Godt drevet/etablert tilbud. Medvirkning fra ungdom selv. I tråd med tiltak i levekår-saken. Søknaden gjelder ungdom i sentrum, der også andre aktører har gode søknader, og vi har valgt å prioritere tiltak/kultursenter også i andre bydeler Bamse B har mottatt tilskudd gjennom flere år og har etter hvert fått god erfaring med ferieaktiviteter for utsatte familier. Det gis gode tilbakemeldinger på tilbudet fra flyktningemottakene i Bodø. Det er i år få barnefamilier i målgruppen på mottakene og bosatte flytninger på introprogram har ikke høstferie. Kommunen har derfor valgt å prioritere andre søknader i år Tilbudet er regelmessig, uten krav til utstyr og ferdigheter. Samarbeid med idrettslag og andre i frivillig sektor om aktiviteter. Tiltaket er lokalisert til Bankgatahallen i sentrum, der vi også har fått søknad fra Bodø idrettsråd om samarbeid mellom Bankgata skole og lag/foreninger Begrenset målgruppe som i stor grad vil rette seg mot gutter/menn. Dekking av kontingent er ikke i tråd med retningslinjene for tilskuddet Konklusjon og anbefaling Bodø kommune har følgende prioritering av søknader om tilskudd til tiltak mot barnefattigdom 2017: 1. Prioritet: Bodø Røde Kors, utstyrssentral, kr Bodø kommune, Stormen bibliotek, møteplass/tilgang til digital kompetanse og utstyr, kr Bodø idrettsråd, aktivitetstilbud i samarbeid med Bankgata skole, kr Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen, kulturverksted/møteplass på Hunstad, kr

13 Bodø kommune, barne- og ungdomsseksjonen, kulturverksted/møteplass på Tverlandet, kr Bodø kommune, NAV, feriebanken, kr Prioritet: Bodø kommune, Barne- og familieenheten, knutepunktfunksjon, kr Bodø kommune, utekontakten, Ungdom i sentrum (gratis aktivitetstilbud), kr Prioritet: Bamse B, ferietilbud, kr Bodø Volley, gratis aktivitetstilbud, kr Bodø Judo klubb, judo for alle, kr Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Søknader Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7967 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Komite for plan, næring og miljø /4 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Miljøhensyn ved etablering og drift av kunstgressbaner Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø kommune tar rapporten fra Miljødirektoratet, samt varsel om nytt regelverk for kunstgressbaner, til etterretning. 2. Bodø kommune skal fase ut bruken av gummigranulat fra oppmalte bil- og maskindekk som fyllmasse i kunstgressbanene, og gå over til mer miljøvennlige alternativer. Dette gjelder både ved rehabilitering av eksisterende baner og ved etablering av nye kunstgressbaner. 3. Bodø kommune skal ha høy oppmerksomhet på gode driftsrutiner for å hindre lekkasje av granulat fra de etablerte kunstgressbanene. 4. Ved rehabilitering av baner skal utslitt kunstgress leveres til godkjent mottak og ikke gjenbrukes på mindre baner og i ballbinger. Unntak er gress fra Aspmyra stadion som kan gjenbrukes på andre kunstgressbaner som driftes av Bodø kommune. 5. Økonomiske konsekvenser vurderes i framtidige økonomiplaner. Sammendrag Med bakgrunn i sakens innhold og varsel om nytt regelverk for kunstgressbaner bør Bodø kommune gå bort fra bruk av gummigranulat fra oppmalte bil- og maskindekk som fyllmasse i kunstgressbanene ved framtidig rehabilitering av eksisterende baner, og ved etablering av nye baner. Et mer miljøvennlig alternativ må velges for å minimere risikoen for negativ miljøpåvirkning, inkl. mikroplast til sjø og vassdrag. Det har liten hensikt å etterfylle med mer miljøvennlig gummigranulat i eksisterende baner, da det da blir en blanding av ulike typer granulat som ved framtidig rehabilitering ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Etablerte baner kan derfor etterfylles med bildekkgummi fram til rehabilitering, men driftsrutinene må følges opp nøye for å hindre lekkasje av granulat til omgivelsene, inkl. vann og avløp. Saksopplysninger PNM-komiteen ba i møte om å få seg forelagt en sak som viser omfanget av årlig tap av mikroplast fra kunstgressbaner i Bodø kommune, med referanse til Miljødirektoratets rapport «Primary microplastic-pollution: Measures and reduction potentials in Norway». Saken må belyse hvilke muligheter som finnes for å ta vare på og gjenbruke gummigranulat, og hvilke alternativ til 58

59 gummigranulat som finnes. De ulike alternativene skal presenteres med miljøstatus og kretsløpskostnader i framtida, i tillegg til økonomiske kostnader. Sakens konsekvenser ligger innen kulturkontorets virksomhetsområde og saken fremmes derfor for OK-komiteen, med referatsak til PNM-komiteen, og endelig behandling i bystyret. Saken er drøftet med miljøvernsjef, og miljøenheten og drift i teknisk avdeling. Kort fra diverse rapporter På landsbasis er det anslått at norske kunstgressbaner står for et årlig, gjennomsnittlig tap av granulat på ca. 5 % pr bane. Dette utgjør i følge beregninger ca. 5 tonn pr bane, der halvparten er beregnet å forsvinne ut i naturen. Gummigranulat av oppmalte bil- og maskindekk er regnet som spesialavfall da det inneholder store mengder polymerer og ulike tungmetaller. Av den årlige avgangen regnes halvparten, ca. 1,2 tonn, som mikroplast. I tillegg kommer avgang av mikroplast fra selve gressmatten estimert til ca 0,3 tonn pr bane. I sum utgjør plastavfall fra kunstgressbaner en stor kilde til mikroplast på landsbasis og plasserer kunstgressbaner på andreplass over kilder til mikroplast på land, nest etter slitasje fra bildekk. Tallene er basert på Miljødirektoratets rapport Primary microplastic-pollution: Measures and reduction potentials in Norway (2016). Rapporten fra Miljødirektoratet peker på flere sentrale tiltak knyttet til gummigranulat fra kunstgressbaner. Av disse er plassering og utforming av kunstgressbanene, inkl. arealet rundt, og gode driftsrutiner særlig sentrale. I tillegg kommer utvikling og bruk av mer miljøvennlige granulattyper og fokus på returordninger for brukt granulat og kunstgress. Miljødirektoratet har i nyhetssak 2. januar 2017 uttalt at de skal se nærmere på innføring av en egen forskrift for etablering og drift av kunstgressbaner, og vil vurdere utfasing av gummigranulat fra oppmalte bil- og maskindekk. Ulike typer granulat for innfyll i kunstgress En kunstgressbanes spille-egenskaper avgjøres i stor grad av fyllmaterialet, dvs. granulatet som legges i kunstgresset. Granulatet skal blant annet støtte gresstråene, slik at de står opp, og tilføre mykhet og svikt i underlaget. Dette gjør det behagelig å løpe på banen. En ny fullskala bane, såkalt 11`er (7 200m 2 ), fylles med 110 tonn sand og tonn granulat. De mindre banene, såkalt 7`er (fra m 2 ), fylles med 35 tonn sand og tonn granulat. De ulike typene med granulat som finnes på markedet skiller seg fra hverandre på pris og helse- og miljøaspekter, og til dels på spille-egenskaper. Samtidig er det begrenset med erfaring for enkelte av granulattypene. Tabell 1: viser ulike typer granulat, med egenskaper og funksjonalitet, antatt miljøpåvirkning og kostnad pr tonn for hver type (driftskostnad ved utlegging kommer i tillegg men antas å være noenlunde lik for alle typer). TYPE Innhold Egenskaper/ kommentar SBR gummi Gummi fra oppmalte, brukte bil- og maskindekk Det vanligste og rimeligste alternativet i dag. Gode spilleegenskaper. Miljøpåvirkning 50% av innh. blir mikroplast ved tap til naturen. Inneholder en rekke miljøskadelige stoffer. Kostnad pr tonn ved etterfylling Oppgitte priser fra ulike leverandører varierer fra kr (uten frakt) til kr inkl. frakt. 59

60 EPDM gummi TPE gummi e-cork kork Farget gummi fra nyprodusert industrigummi. I all hovedsak oppmalte tetnings/vinduslister/ pakninger. En «edlere» gummi enn SBR Nyprodusert industrigummi - et termoplastisk materiale som skal være fritt for alle miljøfarlige stoffer. Større egenvekt og mindre statisk. Kork 100 % naturprodukt Farget gummigranulat som har sitt opphav i nyprodusert industrigummi. Gode spilleegenskaper. TPE-gummi skiller seg fra EPDM-gummi ved at den ikke er vulkanisert og har dermed også bedre miljøegenskaper. I motsetning til EPDM-gummi, kan TPE gjenvinnes. Redusert etterfyllingsbehov med ca. 30 % sammenliknet med SBR. Holder seg bedre på plass og gir lengre levetid for kunstgresset. Gode spilleegenskaper. Naturmateriale, men vanskelig å få tak i. Gode spillegenskaper, men begrenset med driftserfaring. Kan ikke gjenvinnes. Uklart hvor stor andel som blir til mikroplast ved tap til naturen, men lavere andel enn for SBR. Kan ikke gjenvinnes. Uklart hvor stor andel som blir til mikroplast ved tap til naturen, men lavere andel enn for SBR. Kan gjenvinnes Ingen tilsatte stoffer, ingen mikroplast. Oppgitte priser fra ulike leverandører varierer fra kr (uten frakt) til kr inkl. frakt. Oppgitte priser fra ulike leverandører varierer fra kr (uten frakt) til kr inkl. frakt. Oppgitte priser fra ulike leverandører varierer fra kr uten frakt til kr inkl. frakt. I tillegg til nevnte typer av fyllmasse finnes et produkt kalt XTRE som er SBR med coating av PU (polymerer - plastmateriale). Coatingen har en garanti på 10 år. Granulatet er tredimensjonalt. Dette gjør at gummien sitter bedre i banen. Prisen ligger på ,- pr tonn, inkl. frakt og uten mva. Det er uklart om dette alternativet bidrar til mindre mikroplast enn ren SBR. Jf. vedlagt lenke artikkel fra bladet Idrett & Anlegg tester Nord-Odal IL nå ut en helt ny type fyllmateriale som er et 100 % naturmateriale, bl.a. basert på sukkerrør. Produktet er under utvikling, men har bestått alle nødvendige FIFA-tester for spille-egenskaper. Produktet er ikke satt i ordinær produksjon og er derfor ikke tilgjengelig foreløpig. Samtidig viser dette at flere, og mer miljøvennlige alternativer er under utvikling. Kunstgressbaner i Bodø kommune Det er etablert i alt 17 kunstgressbaner, inkludert Nordlandshallen. Av disse er 12 stk 11`er-baner og 5 stk 7`er-baner. I alt utgjør dette m 2 med kunstgress, med ca tonn fyllmasse. Som fyllmasse benyttes SBR gummigranulat (oppmalte bil- og maskindekk) på 16 av de 17 banene. Dette er per i dag det vanligste og rimeligste alternativet på markedet og benyttes i 90 % av norske kunstgressbaner. På Aspmyra stadion brukes TPE granulat (ren industrigummi) som fyllmasse. Granulat som forsvinner fra hver enkelt bane går ut via flere kilder. Store mengder granulat blir liggende rundt banene, dels i grøfter og nærliggende arealer, som følge av drift og bruk. En stor andel forsvinner helt ut av anleggene via brukerne. Det som blir med hjem i sko og sokker forsvinner etter all sannsynlighet ut via avløp i private husholdninger, og via støvsugerposer til restavfall. 60

61 Brøyting under vinterdrift forspiller mest granulat. I tillegg kommer snøbrøyting for klargjøring av banene på våren. Eksempelvis har klubbene bedt om brøyting i april for klargjøring for tidlige turneringer, treningskamper og seriestart. Oversikt over antall tonn som har blitt etterfylt de siste årene, jf. tabell 2, indikerer at den faktiske avgangen er noe lavere enn 5 %, som er beregnet i Miljødirektoratets rapport. Dette kan skyldes at forbedrede driftsrutiner over år har hatt effekt og sikrer at en større andel av granulatet beholdes på banen. Påfyll skjer normalt hvert år, og mengde tar hensyn til både funksjonalitet og levetid for selve kunstgresset. For lite granulat fører til større slitasje og kortere levetid for banedekket, og større avgang av mikroplast fra selve gressmatten. Tabell 2: viser utviklingen i etablering av antall baner fra 2009 og fram til i dag, totalt antall kvadratmeter kunstgress og totalmasse granulat som ligger i banene, basert på mengde ved nyetablering. Siste linje viser mengde granulat som er blitt etterfylt. År Antall baner Antall m Ca. antall tonn granulat i banene (gj.snitt 12,5 kg/m 2 ) Antall tonn etterfylt 24 26,5 Levetid for kunstgressbaner er normalt år før hele gressmatten må skiftes. Det er mulig å søke om nye spillemidler til utskifting av kunstgresset etter 10 år. Gode driftsrutiner og riktig mengde fyllmateriale forlenger levetiden med 4-5 år. Samtidig har bruksnivået innvirkning på slitasjen. For eksempel vil vinterdrift bidra til større slitasje, og det samme gjelder baner som også er i aktiv bruk på dagtid (i skoletiden). For Bodøs del er det aktuelt å starte utskifting av kunstgresset for de etablerte banene om lag fem år fram i tid, anslagsvis fra 2022, og over en tiårs periode. Driftsrutiner i Bodø kommune inkl. tiltak for å ta vare på og gjenbruke granulatet: I Bodø kommune er det teknisk avdeling som drifter 15 av de 17 banene i kommunen. Unntaket er Mørkvedlia og Nordlandshallen. Det er faste driftsrutiner for å redusere tilgrising av miljøet ved fotballanleggene. Det er bevissthet rundt alle aspekter ved driften, alt fra fart ved rensing, høydejustering ved snøfresing til sesongdrift etc. Mørkvedlia og Bankgata 11`er kunstgressbane blir vinterdriftet. Bankgata har blitt vinterdriftet de tre siste sesongene, og der har snøen blitt brøytet/frest over på 7`er banen som ligger like ved og som ikke har vært i bruk vinterstid. Dette har vært et godt tiltak for gjenbruk av granulatet som naturlig følger med under snøbrøytingen. Bystyret har i økonomiplanen for gjort vedtak om kr i økte driftsmidler til vinterdrifting av kunstgressbanene. Dette vil gjelde 7`er banen på Bankgata, og for inneværende sesong vil deponering av snøen løses ved å legge fiber-/plastduk ved siden av banene. Under vårklargjøringen av anleggene rundt om i kommunen er det ofte behov for brøyting til sesongstart. Her gjøres også tiltak for å begrense tap av granulat. Det brøytes/freses uten å komme i kontakt med gress og fyllmasse. Fresen stilles noe opp, slik at det ligger et snølag igjen på banene når brøytingen er ferdig. 61

62 Rensemaskinene som brukes sommerstid drar med seg noe granulat sammen med annet rask fra banedekket og er vanskelig å unngå. Oppsamling av granulat som ligger utenfor banen, f.eks. på tribuner, gjøres ved bruk av industristøvsuger. Granulat som fanges opp på denne måten går til spesialavfall. Det leveres granulat som spesialavfall for ca. kr pr år. Utslitte gressmatter er avfall, og bør i minst mulig grad gjenbrukes og heller leveres til resirkulering. Et mottak i Nederland tar imot brukte gressmatter. Bystyret behandlet i møte en sak om gjenbruk av kunstgresset på Aspmyra stadion. I den forbindelse ble det vurdert gjenbruk av slitt kunstgress generelt. Bodø kommune har siden da hatt som policy at brukte gressmatter ikke gis bort til gjenbruk, med unntak av gress fra Aspmyra stadion. Vi kan ikke forvente at velforeninger eller andre skal ta ansvar for å levere den utslitte gressmatten til avfallsmottak etter endt bruk på balløkker og i ballbinger rundt om i bydelene. Videre er det fare for økt avgang av mikroplast fra selve gressmatten ved at det sjelden blir påfylt granulat. Ergo slites selve plastgresset langt hardere. Dekke uten gummigranulat er å foretrekke for denne type anlegg. Hvilke andre alternativer finnes for å forbedre resirkuleringen av granulatet og hindre tap til omgivelsene? Bedre rensing. Ny type rensemaskin renser granulat med søppel og rusk og legger tilbake sortert granulat på banen. Innkjøp av rensemaskin koster ca ,- eks. mva. Rensing for gjenbruk øker driftskostnadene noe, men samtidig reduseres behovet for innkjøp av nytt granulat og utkjøring av dette. Bedre tilrettelegging ved baner som skal vinterdriftes og/eller brøytes på våren før sesongstart. Ved å opparbeide egnet plass på anlegget for deponering av snø kan langt mer av gummien tas vare på og gjenbrukes på banen. Deponiområdet bør ha asfalt eller annet rent/fast dekke. Fiberduk kan evt. brukes for å holde massene atskilt på kort sikt. Hyppigere børsting fra sidene og inn på banen som fast driftsrutine i sesongen. På alle baner går gummien automatisk ut på sidene på banen ved bruk. Rutiner for å børste av løst granulat og å tømme fotballsko før banen forlates etter trening og kamp. Bossmo og Yttern IL i Rana har innført rutiner for dette, jf. vedlagt lenke til nyhetssak fra NRK Nordland. Vurderinger På sikt bør det klargjøres ekstra areal for deponering av snø fra banene som brøytes. Fiber- eller plastduk kan brukes som underlag inntil videre. Ønske om treningskamper og cup i april gir utfordringer når det fortsatt ligger snø på banene og det må brøytes. Et alternativ i første omgang er å gå i dialog med fotballkretsen om sesongstart, og la snøen i størst mulig grad smelte ned naturlig. Alternativt kan deler av banene brøytes på våren, og snøen deponeres inne på selve kunstgresset. Bruksflaten blir da mindre. Dette vil kunne hindre et potensielt stort tap av granulat som følge av vårklargjøring. I og med at en del av granulatet forsvinner via brukerne bør det vurderes tiltak for å minske dette. Enkle rutiner for å tømme sko og børste av seg gummi før banen forlates kan gjennomføres gjennom informasjonstiltak mot klubbene, og via plakatoppslag på de enkelte banene. 62

63 Det har liten hensikt å etterfylle med mer miljøvennlig gummigranulat i eksisterende baner, da det da blir en blanding av ulike typer granulat som ved framtidig rehabilitering ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Etablerte baner kan derfor etterfylles med bildekkgummi fram til rehabilitering, men driftsrutinene må følges opp nøye for å hindre lekkasje av granulat til omgivelsene, inkl. vann og avløp. Det bør også sees på mulighet for montering av filter i avløskummer ved banene. Ved framtidig rehabilitering av utslitt gress, og ved etablering av nye kunstgressbaner, må det benyttes en mest mulig miljøvennlig oppbygging av banene inkl. fyllmasse/granulat. Med dagens priser vil dette medføre økte utgifter tilsvarende 0,5-1 million for en 11`er bane, avhengig av oppbygging og nøyaktig størrelse. Rehabiliteringen av banene vil komme noen år fram i tid, og vil tas over en tiårsperiode. Nye granulattyper er under utvikling, og vi kan anta at etterspørsel og pris vil bli endret framover. Det blir viktig å følge utviklingen av nye typer granulat og å høste erfaring både fra egen drift, samt andre kommuners erfaringer. Utslitt, gammelt kunstgress er avfall og bør ikke gjenbrukes på mindre balløkker, ballbinger etc. Unntaket er gress fra Aspmyra stadion som er underlagt krav fra Norges fotballforbunds lisenskrav for toppfotball, og som derfor må skiftes før det er utslitt. Levering til avfallsmottak utgjør en betydelig kostnad og må inkluderes i totalbudsjettet ved utskifting av kunstgress. Inntil 1/3 av kostnaden for avfallshåndteringen dekkes av spillemidler. Konklusjon Ved rehabilitering og etablering av nye baner må det velges et mer miljøvennlig granulat, som eksempel TPE ren industrigummi. TPE inneholder færre miljøgifter, avgir mindre mikroplast og er et langt «renere» produkt enn SBR-gummi fra oppmalte bil- og maskindekk. I tillegg gjør fysiske egenskaper at TPE i større grad blir liggende på banen og sikrer lavere avgang til omgivelsene. Gode driftsrutiner må sørge for minst mulig lekkasje av granulat til omgivelsene. Alle kunstgressbaner i Bodø kommune må følge leverandørenes anbefalinger med hensyn til drift og tiltak for å beholde granulat og gjenbruke granulat på banene. På baner som vinterdriftes (Bankgata og Mørkvedlia) må det etableres deponiområder for snø for å bidra til mer gjenbruk av granulat. Som et enkelt, men potensielt effektfullt tiltak, bør alle klubber oppfordres til nye rutiner for tømming av fotballsko og børsting før banene forlates etter endt trening og kamper. Utslitt kunstgress bør leveres til godkjent mottak og ikke gjenbrukes på mindre baner og løkker. Saksbehandler: Gudrun Hagen Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen 63

64 Utrykte vedlegg: - Miljødirektoratets rapport om mikroplast april 2016: - NRK Nordland januar 2017: «Kan komme til å forby gummien som brukes i dagens kunstgressbaner»: Miljødirektoratet om mulige tiltak for å få ned mikroplastutslippene januar 2017: - NRK Hordaland april 2016: «Tonnevis med gummi fra fotballbaner går rett i naturen»: - NRK Nordland mai 2016: «Her må alle børste av seg før de går av banen»: - Nord-Odal IL: «Bygger mer miljøvennlig kunstgressbane»: - Bergen kommune: «Tar i bruk miljøvennlig granulat på kunstgress»

65 PS 17/5 Referatsaker 65

66 Nærings- og utviklingsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Råd for funksjonshemmede /1 Ruspolitisk råd /1 Bodø ungdomsråd /1 Eldrerådet /1 Komite for Helse, omsorg og sosial /1 Komite for Oppvekst og kultur /5 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Melding om oppstart boligpolitisk handlingsplan Bodø ungdomsråds behandling i møte den : Forslag Votering Uttalelse fra Bodø Ungdomsråd Rådmannens forslag til innstilling 1. Bystyret stiller seg positiv til at prosessen med rullering av boligpolitisk handlingsplan settes i gang. 2. Boligpolitisk handlingsplan legges frem som politisk vedtak ved ferdigstillelse. 66

67 Sammendrag Bodø kommune vedtok i bystyret 13. Februar 2014 Bodøs første boligpolitiske handlingsplan. (BPHP ). Dette var Bodøs første helhetlige plan for boligpolitikken og ivaretakelse av kommunens boligpolitiske utfordringer. Planperioden utgår ved årsskifte 2017/ 2018, og næringsog utviklingsavdelingen ved seksjon plan og samfunn har ansvaret for revisjon og utvikling av en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden Den boligpolitiske handlingsplanen skal være det styrende dokumentet for Bodø kommunes boligpolitiske arbeid. Planen skal settes fokus på de viktigste forutsetningene for å sikre en boligpolitikk som ivaretar alle samfunnsgrupper i Bodø. De boligpolitiske målsettingene skal legges til grunn i alle relevante sammenhenger hvor kommunen utøver en boligpolitisk rolle. Det tas sikte på å legge frem boligpolitisk handlingsplan til behandling i bystyret i desember

68 Saksopplysninger Boligpolitisk handlingsplan (BPHP) er Bodø kommunes grunnlag for strategisk boligutvikling. Den er en helhetlig plan for boligpolitikken og er inndelt i tre målområder: generell boligutvikling, boligsosiale forhold og organisering, samarbeide og kompetanse. Handlingsplanen skal være en langsiktig overordnet strategiplan for det samfunnsrettede tverrsektorielle boligpolitiske arbeidet. Planen er et styrende dokument for det boligpolitiske arbeidet og skal styrke kommunens rolle som en aktiv premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen. BPHP er en sentral del av programavtalen med Husbanken. Programavtalens formål er å regulere det langsiktige og forpliktende samarbeidet mellom Bodø kommune og Husbanken, innenfor Husbankens kommuneprogram i avtaleperioden. Husbankens kommuneprogram er en operasjonalisering av den nasjonale strategien bolig for velferd. Kommunen skal i tillegg utarbeide årlige handlingsplaner som skal fungere som en oversikt til Husbanken for deres planlegging av ressursbruk, samt internt i kommunen for å ha en samlet oversikt over aktivitetene som pågår og er planlagt på boligområdet i Bodø. Planen vil også fungere som grunnlag for å prioritere kommunen i forhold til søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån. Bodø forventes å være kommunen i Nord- Norge som får størst befolkningsvekst i årene som kommer. Økt boligbygging er avgjørende for fortsatt vekst, samtidig som stadig flere har utfordringer med å skaffe seg en egnet bolig. Planen skal inneholde mål, strategier og tiltak som søker å ivareta både boligsosiale utfordringer og utfordringer knyttet til den generelle boligutviklingen i Bodø. BPHP tar utgangspunkt i kommuneplanens strategiske samfunnsdel for Bodø Kommuneplanens strategiske samfunnsdel har følgende rammeverk å følge for BPHP: Visjon: Bodø Attraktiv hovedstad i Nord Hovedmål: 1. Antall innbyggere Byen det er godt å bo i- mangfold, levekår og livskvalitet 3. Bodø- Norges sikkerhets og beredskapshovedstad Satsingsområder: 1. Sysselsetting og etablering 2. Sikkerhet og beredskap 3. Kulturbyen midt i naturen 4. Utvikling av Universitetet i Nordland 5. Frisk befolkning lenge i jobb 6. Bærekraftig byutvikling Nærings og utviklingsavdelingen, seksjon plan og samfunn starter nå arbeidet med rullering av boligpolitisk handlingsplan, med en målsetting om at denne behandles i bystyret i desember Det legges opp til et prosjekt hvor rådmannens ledergruppe (RLG) er styringsgruppe for arbeidet. Prosjektledelse ivaretas av boligkoordinator ved seksjon for plan og samfunn. Det er etablert en tverrsektoriell sammensatt arbeidsgruppe for å sikre en bred involvering. Det legges opp til en prosess med bred deltagelse også utover arbeidsgruppen, for å sikre innspill til arbeidsgruppens leveranser. 68

69 Avgrensninger og rammer: - Oppstart i november 2016 og endelig behandling i bystyret desember Arbeidet utføres innenfor nærings og utviklingsavdelingen, seksjon plan og samfunn sin budsjettramme. - Økonomiske ressurser til deltagere i arbeidsgrupper og ressursgrupper avsettes innenfor den respektive deltagers avdeling. - Kommuneplanens strategiske samfunnsdel Bodø 2030 legger overordnede rammer. - Planen avgrenses til målområdene: generell boligutvikling, boligsosiale forhold og organisering, samarbeid og kompetanse. - Planen knyttes til programavtalen, som er det langsiktig og forpliktende samarbeidet mellom Bodø kommune og Husbanken. - Prosjektet vil legge boligpolitiske føringer for boligpolitikken de neste fire årene. Organisering: - Prosjekteier/oppdragsgiver: Bodø bystyret. Varsles om oppstart og vedtar endeling plan. - Styringsgruppe: RLG. - Prosjektleder: boligkoordinator, Lise Henriette Rånes. - Arbeidsgruppe: Nærings- og utviklingsavdelingen, Boligkontoret, Helse og Omsorg, Oppvekst og Kultur, Byplan og Bodø kommunale eiendommer. - Det er sendt ut invitasjon til deltagelse i referansegruppe til: Husbanken, Fylkesmannen i Nordland, Bodø Næringsforum, Nordland Fylkeskommune, NAV og Universitetet i Nordland. - Interne fagavdelinger i kommunen vil trekkes inn underveis i prosessen for å sikre brede prosesser og forankring tilknyttet de ulike målområdene. Gjennomføring: - Prosjektetablering og forankring RLG/Bystyret februar Oppstartsmøte prosjektgruppe i november Kartleggingsfase/ Kunnskapsgrunnlag gjennomføres i perioden november- mars, hvor prosjektgruppen møtes regelmessig - Det planlegges dialogmøter/workshop med presentasjon av kunnskapsgrunnlag. - Offentlig høring i perioden august- september. - Endeling behandling i RLG november 2017 og Bystyret desember Vurderinger Den boligpolitiske handlingsplanen vurderes som et sentralt dokument for ivaretakelse av programavtalen med Husbanken. Utarbeidelse av planen medfører bred involvering som vurderes å bidra til økt innsikt og forståelse for helheten i det boligpolitiske arbeidet. Prosess og medvirkning Boligpolitisk handlingsplan favner svært bredt og det er flere interessegrupper som blir berørt. Det legges opp til å få en god dialog med ulike deler av Bodøsamfunnet som kan bidra i planarbeidet. En prosess hvor det skal gis informasjon og invitasjon til medvirkning. Gjennom en god og bred medvirkning er det et mål å komme frem til en mest mulig omforent boligpolitisk handlingsplan 69