Selje kommune. Innkalling. Sakliste. Stein Robert Osdal Ordførar. Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunehuset, 3.etg Dato: Tid: Kl.

Transkript

1 Selje kommune Innkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunehuset, 3.etg Dato: Tid: Kl. 11:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå snarast råd til tlf eller til post@selje.kommune.no, slik at varamedlem kan bli kalla inn. Varamedlem møter etter nærare innkalling. Sakliste Sak nr. Sakstittel 176/18 Godkjenning av sakliste 177/18 Godkjenning av møteprotokoll 178/18 Referatsaker 179/18 Delegasjonssaker 180/18 Kjøp av kommunehuset i Selje - Avklaring av vidare saksgang 181/18 Etablering av felles førstelinjeteneste - Godkjenning av mandat 182/18 Etablering av prosjektet Samordning ved kommunesamanslåing 183/18 Årsbudsjett økonomiplan /18 Detaljregulering for Stad næringspark - Fastsetjing av planprogram 185/18 Kulturmidlar Bygg og anlegg 186/18 Sommaropen barnehage 187/18 Spelemidlar /18 Kulturprisen 2018 Ikkje offentleg Eventuelt Selje, Stein Robert Osdal Ordførar

2 Selje kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/6299 Saksbehandlar: Belinda Fure Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 176/18 Formannskapet Godkjenning av sakliste Tilråding frå administrasjonen: Sakliste for møte vert godkjent slik den ligg føre.

3 Selje kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/5996 Saksbehandlar: Belinda Fure Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 177/18 Formannskapet Godkjenning av møteprotokoll Tilråding frå administrasjonen: Møteprotokollen frå møte vert godkjent slik den ligg føre. Vedlegg i saka: Protokoll - Formannskapet

4 Selje kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/6300 Saksbehandlar: Belinda Fure Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 178/18 Formannskapet Referatsaker Tilråding frå administrasjonen: Referatsaker vert teke til etterretning slik dei ligg føre. Underliggande sak: 1. Kontrollrapporter - oktober Mobildekning i Selje

5 Selje kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/6301 Saksbehandlar: Belinda Fure Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 179/18 Formannskapet Delegasjonssaker Tilråding frå administrasjonen: Delegerte saker vert teke til etterretning slik dei ligg føre. Underliggande sak: 022/18. Tildeling kulturmidlar 2018

6 Selje kommune Arkiv: FE-610 JournalpostID: 18/5761 Saksbehandlar: Kristine Dahl Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 180/18 Formannskapet Kommunestyret Kjøp av kommunehuset i Selje - Avklaring av vidare saksgang Bakgrunn for saka: Denne saka gjeld oppfølging av Selje formannskap sitt vedtak av 24. januar 2018, sak FS-005/18, som lyd som følgjer: «1. Denne saka vert å sende tilbake til administrasjonen for nærare utgreiing. Dette i tråd med kommunestyrevedtak 73/17. Vi kan ikkje sjå at den utgreiinga som då vart vedteken er utført, og ber om at denne vert utarbeidd. 2. Formannskapet ber administrasjonen om ei sak om synergi/meirverdi ved sambruk/samlokalisering med ei eventuell 2. etasje på prix-bygget». Kommunestyrevedtak KS-073/17, som formannskapet viser til, lyd som følgjer: «Ein utset avgjerdsle om kjøp av kommunehuset i Selje til følgjande er avklara og lagt fram for politisk handsaming i mars Det må greiast ut: - Ny kostnad for utbetring jfr. ny tilstandsrapport utført av fagpersonnel. - Tilstandsrapport på ventilasjon/varme - kostnad for utbetring av desse. Ein legg inn i økonomiplanen for 2018 ein sum kr. 21 millionar». Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Selje kommunestyre gjev rådmannen i oppdrag å forhandle fram ny tidsavgrensa leigeavtale av kommunehuset, fortrinnsvis med ein opsjon på kjøp av bygget innan tre år frå avtaletidspunktet. 2. Leigeavtalen må ta høgde for at Selje kommune frå 1. januar 2020 blir ein del av Stad kommune, og Stad kommune bør om mogleg kunne tre automatisk inn i avtalen på like vilkår. 3. Rådmannen får i oppdrag å greie vidare ut saka som gjeld vurdering av synergi/meirverdi ved sambruk/samlokalisering med ei eventuell 2. etasje på prix-bygget. Vedlegg i saka: Rapport Selje kommunehus Kalkyle varmeanlegg

7 Lønnsemdutrekning Systemskjema varme Kostnadsoverslag Kommunehuset i Selje - Januar Kjøp av kommunehuset - ny sak Ny tilstandsvurdering kommunehuset - Januar Kommentarer til tilstandsrapport IKbygg Saksvurdering: Denne saka inngår som ein del av ein lengre saksprosess knytt til problemstillinga om kjøp eller vidare leige av bygget som i dag vert omtalt som kommunehuset i Selje. Selje formannskap gjorde i møte 24. januar 2018, sak FS-005/18 punkt 1 vedtak om følgjande: «Denne saka vert å sende tilbake til administrasjonen for nærare utgreiing. Dette i tråd med kommunestyrevedtak 73/17. Vi kan ikkje sjå at den utgreiinga som då vart vedteken er utført, og ber om at denne vert utarbeidd». Utgreiinga som Selje kommunestyre bad om i sak KS-073/17 lyd som følgjer: «Det må greiast ut: - Ny kostnad for utbetring jfr. ny tilstandsrapport utført av fagpersonnel. - Tilstandsrapport på ventilasjon/varme - kostnad for utbetring av desse». Kostnad for utbetring bygg og vvs-anlegg Saka om kjøp av kommunehuset har som nemnt ein lengre historikk, og det er lagt ved ulike dokument og gjort ulike utgreiingar undervegs. I samband med at det vart utarbeidd ei ny tilstandvurdering av kommunehuset i januar 2018, som vart lagt fram for formannskapet den 24. januar 2018, vart det frå administrasjonen også utarbeidd eit kostnadsoverslag for reparasjonar og vedlikehaldsinvesteringar. Kostnadsoverslaget er knytt til revidert tilstandsvurdering datert Ein gjennomgang av førre sak, tyder på at dåverande rådmann som sakshandsamar ikkje presenterte kostnadsoverslaget i sak FS-005/18. Dette kostnadsoverslaget ligg no ved, og er også tatt inn i saksutgreiinga.

8 Førebels samla overslag for reparasjon og investeringar blir kr Formannskapet bad også om ein tilstandsrapport på ventilasjon/varme, og kostnadane for utbetring av vvs-anlegg. Det er innhenta tilstandsrapport frå Riksheim Consulting A/S for vvs-tekniske intallasjonar i kommunehuset i Selje. Rapporten er frå oktober Oppdraget til Riksheim Consulting var å belyse dagens tilstand og tilrå eventuelle tiltak for å betre innemiljø og/eller redusere driftskostnadar. Rapporten med vedlegg ligg ved denne saka. Konklusjonen frå Riksheim er som følgjer: «Første og andre etg. fremstår i OK stand. Ulempen her er bruken av direkte elektrisk oppvarming, og til ettervarming av ventilasjonsluft. Tredje etg. fremstår som fult ut tilfredstillende». Anbefalte tiltak frå Riksheim Consulting er oppsummering slik: «Tiltak. Skal det gjøres tiltak i dette bygget som kaster av seg så mye at det er lønnsomt, så må det investeres i vannbårne systemer i 1. og 2. etg., og kople dette sammen med anlegget i 3. etg. I tillegg må varmebatteriet i ventilasjonsaggregatet for 1. og 2. etg. skiftes til et vannbatteri. Tiltak som etterisolering, utskifting av vinduer, etc, blir ikke vurdert her. Det er utarbeidet et systemskjema som viser anleggsoppbyggingen, og en kalkyle for nytt lavtemperert vannbårent varmeanlegg. Denne kalkylen er så igjen brukt i en økonomiberegning som viser lønnsomheten av investeringen. Se vedlagte lønnsomhetsberegninger. Lønnsomhetsberegning 1. Denne gjelder for dagens arealer som er innredet til kontorer. Lønnsomhetsberegning 2. Denne gjelder for hele bygget. Som det fremgår så er ikke dette spesielt lønnsomt. Det er lagt inn 20% støtte fra Enova i investeringen, og det er lagt inn vedlikeholdskostnader, og prisstigning. Beregningen er gjort over en 25 års periode, og lånte penger er tilbakebetalt i løpet av 15 år. Anleggets levetid er ca 40 år. Får vi mer støtte fra Enova blir beregningen bedre, og øker strømprisene blir dette fort meget lønnsomt. Tendensen i markedet er økende strømpriser». Kalkylen er sett opp slik:

9 Sambruk/samlokalisering Prix-bygget Selje formannskap ber i sitt vedtak av 24. januar 2018, sak FS-005/18, om følgjande: «2. Formannskapet ber administrasjonen om ei sak om synergi/meirverdi ved sambruk/samlokalisering med ei eventuell 2. etasje på prix-bygget». Coop Vest SA og eigarane av Prix-bygget er gjort kjende med formannskapet sitt vedtak, og Rådmannen har bedt eit møte med leiinga i Coop Vest SA, der oppfølging av punkt 2 i formannskapet sitt vedtak mellom anna er tema. Coop er positive til eit møte der både sambruk og sentrumsutvikling er tema. Prosessen er såleis ikkje avslutta. Rådmannen meiner at initiativet frå formannskapet er godt, og at prosessen bør halde fram. Avsluttande vurdering Rådmannen oppfattar det slik at eit kjøp av kommunehuset blir opplevd som viktig for mange i kommunen, ut frå det argument at eit kjøp vil trygge arbeidsstaden for dei tilsette i dagens Selje kommune og hindre nedbygging av Selje-samfunnet. Rådmannen har respekt for dette synet, men kan likevel ikkje tilrå eit kjøp av bygget på noverande tidspunkt ut frå desse argumenta. Selje kommune er inne i ein periode med mange store utviklingsprosjekt, som i sum vil gjere både Selje og Stad kommune ein endå meir attraktiv stad å bu, besøk og drive næring lokalt og globalt. Selje og Stad2020 riggar seg no for å bidra til auka verdiskaping ved å: Utforme ny reiselivsstrategi ferdig januar 2019 Lage ny strategisk plan for næringslivet ferdig 2019 Utforme ny strategi for stadutvikling ferdig januar 2019 Detaljregulere nye, store næringsområde ved sjø ferdig 2019 Utarbeide ny arealdel for sjøområda, med fokus på marine og maritime næringar ferdig 2019 Vi har også andre større private og offentlege prosjekt i Selje, slik som: Selje hotell Invest AS Pressemelding av om at riving av brannskadde Selje hotell Storm på Stad AS Ny satsing på Vestkapp frå sommaren 2018 Prosjekt Selja kloster reiselivsprosjekt i regi av fylkeskommunen Klosterprosjektet stort konserveringsprosjekt i regi av Riksantikvaren

10 Stad hotell på Leikanger nytt hotell ferdigstilt 2019 Vi ventar også på ei endeleg avgjersle knytt til Stad skipstunnel, som også vil gje store ringverknadar for Nordfjord og for kysten. Dei fleste prosjekta som er nemnde ovanfor er på plan eller planlegginsstadiet, men vil på nokså kort sikt kome til ein fase for gjennomføring. Det vil då kunne ligge til rette for kommunal deltaking i fleire av desse prosjekta. Det vil også vere meir tydeleg for oss kva prosjekt som ikkje blir realiserte, og med det enklare å gjere dei rette strategiske vala for framtida. Skal kommunen vere ein utviklingsaktør i framtida, treng vi eit økonomisk handlingsrom for både gjennomføring av vedlikehald og vedtak om nyinvestering. Det er svært usikkert om det ligg til rette for dette dersom vi kjøper kommunehuset på noverande tidspunkt. Rådmannen tilrår difor at vi formaliserer dagens leige av kommunehuset med huseigar, samstundes som det blir forhandla fram ein opsjon på kjøp innan tre år.

11 Selje kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/6207 Saksbehandlar: Kristine Dahl Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 181/18 Formannskapet Kommunestyret Etablering av felles førstelinjeteneste - Godkjenning av mandat Bakgrunn for saka: Kommunane Eid og Selje med tettstaden Bryggja blir frå 1. januar 2020 Stad kommune. Stad kommune skal ha eit eige næringsapparat for å ta i vare arbeidet med næringsutvikling, og dette apparatet er planlagt oppretta som ei teneste internt i kommunen. Tenesta må elles samhandle og samskape internt i organisasjonen og med eksterne aktørar, som næringsliv og verkemidelappara. Med omgrepet næringsapparat meiner vi i denne konteksten kommunal førstelinjeteneste. Nordfjord Vekst AS utgjorde førstelinjetenesta for kommunane Eid, Selje og Vågsøy fram til I 2018 er oppgåva som førstelinjeteneste for både Eid og Selje lagt til Nordfjordeid Næringshage AS. Eid kommune har i årsbudjsett for 2018 sett av kr til tenestekjøp, medan Selje kommune har sett av kr i tenestekjøp. I framlegg til årsbudsjetta for 2019 for dei to kommunane, er det foreslått å redusere kostnaden knytt til førstelinjetenesta med kr for Eid og kr for Selje. Samla innsparing kr Selje kommune har tidlegare oppretta ei stilling som skal arbeide med mellom anna nærings- og bulysttiltak, der midlar knyttt til næringsarbeid er budsjettert. Eid kommune må budsjettere for dette i For å ta ut effektane frå framlagde innsparingstiltak, er det lagt opp til at Eid og Selje frå 1. januar 2019 skal ha felles førstelinjeteneste fram mot samanslåinga i Arbeidet med å organisere framtidige Stad kommune si førstelinjeteneste må starte november Prosjektet må avklare om det er behov for etablering av eit formelt interkommunalt samarbeid, der Fellesnemnd for Eid og Selje som formelt «styreorgan». Prosjektmandatet blir lagt fram for kommunestyra i Eid og Selje for godkjenning. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Selje kommunestyre tek framlagt prosjektmandat for felles førstelinjeteneste for næring til vitande Vedlegg i saka:

12 Prosjektmandat felles førstelinjeteneste Selje kommune Arkiv: FE-020, TI-&23, TI-&35 JournalpostID: 18/6203 Saksbehandlar: Kristine Dahl Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 182/18 Formannskapet Kommunestyret Etablering av prosjektet Samordning ved kommunesamanslåing Bakgrunn for saka: I årsbudsjett 2019 og økonomiplan for Selje kommune, budsjetthefte versjon , viser førebels korrigert resultat eit underskot på kr mill. Det er føreslege å dekke inn noko av underskotet ved bruk av fond på kr 3 mill. Selje formannskap føreslår ein eigedomskatt på 3,5 promille, noko som vil inneber eit førebels underskot i budsjettet med ytterlegare kr (ca. tal). Endeleg årsbudsjett med økonomiplan skal vedtakast av Selje kommunestyre 12. desember I årsbudsjett 2019 og økonomiplan for Eid kommune, budsjetthefte versjon , viser førebels korrigert resultat eit underskot på kr mill. Endeleg årsbudsjett med økonomiplan skal vedtakast av Eid kommunestyre 13. desember I budsjetthefta for dei to kommunane er det under punkt 8.1, Tiltak og endringar, lagt inn innsparingstiltaket Samordning ved kommunesamanslåing. Dette tiltaket skal organiserast og gjennomførast som eit felles prosjekt mellom kommunane, der planlegging for å hente ut gevinstar i ulike delprosjekt blir sentralt. Vedlagt denne saka ligg prosjektmandat og prosjektplan for prosjektet Samordning ved kommunesamanslåing. Saka blir lagt fram for vurdering og uttale hos partssamansett utval og Fellesnemnd for Eid og Selje i møte 26. november Vedlagt ligg også utkast til to dokumentmalar som skal følgje prosjektet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret i Selje godkjenner prosjektmandat og prosjektplan for prosjektet Samordning ved kommunesamanslåing, slik dokumenta ligg føre. Vedlegg i saka: Prosjektmandat samordningsprosjektet Prosjektplan samordningsprosjektet

13 Gevinstkartlegging mal Gevinstrealiseringsplan KS Saksopplysningar: Kvart enkelt kommunestyre har etter kommunelova ansvaret for at årsbudsjettet blir halde, og har etter lova også plikt til å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å oppretthalde budsjettbalansen. Av den grunn blir samordningsprosjektet å rekne som eit «kommunalt prosjekt» og ikkje som eit prosjekt i regi av Stad2020. All den tid Stad kommune snart er ein realitet, er det likevel viktig å legge til rette for ei kopling mellom prosjekta i Stad2020 og samordningsprosjektet. Partssamansett utval (PSU) og Fellesnemnd for Eid og Selje har etter inndelingslova som oppgåve å førebu kommunesamanslåinga, og samordningsprosjektet får direkte verknad for arbeidet fram mot den nye kommunene. Organa må difor ha status som uttaleorgan i prosessen. I den grad det ligg føre forslag om tiltak som skal iverksettast etter 2019 eller som inneber ei binding av Stad kommune, vil også PSU og Fellesnemnd for Eid og Selje måtte gjere vedtak i prosessen. Følgjande effektmål er sett for prosjektet: Reduserte driftskostnadar for Selje kommune på minst kr 4,8. innan Reduserte driftskostnadar for Eid kommune på kr 12 mill. innan Planlagt for balanse i Stad kommune sitt årsbudsjett for 2020 Effektmålet støttar strategisk målsetting i organisasjonen om kostnadsreduksjonar, bemanningsreduksjon og effektivisering av oppgåver. Følgjande resultatmål er sett for prosjektet: Felles organisasjonsform og nye arbeidsrutinar for kommunane Eid og Selje tilpassa årsbudsjetta for 2019, og ein gevinstrealiseringsplan som viser prioriterte, målbare tiltak for gjennomføringa av prosjektet Samordning ved kommunesamanslåing. Utarbeidd kunnskapsgrunnlag for budsjettprosessen for Stad kommune. Risikofaktorar Prosjektmandatet har eit eige punkt om risikofaktorane i prosjektet, og dei punkta som går fram under dette punktet blir eit viktig fokusområde for både det politiske og det administrative nivået. Samordningsprosjektet skal vise korleis kommunane i praksis skal gjennomføre store økonomiske innsparingar i 2019, og vil i praksis få konsekvensar for alle tilsette i Eid og Selje kommunar, i ulik grad. Det skal utarbeidast ei gevinstrealiseringsoversikt i neste fase av prosjektet, der aktuelle tiltak som kan gje gevinst for 2019 skal beskrivast. Gevinstrealiseringsoversikta skal utarbeidast av kommunalsjefane, i samarbeid med aktuelle tilsette, hovudtillitsvalde og hovudverneombod. Gevinstrealiseringsoversikta skal utarbeidast etter fastsett mal, og behovet for prossskompetanse må vurderast. Når gevinstrealiseringsoversikta er utarbeidd, må det takast stilling til kva tiltak ein skal gå vidare med. Dei prioriterte tiltaka skal inn i ein gevinstrealiseringsplan. Ein aktuell mal for denne gevinstrealiseringsplanen ligg ved saka. Dei identifiserte risikofaktorane i prosjektmandatet er: Å nå ut i heile linjeorganisasjonen med kontinuerleg og føremålstenleg informasjon om

14 samordningsprosjektet med moglege konsekvensar for kvart tenesteområde og for den tilsette Å legge til rette for eit forsvarleg arbeidsmiljø i ein fase der ein skal 1) ha ei dagleg drift 2) gjennomføre tiltak som må vere på plass innan 1. januar 2020 for at Stad kommune skal bli ein realitet 3) planlegge og gjennomføre eit samordningsprosjekt med eit svært krevjande (økonomisk) resultatmål Å få politisk forankring og forståing for organisasjonane sine arbeidsbyrder Å klare å utforme oppdraget heilt ut i linjeorganisasjonen slik at det blir forstått og gjennomført på ein måte som gjer at vi kan nå resultatmålet Å identifisere tidlig tiltak som kan gje gevinstar som i sum bidreg til å oppnå resultatmålet Å identifisere tidleg kva føresetnadar som må oppfyllast for at tiltaka og gevinstane skal bli realiserte Å erkjenne at gevinstane ikkje blir realiserte av seg sjølv, og at det difor må setjast av nok ressursar til arbeidet med samordningsprosjektet Økonomiske konsekvensar: Arbeidet er i første omgang planlagt finansiert over ordinært driftsbudsjett. Prosjektet er av eit slikt omfang og kompleksitet at det må takast stilling til behovet for prosesskompetanse. Det må søkjast om OU-midlar for leiarstøtte- og leiarutvikling undervegs i prosessen.

15 Selje kommune Arkiv: FE-150 JournalpostID: 18/6204 Saksbehandlar: Ole Starheim Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 183/18 Formannskapet Råd for eldre og funksjonshemma Kommunestyret Årsbudsjett økonomiplan Bakgrunn for saka: Kommunelova 45 Forskrift om kommuners årsbudsjett av Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Gebyr og betalingssatsar for 2019 vert vedteke i samsvar med eige vedlagt regulativ datert Eigedomsskattesatsen for 2019 vert vedteke sett til 3,5 promille. 3. Eigedomsskatten skal skrivast ut etter lov om eigedomsskatt 3 pkt g, som i Eigedomsskatten og kommunale avgifter skal betalast i fire terminar i Rammer for driftsbudsjettet 2019 vert vedteke i samsvar med tabell 1 i kap 8.2 i budsjetthefte datert Økonomiplan drift vert vedteke i samsvar med tabell 1 i kap 8.2 i budsjetthefte datert Rådmann får fullmakt til å fordele avsette midlar for lønsauke på rammeområda for i samsvar med resultat av forhandlingane, jf pkt 19a og 19b i tabell 1 i kap 8.2 i budsjetthefte. 8. Kommunal eigendel på kr ,- ved utbygging av breiband i søknad/tildeling i 2018 i Selje kommune vert dekt ved bruk av disposisjonsfond under ansvar 140, teneste Deler av reguleringsarbeid i 2019 på kr ,- vert dekt ved bruk av disposisjonsfond under ansvar 511, teneste Investeringar for 2019 vert vedteke i samsvar med tabell i kap. 9.1 i budsjetthefte datert Økonomiplan investering vert vedteke i samsvar med tabell i eige hefte «Investeringar » datert Det vert godkjent låneopptak for 2019 på kr , Rådmannen får fullmakt til å godkjenne, ta opp lån og signere gjeldsbrev for finansiering av investeringar innafor vedteken ramme. 14. Rådmann får fullmakt til å overføre ubrukte budsjettmidlar inkl finansiering i pågåande

16 investeringsprosjekt til neste år, slik at dette vil inngå i samla investeringsbudsjett for Vedlegg i saka: Årsbudsjett Økonomiplan budsjetthefte datert Investeringar versjon Gebyr og betalingssatsar versjon Årsbudsjett økonomiplan tidlegare handsaming i utval okt-nov Rådet for eldre og funksjonshemma - ynskje om eige budsjett Råd for eldre og funksjonshemma - innspel til budsjett Ungdomsrådet - Innspel til budsjett Budsjett Selje kommune innspel frå Åge Starheim Stadt pensjonistlag - støtte til skriv frå Åge Starheim Spørsmål til administrasjonen etter møte i formannskapet i Selje den Saksopplysningar: Tidlegare handsaming av denne saka i råd og utval ligg ved som eigne vedlegg. Driftsbudsjettet : Kapittel 8 i budsjetthefte datert syner utfordringa i Selje kommune sitt budsjett og økonomiplan for Beløpet som ikkje er inndekka med konkrete tiltak i disse åra ser ein av tabell 1 i kap 8.2 på side 26 i heftet. Vidare er dette omtalt i kapittel på side 31 i heftet. Fellesnemnda for Eid og Selje skal ha sak om samordningsprosjektet i sitt møte den 26. november, der manglande budsjettdekning for Eid og Selje vil bli tema. Vedtak frå dette møte vil kome til politisk handsaming i kommunane. Investeringar : Tabellen i kap 9 er i samsvar med det som ligg i eige hefte «Investeringar » datert , som er vedlagt denne saka. Gjeldande investeringsplan frå budsjettvedtak er lagt til grunn. Denne er justert for politiske vedtak i løpet av 2018 og spesielle behov som er komt til. Rådmann har valgt å legge dette til grunn for tilrådinga i budsjettsaka. Dette fordi det er vanskeleg for rådmann å trekke ut enkeltprosjekt som ikkje skal prioriterast. Men dette vil gje eit nytt høgt låneopptak i I tillegg vil det vere kapasitetproblem med å få gjennomført alle prosjekta på ein forsvarleg måte innafor ynskjeleg tid. Dersom låneopptak vert gjort slik det ligg til grunn i denne investeringsplanen, vil Selje kommune bidra med lånegjeld på kr 352 mill inn i Stad kommune i Dette er om lag 128 % av Selje kommune sin brutto driftsinntekt, og ein nærmar seg same % storleik som Eid kommune vil bidra med. Samla vil Stad kommune få ei stor utfordring med å handtere den høge lånegjelda. Rådmannen ber difor formannskapet og kommunestyret i Selje kommune om å gå nøye igjennom tabellen for investeringar , og gjere vurderingar på kva

17 prosjekt som kan skyvast ut i tid, og kva prosjekt som kan gå ut. Dette for å redusere låneopptaket i Selje kommune Arkiv: FA-L12 JournalpostID: 18/5560 Saksbehandlar: Gry Otneim Leikanger Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 184/18 Formannskapet Detaljregulering for Stad næringspark - Fastsetjing av planprogram Bakgrunn for saka: Det skal utarbeidast ein ny reguleringsplan for Stadt næringspark på Leikanger i Selje kommune. Føremålet med planen er å følgje opp ny arealdel til kommuneplanen ( ) og såleis leggje til rette for vidare næringsutvikling i kommunen. Planen er av type detaljregulering og vert utarbeid av Nordplan AS i samarbeid med Selje kommune. Planen er vurdert til å ikkje utløyse krav om konsekvensutgreiing (KU) i medhald av Forskrift om konsekvensutgreiingar 6, bokstav b. Det vert utarbeidd planprogram i medhald av pbl Varsel om oppstart og høyring og offentleg ettersyn av planprogram vart handsama i sak 116/18 for Formannskapet Høyrinsgfrist vart sett til På grunn av elektronisk feil ved oversending av høyringsutkast, vart høyringsfristen utvida til Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med heimel i pbl. 4-1 og 12-9 fastset rådmannen i Selje kommune planprogram for Stad næringspark med fylgjande endringar; 1. Innleiing ny vurdering av KU-spørsmålet. Det er endra på ordlyden i innleiinga og fylgjande setning er innarbeidd i revidert planprogram; Planen er vurdert til å utløyse krav om konsekvensutgreiing (KU) i medhald av Forskrift om konsekvensutgreiingar 6, bokstav b og 8, samt vedlegg I. 5. Utgreiingsbehov 5.1. Generelt ny vurdering etter «Forskrift om konsekvensutredning». Følgjande setningar er innarbeidd i revidert planprogram; Tiltaket er vurdert etter «Forskrift om konsekvensutredning» etter plan- og bygningslova. Ein har konkludert med at planlagde har vesentlege konsekvensar for miljø og samfunn og at det difor skal utarbeidast konsekvensanalyse, i medhald av Forskrift om konsekvensutredning 6, bokstav b og 8. Planen skal legge til rette for utviding mot aust og etablering av ny allmenningskai. Utvidinga mot

18 aust er avklara i ny arealdel til kommuneplan, vedteken i mai Etablering av kai, utløyser krav om konsekvensutgreiing i medhald av vedlegg I til «Forskrift om konsekvensutredning». I revidert planprogram har ein lagt til fylgjande i pkt Støy -Samfunnstryggleik og beredskap -Grønstruktur -Energi -Barn og unge -Landbruk Innkomne merknadar til varsel om oppstart og planprogrammet vert fylgt opp i vidare planprosess. Vedlegg i saka: Planprogram - versjon Saksopplysningar: Planprogram vart sendt på høyring til eigarane av naboeigedomane og offentlege høyringsinstansar: Det er kome inn fylgjande fråsegner/merknadar til høyringsutkastet; Sogn og Fjordane Fylkeskommune; Bergens sjøfartsmuseum: Forholdet til marine kulturminne Varsel om krav om marinarkeologiske registreringar. Me viser til e post dagsett Saka har vore til vurdering ved Bergens Sjøfartsmuseum. Museet kjenner ikkje til marine kulturminne som kan bli direkte råka i området. Tiltaksområdet ligg derimot i eit område med høgt potensial for marine kulturminne i sjø. Bergens Sjøfartsmuseum kjem som vedkommande myndigheit etter føresegnene ved Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14, til å krevje undersøkingar av om det kan være skipsfunn eller andre marine eller maritime kulturminne i tiltaksområdet. Etter Kulturminnelovens 9 og 10 har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke utgiftene til undersøkinga. Me ber tiltakshavar om å ta direkte kontakt med Bergens Sjøfartsmuseum vedrøyrande gjennomføring av feltundersøkingane. Museet vil då først utarbeide eit budsjett for registreringane, som me må ha godkjent før feltarbeidet kan gjennomførast. Automatisk freda kulturminne Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller med dette krav om arkeologiske registreringar i samband med detaljreguleringsplan for Stadt Næringspark. Informasjon om registreringa er nærare utgreia i prosjektplanen som ligg vedlagt. Vi gjer merksam på at planen ikkje kan vedtakast i kommunen forut for at fylkeskommunen har gjeve endeleg fråsegn på grunnlag av varsla registrering. Utdrag frå prosjektplan for arkeologisk registrering i samband med reguleringsplan for Stad Næringspark: Undersøkinga blir gjennomført ved hjelp av sjakting med gravemaskin. Maskinell sjakting er eigna til å påvise automatisk freda kulturminne i dyrka mark utan synlege spor på overflata. Det er budsjettert med inntil 10 dagsverk i felt, og inntil 4 dagar til etterarbeid i denne saka. I tillegg kjem inntil 4 stk 14-C prøver i fall det vert påvist relevant dateringsmateriale. Katalogisering av eventuelle gjenstandsfunn blir utført av Universitetsmuseet i Bergen. Vi gjer merksame på at kostnader knytt til gravemaskin er ført opp i budsjettet, men desse er tentative. Det er berekna bruk av maskin i 10 dagar i 75 timar. Transport av maskin er sett til kr 3000 tur/retur. Dersom tiltakshavar disponerer gravemaskin, ber vi om å bli orientert om dette. Gravemaskina må minimum vere 13 tonn og ha pusseskjer. Budsjettet viser ei øvre ramme for arbeidet og kostnader

19 (2018- satsar). Dersom vi finn kulturminne, vil det ta tid å avgrense og dokumentere desse. Dersom vi ikkje gjer noko funn undervegs, vil undersøkinga ta kortare tid. Vi tar atterhald om auke i satsane dersom registreringane ikkje vert gjennomført i år (2018). Registreringa blir sett opp på arbeidsplan når aksept på budsjettet er motteke. Registreringa kan gjennomførast vår/sommar/haust Registreringar i dyrka mark bør gjennomførast etter håslåtten/andre slåtten. Vi gjer merksame på at planen ikkje kan vedtakast i kommunen forut for at fylkeskommunen har gjeve endeleg uttale på grunnlag av varsla registrering. I fylgje kostnadsoverslag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, er den maksimale kostnaden ved arkeologisk registrering sett til kroner ,- Rådmannen si kommentar: Rådmannen tek fråsegna til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Bergens Sjøfartsmuseum til vitande. Selje kommune har sendt inn akseptskjema for kulturminneregistrering og registreringa vil såleis bli sett opp på arbeidsplanen til Bergens Sjøfartsmuseum. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane; *Vurdering av merknadar for miljø og samfunn konsekvensutgreiing: Av planprogrammet går det fram at det er konkludert med at dei planlagde tiltaka ikkje har så vesentlege konsekvensar for miljø og samfunn at konsekvensanalyse er nødvendig i denne saka, jf. KU-forskrifta 6, bokstav b. Det går etter det vi kan sjå ikkje fram korleis KU-spørsmålet er vurdert, og vi vil peike på at nyetablering av hamner og hamneanlegg inngår i både vedlegg I og vedlegg II, jf. KU-forskrifta 6 og 8. Vi viser til 11 i KU-forskrifta der det går fram at ansvarleg styresmakt si avgjerd av om planen kan få vesentlege verknader for miljø eller samfunn skal grunngjevast. Grunngjevinga skal gå fram av oppstartvarselet for planarbeidet og ved utlegging av planen til offentleg ettersyn. Vi gjer merksam på at nyetablering av hamner og hamneanlegg der skip på over tonn kan segle og leggje til kai er omfatta av vedlegg I i KU-forskrifta. Vi tilrår at det vert gjennomført ei ny vurdering av KU-spørsmålet, både etter 6 og 8 i forskrifta, og at vurderingane vert innarbeidde og lagde til grunn i det vidare planarbeidet. Rådmannnen sin kommentar; KU-spørsmålet er vurdert på nytt i medhald av vedlegg I og II, jf. KU-forskrifta 6 og 8. Planprogrammet er revidert i samsvar med ny vurdering, sjå kap. 1.Innleiing og kap. 5, pkt Generelt; Tiltaket er vurdert etter «Forskrift om konsekvensutredning» etter plan- og bygningslova. Ein har konkludert med at planlagde tiltak har vesentlege konsekvensar for miljø og samfunn og at det difor skal utarbeidast konsekvensutgreiing, i medhald av Forskrift om konsekvensutredning 6, bokstav b. Planen skal legge til rette for utviding av industri- og næringsområde mot aust og etablering av ny allmenningskai. Utvidinga mot aust er avklara i ny arealdel til kommuneplan, vedteken i mai 2017 og utløyser såleis ikkje krav om konsekvensutgreiing. Etablering av kai, utløyser krav om konsekvensutgreiing i medhald av vedlegg I til «Forskrift om konsekvensutredning», pkt 8 b; Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over tonn kan seile og

20 anløpe Ros-analysen tek føre seg havnivåstigning, sjå pkt. 5.2 i planomtalen. *Skriv med merknadar frå Fylkesmannen til oppstart av reguleringsarbeid; Fylkesmannen viser til brevet om rutinane til Fylkesmannen for behandling av plan- og dispensasjonssaker. Fylkesmannen ber om at dette brevet vert sett på som ein del av fråsegna. I tillegg ber Fylkesmannen om at det må kome tydleg fram korleis fylgjande fagtema er vurdert i planprogrammet; 1.strandsone, 2.naturmangfald, 6.landskap/estetikk, 7.grønstruktur, 9.universell utforming, 11.ureining, 12.areal- og transportplanlegging, 13.samfunnstryggleik og beredskap, 14.energi og 15.støy. Rådmannen sin kommentar: Som Fylkesmannen skriv vidare i si fråsegn, listar planprogrammet opp åtte tema som skal vurderast/gjerast greie for i planomtalen, jf. Pbl. 4-2; -Universell utforming -Grunnforhold -Klima -Ureining -Landskap og estetikk -Arkeologi -Naturmangfald knytt til strandsone og sjøareal -Samferdsel Dette er tema rådmannen meiner er relevante for planarbeidet. Stad næringspark har vore i drift i meir enn 30 år og planarbeidet skal legge til rette for ei utviding av næringsarealet i austleg retning. Av nye tiltak skal det m.a skal leggast til rette for allmenningskai, slik at til dømes sandskutene kan legge til kai ved næringsområdet, i staden for den smale og lite eigna kaia i sentrum. Dette vil vere positivt for det vesle sentrumet Korsen, som særleg på laurdagar er prega av tungtrafikk som fylgje av sandskutetømming. Det skal vidare etablerast ny tilkomstveg til næringsområdet som vil betre trafikktryggleiken i området. I ei samla vurdering, såg ein difor ovanfornemnde tema som mest relevante. I revidert planprogram skal rådmannen fylgje opp fråsegna til Fylkesmannen knytt til ulike fagtema, jf. Skriv med merknadar frå Fylkesmannen til oppstart av reguleringsarbeid. I revidert planprogram har ein lagt til fylgjande i pkt Støy -Samfunnstryggleik og beredskap -Grønstruktur -Energi -Barn og unge -Landbruk *Ureining: Fylkesmannen vil generelt peike på at når det gjeld reguleringsplanar som opnar for tiltak i ureina område på land eller i sjø skal tiltaka også handsamast etter ureiningslova. Det er viktig at planframlegget gjer greie for problemstillinga, og at føresegnene viser til krava etter ureiningslova.

21 Dersom det er fare for ureining i grunnen på land i område det skal gravast i, må det gjerast undersøkingar for å kartleggje ureiningsfaren i reguleringsområdet. Dersom det er ureina grunn over normverdiane pliktar tiltakshavar å utarbeide ein tiltaksplan. Tiltaksplanen skal godkjennast av kommunen, som er lokal ureiningsmyndigheit for bygging og graving i ureina grunn, etter ureiningsforskrifta kap. 2. Når det gjeld utfyllingar i sjøen vil vi generelt peike på at ureina grunn og fare for spreiing av eventuelle miljøgifter til omgjevnadene er eit viktig vurderingstema. Det har vist seg at ureina sediment er meir utbreidd enn ein tidlegare trudde. Viss det er ein potensiell fare for ureina sediment må reguleringsføresegnene innehalde krav til dokumentasjon av miljøkvaliteten i fyllingsområda før utfylling. Storleiken på tiltaket/utfyllinga er avgjerande for kva undersøkingar som må utførast, jf. Miljødirektoratet sin rettleiar Handtering av sedimenter (M-350, 2015). Store tiltak > m³/30000 m³ krev både sedimentgransking og naturkartlegging. Når det skal fyllast ut eller mudrast i område der det er fare for ureina sediment, må miljøtekniske undersøkingar stadfeste ureiningsgraden. Dette er viktig for å kunne ta førehandsreglar, og for å setje inn dei rette avbøtande tiltaka som kan hindre spreiing av ureina sediment og miljøgifter til omgjevnadene under mudrings- og utfyllingsarbeidet. Ved mudring og/eller dumping frå lekter/båt og ut i sjø vil tiltaket alltid krevje løyve frå Fylkesmannen etter ureiningsforskrifta kap. 22. Ved tiltak der det er påvist ureining, vil mudring og/eller utfylling frå land til sjø krevje løyve frå Fylkesmannen etter ureiningslova 11. Tiltakshavar må fylle ut eit eige søknadsskjema om løyve til mudring og/eller dumping i sjø og vassdrag, som i begge tilfella skal sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det er viktig at nødvendige avbøtande tiltak for å sikre mot spreiing av ureining og miljøgifter, både på land og i sediment i sjøen, blir avklarte og gjennomførte. Vi føreset at det i nødvendig grad vert innarbeidd krav i reguleringsføresegnene om undersøkingar for å kartlegge ureiningsgraden på land og i sjø, og konkrete krav til avbøtande tiltak i reguleringsføresegnene for å hindre spreiing av eventuelt ureina sediment og miljøgifter. Rådmannen sin kommentar: Rådmannen tek fråsegna til Fylkesmannen til vitande. Vurdering av fare for ureining i grunnen og på land skal skildrast i planframlegget. I område det skal gravast i, skal det gjerast undersøkingar for å kartleggje ureiningsfaren i reguleringsområdet. Dersom det er ureina grunn over normverdiane pliktar tiltakshavar å utarbeide ein tiltaksplan. Denne tiltaksplanen skal godkjennast av kommunen, som er lokal ureiningsmyndigheit for bygging og graving i ureina grunn, etter ureiningsforskrifta kap. 2. Planframlegget skal vidare gjere greie for problemstillingar knytt til ureina grunn, og føresegnene skal vise til krava etter ureiningslova. Reguleringsplanen legg opp til fylling i sjø og ureina grunn og fare for spreiing av miljøgifter til omgjevnadene vil bli utgreidd i planomtalen, samt at reguleringsføresegnene skal innehalde krav til dokumentasjon av miljøkvaliteten i fyllingsområda før utfylling. Det er viktig at nødvendige avbøtande tiltak for å sikre mot spreiing av ureining og

22 miljøgifter, både på land og i sediment i sjøen, blir avklarte og gjennomførte. I nødvendig grad skal det innarbeidast krav i reguleringsføresegnene om undersøkingar for å kartlegge ureiningsgraden på land og i sjø, og konkrete krav til avbøtande tiltak i reguleringsføresegnene for å hindre spreiing av eventuelt ureina sediment og miljøgifter. SFE Nett AS; Nettet i området har noko kapasitet kapasitet til småindustri/verkstad. Der ligg en høgspenningskabel til kiosken som er plassert sentralt på reguleringsområdet. Eksisterande kiosk må påreknast å måtte skiftast pga plassproblemer ved ei evt utviding og nytilknytninger. Pr i dag er her kun 230V tilgjengelig. Dersom det blir behov for andre spenningsnivå må ny kiosk på plass. Dersom det er aktuelt med store effektuttak, f.eks landstrøm til store skip, så må dette utgreiast spesielt. En må også samordne eventuell nettforsterking opp mot korleis Okla-prosjektet vil påverke industriområdet. SFE Nett ønskjer informasjon om framdrifta i prosjektet, slik at vi kan gje vidare innspel til rett tid om det er nødvendig. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune skal gje SFE informasjon i det vidare arbeidet med reguleringsplanen for Stad næringspark, slik at dei kan gje vidare innspel til rett tid i planprosessen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE); I si fråsegn til planprogram for Stad næringspark, oppmodar NVE om kva verktøy og rettleirar som bør nyttast ved planoppstart. NVE peikar også på grunnen i planområdet består av marine strandavsetningar og at fare for områdeskred av kvikkleire må vere eit tema i ROS-analysen; NGU sitt lausmassekart syner at grunnen i området består av marine strandavsetningar. I område med marine avsetningar kan ein ikkje utelukke førekomstar av kvikkleire. Fare for områdeskred av kvikkleire må vere eit tema i ROS-analysen. Vi rår til at prosedyren i kap.4.5 i NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» vert nytta så langt som naudsynt for å avklare skredfaren. Vidare peikar NVE på at ROS-analysen må skildre flaumfaren innanfor planområdet; Nokre små bekker og vassvegar forsvinn i røyr/kulvert under vegen oppstraums planområdet. I ROSanalysen bør desse synast merksemd. Ein bør vurdere om dei kan medføre fare for flaum mot planområdet. På grunn av klimaendringar er det venta at episodar med kraftig nedbør vil auke vesentleg både i intensitet og frekvens. Meir informasjon om korleis dette kan påverke hydrologien er å finne i Klimaprofil Sogn og Fjordane. NVE rår til at det vert teke omsyn til effekten av klimaendringar i planlegginga. Vi syner elles til den nye statlege planretningslina for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune skal fylgje opp høyringsfråsegna i det vidare arbeidet med reguleringsplanen for Stad næringspark. Statens vegvesen, region vest; Føremålet med dette planarbeidet er å legge til rette for vidare utvikling av noverande næringsverksemd på Leikanger i Selje kommune. I følgje planprogrammet er forslag om

23 arealbruk i samsvar med overordna plan. Næringsområdet vil få tilkomst frå fylkesveg 620 og vi føreset at dette vert utforma i samsvar med gjeldande regelverk om kryssutforming (jf. handbok N100, 2018). Dei trafikale konsekvensane av forslaget må elles vere utgreidd i komande planforslag. Byggegrense til fylkesvegen er i utgangspunktet fastsett til 15 meter. Statens vegvesen vil kome tilbake til planforslaget ved offentleg ettersyn, ta kontakt ved evt. spørsmål. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune tek fråsegna til vitande. Dei trafikale konsekvensane skal utgreiast i planforslaget og ny tilkomst frå fylkesveg 620 skal utformast i medhald av handbok NN100, Kystverket: l plansamanheng skal Kystverket ivareta omsynet til god framkomme, trygg ferdsle og forsvarleg bruk av farvatnet. Kystverket har vurdert at tiltaket ikkje kjem i konflikt med areal avsett til farleia «2362- Vanylvfiorden- Kjødepollen» eller med navigasjonsinstallasjonar i området. Kystverket minne om at bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan virke på tryggleiken og framkoma i farvatnet. i tillegg til handsaming etter plan- og bygningslova, også må handsamast etter hamne- og farvasslova. Planområdet som går ut i sjø ligg i kommunens sjøområde og det er kommunen v/ Nordfjord Havn IKS som er hamnemynde etter 27 i gjeldande hamne- og farvasslov. Vi ber dykk ta dette med i føresegnene. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune skal fylgje opp høyringsfråsegna i det vidare arbeidet med reguleringsplanen for Stad næringspark. Det må mellom anna innarbeidast i føresegnene at; Planområdet som går ut i sjø ligg i kommunens sjøområde og det er kommunen v/ Nordfjord Havn IKS som er hamnemynde etter 27 i gjeldande hamne- og farvasslov. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum; I si fråsegn datert skriv Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum fylgjande; Museet kjenner ikkje til marine kulturminne som kan bli direkte råka i området. Tiltaksområdet ligger derimot i eit område med høgt potensial for marine kulturminne i sjø. Bergens Sjøfartsmuseum kjem som vedkomande myndigheit etter føresegnene ved Lova av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14, til å krevje undersøkingar av om det kan vere skipsfunn eller andre marine kulturminne i tiltaksområdet. Etter kulturminnelovens 9 og 10 har tiltakshaver undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke utgiftene til undersøkinga. Me ber tiltakshavar om å ta direkte kontakt med Bergens Sjøfartsmuseum vedrøyrande gjennomføring av feltundersøkingane. Museet vil då først utarbeide eit budsjett for registreringane, som me må ha godkjent før feltarbeidet kan gjennomførast. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune har teke kontakt med Bergens Sjøfartsmuseum om feltundersøkingar og vil fylgje opp dette i vidare planprosess.

24 Nordfjord Hamn IKS; Ingen merknad. Else Nesheim: Er oppvaksen på gbnr. 23/5 og har merknadar knytt til å bruke fulldyrka mark til næringsareal; Det er eit tankekors at når vi no høyrer om matmangel på verdsplan, kan vår generasjon tenke å bruke fulldyrka mark i flat terreng til næringsbygg. Det er maten vi lever av. Vi veit at for å dyrke fram fullgod matjord vil det gå generasjoner. Her må jordvernet komme med utspel. Det er i slike saker kommunen og fylkesmann som har ansvaret for å ivareta langsiktige ressursar og passe på at framtidige generasjonar ikkje mister muligheit til å drive landbruk. Vi kan ikkje fortsette å ta for gitt at Norge vil kunne importere så mykje mat som vi i dag er avhengig av, og derfor er nettopp jordvernet så viktig. I 2015 skjerpa regjeringa målet om at den årligeomdisponeringa av dyrka jord må være under 4000 dekar, og bad Regjeringa om at målet blei nådd innan I følge Mat- og Landbruksdepartementet er i dag omdisponeringa på meir enn 6000dekar årlig, og målet om å redusere den årlige omdisponeringa er snarare forverra enn forbedra. Så vidt eg veit at det er tilrettelagt for næringsbygg i Borgundvåg. Her er det også kai og hamn og dette kan vel byggast ut, her har det vel aldri vore jordbruksland. Årsheim er vel også tenkt eit område til næringsbygg. Rådmannen sin kommentar: Selje kommune vedtok ny arealdel til kommuneplan i mai Fylkesmannen var tett kopla til planprosessen og landbruksinteressene vart vurdert i arbeidet med arealdelen. Som du skriv i ditt innspel, fekk ein gjennomslag for å utvide industriomårdet. Planarbeidet som er i gangsett på Stad næringspark, er ei vidare oppfylging av kommuneplanen sin arealdel. Atle Hustad gbnr. 23/6: Ser at næringsparken vil komme der jeg har naust tomt med stød og molo. Moloen ble bygd senere som vi spleiset med de andre eierne. Naust tomta som ble kjøpt 1886 eller der omkring har ikke årstallet i hodet men jeg har dokumentasjon på det. Så jeg vil ha i bytte en båtplass og et naust med tilgang på vei fra land. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune skal fylgje opp merknaden i det vidare arbeidet med reguleringsplanen for Stad næringspark. Henning Sjåstad, gbnr. 23/2: Eig nausttomtene med tilhøyrande naust, båtstø og vegrett sentralt plassert i den nye planlagde utvidinga av Stad næringspark. Han skriv vidare i merknaden at rettane knytt til strandsone og naust er svært viktige for han å behalde og ber om kompenasjon for tapet eller tilsvarande løysing i nærområdet. Rådmannen sin kommentar; Selje kommune skal fylgje opp merknaden i det vidare arbeidet med reguleringsplanen for Stad næringspark.

25

26 Selje kommune Arkiv: FE-243, HIST-17/6 JournalpostID: 18/5951 Saksbehandlar: Belinda Fure Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 185/18 Formannskapet Kulturmidlar Bygg og anlegg Bakgrunn for saka: Selje kommunestyre har i sak KS-sak 058/18 satt av kr frå disposisjonsfondet som skal gå til tilskot til lag og organisasjonar i kommunen. Midlane skal brukast til bygg og anlegg som vert drifta av frivillige lag og organisasjonar og som ikkje fell inn under kriteriane for tildeling av kulturmidlar. Søknadsfristen var satt til 1. oktober 2018 og tildeling vert gjort av formannskapet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding. Formannskapet gjer vedtak. Vedlegg: Søknad om tilskot - Selje Røde Kors Søknad om tilskot - Samfunnshusets venner Prosjektskildring - Samfunnshusets venner Budsjett - Samfunnshusets venner Behovsvurdering - Samfunnshusets venner Søknad om tilskot - Selje Bedehus (Normsjon) Vedlegg til søknad - Selje Bedehus (Normsjon) Søknad om tilskot - Stadlandet Grendahus Søknad om tilskot - Selje IL Vedlegg til søknad - Selje IL Søknad om tilskot - Flatraket idrettslag Søknad om tilskot - Holmavika Hamnelag Søknad om tilskot - Selje Golfklubb Søknad om tilskot - Blikken - Stadlandet ungdomslag Søknad om tilskot - Årsheim Grendahus Saksopplysningar: Det er kome inn 11 søknadar. Det er ikkje vedtatt retningslinjer for tildeling av midlane. Søkjar Søknadssum Prosjekt Flatraket Idrettslag ,- Trim/lysløype i Flatraksdalen Holmvika ,- Ferdigstille kloakksystem før vinteren

27 Hamnelag SA Samfunnshusets venner Ikkje oppgjeve Handicaprampe, vaskerom, lager, tilrettelegge storsal og sene for handicap og teatergruppe. Selje bedehus Ikkje Oppgradering av bygg oppgjeve Selje golfklubb ,- Oppgradering av bane retta mot barn/ungdom og pers med nedsatt førligheit Selje idrettslag ,- Innkjøp av utsyr til gymsalen Selje Skule Selje idrettslag ,- Oppgradering av leikeområde på skulen Selje Røde kors Ikkje Husleige kr ,- hjelpekors oppgjeve Stadlandet Ikkje Innkjøp av stolar og bord grendahus oppgjeve Stadlandet ungdomslag Ikkje oppgjeve Renovering av Blikken Årsheim grendahus Ikkje oppgjeve Bevare/oppretthalde tilbod som er opparbeida på dugnad

28 Selje kommune Arkiv: FE-614, FA-A10 JournalpostID: 18/5987 Saksbehandlar: Kristin Otneim Aarsnes Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 186/18 Formannskapet Sommaropen barnehage Bakgrunn for saka: Kommunestyret har bedt rådmann greie ut mulegheiter/ kostnader for sommaropen barnehage i Selje kommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Dei tre barnehagane i Selje kommune skal ha opa ei avdeling gjennom sommaren. Det vert løyvd kr til dette i budsjettet for Vedtekter for barnehagane i Selje kommune vert oppdaterte slik: Paragraf 4: OPNINGSTID TILBOD 1. Barnehagane har fylgjande tilbod: 5, 4 eller 3 dagar pr. veke. Opphaldstid: Klokka Rådmann fastset årleg barnehageruta der dei 5 lovpålagde planleggingsdagane vert fastlagde. Barnehagane er alltid stengde julaftan og nyttårsaftan. 3. Ferie: I løpet av barnehageåret skal alle barn ha 5 veker ferie. Ei veke blir brukt i samband med planleggingsdagar fordelt på heile året, jfr. barnehageruta. Minst 3 veker samanhengande skal i hovudregelen takast ut i tidsrommet Fastsetjing av ferie må avtalast med dei einskilde barnehage i god tid før 1. mai. Dersom nokon ynskjer unnatak frå hovudregel, søkjer ein skriftleg til styrar i barnehagen på førehand. 4. Dagar der det erfaringsmessig er redusert barnetal, kan barnehagen føreta ei påmelding for å tilpasse bemanninga. Tredje avsnitt paragraf 3: «Barn har rett til barnehageplass i tråd med Lov om barnehager 12 a. Rett til plass i barnehage». Saksopplysningar: Vedtekter for barnehagane i Selje kommune seier i paragraf 4 punkt 3 «Ferie: Alle barnehagebarn skal ha 3 veker samanhengande sommarferie. Barnehagen kan vere stengd i 4 veker dersom økonomiske høve tilseier det.» Barnehagane i Selje har vore stengde 4 veker om sommaren. Dette legg naturlegvis føringar for avvikling av ferie for nærmast alle barnefamiliane i Selje kommune, og for foreldra sine arbeidsgjevarar. Det er ønskje om å gje barnefamiliar og arbeidsgjevar eit større handlingsrom knytt til avvikling