Barn og aktiv mobilitet, om barns forutsetninger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Barn og aktiv mobilitet, om barns forutsetninger"

Helen Slettebakk
4 år siden
Visninger:

1 Barn og aktiv mobilitet, om barns forutsetninger Isabelle Roche Cerasi, PhD Forsker, SINTEF Byggforsk, Mobilitet og Samfunnsøkonomi Spillerom, Sikkerhet og Folkehelse konferanse, 14. Mai 2019

2 Barn og skoleveier (TØI) Ca. 30 % som må dele veien med motorisert trafikk mer enn halve veien. To tredjedeler av barna må bruke veier med fartsgrenser over 30 km/t. 40 % av skoleveiene har fartsgrenser mellom 40 og 60 km/t, og 20 % over 60 km/t. Det er bare ca. 25 % av barna som ikke har noen kryss de må over på vei til skolen. Den vanligste krysstypen på skoleveier er de som mangler trafikklys, og rundt 60 % av barna krysser ett eller flere slike kryss på vei til skolen. Kun 5 % krysser et lysregulert kryss på vei til skolen. Blant barna som sykler til skolen er det ca. 40 % som sykler alene, 40 % sykler i følge med andre barn og ca. 10 % sykler i følge med en voksen Teknologi og samfunn 2

3 Teknologi og samfunn 3 Barn, oppmerksomhet og sykling TRYGG TRAFIKK FTU Sør-Trøndelag og Nordland Trondheim kommune-miljøpakken Bodø kommune og FTU Østfold SINTEF

4 Hovedmål Ny model for trafikkopplæring NeuroEducation: Psykologi, pedagogi og nevrovitenskap Kunnskap om barns forutsetninger Forbedre Eberg trafikkgård Teknologi og samfunn 4

5 Marshmallowtesten Mastering self-control Teknologi og samfunn 5

6 Teknologi og samfunn Fikseringspunkt Saccade «Go» SACCADE-FLYTTE BLIKKET

7 Teknologi og samfunn Fikseringspunkt Saccade "No-Go» INHIBERING AV SACCADE

8 Teknologi og samfunn Viljestyrt inhibering % feil inhibering

9 sensorisk-motorisk utførelse handlingserfaring kognitivt abstrakt cognit-mental modell planlegge predikere inhibere oppmerksomhet impulskontroll reflektere selvregulering

10 Teknologi og samfunn 10

11 Tobii Eyetracker System

12 start-mål Teknologi og samfunn 12

13 Teknologi og samfunn 13

14 Tobii eyetracker Go-fixations

15 OPPMERKSOMHET INHIBERING EXECUTIVE CONTROL Go-fixations No-Go-fixations Så på lampen-100 % Så på lampen- 40 % Teknologi og samfunn 15

16 Del 2:Barn, oppmerksomhet og sykling

Utvikle nytt opplæringskonsept for barns sykkelatferd

og inhibere" Gruppe A: Dagens modell Referansegruppe

Opplæring EBERG TEST Virtual Reality Eberg 1.

17 Utvikle nytt opplæringskonsept for barns sykkelatferd Mål: Barns oppmerksomhetsevne mht "predikere og inhibere" Gruppe A: Dagens modell Referansegruppe Opplæring EBERG Gruppe B: Ny modell Eksperimentgruppe Opplæring EBERG TEST Virtual Reality Eberg 1. Flanker test (GoNoGo) 2. Scenarier antall 3 3. Validere lampetest?

19 VR bilde Eberg Trafikkgård

20 Bakgrunn om miniscenario BEST Bedre sikkerhet i trafikken, FoU programmet, Vegdirektoratet Hvor er potensialet størst for å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken? Fart og ulykker Menneskets tåleevne Risiko i vegtrafikk Førerstøttesystemer Paternalisme Shared space SINTEF Miniscenario: Sikre skoleveger Marianne Stølan Rostoft og Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Helge Stabursvik og Beate Solveig Sjåland Gamst, SVV Roy-Inge Sivertsen og Wenche Stinessen, Trondheim kommune 20

21 Barnetråkk data Trondheim kommune har samlet data fra barnetråkk for 5. klassinger fra Totalt var 1284 steder nevnt av barna som steder de unngår eller vil endre. Resultater viser at der er 40 % steder som barn unngår eller vil endre på grunn av årsaker som er relatert til trafikksikkerhet (N=516). Det er viktige momenter i data som forklarer at barn kan velge andre trafikale løsninger som kan medføre økt risiko og stress. 21

22 Trafikkrelaterte stedsforhold Kategori Eksempler av beskrivelser 1 Trafikkfarlig "mange biler", "mye trafikk", "farlig". 2 Høy fart eller stopper ikke "kjører for fort", "biler stopper ikke", "mangler skilt og fartshumper". 3 Dårlig vedlikehold "bedre vedlikehold", "glatt og farlig", "ønsker strøing på vinteren". 4 Dårlige siktforhold "kommer biler uten at du vet det", "vanskelig å se om det kommer biler"." 5 Mangler belysning "mørkt", "belysning mangler", "jeg vil ha gatelys", "jeg vil ha lyktestolper". 6 Mangler eller trafikkfarlig lyskryss "grønt samtidig til fotgjengere og biler!", "farlig lyskryss", "vil ha trafikklys" 7 Mangler gangfelt/gs veg/fortau eller farlig "må ha gangfelt", "ønsker overgang", "farlig å gå over", "vil få fortau overgang her!". 22

23 Trafikkrelatert kategorier Prosentan del trafikkrela tert kategorier 23

24 Steder påpekt av barn som trafikkfarlige Alle steder påpekt av barn som trafikkfarl ige (N=516). 24

25 Nyborg skolekrets Trafikkfarlige steder påpekt av barna i Nyborg skolekrets 25

27 Sikre skoleveier Hvordan beskrives en sikker overgang for skolebarn? Et sikkert krysspunkt? Hvilket anlegg eller hvilken kombinasjon av anlegg er best for en overgang nær en skole? for skolebarn? 27

28 Konklusjon: Barns forutsetninger Yngre barn fokuserer ikke på relevante visuelle elementer og greier ikke å holde oppmerksomheten på det som er farligst ved en trafikksituasjon. Barns høyde gjør at de ser ikke over bilen og har vanskeligheter med å takle en stor mengde informasjon. Reaksjonstiden er lengre enn for voksne. Barn har en tendens til å ha tillit til regler som kan føre til at de krysser uten å kontrollere/å kunne evaluere farten og posisjonen til bilene. Barn er impulsive og har en tendens å løpe i trafikksituasjoner som krever ro og mer kontroll. Barn har en tendens å blande sammen å se med å bli sett. Bedre belysning og siktforhold er viktigst på skoleveier. De har ofte en uriktig evaluering av avstand og bevegelser. Nedsettelse av fart eller undergang er anbefalt på skoleveien.

29 Konklusjon: sikre skoleveier Basert på ulykkesdata er ikke skoleveier enda sikre skoleveier. Barn oppfatter mange steder som trafikkfarlige: overganger og kryss. Subjektiv risiko blant skolebarn og foreldre bør undersøkes og sammenheng med objektiv risiko. Overgang og kryss uten signalregulering er spesielt oppfattet som vanskelig å krysse på grunn av høy fart og biler som ikke stopper. Signalregulering av gangfelt, opphøyd gangfelt eller refuge er tiltak som kan øke tryggheten og sikkerheten blant skolebarn. Store 30km/t soner burde være definert rundt skolene. Det er viktig å undersøke om overgangene og kryssene rundt skolene tilfredstilfredsstiller anbefalingene om signalregulering og dagens krav om nedsatt fart og fartshumper. Trafikkmiljøet er i liten grad utformet ut fra barns forutsetninger og på barns premisser. Veginfrastruktur burde kompensere manglende barns motoriske og kognitive ferdigheter. 29

30 SINTEFs prosjekt: GeoSUM GEOFENCING FOR SMART URBAN MOBILITY Statens vegvesen, Volvo, Q-Free, NTNU og SINTEF Begrense bilenes makshastighet i området rundt skoler. 30

31 TAKK for oppmerksomhet

Like dokumenter

PROSJEKTNR VERSJON 1.0 RAPPORTNR 2018: av 28

PROSJEKTNR VERSJON 1.0 RAPPORTNR 2018: av 28 2 av 28 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 5 2 Bakgrunn... 6 3 Ulykkesdata... 8 3.1 Utvikling 2012-2016... 8 3.2 Ulykker med barn som fotgjenger... 10 3.3 Ulykker med barn som syklist... 11 4 Barns