Møtested: Telefaks Trondheim Tlf:

Transkript

1 1 av 5 Arbeidsmiljøutvalget Dato Referanse 2013/11863 Møtereferat Tilstede: Ida Munkeby, Janne Gjengaar, Judith Rødsten og Are Skjelstad (arbeidsgiverrepr.) Gry Eva S. Alterskjær, Morten Mørch, Sturla Søpstad og Heidi Egseth (arbeidstakerrepr), Anne-Beth Holte, Ann Kristin Sjaastad (HMS), Gunhild Hjelmseth (SiT) Kopi til: Læringsmiljøutvalget Om: Møte i Arbeidsmiljøutvalget Møtetid: Onsdag kl Møtested: Rom 201 Hovedbygget Signatur: AMU-sak 23/13 Godkjenning av sakslista Presentasjon av ny representant fra SiT, Gunhild Hjelmseth avholdes temadag-hms for lokale hovedverneombud og HMS-koordinatorer, Hovedverneombudet samarbeider med HVO på samordnede virksomheter for å koordinere arbeidet til hovedverneombudene. Kirsti Undebakke og Hilde Konradsen skal delta på Trøndelag personalforum for å informere om arbeidsmiljøundersøkelsen som er gjennomført ved NTNU. Det mangler fremdeles noe på samordingsavtalene ved DMF, det jobbes med saken. Det er gjennomført kurs for personer som skal prøve ut løsning for digital risikovurdering. 40 personer har deltatt på kurs. Krav til den nye løsningen er oversendt til leverandøren (digital kvalitet). Vi avventer ny versjon etter nyttår, før systemet implementeres i hele organisasjonen. Arbeidstilsynet har sendt ut høring på endringer i de nye forskriftene. Det foreslås flere positive justeringer. Forslaget om hvem som skal inn i et eksponeringsregister vil ha stor betydning for oss. Vi var i utgangspunktet ikke satt som høringsinstans, men HMS-avdelingen har tatt kontakt med departementet, og vi vil nå få mulighet til å uttale oss. Det er mange hensyn å ta og alt dette er ikke ivaretatt i det nye forslaget. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Høgskoleringen Hilde Apneseth Geologibygget Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2013/ av 5 Retningslinjen for feltarbeid er endret i samarbeid med brukerne. Sjekkliste er revidert og feltkort endret. Disse er nå sendt over til kommunikasjonsavdelingen for utarbeidelse av wikisider. Det er gjort en presisering som omhandler de som er ansvarlige og deltakere. Det jobbes med en rus-policy for NTNU Når saken om robustgjøring av verneombudslinja skal diskuteres under O-sak 13/13 må vi ta med oss signalene fra lederopplæringen HF informerer om utarbeidelsen av en ny rutine for studiekonsulentene. Denne omhandler hva de skal gjøre når de kommer opp i vanskelige situasjoner (eks. suicidale studenter). Det vurderes også distribusjon til andre grupper. Det er viktig at denne rutinen kobles mot NTNUs sentrale føringer: Håndtering av truende situasjoner ved NTNU. Behovet for egne rutiner må vurderes opp mot dette. AMU-sak 24/13 Avviksrapportering v/ Anne Beth Holte Informasjon til det enkelte verneombud går nå via en «Send melding til verneombud»-knapp hos behandlerne. Denne løsningen er valgt for bedre å sikre informasjonen til verneomudene. NTNU har i tillegg gått til innkjøp av mobil applikasjon, det vil si at det i løpet av et par uker vil være mulig å melde avvik via mobiltelefon. Kommentarer: Ulykken med traktorklipper ble fulgt opp med tilsyn fra Arbeidstilsynet. Enkelte enheter har få avvik og det antas en underrapportering. Det er bekymringsfullt. Hva gjør vi med dette? Dekanene må følges opp på nytt. Det er viktig å sørge for en positiv dialog. Rapportering handler mye om organiseringen på enhetene. Hvem lager rapporter lokalt? Sentralt AMU er for langt fra enhetene. Lokale AMU kan være en løsning for å få satt avvik på dagsorden lokalt. Utfordringen er å få informasjonen nedover i organisasjonen. Det stilles spørsmål til oppfølging av personskader, blir disse fulgt opp tilstrekkelig? Vedtak: Rapporten tas til etterretning. HMS-avdelingen bes om å se på hvordan personskader håndteres. AMU etterspør hvordan avvik meldes og følges opp på fakultet og større enheter. AMU-sak 25/13 Arbeidsmiljøprisen. Oppnevning av arbeidsgruppe. Vedtak: Arbeidsgruppen består av: Morten Mørch, Are Skjelstad og Tove

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2013/ av 5 Gjelset AMU-sak 26/13 Mal for HMS-innhold på Innsida v/arve Johansen Se vedlagt presentasjon. Kommentarer: Det er viktig at lokale web-kontakter er inkludert i arbeidet med HMS på Innsida. I dag er det mange parallelle sider som kanskje omhandler det samme. Enkelte enheter trenger noe skreddersøm, men det er viktig å sjekke om det allerede eksisterer noe sentralt. Begrepene retningslinje sentralt og rutine lokalt bør også overføres til andre områder enn HMS. Det må jobbes gjennom kommunikasjonslinja. Sentralt HMS-forum var veldig klare på at det meste gjelder de fleste, så man må samkjøre sentrale og lokale sider. Vedtak: HMS-innhold på Innsida organiseres etter en mal fra HMSavdelingen. For å sikre at behovene på alle nivå i organisasjonen er ivaretatt koordineres arbeidet med web-kontaktene. AMU-sak 27/12 Fullmakt byggesak Informasjon v/ Heidi Egseth For å forbedre løsning med lagring av særlig brannfarlig gass i Realfagbygget er det planlagt en gass-sentral plassert mellom Realfagbygget og Lerkendalsbygget. AMU ble i møtet bedt om å gi fullmakt til leder i AMU for å ferdigbehandle byggesaken fr neste AMU-møte. Vedtak: AMU vil ikke gi leder fullmakt i denne saken. AMU vil ha saken inn som en vanlig byggesak på neste møte. O-sak 8/13 Tuberkulose og tuberkulosekontroll v/ Bjørg Aadahl Se vedlagt presentasjon Kommentarer: Enkelte studenter møter ikke til behandling fordi dette er stigmatiserende i enkelte miljøer. Bedriftslegen har hatt kontakt med vaksinasjonskontoret, og fikk ikke inntrykk av at det var et problem at folk fra NTNU ikke møtte til time der. Hvordan skal dette formidles til alle? Invitere til møte, legge ut informasjon om dette på Innsida. Tuberkolose er ikke veldig smittsomt, og de fleste er vaksinert.

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2013/ av 5 O-sak 9/13 O-sak 10/13 Status parkering og sykkeltiltak v/ Nils Jørgen Moltubakk Enda ikke i mål med privatrettslig regulering av parkering. (når forlater du offentlig vei, privatrettslige regler gjelder) 5 garderober er planlagt lagt til Gløshaugen:: byggteknisk, mellom kjemiblokkene og Realfagbygget, kjelleren på sentralbyggene, Elektroblokk B. Det planlegges også for en garderobe på Dragvoll. Inntil videre er det ikke planlagt noen sykkelgarderobe ved Vitenskapsmuseet. Ved planlegging av garderober er det enkelte steder utfordringer med tanke på trafikksituasjonen. Det planlegges to trykkluft stasjoner for påfylling av luft. En på Gløshaugen og en på Dragvoll. Garderober for syklister som skal dusje er prioritert. Det vil bli gjort en evaluering av antall garderobeplasser etter at de har vært i bruk en stund. Flere spørsmål som kom fram i møtet: sikkerhet, overvåkningadgangskontroll, gjerde rundt, tørking av våte klær og inneklima (ventilasjon), muligheter for MC-parkering, kan man stille lappesaker til rådighet? Viktig å tenke på trafikksikkerheten. Har man tenkt på å gjøre bruken av bysykler på Campus lettere tilgjengelig ved valg av andre løsninger enn i dag for å registrere seg som bruker? Moholt blir midlertidig Campus fra neste år. Her er det enda mer aktuelt å sykle enn til Dragvoll. Det planlegges ikke løsninger til det midlertidige campuset. Det er prosjektert 3 låsbare sykkelskur på Gløshaugen, samt et anlegg med 16 låsbare sykkelbokser. På Kalvskinnet er det prosjektert et åpent sykkelskur/tak. Alle disse vil komme innen neste sommer. På Dragvoll er det under planlegging et låsbart sykkelskur, men lokalisering og løsning er ikke avklart. Presentasjon av Sikkerhet og beredskapsleder og arbeidet med ROSanalyse v/lars Strømmen Se vedlagt presentasjon. Ble ansatt i juni, avslutter for øyeblikket jobben sin på IT-avdlingen Økt fokus på sikkerhet og beredskap generelt I en situasjon er det viktig å vite hvilke ressurspersoner du har rundt deg. Du finner dem ikke når det koker! Øvelser er viktig, øvelse gjør mester Lars kan brukes til å skreddersy scenarier og gjennomføre øvelser. Han vil gjerne komme rundt og diskutere opplegg og hilse på folket.

5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2013/ av 5 En del fakultet gjennomfører egne øvelser. 24 sept. er det beredskapsøvelse som inkluderer dekanene Kommentarer: Viktig med samkjøring med andre organisasjoner på Campus. O-sak 11/13 O-sak 12/13 O-sak 13/13 Status KVU og Campus prosjektet v/ Tone Merethe Aasen Se vedlagt presentasjon. Kommentarer: AMU vil helt sikkert ha behov for orientering på et senere tidspunkt. Deler av Dragvoll skal flytte, hvor er denne prosessen? Det vil drøftes målsetninger for vurdering av de ulike alternativene. (verdiene i tillegg til miljø og bærekraftighet) Utfordringen er å se KVU-arbeidet og Visjonsarbeidet i sammenheng. Fysisk aktivitet v/ Didrik Tårnesvik (jurist personalavdelingen) AMU ønsker at BHT og Personal ferdigstiller saken i samarbeid før den legges fram i neste AMU-møte Arbeidsvilkår verneombud v/ Heidi Saken utsettes til neste møte.

6 1 Mal for HMS-innhold på Innsida

7 2 Fordeler Reduserer antall overlappende retningslinjer. Tydeligere hvem siden gjelder for. Retningslinje vs. Rutine. Opplyse om aktuell enhet i «tittel». Knytter sammen lokale «rutiner» og sentrale «retningslinjer». Enhetlig utseende.

8 3 Begrepsdefinisjon Retningslinje Vil være generelle systematiske normgivende beskrivelse av hvordan funksjoner, prosesser, hendelser m.v. bør (skal) håndteres. Rutine Kan være en detaljert beskrivelse av hvordan en bestemt arbeidsoperasjon og de enkelte steg i denne arbeidsoperasjonen skal gjennomføres (uavhengig av hvem som utfører den). Rutinen kan også gi beskrivelse av fremgangsmåte/rapportering ved feil, mangler og nestenulykker. Prosedyre Beskrivelse av hvem som har ansvaret for en aktivitet/operasjon, hvordan den skal skje, hvor ofte noe skal skje m.m.

9 De samme føringene for innsidainnhold gjelder også for HMS, f.eks Dette er en presisering av beste praksis for HMS rutiner. --- Sjekkliste FØR du oppretter en lokal HMS-rutine på Innsida: 1. Sjekk om det finnes en sentral NTNU-retningslinje på Innsida som er god nok. 2. Sjekk med HMS-avd. om den sentrale retningslinjen kan endres slik at den dekker lokale behov. 3. Prøv å lage felles informasjon pr. fakultet før du lager for en underliggende enhet. 4. Vurder hvor mange brukere informasjonen er aktuell for - trengs en egen rutine på Innsida? ---

10 Brukervennlig, oppgaveorientert og beskrivende tittel ved enhet Målgruppe: student og/eller medarbeider Nærmere avklaring av hvem rutinen gjelder for. F. eks: Renholdere. Her kommer de viktige første setningen. Her kommer språkvelger: English version: Pregnancy Navigasjonssetning - gjøre det lettere for brukeren: Ser du etter noe annet? Temaside om HMS Sider merket med hmsr(retningslinjer) Side med alle sentrale HMS retningslinjer (lenke) Index Begrepet rutine brukes om wikisider med HMS-innhold som legges ut lokalt. Begrepet retningslinje brukes om wikisider med HMS-innhold som gjelder hele NTNU. 1. Utfør din oppgave 2. Lokal informasjon - f.eks knyttet til Driftsavdelingen 3. Aktuelle hjelpesider (rammeavtaler, etc.) 4. Statlig informasjon - Lovverk og forskrifter 5. Kontakt 6. Godkjenning/Signatur 1. Utfør din oppgave Handlingsdrivere (f.eks. «kontakt bedriftshelsetjenesten dersom du har behov for rådgivning i svangerskapet»), skjema og brukeroppgaver skal løftes opp - brukeren skal få løst sin oppgave. Ev veiledninger og how to. 2. Sammenhengen mellom lokal oppgave og sentrale føringer eks: Tilrettelegging for gravide ved NTNU beskrives i lenke til sentral wiki retningslinje. Ved [enheten] løses dette ved at: sjekkliste, rutine, praksisbeskrivelse, godkjenning av leder, eller lignende I dette kapittelet kommer avsenders behov for informasjon rundt oppgaven. Enhetsspesifikke bestemmelser eller dokumenter. Her bør sammenhengen mellom lokale rutiner og sentrale retningslinjer være tydelig - lenker til sentrale retningslinjer må være på plass. 3. Hjelp Veiledninger (f.eks. temaside hos NAV), Rådgivningstjeneste for gravide, STAMI), etc.

11 4. Statlig informasjon - Lovverk, forskrifter, veiledning til forskrift Referanser til lover og forskrifter. Veiledninger til forskrifter legges også her. 5. Kontakt Hvem gjør hva, hvor får jeg hjelp. Hvem brukeren kan få hjelp av. Her lenker vi til wikisider (f.eks stoffkartotekkontakter) eller ansattprofiler. Bruk ansattprofiler på eksternweb. For spørsmål om brannfarlige gasser - kontakt Navn Etternavn lenke til profil For spørsmål om inerte gasser - kontakt Navn 2 Etternavn2 lenke til profil 6. Godkjenning/Signatur Her kommer informasjon om hvem som evt. har godkjent prosedyren, dokumentnummer, dato, samt kobling til ephorte der arbeidsdokumenter i forbindelse med prosedyren/tidligere versjoner av prosedyren kan oppbevares. Godkjent av xx - 7. desember Doknr.(må tilpasses enheten) - ephorte 2012/xxxxx Ang. ephortenummer: Nytt nummer for hver revisjon - kobles sammen med ephortenummer som tilhører tidligere revisjoner (Avklart med Geir Ekle). Mulighet for digital signering.

12 Tuberkulosekontroll AMU

13

14 Tuberkulose Infeksjon med tuberkelbakterien, mycobakterium tuberculosis. De fleste tilfeller er i sykdommen i lunger, men alle organer kan rammes. Folkesykdom i Norge til på 1950 tallet Nå ca 350 nye tilfeller pr år i Norge- importerte fra land med høy forekomst av tuberkulose.

15

16 Tuberkulosesmitte Smitter fra sykt menneske. Dråpesmitte-hosting, nysing I praksis er bare aktiv lungetuberkulose smitteførende, Ca. 10 % av de som blir smittet vil bli syke, resten får latent sykdom Relativt lite smittsomt. Man må vært nært sammen over tid.

17 Tuberkulosesymptomer Kronisk hoste med oppspytt Nattesvette Vekttap feber

18 Påvisning av sykdom Mantoux- test IGRA Røntgen av lunger Mikrobiologiske undersøkelser av oppspytt hos den syke

19 BCG vaksine I barnevaksinasjonsprogrammet fra 1947 Påbudt med lov til 1995 Frivillig frem til 2009 Rutinemessig vaksine for personer med lav risiko avsluttet skoleåret 2008/2009

20 BCG vaksine A. Barn av foreldre fra land med høy risiko for tuberkulose: Nyfødte Eldre barn som ikke er vaksinert Personer <35 år fra aktuelle land når de skal oppholde seg der >3 måneder skal vurderes

21 BCG vaksine B. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose mere enn 3 måneder- og ha tett kontakt med lokalbefolkningen Barn <18 år Personer < 35 år vurderes

22 BCG vaksine C. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng: Helsepersonell med direkte pasientkontakt eller jobb i laboratorium for tbc diagnostikk. Helsefagstudenter i samme situasjoner Personer i bistandsarbeid, helsetjeneste, fengsler i land med mye tuberkulose

23 Behandling Rifampicin og isoniazid Ikke smitsom etter 2 ukers behandling. Vanlig behandlingstid 6 måneder- opptil 2 år Gratis behandling og oppfølgning- allmenfarlig smittsom sykdom

24 Forebyggende tiltak Vaksinasjon Undersøkelser av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mere enn 3 måneder i Norge Forebyggende behandling av smittede personer Smitteoppsporing.

25 Høy forekomst Forekomst > 40 tilfeller pr innbyggere regnes som høy I Norge påvist 6 tilfeller pr de siste år

26

27 Tuberkulosekontroll Kommunen er ansvarlig for tuberkulosekontrollen og har egne rutiner for dette i hht Tuberkuloseforskriften. I Trondheim har smittevernoverlegen og vaksinasjonskontoret arbeidet med dette.

28 Tuberkulosekontroll Personer fra land med høy forekomst av tbc som skal være mere enn 3 måneder i Norge med krav om visum Arbeidstakere Studenter Flyktninger,asylsøkere, familiegjenforening

29 Tuberkulosekontroll Arbeidtakere får beskjed om plikt til undersøkelse og henvises til Vaksinasjonskontoret fra politiet ved søknad om oppholdstillatelse. Studenter ved NTNU fra høyrisikoområder får beskjed pr mail ved opptak og får senere tildelt tid ved Vaksinasjonskontoret via Internasjonal seksjon. 300 studenter pr år av totalt 1300 studenter

30 Tuberkulosekontroll Personer som skal gjeninntre i stillinger i helseog velferdssektoren, i lærerstillinger eller andre stillinger knyttet til barneomsorg : 1. som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av TB i minst 3 måneder i løpet av siste 3 år 2. det er medisinsk mistanke om eller har vært risiko for smitte av TB

31 Tuberkulosekontroll Arbeidstaker : Plikt til å melde om slik situasjon til arbeidsgiver Kontakte smittevernkontoret for kontroll Ikke starte i jobb før situasjonen er avklart hvis symptomer Overbringer skriftlig beskjed til arbeidsgiver når tuberkuloseundersøkelsen er godkjent

32 Tuberkulosekontroll Arbeidsgiver: Sørge for at ansatte fyller ut skjema for tb kontroll sørge for at de som fyller kriteriene blir henvist til kontroll Tilse at arbeid ikke startes før kontroll er gjennomført hvis mistanke om smitte

33

34 Hva gjøres i kommunen? 1.Samtale på Smittevernkontor 2.Samme dag til røntgen av lungene på St. Olavs hospital 3.Henvisning til lungeavdelingen for behandling hvis funn av sykdom

35 Konklusjon Dette er et lite problem på NTNU Det gjelder få personer og de blir godt undersøkt Lite smittsom sykdom

36 1 Sikkerhet og beredskap Status: Økt fokus på ledernivåer Solid arbeid utført de siste årene Ny Sikkerhets- og beredskapsleder Systematisk tilnærming Utfordringer: Økning i krav Stor organisasjon Akademias «egenart» Komplisert trusselbilde

37 2 Verdensbildet, 9/11 og 7/22 Lars Strømmen

38 3 Grensesnitt mot HMS Safety vs Security Justis- og beredskapsdepartementet i «NOU » «For å beskrive safety på norsk, brukes «sikkerhet mot uønskede utilsiktede hendelser» «For å beskrive security på norsk, brukes «sikkerhet mot uønskede tilsiktede hendelser»

39 4 Grensesnitt mot HMS Beredskap Tett samarbeid, jobber med å gå opp grenseganger ift beredskapsplan, opplæring, øvelser, ROS-analyser, revisjoner etc.

40 5 Sikkerhet og beredskap Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (31.jan 2011)

41 6 Sikkerhet og beredskap Styringsdokument Terror Selv om trusselnivået i Norge i dag er vurdert som lavt, har Regjeringen orientert Stortinget om at det i dag er trekk ved situasjonen i og utenfor Norge som samlet sett representerer en overgang til et terrortrusselbilde som blir mer likt det man ser i land der terroraksjoner er gjennomført eller er blitt forsøkt gjennomført. Vi har ingen garanti for at det ikke vil kunne oppstå alvorlige situasjoner, og at trusselbildet kan endres raskt. Alle virksomheter har et ansvar for å sikre egen aktivitet mot terrorhandlinger.

42 7 Sikkerhet og beredskap Tildelingsbrevet 2012 Beredskapsplaner skal bygges på regelmessige ROS-analyser og kriseøvelser Institusjonen skal følge regelverk for informasjonssikkerhet Beredskapsmessig gjennomgang i forhold til terror

43 8 Sikkerhet og beredskap Tildelingsbrevet 2013 ROS-analyser skal følges opp med konkrete tiltak overfor hendelser som vurderes til å inneha middels og høy risiko, og dette må synliggjøres gjennom en egen oppfølgingsplan. ROS-analyser må revideres minst annet hvert år Som et minimum skal det planlegges, gjennomføres og evalueres minst én kriseøvelse per år.

44 9 Sikkerhet og beredskap Tildelingsbrevet 2013 Institusjonen skal følge gjeldende regelverk/retningslinjer for informasjonssikkerhet, herunder ha eller innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) bygget på grunnprinsippene i anerkjente sikkerhetsstandarder. Styringssystemets omfang og detaljeringsgrad skal tilpasses virksomhetens risikoutsatthet, størrelse og egenart. Fortsette arbeidet med oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens anbefalinger om å styrke risikoerkjennelse, sikkerhetskultur, holdninger og lederskap m.v. knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, samt andre av kommisjonens anbefalinger som anses relevante.

45 10 Risiko kartlegging og ROS-analyser Lars Strømmen

46 11 Kartlegging av ressurspersoner Relevans: Funksjon/stilling Fagkompetanse Systemforståelse Lokalkunnskap Lars Strømmen

47 12 Beredskapsøvelser Lars Strømmen

48 13 Spørsmål? Lars Strømmen

49 1 Campusutvikling NTNU tma 2 KDs mandat for KVU pr 24.jan 2013 Hvorfor? Dragvoll er underdimensjonert og eksisterende anlegg trenger oppgradering. Kostnadene ved tiltak vil overstige 750 mill. kroner Hva? et helhetsbilde for NTNU og mulig ekspansjon på minimum 50 års sikt bygge på tidligere utredninger Ulike alternativer reetablering av dagens Dragvoll nær Gløshaugen lokalisering som i dag eller annen løsning behov fra andre aktører inngår i analysen (TK, HiST, STFK etc) Eventuell nybygging ferdig innen 10 år fra beslutning Hvem? Rambøll gjennomfører KVU innen NTNU (og andre) leverer bidrag til Rambøll KD iverksetter deretter kvalitetssikring - KS1 1

50 3 Hva er en KVU? En konseptvalgutredning (KVU) er en overordnet utredning for å avklare hvilket hovedgrep man skal jobbe videre med. Standardisert metodikk med samfunnsøkonomisk utgangspunkt Kvalitetssikres av eksternt firma (KS1) KVU En KVU omfatter: Strategikapittel Behovsanalyse Mulighetsstudie Overordne de krav Alternativsanalyse Føringer for forprosjektfasen 4 Campusarbeidet 2013: Organisering og roller Styret KD Rektor Prosjekteier Dekanmøte Rambøll Prosjektleder Erik Spilsberg Campus KVU arbeidsgruppe Prosjektleder Tone Merethe Aasen Visjonsgruppen Prosjektleder Tore B. Haugen KVU KVU dokumentasjon NTNU fremtidsbilde

51 5 KVU- og visjonsgruppene 6 Medvirkning Tiltak Nyheter og campusweb Tidspunkt På plass/løpende Interne prosesser ved fakultet og institutt Initieres dekanmøte 3.9. Instituttledersamlinger og Invitere bidrag/innspill fra Arbeidstakerorganisasjoner Studenttinget DION Behandling i SESAM Uke 36 Løpende Åpne personalmøter Uke

52 7 Mer informasjon Delta i debatten Intranett I Innsida er det opprettet en egen meldingskanal «Campusutvikling på NTNU» der ansatte og studenter kan komme med innspill, kommentere andres bidrag, snakke med prosjektlederne og få med seg siste nytt. Facebook og Twitter Man kan også følge med på Facebook-gruppen «Campusutvikling på NTNU», eller på Twitter under emneknaggen: #campusntnu Epost Innspill og tanker om campusutviklingen kan dessuten sendes til epostadressen: «campusfremtid@ntnu.no» 8 NTNUs bidrag til KVU fakta og visjoner Tema Informasjon / medvirkning Bygg / areal / logistikk / transport Samhandling om utdanning: Lokalt, nasjonalt og internasjonalt; Studentstatistikk og prognoser Samhandling om forskning: Lokalt, nasjonalt, internasjonalt; publikasjoner Livet på campus Rammebetingelser, rankinger Synergier mellom fagområder Ansvar Kommunikasjonsavdelingen, prosjektledelse og prosjekteier Eiendom Trondheim kommune Studenttinget Rektors staber Fakultet Visjonsprosjektet Studenttinget Rektors staber Fakultet, visjonsprosjektet 4

53 9 NTNU Visjonsgruppen: Campus framtid NTNU i et års perspektiv 10 NTNU Campus framtid Utgangspunkt - NTNU strategi «Kunnskap for en bedre verden. NTNU internasjonalt fremragende». I visjonsprosjektet er oppdraget utvikling av NTNUs campus i et langsiktig perspektiv på år, og vi utarbeider og vurderer ulike scenarios for framtidige campusløsninger. De ulike scenarios og alternative løsninger vil være basert på: Faglig utvikling og profil ved NTNU i et langsiktig perspektiv Internasjonale trender og drivere for utviklingen av universiteter og campusløsninger Hvordan tilrettelegger vi for de store endringer innen utdanning, forskning og innovasjon gjennom digitalisering og bruk av nett i en global konkurranse Hvordan videreutvikler vi NTNU og studiebyen Trondheim som en attraktiv arbeidsplass for studenter og ansatte i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Hvordan vil ulike campusløsninger og bygninger kunne ivareta behov for fleksibilitet og tilpasningsevne Hvordan ivaretar vi en mer bærekraftig campusutvikling i samvirke med byen 5

54 11 Et eksempel: Endringsdrivere for framtidens høyere utdanning* 1. Demokratisering av kunnskap Massiv økning i tilgjengelig kunnskap online innebærer fundamentale endringer av rollen til høyere utdanning som kilde til og forvaltere og formidlere av kunnskap 2. Endringer av markeder og offentlig finansiering skoler må mer enn noen gang konkurrere om studenter og statlige midler 3. Digitale teknologier vil transformere måten utdanning formidles og hentes, og måten «verdi» skapes av tilbydere innen høyere utdanning, offentlige og private 4. Global mobilitet øker, både blant studenter og akademikere, og vil skape muligheter for tettere og viktigere globale partnerskap 5. Integrasjon med samfunnet høyere utdanning vil måtte utvikle betydelig tettere relasjoner til privat og offentlig sektor - for å differensiere sine studieprogram, og for å sikre relevans av forskning *Based on: University of the future, Ernst&Young, Australia Nordiske land Globale endringsdrivere er de samme Student- og akademikermobilitet Internasjonalisering Digitalisering - nett Markeder og finansiering - Men det finnes store forskjeller Bærekraft omgivelser/miljø Offentlig finansiering av høyere utdanning Færre private konkurrenter Sosialdemokratisk tradisjon 6