SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Landskap. Databeskrivelse: Landskap

Transkript

1 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Landskap

2 SSI standard Del 2 - versjon Historikk og status Spesifikasjon av landskapsdata ble første gang utgitt av NIJS og DN høsten Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen NIJS/DN m.fl. Første utgave Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet NIJS Postboks 115 IT-tjenesten 1431 ÅS Tlf Tlf. : Endringslogg Dette er første versjon. "Verdifulle kulturlandskap" og "Inngrepsfrie naturområder i Norge" lå tidligere i spesifikasjonen Annen naturinformasjon. I denne versjonen er en del av basiselementene blitt tildelt kodeverdier. 2

3 SSI standard Del 2 - versjon Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter - Referansesystem for landskap. Landskapet inndeles basert på en metode for romlig landskapskartlegging som skildrer helhetlige regioner, underregioner og landskapsområder. I dette systemet er alle landskapsregioner og underregioner i Norge kartlagt fra kartgrunnlag i målestokk 1: For enkelte deler av landet er landskapsområder registrert og evt. type- og opplevelsesverdiklassifisert. Landskapsområdene er kartlagt fra kartgrunnlag i målestokk 1: Verdifulle kulturlandskap kartlagt av FMVA/Direktoratet for Naturforvaltning i forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. - Inngrepsfrie naturområder. Spesifikasjonen omfatter ikke landskapsvernområder (se eget kapittel om verneområder), kulturmiljøområder (se kapittel om kulturminner), geologisk interessante landskapsområder (se kapittel om kvartærgeologi vedrørende glasifluviale avsetninger, eskere og lignende). 2.2 Formål Landskapskart er et planleggingsverktøy som gir øket forståelse for landskapet som ressurs. Kunnskap om landskapsressursene er et hjelpemiddel til en langsiktig og forsvarlig arealforvaltning på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målsettingen med kartleggingen av Inngrepsfrie naturområder er å få kunnskap om beliggenheten til naturverdier. Formålet er også å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og statlig forvaltning ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker. versikten over verdifulle kulturlandskap skal bidra til en bedre forvaltningsstrategi for å sikre et biologisk mangfold som er avhengig av kulturpåvirkning. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger NIJS utarbeider også Arealbeskrivende landskapskart. Dette er en mer detaljert kartlegging som tar utgangspunkt i den informasjonen som ligger i de digitale markslagskartene. Det må vurderes om dataene fra denne kartleggingen bør innarbeides i denne standarden. I forbindelse med by- og tettstedsplanlegging utføres ulike former for landskapskartlegging og grønnstrukturkartlegging. Videre foretas ulike former for landskapskartlegging og synlighetsanalyser i forbindelse med konsekvensutredninger. Det er aktuelt å utarbeide standarder for slike data. 2.4 Referanser A. Elgersma 1999: Nummerering og navning av landskapsregioner og underregioner i Norge. B. NIJS-rapport 2/98: Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser C. NIJS-rapport 12/98: Nasjonalt referansesystem for landskap D. NIJS-rapport 13/99: Norske jordbrukslandskap E. NIJS-rapport 3-98: Landskap i Vestfold fylke F. DN 1994: Verdifulle kulturlandskap i Norge. Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget for nasjonal registrering av Verdifulle kulturlandskap. TN: 616. DN: (Inngrepsfrie Naturmråder i Norge) 3

4 SSI standard Del 2 - versjon Definisjoner og presiseringer av begrep Landskapskomponent: Landskapsbilde: Inntrykksstyrke: Typiske landskap: Landskapsrom: Landskapsinndeling: Begrepet er brukt på 6 hovedkomponenter som inngår i det norske landskapet. En beskrivelse av disse komponentene gir oversikt over innholdet i landskapet for den aktuelle landskapsregion, underregion eller landskapsområde. Følgende 6 landskapskomponenter beskrives: 1) Landskapets hovedform, 2) Geologisk innredning, 3) Vann og vassdrag, 4) Vegetasjon, 5) Jordbruksmark og 6) Bebyggelse og tekniske anlegg. Landskapskomponentene og samspillet mellom disse utgjør landskapsbildet. Inntrykkstyrken betegner i hvilken grad et landskap gjør et sterkt inntrykk på oss eller ikke. Landskap gir oss ulike inntrykk avhengig av former, kontraster, skalaforhold, m.m. Sterke kontraster og dramatikk i landskapet gir minnerike opplevelser og sterke inntrykk. Landskap som er vanlig i landskapsregionen eller underregionen. På samme måte som et hus har flere rom, har også landskapet mange rom. Høydedrag eller andre markerte linjeelementer i landskapet skiller det ene rommet fra det andre. Et landskapsrom utgjør derfor en visuell helhet. Generelt gir et fysisk inngrep i en del av landskapsrommet en visuell virkning i andre deler av det samme landskapsrommet. Referansesystemet for landskap bygger på en inndeling av landskapet på tre geografiske nivå: 1) landskapsregioner på nasjonalt nivå, 2) underregioner på regionalt nivå og 3) landskapsområder på kommunalt nivå. På hvert nivå er det lagt fokus på landskapets romlige innhold, samt samspillet mellom landskapskomponentene som til sammen utformer og danner det visuelle landskapsbildet. Sammenhengende områder med overordna fellestrekk i landskapsbildet blir samlet i landskapsregioner, underregioner eller landskapsområder, alt etter hvilket geografisk nivå en trenger oversikt over. Betydningen av de enkelte komponentene ved inndeling av landskapet varierer fra landsdel til landsdel. En nytter beskrivelsene av de ulike komponentene til vurdering av hvilket opplevingspotensiale ulike landskapsområder har, hvor sårbare områdene er mht. ulike inngrep og endringer, hvor egnet områdene er for ulike typer naturbasert næringsutvikling osv. Informasjonen i referansesystemet kan brukes til utforming av nasjonale strategier, regionale og kommunale prioriteringer og planer. Verdifulle kulturlandskap: Kulturlandskapet avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Stedstilkytning og regional identitet henger sammen med landskapets karakter. Det er utarbeidet kriterier for utvelgelse av kulturlandskap med store økologiske og kulturhistoriske verdier som skal tjene som referanseområder og levende historiebok. Dette skal være en oversikt over verdfulle kulturlandskap i jordbrukslandskapet, dvs et representativt utvalg basert på prioriterte kulturlandskap i fylkene og landskapregionene i Norge. Denne oversikten skal bidra til en bedre forvaltningsstrategi for å sikre biologisk mangfold som er avhengig av kulturpåvirkning, ta hånd om kulturminner og kulturspor av ulike slag. Herunder karakteristiske og tradisjonsrike kulturmarkstyper og fremme et levende landskap der kontinuiteten er i behold. Her inngår kartlagte og prioriterte områder fra den nasjonale kulturlandskapsregistreringen som ble koordinert av fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i en felles nasjonal metodikk for utvalg og prioritering. For øvrige opplysninger 4

5 SSI standard Del 2 - versjon vises det til sluttrapporten fra det sentrale utvalget for registrering av verdifulle kulturlandskap (Verdifulle kulturlandskap i Norge, Mer enn bare landskap, Del 4 Sluttrapport fra det sentrale utvalget, Direktoratet for naturforvaltning 1994). Inngrepsfrie naturområder: Inngrepsfrie naturområder er definert som områder som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep. I denne sammenheng er tyngre tekniske inngrep definert som; offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler skogsbilveier traktorveier, landbruksveier, anleggs- og seterveier med lengde over 50 meter gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og /eller terrenggående kjøretøy godkjente barmarksløyper (Finnmark) kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer magasiner (hele vannkonturen ved høyest regulerte vannstand), regulerte elver og bekker kraftstasjoner, rørgater, kanaler forbygninger og flomverk 5

6 SSI standard Del 2 - versjon Datamodeller Referansesystem for landskap: Norge er inndelt i 45 landskapsregioner. Hver av disse regionene er gitt et navn. Hver landskapsregion er fullstendig inndelt i landskapsunderregioner. Underregionene er nummerert stigende fra 1 og oppover innen hver landskapsregion. En underregion ligger således alltid bare i én landskapsregion. Hver underregion er også tildelt et navn. Hver underregion kan tilsvarende fullstendig inndeles i landskapsområder. Landskapsområdene er nummerert stigende fra 1 og oppover for hver landskapsunderregion. Et landskapsområde ligger således alltid bare i én landskapsunderregion. Landskapsområdene tildeles et navn etter hvert som de blir registrert. Følgende kurver/linjer brukes for å danne flater av landskapsavgrensningene: Riksgrense, landskapsregiongrense, landskapsunderregiongrense og landskapsområdegrense. Det registreres kun ett tema for hvert grensestykke. Grensedannende kurver/linjer for landskapsregion er således landskapsregiongrense og evt riksgrense. Landskapsunderregioner dannes av landskapsunderregiongrenser og eventuelt landskapsregiongrense og eventuelt riksgrense. Alle fire grensetyper kan være flatedannende for landskapsområder. Verdifulle kulturlandskap: Denne oversikten inneholder de høyest prioriterte kulturlandskapsområdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Den inkluderer de områdene som er angitt i Verdifulle kulturlandskap i Norge, sluttrapport, DN versikten kan også inneholde opplysninger om regionalt og lokalt viktige kulturlandskapsområder. Egenskaper som ligger inne er; nummerreferanse til Naturbasen, navn på område, hovedkategori landskap, kulturhistorisk interesse, botanisk økologisk interesse, kulturminnetyper, kulturmarkstyper, klassifisering og prioritet. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INN): Slike områder er definert å være alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Tyngre tekniske inngrep er i denne sammenheng definert til å være bilveier, traktorveier, jernbane, kraftlinjer og regulerte vassdrag. (Se forøvrig "Veileder for kommunal kartlegging av endringer i inngrepsfrie naturområder i perioden ) Nevnte inngrep er grunnlaget for bufferanalyser og generering av inngrepsfrie naturområder i Norge. Kartdata deles vanligvis i fire soner etter avstand til tyngre tekniske inngrep. mråder som er > 5 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Villmarkspregede områder». mråder som er mellom 5 og 3 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Inngrepsfrie områder sone 1». mråder som er mellom 3 og 1 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Inngrepsfrie områder sone 2». mråder nærmere tekniske inngrep enn 1 km er «inngrepsnære områder». 6

7 SSI standard Del 2 - versjon SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: BT_K_INT, BRUK_GRAD, H_KAT_LANDSK, INN_AVS, INNSNE, KLASSIFISERING, KULT_HIST_INT, PRIRITET, RSL_MR, RSL_PPL, RSL_REG, RSL_TYPE, RSL_UREG, til sammen 13 elementer. 5.1 BT_K_INT Botanisk Økologisk Interesse. Angir om kulturmarkstypene i kulturlandskapsområdet fortsatt har en karakteristisk og interessant flora, eller kan oppnå det ved restaurering...bt_k_int T1 1 Svært interessant 2 Interessant 3 Mindre interessant 4 Interessant etter restaurering 5.2 BRUK_GRAD Bruksgrad Angir bruk/situasjon av kulturlandskap ved registrering..bruk_grad T1 1 I bruk 2 Delvis bruk 3 Ikke i bruk 5.3 H_KAT_LANDSK Hovedkategori Landskap Hovedkategori landskap gir et bilde av hvilke verdier området inneholder og hvilke kriterier som er viktige i vurderingen av området...h_kat_landsk T1 1 Representative/typiske landskap 2 Særpregede landskap 3 Mangfold landskap med stor artsrikdom og variasjon 5.4 INN_AVS Inngrepsfri Sone Avstand INN_AVS er en egenskap knyttet til inngrepsfritt område. Sonegrensene (linjene) er kodet med avstand til nærmeste tyngre tekniske inngrep. Ytterligere informasjon om inngrepsfrie naturområder finnes i DN-rapport INN_AVS D3 <tall> 5.5 INNSNE Inngrepsfrie naturområder i Norge Sone Inonsone er en egenskap knyttet til inngrepsfritt område. Selve sonene (flatene) er kodet med inonsone, som angir avstand til nærmeste tyngre tekniske inngrep. For ytterligere informasjon om inngrepsfrie naturområder, se; T1 1 Villmarkspreget område > 5 km fra inngrep 2 Inngrepsfritt område km fra inngrep 3 Inngrepsfritt område km fra inngrep 4 Inngrepsnært område 0,5 1 km fra inngrep 7

8 SSI standard Del 2 - versjon KLASSIFISERING Klassifisering Angir en samlet vurdering av kulturhistoriske og botanisk-økologiske verdier i et kulturlandskapsområde...klassifisering T1 1 Spesielt verdifullt 2 mråder med stor verdi 3 Hverdagslandskapet 5.7 KULT_HIST_INT Kulturhistorisk Interesse Angir om kulturlandskapsområdet har intakte kulturminner, basert på en vurdering av kulturhistoriske interesser...kult_hist_int T1 1 Svært interessant 2 Interessant 3 Mindre interessant 5.8 PRIRITET Prioritet Rangering av kulturlandskapsområdene for forvaltningsinnsats...priritet T1 1 Stor 2 Middels 3 Liten 5.9 RSL_MR Referansesystem for Landskap mråde Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med. Identifikasjonen for et Landskapsområde kan f eks se slik ut: Landskapsområdeinndeling er kun delvis foretatt. Forklaring på kodeverdiene er derfor ikke tatt med i denne oversikten...rsl_mr T8 <tekst> 5.10 RSL_PPL Referansesystem for Landskap pplevelsesverdi pplevelsesverdi angis kun for landskapsområder. Klassifisering av landskapsområdenes opplevelsesverdi er basert på en samlet evaluering av inntrykkstyrke, mangfold og helhet i landskapsområdet. Evalueringen skal kunne gi oversikt over verdifulle karaktertrekk i landskapet og landskapets opplevelsesverdi...rsl_ppl T2 A1 Enestående. Klasse A inneholder det typiske landskapet i underregionen og har kvaliteter eller komponenter som gjør landskapet enestående med et særlig stort opplevelsespotensiale. Den ypperste og mest enestående innenfor landskapsregionen. A2 B1 B2 C Høy inntrykksstyrke og variasjon. Typisk landskap. Klasse B representerer det typiske landskapet for underregionen, landskapet har gjengs gode kvaliteter men er ikke enestående. Klasse B1 omfatter det typiske og representative landskap. Mindre mangfold og enkelte uheldige inngrep. Inntrykksvakt landskap Inntrykksvake landskap med liten variasjon og/eller landskap dominert av uheldige landskapsinngrep. C-klassen er ikke delt. 8

9 SSI standard Del 2 - versjon RSL_REG Referansesystem for Landskap Regioner Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med. Landskapsregionnummer. Fra 1 og oppover innenfor landskapsregionen...rsl_reg T2 01 Skagerakkysten 02 slofjorden 03 Leirjordsbygdene på Østlandet 04 Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold 05 Skog- og heibygdene på Sørlandet 06 Dalsland 07 Skogtraktene på Østlandet 08 Innsjø- og Silurbygdene på Østlandet 09 Østerdalene 10 Nedre Dalbygder på Østlandet 11 Øvre Dal- og Fjellbygder i ppland og Buskerud 12 Dal- og Fjellbygder i Telemark og Agder 13 Viddebygdene i Sør-Trøndelag og Hedmark 14 Fjellskogen i Sør-Norge 15 Lågfjellet i Sør-Norge 16 Høgfjellet i Sør-Norge 17 Breane 18 Heibygdene i Dalane og Jæren 19 Jæren og Lista 20 Kystbygdene på Vestlandet 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet 22 Midtre bygder på Vestlandet 23 Indre bygder på Vestlandet 24 Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag 25 Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden 27 Dal- og fjellbygdene i Trøndelag 28 Skog- og innlandsbygdene i Nord-Trøndelag 29 Kystbygdene i Helgeland og Salten 30 Nordlandsværran 31 Lofoten og Vesterålen 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms 33 Innlandsbygdene i Nordland 34 Indre bygder i Troms 35 Lågfjellet i Nordland og Troms 36 Høgfjellet i Nordland og Troms 37 Kystbygdene i Troms 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark 39 Kystbygdene i Øst-Finnmark 40 Fjordbygdene i Finnmark 41 Dalbygdene i Finnmark 42 Pasvik 43 Finnmarksvidda 44 Gaissane i Finnmark 45 Varangerhalvøya 9

10 SSI standard Del 2 - versjon RSL_TYPE Referansesystem for Landskap Type Hvert landskapsområde kan typeklassifiseres. En landskapstype er definert av egenskaper eller fellestrekk ved landskapet der innhold, sammensetning og form gjør at man kan plassere landskapsområder i grupper eller typer. Landskapstypene letter oversikten over variasjonsbredden til landskapsområdene. Eks. 32T01: 32 forteller at denne landskapstypen er vanlig i landskapsregion nr 32. T angir Type. 01 er et løpenummer for vanlige landskap innenfor landskapsregion 32...RSL_TYPE T5 1T1 Øyvær/Uthavn 1T2 Ytre Fjare 1T3 Morenetangen 1T4 Ytre slofjordens øyrike 1T5 Fjordenes skjærgård 1T6 Bystruktur 1T7 Sandkiler 1T8 Fjordli 1T9 Raets ytre jordbruksbygder, terrasselandskapet 1T10 Raets ytre jordbruksbygder, leirjordlandskapet 2T1 Basaltkyst 2T2 Låg fjellkyst 2T3 Strandvollkyst 2T4 Fjordli 3T1 Åpne storskala leirsletter 3T2 Ravollens innerskråning 3T3 Mellomstore leirbasseng 3T4 Ravinelandskap 3T5 Terrasselandskapet på raets innerside 3T6 Meanderlandskap i mellomstore daldrag 3T7 Jordbruk i mellomstore daldrag 3T8 Skogbygdene i indre Vestfold 3T9 Innsjø 3T10 Lukket skogbygd ved innsjø 3T11 Glomma og Vormas elvelandskap 4T1 Høg-meanderlandskap 4T2 Elveseng i dallandskap 4T3 Låg-meanderlandskap 7T1 Åstrakter 7T2 Skogbygder på leirjord 7T3 Skogsgårder og setre i det sørlige åslandskapet 7T4 Skogbygder i Elverum 7T5 Skogsgårder og setre i det nordlige åslandskapet 7T6 Åsbygder 8T1 Hedemarken og Totens jordbruksbygder 8T2 Mjøsas brattlier 9T1 Østerdalene 9T2 Østerdalenes innsjølandskap 9T3 Østerdalenes V-skårne sidedaler 9T4 Ljørdalen og Drevjadalens paleiske dalform 9T5 Nordøsterdalsbygdene 9T6 Tylldalen og Brydalen 10T1 Glomdalens meanderlandskap 10T2 Glomdalens leirjordsbygder 13T1 Viddebygdene 13T2 Viddelandskapets setrer 13T3 Viddelandskapets innsjøer 13T4 Viddelandskapets fiskevær 13T5 Fjellviddelandskapets rogenmorener 13T6 Fjellvidde 13T7 Skogvidde 14T1 Gårder og setre i fjellskogen 14T2 Seterlandskap i fjellskogen 14T3 Myrkjøler 14T4 Hyttebyer i fjellskogen 14T5 Jutulhogget 14T6 Nordlige fjellskog og seterdaler 15T1 Lågfjellet i Hedmark og ppland 10

11 SSI standard Del 2 - versjon T2 16T1 27T1 31T1 31T2 31T3 31T4 31T5 31T6 31T7 31T8 31T9 31T10 31T11 31T12 31T13 31T14 31T15 31T16 31T17 31T18 31T19 31T20 31T21 31T22 31T23 31T24 Nordlige fjell-og fjellseterlandskap Høgfjellet i Øst-Norge Øvre dalbygder i Sør-Trøndelag Røstarkipelet Vestlofotens ytre kystlandskap Vestfjordens fiskevær Vestlofotens botnsjøer Vestlofotens botnfjorder Yttersifjordene Midtre Vestvågøyas jordbrukslandskap Poller Ytre Troms og Nordlands heier Vestfjordenes kystlandskap Sørlige Hinnøy og Austvågøyas fjorder og sund Fjordlandskapets botndaler Indre Vestfjordens kystlandskap Lofottindan Indre Vestfjordens skjærgård Botnfjordene Sprekkefjordene Sortlandsundets fotland Bø s strandknauslandskap Gjennombruddsdaler Andøyas myrlandskap Vesterålens Ytre kyst- og øylandskap Troms og Vesterålens U-daler Troms og Vesterålens fjorder 5.13 RSL_UREG Referansesystem for Landskap Underregion Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med...rsl_ureg T Ytre slofjord Jordbruksbygdene på yttersida av raet Grenlandsfjorden Sørlandskysten Lyngdalsfjordane Indre slofjord Drammensfjorden/Drøbaksundet Midtre slofjord dalen Romerike Høland Bygder ved Øyern Lierdalen Flatbygdene i Follo og Indre Østfold Skoger og Sandedalen Skogbygder i Hobøl/Våler Jord- og skogbygder i Indre Vestfold Slettebygdene i Vestfold Rasjøene i Østfold Østfoldraet Drammensdalen/Modum Frukt- og Kornbygder langs Telemarksvassdraget Lågendalen Skien/Porsgrunn Skog- og heibygdene på Sørlandet og i Telemark Åseral Knabendalen Skog- og heibygder i Vest-Agder Kystnære jordbruksbygder i Aust-Agder Skogsbygder langs Haldenvassdraget og Stora Le Skogbygdene i Elverum og Trysil Hedemarkens Åsbygder Finnskogen Vardalsåsen 11

12 SSI standard Del 2 - versjon Veståsen Solør/dalskjølen Nedre Bygder ved Mjøsa Vassfaret Totenåsen/Nordmarka Holleia/Vikerfjell Lyngdal/Holtefjell Mangen Eidskog og Magnor Follsjå/Hovinheia Finnemarka Varsjømarka Østmarka Setskog/Rømskog Meheia/Skrim/Sauheradfjella Eikern Reskjem Fjella i Østfold Uvdalsheia/Seljordsheia Åstraktene i Indre Vestfold Siljan/Farris Øvre Bygder ved Mjøsa Toten og Hedemarkens jordbruksbygder Vardal-Snertingdal Randsfjorden Lunner/Gran Tyrifjorden Nord Østerdalen Folldal Tylldalen/Ulset Atna Midt Østerdalen Rendalen Dalbygder i Trysil og Engerdal Ljørdalen sen Sør-Østerdal Gudbrandsdalen Nedre Etnedal/Dokka Begnadalen Nedre Hallingdal Solør Krøderen Numedal Dovre og Lesja Skjåk ttadalen/heidalen Bøverdalen Skabu Espedalen/Østre Gausdal Slidre Vang Hemsedal Øvre Etnedal Torpa Øvre Hallingdal Hedalen Uvdal Eggedal Tessungdalen/Breisetdalen Vestfjorddalen/Gøysdal Tinnsjø Vinje/Mo Totak/Rauland Tuddal/Gransherad Midtbygdene i Vest-Telemark Bykle Hjartdal/Seljord Vestvatna Skafså/Veum 12

13 SSI standard Del 2 - versjon Setesdal Nisser/Vråvatnet Fyresvatn Tovdal/Gjøvdal Stugudalen/Vauldalen Røros Femunden Grønningen Neskjølen/Andorfjellet Bangdalen Stria Roktdalen Gaundalen Hærvola Kystfjellskogen i Bjugn og Rissa Leksvikskogen Kverndalen Feren Kystfjellskogen i Agdenes og rkdal Våttåfjell/Roltdalen Essand Reinsfjellet Fagerfjellet Nerskogen Bua og Stavilla Einundalen/rvsjøen Dalsida/Fokstugu Storvola Haustsjøen Grimsdalen Hanestadkjølen Rendalen Østfjell Tesse/Vinstri Gudbrandsdalens østre fjellskogstrakter Bittermarka/Grøna Hirkjølen Fefor/Skei Trysilfjellet Yddin/Synnfjell Syndin/Tisleia Skrautvålåsen/Bjørgoåsen Garin Strandavatnet/Syningen Tunhovd Blefjell Møsvatn Kolidalen Svartdalsheia/Hjartdalsfjell Fyresdal Vesthei og Setesdalsheiene Fyresdal Austhei Gautefallsheia Åseralsheiane Snåsafjella Fosenfjella Geitfjellet Kjølhaugan Todalsfjellet Vardfjellet/mnfjellet Fongen Ilfjellet Trollheimen/Blåøret Sylane/Skarddørsfjella Hyllingen/Kjølifjellet Forollhogna Isfjord/Eikedalsfjellet Aursjøen/Torbudalen Store rkelhøa Rendalen Østfjell Gråsida/Vulufjell Norddalsfjella 13

14 SSI standard Del 2 - versjon Alvdal Vestfjell Gjengedalsfjellet Kvamshesten Refjell/Valdresflya Langeheia/Skoraheia Høyangerfjella Gruvefjellet Skaget Filefjell/Tyin Stølsheimen/Kvitanosi/Såteeggi Bleia Vossaskavlen Kvitingane/Gråsido Vestvidda Austvidda Norefjell Saudafjella Vindfjell/Bratteggen/Tuddalsfjella Dyraheio Kvannefjellet Lifjell Vulufjell Trollheimen Dovrefjell Tafjordfjella/Trolltindane Nord ttadalsfjella Skriulaupen/Hestbrepiggane Rondane Aust-Jotunheimen Breheimen Midt-Jotunheimen Vest-Jotunheimen Skarvefjell nord Skarvefjell Nupsfonn Øksfjordjøkulen Blåmannsisen Svartisen Jostedalsbreen Ålfotbreen Hardangerjøkulen Folgefonni Jæren Fjellbygd Bjerkreim/Sirdalsvatnet Dalane Låg Jæren Høg Jæren Lista Ålesund og Nordøyane Ytre Sunnmøre Bremangerlandet/Stad Bulandet/Flora Solund Fedje/Gulen Lygra Øygarden/Karmøy Nordre Sunnmøre Søre Sunnmøre Hornelen Stongfjorden/Norddal Fjaler Indre Bergensbuene Bjørnafjorden Halsenøy Sveio/Haugalandet Ryfylkøyane Langfjorden/Trangfjorden Romsdalsfjorden Tresfjorden/Isfjorden Storfjorden 14

15 SSI standard Del 2 - versjon Hjørundfjorden Volda/Ørsta Hornindal Midtre bygder i Nordfjord Indre fjordbygder i Norfjord Hyen Eimhjella Jordbruksbygdene i Sunnfjord Jølster Viksdalsvatnet/Haukedalsvatnet Midtre Sogn Gulafjorden/Masfjorden Modalen/Eksingedalen og Evanger Veafjorden Samnangerfjorden/Eikelandsfjorden Bygdene i Kvinnherad og Strandebarm Åkrafjorden Etnefjorden/Vindafjorden Saudafjorden/Hylsfjorden Jøsenfjorden Lysefjorden/Frafjorden Øvre Sirdal Øksendal/Sunndal Eikesdalen Romsdalen Norddal/Valldal Stranda/Synnylven Stryn Indre Breim Jostedalen Lustrafjorden Veitastrond/Sogndalsdalen Fjærlandsfjorden Fruktbygdene i Indre Sogn Årdal Fjordmøte Lærdal Aurland Voss Fruktbygdene i Indre Hardanger Samlafjordbygdene ddadalen Røldal/Suldalsvatnet Vikna Ytre Fosen Frøya Ørlandet/Nes Ytre Hitra Smøla Indre Hitra Trondheimsleia Hustavika Tosen/Ursfjorden Indre Foldafjorden/Salsvatnet Foldafjorden/Sørsalten Namsfjorden Fosenfjordane Åfjorden Ytre Trondheimsfjorden/Stjørnsfjorden Skaudalen Hemnefjorden/Snillfjorden Valsøyfjorden Ytre Nordmørsfjordane Verran Jordbruksbygder i Indre Trondheimsfjorden Rissa, Stadsbygd og Leksvik Trondheim og Malvik rkdalsfjorden/gaulosen Høylandet/Harran Midtre Namdalen 15

16 SSI standard Del 2 - versjon Snåsa Namdalseid Dalbygder i Innherad Markabygd Øvre Stjørdalen og Meråker Meldal/Rennebu Hølonda Selbu Surnadal/Rindal Tydal Midtre Gauldal Soknedal Ålen ppdal Kvikne Namskogen Røyrvik Lierne Ytre Hamarøy og Steigen Bodø Midt-Helgelandskysten Sør-Helgelandskysten Vega og Leka Værran i Salten Helgelandsværran Andøya Øksnes/Bø Sortlandsundet Årstein/ffersøy Austlofoten Jordbruksbygdene på Vestvågøya Vestlofotens ytterside Vestlofotens innerside Røst Sigerfjorden/Lovika Reisa/Kvænangen Ullsfjorden Tromsø Lyngen Ballsfjorden Solbergfjorden Malangen Åstafjorden Trondenes Tjeldsundet Ballangen/Evenes Indre fotfjorden Tysfjorden Efjorden/Hellemofjorden Hamarøy Ytre Folda Indre Folda Skjerstadfjorden Gildeskål Nord-Helgelandsfjordene Ranfjorden Velfjorden/Vefsnfjorden Saltdalen og Misvær Beiardalen Indre Rana Drevja/Herringen Korgen Røssvatnet Vefsendalen Svenningdal/Hattfjelldal Reisadalen Kåfjorden Skibotn Signaldalen Bardu/Målselvdalen 16

17 SSI standard Del 2 - versjon Middavarri/Gabmaskaidi Reisduoddar Altevatnet/Øvre Dividal Lurfjellet Sundfjordfjellet Rostafjellet/Kaldavatnet Hundålvassfjellan Appfjellet Mellingen/Majafjellet Steinfjellet Kjølstadfjella Skrøyvdalsfjella Nesåvatna Juinje Varri Lyngsalpene appis Goattegaisa Sennedalsfjellet Falegaisa/Addjet Rostafjellet Istindan/Njunis Næverfjellet Lofottindan Rago/Skjomfjellet Junkerdalen/Sulitjelma Saltfjellet Høgtuva kstindan/junkerfjellet Lukttindan Krutfjellet Visttindan Børgefjell Skjervøy Hillesøy/Nordkvaløy Kvaløya/Vanna Ytre Senja Bjarkøy Sørøya/Magerøya Hammerfest Øksfjord/Seiland Nordkinn Austhavet Tanafjorden Laksefjorden Porsangerfjorden Varanger Sørvarangerfjordene Altafjorden Tana Porsangermoen Alta Pasvik Gallot Karasjok Jiesjarvi Masi Kautokeino Rastigaisa Cakkarassa Nassa Varangerhalvøya 17

18 SSI standard Del 2 - versjon Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 ID GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 NAVN GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H Inngrepsfritt område 4237 Landskapsregion 4238 Landskapsunderregion 4239 Landskapsområde 4475 Kulturlandskapsområde ID Identifikasjon Dette er en unik identifikasjon på instanser av objekttyper som blant annet benyttes for oppdatering...id *...UNIVERS T10 Navn på univers/domene. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...iid T90 Instanse identifikasjon. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..id <UNIVERS> <IID> LTEMA Linjetemakode..LTEMA H Avgrensningslinje for Inngrepsfritt område 4237 Avgrensningslinje for Landskapsregion 4238 Avgrensningslinje for Landskapsunderregion 4239 Avgrensningslinje for Landskapsområde 4475 Avgrensningslinje for kulturlandskap NAVN Navn på området Navnet på en instans innenfor en objekttype, ikke navnet på selve objekttypen...navn T60 <tekst> 18

19 SSI standard Del 2 - versjon bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene InonGr Avgrensningslinje for inngrepsfritt område. Inonmr Inngrepsfritt naturområde.. mråde som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. KultLandGr Avgrensningslinje for Kulturlandskap. KultLandmr Kulturlandskapsområde. Verdifulle kulturlandskap Landskapmr Landskapsområde. Et landskapsområde er et eller flere visuelt avgrensede landskapsrom med samlende karaktertrekk. LandskapmrGr Avgrensningslinje for Landskapsområde. LandskapReg Landskapsregion. En landskapsregion er en geografisk enhet av store områder der totalinntrykket av overordnede drag i landskapet virker samlende, og skiller seg fra tilgrensende områder. Grensedragingen mellom ulike landskapsregioner er foretatt etter en samlet vurdering av naturforhold, arealbruk og bosetting. LandskapRegGr Avgrensningslinje for Landskapsregion. LandskapUreg Landskapunderregion. En landskapsunderregion er en geografisk avgrenset del av en landskapsregion. Underregionene har overordnede likhetstrekk med landskapsregionen. Sammensetning og utforming av ulike landskapskomponenter gir særpreg som skiller underregioner i en landskapsregion fra hverandre. LandskapUregGr Avgrensningslinje for Landskapsunderregion. 19

20 SSI standard Del 2 - versjon Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle SSI-navn Verdi std/ Merknad grafisk element/o bjekt opsj InonGr KURVE BJTYPE InonGr LINJE LTEMA 4474 (MÅ) S INN_AVS S Inonmr FLATE BJTYPE Inonmr FTEMA 4474 (MÅ) S INNSNE S KultLandGr KURVE BJTYPE KultLandGr LINJE LTEMA 4475 (MÅ) S KultLandmr FLATE BJTYPE KultLandmr FTEMA 4475 (MÅ) S NAVN S RSL_REG ID H_KAT_LANDSK KULT_HIST_INT BT_K_INT BRUK_GRAD KLASSIFISERING PRIRITET Landskapmr FLATE BJTYPE Landskapmr FTEMA 4239 (MÅ) S RSL_MR S RSL_REG RSL_UREG RSL_PPL RSL_TYPE LandskapmrGr KURVE BJTYPE LandskapmrGr LINJE LTEMA 4239 S LandskapReg FLATE BJTYPE LandskapReg FTEMA 4237 (MÅ) S RSL_REG S LandskapRegGr LINJE BJTYPE LandskapRegGr KURVE LTEMA 4237 (MÅ) S LandskapUreg FLATE BJTYPE LandskapUreg FTEMA 4238 (MÅ) S RSL_UREG S RSL_REG LandskapUregGr KURVE BJTYPE LandskapUregGr LINJE LTEMA 4238 (MÅ) S 20

21 SSI standard Del 2 - versjon SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på SSI-datagrupper for landskapsdata Landskapsregion.FLATE<serienummer>:..BJTYPE < LandskapReg >..FTEMA <4237>..RSL_REG <regionnummer>..ref:<ref a> :<ref b> <nord> <øst> Landskapsområde.FLATE<serienummer>:..BJTYPE < Landskapmr >..FTEMA <4239>..RSL_MR < områdenummer >..RSL_PPL <opplevelsesverdi>..rsl_type <landskapstype>..ref:<ref a> :<ref b> <nord> <øst> Landskapsregionsgrense.LINJE<serienummer>:..BJTYPE < LandskapRegGr >..LTEMA <4237>..KVALITET <mg.> <ng.> <Synb><mh> <nh> <nord> <øst><knutepkt> <nord> <øst>... <nord> <øst><knutepkt> Verdifullt kulturlandskapsområde.linje<serienummer>:..bjtype <KultLandmr>..LTEMA <4475>..KVALITET <mg.> <ng.> <Synb><mh> <nh> <nord> <øst><knutepkt> <nord> <øst>... <nord> <øst><knutepkt> 21

22 SSI standard Del 2 - versjon Eksempler 22

23 SSI standard Del 2 - versjon Eksempel Her vises et komplett eksempel på SSI-data for landskapspolygoner. Merknad.FLATE 1:..BJTYPE LandskapReg..FTEMA RSL_REG 32..KVALITET DAT REF :11 :8 :9 : FLATE 2:..BJTYPE LandskapUreg..FTEMA RSL_UREG KVALITET DAT REF :13 :12 :9 :-16 :-15 : FLATE 3:..BJTYPE LandskapUreg..FTEMA RSL_UREG DAT KVALITET REF :-13 :14 :15 :16 :10 :11 :8 : FLATE 4:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA KVALITET DAT RSL_MR RSL_PPL A2..RSL_TYPE 36T01..REF :12 :9 :-16 :-20 : FLATE 5:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA KVALITET DAT RSL_MR RSL_PPL C..RSL_TYPE 36T04..REF :-18 :20 :-15 : Landskapsregion Landskapsunderregion Landskapsunderregion Landskapsområde Landskapsområde.FLATE 6:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA KVALITET DAT RSL_REG 32..RSL_UREG RSL_MR RSL_PPL B2..RSL_TYPE 36T05..REF :-21 :19 : FLATE 7:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA DAT KVALITET RSL_MR REF :13 :17 :18 : LINJE 8:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA KVALITET DAT KP KP 1.LINJE 9:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA KVALITET DAT KP KP 1.LINJE 10:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA KVALITET DAT KP KP 1 Merknad Landskapsområde Landskapsområde Riksgrense Riksgrense Riksgrense 23

24 SSI standard Del 2 - versjon Inngrepsfritt område Eksemplet viser alle kategorier av urørthet. Eksemplet viser også et område som skjæres av fylkesgrense (linje E). A F E B C D G H I J K.KURVE 1:..BJTYPE InonGr..LTEMA INN_AVS 0,5..DAT KVALITET KURVE 2:..BJTYPE InonGr..LTEMA INN_AVS 1,0..DAT KVALITET KURVE 3:..BJTYPE InonGr..LTEMA INN_AVS 3,0..DAT KVALITET KURVE 4:..BJTYPE InonGr..LTEMA INN_AVS5,0..DAT KVALITET Merk. A B C D.FLATE 11:..BJTYPE Inonmr..FTEMA INNSNE 4.FLATE 13:..BJTYPE Inonmr..FTEMA INNSNE 3.FLATE 14:..BJTYPE Inonmr..FTEMA INNSNE 2.FLATE 15:..BJTYPE Inonmr..FTEMA INNSNE 2.FLATE 16:..BJTYPE Inonmr..FTEMA INNSNE 1 Merk. G H I J K.KURVE 5:..LTEMA DAT KVALITET E Fylkesgrense Dig fra ØK 24

25 SSI standard Del 2 - versjon Verdifulle kulturlandskap Eksemplet viser et verdifullt kulturlandskapsområde A B.KURVE 3:..BJTYPE KultLandGr..LTEMA DAT KVALITET KP 1.FLATE 4:..BJTYPE KultLandmr..FTEMA NAVN"KNGLUNGEN"..RSL_REG 32..ID UNIVERS NB_NR IID H_KAT_LANDSK 2..KULT_HIST_INT 1..BT_K_INT 2..BRUK_GRAD 1..KLASSIFISERING 2..PRIRITET 1..DAT KVALITET KMM NAVN..REF :-3 Merk. A B 25