SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Naturvernområder. Databeskrivelse: Naturvernområder

Transkript

1 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Naturvernområder

2 I standard Del 2 - versjon Historikk og status pesifikasjon av Naturvernområder er ny i versjon 3.2. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Direktoratet for naturforvaltning Første utgave Aktuell ansvarlig: I-sekretariatet Direktoratet for naturforvaltning Tungaslettta 2 IT-tjenesten 7485 Trondheim Tlf Torfinn ørensen Tlf Endringslogg Dette er et nytt kapittel som har til hensikt definere naturvernområder. I-versjon 3.0 inneholdt et kapittel Verneområder og kulturminner som blir nå erstattet av et to nye kapitteler som omhandler Kulturminner og Naturvernområder. Basisnavnet VERN er en felles egenskap for Kulturminner og Naturvernområder. 2

3 I standard Del 2 - versjon Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen beskriver områder vernet etter Lov om naturvern. mrådetypene er; Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Dyre-, fugle- og plantefredningsområde. Ved siden av naturvernloven, gir biotopvernbestemmelsene i viltloven og i lakse- og innlandsfiskeloven samt plan-og bygningsloven hjemmel for vern. valbardloven har egne forskrifter som skal sikre hjemle vern av verdifulle naturområder, kulturminner og naturen for øvrig. Disse omfattes også av denne spesifikasjonen. Administrativt vernede områder inngår også. 2.2 Formål pesifikasjonen vil gi muligheter for effektiv og samordnet lagring, analyse, utveksling og presentasjon av stedfestet informasjon av vernede områder på tvers av samfunnssektorer og organisasjonsgrenser. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Forvaltning av vernede områder vil fortsette i fremtiden. Fremtidige erfaringer og opprettelse av nye verneområder vil forme utviklingen av denne spesifikasjonen. Endringer i naturforvaltningens forvaltningsbehov vil kunne påvirke spesifikasjonens fremtidige utvikling. Det kan på sikt også være aktuelt å samle alle kategorier av vern under ett kapittel. 3

4 I standard Del 2 - versjon Definisjoner og presiseringer av begrep 3.1 Naturvernloven (19. juni 1970) Naturvernloven legger vekt på å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørigheten mellom mennesker og natur og at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Nasjonalpark: mråde vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. Landskapsvern: mråde vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. Naturreservat: mråde vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). mråde som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende. Naturminne: Forekomst/mråde vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminne. Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den. Artsfredninger og biotopvern: (Dyre-/fugle-/plantefredningsområde). mråde vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). I områder som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av samme bestemmelser som artsfredningene, kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø. 3.2 Annet lovverk valbardloven: I valbardlovens ( ) 4 heter det at kongen bl.a. kan utferdige forskrifter om...fredning av dyr, planter, naturformasjoner, landstrekninger og fortidslevninger Disse forskriftene skal sikre vern av verdifulle naturområder, kulturminner og naturen for øvrig. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningsloven ( ) skal i følge lovens 2 gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven skal ivareta naturvernhensyn sammen med andre arealbruksformål. Det er her mest interessant å se på utlegging av naturvernområder ( 25 nr 6) i rettslig bindende planer (reguleringsplaner, kommuneplanens arealdel). Viltloven: Viltloven ( ) har som formål å forvalte viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Det er et hovedprinsipp at 4

5 I standard Del 2 - versjon alle arter er fredet dersom ikke annet er bestemt. Lovens 7 gir adgang til biotopvern for å verne områder som har særlig verdi for viltet eller der vernet er nødvendig for å bevare viltets livsmiljø. Biotopvern er en aktuell verneform for avgrensete områder som har nasjonal verneverdi for eksempel hekkelokaliteter for truede fuglearter. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.: I følge lovens ( ) 7 kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet samt bruk av vannressursene i områder som har særlig verdi for fiskeressursene dersom dette er nødvendig for å bevare eller utvikle fiskens livsmiljø. (Biotopvern) Administrativt vern: En beslutning om vern truffet av grunneier (for eksempel kommune, stat eller privatperson. Ikke eget lovverk. 5

6 I standard Del 2 - versjon Datamodeller 0,1 1, 2 VernNatmr VernNatGr VernNatPkt 6

7 I standard Del 2 - versjon I Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: FLYRETR, FRV_MYND, FRV_PLAN, G_IDNR, INT_TAT, VERN, VERN_FRMAL, til sammen 7 elementer. 5.1 FLYRETR Flyrestriksjon Enkelte naturvernområder har restriksjoner med hensyn til overflyving...flyretr T3 JA NEI 5.2 FRV_MYND Forvaltningsmyndighet..FRV_MYND H1 1 Fylkesmannen 2 tatsskog 3 tatlige tilsynsutvalg 4 Kommunene 5.3 FRV_PLAN Forvaltningsplan..FRV_PLAN H1 1 Godkjent 2 Under behandling 3 Ikke aktuelt 4 Ingen 5.4 G_IDNR Id.nr fra vernekatalogen..g_idnr T9 <tekst> 7

8 I standard Del 2 - versjon INT_TAT Internasjonal status Verneområdets status i ulike internasjonale konvensjoner. Internasjonale konvensjoner vil si avtaler som medfører bindende forpliktelser for de land som slutter seg til dem, samt samarbeid over landegrenser om konkrete vernetiltak. Norge har sluttet seg til flere av konvensjonene som fokuserer på bevaring av ulike deler av det biologiske mangfoldet. For utfyllende informasjon, se Naturvernområder i Norge , DN-rapport , s.75...int_tat T10 EMERALD Nettverk av naturtyper og habitat under Bern-konvensjonen (truede arter i Europa). EUs habitatdirektiv lagt til grunn. MAB Man and Biosphere programmet er en del av et internasjonalt vitenskapelig program i UNEC-regi. Ikke i iht. en konkret konvensjon. CPAN Circumpolar protected areas netteverk av verneområder under det cirkumpolare naturprogrammet CAFF. Koblinger til Biodiversitetskonvensjonen og Arktisk råd. IUCN-I Verdens Naturvernunion, IUCN, har på oppdrag fra FN vedtatt et internasjonalt system for kategorisering av verneområder. trengt vern (Naturreservat) IUCN-II Vern av økosystemer og friluftsliv (Nasjonalpark) IUCN-III Vern av naturlige attraksjoner (Naturminner) IUCN-IV Vern gjennom aktiv forvaltning (Artsfredningsområder etc.) IUCN-V Landskapsvern og friluftsliv (Landskapsvernområde) IUCN-VI Bærekraftig bruk av naturlige økosystemer RAMAR Internasjonal våtmarkskonvensjon. Hvert land peker ut vernede områder iht. konvensjonen. WHC Verdensarvkonvensjonen. Verdens viktigste kultur- og naturområder. Konvensjon som administreres fra UNEC. htm Annet 8

9 I standard Del 2 - versjon VERN..VERN *...VERN_LV T3 Vernelov. NVL Verna etter naturvernlova av 1970 VL Verna etter valbardlova av 1925 VIL Verna etter viltlova av 1981 LIL Verna etter laks- og innlandsfiskelova av 1992 PBL Verna etter plan- og bygningslova KML Verna etter kulturminnelova av 1978 BFL Verna etter bygningsfredingslova av 1920 FML Verna etter fornminnelova av VERN_PARA T10 <tekst> Vernparagraf. Nummer på aktuell paragraf i lova...verntype T4 NP NR NRU NRB NRE NRG NRM NR NRV NRK LV A DF FF PF DFFF DFPF FFPF NM NMB NMG NMGB AFB AFG AFZ AFBZ AFBG AFZG BVV BVL Vernetype. Verna etter Naturvernloven Nasjonalpark Naturreservat, samlebetegnelse Naturreservat, uspesifisert Naturreservat, barskog Naturreservat, edelløvskog/ rike løvskoger Naturreservat, geologi Naturreservat, myr Naturreservat, sjøfugl Naturreservat, våtmark Naturreservat, barlind/ kristtorn Landskapsvernområde Andre områdefredninger, samlebetegnelse Dyrefredningsområde Fuglefredningsområde Plantefredningsområde Dyrefrednings/ fuglefredningsområde Dyrefrednings/plantefredningsområde Fuglefrednings/plantefredningsområde Naturminne, samlebetegnelse Naturminne, botanisk Naturminne, geologisk Naturminne, geologisk/ botanisk Artsfredning, botanisk Artsfredning, geologisk (gjelder grottefelt i Rana) Artsfredning, zoologisk (omfatter dyrelivs-/ eller fuglelivsfredning Artsfredning, botanisk/ zoologisk Artsfredning, botanisk/ geologisk Artsfredning, zoologisk/ geologisk Verna etter viltlov/laks og innlandsfiskelov mråder vernet etter biotopvernebestemmelsen i viltloven mråder vernet etter biotovernebest i lakse- og innlandsfiskeloven mråder vernet etter plan- og bygningsloven PBL mråder vernet etter plan- og bygningsloven PBBA Båndlagt i kommuneplanens arealdel PBB Regulert til spesialområde etter 25.6 Verna etter kulturminne-lovverket AUT Automatisk freda. VED Vedtaksfreda. AVT Avtalefesta vern. Tinglyst VPL Inngår i verneplan Verneformer med tilknytning til flere ulike lovverk ADM Administrativt verna område/objekt MIDV Midlertidig verna område/objekt...vernedat DAT <dato> Vernedato. Egenskapene G_IDNR og FLYRETR brukes kun i forbindelse med naturvernområder. 9

10 I standard Del 2 - versjon Kulturminner Her angis et kulturminne, en sikringssone eller et kulturmiljøs lovfestede vernestatus. Det gjøres oppmerksom på at et kulturminne med én type vernestatus kan ligge innenfor et verneområde med en annen type vernestatus. For eksempel, et automatisk fredet kulturminne kan forekomme innenfor et område regulert til formål bevaring, og en administrativt fredet bygning kan ligge innenfor et vedtaksfredet kulturmiljø. Et kulturminne kan strengt tatt ikke "arve" vernestatus fra et annet kulturminne eller verneområde, men dersom et kulturminne ligger innenfor et område med strengere juridisk vern, vil det være det strengeste juridiske vernet som gjelder for alle kulturminnene innenfor området (med mindre annet er bestemt). Den strengeste juridiske vernestatus vil m.a.o. ha konsekvenser for andre kulturminner i området. Dersom en bygning som er regulert til vern etter pbl ligger innenfor et fredet kulturmiljø, vil bestemmelsene for kulturmiljøet også gjelde fullt ut for den vernede bygningen, og fredningsbestemmelsene vil gjelde fremfor reguleringsbestemmelsene. Det samme gjelder for en administrativt fredet bygning. Dersom et automatisk fredet kulturminne ligger innenfor et kulturmiljø, vil bestemmelsene for kulturmiljøet også gjelde for det automatisk fredete kulturminnet, samtidig som bestemmelsene som opprinnelig knyttet seg til det automatisk fredete kulturminnet vil fortsette å gjelde. 5.7 VERN_FRMAL Verneformål Dette er en stikkordsmessig framstilling av områdets verneformål. Verneformålet er også beskrevet i et eget kapittel i verneområdets forskrifter...vern_frmal T100 <tekst> 5.8 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 ID GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 NAVN GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H Naturvernområde ID Identifikasjon Dette er en unik identifikasjon på instanser av objekttyper som blant annet benyttes for oppdatering...id *...UNIVER T10 Navn på univers/domene. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...iid T90 Instanse identifikasjon. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..id <UNIVER> <IID> 10

11 I standard Del 2 - versjon LTEMA Linjetemakode..LTEMA H Naturvernområdegrense NAVN Navn på området Navnet på en instans innenfor en objekttype, ikke navnet på selve objekttypen...navn T60 <tekst> PTEMA Punkttemakode Punkttema..PTEMA H Artsfredning 11

12 I standard Del 2 - versjon bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene VernNatGr Naturvernområdegrense. VernNatmr Naturvernområde. VernNatPkt Artsfredning. 12

13 I standard Del 2 - versjon Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i I. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht I del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle Inavn Verdi std/ Merknad grafisk element/objekt opsj VernNatGr KURVE BJTYPE VernNatGr LINJE LTEMA 4022 (MÅ) Kan være multippelt kodet VernNatmr FLATE BJTYPE VernNatmr FTEMA 4022 (MÅ) ID UNIVER IID NAVN VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE / tandard for naturvernområder VERNEDAT G_IDNR FLYRETR FRV_PLAN VERN_FRMAL FRV_MYND INT_TAT VernNatPkt PUNKT BJTYPE VernNatPkt PTEMA 4022 (MÅ) ID UNIVER IID NAVN VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE / tandard for naturvernområder VERNEDAT G_IDNR FLYRETR FRV_PLAN VERN_FRMAL FRV_MYND INT_TAT 13

14 I standard Del 2 - versjon I-gruppe definisjoner Naturvernområde B A C F G E.KURVE 12:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA DAT KVALITET KP KP 1. KURVE 13:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA LTEMA DAT KVALITET KP KURVE 14:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA DAT KVALITET LINJE 15:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA LTEMA DAT KVALITET KURVE 16:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA DAT KVALITET KURVE 17:..BJTYPE VernNatGr..LTEMA DAT KVALITET Merk. A - B Dig fra N50 B - C Vatn Dig fra N50 C - D Dig fra N50 D - A Kommgrense Dig fra ØK D - E Dig fra N50 E - A Dig fra N50 D.FLATE 10:..BJTYPE VernNatmr..FTEMA ID NB_NR NAVN Lillevidda Nasjonalpark..VERN VERN_LV NVL VERNTYPE NP VERNEDAT FRV_PLAN 1..FRV_MYND 1..VERN_FRMAL..G_IDNR 1872NP123..REF :12 :13 :14 : FLATE 11:..BJTYPE VernNatmr..FTEMA ID NB_NR NAVN Lillevidda Nasjonalpark..VERN VERN_LV NVL VERN_PARA 1872NP123 VERNTYPE NP VERNEDAT FRV_PLAN 1..FRV_MYND 1..VERN_FRMAL..G_IDNR 1872NP123..REF :-15 :16 : M F G 14