SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Historikk og status. Databeskrivelse: Kulturminner

Transkript

1 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Historikk og status Databeskrivelse: Kulturminner 1

2 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Historikk og status 1 Historikk og status I-gr 6 Diskusjoner i gruppen I-gr 6 Diskusjoner i gruppen I-gr 6 Behandlet i gruppen, sendt til høring Riksantikvaren Nytt bearbeidet forslag til behandling i gruppa I-arb.gr. 6 Nytt kapittel Aktuell ansvarlig: I-sekretariatet Riksantikvaren Dronningensgate 13 IT-tjenesten Postboks 8196 Dep. Tlf slo Tlf Endringslogg I-versjon 2.2 (fra 1995) inneholdt et nytt kapittel "Verneområder og kulturminner" som erstattet en del av tidligere kapitler ANNEN PEIFIKAJN og ABA. Her ble det operert med følgende objektklasser: fornminner (temakode 6251), kulturminner (6201), naturminner (6261), ruiner (6305),minnesmerke (6291) severdigheter (6200), samt forskjellige typer verneområder, særlig innenfor naturforvaltning. I I-versjon 3.0 (fra 1997) ble objekt-klassene Fornminne og Kulturminne spesifisert nærmere på grunnlag av vernestatus. Det ble også opprettet en egen objektklasse Andre fornminner (temakode 6252) for objekter hvis vernestatus var uklar. Det ble ikke gjort endringer i denne strukturen til versjon 3.1. NB: I den nye utgaven som foreligger her er datamodellen grunnleggende endret. Tidligere utgaver må derfor ikke brukes. Datamodellen er nå basert på fysiske karakteristikker, og ikke på juridiske egenskaper, slik som vernestatus, eller på andre mindre synlige egenskaper, slik som alder. Vi står nå tilbake med kun 3 objektklasser: kulturminne, kulturmiljø og sikringssone. pesifikasjon av data om bygninger som er registrert som kulturminner er overført til kapitlet Bygninger og bygningsmessige anlegg som sorterer under I-arbeidsgruppe 5. En rekke av basisnavnene for kulturminner, vil derfor nå også bli brukt i bygningskapitlet. bjektklasse I-navn Grafisk element I-kode Kulturminner utenom stående bygninger KULTURMINNE KULTURMINNE_LIN Punkt, flate Linje ikringssone KM_IKRINGNE Flate 6204 Kulturmiljøer KULTURMILJØ Flate 6203 B: Følgende objektklasser (m. temakoder) utgår nå fra kulturminne-standarden og skal ikke brukes mer: Andre kulturminner (6202) Fornminner (6251) Andre fornminner (6252) Minnesmerker (6291) Andre kulturminner (6202) Ruiner (6305) De erstattes av objektklassene: kulturminne (6201) og kulturminne_lin (6205) 2

3 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen omfatter informasjon om alle kulturminner unntatt stående bygninger. Den omfatter også større kulturmiljøer, og vernesonene som er definert omkring en rekke fredete kulturminner. Noen av egenskapene som defineres her vil også bli brukt for stående bygninger som er registrert som kulturminner. trukturert registrering av kulturminner er blitt gjennomført av en rekke instanser i kulturminneforvaltningen og til diverse formål. Arbeidet har dessverre ikke alltid vært særlig koordinert. De 2 viktigste prosjektene har vært innsamlingen av fornminnedata ved de 5 arkeologiske landsdelsmuseene i forbindelse med produksjonen av det økonomiske kartverk (ØK-registrering) og den landsomfattende registreringen av etterreformatoriske hus (EFRAK). Disse datasettene inngår fra år 2000 av i nye elektroniske systemer. Riksantikvaren har også et edb-register over landets fredede hus og anlegg (FREDDY) og et edb-register over stående og forsvunne kirker (KIRKEREG), samt en del mindre registre. tedfesting i disse registrene består oftest av gårds- og bruksnr, men kartkoordinater påføres etterhvert. Tabellen under viser en oversikt over kjente kulturminneregistre p.r. dags dato med deres innhold og status. Det er også antydet hvilke objektklasser dataene tilhører i den nye datamodellen. Register Innhold tatus bjektklasse Fornminneregister Fredningsregister Kirkeregister EFRAK amiske kulturminneregistere valbard Kulturminner fra forhistorisk tid, middelalder, ("fornminner"), samiske kulturminner (eldre enn 100 år), samt en del nyere tids kulturminner som ikke er hus, registrert i forb. med arbeidet med økonomisk kartverk. I tillegg kommer ulike prosjektregistreringer. tående bygninger, ruiner, og tufter, samt kulturmiljøer, enten automatisk fredet (datert til middelalderen), eller vedtaksfredet (fra etterreformatorisk tid) Landsdekkende register for både stående og kjente forsvunne kirker Landsdekkende register hovedsakelig av hus fra perioden , men også mange ruiner/tufter amiske kulturminner og områder med samiske kulturminner (Deler av materialet vil være unntatt offentlighet) Kulturminneregistreringer på valbard. Unntatt offentlighet. ystemløsning for ny samlet database ferdigstilles Koordinatfesting planlagt ferdigstilt i 2000 Koordinatfesting planlagt ferdigstilt i 2000 Bygningene Inngår fra januar 2000 i GAB (Nasjonalt Bygnignsreg.) Førstegangsregistrering og ajourføring pågår. Liten standardisering. tandardisering, stedfesting og systemutvikling er under planlegging KULTURMINNE KM_IKRINGNE BYGNING KULTURMINNE KULTURMILJØ KM_IKRINGNE BYGNING KULTURMINNE BYGNING KULTURMINNE KULTURMIJLØ BYGNING KULTURMINNE KM_IKRINGNE BYGNING KULTURMINNE 3

4 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Innledning Register Innhold tatus bjektklasse Marine KULTURMINNE kulturminner tatens bygninger Prosjektrelaterte databaser Middelalderkirkegårder Bergkunst kipsvrak, havneanlegg, gravplasser, fortøyningsplasser m.m. Unntatt offentlighet En lokal database hos RA med verneverdige bygninger i statens eie. Prosjektrelaterte registreringer av ulike typer kulturminner. Landsdekkende register over automatisk fredete kirkegårder (inkl. kirkegårder fortsatt i bruk) knyttet til middelalderske kirkesteder, klostre, borganlegg og byer. Registrering og overvåkning av bergkunstlokaliteter tandardisering, stedfesting og systemutvikling er under planlegging tandardisering, stedfesting og systemutvikling er ikke planlagt. Under oppbygging, herunder listeføring, lokalisering og kartfesting. tandardisering, stedfesting og systemutvikling pågår. BYGNING KULTURMINNE KULTURMINNE KULTURMINNE KM_IKRINGNE I tillegg finnes det opplysninger om nasjonale og regionale planer både hos Riksantikvaren og i lokale arkiver. mråder som er beskyttet gjennom slike planer, vil inngå i objektklassen KULTURMILJØ. 2.2 Formål Gjennom lettere tilgang til kartfestet informasjon om kulturminner, kulturmiljøer og områder av interesse i kulturminneforvaltningen vil man heve kunnskapsnivået om kulturminner blant planleggere, eiere og brukere av arealer og infrastruktur. Formidling av informasjon om vår kulturarv vil bli styrket. Økt bevissthet gir bedre vern. pesifikasjonen vil også gi muligheter for effektiv og samordnet lagring, analyse, utveksling og presentasjon av stedfestet informasjon om kulturminner på tvers av samfunnssektorer og organisasjonsgrenser. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Denne I-spesifikasjonen vil ikke erstatte etablerte opplegg for registrering av kulturminnedata, men den identifiserer et slags minste felles multiplum for opplysningene som bør samles om kulturminner, kulturmiljøer og andre områder av interesse for kulturminnevernet med hensyn til kartfesting. Justeringer av en del registrerings-opplegg kan derfor bli nødvendig Kulturminnenes vernestatus er under kontinuerlig evaluering og kan også bli endret. Imidlertid vil endring av vernestatus ikke medføre omklassifisering til en annen objektklasse, ettersom vernestatus er en egenskap og ikke et bestemmende kriterium for klassifisering. Det er et mål å få laget et felles basisnavn som dekker alle typer vernestatus både for natur- og kulturtemaer som inngår i I-standarden. Listen over funksjoner som inngår i basisnavn 5.7 og 5.8 er i denne versjonen kun på et overordnet nivå. Det må lages en fininndeling som kan beskrive et kulturminnes funksjon langt mer eksakt. Med tiden vil det trolig bli behov for en utvidelse av egenskapslisten, bl.a. for bedre å dekke by- og tettstedsspesifikke karaktertrekk bedre. 4

5 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep 3.1 Generelle begreper Kulturminner er i kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Et kulturminne kan således være en steinalderboplass, en stavkirke fra middelalderen, en gammetuft, et skipsvrak, arkeologiske rester fra bergdrift fra 1700-tallet, eller et kontorbygg fra vår egen tid. En lokalitet omtalt i sagn kan betegnes som et kulturminne, såvel som naturlige forekomster med kulturhistoriske assosiasjoner. Kulturminner fra forhistorisk tid kaltes tidligere for fortidsminner eller fornminner. I datamodellen skilles det mellom kulturmiljøer og kulturminner. bjektklassen kulturminne er her definert som spor av menneskelig virksomhet uten hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller forfatning, f.eks. hustufter, gravhauger, bygdeborger, fangstanlegg, vegfar, bruer, kanaler, tekniske installasjoner, samiske kulturminner, kulturminner under vann m.m. NB: Det som er registrert som et felt i Fornminneregisteret skal reknes som ett objekt, selv om et felt ofte inneholder flere enkeltminner. bjektklassen omfatter også ruiner (altså rester etter hus), men ikke stående bygninger. (Disse kommer inn under objektklassen Bygninger og bygningsmessige anlegg ) En bygning regnes som stående så lenge den har tak. Videre inneholder klassen funnsteder, altså lokaliteter hvor det er funnet før-reformatoriske gjenstander (oldsaker), men uten beviselige spor av en struktur. ystematisk kartfesting av slike funnsteder kan danne et tolkbart mønster, som vil være av betydning for kulturminnevernet. Lokaliteter med kulturhistoriske assosiasjoner hører også i denne objektklassen, disse behøver ikke bære spor av menneskelig virksomhet. Den kulturhistoriske tilknytningen kan være av religiøs art eller tilknyttet en personhistorisk begivenhet. Den kan være basert på en sann hendelse i historien eller være knyttet til tradisjon og sagn. like steder vil ofte være av stor betydning for lokalsamfunnet. I tilfeller hvor kulturminnet har en viss utstrekning som f.eks. en kirkegård eller et gravfelt, bør det angis som en flate. bjektklassen kulturmiljø inneholder områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det kan dreie seg om en samling av bygninger eller andre kulturminner som fysisk eller funksjonelt er knyttet til hverandre. like områder kan ha enten en synlig eller en fortolket avgrensning. Et eksempel på et synlig avgrenset kulturmiljø er en kirkegård med en mur i naturstein rundt kirken og gravlunden. Dersom kirken er adskilt fra gravlunden, kan hele område være av interesse selvom det ikke er avgrenset av en synlig fysisk grense. I så fall vil man kunne tegne en grense rundt hele området. Andre eksempler på et fortolket avgrenset område kan være et felt med gravhauger fra jernalderen, et gårdstun, en fyrstasjon, et verneverdig tettsted med bygninger fra ulike tidsperioder eller spredte skipsvrak med last. Avgrensningen av slike områder skjer ved en faglig og helhetlig vurdering av kulturminnet. Fredete kulturmiljøer (kml 20) og områder regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven inngår også i denne objektklassen. bjektklassen sikringssone omfatter kun områder som er avgrenset gjennom fredninger etter kulturminnelovens 6 og 19. Dvs. en fredet sone som omgir selve kulturminnet, men som ikke trenger å ha særskilte kulturhistoriske kvaliteter utover dette. 5

6 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Definisjoner og presiseringer av begrep 3.2 Former for vern av kulturminner Bortsett fra de førreformatoriske kulturminner og samiske eldre enn 100 år, er ikke kulturminner i utgangspunktet vernet. Deres verneverdi vil være et resultat av en faglig vurdering, som også vil kunne endres over tid. Denne vurderingen vil gi grunnlag for hvilken vernestatus et kulturminne blir tildelt. Med hjemmel i kulturminneloven (kml), plan- og bygningsloven (pbl) eller ved å inngå avtaler med eiere kan kulturminner fredes eller vernes på grunnlag av sin kunnskapsverdi (som vitenskapelig kildemateriale), bruksverdier, opplevelsesverdi eller pedagogiske verdi. I denne I-standarden er et kulturminnes vernestatus definert som en egenskap med en verdi som gjenspeile den aktuelle verneklassifiseringen. Her følger en presisering av de ulike verneformene: Automatisk fredete kulturminner Kulturminneloven 4 sier at alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. amiske kulturminner eldre enn 100 år, kulturminner på valbard fra før 1946 er også automatisk fredet. Ved revisjon av loven i år 2000 blir også alle erklærte, stående byggverk (ikke bare bygninger) fra perioden automatisk fredet. I tillegg til de kulturminnene som er kjent i dag, finnes det også store mengder uidentifiserte kulturminner av ulike typer som er automatisk fredet. ikringssone Rundt et automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til kml 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant. En sikringssone kan også opprettes omkring et vedtaksfredet kulturminne (kml 19) kipsfunn kipsfunn eldre enn 100 år eies av taten når det ikke lenger er rimelig mulighet til å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier (kml 14). Vedtaksfredete kulturminner Riksantikvaren kan frede byggverk og anlegg (eller deler av dem) av nasjonal interesse etter vedtak i henhold til kml 15 (selve kulturminnet) og 19 (et område rundt). En slik fredning kan omfatte både eksteriør, interiør og uterom. Kulturmiljøer Kulturmiljøer kan fredes etter vedtak i henhold til KML 20. Midlertidig fredning Dersom et kulturminne eller miljø av nasjonal interesse utsettes for en umiddelbar trussel om endring eller ødeleggelse, kan kulturminneforvaltningen (Riksantikvaren, fylkeskommunene eller amisk kulturminneråd) treffe vedtak om midlertidig fredning etter kml 22.4 inntil spørsmålet om permanent fredning er avgjort. En midlertidig fredning skal alltid følges av en permanent fredningssak etter kml 15, 19 eller 20. Kulturminner registrert i verneplan Riksantikvaren, den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene eller andre, som for eksempel større (gjerne statlige) grunneiere, kan utarbeide verneplaner. Kulturminner og kulturmiljøer som inngår i slike planer, kan senere vernes på ulike måter: enten fredes med hjemmel i kulturminneloven, bevares med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller sikres gjennom avtale med grunneier. Det vil være sterke verneinteresser knyttet til slike kulturminner og kulturmiljøer. Administrativt fredete kulturminner i statens eie Bygninger og anlegg i statens eie er oppført i tortingsmelding nr.10 ( ). tatlige bygninger har normalt ikke vært fredet gjennom lov. I stedet er det laget en liste over bygninger med høy verneverdi som skal behandles som om de var fredet etter kulturminneloven. Kulturminner beskyttet gjennom avtaler Kulturminneforvaltningen kan, i forbindelse med tildeling av tilskudd til kulturminner som ikke er fredet, inngå avtaler eller kontrakter med grunneierne om vern og vedlikehold/skjøtsel av verneverdige kulturminner. like kulturminner vil ikke være fredet, men det vil være knyttet sterke interesser til vern av slike kulturminner. 6

7 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Definisjoner og presiseringer av begrep Kulturminner regulert til bevaring Kommuner har anledning til å verne kulturminner og kulturmiljøer gjennom regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven. lik type vern omfatter kun utvendige arealer og bygningenes eksteriør. Enkelte kommuner er i ferd med å utarbeide kommunedelplaner for vern av kulturminner og områder med kulturminner. "Gule lister" m.m. Byantikvaren i slo utgir en liste over verneverdige bygninger og anlegg i kommunen. Listen dekker både objekter som har formell vernestatus og objekter som er vurdert som bevaringsverdige av Byantikvaren. Tilsvarende lister fins også i en del andre kommuner Det pågår også evaluering av kulturminner som er registrert i EFRAK. Her skilles det mellom 3 kategorier av verneverdi; A, B og C, hvorav A indikerer høyest verdi. Prognoser Gjennom en faglig vurdering av kulturhistoriske indisier i et område eller ved en sammenligning av disse med tilsvarende indisier andre steder, kan man sette opp sannsynlighetsprognoser for oppdagelse av verneverdige kulturminner. En slik prognose vil være av interesse i arealplanleggingsarbeid. 7

8 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - Datamodeller 4 Datamodeller Kulturminner i det fysiske miljøet består oftest av diverse typer menneskeskapte strukturer, som er satt opp til ett eller flere bestemte formål. Hovedinndelingen i datamodellen er basert på fysiske former og graden av menneskeaktivitet, m.a.o. synlige karakteristikker. Hverken alder eller formell vernestatus er brukt som bestemmende kriterier i hovedinndelingen, disse behandles som egenskaper knyttet til de enkelte objektene. jektklassene fra tidligere utgaver av I-standarden, er nå erstattet av Kulturminner og Kulturmiljøer, informasjon om stående bygninger (som også kan være definert som kulturminner) overføres til bygningskapitlet i I-standarden. I tillegg opprettes egen objektklasse for ikringssoner, som ikke er kulturminner i seg selv, men først og fremst juridiske objekt med en definert utstrekning. Et kulturminne vil forekomme som en flate (kulturminne) definert med en grense (kulturminne_gr), eller som et punkt (kulturminne_pkt). Lineære kulturminner uten nevneverdig flateinnhold kan også forekomme (kulturminne_lin), f.eks. en veistrekning eller et steingjerde. I noen tilfelle vil et kulturminne allerede være tilstede blant kartdata, men uten de egenskaper som gjør objektet interessant i en kulturminnesammenheng. Typiske eksempler her er kraftdemninger og festningsvoller. mkring et fredet kulturminne (gjelder også bygninger) kan det ligge en sikringssone som også er fredet. Denne forekommer som en flate (km_sikringssone) definert med en grense (km_sikrssone-gr). Et kulturmiljø kan bestå av flere verneverdige eller fredete bygninger og/eller andre kulturminner. Det kan også utgjøre et annet område som er av interesse i kulturminneforvaltningen, f.eks. i forbindelse med en prognoseanalyse. Det kan selv være fredet etter vedtak eller regulert til bevaring. Det vil forekomme som en flate (kulturmiljø) definert med en grense (kulturmiljø_gr). Modellen viser at et kulturminne (eller en kulturminneregistrert bygning) kan inngå i et eller flere kulturmiljøer. Et kulturmiljø kan inneholde en eller flere kulturminner/bygninger, men må ikke nødvendigvis inneholde noen slike. Et kulturminne (eller en km-reg. bygning) kan være omgitt av en sikringssone, men en sikringssone må alltid omfatte et kulturminne eller en kulturminneregeistrert bygning. KM_ IKRING- NE KULTUR- MINNE (Ikke hus) BYGNINGER Registrert som kulturminner KULTUR- MILJØ 8

9 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner 5 I Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: FUNN, KM_ANTALL, KM_A, KM_BETEGN, KM_DATERING, KM_FUNK_NÅ, KM_FUNK_P, KM_INTR, KM_MAT, KM_TYPE, KM_VERNEVERDI, TP_ARK, til sammen 12 elementer. 5.1 FUNN Kulturminnets funnsted, omstendigheter og tilvekstnummer Basisnavnet gjelder objekter som under egenskapen KM_TYPE har fått verdien 04 (funnsted), dvs. et sted hvor det er blitt registrert oldsaker (løse gjenstander fra førreformatorisk tid), og viser til datoen og omstendighetene rundt funnet, samt tilvekstnummeret i museumsarkivet hvor funnmaterialet blir oppbevart...funn *...FUNN_DAT DAT <dato>...funnmt T2 1 Fagmessig undersøkelse 2 verflatefunn 3 Tilfeldig graving 4 Forstyrrelse 5 Dykking 99 Ukjent...TILVEKTNR T15 <tekst> Tilvekstnr. i henhold til institusjonens funnregistreringssystem Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..funn <FUNN_DAT> <FUNNMT> <TILVEKTNR> 5.2 KM_ANTALL Kulturminne antall Basisnavnet indikerer det totale antall enheter innenfor et sammensatt kulturminne som eksemeplvis en registrering av et felt i Fornminneregistreret. gså punktmarkerte kulrurminner kan inneholde flere enheter, som f.eks en stein med flere ristninger...km_antall H3 <tall> Antall enheter omfattet av et kulturminne 5.3 KM_A Kuturminnets assosiasjoner Basisnavnet gjelder objekter som under egenskapen KM_TYPE har fått verdien 01 (naturfenomen) og viser til de kulturhistoriske assosiasjoner som gjør stedet interessant i kulturminnesammenheng. Det er mulighet for å registrere inntil 3 verdier pr. objekt...km_a T2 1 Historisk hendelse 2 Personhistorie 3 Litteratur 4 Tro 5 Tradisjon 6 agn 7 Annet 9

10 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner 5.4 KM_BETEGN Kulturminnets betegnelse Basisnavnet KM_BETEGN er en fritekstbeskrivelse av kulturminnet eller kulturmiljøet. Egeskapen er valgfri. I noen registre har man gitt kulturminner en type-betegnelse i fritekst, som f.eks. "teinkirke", "Jordbrukslandskap", "Fabrikkområde", "Tømmerrenne". Bruken av betegnelsene er dessverre ikke standardisert, f.eks. "bolig-hus", "våningshus", "hovedbygning" og "framhus" er blitt brukt om hverandre til hoved-bygningen på en gård. Typebetegnelsene kan dermed ikke brukes til å lage statistikk. Et kulturminne kan dessuten inneholde mange enkeltminner (jf 5.1), og disse kan ha ulike typebetegnelser. I fornminneregisteret kan f.eks. et felt med gravminner være registrert slik: "Gravhaug (2), Gravrøys (5), Minnesmerke (1)". For et slikt objekt vil dermed egenskapen KM_BETEGN kunne inneholde alle typebetegnelser sammen med antallet kulturminner i parentes...km_betegn T100 <tekst> Typebetegnelse på kulturminnet eller kulturmiljøet Eksempler:..KM_BETEGN tavkirke..km_betegn "Gravhaug (1), gravrøys (4)" 5.5 KM_DATERING Kulturminnets datering og dateringskvalitet Basisnavnet indikerer kulturminnets alder. Basisnavnet angis ved en kode som viser til hvilken epoke eller periode kulturminnet stammer fra. Koden har tre siffer. Det første indikerer om kulturminnet er fra førreformatorisk ( B: innledende null er obligatorisk!) eller nyere tid (1,2). Det neste viser til hovedepoke eller periode, det tredje viser underepoker/perioder. Kode 999 brukes dersom alder er ukjent. om andre element i basisnavnet angis graden av nøyaktighet med en av følgende verdier: dokumentert, sannsynlig, usikker, og ukjent...km_datering *...KM_DAT T3 999 Uviss tid. Uspesifisert 000 Førreformatorisk tid. 010 Istid 020 teinalder 021 Eldre steinalder 022 Yngre steinalder 030 Bronsealder 031 Eldre bronsealder 032 Yngre bronsealder 040 Jernalder 041 Eldre jernalder 042 Førromersk jernalder 043 Romertid 044 Folkevandringstid 045 Yngre jernalder 046 Merovingertid 047 Vikingtid 050 Middelalder 051 Tidlig middelalder 052 Høymiddelalder 053 enmiddelalder 100 Nyere tid. Fra tiden etter reformasjonen tallet uspesifisert årstall tallet uspesifisert 10

11 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner...KM_DATKVAL T tallet uspesifisert tallet uspesifisert tallet uspesifisert Dokumentert 2 annsynlig 3 Usikker Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..km_datering <KM_DAT> <KM_DATKVAL> Eksempler:..KM_DATERING [jernbane bygget i 1923]..KM_DATERING [brønn antagelig fra ]..KM_DATERING [kirkeruin datert til 1100-tallet]..KM_DATERING [gravhaug med sikker datering til bronsealderen]..km_datering [boplass med spor fra eldre steinalder, yngre bronsealder, jernalder]..km_datering 999 [kulturminnets alder kan ikke bestemmes] 5.6 KM_FUNK_NÅ Kulturminnets nåværende funksjon Basisnavnet KM_FUNK_NÅ svarer til nåværende eller sist registrerte funksjon. ærlig bygningsmiljøer kan ha hatt ulike flere funksjoner, og det er i mange tilfelle viktig å kunne skille mellom opprinnelig og nåværende funksjon. For arkeologiske kulturminner vil dette ofte være et faglig tolkningsspørsmål. Ved å indikere kulturminnets funksjonelle tilknytning utdypes egenskapen KM_TYPE. Egenskapene angis som kode med henvisning til tabell i sosi-db, og er valgfri. Det skal være mulig å tildele et objekt mer enn en kodeverdi. Klassifiseringen benyttet i Fornminneregisteret skal enkelt kunne omkodes til denne funksjonslisten. Koden er 4-sifret. De to første sifrene angir hovedkategorien. De to siste sifrene (-00-99) gir mulighet for en senere oppdeling, f.eks. ved innføringen av underkategoriene i Fornminneregisterets klassifiseringssystem. Merknad: Det er mulighet for å registrere inntil 3 verdier pr. objekt..km_funk_nå T Bergkunst. Gjelder forhistoriske kulturminner 1200 Bolig/bosetning 1300 Energiforsyning 1400 Fiske 1500 Forsvar 1600 Fritid/kultur 1700 Gravminne 1800 Hotell/restaurant 1900 Handel 2000 Ferdsel og samferdsel 2100 Helse, pleie 2200 Hendelse/tro/tradisjon 2300 Industri, fremstilling, produksjon. All produksjon uansett alder 2400 Jakt/fangst 2500 Landbruk 11

12 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner 2600 ffentlig forvaltning 2700 Religion. Inkl. kirke, kirkested 2800 Undervisning/forskning 2900 Vannforsyning/renovasjon 9900 Funksjon uspesifisert Eksempler:..KM_FUNK_NÅ "1500 forsvar [festningsområde som stadig er i bruk]"..km_funk_nå "1200 Bolig/bosetning [villaområde]" 5.7 KM_FUNK_P Kulturminnets opprinnelige funksjon Basisnavnet KM_FUNK_P brukes for å angi kulturminnets opprinnelige hovedfunksjon. ærlig bygningsmiljøer kan ha hatt ulike flere funksjoner, og det er i mange tilfelle viktig å kunne skille mellom opprinnelig og nåværende funksjon. For arkeologiske kulturminner vil dette ofte være et faglig tolkningsspørsmål. Ved å indikere kulturminnets funksjonelle tilknytning utdypes egenskapen KM_TYPE. Egenskapene angis som kode med henvisning til tabell i sosi-db, og er valgfri. Det skal være mulig å tildele et objekt mer enn en kodeverdi. Klassifiseringen benyttet i Fornminneregisteret skal enkelt kunne omkodes til denne funksjonslisten. Koden er 4-sifret. De to første sifrene angir hovedkategorien. De to siste sifrene (-00-99) gir mulighet for en senere oppdeling, f.eks. ved innføringen av underkategoriene i Fornminneregisterets klassifiseringssystem. Merknad: Det er mulighet for å registrere inntil 3 verdier pr. objekt..km_funk_p T Bergkunst. Gjelder forhistoriske kulturminner 1200 Bolig/bosetning 1300 Energiforsyning 1400 Fiske 1500 Forsvar 1600 Fritid/kultur 1700 Gravminne 1800 Hotell/restaurant 1900 Handel 2000 Ferdsel og samferdsel 2100 Helse, pleie 2200 Hendelse/tro/tradisjon 2300 Industri, fremstilling, produksjon. All produksjon uansett alder 2400 Jakt/fangst 2500 Landbruk 2600 ffentlig forvaltning 2700 Religion. Inkl. kirke, kirkested 2800 Undervisning/forskning 2900 Vannforsyning/renovasjon 9900 Funksjon uspesifisert..km_funk_p "1100 bergkunst [helleristning]"..km_funk_p "1400 fiske [nausttuft]"..km_funk_p "1500 forsvar [bygdeborg fra forhistorisk tid]"..km_funk_p "2200 hendelse/tro/tradisjon [bautastein]"..km_funk_p "2700 religion [kirkeruin]" 5.8 KM_INTR Kulturminne interesseområde Basisnavnet, som bare gjelder objektklassen Kulturmiljø, indikerer hvorfor området er av interesse i en kulturminnesammenheng. Det kan være en lokalitet hvor man har indikasjoner på forekomster av automatisk fredede kulturminner, f.eks. funn av løse gjenstander, et tidligere fjernet kulturminne, en menneskeskapt terrengform, eller lokal-informasjon man ikke har hatt anledning til å bekrefte eller avkrefte. Det kan også være et område som inkluderer eller som grenser opp til et fredet kulturminne. Det kan være et område med bygninger som er vurdert som verneverdige, eller et landskap som er skapt eller påvirket av mennesker, eller bærer spor av tidligere aktivitet. 12

13 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner En annen type interesseområde kan være resultatet av en grov og rask vurdering av de kulturhistoriske verdiene av en større lokalitet. Dette vil fremstå som en stor avmerket flate som kulturminneforvaltningen ønsker å vurdere og nyansere nærmere, dersom forholdene blir lagt til rette for dette, eller dersom området er gjenstand for en utvikling som kan forårsake forringelse, ødeleggelse, eller utryddelse av slike verdier...km_intr T2 1 Fjernet kulturminne 2 Inkluderer fredet kulturminne 3 Prognose for automatisk fredet kulturminne 4 Inkluderer verneverdig kulturminne 5 Prognose for nasjonal verneverdi 6 Prognose for regional verneverdi 7 Prognose for lokal verneverdi 10 Annet interesseområde 5.9 KM_MAT Kulturminnets framstillingsmateriale Basisnavnet indikerer hovedmaterialet som er brukt i framstilling av kulturminnet. Kun hovedmaterialet skal angis, men kombinasjoner kan forekomme. Det er mulighet for å registrere inntil 3 verdier pr. objekt...km_mat T2 1 Jord. Ubrent leire, jord (med eller uten halm eller annet bindingsmateriale) 2 Tre. Tre, tømmer, planker, halvkløvninger, stav, kubber 3 tein. tein (bearbeidet eller naturstein) 4 Murstein. Murstein, teglstein, brent leire 5 Metall 6 Betong. Betong, armert betong 7 Glass. 8 tøpestein. Komposisjon, kunstig stein, Leca 9 teinull. teinull, mineralull, Rockwool, annet kunstig isoleringsmateriale 10 Maling. Hulemalerier og lignende 11 Annet byggemateriale 12 Intet. Naturfenomen, funnsted 99 Ukjent Eksempler: Gravhaug av jord med steinkjede:..km_mat 1..KM_MAT 3 Brønn med overbygg av tre:..km_mat 2..KM_MAT KM_REGDAT Kulturminnets Registreringsdato Dato for siste oppdatering av kulturminneregistreringen...km_regdat DAT <dato> 13

14 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner 5.11 KM_TYPE Kulturminnetype Dette basisnavn gjelder objektklassen Kulturminne, og viser til type kulturminne. I I-filen legges kun en 2-sifret kode, forklarende tekst skal finnes i I-db. Egenskapen bygger på det fysiske utseendet, ikke på funksjon (se ). Det inneholder 12 tillatte verdier. Data finnes trolig ikke i denne formen i eksisterende databaser og registre, men kan antagelig avledes fra andre opplysninger...km_type T2 1 Naturfenomen. Naturfenomen med kulturhistoriske assosiasjoner, men uten vesentlige spor av menneskelig inngrep 2 Funnsted. Funn etter kml 12, uten synlige spor på overflaten 3 Usynlig kulturminne. Kulturminne (uansett alder) under bakkenivå eller under vann, eller helt eller delvis fjernet 4 Andre synlige kulturminner. ynlige kulturminner som ikke tilhører kategoriene Ruin. ynlige bygningsrester uansett alder 6 Grøntområder. Hager, parker og lignende. 7 Minnesmerke. tatue, bautastein, runestein, søyle 8 Marint kulturminne. Kulturminne i tilknytning til vann 9 Teknisk kulturminne.(ikke bygning) f.eks. kanal, tømmerrenne, telegraflinje, kaianlegg, bro, jernbane-, vei 10 Agrart kultur landskap. Dyrkningsspor, beiteområde og lignende. 99 Type uspesifisert 5.12 KM_VERNEVERDI Verneverdi Angir en vurdering av verneverdien til kulturminner og kulturmiljøer som ikke er underlagt formelt vern etter lov. (For lovfestet vern: se lånt element VERN)..KM_VERNEVERDI T1 A EFRAK-verdi A. Etter evaluering B EFRAK-verdi B. Etter evaluering C EFRAK-verdi C. Etter evaluering V Inngår i verneplan (nasjonal eller lokal), gule lister el.l. X Ikke evaluert verneverdi 5.13 TP_ARK Topografisk arkiv Dersom opplysningene om kulturminnet er arkivert etter et topografisk system skal dette basisnavnet indikere institusjonen som har arkivet og arkivnøkkelen som kulturminnet er arkivert under, f.eks. topografisk nummer og navn i Riksantikvarens antikvariske arkiv eller landsdelsmuseenes topografiske arkiv, e.l. Data vil kunne brukes til gjenfinning av opplysningene i det gjeldende arkivet...tp_ark *...KM_INT T25 <tekst> Institusjonens navn evt. Forkortet...TP_ARK T40 <tekst> Antikvarisk arkivnøkkel Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..tp_ark <KM_INT> <TP_ARK> Eksempler:..TP_ARK RA "248 Bergen"..TP_ARK RA "13-19 Fredrikstad" 14

15 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner 5.14 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 GID DEK - Eiendomsinformasjon ID GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 KMM GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 NAVN GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i I, kapittel 8 VERN VERN - Naturvernområder Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H Kulturminne 6203 Kulturmiljø 6204 Kulturminnesikringssone GID Grunnidentifikasjon I DEK er det..gid som gir koblingen mot GAB. GID kan brukes for å koble en eiendomsteig mot en eiendom i GAB-registeret. GID kan være multippel dvs. at en teig kan tilhøre ha flere registerenheter (dvs flere gnr/bnr)...gid *...GNR H5 Gårdsnummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...bnr H4 Bruksnummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...fnr H4 Festenummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..gid <GNR> <BNR> <FNR> ID Identifikasjon Dette er en unik identifikasjon på instanser av objekttyper som blant annet benyttes for oppdatering...id *...UNIVER T10 Navn på univers/domene. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...iid T90 Instanse identifikasjon. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..id <UNIVER> <IID> 15

16 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner KMM Kommunenummer Det er ofte behov for å identifisere digitale kartdata til den kommune de ligger innenfor. Kommunenummer er definert til tatistisk entralbyrå's offisielle liste over kommunenummer hvor de to første siffer inneholder fylkesnummer og de to siste kommunenummer innen fylket. Merknad: Det presiseres at KMM alltid skal ha 4 siffer, dvs. eventuelt med ledende null. KMM benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 siffer...kmm H LTEMA Linjetemakode e fullstendig kodeliste i original-definisjonen av basiselementet...ltema H Kulturminnegrense 6203 Kulturmiljøgrense 6204 Kulturminnesikringssonegrense 6205 Kulturminnelineært NAVN Navn på området Navnet på en instans innenfor en objekttype, ikke navnet på selve objekttypen...navn T60 <tekst> PTEMA Punkttemakode Punkttema..PTEMA H Kulturminnepunkt VERN..VERN *...VERN_LV T3 Vernelov. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon...vern_para T10 Vernparagraf. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon...verntype T4 Vernetype. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon...vernedat DAT Vernedato. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon...g_idnr T9 Id.nr fra vernekatalogen. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon...flyretr T3 Flyrestriksjon. Tilhører VERN. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..vern <VERN_LV> <VERN_PARA> <VERNTYPE> <VERNEDAT> <G_IDNR> <FLYRETR> Egenskapene G_IDNR og FLYRETR brukes ikke i forbindelse med kulturminner. Her angis et kulturminnes, en sikringssones eller et kulturmiljøs lovfestede vernestatus. Det gjøres oppmerksom på at et kulturminne med én type vernestatus kan ligge innenfor et verneområde med en annen type vernestatus. For eksempel, et automatisk fredet kulturminne kan forekomme innenfor et område regulert til formål bevaring, og en administrativt fredet bygning kan ligge innenfor et vedtaksfredet kulturmiljø. Et kulturminne kan strengt tatt ikke "arve" vernestatus fra et annet kulturminne eller verneområde, men dersom et kulturminne ligger innenfor et område med strengere juridisk vern, vil det være det strengeste juridiske vernet som gjelder for alle kulturminnene innenfor området (med mindre annet er bestemt). Den strengeste juridiske vernestatus vil m.a.o. ha konsekvenser for andre kulturminner i området. Dersom en bygning som er regulert til vern etter pbl ligger innenfor et fredet kulturmiljø, vil 16

17 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - I Basisnavndefinisjoner bestemmelsene for kulturmiljøet også gjelde fullt ut for den vernede bygningen, og fredningsbestemmelsene vil gjelde fremfor reguleringsbestemmelsene. Det samme gjelder for en administrativt fredet bygning. Dersom et automatisk fredet kulturminne ligger innenfor et kulturmiljø, vil bestemmelsene for kulturmiljøet også gjelde for det automatisk fredete kulturminnet, samtidig som bestemmelsene som opprinnelig knyttet seg til det automatisk fredete kulturminnet vil fortsette å gjelde. 17

18 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklassene Km_sikringssone ikringssone (flate). Fredet sone som omgir et fredet kulturminne Km_sikrssone_gr ikringssone (grense). Grense for en sikringssone Kulturmiljø Kulturmiljø (flate). Et definert område der kulturminner inngår som en del av helheten Kulturmiljø_gr Kulturmiljø (grense). Grense til et kulturmiljø Kulturminne_lin Kulturminne (lineært). Et kulturminne med en lineær form Kulturminne Kulturminne, (representert med flate). 1. Fysiske rester (ikke bygninger) etter menneskelig virksomhet over eller under bakke-nivå, eller under vann. 2. Naturfenomen med kulturhistoriske assosiasjoner. 3.teder hvor det er gjort funn av oldsaker eller samisk materiale. Kulturminne_gr Kulturminne (grense). Kulturminne (grense) Kulturminne_pkt Kulturminne, (representert med et punkt). Et kulturminne med liten utstrekning 18

19 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - bjektbeskrivelse 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i I. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht I del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle I-navn Verdi std/ Merknad grafisk element/ objekt opsj Km_sikringssone FLATE BJTYPE Km_sikringssone FTEMA 6204 ID UNIVER IID VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE VERNEDAT Km_sikrssone_gr KURVE BJTYPE Km_sikrssone_gr LINJE LTEMA 6204 Kulturmiljø FLATE BJTYPE Kulturmiljø FTEMA 6203 ID UNIVER IID KMM KM_DATERING KM_DAT KM_DATKVAL NAVN GID GNR BNR FNR VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE VERNEDAT KM_VERNEVERDI KM_REGDAT TP_ARK KM_BETEGN KM_FUNK_P KM_FUNK_NÅ KM_INTR Kulturmiljø_gr KURVE BJTYPE Kulturmiljø_gr LINJE LTEMA 6203 Kulturminne_lin KURVE BJTYPE Kulturminne_lin LINJE LTEMA 6205 ID UNIVER IID KMM KM_DATERING KM_DAT KM_DATKVAL NAVN GID GNR BNR FNR KM_ANTALL VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE VERNEDAT KM_VERNEVERDI 19

20 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Kulturminner - bjektbeskrivelse KM_REGDAT TP_ARK KM_BETEGN KM_TYPE KM_FUNK_P KM_FUNK_NÅ KM_MAT KM_A FUNN FUNN_DAT FUNNMT TILVEKTNR Kulturminne FLATE BJTYPE Kulturminne FTEMA 6201 ID UNIVER IID KMM KM_DATERING KM_DAT KM_DATKVAL NAVN GID GNR BNR FNR KM_ANTALL VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE VERNEDAT KM_VERNEVERDI KM_REGDAT TP_ARK KM_BETEGN KM_TYPE KM_FUNK_P KM_FUNK_NÅ KM_MAT KM_A FUNN FUNN_DAT FUNNMT TILVEKTNR Kulturminne_gr KURVE BJTYPE Kulturminne_gr LINJE LTEMA 6201 Grenselinje til et kulturminne med en definert utstrekning (kulturminne-flate) Kulturminne_pkt PUNKT BJTYPE Kulturminne_pkt PTEMA 6201 ID UNIVER IID KMM KM_DATERING KM_DAT KM_DATKVAL NAVN GID GNR BNR FNR KM_ANTALL VERN VERN_LV VERN_PARA VERNTYPE 20