NASJONALREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 163 NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 163 NASJONALREGNSKAP NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965

2 Tidligere utkommet Nasjonalinntekten i Norge NOS X 102. Nasjonalregnskap NOS XI 143, og XI 109, 1938 og XI 185. Nasjonalregnskap 1938 og NOS A 24, A 95. Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer, hefte 1 NOS A 116. GRØNDAHL & SON BOKTRYKKERI, OSLO

3 Forord Denne publikasjon inneholder nasjonalregnskapsoppstillinger med reviderte tall for etterkrigsårene fram til 1960, tall for årene med nye beregninger av kapitalslit, og en del hovedserier fort tilbake til Deflaterte tall er gitt i 1910-priser for perioden , i 1938-priser for årene og i 1955-priser for etterkrigsårene. Volum- og prisindekser er kjedet sammen for de tre perioder slik at en har sammenhengende indeksserier med 1961 satt lik 100. Det er foretatt noen ganske få endringer i beregningsprinsippene sammenliknet med tidligere publikasjoner. Disse endringer er også gjennomført i tallene for årene Bortsett fra disse endringer og de nye kapitalslitstall er tallene for denne perioden de samme som de som ble publisert i Nasjonalregnskap og (NOS XI 109). Alle tall er imidlertid avrundet til hele millioner kroner. For årene vil en finne mer detaljerte oppgaver i Nasjonalregnskap (NOS XI 143). For årene vil Byrået gi mer detaljerte oppgaver i en egen publikasjon som er under arbeid. De enkelte land utarbeider sine nasjonalregnskap etter forskjellige prinsipper. For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger har De forente nasjoner utarbeidd sitt eget nasjonalregnskapssystem for internasjonal rapportering. De norske hovedtall, tilpasset de internasjonalt fastlagte standarddefinisjoner, er gjengitt i tabellene bakerst i denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 3. januar Petter Jakob Bjerve Thomas Schiøtz

4 Preface Results of the national accounts estimates of the Central Bureau of Statistics have been presented in the publications National Accounts (NOS XI 143), National Accounts and (NOS XI 109), National Accounts 1938 and (NOS XI 185), National Accounts 1938 and (NOS A 24) and National Accounts classified by fourteen and five industrial sectors , volume 1 (NOS A 116). However, the Census of Establishments 1953, the Census of Agriculture 1959, the Fishery Census 1960, the Population Census 1960, other new statistics and better methods of estimation have made it necessary to revise the post-war figures. The main revised figures were published in National Accounts (NOS A 95). The tables in this printed publication contain the revised post-war figures up to 1960, figures for the years with new estimates of depreciation, and some main series back to Deflated figures are given for the period in 1910 prices, for the period in 1938 prices and for the post-war years in 1955 prices. Volume and price indexes are chain-indexes and show the evolution compared to 1961, which is given the value was chosen as the reference year, because future estimates of volume and price in.- dexes will use this year as a basis. Some minor changes have been made in the principles of estimation compared to previous publications. These changes also apply to figures covering the period Apart from these changes and the new estimates of depreciation, the figures covering this period are consistent with the figures published in National Accounts and (NOS XI 109). All figures, however, are rounded off to whole millions. More detailed figures covering the period can be found in National Accounts (NOS XI 143). The Central Bureau of Statistics is preparing a publication which is to give more detailed figures for the period Each country has its own system of national accounts. For the purpose of international comparisons and reporting, the United Nations has adopted a standardized system of national accounts (SNA). The Norwegian figures adjusted to these international standard definitions are presented in the last tables of this publication. Translation of the reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts is given on page 60. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 January Petter Jakob Bjerve Thomas Schiøtz

5 Innhold Oversikt I. Historikk 13 II. Nasjonalregnskapet samfunnets bokholderi 14 III. Nasjonalregnskapets grunnbegreper En forenklet kontoplan Oppsplitting etter næringer. Nettoprodukt og faktorinntekt Faktorinntekt, lønn og eierinntekt Faktorinntekt etter inntektstype Disponibel inntekt Skillet mellom den offentlige og den private sektor Nasjonalregnskapets inntektsbegrep 24 IV. De enkelte poster. Definisjoner og beregningsmetoder 26 Post 1. Nettonasjonalproduktet 26 Post 2. Import 26 Post 3. Eksport 27 Post 4. Offentlig konsum 27 Post 5. Privat konsum 28 Post 6. Bruttoinvestering 29 Post 7. Kapitalslit og post 8. Nettoinvestering 31 Post 9. Subsidier 34 Post 10. Indirekte skatter 34 Post 11. Lonn 35 Post 12. Renter 36 Post 13. Beregnede renter fra banker 36 Post 14. Aksjeutbytter og overskott av offentlige foretak 37 Post 15. Selvstendig nærin gsdrivendes inntekter, kapitaltilvekst i private selskaper m. v 37 Post 16. Direkte skatter 38 Post 17. Stønader 38 Post 18. Nettonedgang (+) eller oking ( ) i Norges nettogjeld til utlandet Post 19. Kapitaltilvekst (sparing) 39 V. De enkelte sektorer. Definisjoner og beregningsmetoder Oversikt over sektorsystemet De enkelte produksjonssektorer 41 VI. Beregninger i faste priser 52 VII. Definisjonsendringer fra tidligere nasjonalregnskapspublikasjoner 55 VIII. Sammenhengen mellom de norske og FN's nasjonalregnskapsbegreper 56 IX. Oversikt over tabelldelen 58 X. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts.. 60 Side

6 6 Tabeller Nasjonalprodukt Tabeller i løpende priser 1. Nasjonalprodukt etter anvendelse Bruttonasjonalprodukt etter næring Nettonasjonalprodukt etter næring 72 Side Konsum 4. Privat konsum Offentlig konsum etter art Offentlig konsum etter formål 96 Investering. Kapitalslit 7. Bruttoinvestering etter næring og art Bruttoinvestering uten lager etter art Bruttoinvestering uten lager i offentlig og privat virksomhet Kapitalslit etter næring og art Kapitalslit etter art Nettoinvestering etter næring og art Nettoinvestering uten lager etter art Nettoinvestering uten lager i offentlig og privat virksomhet 134 Eksport. Import 15. Eksport Import 142 Faktorinntekt, lønn m. v. 17. Indirekte skatter etter næring Subsidier etter næring Faktorinntekt etter næring Lønn etter næring Eierinntekt etter næring Faktorinntekt i offentlig og privat virksomhet Faktorinntekt etter inntektstype 176 Disponibel inntekt. Utenriksregnskap. Kapitaltilveskt 24. Disponibel inntekt Driftsregnskapet overfor utlandet Øking i nasjonalformuen 186 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter 27. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter A. Statsforvaltningens inntekter og utgifter B. Kommunalforvaltningens inntekter og utgifter 204 Produksjonskonti 28. Produksjonskonti for de enkelte næringssektorer 208

7 Nasjonalprodukt Tabeller i faste priser 29. Nasjonalprodukt etter anvendelse Bruttonasjonalprodukt etter næring Nettonasjonalprodukt etter næring 248 Side Konsum 32. Privat konsum Offentlig konsum etter art 264 Investering. Kapitalslit 34. Bruttoinvestering etter næring og art Bruttoinvestering uten lager etter art Kapitalslit etter næring og art Kapitalslit etter art Nettoinvestering etter næring og art Nettoinvestering uten lager etter art 290 Eksport. Import 40. Eksport Import 296 Indekser. Sysselsetting. Realkapital 42. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Volumindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prosentvis volumendring fra foregående år Bruttonasjonalprodukt etter næring. Volumindekser = Nettonasjonalprodukt etter næring. Volumindekser = Sysselsetting etter næring beregnede årsverk Realkapital ved utgangen av året. I faste priser 338 Hovedtall for årene Nasjonalprodukt etter anvendelse. I løpende priser Nasjonalprodukt etter anvendelse. I løpende priser. Prosentvis fordeling Nasjonalprodukt etter anvendelse. I faste priser Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Volumindekser = Fast realkapital ved utgangen av året. I faste priser 360 Tabeller i løpende priser Tabeller etter FN-definisjoner 55. Sammenhengen mellom de norske og FN's nasjonal:regnskapsbegreper Sammenhengen mellom totalstørrelsene i FN's nasjonalregnskapssystem Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 369

8 8 Tabeller i faste (1955) priser 61. Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 371 Side Standardtegn Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Tall kan ikke oppgis Null 0 1 Mindre enn en halv av den brukte enhet 0,0f

9 General survey Contents Page I. Historical review 13 II. National accounting 14 III. Some basic concepts A simplified system of accounts Classification by industry. Net product and factor income Factor income, wages and salaries, and entrepreneurial income Factor income by distributive shares Disposable income The public and the private sector The concept of income 24 IV. Definition of the flows, and principles of estimation 26 Item 1. Net domestic product 26 Item 2. Imports 26 Item 3. Exports 27 Item 4. Government consumption 27 Item 5. Private consumption 28 Item 6. Gross capital formation 29 Item 7. Depreciation and item 8. Net capital formation 31 Item 9. Subsidies 34 Item 10. Indirect taxes 34 Item 11. Wages and salaries 35 Item 12. Interest 36 Item 13. Imputed bank interest 36 Item 14. Dividends and credited surplus of public enterprises 37 Item 15. Income of self-employed, increase in capital (saving) of private enterprises, etc 37 Item 16. Direct taxes 38 Item 17. Transfers 38 Item 18. Net decrease (+ ) or increase ( --) in Norway's net foreign debts Item 19. Increase in capital (saving) 39 V. Definition of the sectors, and principles of estimation Survey of the system of sectors The production sectors 41 VI. Estimates at constant prices 52 VII. Changes in the principles of estimation compared to previous publications of national accounts 55 VIII. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts. (In Norwegian) 56 IX. Survey of tables 58 X. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts.( In English) 60

10 10 Tables Domestic product Tables at current prices Page 1. Domestic product by category of expenditure Gross domestic product by industry Net domestic product by industry 72 Consumption 4. Private consumption Government consumption by type of expenditure Government consumption by purpose 96 Capital formation. Depreciation 7. Gross fixed capital formation by industry and type Gross fixed capital formation by type Gross fixed capital formation in public and private activity Depreciation by industry and type Depreciation by type Net fixed capital formation by industry and type Net fixed capital formation by type Net fixed capital formation in public and private activity 134 Export. Imports 15. Exports Imports 142 Factor income, wages, etc. 17. Indirect taxes by industry Subsidies by industry Factor income by industry Wages and salaries by industry Entrepreneurial income by industry Factor income in public and private activity Factor income by distributive shares 176 Disposable income. Balance of payments. Increase in capital 24. Disposable income Balance of current transactions with rest of the world Increase in national wealth 186 General government income and expenditure 27. General government income and expenditure A. Central government income and expenditure B. Local government income and expenditure 204 Production accounts 28. Production accounts for the various industry sectors 208

11 11 Domestic product Tables at constant prices Page 29. Domestic product by category of expenditure Gross domestic product by industry Net domestic product by industry 248 Consumption 32. Private consumption Government consumption by type of expenditure 264 Capital formation. Depreciation 34. Gross fixed capital formation by industry and type Gross fixed capital formation by type Depreciation by industry and type Depreciation by type Net fixed capital formation by industry and type Net fixed capital formation by type 290 Exports. Imports 40. Exports Imports 296 Indexes. Employment. Real capital 42. Domestic product by category of expenditure. Price indexes = Domestic product by category of expenditure. Volume indexes = Domestic product by category of expenditure. Percentage change in volume from preceding year Gross domestic product by industry. Volume indexes Net domestic product by industry. Volume indexes = Employment by industry full-time equivalent man-years Real capital at the end of the year. At constant prices 338 Main series for the years Domestic product by category of expenditure. At current prices Domestic product by category of expenditure. At current prices. Percentage distribution Domestic product by category of expenditure. At constant prices Domestic product by category of expenditure. Price indexes Domestic product by category of expenditure. Volume indexes = Fixed real capital at the end of the year. At constant prices 360 Tables according to UN definitions Tables at current prices 55. Reconciliation of the Norwegian with the UN national accounts concepts The relationship between the UN national accounts concepts Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 369

12 12 Tables at constant (1955) prices Page 61. Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 371 Explanation of Symbols. Category not applicable.. Data not available... Not for publication - Nil 0 0,0 Less than half of unit employed

13 Oversikt I. Historikk. De første beregninger av nasjonalinntekten i Norge ble foretatt omkring 1890 av Statistisk Sentralbyrås daværende sjef, direktør A. N. Kiær. Fra hans hånd foreligger tall for årene 1891, 1898, 1906 og Senere beregninger er gjort av sjefdirektør Gunnar Jahn (for 1913), rektor I. Wedervang (perioden ) og professor Erling Petersen (1935 og 1939). I samsvar med den internasjonale tradisjon fram til den annen verdenskrig søkte disse arbeidene i første rekke etter ett spesielt tall, nemlig nasjonalinntekten. Den første spire til et fullstendig nasjonalregnskap daterer seg i Norge tilbake til første halvdel av 1930-årene. I perioden ble det ved Universitetets Sosialøkonomiske Institutt under ledelse av professor Ragnar Frisch utført et stort arbeid for å løse de teoretiske og praktiske problemer som oppstillingen av et nasjonalregnskap reiser. Bortsett fra at det ble utført prøveberegninger for en del sektorer, nådde arbeidet aldri fram til en samlet tallmessig oppstilling, men de teoretiske resultatene har vært grunnleggende for senere norsk arbeid på feltet. Statistisk Sentralbyrå satte under okkupasjonen i gang nasjonalinntektsberegninger som i prinsippet var lagt opp som et nasjonalregnskap. Tall for årene ble offentliggjort like etter frigjøringen (NOS X 102). Etter krigen ble disse beregningene fortsatt og etter hvert betydelig utvidd av Finansdepartementet, senere av Handelsdepartementet. Disse beregningene, som i de første årene delvis ble utført av Byrået, ble offentliggjort i de årlige nasjonalbudsjetter, første gang i Vedlegg nr. 11 til Statsbudsjettet 1945/46. Den første nasjonalregnskapspublikasjonen Nasjonalregnskap og (NOS XI 109) ble sendt ut av Statistisk Sentralbyrå i januar Nåværende forskningssjef dr. philos. Odd Aukrust var ansvarlig både for det teoretiske opplegg og for gjennomføringen av beregningene for årene til og med De teoretiske prinsipper som det norske nasjonalregnskap bygger på, er det gjort rede for i dr. Aukrust's avhandling Nasjonalregnskap. Teoretiske prinsipper (SOS nr. 4). Senere har Byrået utgitt to trykte og tre stensilerte nasjonalregnskapspublikasjoner, nemlig Nasjonalregnskap (NOS XI 143), Nasjonalregnskap 1938 og (NOS XI 185), Nasjonalregnskap 1938 og (NOS A 24), Nasjonalregnskap (NOS A 95), og Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer , hefte 1 (NOS A 116). Tallene i den publikasjonen som nå legges fram, erstatter alle tidligere offentliggjorte nasjonalregnskapstall for periodene og For er tallene i denne publikasjonen de samme som i Nasjonalregnskap (NOS A 95). For perioden er tallene de samme som i Nasjonalregnskap og (NOS XI 109) bortsett fra enkelte

14 14 mindre definisjonsendringer og nye kapitalslitsberegninger. Dessuten er tallene i denne publikasjonen avrundet til hele millioner kroner. For perioden er tallene tatt fra Nasjonalregnskap (NOS XI 143), og for flere detaljer viser en til denne publikasjonen. Beregningene for årene er nye, og mer detaljerte oppgaver for denne perioden vil bli publisert i en egen publikasjon. II. Nasjonalregnskapet samfunnets bokholderi. Nasjonalregnskapet er, populært uttrykt, et regnskap for «foretaket Norge». Akkurat som et privat foretaksregnskap registrerer transaksjoner mellom foretaket og omverdenen, eller innbyrdes transaksjoner mellom foretakets forskjellige bedrifter eller avdelinger, skal nasjonalregnskapet gi en systematisk, statistisk beskrivelse av hele den norske samfunnshusholdning og dens transaksjoner med utlandet i en tilbakelagt periode. For å løse denne oppgaven tenker nasjonalregnskapet seg samfunnet oppdelt i sektorer, svarende til avdelingene i ett privat foretak, flere eller færre etter hvor detaljert en ønsker at nasjonalregnskapet skal være l). For hver enkelt sektor stilles det så opp et særskilt sektorregnskap ; her vil det da i regelen være slik at en debetpost for en sektor kommer til syne som kreditpost for en annen. De samlede lønnsutbetalinger i landet er således inntekt for sektoren landets husholdninger, men samtidig utgift for de forskjellige næringssektorer. Når sektorregnskapene til slutt stilles sammen i et fullstendig nasjonalregnskap, har vi derfor ikke bare fått opplysninger om hver enkelt sektor sett isolert, men samtidig et bilde som på anskuelig måte viser hvordan sektorene er kjedet sammen økonomisk. For å øke oversiktligheten av nasjonalregnskapet ytterligere, er resultatene oppsummert i noen ganske få totaltall: nasjonalprodukt, total bruttoinvestering, privat og offentlig konsum, vekst i nasjonalformuen etc., som hver for seg og enda mer når en ser dem i sammenheng kaster lys over de store linjer i landets økonomiske utvikling. Om en så ønsker, kan en betrakte disse totaltallene som en parallell til de resultat-tall (total fortjeneste, totale avskrivninger o. 1.) som framkommer ved et vanlig forretningsmessig årsoppgjør. I likhet med det private forretningsbokholderi har nasjonalregnskapet den egenskap at tallene er stilt sammen i et logisk oppbygd kontosystt.m, hvor hver enkelt sektor er representert ved et sett av konti. Erfaring viser at en slik kontomessig oppstilling er et utmerket hjelpemiddel til å bevare oversikten under arbeidets gang og til å sikre at beregningsresultatene henger sammen. Når det blir så detaljert som det norske, danner derimot kontosystemet en lite hensiktsmessig i-amme for offentliggjøringen av beregningsresultatene. En har derfor i publikasjonene i stedet valgt å stille tallene sammen i vanlige statistiske tabeller, bortsett fra at et sterkt forenklet sammendrag av kontosystemet er tatt inn i aysnitt III. En stor forskjell er det mellom nasjonalregnskapet og et privat forretnings- En sektor kan vi forestille oss som en bestemt avgrenset krets av økonomiske enheter, således kan vi la alle gårdsbruk i landet danne en sektor, alle offentlige forvaltningsgrener en annen, osv. Nasjonalregnskapet vil da ta form av en analyse av transaksjoner mellom et forholdsvis lite antall sektorer. Disse transaksjoner kan vi igjen gruppere i strømmer, vi kan således tale om en strøm av varer fra jordbruket til offentlige forvaltningsgrener, en strøm av nydyrkingsbidrag den motsatte vei osv. Den aktivitet, som i realitetenes verden har form av et uoverskuelig antall transaksjoner mellom økonomiske enheter, blir altså i nasjonalregnskapet beskrevet som et system av strømmer mellom sektorer.

15 15 bokholderi: Mens det siste i alt vesentlig bygger på en omhyggelig bokføring av hver enkelt transaksjon som forekommer, og derfor i regelen vil være svært nøyaktig (bortsett fra skjønnsmessige vurderinger som alltid vil være nødvendige i forbindelse med et årsoppgjør), kan nasjonalregnskapet bare stilles opp på grunnlag av ulike statistiske oppgaver. Hvor pålitelig det kan bli, står og faller med kvaliteten og omfanget av den primærstatistikk en har å bygge på. Men det avhenger også i høy grad av hvor dyktig og samvittighetsfullt denne statistikk er utnyttet. Det er nemlig bare ytterst sjelden at primærstatistikken foreligger i en slik form at tallene uten videre kan settes inn i nasjonalregnskapet. Som regel må det til nokså vidtgående omgrupperinger og videregående beregninger, i mange tilfelle også temmelig dristige kalkyler for å fylle hull i statistikken, før tallene kan settes på plass. Nettopp her er det at nytten av et kontosystem viser seg fullt ut. Når hvert enkelt tall skal komme til syne som debetpost på en konto og samtidig som kreditpost på en annen, vil feil og uoverensstemmelser i primærstatistikken svært ofte bli avdekket automatisk. Det faktum at hver enkelt konto nødvendigvis må balansere, gir videre mange muligheter for å kontrollere mot hverandre beregninger som hver for seg er tvilsomme, eller i særlige tilfelle jamvel å beregne et enkelt ukjent tall som saldo på en konto hvor alle andre tall er kjente. Nasjonalregnskapet er derfor statistikk, ikke et regnskap i vanlig forstand. Men det er statistikk i en ny drakt, hvor tallmaterialet fra primærstatistikken er omgruppert og bearbeidd for å kunne passes inn i det logiske system som nasjonalregnskapet representerer. I det følgende skal en først gi en orientering om grunnbegrepene i nasjonalregnskapet (aysnitt III). Deretter følger to aysnitt med utførlige definisjoner og beskrivelse av beregningsmetoder for de enkelte poster og sektorer (a ysnitt IV og V). Så kommer en omtale av beregningene i faste priser (aysnitt VI). Oversiktsavsnittet inneholder videre en kort omtale av definisjonsforskjeller mellom denne publikasjon, tidligere trykte nasjonalregnskapspublikasjoner og FN's nasjonalregnskapspublikasjoner (aysnitt VII og VIII). Endelig er det gitt en oversikt over tabelldelen (aysnitt IX). III. Nasjonalregnskapets grunnbegreper. 1. En forenklet kontoplan. Nasjonalregnskapet slik det i dag foreligger, tar sikte på å vise for det første hvorledes totalproduksjonen i samfunnet er fordelt på næringssektorer, for det annet hvorledes inntektene av produksjonsvirksomheten blir fordelt på mottakergrupper og for det tredje hvorledes disse mottakere anvender inntektene til forbruk og sparing. Et nasjonalregnskap i sterkt sammentrengt form kan stilles opp som vist i kontoplan A, hvor en i sju konti har stilt sammen nitten av nasjonalregnskapets grunnbegreper (poster). Oppstillingen bygger på det dobbelte bokholderis prinsipp, og begrepene er slik definert at hver enkelt konto balanserer. «Produksjonskonto for Norge» gir en oversikt over den samlede vare- og tjenestetilgang og hvordan denne er blitt nyttet. Alle varer og tjenester er vurdert til kjøperpriser, dvs, til de faktisk betalte priser i vedkommende år, eller tilsvarende beregnede priser for varer som ikke blir omsatt. Netto nasjonalproduktet representerer, litt populært uttrykt, nettoverdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år av realkapital og arbeidskraft som hører hjemme

16 16 Kontoplan A. Kontomessig sammenstilling av National Accounts for Produksjonskonto Production Account Investeringskonto Capital formation Account Foretak Enterprises Inntekts- Appropriation Offentlig forvaltnip g General government (I) (II) (III) (IV) D K D K DK D K 1. Nettonasjonalprodukt 2. Import 3. Eksport 4. Offentlig konsum 5. Privat konsum 6. Bruttoinvestering 7. Kapitalslit 8. Nettoinvestering 9. Subsidier 10. Indirekte skatter 11. Lønn 12. Renter: a) Fra foretak b) offentlig forvaltning c)» private konsumenter d)» utlandet 13. Beregnede renter fra banker Aksjeutbytter og overskott av offentlige foretak: a) Fra foretak b)» utlandet 15. Selvstendig næringsdrivendes inntekter m. v. 16. Direkte skatter 17. Stønader: a) Fra offentlig forvaltning b)» private konsumenter c)» utlandet 18. Nettonedgang (+) eller øking ( ) Norges nettogjeld til utlandet 19. Kapitaltilvekst (sparing) Sum * * * *5 853 *2 758 ' Merk: Debet-(kredit-)poster merket med * er lik summen av alle kredit-(debet-)poster på samme linje. Note: Debit (credit) items marked with * are the sum of all credit (debit) items on the same line.

17 17 nasjonalregnskapets totaltall Millioner kroner. In millions of kroner. konti Accounts Private konsumenter Households D (V) K Kapitalendr.konto Capital Account (VI) D K Finanskonto (»)riftsregnskapet overfor utlandet») External Account (VII) D K * * Net domestic product 2. Imports 3. Exports 4. Government consumption 5. Private consumption 6. Gross capital formation 7. Depreciation 8. Net capital formation 9. Subsidies 10. Indirect taxes 11. Wages and salaries 12. Interest: a) From enterprises b)» general government c) >> households d)» abroad 13. Imputed bank interest 14. Dividends and surplus of public enterprises: a) From enterprises b)» abroad *4 605 * Income of independents, etc. 16. Direct taxes 17. Transfers: a) From general government b)» households c)» abroad 18. Net decrease (+) or increase ( ) in Norway's net foreign liabilities 19. Increase in capital (saving) Total Inkluderer kapitaltilvekst i offentlige foretak. Includes increase in capital (savings) in public enterprises. 2 Inkluderer kapitaltilvekst i private selskaper. Includes increase in capital (savings) in private corporations.

18 1 8 i Norge. Dobbelttellinger er eliminert, idet en fra verdien av den samlede produksjon har trukket verdien av alle råvarer o. 1. som er forbrukt i produksjonsprosessen. At tallet er beregnet «netto», vil si at det også er gjort fradrag for realkapital som er forbrukt (slitt eller på annen måte forringet i verdi) under produksjonens gang. Dette forbruket av realkapital har en et uttrykk for i posten kapitalslit, posten kan sies å representere verdier som er «tatt ut» av landets beholdning av realkapital for å nyttiggjøres i året. Importen gir uttrykk for verdien av de varer og tjenester som Norge i årets løp har mottatt fra utlandet. Til sammen representerer netto nasjonalproduktet, kapitalslitet og im porten den disponible vare- og tjenestetilgang for Norge. Denne disponible vare- og tjenestetilgang kan nyttes enten til eksport, til konsum (offentlig og privat) eller til bruttoinvestering. Eksporten representerer verdien av de varer og tjenester som Norge i løpet av et år leverer til utlandet. Det private konsum skal gi uttrykk for verdien av varer og tjenester som kjøpes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner (selskapelige foreninger, idrettslag og liknende private foreninger og institusjoner som ikke har ervervskarakter). Jordbruksbefolkningens forbruk av egne produkter er inkludert, og likeså enkelte andre poster av tilsvarende karakter. Varige konsumgoder, så som biler, møbler og klær, regnes som konsumert i det år de blir anskaffet. Et unntak fra denne hovedregel er gjort for boliger, hvor en i stedet hvert år har inkludert i det private konsum et beløp for beregnet husleie. Det offentlige konsum, representerer varer og tjenester disponert av statsforvaltningen, trygdeforvaltningen og kommunalforvaltningen for løpende administrative og forvaltningsmessige formål (men ikke vare- og tjenesteforbruket ved jernbaner, post, telegraf og andre offentlige foretak). Posten omfatter alle varer og tjenester som den offentlige forvaltning kjøper i årets løp'), unntatt sivile bygge- og anleggsarbeider, biler, maskiner, redskap og inventar (som regnes med i bruttoinvesteringene), pluss kapitalslit på sivile bygninger, anlegg, biler, maskiner, redskap og inventar anskaffet tidligere. Vare- og tjenesteforbruket er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for verdien av varer og tjenester som stats- og kommunalforvaltningen har levert til private mot særskilt betaling i form av kurpenger ved sykehus, skolepenger og andre gebyrer. De varer og tjenester som er gått med til å bygge ut, vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet, utgjør endelig bruttoinvesteringen i året. Den omfatter investering i foretak, herunder boliger, så vel offentlige som private, samt investering i offentlig konsumkapital, dvs. veier, sivile flyplasser, administrasjonsbygninger, skoler, sykehus og andre ikke inntektsgivende offentlige bygninger og anlegg med unntak av militæranlegg. (Militære bygge- og anleggsarbeider er ikke regnet med i bruttoinvesteringen, men tatt med i det offentlige konsum.) Lagerendringer hos produsenter og handlende er inkludert. «Investeringskonto for Norge» gir en oversikt over de endringer i landets beholdning av realkapital som har funnet sted i årets løp. Her finner vi igjen to av postene fra Produksjonskonto, nemlig bruttoinvesteringen og kapitalslitet. Differansen mellom disse to poster er nettoinvesteringen, som gir et uttrykk for tilveksten i landets realkapital. Det er en konsekvens av de valgte definisjoner at det offentlige konsum og dermed under ellers like forhold også nasjonalproduktet vil stige ved enhver utvidelse av den offentlige administrasjon eller ved en eking av forsvarsutgiftene. Målt i løpende kroner vil det også stige ved at de offentlige lønninger blir satt opp, idet dette innebærer en prisstigning på de tjenester som det offentlige kjøper.

19 19 Nettonasjonalprodukt Kap.slit ,4 i/m17/ Bruttonasjonalprodukt Import Disponibel vare- og tjenestetilgang r Innenlandsk bruk av varer og tjenester \\\\\\ \ \ Eksport Bruttoinvestering "\\ Konsum (off og privat)) (off og privat) s A Sammenhengen mellom de viktigste realstørrelser : Bruttonasjonalproduktet, som er lik summen av nettonasjonalprodukt og kapitalslit, utgjør sammen med importen den disponible vare- og tjenestetilgang. Den del av varene og tjenestene som ikke eksporteres, blir brukt innenlands til konsum eller bruttoinvestering. «Inntektskontiene» gir en oversikt over den samlede inntekt i årets løp (kreditsidene) og over den anvendelse inntekten har vært gitt (debetsidene). Det er stilt opp særskilte inntektskonti for hver av sektorene «Foretak», <<Offentlig forvaltning» og «Private konsumenter». Storparten av inntekten skriver seg fra landets egen produksjon og er uttrykt ved nettonasjonalproduktet. I tillegg viser oppstillingen inntektsoverføringene mellom de tre sektorene innbyrdes og mellom hver enkelt av dem og utlandet. Hensikten er å kaste lys over hvordan nasjonalproduktet blir fordelt mellom deltakerne i produksjonsprosessen i form av lønn, renter, godtgjøring for eget arbeid og egen kapital osv., og å vise hvilken plass offentlige inntekter og utgifter har i systemet. Sondringen mellom «Foretak», «Offentlig forvaltning» og «Private konsumenter» vil i hovedtrekkene være forståelig uten nærmere forklaring. Sektoren «Foretak» omfatter all privat næringsvirksomhet, statens forretningsdrift og inntektsgivende kommunale foretak som elektrisitetsverk, sporveier, kinoer o. 1. «Offentlig forvaltning» omfatter all offentlig virksomhet som ikke er organisert i forretningsøyemed, således all offentlig administrasjon og forvaltning, forsvar, politi og rettspleie, helsestell og undervisning, sosiale trygder o. 1. Skillet mellom offentlige foretak og offentlig forvaltning er med små unntak trukket nøyaktig som i de ordinære stats- og kommuneregnskapene. «Inntektskonto for offentlig forvaltning» i nasjonalregnskapet blir på den måten et slags sammendrag av de vanlige stats- og kommuneregnskaper og regnskapene for de sosiale trygder, derunder alle offentlige fond. «Private konsumenter» omfatter samtlige hushold ninger i landet og dessuten konsumentorganisasjoner av alle slag. «Inntektskonto for private konsumenter» kan uten særlig feil oppfattes som et sammendrag av husholdningsregnskaper for alle husstander i Norge. Selvstendig næringsdrivende (herunder eiere av egen bolig) og lønnsmottakere lar seg ikke uten videre innordne i dette skjema. Vanskene skriver seg fra den tosidige karakter av virksomheten de driver, idet de på en og samme tid er så vel produsenter som konsumenter. En privat næringsdrivende løser dette

20 20 problem ved å føre to atskilte regnskaper, ett for sin bedrift og et annet for sin husholdning (sml. sondringen mellom «gårdsregnskap» og «husholdningsregnskap» i jordbruket, eller hvordan en privat villaeier iblant fører eget regnskap for huset atskilt fra sitt egentlige husholdningsregnskap). På driftsregnskapet føres alle inntekter og kostnader som vedrører bedriften ; overskottet blir så overført til husholdningsregnskapet, hvor det sammen med eventuelle andre inntekter blir brukt til å dekke utgifter som vedkommende har i egenskap av konsument. Denne løsning har nasjonalregnskapet overtatt. I egenskap av produsenter blir selvstendig næringsdrivende behandlet som foretak. I egenskap av konsumenter kommer de med i sektoren «Private konsumenter». Inntekt som de har av sin produksjonsvirksomhet, kommer til syne som en inntektsoverføring fra sektoren «Foretak» til sektoren «Private konsumenter» under teksten «Selvstendig næringsdrivendes inntekter». En analog behandlingsmåte er valgt for lønnsmottakere. Også disse blir behandlet dels som konsumenter, dels som «foretak» som selger sine produkter dvs. sin arbeidskraft til andre foreta k. eller til stat og kommune (offentlige funksjonærer), til husholdninger (hushjelp o. 1.) eller til utlandet (norske sjøfolk og hvalfangere på utenlandske skip). Dette får som konsekvens at også lønnsmottakernes inntekt av ervervsmessig virksomhet, vil framtre i nasjonalregnskapet som en inntektsoverføring fra sektoren «Foretak» til sektoren «Private konsumenter», denne gang under teksten «lønn».. Denne korte orientering vil være tilstrekkelig til at innholdet av kontoplan A kan forstås: De varer og tjenester som til sammen utgjør nasjonalproduktet, produseres i foretak av alle slag ordet «foretak» oppfattet som forklart ovenfor slik at det omfatter alle selvstendig næringsdrivende, derunder selvstendige uten leid hjelp og lønnsmottakere i egenskap av produsenter. Den verdiskaping som nasjonalproduktet representerer, er foretakenes viktigste inntektspost ; den finnes derfor på kreditsiden av Inntektskonto for foretak. Her finner vi også inntektsoverføringer som bedriftene har mottatt fra andre innenlandske sektorer eller fra utlandet : Subsidier, renter og inntekt av kapitalanbringelser i utenlandske selskaper. Debetsiden gir en oversikt over hvordan foretakenes inntekter har blitt anvendt : Noe er innbetalt til stat og kommuner i form av direkte og indirekte skatter, noe blir utbetalt som godtgjøring til lønnstakere og som renter på lånt kapital, resten tilfaller eierne av foretakene som godtgjøring for deres arbeid og for den innskutte egenkapital. Inntektskonto for offentlig forvaltning gir, som før forklart, et sammendrag av de vanlige stats- og kommuneregnskaper og regnskapene for de sosiale trygder. De største poster på inntektssiden (kreditsiden) er direkte skatter (herunder trygdepremier) og indirekte skatter. Andre inntektsposter er renter, aksjeutbytter, overskott av offentlige foretak samt forskjellige andre inntektsoverføringer her kalt stønader fra utlandet. På debetsiden finner vi utgiftspostene : det offentlige konsum og inntektsoverføringer til andre sektorer i form av subsidier, renteutgifter og stønader til private konsumenter og utlandet ; debetsaldoen den ikke-forbrukte inntekt representerer tilveksten til den. offentlige formue eller den offentlige «sparing». Inntektskonto for private konsumenter inneholder stort sett de samme poster som inntektskonto for offentlig forvaltning. På kreditsiden finner vi alle private inntekter, det er dels inntekter som er ervervet gjennom arbeid og eiendomsrett til kapital (lønn, renteinntekter, aksjeutbytter og inntekt for selvstendig næringsdrivende), dels stønader i forskjellig form mottatt fra offentlig forvaltning eller