NASJONALREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 163 NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NASJONALREGNSKAP 1865-1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 163 NATIONAL ACCOUNTS 1865--1960 STATISTISK SENTRALBYRÅ"

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 163 NASJONALREGNSKAP NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965

2 Tidligere utkommet Nasjonalinntekten i Norge NOS X 102. Nasjonalregnskap NOS XI 143, og XI 109, 1938 og XI 185. Nasjonalregnskap 1938 og NOS A 24, A 95. Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer, hefte 1 NOS A 116. GRØNDAHL & SON BOKTRYKKERI, OSLO

3 Forord Denne publikasjon inneholder nasjonalregnskapsoppstillinger med reviderte tall for etterkrigsårene fram til 1960, tall for årene med nye beregninger av kapitalslit, og en del hovedserier fort tilbake til Deflaterte tall er gitt i 1910-priser for perioden , i 1938-priser for årene og i 1955-priser for etterkrigsårene. Volum- og prisindekser er kjedet sammen for de tre perioder slik at en har sammenhengende indeksserier med 1961 satt lik 100. Det er foretatt noen ganske få endringer i beregningsprinsippene sammenliknet med tidligere publikasjoner. Disse endringer er også gjennomført i tallene for årene Bortsett fra disse endringer og de nye kapitalslitstall er tallene for denne perioden de samme som de som ble publisert i Nasjonalregnskap og (NOS XI 109). Alle tall er imidlertid avrundet til hele millioner kroner. For årene vil en finne mer detaljerte oppgaver i Nasjonalregnskap (NOS XI 143). For årene vil Byrået gi mer detaljerte oppgaver i en egen publikasjon som er under arbeid. De enkelte land utarbeider sine nasjonalregnskap etter forskjellige prinsipper. For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger har De forente nasjoner utarbeidd sitt eget nasjonalregnskapssystem for internasjonal rapportering. De norske hovedtall, tilpasset de internasjonalt fastlagte standarddefinisjoner, er gjengitt i tabellene bakerst i denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 3. januar Petter Jakob Bjerve Thomas Schiøtz

4 Preface Results of the national accounts estimates of the Central Bureau of Statistics have been presented in the publications National Accounts (NOS XI 143), National Accounts and (NOS XI 109), National Accounts 1938 and (NOS XI 185), National Accounts 1938 and (NOS A 24) and National Accounts classified by fourteen and five industrial sectors , volume 1 (NOS A 116). However, the Census of Establishments 1953, the Census of Agriculture 1959, the Fishery Census 1960, the Population Census 1960, other new statistics and better methods of estimation have made it necessary to revise the post-war figures. The main revised figures were published in National Accounts (NOS A 95). The tables in this printed publication contain the revised post-war figures up to 1960, figures for the years with new estimates of depreciation, and some main series back to Deflated figures are given for the period in 1910 prices, for the period in 1938 prices and for the post-war years in 1955 prices. Volume and price indexes are chain-indexes and show the evolution compared to 1961, which is given the value was chosen as the reference year, because future estimates of volume and price in.- dexes will use this year as a basis. Some minor changes have been made in the principles of estimation compared to previous publications. These changes also apply to figures covering the period Apart from these changes and the new estimates of depreciation, the figures covering this period are consistent with the figures published in National Accounts and (NOS XI 109). All figures, however, are rounded off to whole millions. More detailed figures covering the period can be found in National Accounts (NOS XI 143). The Central Bureau of Statistics is preparing a publication which is to give more detailed figures for the period Each country has its own system of national accounts. For the purpose of international comparisons and reporting, the United Nations has adopted a standardized system of national accounts (SNA). The Norwegian figures adjusted to these international standard definitions are presented in the last tables of this publication. Translation of the reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts is given on page 60. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 January Petter Jakob Bjerve Thomas Schiøtz

5 Innhold Oversikt I. Historikk 13 II. Nasjonalregnskapet samfunnets bokholderi 14 III. Nasjonalregnskapets grunnbegreper En forenklet kontoplan Oppsplitting etter næringer. Nettoprodukt og faktorinntekt Faktorinntekt, lønn og eierinntekt Faktorinntekt etter inntektstype Disponibel inntekt Skillet mellom den offentlige og den private sektor Nasjonalregnskapets inntektsbegrep 24 IV. De enkelte poster. Definisjoner og beregningsmetoder 26 Post 1. Nettonasjonalproduktet 26 Post 2. Import 26 Post 3. Eksport 27 Post 4. Offentlig konsum 27 Post 5. Privat konsum 28 Post 6. Bruttoinvestering 29 Post 7. Kapitalslit og post 8. Nettoinvestering 31 Post 9. Subsidier 34 Post 10. Indirekte skatter 34 Post 11. Lonn 35 Post 12. Renter 36 Post 13. Beregnede renter fra banker 36 Post 14. Aksjeutbytter og overskott av offentlige foretak 37 Post 15. Selvstendig nærin gsdrivendes inntekter, kapitaltilvekst i private selskaper m. v 37 Post 16. Direkte skatter 38 Post 17. Stønader 38 Post 18. Nettonedgang (+) eller oking ( ) i Norges nettogjeld til utlandet Post 19. Kapitaltilvekst (sparing) 39 V. De enkelte sektorer. Definisjoner og beregningsmetoder Oversikt over sektorsystemet De enkelte produksjonssektorer 41 VI. Beregninger i faste priser 52 VII. Definisjonsendringer fra tidligere nasjonalregnskapspublikasjoner 55 VIII. Sammenhengen mellom de norske og FN's nasjonalregnskapsbegreper 56 IX. Oversikt over tabelldelen 58 X. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts.. 60 Side

6 6 Tabeller Nasjonalprodukt Tabeller i løpende priser 1. Nasjonalprodukt etter anvendelse Bruttonasjonalprodukt etter næring Nettonasjonalprodukt etter næring 72 Side Konsum 4. Privat konsum Offentlig konsum etter art Offentlig konsum etter formål 96 Investering. Kapitalslit 7. Bruttoinvestering etter næring og art Bruttoinvestering uten lager etter art Bruttoinvestering uten lager i offentlig og privat virksomhet Kapitalslit etter næring og art Kapitalslit etter art Nettoinvestering etter næring og art Nettoinvestering uten lager etter art Nettoinvestering uten lager i offentlig og privat virksomhet 134 Eksport. Import 15. Eksport Import 142 Faktorinntekt, lønn m. v. 17. Indirekte skatter etter næring Subsidier etter næring Faktorinntekt etter næring Lønn etter næring Eierinntekt etter næring Faktorinntekt i offentlig og privat virksomhet Faktorinntekt etter inntektstype 176 Disponibel inntekt. Utenriksregnskap. Kapitaltilveskt 24. Disponibel inntekt Driftsregnskapet overfor utlandet Øking i nasjonalformuen 186 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter 27. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter A. Statsforvaltningens inntekter og utgifter B. Kommunalforvaltningens inntekter og utgifter 204 Produksjonskonti 28. Produksjonskonti for de enkelte næringssektorer 208

7 Nasjonalprodukt Tabeller i faste priser 29. Nasjonalprodukt etter anvendelse Bruttonasjonalprodukt etter næring Nettonasjonalprodukt etter næring 248 Side Konsum 32. Privat konsum Offentlig konsum etter art 264 Investering. Kapitalslit 34. Bruttoinvestering etter næring og art Bruttoinvestering uten lager etter art Kapitalslit etter næring og art Kapitalslit etter art Nettoinvestering etter næring og art Nettoinvestering uten lager etter art 290 Eksport. Import 40. Eksport Import 296 Indekser. Sysselsetting. Realkapital 42. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Volumindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prosentvis volumendring fra foregående år Bruttonasjonalprodukt etter næring. Volumindekser = Nettonasjonalprodukt etter næring. Volumindekser = Sysselsetting etter næring beregnede årsverk Realkapital ved utgangen av året. I faste priser 338 Hovedtall for årene Nasjonalprodukt etter anvendelse. I løpende priser Nasjonalprodukt etter anvendelse. I løpende priser. Prosentvis fordeling Nasjonalprodukt etter anvendelse. I faste priser Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser = Nasjonalprodukt etter anvendelse. Volumindekser = Fast realkapital ved utgangen av året. I faste priser 360 Tabeller i løpende priser Tabeller etter FN-definisjoner 55. Sammenhengen mellom de norske og FN's nasjonal:regnskapsbegreper Sammenhengen mellom totalstørrelsene i FN's nasjonalregnskapssystem Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 369

8 8 Tabeller i faste (1955) priser 61. Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 371 Side Standardtegn Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Tall kan ikke oppgis Null 0 1 Mindre enn en halv av den brukte enhet 0,0f

9 General survey Contents Page I. Historical review 13 II. National accounting 14 III. Some basic concepts A simplified system of accounts Classification by industry. Net product and factor income Factor income, wages and salaries, and entrepreneurial income Factor income by distributive shares Disposable income The public and the private sector The concept of income 24 IV. Definition of the flows, and principles of estimation 26 Item 1. Net domestic product 26 Item 2. Imports 26 Item 3. Exports 27 Item 4. Government consumption 27 Item 5. Private consumption 28 Item 6. Gross capital formation 29 Item 7. Depreciation and item 8. Net capital formation 31 Item 9. Subsidies 34 Item 10. Indirect taxes 34 Item 11. Wages and salaries 35 Item 12. Interest 36 Item 13. Imputed bank interest 36 Item 14. Dividends and credited surplus of public enterprises 37 Item 15. Income of self-employed, increase in capital (saving) of private enterprises, etc 37 Item 16. Direct taxes 38 Item 17. Transfers 38 Item 18. Net decrease (+ ) or increase ( --) in Norway's net foreign debts Item 19. Increase in capital (saving) 39 V. Definition of the sectors, and principles of estimation Survey of the system of sectors The production sectors 41 VI. Estimates at constant prices 52 VII. Changes in the principles of estimation compared to previous publications of national accounts 55 VIII. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts. (In Norwegian) 56 IX. Survey of tables 58 X. Reconciliation of the Norwegian with the SNA national accounts concepts.( In English) 60

10 10 Tables Domestic product Tables at current prices Page 1. Domestic product by category of expenditure Gross domestic product by industry Net domestic product by industry 72 Consumption 4. Private consumption Government consumption by type of expenditure Government consumption by purpose 96 Capital formation. Depreciation 7. Gross fixed capital formation by industry and type Gross fixed capital formation by type Gross fixed capital formation in public and private activity Depreciation by industry and type Depreciation by type Net fixed capital formation by industry and type Net fixed capital formation by type Net fixed capital formation in public and private activity 134 Export. Imports 15. Exports Imports 142 Factor income, wages, etc. 17. Indirect taxes by industry Subsidies by industry Factor income by industry Wages and salaries by industry Entrepreneurial income by industry Factor income in public and private activity Factor income by distributive shares 176 Disposable income. Balance of payments. Increase in capital 24. Disposable income Balance of current transactions with rest of the world Increase in national wealth 186 General government income and expenditure 27. General government income and expenditure A. Central government income and expenditure B. Local government income and expenditure 204 Production accounts 28. Production accounts for the various industry sectors 208

11 11 Domestic product Tables at constant prices Page 29. Domestic product by category of expenditure Gross domestic product by industry Net domestic product by industry 248 Consumption 32. Private consumption Government consumption by type of expenditure 264 Capital formation. Depreciation 34. Gross fixed capital formation by industry and type Gross fixed capital formation by type Depreciation by industry and type Depreciation by type Net fixed capital formation by industry and type Net fixed capital formation by type 290 Exports. Imports 40. Exports Imports 296 Indexes. Employment. Real capital 42. Domestic product by category of expenditure. Price indexes = Domestic product by category of expenditure. Volume indexes = Domestic product by category of expenditure. Percentage change in volume from preceding year Gross domestic product by industry. Volume indexes Net domestic product by industry. Volume indexes = Employment by industry full-time equivalent man-years Real capital at the end of the year. At constant prices 338 Main series for the years Domestic product by category of expenditure. At current prices Domestic product by category of expenditure. At current prices. Percentage distribution Domestic product by category of expenditure. At constant prices Domestic product by category of expenditure. Price indexes Domestic product by category of expenditure. Volume indexes = Fixed real capital at the end of the year. At constant prices 360 Tables according to UN definitions Tables at current prices 55. Reconciliation of the Norwegian with the UN national accounts concepts The relationship between the UN national accounts concepts Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 369

12 12 Tables at constant (1955) prices Page 61. Gross domestic product at market prices by category of expenditure Gross domestic product at factor cost by industry Private consumption Gross fixed capital formation by type and industry 371 Explanation of Symbols. Category not applicable.. Data not available... Not for publication - Nil 0 0,0 Less than half of unit employed

13 Oversikt I. Historikk. De første beregninger av nasjonalinntekten i Norge ble foretatt omkring 1890 av Statistisk Sentralbyrås daværende sjef, direktør A. N. Kiær. Fra hans hånd foreligger tall for årene 1891, 1898, 1906 og Senere beregninger er gjort av sjefdirektør Gunnar Jahn (for 1913), rektor I. Wedervang (perioden ) og professor Erling Petersen (1935 og 1939). I samsvar med den internasjonale tradisjon fram til den annen verdenskrig søkte disse arbeidene i første rekke etter ett spesielt tall, nemlig nasjonalinntekten. Den første spire til et fullstendig nasjonalregnskap daterer seg i Norge tilbake til første halvdel av 1930-årene. I perioden ble det ved Universitetets Sosialøkonomiske Institutt under ledelse av professor Ragnar Frisch utført et stort arbeid for å løse de teoretiske og praktiske problemer som oppstillingen av et nasjonalregnskap reiser. Bortsett fra at det ble utført prøveberegninger for en del sektorer, nådde arbeidet aldri fram til en samlet tallmessig oppstilling, men de teoretiske resultatene har vært grunnleggende for senere norsk arbeid på feltet. Statistisk Sentralbyrå satte under okkupasjonen i gang nasjonalinntektsberegninger som i prinsippet var lagt opp som et nasjonalregnskap. Tall for årene ble offentliggjort like etter frigjøringen (NOS X 102). Etter krigen ble disse beregningene fortsatt og etter hvert betydelig utvidd av Finansdepartementet, senere av Handelsdepartementet. Disse beregningene, som i de første årene delvis ble utført av Byrået, ble offentliggjort i de årlige nasjonalbudsjetter, første gang i Vedlegg nr. 11 til Statsbudsjettet 1945/46. Den første nasjonalregnskapspublikasjonen Nasjonalregnskap og (NOS XI 109) ble sendt ut av Statistisk Sentralbyrå i januar Nåværende forskningssjef dr. philos. Odd Aukrust var ansvarlig både for det teoretiske opplegg og for gjennomføringen av beregningene for årene til og med De teoretiske prinsipper som det norske nasjonalregnskap bygger på, er det gjort rede for i dr. Aukrust's avhandling Nasjonalregnskap. Teoretiske prinsipper (SOS nr. 4). Senere har Byrået utgitt to trykte og tre stensilerte nasjonalregnskapspublikasjoner, nemlig Nasjonalregnskap (NOS XI 143), Nasjonalregnskap 1938 og (NOS XI 185), Nasjonalregnskap 1938 og (NOS A 24), Nasjonalregnskap (NOS A 95), og Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer , hefte 1 (NOS A 116). Tallene i den publikasjonen som nå legges fram, erstatter alle tidligere offentliggjorte nasjonalregnskapstall for periodene og For er tallene i denne publikasjonen de samme som i Nasjonalregnskap (NOS A 95). For perioden er tallene de samme som i Nasjonalregnskap og (NOS XI 109) bortsett fra enkelte

14 14 mindre definisjonsendringer og nye kapitalslitsberegninger. Dessuten er tallene i denne publikasjonen avrundet til hele millioner kroner. For perioden er tallene tatt fra Nasjonalregnskap (NOS XI 143), og for flere detaljer viser en til denne publikasjonen. Beregningene for årene er nye, og mer detaljerte oppgaver for denne perioden vil bli publisert i en egen publikasjon. II. Nasjonalregnskapet samfunnets bokholderi. Nasjonalregnskapet er, populært uttrykt, et regnskap for «foretaket Norge». Akkurat som et privat foretaksregnskap registrerer transaksjoner mellom foretaket og omverdenen, eller innbyrdes transaksjoner mellom foretakets forskjellige bedrifter eller avdelinger, skal nasjonalregnskapet gi en systematisk, statistisk beskrivelse av hele den norske samfunnshusholdning og dens transaksjoner med utlandet i en tilbakelagt periode. For å løse denne oppgaven tenker nasjonalregnskapet seg samfunnet oppdelt i sektorer, svarende til avdelingene i ett privat foretak, flere eller færre etter hvor detaljert en ønsker at nasjonalregnskapet skal være l). For hver enkelt sektor stilles det så opp et særskilt sektorregnskap ; her vil det da i regelen være slik at en debetpost for en sektor kommer til syne som kreditpost for en annen. De samlede lønnsutbetalinger i landet er således inntekt for sektoren landets husholdninger, men samtidig utgift for de forskjellige næringssektorer. Når sektorregnskapene til slutt stilles sammen i et fullstendig nasjonalregnskap, har vi derfor ikke bare fått opplysninger om hver enkelt sektor sett isolert, men samtidig et bilde som på anskuelig måte viser hvordan sektorene er kjedet sammen økonomisk. For å øke oversiktligheten av nasjonalregnskapet ytterligere, er resultatene oppsummert i noen ganske få totaltall: nasjonalprodukt, total bruttoinvestering, privat og offentlig konsum, vekst i nasjonalformuen etc., som hver for seg og enda mer når en ser dem i sammenheng kaster lys over de store linjer i landets økonomiske utvikling. Om en så ønsker, kan en betrakte disse totaltallene som en parallell til de resultat-tall (total fortjeneste, totale avskrivninger o. 1.) som framkommer ved et vanlig forretningsmessig årsoppgjør. I likhet med det private forretningsbokholderi har nasjonalregnskapet den egenskap at tallene er stilt sammen i et logisk oppbygd kontosystt.m, hvor hver enkelt sektor er representert ved et sett av konti. Erfaring viser at en slik kontomessig oppstilling er et utmerket hjelpemiddel til å bevare oversikten under arbeidets gang og til å sikre at beregningsresultatene henger sammen. Når det blir så detaljert som det norske, danner derimot kontosystemet en lite hensiktsmessig i-amme for offentliggjøringen av beregningsresultatene. En har derfor i publikasjonene i stedet valgt å stille tallene sammen i vanlige statistiske tabeller, bortsett fra at et sterkt forenklet sammendrag av kontosystemet er tatt inn i aysnitt III. En stor forskjell er det mellom nasjonalregnskapet og et privat forretnings- En sektor kan vi forestille oss som en bestemt avgrenset krets av økonomiske enheter, således kan vi la alle gårdsbruk i landet danne en sektor, alle offentlige forvaltningsgrener en annen, osv. Nasjonalregnskapet vil da ta form av en analyse av transaksjoner mellom et forholdsvis lite antall sektorer. Disse transaksjoner kan vi igjen gruppere i strømmer, vi kan således tale om en strøm av varer fra jordbruket til offentlige forvaltningsgrener, en strøm av nydyrkingsbidrag den motsatte vei osv. Den aktivitet, som i realitetenes verden har form av et uoverskuelig antall transaksjoner mellom økonomiske enheter, blir altså i nasjonalregnskapet beskrevet som et system av strømmer mellom sektorer.

15 15 bokholderi: Mens det siste i alt vesentlig bygger på en omhyggelig bokføring av hver enkelt transaksjon som forekommer, og derfor i regelen vil være svært nøyaktig (bortsett fra skjønnsmessige vurderinger som alltid vil være nødvendige i forbindelse med et årsoppgjør), kan nasjonalregnskapet bare stilles opp på grunnlag av ulike statistiske oppgaver. Hvor pålitelig det kan bli, står og faller med kvaliteten og omfanget av den primærstatistikk en har å bygge på. Men det avhenger også i høy grad av hvor dyktig og samvittighetsfullt denne statistikk er utnyttet. Det er nemlig bare ytterst sjelden at primærstatistikken foreligger i en slik form at tallene uten videre kan settes inn i nasjonalregnskapet. Som regel må det til nokså vidtgående omgrupperinger og videregående beregninger, i mange tilfelle også temmelig dristige kalkyler for å fylle hull i statistikken, før tallene kan settes på plass. Nettopp her er det at nytten av et kontosystem viser seg fullt ut. Når hvert enkelt tall skal komme til syne som debetpost på en konto og samtidig som kreditpost på en annen, vil feil og uoverensstemmelser i primærstatistikken svært ofte bli avdekket automatisk. Det faktum at hver enkelt konto nødvendigvis må balansere, gir videre mange muligheter for å kontrollere mot hverandre beregninger som hver for seg er tvilsomme, eller i særlige tilfelle jamvel å beregne et enkelt ukjent tall som saldo på en konto hvor alle andre tall er kjente. Nasjonalregnskapet er derfor statistikk, ikke et regnskap i vanlig forstand. Men det er statistikk i en ny drakt, hvor tallmaterialet fra primærstatistikken er omgruppert og bearbeidd for å kunne passes inn i det logiske system som nasjonalregnskapet representerer. I det følgende skal en først gi en orientering om grunnbegrepene i nasjonalregnskapet (aysnitt III). Deretter følger to aysnitt med utførlige definisjoner og beskrivelse av beregningsmetoder for de enkelte poster og sektorer (a ysnitt IV og V). Så kommer en omtale av beregningene i faste priser (aysnitt VI). Oversiktsavsnittet inneholder videre en kort omtale av definisjonsforskjeller mellom denne publikasjon, tidligere trykte nasjonalregnskapspublikasjoner og FN's nasjonalregnskapspublikasjoner (aysnitt VII og VIII). Endelig er det gitt en oversikt over tabelldelen (aysnitt IX). III. Nasjonalregnskapets grunnbegreper. 1. En forenklet kontoplan. Nasjonalregnskapet slik det i dag foreligger, tar sikte på å vise for det første hvorledes totalproduksjonen i samfunnet er fordelt på næringssektorer, for det annet hvorledes inntektene av produksjonsvirksomheten blir fordelt på mottakergrupper og for det tredje hvorledes disse mottakere anvender inntektene til forbruk og sparing. Et nasjonalregnskap i sterkt sammentrengt form kan stilles opp som vist i kontoplan A, hvor en i sju konti har stilt sammen nitten av nasjonalregnskapets grunnbegreper (poster). Oppstillingen bygger på det dobbelte bokholderis prinsipp, og begrepene er slik definert at hver enkelt konto balanserer. «Produksjonskonto for Norge» gir en oversikt over den samlede vare- og tjenestetilgang og hvordan denne er blitt nyttet. Alle varer og tjenester er vurdert til kjøperpriser, dvs, til de faktisk betalte priser i vedkommende år, eller tilsvarende beregnede priser for varer som ikke blir omsatt. Netto nasjonalproduktet representerer, litt populært uttrykt, nettoverdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år av realkapital og arbeidskraft som hører hjemme

16 16 Kontoplan A. Kontomessig sammenstilling av National Accounts for Produksjonskonto Production Account Investeringskonto Capital formation Account Foretak Enterprises Inntekts- Appropriation Offentlig forvaltnip g General government (I) (II) (III) (IV) D K D K DK D K 1. Nettonasjonalprodukt 2. Import 3. Eksport 4. Offentlig konsum 5. Privat konsum 6. Bruttoinvestering 7. Kapitalslit 8. Nettoinvestering 9. Subsidier 10. Indirekte skatter 11. Lønn 12. Renter: a) Fra foretak b) offentlig forvaltning c)» private konsumenter d)» utlandet 13. Beregnede renter fra banker Aksjeutbytter og overskott av offentlige foretak: a) Fra foretak b)» utlandet 15. Selvstendig næringsdrivendes inntekter m. v. 16. Direkte skatter 17. Stønader: a) Fra offentlig forvaltning b)» private konsumenter c)» utlandet 18. Nettonedgang (+) eller øking ( ) Norges nettogjeld til utlandet 19. Kapitaltilvekst (sparing) Sum * * * *5 853 *2 758 ' Merk: Debet-(kredit-)poster merket med * er lik summen av alle kredit-(debet-)poster på samme linje. Note: Debit (credit) items marked with * are the sum of all credit (debit) items on the same line.

17 17 nasjonalregnskapets totaltall Millioner kroner. In millions of kroner. konti Accounts Private konsumenter Households D (V) K Kapitalendr.konto Capital Account (VI) D K Finanskonto (»)riftsregnskapet overfor utlandet») External Account (VII) D K * * Net domestic product 2. Imports 3. Exports 4. Government consumption 5. Private consumption 6. Gross capital formation 7. Depreciation 8. Net capital formation 9. Subsidies 10. Indirect taxes 11. Wages and salaries 12. Interest: a) From enterprises b)» general government c) >> households d)» abroad 13. Imputed bank interest 14. Dividends and surplus of public enterprises: a) From enterprises b)» abroad *4 605 * Income of independents, etc. 16. Direct taxes 17. Transfers: a) From general government b)» households c)» abroad 18. Net decrease (+) or increase ( ) in Norway's net foreign liabilities 19. Increase in capital (saving) Total Inkluderer kapitaltilvekst i offentlige foretak. Includes increase in capital (savings) in public enterprises. 2 Inkluderer kapitaltilvekst i private selskaper. Includes increase in capital (savings) in private corporations.

18 1 8 i Norge. Dobbelttellinger er eliminert, idet en fra verdien av den samlede produksjon har trukket verdien av alle råvarer o. 1. som er forbrukt i produksjonsprosessen. At tallet er beregnet «netto», vil si at det også er gjort fradrag for realkapital som er forbrukt (slitt eller på annen måte forringet i verdi) under produksjonens gang. Dette forbruket av realkapital har en et uttrykk for i posten kapitalslit, posten kan sies å representere verdier som er «tatt ut» av landets beholdning av realkapital for å nyttiggjøres i året. Importen gir uttrykk for verdien av de varer og tjenester som Norge i årets løp har mottatt fra utlandet. Til sammen representerer netto nasjonalproduktet, kapitalslitet og im porten den disponible vare- og tjenestetilgang for Norge. Denne disponible vare- og tjenestetilgang kan nyttes enten til eksport, til konsum (offentlig og privat) eller til bruttoinvestering. Eksporten representerer verdien av de varer og tjenester som Norge i løpet av et år leverer til utlandet. Det private konsum skal gi uttrykk for verdien av varer og tjenester som kjøpes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner (selskapelige foreninger, idrettslag og liknende private foreninger og institusjoner som ikke har ervervskarakter). Jordbruksbefolkningens forbruk av egne produkter er inkludert, og likeså enkelte andre poster av tilsvarende karakter. Varige konsumgoder, så som biler, møbler og klær, regnes som konsumert i det år de blir anskaffet. Et unntak fra denne hovedregel er gjort for boliger, hvor en i stedet hvert år har inkludert i det private konsum et beløp for beregnet husleie. Det offentlige konsum, representerer varer og tjenester disponert av statsforvaltningen, trygdeforvaltningen og kommunalforvaltningen for løpende administrative og forvaltningsmessige formål (men ikke vare- og tjenesteforbruket ved jernbaner, post, telegraf og andre offentlige foretak). Posten omfatter alle varer og tjenester som den offentlige forvaltning kjøper i årets løp'), unntatt sivile bygge- og anleggsarbeider, biler, maskiner, redskap og inventar (som regnes med i bruttoinvesteringene), pluss kapitalslit på sivile bygninger, anlegg, biler, maskiner, redskap og inventar anskaffet tidligere. Vare- og tjenesteforbruket er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for verdien av varer og tjenester som stats- og kommunalforvaltningen har levert til private mot særskilt betaling i form av kurpenger ved sykehus, skolepenger og andre gebyrer. De varer og tjenester som er gått med til å bygge ut, vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet, utgjør endelig bruttoinvesteringen i året. Den omfatter investering i foretak, herunder boliger, så vel offentlige som private, samt investering i offentlig konsumkapital, dvs. veier, sivile flyplasser, administrasjonsbygninger, skoler, sykehus og andre ikke inntektsgivende offentlige bygninger og anlegg med unntak av militæranlegg. (Militære bygge- og anleggsarbeider er ikke regnet med i bruttoinvesteringen, men tatt med i det offentlige konsum.) Lagerendringer hos produsenter og handlende er inkludert. «Investeringskonto for Norge» gir en oversikt over de endringer i landets beholdning av realkapital som har funnet sted i årets løp. Her finner vi igjen to av postene fra Produksjonskonto, nemlig bruttoinvesteringen og kapitalslitet. Differansen mellom disse to poster er nettoinvesteringen, som gir et uttrykk for tilveksten i landets realkapital. Det er en konsekvens av de valgte definisjoner at det offentlige konsum og dermed under ellers like forhold også nasjonalproduktet vil stige ved enhver utvidelse av den offentlige administrasjon eller ved en eking av forsvarsutgiftene. Målt i løpende kroner vil det også stige ved at de offentlige lønninger blir satt opp, idet dette innebærer en prisstigning på de tjenester som det offentlige kjøper.

19 19 Nettonasjonalprodukt Kap.slit ,4 i/m17/ Bruttonasjonalprodukt Import Disponibel vare- og tjenestetilgang r Innenlandsk bruk av varer og tjenester \\\\\\ \ \ Eksport Bruttoinvestering "\\ Konsum (off og privat)) (off og privat) s A Sammenhengen mellom de viktigste realstørrelser : Bruttonasjonalproduktet, som er lik summen av nettonasjonalprodukt og kapitalslit, utgjør sammen med importen den disponible vare- og tjenestetilgang. Den del av varene og tjenestene som ikke eksporteres, blir brukt innenlands til konsum eller bruttoinvestering. «Inntektskontiene» gir en oversikt over den samlede inntekt i årets løp (kreditsidene) og over den anvendelse inntekten har vært gitt (debetsidene). Det er stilt opp særskilte inntektskonti for hver av sektorene «Foretak», <<Offentlig forvaltning» og «Private konsumenter». Storparten av inntekten skriver seg fra landets egen produksjon og er uttrykt ved nettonasjonalproduktet. I tillegg viser oppstillingen inntektsoverføringene mellom de tre sektorene innbyrdes og mellom hver enkelt av dem og utlandet. Hensikten er å kaste lys over hvordan nasjonalproduktet blir fordelt mellom deltakerne i produksjonsprosessen i form av lønn, renter, godtgjøring for eget arbeid og egen kapital osv., og å vise hvilken plass offentlige inntekter og utgifter har i systemet. Sondringen mellom «Foretak», «Offentlig forvaltning» og «Private konsumenter» vil i hovedtrekkene være forståelig uten nærmere forklaring. Sektoren «Foretak» omfatter all privat næringsvirksomhet, statens forretningsdrift og inntektsgivende kommunale foretak som elektrisitetsverk, sporveier, kinoer o. 1. «Offentlig forvaltning» omfatter all offentlig virksomhet som ikke er organisert i forretningsøyemed, således all offentlig administrasjon og forvaltning, forsvar, politi og rettspleie, helsestell og undervisning, sosiale trygder o. 1. Skillet mellom offentlige foretak og offentlig forvaltning er med små unntak trukket nøyaktig som i de ordinære stats- og kommuneregnskapene. «Inntektskonto for offentlig forvaltning» i nasjonalregnskapet blir på den måten et slags sammendrag av de vanlige stats- og kommuneregnskaper og regnskapene for de sosiale trygder, derunder alle offentlige fond. «Private konsumenter» omfatter samtlige hushold ninger i landet og dessuten konsumentorganisasjoner av alle slag. «Inntektskonto for private konsumenter» kan uten særlig feil oppfattes som et sammendrag av husholdningsregnskaper for alle husstander i Norge. Selvstendig næringsdrivende (herunder eiere av egen bolig) og lønnsmottakere lar seg ikke uten videre innordne i dette skjema. Vanskene skriver seg fra den tosidige karakter av virksomheten de driver, idet de på en og samme tid er så vel produsenter som konsumenter. En privat næringsdrivende løser dette

20 20 problem ved å føre to atskilte regnskaper, ett for sin bedrift og et annet for sin husholdning (sml. sondringen mellom «gårdsregnskap» og «husholdningsregnskap» i jordbruket, eller hvordan en privat villaeier iblant fører eget regnskap for huset atskilt fra sitt egentlige husholdningsregnskap). På driftsregnskapet føres alle inntekter og kostnader som vedrører bedriften ; overskottet blir så overført til husholdningsregnskapet, hvor det sammen med eventuelle andre inntekter blir brukt til å dekke utgifter som vedkommende har i egenskap av konsument. Denne løsning har nasjonalregnskapet overtatt. I egenskap av produsenter blir selvstendig næringsdrivende behandlet som foretak. I egenskap av konsumenter kommer de med i sektoren «Private konsumenter». Inntekt som de har av sin produksjonsvirksomhet, kommer til syne som en inntektsoverføring fra sektoren «Foretak» til sektoren «Private konsumenter» under teksten «Selvstendig næringsdrivendes inntekter». En analog behandlingsmåte er valgt for lønnsmottakere. Også disse blir behandlet dels som konsumenter, dels som «foretak» som selger sine produkter dvs. sin arbeidskraft til andre foreta k. eller til stat og kommune (offentlige funksjonærer), til husholdninger (hushjelp o. 1.) eller til utlandet (norske sjøfolk og hvalfangere på utenlandske skip). Dette får som konsekvens at også lønnsmottakernes inntekt av ervervsmessig virksomhet, vil framtre i nasjonalregnskapet som en inntektsoverføring fra sektoren «Foretak» til sektoren «Private konsumenter», denne gang under teksten «lønn».. Denne korte orientering vil være tilstrekkelig til at innholdet av kontoplan A kan forstås: De varer og tjenester som til sammen utgjør nasjonalproduktet, produseres i foretak av alle slag ordet «foretak» oppfattet som forklart ovenfor slik at det omfatter alle selvstendig næringsdrivende, derunder selvstendige uten leid hjelp og lønnsmottakere i egenskap av produsenter. Den verdiskaping som nasjonalproduktet representerer, er foretakenes viktigste inntektspost ; den finnes derfor på kreditsiden av Inntektskonto for foretak. Her finner vi også inntektsoverføringer som bedriftene har mottatt fra andre innenlandske sektorer eller fra utlandet : Subsidier, renter og inntekt av kapitalanbringelser i utenlandske selskaper. Debetsiden gir en oversikt over hvordan foretakenes inntekter har blitt anvendt : Noe er innbetalt til stat og kommuner i form av direkte og indirekte skatter, noe blir utbetalt som godtgjøring til lønnstakere og som renter på lånt kapital, resten tilfaller eierne av foretakene som godtgjøring for deres arbeid og for den innskutte egenkapital. Inntektskonto for offentlig forvaltning gir, som før forklart, et sammendrag av de vanlige stats- og kommuneregnskaper og regnskapene for de sosiale trygder. De største poster på inntektssiden (kreditsiden) er direkte skatter (herunder trygdepremier) og indirekte skatter. Andre inntektsposter er renter, aksjeutbytter, overskott av offentlige foretak samt forskjellige andre inntektsoverføringer her kalt stønader fra utlandet. På debetsiden finner vi utgiftspostene : det offentlige konsum og inntektsoverføringer til andre sektorer i form av subsidier, renteutgifter og stønader til private konsumenter og utlandet ; debetsaldoen den ikke-forbrukte inntekt representerer tilveksten til den. offentlige formue eller den offentlige «sparing». Inntektskonto for private konsumenter inneholder stort sett de samme poster som inntektskonto for offentlig forvaltning. På kreditsiden finner vi alle private inntekter, det er dels inntekter som er ervervet gjennom arbeid og eiendomsrett til kapital (lønn, renteinntekter, aksjeutbytter og inntekt for selvstendig næringsdrivende), dels stønader i forskjellig form mottatt fra offentlig forvaltning eller

1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978*

1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978* RETTELSER TIL NASJONALREGNSKAP 1968-1979 (NOSB141) Tabell 61, side 210-211 Tallene skal være: 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978* Korreksjonsposter...................... Corrections

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

1972-1983 NASJONALREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 485 NATIONAL ACCOUNTS 1972-1983 ISBN 82-537-2093-9

1972-1983 NASJONALREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 485 NATIONAL ACCOUNTS 1972-1983 ISBN 82-537-2093-9 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 485 NASJONALREGNSKAP 1972-1983 NATIONAL ACCOUNTS 1972-1983 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2093-9 EMNEGRUPPE Nasjonalregnskap ANDRE EMNEORD Investering

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

Spesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen

Detaljer

Hovedtrekkene i det reviderte SNA-opplegg. A v Mikael Selsjord INNHOLD

Hovedtrekkene i det reviderte SNA-opplegg. A v Mikael Selsjord INNHOLD 1 68/13 Oslo, 17. juni 1968 Hovedtrekkene i det reviderte SNA-opplegg. A v Mikael Selsjord INNHOLD 1. Innledning i 2. Oversikt over regnskapsstrukturen OOOOO OOOOOO 2 3. Sektorsystemene 3 A Det funksjonelle

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 145 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS 85 (1983), pp 113-126 TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

Detaljer

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

NORDIC HOSPITALITY AS

NORDIC HOSPITALITY AS tall i tusen 7,3410 7,3410 Konsern Konsern Group Group BALANSE pr. 31. Desember 2012 2011 2012 2011 BALANCE SHEET EIENDELER ASSETS Anleggsmidler Fixed Assets: Immaterielle eiendeler Intangible assets Franchiseavtale

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6. Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD

STAT1STiSK E A BxY, _,j< Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Nr. 6/81 11. juni 1981 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/3 1981 23 2. Norges Postsparebank, Ihendehaverobligasjoner, utlån og bankinnskott, etter

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

FORORD. Petter Jakob Bjerve

FORORD. Petter Jakob Bjerve FORORD Kvartalsheftet for private og offentlige banker tar sikte på A gi aktuelle tall på måneds, kvartals og årsbasis for bankene. Det blir også gitt tabeller med grupperinger etter størrelsesgruppe og

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,

Detaljer

Note 38 - Investments in owner interests

Note 38 - Investments in owner interests Note 38 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale Company Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Shares owned

Detaljer

Norwegian s erfaringer med dagens rutetilbud på Vigra, og nye muligheter i fremtiden. Lars Sande Sales direktør lars@norwegian.no

Norwegian s erfaringer med dagens rutetilbud på Vigra, og nye muligheter i fremtiden. Lars Sande Sales direktør lars@norwegian.no Norwegian s erfaringer med dagens rutetilbud på Vigra, og nye muligheter i fremtiden. Lars Sande Sales direktør lars@norwegian.no Inntektsøkning på 2,3 mrd i 2012 + 22 % 12 000 10 000 8 000 Domestic Revenue

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

DE OFFENTLIGE SEKTORERS FINANSER 1962-1967

DE OFFENTLIGE SEKTORERS FINANSER 1962-1967 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 80 DE OFFENTLIGE SEKTORERS FINANSER 99 PUBLIC SECTOR FINANCES 99 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 9 ISBN 8 0 FORORD I 9 gav Statistisk

Detaljer

Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 995/2001. av 22. mai 2001

Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 995/2001. av 22. mai 2001 Nr. 53/146 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 24.10.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

LANGTIDSLINJER I NORSK ØKONOMI 1865 1960

LANGTIDSLINJER I NORSK ØKONOMI 1865 1960 LANGTIDSLINJER I NORSK ØKONOMI SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. LANGTIDSLINJER I NORSK ØKONOMI TRENDS IN NORWEGIAN ECONOMY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO REKLAMETRYKK

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing Gisle Frøiland Spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal

Detaljer

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977

Tabeller pr. august 1976 oq. august 1977 3 TABELLREGISTER ALLE BANKER Side Tabeller pr. august 1976 og august 1977 1.1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. august 1976 og 31. august 1977 1.2. Alle banker. Utlån, kassekreditter

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Andelen av resultat fra tilknyttede selskaper var positiv med NOK 5 millioner i 1. halvår 1999 mot NOK 6 millioner i tilsvarende periode i 1998.

Andelen av resultat fra tilknyttede selskaper var positiv med NOK 5 millioner i 1. halvår 1999 mot NOK 6 millioner i tilsvarende periode i 1998. Halvårsrapport 1999 Konsernets resultat før skatt for 1. halvår 1999 ble NOK 20 millioner mot NOK 47 millioner i 1. halvår 1998. Driftsinntektene i 1. halvår 1999 var NOK 864 millioner mot NOK 1.096 millioner

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4. Trond Kristoffersen Finansregnskap og anleggskontrakter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner Subsidiaries, associates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Finans

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries

Detaljer

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre 23 6 2001 Spesiell utgave/387 Tabell A IV 3 - Fullstendig kontooversikt for ikke-finansielle foretak I: Produksjonskonto Anvendelse Tilgang P 2 Produktinnsats 881 P 1 Produksjon 1 753 P 11 Markedsrettet

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Nr. 16/78 19. april 1978 INNHOLD

Nr. 16/78 19. april 1978 INNHOLD Nr. 16/78 19. april 1978 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for januar 1978. ForelØpige tall Nasjonalregnskap 1977. Reviderte tall Utenrikshandelen i mars og januar-mars 1978. ForelØpige

Detaljer

Spesielle forhold knyttet spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Spesielle forhold knyttet spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Spesielle forhold knyttet spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhold Punktene A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Hva regnes med som offentlig

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

NORGES REDERFORBUNDS UTTALELSE OM FORMUESFORDELINGSKOMITÉENS INNSTILLING. Av Statistisk Sentralbyrå

NORGES REDERFORBUNDS UTTALELSE OM FORMUESFORDELINGSKOMITÉENS INNSTILLING. Av Statistisk Sentralbyrå IB 69/4 Oslo, 18. juli 1969 INNVENDINGER MOT NASJONALREGNSKAPET I NORGES REDERFORBUNDS UTTALELSE OM FORMUESFORDELINGSKOMITÉENS INNSTILLING Av Statistisk Sentralbyrå Innhold Side I. Realkapitalberegningene......

Detaljer

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Retningslinjer for regnskapsføring Retningslinjer for regnskapsføring vedtatt i Landsstyre 27. februar 2014 Side 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kontantprinsippet...

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Norsk økonomi Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Anne Karin Linderud Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Det har over lang tid vært

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 9: 12 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 9 Rapport nr 1, 9 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/24 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 23 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 22,7 milliarder

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Årsregnskap 2014 Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon... 3 2 Ledelseskommentarer... 4 2.1 Formål... 4 2.2 Bekreftelse... 4 2.3 Vurderinger av vesentlige

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 2000: 4 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2000 Rapport nr 1, 2000 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

1 Generell informasjon om fond F

1 Generell informasjon om fond F Innhold 1 Generell informasjon om fond F... 27 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond F... 28 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 28 2.2 Bokføring på kontoer... 29 3 Årsregnskap for

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2016

STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2016 KVARTALSRAPPORT Q1 2016 QUARTERLY REPORT Q1 2016 STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2016 Statkraft Forsikring AS er et egenforsikringsselskap eiet av Statkraft AS. Selskapet har forretningsadresse i Oslo

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer