NASJONALREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 485 NATIONAL ACCOUNTS ISBN

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 485 NASJONALREGNSKAP NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN

3 EMNEGRUPPE Nasjonalregnskap ANDRE EMNEORD Investering Konsum Nasjonalprodukt Utenriksregnskap Vekstrater

4 FORORD Denne publikasjonen gir endelige nasjonalregnskapstall for Irene og foreløpige tall for 1982 og Publikasjonene Nasjonalregnskap Revidert utgave og Nasjonalregnskap gir nasjonalregnskapstall tilbake til Betegnelsene endelige og foreløpige tall refererer seg mer til beregningsmetodene og detaljrikdommen i datagrunnlaget enn det forhold at de endelige tallene er fastlagt en gang for alle. Tallene er i hovedtrekk utarbeidd på samme måte som til fjor- &rets publikasjon. En gjør oppmerksom på at noen av tabellene med tall i faste priser (1980-priser) ikke inneholder tall for året 1983, fordi slike tall ennå ikke er utarbeidd og aystemt på detaljert nivå. Et komplett sett av foreløpige fastpristall for 1983 på et mer aggregert nivå er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 19, 1984 og i mai-utgaven av Konjunkturtendensene. Tallene i nasjonalregnskapet er opprinnelig beregnet i kroner og avrundet maskinelt til hele millioner kroner. Av den grunn kan det forekomme mindre avrundingsfeil i mange tabeller. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. juli 1984 Arne Oien Erling Joar FlOttum

5 PREFACE This publication provides final national accounts estimates for the years and preliminary estimates for 1982 and The publications National Accounts Revised edition and National Accounts contain national accounts figures back to The distinction between final and preliminary estimates refers more to the type of sources and methods used, than to the fixity of the final estimates. The figures are mainly compiled in the same manner as in last year's publication. It should be pointed out that some tables in this publication do not include estimates at constant prices (1980 prices) for the year 1983, because such figures have not been prepared and balanced at a detailed level yet. A complete set of preliminary estimates at constant prices for 1983 at a more aggregated level has previously been published in the Weekly Bulletin No. 19, The national accounts estimates were originally calculated in kroner and later rounded to million kroner. Smaller rounding errors might therefore appear in some tables. Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 July 1984 Arne Oien Erling Joar FlOttum

6 INNHOLD Tabellregister 7 Side Tekstdel 1. Oversikt over nasjonalregnskapets kontoplan Definisjoner av og sammenhenger mellom sentrale begreper i nasjonalregnskapet Endringer i tidligere publiserte tall Upubliserte nasjonalregnskapstall 17 Tekst på engelsk 18 Tabelldel 24 Vedlegg 1. Bransjespesifikasjonen i norsk Standard for næringsgruppering aggregert til nasjonalregnskapets produksjonssektorer og gruppert etter konkurransetype 225 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 231 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli Standarder for norsk statistikk (SNS) 236 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler - Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten * Foreløpig tall

7 CONTENTS Index of tables 10 Page Text 1. Review of the system of accounts Definitions Amendments in estimates published previously Unpublished figures in the national accounts 22 Tables 24 Annex 1. Kind of activity in Standard Industrial Classification in Norwegian statistics aggregated into production sectors in the national accounts and classified by competitive type 225 Publications Previously issued on the subject 231 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Standards for Norwegian Statistics (SNS) 236 Explanation of Symbols in Tables 0 Data not available Nil 0,0 Less than 0.05 of unit employed Provisional or preliminary figure

8 TABELLREGISTER Si de TABELLER I LØPENDE PRISER Nasjonalprodukt 1. Nasjonalprodukt etter anvendelse A. Absolutte tall. Mill. kr 24 B. Prosentvis fordeling Bruttonasjonalprodukt etter næring A. Absolutte tall. Mill. kr 26 B. Prosentvis fordeling Bruttonasjonalprodukt etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr Nettonasjonalprodukt etter wring. Mill. kr Nettonasjonalprodukt etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr 38 Konsum 6. Privat konsum A. Absolutte tall. Mill. kr 40 B. Prosentvis fordeling Offentlig konsum etter formål A. Absolutte tall. Mill. kr 52 B. Prosentvis fordeling Konsum i stats- og trygdeforvaltningen etter formål A. Absolutte tall. Mill. kr 54 B. Prosentvis fordeling Konsum i kommuneforvaltningen etter formål A. Absolutte tall. Mill. kr 56 B. Prosentvis fordeling 56 Investering. Kapitalslit. Realkapital 10. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring og art A. Absolutte tall. Mill. kr 58 B. Prosentvis fordeling Bruttoinvestering i fast kapital etter wring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning A. Absolutte tall. Mill. kr 64 B. Prosentvis fordeling Bruttoinvestering i fast kapital etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning A. Absolutte tall. Mill. kr 68 B. Prosentvis fordeling Kapitalslit etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr Nettoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mill. kr Nettoinvestering i fast kapital etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr Nettoinvestering i fast kapital etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr Realkapital ved utgangen av året etter næring og art. Mill. kr 82 Faktorinntekt, lønnskostnader mv. 18. Indirekte skatter etter næring. Mill. kr Indirekte skatter etter art. Mill. kr Subsidier etter rowing. Mill. kr Subsidier etter art. Mill. kr Faktorinntekt etter næring A. Absolutte tall. Mill. kr 96 B. Prosentvis fordeling Faktorinntekt etter wing for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning A. Absolutte tall. Mill. kr 102 B. Prosentvis fordeling 104

9 24. Lønnskostnader etter næring A. Absolutte tall. Mill. kr B. Prosentvis fordeling C. Prosent av faktorinntekt Lønnskostnader etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill. kr Lønn (kontant og in natura, medregnet sosiale ytelser) etter næring. Mill. kr Driftsresultat (inntekt av kapital og ay eget arbeid) etter næring. Mill. kr Inntekter i skjermede og konkurranseutsatte næringer A. Absolutte tall. Mill. kr 126 B. Prosentvis fordeling Faktorinntekt etter institusjonell sektor A. Absolutte tall. Mill. kr 128 B. Prosentvis fordeling 128 Utenriksregnskap. Disponibel inntekt. Inntekter og utgifter for privat og offentlig orva tning. Kapita ti ve st 30. Utenriksregnskap. Sammendrag. Mill. kr Utenriksregnskap. Eksport og import etter art. Mill. kr Utenriksregnskap. Kapitalregnskap. Mill. kr Utenriksregnskap. Reserver. Mill. kr Disponibel inntekt for Norge A. Absolutte tall. Mill. kr 138 B. Prosent av nettonasjonalprodukt Husholdninger. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Finansinstitusjoner. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Ikke-personlige foretak. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Offentlig forvaltning. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Sparing. Mill. kr 144 Hovedtall pr. innbygger 40. Nasjonalprodukt og andre hovedstørrelser. I alt og pr. innbygger 146 Side TABELLER I FASTE PRISER Nasjonalprodukt 41. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Mill , 1975-, og kr Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill , 1975-, og kr Bruttonasjonalprodukt etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr Nettonasjonalprodukt etter næring. Mill , 1975-, og 1980-kr : Nettonasjonalprodukt etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr 160 Konsum 46. Privat konsum. Mill , 1975-, og 1980-kr Offentlig konsum etter formal. Mill , 1975-, og 1980-kr 170 Investering. Kapitalslit. Realkapital 48. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mill , 1975-, og 1980-kr Bruttoinvestering i fast kapital etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr Bruttoinvestering i fast kapital etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning Mill , 1975-, og 1980-kr Kapitalslit etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr Nettoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mill , 1975-, og 1980-kr Nettoinvestering i fast kapital etter næring for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr 186

10 9 Side 54. Nettoinvestering i fast kapital etter art for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Mill , 1975-, og 1980-kr Realkapital ved utgangen av Aret etter næring og art. Mill , og 1980-kr 190 Eksport. Import 56. Eksport og import etter art. Mill , 1975-, og 1980-kr 192 Hovedtall pr. innbygger 57. Nasjonalprodukt og andre hovedstorrelser. I alt og pr. innbygger , 1975-, og 1980-kr pr. innbygger 194 Sysselsetting 58. Sysselsetting etter næring A. Absolutte tall utforte årsverk 196 B. Prosentvis fordeling 200 C. Vekstrater. Prosentvis endring fra foregsende Sr Sysselsatte lonnstakere etter næring utforte årsverk 202 INDEKSER. VEKSTRATER Nasjonalprodukt 60. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser. 1970=100, 1975=100 og 1980= Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prosentvis prisendring fra foregående år Nasjonalprodukt etter anvendelse. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år Bruttonasjonalprodukt etter næring. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående Sr Nettonasjonalprodukt etter næring. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år Bruttonasjonalprodukt pr. årsverk etter næring. Volumindekser. 1975= Konsum 66. Privat konsum. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år Offentlig konsum etter formål. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år Realkapital 68. Realkapital ved utgangen av året etter næring og art. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år Realkapital ved utgangen av året pr. årsverk etter næring. Volumindekser. 1975= Eksport. Import 70. Eksport og import etter art. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 222

11 10 INDEX OF TABLES Page TABLES AT CURRENT PRICES Domestic product 1. Expenditure on domestic product A. Million kroner 24 B. Percentages Gross domestic product by kind of economic activity A. Million kroner 26 B. Percentages Gross domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner Net domestic product by kind of economic activity. Million kroner Net domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner 38 Consumption 6. Private final consumption expenditure A. Million kroner 40 B. Percentages Government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 52 B. Percentages Central government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 54 B. Percentages Local government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 56 B. Percentages 56 Capital formation. Consumption of capital. Real capital 10. Gross fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods A. Million kroner 58 B. Percentages Gross fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services A. Million kroner 64 B. Percentages Gross fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services A. Million kroner 68 B. Percentages Consumption of fixed capital by type of capital goods, industries and producers of government services. Million kroner Net fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods. Million kroner Net fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Millie kroner Net fixed capital formation' by type of capital goods, industries and producers of government services. Million kroner Gross capital at the end of the year by kind of economic activity and type of capital goods. Million kroner 82 Factor income, compensation of employees, etc. 18. Indirect taxes by industry. Million kroner Indirect taxes by type. Million kroner Subsidies by industry. Million kroner Subsidies by type. Million kroner Factor income by kind of economic activity A. Million kroner 96 B. Percentages Factor income by kind of economic activity, industries and producers of government services A. Million kroner 102 B. Percentages 104

12 Compensation of employees by kind of economic activity A. Million kroner 106 B. Percentages 110 C. Per cent of factor income Compensation of employees by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner Wages and salaries etc. (in cash and in kind, plus other outlays to benefit employees) by kind of economic activity. Million kroner Operating surplus by industry. Million kroner Income in sheltered and exposed industries A. Million kroner 126 B. Percentages Factor income by institutional sector A. Million kroner 128 B. Percentages 128 Balance of payments. Disposable incdme. Private and general government income and expenditure. Increase in capital 30. Balance of payments. Summary. Million kroner Balance of payments. Exports and imports by type of goods and services. Million kroner Balance of payments. Capital account. Million kroner Balance of payments. Reserves. Million kroner Disposable income of Norway A. Million kroner 138 B. Percentages of net domestic product Households. Income, expenditure and saving. Million kroner Financial institutions. Income, expenditure and saving. Million kroner Incorporated enterprises. Income, expenditure and saving. Millon kroner General government. Income, expenditure and saving. Million kroner Saving. Million kroner 144 Main series per capita 40. Domestic product and other main aggregates. Total and per capita 146 Page TABLES AT CONSTANT PRICES Domestic product 41. Expenditure on domestic product. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Gross domestic product by kind of economic activity. Million 1970, 1975 and 1980 kroner' 43. Gross domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Net domestic product by kind of economic activity. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Net domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner 160 Consumption 46. Private final consumption expenditure. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Government final consumption expenditure by purpose. Million 1970, 1975 and 1980 kroner 170 Capital formation. Consumption of capital. Real capital 48. Gross fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Gross fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Gross fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Consumption of fixed capital by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Net fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970, 1975, and 1980 kroner Net fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Net fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Gross capital at the end of the year by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970, 1975 and 1980 kroner

13 12 Exports. Imports 56. Exports and imports by type of goods and services. Million 1970, 1975 and 1980 kroner Main series per capita 57. Domestic product and other main aggregates. Total and per capita. 1970, 1975 and 1980 kroner per capita 194 Employment 58. Employment by kind of economic activity A full-time man-years worked 196 B. Percentages 200 C. Growth rates. Percentage change from preceding year Number of employees by kind of economic activity full-time man-years worked 202 Page INDICES. GROWTH RATES Domestic product 60. Expenditure on domestic product. Price indices. 1970= =100 and 1980= Expenditure on domestic product. Percentage change in prices from preceding year Expenditure on domestic product. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year Gross domestic product by kind of economic activity. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year Net domestic product by kind of economic activity. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year Gross domestic product per man-year by kind of economic activity. Volume indices. 1975= Consumption 66. Private final consumption expenditure by object. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year Government final consumption expenditure by purpose. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 216 Real capital 68. Gross capital at the end of the year by kind of economic activity and type of capital goods. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year Gross capital at the end of the year per man-year by kind of economic activity. Volume indices. 1975= Exports. Imports 70. Exports and imports by type of goods and services. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 222

14 13 1. OVERSIKT OVER NASJONALREGNSKAPETS KONTOPLAN Nasjonalregnskapet er et omfattende regnskapssystem for den norske økonomi bygd på prinsippene for dobbelt bokholderi. Regnskapet gir både en systematisk statistisk beskrivelse av økonomien som helhet og en detaljert kartlegging av transaksjonene mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og andre land. I denne kartleggingen gjør en bruk av definisjoner og klassifikasjoner som ikke er objektivt gitt, men bestemt etter vedtatte regler og konvensjoner, ofie som resultat av internasjonalt samarbeid. På alle vesentlige punkter følger regnskapssystemet de tilrådinger som FN har gitt i publikasjonen: "A System of National Accounts". Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. United Nations, New York, Hovedtrekk ved det nåværende nasjonalregnskapet er bl.a. beskrevet i følgende publikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå: "Nasjonalregnskap, modeller og analyse", Samfunnsøkonomiske studier nr. 26 og "Revidert Nasjonalregnskap", Statistiske analyser nr. 14. En detaljert beskrivelse av beregningsprinsippene og datagrunnlaget i nasjonalregnskapet er gitt i publikasjonen "Nasjonalregnskapet i Norge - System og beregningsmetoder", Samfunnsøkonomiske studier nr. 45. I utformingen av nasjonalregnskapet er det lagt stor vekt på bruken av regnskapet til analyseformal. Kontoplanen for nasjonalregnskapet omfatter følgende hovedkontotyper: O. Apningsbalansekonti 1. Varekonti 2. Produksjonskonti 3. Konsumkonti 4. Inntektskonti 5. Realkapitalkonti 6. Kapitalkonti for institusjonelle sektorer 7. Konti for utlandet 8. Omvurderingskonti 9. Avslutningsbalansekonti Kontiene representerer i prinsippet alle økonomiske enheter hjemmehørende i Norge og enheter i utlandet som har transaksjoner med Norge. En skiller ofte mellom funksjonelle og institusjonelle økonomiske enheter. En funksjonell enhet er en produksjonsenhet - bedrift eller virksomhet innen offentlig forvaltning - som det kan gis særskilte oppgaver for over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt lønn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Den institusjonelle enheten er i første rekke definert og avgrenset ut fra eierforhold. Et foretak, som i prinsippet skal omfatte alle bedrifter med samme eier (juridisk person), er en institusjonell enhet. Andre institusjonelle enheter er husholdningene og ulike offentlige organer. For en institusjonell enhet kan det i prinsippet stilles opp et fullstendig regnskap både for drift og balanse. Det er derfor naturlig å legge institusjonelle enheter til grunn ved finansstatistiske analyser, mens funksjonelle enheter legges til grunn ved f.eks. produksjonsanalyser. De funksjonelle enhetene blir gruppert på produksjons- eller næringssektorer (funksjonelle sektorer) etter hovedvirksomhet. Inndelingen i næringssektorer bygger på Standard for neringsgruppering i offentlig norsk statistikk. For de funksjonelt definerte næringssektorer blir det stilt opp produksjonskonti, i prinsippet tre konti for hver næring: 1. Produksjonskonti for enheter tilhørende stats- og trygdeforvaltningen 2. Produksjonskonti for enheter tilhørende kommuneforvaltningen 3. Produksjonskonti for næringsvirksomhet (bedrifter) Nasjonalregnskapet har for tiden 14 konti av type (1), åtte konti av type (2) og 160 konti av type (3), i alt 182 produksjonskonti. De institusjonelle enhetene blir, som nevnt, gruppert i sektorer etter eierforhold. For de institusjonelt definerte sektorene blir det stilt opp:

15 14 1. Balansekonti 2. Inntektskonti 3. Kapitalkonti 4. Omvurderingskonti Nasjonalregnskapet har for tiden 17 institusjonelle sektorer, sju for offentlig forvaltning og statsforetak, åtte for finansinstitusjoner, mens en for resten av økonomien bare skiller mellom Private ikke-personlige foretak og Personlige næringsdrivende, lønnstakere o.l. (sektor for husholdninger). I tillegg inneholder nasjonalregnskapet et sett realkapitalkonti både for funksjonelt og institusjonelt definerte sektorer. Begrepsmessig kan nasjonalregnskapet deles i to: Et realregnskap og et inntekts- og kapitalregnskap. Kjernen i realregnskapet er et sektor-vare-kryssløp som gir en detaljert oversikt over tilgang og bruk av varer og tjenester. På detaljert nivå spesifiserer regnskapet om lag grupper av varer og tjenester. Hver gruppe er representert med en egen konto. Disse konti registrerer tilgangen av hver enkelt vare- og tjenestegruppe fra de 182 produksjonskontiene og 21 importkontiene, og fordeler tilgangen enten som vareinnsats til de samme produksjonskontiene eller som "sluttleveringer" til: 135 konti for privat konsum 45 konsumkonti for stats- og trygdeforvaltningen 21 konsumkonti for kommuneforvaltningen 126 konti for fast realkapital i næringsvirksomhet (bedrifter) 12 konti for fast realkapital i stats- og trygdeforvaltningen 7 konti for fast realkapital i kommuneforvaltningen 1 konto for lagerendring 15 eksportkonti Vare- og tjenestegruppene i regnskapet framkommer ved aggregeringer av et betydelig større antall vare- og tjenestegrupper som det foreligger primærstatistikk for. For eksempel blir de ca varenummer som nyttes i utenrikshandelsstatistikken og industristatistikken aggregert til ca varegrupper i nasjonalregnskapet. Realregnskapet inneholder i tillegg til sektor-vare-kryssløpet en registrering av hvilke inntekter som "skapes" i de funksjonelt definerte næringssektorer. Inntekts- og kapitalregnskapet har til hovedoppgave å vise hvordan inntektene i samfunnet blir fordelt og brukt, hvordan formue og gjeld er fordelt og hvordan fordrings- og gjeldsforholdene endrer seg over tid. Opplysninger om dette registreres på konti for institusjonelt definerte sektorer for inntekt og kapital. Det kan nevnes at inntektskontiene spesifiserer 45 ulike inntektsarter og at finanskapitalen er splittet på 22 objekter. 2. DEFINISJONER AV OG SAMMENHENGER MELLOM SENTRALE BEGREPER I NASJONALREGNSKAPET Norsk territorium defineres som land- og sjoområder innenfor landets politiske grenser - eksklusive utenlandske ambassader mv. og internasjonale organisasjoner på norsk jord, men inklusive norske ambassader mv. i utlandet og norskregistrerte skip, fly og boreplattformer (uansett hvor de befinner seg). Norske produksjonsenheter omfatter alle produksjonsenheter på norsk territorium. Bruttoproduksjonsverdien ien produksjonssektorien periode er verdien av de varer og tjenester som sektoren produserer i løpet av perioden. Her kan nevnes et par viktige avvik. Alt salg av handelsvarer regnes for utført av varehandelen, selv am det er en industribedrift som står som selger. Likeledes regnes alt bygge- og anleggsarbeid som utført av bygge- og anleggssektoren. For enkelte sektorer er produksjonsbegrepet litt spesielt: I varehandelen er bruttoproduksjonen satt lik bruttoavansen, i offentlig forvaltning (forsvar, offentlig administrasjon mv.) settes bruttoproduksjonsverdien lik kostnadene (inklusive kapitalslitet).

16 15 Bruttoproduktet ien sektorien periode er lik bruttoproduksjonsverdien i sektoren minus vareinnsats, dvs. verdien av anvendte råvarer, vedlikeholdsutgifter o.l. i sektoren i løpet av perioden. Bruttonasjonalproduktet ien periode er lik summen av bruttoproduktene i de enkelte produksjonssektorene i perioden. Kapitalslitet ien sektorien periode er den beregnede verdireduksjonen av den faste realkapital (produksjonskapital)i sektoren som folge av slitasje og elde. Nettopr o- duktet ien sektor framkommer som bruttoproduktet minus kapitalslitet. Nettonasj o- nal produktet er lik bruttonasjonalproduktet fratrukket summen av kapitalslitetialle sektorer. Importen ien periode representerer verdien av varer og tjenester mottatt fra utlandet i perioden. Summen av bruttonasjonalproduktet og importen representerer den del av den totale disponible vare- og tjenestetilgang som kan nyttes til eksport, privat konsum, offentlig konsum eller bruttoreal investering. Eksporten ien periode representerer verdien av de varer og tjenester som er levert til utlandet. Det private konsum ien periode uttrykker verdien av de varer og tjenester som nyttes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner, dvs. private foreninger og institusjoner uten ervervskarakter, i perioden. Varige og halv-varige konsumgoder som biler, møbler og klær, regnes som konsumert i den periode de blir anskaffet. Et unntak er boliganskaffelser som regnes som bruttorealinvestering. I det private konsum inngår imidlertid et beregnet beløp for verdien av boligtjenester i perioden. Det offentlige konsum ien periode omfatter kapitalslit ps offentlig konsumkapital, lønnskostnader og utgifter til varer og tjenester disponert av stats-, trygde- og kommuneforvaltningen for løpende administrative og forvaltningsmessige formål i perioden, men ikke vare- og tjenesteforbruket i offentlige foretak. Posten er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for varer og tjenester som stats- og kommuneforvaltningen har ytt private mot særskilt betaling (gebyr). Det skilles mellom militært og sivilt offentlig konsum. Det militære offentlige konsum omfa+ter godtgjøring til militært personell og alle utgifter til varer og tjenester, inklusive utgifter til anlegg og utstyr av varig karakter. Det sivile offentlige konsum omfatter godtgjøring til sivilt personell i stats-, trygde- og kommuneforvaltningen, unntatt bygge- og anleggsarbeidere, andre løpende offentlige utgifter til varer og tjenester for sivile formll og kapitalslit på offentlig konsumkapital. Utgifter til sivile bygge- og anleggsarbeider, biler, maskiner, redskap og inventar mv. regnes med som del av landets bruttoinvestering. Bruttoreal investeringene ilandetien periode omfatter verdien av bruttoanskaffelser av offentlig konsumkapital og produksjonskapital inklusive lagerendringer i private og offentlige bedrifter, herunder boliger, i perioden. Bruttorealinvestering eksklusive lagerendringen består av bruttoinvestering i fast realkapital og er spesifisert på aitsgrupper, som bygninger og anlegg, skip og båter, andre transportmidler, maskiner, redskap og inventar, oljeborerigger og oljeutvinningsplattformer og olje- og gassrørledninger mv. Differansen mellom bruttorealinvesteringen i en periode og kapitalslitet er nettoreal investeringen. Den gir uttrykk for tilveksten i landets realkapital i perioden. Som et mål for den godtgjøring produksjonsfaktorene oppnår for sin innsats i en periode, nyttes begrepet faktorinntekt. Faktorinntekten ien sektor er definert som nettoproduktet i sektoren minus indirekte skatter (avgifter) som sektoren beta/er pluss subsidier som sektoren mottar. Ved å summere faktorinntektene i de enkelte sektorene kommer en fram til den totale faktorinntekt for landet. Faktorinntekten kan deles i lønnskostnader og driftsresultat. Lønnskostnader omfatter all inntekt opptjent ved arbeid i andres tjeneste og er spesifisert på fem komponenter: kontantlønn, naturallonn, andre ytelser til beste for lonnstakerne, arbeidsgiveravgift til folketrygden og arbeidsgiveravgift til andre trygdeordninger, Driftsresultatet er den rest som står til disposisjon for foretakenes eiere til renter av fremmedkapital og earn godtgjøring for innsats av eget arbeid og egen kapital. Driftsresultatet er i nasjonalregnskapet gruppert etter både funksjonell og institusjonell sektor.

17 16 Inntektsdelen i nasjonalregnskapet, inntektsregnskapet, viser hvordan inntektene i samfunnet i en periode blir fordelt mellom og brukt av institusjonelle sektorer. Den institusjonelle fordelingen av faktorinntekten gir informasjon om i hvilke sektorer denne er opptjent. Korrigeres faktorinntekten opptjent i hver institusjonell sektor for nettofinansinntekter, som renter og andre kapitalinntekter, for stonader, direkte skatter og andre overforinger, fremkommer disponibel inntekt (inntekt som kan disponeres til konsum eller sparing) for sektoren. Summeres disponibel inntekt for alle norske institusjonelle sektorer, fås disponibel inntekt for Norge, et begrep som også fremkommer ved at nettonasjonalproduktet i en periode korrigeres for rente- og stonadsoverskuddet overfor utlandet. Den offentlige sektor omfatter offentlig forvaltning, offentlige finansinstitusjoner, statens forretningsdrift og selvstendige statsforetak, dvs. foretak som er minst 50 prosent offentlig eid. Offentlig disponibel inntekt fratrukket offentlig konsum gir offentlig sparing. Den private sektor består av husholdninger og alle institusjoner og foretak som ikke er offentlige. Privat sparing er lik differansen mellom privat disponibel inntekt og privat konsum. 3. ENDRINGER I TIDLIGERE PUBLISERTE TALL Utviklingen av inntekts- og kapitalregnskapsdelen i nasjonalregnskapet har medført revisjoner av de tidligere publiserte inntektstabellene. Inntektsregnskapet gir grunnlag for en mer spesifisert oppdeling av inntekts- og utgiftsarter etter institusjonell sektor enn den som er benyttet tidligere. Beregningene av disponibel inntekt og sparing for hver sektor er bedret fordi beregningene baserer seg på fullstendige sektorregnskap som er aystemt mot hverandre. Dette har fort til en endring av fordelingen av disponibel inntekt og sparing på hhv. privat og offentlig sektor. Alle revisjoner er ajourfort fra og med regnskapsåret For årene er beregfinger til inntektsregnskapet foreløpig ikke foretatt ps detaljert nivå. Bare hovedtall er derfor tatt med for disse årene. De nye inntektstallene er første gang publisert i Økonomisk utsyn for 1983, men da med tall for Følgende inntektstabeller i denne publikasjonen er endret eller kommer i tillegg til forrige årspublikason: Tabell 29 Faktorinntekt etter institusjonell sektor Tabell 34 Disponibel inntekt for Norge Tabell 35 Husholdninger, inntekter, utgifter og sparing Tabell 36 Finansinstitusjoner Tabell 37 Ikke personlige foretak Tabell 38 Offentlig forvaltning Tabell 39 Sparing Videre er fordelingen av investering, kapitalslit og realkapital på institusjonelle sektorer endret i forhold til forrige arspublikasjon. Det er nå samsvar mellom grupperingen av foretak i inntektsregnskapet og i kapitalregnskapet. Fordi inntektsregnskapet er under utvikling, vil tall for dette fremdeles være a anse som foreløpige.

18 17 4. UPUBLISERTE NASJONALREGNSKAPSTALL Nasjonalregnskapet inneholder langt mer informasjon enn det har vært mulig å presentere i denne publikasjonen. Regnskapet inneholder en mer detaljert sektorinndeling enn det som fremgar av forspaltene i tabellene. Videre innholder regnskapet informasjon om tilgang og anvendelse av de enkelte varer. (Se første aysnittet om oversikt over nasjonalregnskapets kontoplan.) Tall for bruttoproduksjonsverdi og vareinnats for de enkelte sektorer er heller ikke tatt med i publikasjonen. Spesialutkjøringer av slike opplysninger kan bestilles etter avtale. I allminnelighet utføres slike oppdrag bare mot dekning av kostnader.

19 18 I. REVIEW OF THE SYSTEM OF ACCOUNTS The national accounts are a comprehensive and balanced system of accounts for the Norwegian economy based on the principles of double book-keeping. The accounts give both a systematic statistical description of the economy as a whole and a quite detailed map of the transactions between the various parts of the economy and between Norway and other countries. This mapping makes use of concepts and classifications which are not objectively given, but stipulated according to adopted rules and conventions, often as a result of international collaboration. In all essential aspects the system of accounts follows recommendations given by the U.N. in the publication: "A System of National Accounts". Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. United Nations, New York, 1968 (present SNA). The main features of the Norwegian system of National Accounts are described (in Norwegian only) in the following publications from the Central Bureau of Statistics: "National Accounts, Models and Analysis", Social Economic Studies No. 26 and "Revised National Accounts", Statistical Analyses No. 14. A detailed description of the system as well as sources and methods in the Norwegian national accounts is given in "National Accounts of Norway - System and methods of estimation", No. 45 in the series Social Economic Studies. An abbreviated English version is available in the series Reports (No. 81/1, title as above). In the preparation of the system of the national accounts emphasis has been placed on the application of the accounts for analytical purposes. In the system of national accounts there are the following main classes of accounts: O. Opening balance sheet accounts 1. Commodity accounts 2. Production accounts 3. Consumption accounts 4. Income and outlay accounts 5. Real capital accounts 6. Capital finance accounts for institutional sectors 7. Accounts for rest of the world 8. Revaluation accounts 9. Closing balance sheet accounts In principle the accounts represent all economic units resident in Norway and foreign units having transactions with Norway. A distinction is made between functional and institutional units. A functional unit is a production unit - an establishment or activity within general government - for which separate figures for production (sales, gross income), employment, compensation of employees and consumption (purchases) of raw and intermediate materials may be obtained. The institutional unit is primarily defined and confined by type of ownership. An enterprise, which in principle encompasses all establishments with the same owner (the legal unit), is an institutional unit. Other institutional units are households and different public bodies. It is in principle possible to put forward a complete set of accounts, both current and balance sheet accounts, for an institutional unit. It is therefore convenient to use institutional units in financial analyses, while the functional unit is most appropriate for production analyses. The functional units are classified by production or industrial sectors ("functional sectors") according to the kind of main economic activity. The classification by industrial sectors is based on Standard Industrial Classification in official Norwegian statistics. For these sectors production accounts have been prepared with, in principle, three kinds of accounts for each economic activity: 1. Production accounts for producers of central government services 2. Production accounts for producers of local government services 3. Production accounts for industries At present, the national accounts have 14 accounts of (1), eight accounts of (2) and 160 accounts of (3), altogether 182 production accounts. The institutional units are, as already mentioned, classified into sectors according to type of ownership. For each of these sectors the following have been prepared:

20 19 1. Balance sheets 2. Income and outlay accounts 3. Capital accounts 4. Revaluation accounts The national accounts distinguish for the time being between 17 institutional sectors. There are seven sectors for general government and public enterprises and eight for financial institutions. For the rest of the economy, one distinguishes only between "Private incorporated enterprises" and "Private unincorporated enterprises, employees etc." (the household sector). In addition, the national accounts include fixed capital accounts for both the functionally and institutionally defined sectors. Conceptually, the national accounts may be divided in two parts: Production, consumption expenditure and capital formation accounts on the one hand, and income and outlay and capital finance accounts on the other. The main body of the former part is a sector by commodity input-output matrix, which gives detailed commodity flows of supply and use of goods and services. In the most detailed national accounts there are specified about commodities (groups of goods and services), each having a separate account. These accounts record the supply of goods and services from the 182 production accounts and 21 import accounts. The total supply is distributed either as intermediate consumption to the same production accounts or as final demand to: 135 accounts for private final consumption expenditure 45 accounts for central government consumption expenditure 21 accounts for local government consumption expenditure 126 accounts for fixed capital formation by industries 12 accounts for fixed capital formation by producers of central government services 7 accounts for fixed capital formation by producers of local government services 1 account for changes in stocks 15 export accounts The commodity groups in the national accounts are constructed by aggregating a considerable larger number of groups of goods and services. As an example, the approximately commodity codes used in foreign trade statistics and manufacturing statistics are aggregated to about commodities in the national accounts. The accounts of the former part include, in addition to the input-outpout accounts, a recording of the factor incomes created in the functionally defined industrial sectors. The main task of the income and outlay and capital finance accounts is to display how income is distributed and used, how assets and liabilities are distributed and how the pattern of claims and debts changes over time. This information is recorded on accounts for institutionally defined sectors for incomes and outlays and capital finance. It may be mentioned that the income and outlay accounts specify 45 different types of income payments and that 22 financial assets and liabilities are represented in the capital finance accounts. 2. DEFINITIONS Norwegian territory is defined as land and sea territory within Norwegian political borders - excluding foreign embassies etc. and international organizations in Norway, but including Norwegian embassies etc. abroad and ships, aircrafts and oil drilling platforms registered in Norway (regardless of location). Norwegian units of production consist of all units of production within Norwegian territory. Gross value of production (gross output) ofaproduction sector in a certain period of accounting is the value of all goods and services produced by the sector in the period. A couple of exceptions should be mentioned. All merchandise is regarded in the accounts as sold from the trade industry, regardless of the fact that, say, a manufacturing enterprise may be a

21 20 seller. Likewise, all building and construction work is attributed to the construction industry. In some sectors the gross value of production is recorded in a special way: In the trade industry the gross value of production is equal to the gross trade and transport margin; for producers of general government services (defence, public administration etc.) the gross value of production is set equal to the cost of production (including consumption of fixed capital). Gross product (value added) ofasector inaperiod is equal to the gross value of production less intermediate consumption, i.e. the value of raw materials used, maintenance cost incurred etc., in the sector during the period. Gross domestic product inaperiod is the sum of the gross products of the sectors of production. Consumption of fixed capital inasector inaperiod is the imputed reduction in value of the fixed capital (of production) in the sector caused by wear and tear, etc. Net product inasector is defined as the gross product less the consumption of fixed capital. Net domestic product is defined in the same way as gross domestic product minus consumption of fixed capital in all sectors. Imports inaperiod represent the value of all goods and services received from abroad in the period. The sum of gross domestic product and imports represent that part of the total supply of goods and services which may be used for exports, private final consumption expenditure, government final consumption expenditure or gross capital formation. Exports inaperiod represent the value of goods and services delivered to the rest of the world. Private final consumption expenditure inaperiod comprises the value of goods and services used by resident households or by consumer organizations, i.e. private associations and institutions of a non-profit character. Durables and semi-durables such as cars, furniture and clothing, are treated as having been consumed at the time of purchase. However, purchases of new dwellings are treated as gross investments, and an imputed rental value is included as a private final consumption expenditure. Government final consumption expenditure inaperiod comprises remuneration to personnel in general government, consumption of government fixed capital and expenditure on goods and services at the disposal of the central and local government administrations and the social security administration for current administrative purposes, but not consumption of goods and services by public enterprises. This item is net of goods and services which the central and local government administrations have supplied to the private sector against payment in the form of fees. A distinction is made between military and civilian government consumption expenditure. Military government consumption expenditure comprises remuneration to military personnel and all expenses on goods and services including constructions and durables. Civilian government consumption expenditure comprises remuneration to civilian personnel in general government (with the exception of building and construction workers), consumption of government fixed capital and other current government expenditure on goods and services for civilian purposes. Government capital expenditure on civilian building and construction work, motor vehicles, machinery etc. is included in the gross capital formation. Gross capital formation includes gross fixed capital formation by producers of government services and by industries, including dwellings, and increase in stocks by manufacturers and traders. Gross capital formation exclusive of increase in stocks is termed gross fixed capital formation and is broken down by type of capital goods, such as buildings and construction, ships and boats, other transport equipment, machinery and equipment, oil drilling rigs, oil production platforms and pipelines, etc. The difference between gross capital formation and consumption of fixed capital constitutesameasure of the change in the stock of real capital termed net capital formatio n. As a measure of the remuneration which the production factors receive, the term of factor income is employed. Factor income inagiven sector is defined as the net product in the sector less indirect taxes paid by the sector plus subsidies received by the sector. The factor income for the nation as a whole is arrived at by summing up the factor incomes of the individual sectors.

22 21 Factor income may be broken down into compensation of employees and operating surplus. Compensation of employees includes all income earned by employees as renumeration for their work, and is divided into five components: wages and salaries in cash, in kind, other benefits, employees' contributions to the National Insurance Scheme an to other social security schemes. Operating surplus is the balance at the disposal of the owners of the enterprises for payments of interest on liabilities, as remuneration for their own labour and as return on their capital. The operating surplus is distributed both by functional and institutional sectors in the national accounts. The income and outlay accounts are a part of the national accounts which show how the incomes in a period of time are distributed among and spent by the institutional sectors. If the factor income by institutional sector of origin is adjusted for net financial income, transfers from government, direct taxes and other transfers, disposable income for each sector appears. Disposable income for all sectors add up to the disposable income of Norwa y. This concept could also be computed for a period by adjusting the net domestic product for transfers of income to and from the rest of the world. The public sector comprises general government, public-owned banks and state enterprises which are enterprises at least 50 per cent owned by the central government. Public disposable income less public consumption gives public saving. The private sector consists of households and all non-public institutions and enterprises. Private saving equals the difference between private disposable income and private consumption. 3. AMENDMENTS IN ESTIMATES PUBLISHED PREVIOUSLY The national accounts of Norway has been extended with a complete set of income and outlay accounts and capital finance accounts for institutional sectors. The former tables of income and outlay are therefore replaced by tables with a more detailed specification both on institutional sector and kind of transaction. Compared to last year's edition the published estimates on the distribution of disposable income and saving to private and public sector, respectively, are amended as a result of improved estimates for each subsector. All main figures are given for the period The more detailed spesification is only obtained from The following tables are re-edited and come in addition to the former set of tables: Table 29 Factor income by institutional sector Table 34 Disposable income of Norway Table 35 Households. Income, expenditure and saving Table 36 Financial institutions. Income, expenditure and saving Table 37 Incorporated enterprises. Income, expenditure and saving Table 38 General government. Income, expenditure and saving Table 39 Saving The distribution of investment, depreciation and gross fixed capital by institutional sector is also amended in this year's edition and is now consistent with the distribution estimated for the capital finance accounts. The work with the income and outlay accounts and the capital finance accounts will continue further, and the estimates are still to be regarded as preliminary.

23 22 4. UNPUBLISHED FIGURES IN THE NATIONAL ACCOUNTS The national accounts contain considerably more information than it has been possible to present in this publication. There are more detailed sector information available than what appear in the various tables. Furthermore do the national accounts contain information on the supply and demand of each commodity. (See the chapter on the review of the system of the accounts.) Estimates on gross output and intermediate consumption are not included in the publication. It is, howewer, possible to order special information by request. In general, requests will be accommodated only on the understanding that the principal defrays the cost.

24

25 TABELL 1. NASJONALPRODUKT ETTER ANVENDELSE A. ABSOLUTTE TALL. MILL. KR PRIVAT KONSUM VARER TJENESTER 1) OFFENTLIG KONSUM STATLIG KONSUM SIVILT MILITfRT <OMMUNALT KONSUM BRUTTOINVESTERING BRUTTOINVESTERING I FAST KAPITAL INVESTERING I OLJEVIRKSOMHET BYGNINGER ANLEGG SKIP OG BRIER ANNET TRANSPORTMATERIELL MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS LAGERENDRING AV DETTE: OLJEPLATTFORMER UNDER ARBEID INNENLANDSK BRUK AV VARER OG TJENESTER EKSPORT IMPORT BRUTTONASJONALPRODUKT KAPITALSLIT NETTONASJONALPRODUKT PROSENTVIS FORDELING PRIVAT KONSUM 53, ,0 52,2 52,4 54,3 VARER 37,0 35,8 34, TJENESTER 1) ,4 16,3 16, , OFFENTLIG KONSUM , , STATLIG KONSUM 8,1 8,0 8, ,5 8,3 SIVILT 4,9 4,8 5, MILITART 3,3 3,1 3, ,0 KOMMUNALT KONSUM 10,0 10, , BRUTTOINVESTERING 27,7 33,1 33,6 35, RUTTOINVESTERING I FAST KAPITAL 27,7 29,3 30,5 34, ,1 INVESTERING I OLJEVIRKSOMHET 1,2 2,8 4,3 5, ,1 BYGNINGER. 10,6 10, ,1 11,3 ANLEGG... 4,5 4,1 4, ,3 4,6 SKIP OG BATER 3.4 4,3 2, ,5 3,9 ANNETTRANSPORTMATERIELL 1,9 1, MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS. 6, , ,3 LAGERENDRING , AV DETTE: OLJEPLATTFORMER UNDER ARBEID 0.0 INNENLANDSK BRUK AV VARER 3,2 0,7 0, ,0 OG TJENESTER ,9 106,7 139, EKSPORT 40, , IMPORT 39, ,6 50,5 BRUTTONASJONALPRODUKT 100,0 103,0 100, ,0 100,0 KAPITALSLIT 13, , ,4 16,2 NETTONASJONALPRODUKT 86,3 86,4 85,6 85,8 84,6 83,3 1. MEDREGNETKORREKSJONSPOSTER,SE TAB. 6. PRIVAT KONSUM,