ADFERDSØKONOMI: PERSPEKTIVER PÅ ULIKHET. NKK konferansen Tromsø 30 august, 2017 Kjetil Bjorvatn

Transkript

1 ADFERDSØKONOMI: PERSPEKTIVER PÅ ULIKHET NKK konferansen Tromsø 30 august, 2017 Kjetil Bjorvatn

2 Vårt forskningsprogram Hva motiverer mennesker? - Egennytte, altruisme, rettferdighet, konkurranseinstinkt, fristelser... Hvordan kan vi bruke innsikt om motivasjon til å fremme samfunnets beste? - Bedre miljø, mindre skattejuks, mer effektiv bistand... 2

3 Noen prosjekter fra The Choice Lab Kan en setning i et brev redusere skatteunndragelse? Et samarbeid med Skatteetaten Fører trening til bedre karakterer? Et eksperiment med studenter i Bergen Kan planer og påminnelser før unge mennesker raskere ut i arbeid? Et eksperiment i samarbeid med NAV Kan reality-tv stimulere til entreprenørskap? Et eksperiment med elever i Tanzania 3

4 Eksperimentell metode for å evaluere effekt 4

5 FAIR Centre for experimental research on fairness, inequality, and rationality 5

6 Disposisjon 1. Innledning: Hva er adferdsøkonomi? --- fokus på ulikhet Holdninger til ulikhet: USA vs Norge/Europa. Hvor mye ulikhet er vi villige til å akseptere? Hva tror vi om sosial mobilitet? 3. Konsekvenser av ulikhet: Er ulikhet en trussel mot samarbeid? En trussel mot tillit? Den nordiske modellen: en tillitsmodell. 4. Tiltak mot ulikhet: En nudge mot skatteunndragelse. Mikrofinans og opplæring mot fattigdom 6

7 Hva er adferdsøkonomi? Skjæringsfeltet økonomi og psykologi Studiet av våre handlinger... på godt og vondt! Vi faller for fristelser og er uoppmerksomme ütrener for lite üspiser for mye üsparer for lite üstuderer for lite 7

8 ...men vi er også empatiske! 8

9 ...og opptatt av rettferdighet! 9

10 10

11 11

12 Hvordan treffer vi valg? System 1 (Humans) Tenker hurtig; emosjonell Fokuset i adferdsøkonomi System 2 (Econs) Tenker langsomt; rasjonell Fokuset i standard økonomi 12

13 Nudge Et lite dult for å hjelpe mennesker å ta gode valg for seg selv og samfunnet Ikke en skatt. Ikke en subsidie. Ikke et forbud. Ikke et krav. En nudge er billig å implementere og enkel å styre unna: En påminnelse. Et visuelt hint. Øverst på en liste. Et standardvalg. 13

14 14

15 Organdonasjon 15

16 2. Holdninger til ulikhet: USA vs Norge/Europa Hvor mye ulikhet er vi villige til å akseptere? (preferanser) Hva tror vi om sosial mobilitet? (oppfatninger) 16

17 17

18 Cutthroat capitalism versus cuddly socialism: Are Americans more meritocratic and efficiency-seeking than Scandinavians? Almås, Cappelen, Tungodden (2017) Nasjonalt representative utvalg i USA og Norge Insentiverte eksperiment: arbeidere (2000 par) og omfordelere (2000) Tre grunnlag for kompensasjon for arbeidet: 1. Luck: 0 USD eller 6 USD, et lotteri 2. Merit: 6 USD til den mest produktive arbeideren, 0 USD til den minst produktive 3. Efficiency: Som i Luck behandilngen, men omfordeling koster Omfordelere har full informasjon om arbeidernes betingelser (eliminerer dermed forskjeller i omfordeling basert på hva folk tror er kilden til ulikhet) Er rettferdighetspreferanser forskjellige i USA og Norge? 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 Intergenerational Mobility and Preferences for Redistribution Alberto Alesina, Stefanie Stantcheva, and Edoardo Teso (2017) 25

26 Hva viser studien om oppfatninger om sosial mobilitet i USA og Europa? Amerikanere er mer optimistiske enn europeere mhp sosial mobilitet over generasjonene Amerikanere er altfor optimistiske, europere altfor pessimistiske! Troen på sosial mobilitet i USA er spesielt stor i stater med lav mobilitet!! 26

27 Hvorfor er det ikke mer politisk press for omfordeling i USA? Oppfatninger: The American dream; de fattige er temporarily embarrassed millionaires (John Steinbeck) Preferanser: Amerikanere oppfatter systemet som rettferdig: (u)flaks er en del av spillet...men er det hele historien? 27

28 Politisk press handler ikke bare om økonomi! Verdier betyr noe (og blir viktigere i dårlige økonomiske tider) Det republikanske partiet forfekter konservative verdier, og stempler det demokratiske partiet som liberalere, uten kontakt med den jevne mann og kvinne. Arbeiderklassen (i Kansas og andre steder) stemmer republikansk for deres verdier selv om politikken favoriserer de rike. En ond sirkel? 28

29 3. Konsekvenser av ulikhet: Er ulikhet en trussel mot samarbeid? Ulikhet og tillit. Den nordiske modellen 29

30 Ulikhet og samarbeid Ulikhet reduserer samarbeid mellom innbyggerne, og gir økt kriminalitet, mindre tillit, og lavere økonomisk vekst 30

31 Group composition and public goods provision Nicola Coniglio og Kjetil Bjorvatn (2017). Forskningsspørsmål: Hvordan påvirker ulikhet viljen til samarbeid? - Fokus her: ulikhet i inntektskilde (arbeidere vs de som ikke arbeider) Lab-eksperiment: 240 studenter fra universitetet i Bar, Italia Gjennomsnittsalder 21.7 år, balansert på kjønn 9 sesjoner, noen startet med 25 minutter med arbeid 31

32 Lab

33 Fellesgodespill Nash-likevekt = 0 bidrag til fellesgodet Maksimal effektivitet = 100% bidrag til fellesgodet 33

34 34

35 Gruppesammensetning 2 3 Forvetninger & Altruisme 1 Bidrag til fellesgodet 35

36 Beliefs, altruism, and public goods contributions PG beliefs 0.395*** (0.05) altruism 2.329** (1.03) constant *** (3.44) Både større forventninger om hvor mye de andre i gruppen vil bidra (beliefs) og generøsitet (altruism) gir positiv effekt på bidrag til fellesskapet (i tråd med litteraturen) Observations 358 r

37 Expectations Dictator game contributions Gruppesammensetning påvirker først og fremst generøsitet (hvor mye man gir i et såkalt diktatorspill): en arbeider gir mer til andre arbeidere (W) enn til de som ikke har arbeidt (N) 37

38 Public goods contributions PG PG PG PG co-worker 5.938** 6.479** 6.437** ** (2.77) (2.57) (2.54) (4.39) beliefs 0.398*** 0.365*** 0.369*** (0.05) (0.05) (0.05) altruism 2.338** 2.328** 2.340** (1.02) (1.06) (1.06) poor *** *** (3.15) (4.40) rich ** (3.18) (4.45) male (2.59) (2.59) co-worker*poor (6.20) co-worker*rich (6.23) constant *** 8.827** (1.96) (3.67) (4.35) (4.77) observations r Tabellen viser resultat fra regresjonsanalyse, bekrefter at arbeidere er mer villige til å bidra til fellesgode når de er plassert i gruppe med andre arbeidere (coworker) 38

39 Total public goods contributions (middle-income participants) www wnn nnn 39

40 Konklusjon fra fellesgode-eksperimentet i Italia Ulikhet betyr noe for samarbeid: Grupper med felles arbeidserfaring samarbeider mest Mekanisme: Sterkere følelse av generøsitet mellom arbeidere Policy implikasjon: Viktig å fremme likhet (bekjempe arbeidsledighet) for å stimulere til frivillig arbeid for felleskapet, og dermed fremme verdiskapning. 40

41 Den nordiske modellen og økonomisk vekst Den nordiske modellen: Høye skatter, små lønnsforskjeller, store offentlige investeringer i skole og helse,.. Etter læreboken skulle det gi små incentiver til å arbeide, liten lyst til å investere og innovere, høy grad av brain drain og kapitalflukt 41

42 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 Inntektsulikhet (Gini koeffisient) 0,05 0 Denmark Finland Norway Sweden Germany UK US 3,50 3,00 2,50 Små inntektsforskjeller i de nordiske landene, men sterke 2,00 fagforeninger og høye skatter burde gi lav økonomisk vekst! 1,50 1,00 Økonomisk vekst ,50 0,00 Denmark Finland Norway Sweden Germany UK US 42

43 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 3,5 3 Denmark Finland Norway Sweden Germany UK US Inntektsulikhet (Gini koeffisient) Lavere ulikhet, men omtrent samme vekst, i de nordiske landene, som i USA og UK 2,5 2 1,5 1 Økonomisk vekst ,5 0 Denmark Finland Norway Sweden Germany UK US 43

44 Hvorfor høy vekst i Norden? Talent: Små inntektsforskjeller og helse og utdanning til alle gjør at vi fanger opp talent Innovasjon: Velferdsstaten er et sikkerhetsnett som gjør at man kan ta større sjanser; bra for innovasjon Omstillingsevne: Gjør at omstilling (som er viktig for å høste gevinster av globalisering) blir mindre konfliktfylt; jobben kan forsvinne, men man mister ikke livsgrunnlaget Tillit: Og små inntektsforskjeller fremmer tillit i samfunnet (Gold & Hijzen, 2017, Alesina & La Ferrara, 2002) og tillit fremmer økonomisk vekst! 44

45 Zack & Knack, 2001 Trust and growth Economic Journal 45

46 Spillteori Unndra skatt Spiller B Betale skatt Spiller A Unndra skatt 2 3 Betale skatt 1 4 Spiller A s rangering av utfall 1 (dårligst) 4 (best); rangeringen avhenger av om A har tillit til at B betaler skatt eller ikke 46

47 Spillteori Unndra skatt Spiller B Betale skatt Spiller A Unndra skatt 2, 2 3, 1 Betale skatt 1, 3 4, 4 Spiller B, et speilbilde av A. Hva blir utfallet, Nash-likevekten(e), av dette spillet? Diskuter med personen ved siden av deg 47

48 Spillteori Unndra skatt Spiller B Betale skatt Spiller A Unndra skatt 2, 2 3, 1 Betale skatt 1, 3 4, 4 To Nash-likevekter: et koordineringsspill (i) (ii) Ikke tillit: Unndra skatt Tillit: Betale skatt 48

49 Likhet Tillit Velferdsstaten Økonomisk vekst 49

50 Utfordringer Høyt sykefravær og nesten 10% av befolkningen på uføretrygd Mobilitet: Overføringer til personer, og grupper, som ikke har betalt skatt kan tære på skattemoralen. Skatteflukt. Vil vi klare å opprettholde tilliten i et mer heterogent samfunn? 50

51 4. Tiltak mot ulikhet: 1. En nudge mot skatteunndragelse i Norge 2. Mikrofinans og opplæring mot fattigdom i Afrika 51

52 Skatteunndragelse Et stort problem for en velferdsstat Tapte skatteinntekter og potensielt redusert støtte til velferdsstaten i befolkningen Hvordan kan vi bekjempe skatteunndragelse? Kostbare kontroller...eller en setning i et brev? 52

53 Kunnskapsbasert skatteinnkreving 53

54 You ve got mail: A randomised field experiment on tax evasion Kristina Bott, Alexander Cappelen, Bertil Tungodden, Erik Sørensen (2017) Felt-eksperiment i samarbeid med skatteetaten individer som har underrapportert inntekt i utlandet Skattebetalerne ble randomisert inn i fire ulike grupper: 1. Control: Ikke noe brev i det hele tatt 2. Base: Et nøytralt brev med generell informasjon om hvordan man skal rapportere utenlandsk inntekt 3. Moral: Tekst som appelerte til god skattemoral 4. Detection: Tekst som viste til muligheten for å bli avslørt. 54

55 Behandling: Setning lagt til her 55

56 56

57 Ser vi noen forskjell mellom gruppene i selvrapportert utenlandsk inntekt i påfølgende skattemelding?..hvor mye og hvor mange 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 Konklusjoner fra skatteeksperimentet Kort sikt Ikke bare faren for straff, men også moralsk motivasjon betyr noe for skatteviljen Moral-nudgen påvirker hvor mye skattebetalerne betaler (men ikke hvor mange), mens avslørings-nudgen først og fremst påvirker hvor mange som rapporterer sin inntekt. Lang sikt Sterk effekt på avslørings-nudgen på lang sikt. Ingen langsiktig effekt av moral-nudgen. 62

63 Fire prosjekter i Afrika 63

64 Konklusjoner fra Afrika-prosjektene Mikrofinans alene har liten effekt på bedriftsutvikling, bør kombineres med opplæring Kvinner møter spesielle utfordringer, blant annet sosiale begrensninger - Kanskje trenger de mikrofinans + opplæring + barnehage? Opplæring viktig før kvinner stifter familie Media kan være et effektivt virkemiddel for å nå mange 64

65 Hva har vi lært? Folk bryr seg ikke bare om hvordan de har det, men hvordan de har det i forhold til andre Ulikhet kan oppfattes som urettferdig (men ikke alltid) Ulikhet kan være en trussel i mikro (sosiale relasjoner, tillit, samarbeid) og i makro (økonomisk vekst) Små dytt (nudges) kan gi store endringer (og koster lite, og er politisk lite kontroversielt) Av og til må det store dytt til! Mikrofinans alene gir liten effekt, men kombinert med opplæring, stor effekt.for menn. Kvinner har spesielle utfordringer. Opplæringen må komme tidlig! 65

66 Asante sana, tusen takk 66