Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014
|
|
- Lukas Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital in the Twenty-First Century av Thomas Piketty. Den tykke boken på 685 sider er en godt skrevet bok og hvor de viktigste bidragene er knyttet til interessante data om utviklingen til formuer og inntekter over lange perioder (noen tallserier går tilbake til 1700) og i mange land. En kan også gå inn på tabeller og figurer gjennom denne linken: En hovedkonklusjon i boken er at fordelingen av inntekt og formue gradvis er blitt skjevere siden 1980 årene. En økende del av et lands inntekt tilfaller de aller rikeste. Private formuer øker i forhold til inntektene i landet. Skjevhetene i fordelingen av formuer og inntekter er på veg tilbake til slik de var før den andre verdenskrigen og tidligere. Utviklingen er spesielt tydelig i USA, men Piketty viser (med bidrag fra mange andre forskere) at tilsvarende utvikling har skjedd også i andre land. Norge er ikke noe unntak. Figuren nedenfor er hentet fra et bidrag om Norge til Piketty s bok. Den viser at 0.1! prosent av de rikeste i Norge hadde over 10 prosent av landets inntekt i i Den U-formete utviklingen av inntektsandelen til de rikeste i mange land som preger grafene til Piketty gjelder også i Norge. Comparison of share of top 0.1 per cent, Norway, France, Prussia/Germany, Sweden and UK Share of top 0.1% in total income % NOR 0.1 SWE 0.1 UK 0.1 SWE 0.1 inc CG PRUSSIA/ GERMANY Kilde: Rolf Aaberge og Anthony B. Atkinson: Top Incomes in Norway, Discussion Paper 552, Statistics Norway,
2 Det siste året i figuren, 2006, var litt spesielt i Norge. Det skjedde en skatteomlegging som gjorde at mange tok ut store utbytter. Korrigerer en for dette blir utviklingen etter 2006 en noen annen, med en mindre andel av landets inntekt til de aller rikeste. Dette er det gjort rede for i: Rolf Aaberge, Anthony B. Atkinson og Jørgen Modalsli: The ins and out of income mobility, Discussion Paper 762, Statistics Norway, Årsakene til at de aller rikeste har økt sin andel av et lands inntekter, spesielt i USA, men også i Norge er mange. Her er noen av dem: 1) På 1980 tallet skjedde det en økonomisk og politisk endring i de fleste OECD land. Skattene på inntekt ble langt mindre progressive. Marginalskattene på de høyeste inntektene ble redusert. Begrunnelsene var flere, blant annet at de høye marginalskattene reduserte arbeidstilbudet. Senere empiriske studier av arbeidstilbud i mange land har kommet til at personer med lavere inntekter reagerer sterkere på endringer i skatt og lønn enn personer med høyere inntekter. Folk med de aller høyeste inntektene har ofte også svært interessante jobber, de jobber mange timer, skatter til tross, mens de med de laveste inntektene har ofte noe mindre interessante jobber og hvor lønnen er nesten det eneste beste de får ut av jobben. I Ronald Reagans presidenttid ble den økonomiske politikken flagget som tilbudssidepolitikk og dynamisk skattepolitikk. Samme skjedde her på 1980 tallet. Det var rett at skatteendringene i USA ga stimulanser til økonomien, men det var etterspørselen som ble stimulert, mer enn tilbudssiden. Altså keynesianske stimulanser som tilbudssideøkonomene paradoksalt nok tok avstand fra både i USA og i Europa. 2) Skatteendringene gjorde at de alle rikeste beholdt mer av inntektene, og formuer økte. En utvikling mot større ulikheter var startet. 3) Etter slutten av 1980 tallet har oljeprisen variert noe, men den har kommet opp på et høyt nivå. Dette har gitt mange økte inntekter, både direkte og indirekte, og ikke bare i Midt-Østen og Norge. Oljepenger er blitt investert i mange land, ikke minst i USA. 4) Det har oppstått en kultur, ikke minst i USA, hvor ledere i store foretak, har skyhøye inntekter som ikke kan begrunnes i ekstrem produktivitet eller ekstreme alternative lederjobber. 2
3 Ulikheten har økt i Norge, men fremdeles er Norge et land med mindre ulikhet enn i andre land. Figuren nedenfor viser dette. (Gini koeffisienten er lik null hvis alle har lik inntekt og lik 1 hvis en person har all inntekt. I figuren er koeffisienten multiplisert med 100 og er dermed i prosent). Til tross for at skattene i Norge er blitt mindre progressive, så er de mer progressive enn for eksempel i USA. Viktigere enn dette er inntektsdannelsen i Norge i forhold til i mange andre land. I Norge er det sentraliserte lønnsforhandlinger, en stor offentlig sektor hvor mange, spesielt kvinner, med høy utdanning arbeider og vi har en svært åpen økonomi. Lønnsforholdene i Norge har vært preget av en sammenpresset lønnsstruktur, spesielt i offentlig sektor. Lønnsgulvet har vært høyt, lønnstaket har vært lavt. Det at norsk økonomi er så åpen har ført til at en i alle fall har prøvd å holde veksten i lønnskostnadene ikke for mye avvikende fra utviklingen i andre land. Norge er en oljenasjon og bruker (om enn noe moderat på grunn av handlingsregelen) oljepenger innenlands. Dette kan vi få til enten ved en appresiering av den 3
4 norske kronen, eller ved å ha en sterkere kostnadsutvikling enn våre konkurrenter. Hvis vi skal bruke oljepenger innenlands, må med nødvendighet konkurranseutsatt virksomhet straffes slik at ressurser frigjøres til produksjon for hjemmemarkedet. Det er derfor helt som ventet at norske kostnader er høyere enn i land vi konkurrerer med. Et annet særtrekk ved norsk økonomi er at grunnrentevirksomheter innen olje, gass og vannkraft har et sterkt offentlig eierskap. Det betyr at grunnrenten som jo er ganske høy i disse virksomhetene, tilfaller fellesskapet i langt større grad enn for eksempel i USA. Riktignok kan vi la private drive disse virksomhetene helt ut og beskatte dem. Men i en globalisert økonomi og hvor skatteforholdene varierer mye fra land til land kan en risikere at store deler av overskuddene blir internpriset bort. Et forhold som Piketty tar opp, men kanskje i for liten grad, er mobiliteten mellom generasjoner og ulikhet. I januar 2012 holdt Alan Krueger, daværende formann for det økonomiske rådet i USA, en tale hvor han introduserte en ny kurve, The Great Gatsby Curve. Jeg viser en versjon av denne kurven i figuren nedenfor. Den er hentet fra Miles Corak: Income inequality, equality of opportunity, and intergenerational mobility, Journal of Economic Perspective, Vol. 27, 3, The Great Gatsby Curve: More Inequality is Associated with Less Mobility across the Generations Generational earnings elasticity (less mobility ) Norway, Danmark Italy Australia USA Income inequality (more inequality ) 4
5 Langs den horisontale aksen er inntektsulikheten målt ved Gini-koeffisienten. Langs den vertikale aksen er målt den prosentvise økningen i inntekten til en sønn rundt år 2000 som følge av en økning i farens inntekt. Vi ser at Norge ikke bare skiller seg ut ved at vi har lav ulikhet målt ved Gini-koeffisienten, men farens inntekt betyr mindre for sønnens inntekt. Estimatene viser at i Italia, UK og USA kan sønnens inntekt øke med om lag 0,5% når farens inntekt øker med 1 prosent. I Norge øker den med bare med vel 0,15 prosent. Arv og nettverk betyr med andre ord langt mer i Italia, UK og USA enn i Norge. Det er selvsagt mye som kan gå i arv, ikke bare penger, men også evner. Likevel er det ganske klart at nettverk og økonomisk bakgrunn betyr klart mer for barnas oppvekst og muligheter i voksent liv i Italia, UK og USA enn i Norge. Den amerikanske drømmen dreier seg om at en for egen maskin kan klatre til topps økonomisk og sosialt. Det ser ut som om det er lettere i land som Norge, Danmark og Finland enn i Amerika. Dagens regjering har tatt bort arveavgiften. Toppskatter er redusert. Det er varslet lettelser i formueskatten. Flere sender sine barn til ressurssterke private skoler. Er vi på veg oppover stigen i retning Italia, UK og USA? Det skal en ikke se bort fra. I så fall vil norsk økonomi endre seg med større forskjeller og mer ustabil økonomisk vekst. 5
ØKENDE ULIKHET I NORGE?
ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte
DetaljerDEN ENE PROSENTEN PÅ TOPPEN OG ALLE OSS ANDRE
DEN ENE PROSENTEN PÅ TOPPEN OG ALLE OSS ANDRE Om økende forskjeller i inntekt og formue her i verden arne jon isachsen 2 1. Historisk tilbakeblikk 2. Nærmere om utviklingen i USA 3. Utviklingen i noen
DetaljerInntektsulikhet i Norge
1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling
DetaljerPensjonssystemene i de nordiske land
Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerGood luck or good policy?
Good luck or good policy? BIs Årskonferanse 10. mars 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) The Economist: Norway-The rich cousin in the North Hvorfor har det gått
DetaljerÅrsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp)
Fordeling M&T kap.20 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
DetaljerInvesteringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.
DetaljerSkatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007
Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerUlikhet og omstillingsevne
Ulikhet og omstillingsevne Halvor Mehlum, Økonomisk institutt, U i Oslo ESOP H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 1 / 6 SFF: Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) Confronting
Detaljer1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:
- Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare
DetaljerØkonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.
Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt
DetaljerFigurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men
DetaljerTodelt vekst todelt næringsliv
Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
DetaljerEr Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror?
Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud CAMP, Handelshøyskolen BI CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 213 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger
DetaljerFormuesfordelingen i Norge er ikke skjev
Civita-notat nr.8 2019 Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev Av Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita Innledning Det er økende politisk interesse for hvordan inntekts- og formuesfordelingen er og utvikler
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerAksjer og inntektsfordeling 1
Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerOljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle
DetaljerEcon, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft
Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Pengebruk og konkurransekraft 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet mellom de ulike politikkområdene utviklet seg over tid?
DetaljerSamfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006
Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar
DetaljerNæringsanalyse Trondheim
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerVFF, 3. april 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no
VFF, 3. april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Kødder du, eller? VFF, 3, april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 800 700 600 500 400 300 200 100
DetaljerHva skjer med velferdspolitikken når lønnsforskjellene går opp? Går partiene til høyre eller venstre?
Hva skjer med velferdspolitikken når lønnsforskjellene går opp? Går partiene til høyre eller venstre? Erling Barth, Institutt for samfunnsforsking, Basert på samarbeid med Kalle Moene, ESOP og Henning
DetaljerFra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner
Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner
DetaljerNorsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)
Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå
DetaljerUtviklingen i frivillig sektor
Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerFinanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010
Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010 Hvem har skylden? There is nothing in the world like the cruel and cold-blooded beastliness of the American bankers John Maynard Keynes 1932 The hook Hypotetisk
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerPengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kv.. kv.
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerPengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen
Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.
DetaljerLikhet før velferdsstaten
Civita-notat nr.22 2017 Likhet før velferdsstaten Norsk inntektsulikhet gjennom 120 år av Håkon Block Vagle og Eirik Berger, masterstudenter ved NHH 1 Innledning Norge utpeker seg i dag som et av verdens
DetaljerFigur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring
Figur Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 6 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring 3 3 Oljepengebruk Oljeinvesteringer 3 3 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 3 6 3 Figur Styringsrenter.
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
DetaljerRegjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
DetaljerRingvirkninger, klynger og samfunnsøkonomien for feltutbygginger på norsk sokkel
Ringvirkninger, klynger og samfunnsøkonomien for feltutbygginger på norsk sokkel 2018 Offshore Strategikonferansen, Stavanger Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro og petroleumsøkonomi (CAMP) Handelshøyskolen
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerK-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.
Foredrag på Fellesforbundet s landsmøte tirsdag 14.oktober, 2003. K-sektor 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Oljepengene 1. Oljepengene investert i et fond i utlandet kan gi
DetaljerUTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen
UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens
DetaljerEndret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland
Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerFiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging. Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank
Fiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank Nært, men fjernt Nærhet til ressurser - svekket betydning Råderett
DetaljerECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
DetaljerHva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014
Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerÅrsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger?
Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer
DetaljerDen nye verden og den nye økonomien
Den nye verden og den nye økonomien Ragnar Torvik Global business day 1 4. april 2017 Den gamle verden 1764: Spinning Jenny en arbeider kunne nå produsere like mye som 25 arbeidere tidligere Ludditter:
DetaljerVeiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)
Jon Vislie; august 009 Veiledning oppgave kap. (seminaruke 36) ECON 360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Betrakt en liten åpen økonomi med to produksjonssektorer som produserer hver
DetaljerNÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE
Working Paper Series 8/14 NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE Arne Jon Isachsen CME/BI Oktober 2014 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS
DetaljerTrenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
DetaljerHvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter?
Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerHVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning
HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerFigurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
Detaljer"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997
Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerFra god idé til god butikk
Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende
DetaljerFremtiden for norsk industri
Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerGlobalisering og ulikhet: hvordan påvirker det oss? Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Økonomisk institutt, UiO
Globalisering og ulikhet: hvordan påvirker det oss? Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Økonomisk institutt, UiO Globalisering innebærer at verden veves tettere sammen 3 Fra halv til hel Globalisering:
DetaljerNy regjering Norsk Industris kampsaker
Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerHvilken offentlig sektor trenger privat sektor? Hvordan må stat og kommune fungere for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv?
Hvilken offentlig sektor trenger privat sektor? Hvordan må stat og kommune fungere for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv? Akademikernes inntektspolitiske konferanse 12. februar 2014 Adm.
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerFAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor
FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at
DetaljerHVOR ÅPENT ER DET NORSKE SAMFUNN? 1
HVOR ÅPENT ER DET NORSKE SAMFUNN? 1 foredrag på møte 23. november 2017 av professor Gunn Elisabeth Birkelund, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Innledning Hva betyr familiebakgrunn for hvordan
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerInntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):
Inntektsfordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): T.Piketty, Kapitalen i det 21.århundre. Hvis du ikke har tid til å lese boka finnes det anmeldelser
DetaljerFordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09
Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller
DetaljerInnovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon
Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Jan Fagerberg, TIK-senteret, Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd 14 Januar 2010 Tre spørsmål Hva vet vi om innovasjon?
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerAlumni- undersøkelse November 2012
Alumniundersøkelse November 2012 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en undersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2012 ved Industriell økonomi og teknologiledelse
DetaljerBNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta
DetaljerUtfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo
Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?
Detaljer