Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen"

Transkript

1 PRIVATE KAN BETALE FORUSVEI side 12 TREDOBLER OMSETNINGEN side 26 FIBERNETT ER AVGJØRENDE side 54 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR ÅRGANG 20 Rosenkilden Vil ha færre kommuner side ,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen med tvang! 1

2 MAGASINET ROSENKILDEN Næringsforeningens magasin Rosenkilden kommer ut månedlig i et opplag på Det distribueres til alle bedrifter og offentlige virksomheter i regionen. Rosenkilden skal være dagsordensettende i regionens viktigste næringspolitiske saker og gjenspeile aktiviteten i medlemsbedriftene. Næringsforeningens nettside: rosenkilden.no. KONTAKTPERSONER TIPS: Egil Hollund, tlf: , epost: ANNONSER: Rune Dale, tlf: , epost: MEDLEMSKAP: Tove Mette Sædberg, tlf: , epost: MEDLEMSMØTER: Anne Woie, tlf: , epost: KOMMENDE ARRANGEMENTER MEDLEMSMØTER 2.4: Treffpunkt Jæren 4.4: Kvinneplassen 10.4: Gründertreff 24.4: Generalforsamling og festmiddag 29.4: Forusmøtet : Rekruttering og bakgrunnssjekk For mer informasjon og påmelding, gå til rosenkilden.no. INN ACTIVITIES 2.4: Job training 3-part Programme 7.4: Monday Walk & Talk - Mosvatnet 8.4: CV Registration Course in English 8.4: Norwegian Design and Traditions 9.4: Norwegian Conversation Group 10.4: All you need to know about Pension Rights 14.4: Monday Walk & Talk - Mosvatnet For sign up, go to rosenkilden.com. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Harald Minge. Redaktør: Egil Hollund. I redaksjonen: John Gunnar Skien, Frode Berge, Trude Refvem Hembre og Elianne Strøm Topstad. Utgivelse/produksjon: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: Epost: Opplag: Trykk/layout: Gunnarshaug Trykkeri AS. Fotografer: Eirik Anda og Kim Laland/BITMAP. Årgang: 20. Redaksjonen avsluttet: 21. mars Innhold Næringslivet vil samle storbyen Forus-traséen kan privatfinansieres Lavere oljepris men neppe dramatikk Bekymret for konkurranseevnen på sokkelen Kommunikasjonsdagen Profilen: Steinar Madsen Bedriften: Fjord Line Ny i Næringsforeningen: Scandic Stavanger City Nye medlemmer siden sist Tilfredshetsundersøkelsen 2014 Sevland leder dugnad for studentboliger BI satser internasjonalt Barnet skal hete Forum Expo Styreleder Kommentar Spaltisten Kilden INN Expats Stavanger rekrutteringsindeks Digital infrastruktur viktigst Vil du benytte disse bildene? Lunch Nytt om navn

3 LEDER Hvor mange politikere trenger vi? Hvor mange politikere, rådmenn og ordførere trenger vi for å styre Stavanger-regionen? Og hvorfor må vi ha tre ganger så mange som i Bergen for å administrere et mindre innbyggertall enn bergenserne? HARALD MINGE Adm. dir. i Næringsforeningen En rask opptelling viser at ikke mindre enn totalt 218 folkevalgte styrer kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. Seks ord - førere og seks rådmenn sørger for at alt går riktig for seg. Totalt snakker vi om innbyggere fordelt på 517 kvadratkilometer. Den imponerende politikertettheten er selvsagt et resultat av kommunestrukturen. Inkluderer vi alle de 15 kommunene som ligger innenfor Greater Stavanger-systemet får vi en hel hær av folkevalgte, men det er kanskje ikke gitt at kvantitet er framtidens suksessfaktor for Stavanger-regionen. Hva med å sammenligne med Bergen for en gangs skyld? Byen mellom de syv fjell er riktignok marginalt mindre enn de seks kommunene (446 kvadratmeter), men innbyggertallet er høyere ( ). Likevel virker det som om de 67 folkevalgte i Bergen løser oppgavene og at lokaldemokratiet blir ivaretatt. Det er, så vidt meg bekjent, ikke daglige opptøyer på Torgalmenningen på grunn av mangel på politikere. De 218 politikerne i de seks kommunene styrer ikke én stor region som i Bergen men tar seg først og fremst av sin egen kommune. Visst jobbes det med regionale saker på tvers av kommunegrensene, men når det skal fattes beslutninger som for eksempel påvirker seks kommuner, kalles det inn til seks kommunestyremøter hvor alle de 218 politikerne blir engasjert. Fortsatt med interessene til sin egen kommune som utgangspunkt. I Bergen holder det med ett møte i bystyret hvor de 67 folkevalgte treffer en beslutning for hele regionen. Er organiseringen i Stavanger-regionen funksjonell? Neppe. Uten at vi skal trekke sammenligningen for langt, ville ingen bedrift kunne overlevd en slik styringsform. I dette magasinet gir da også næringslivet en klar melding til politikerne. I den store undersøkelsen Næringsforeningen har foretatt blant medlemmene er det et massivt flertall for å gjøre noe med kommunestrukturen. Responsen har vært formidabel, og hele 85,5 prosent av de spurte ønsker færre kommuner enn vi har i dag. De fleste tror på en sammenslåing av Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Det gjelder også næringslivet i Sandnes hvor et klart flertall mener det er mer naturlig å orientere seg mot Stavanger enn mot Jæren. Hvorfor må vi ha tre ganger så mange politikere som i Bergen for å administrere et mindre innbyggertall enn bergenserne? Og blant næringslivet på Jæren er det kun 20,2 prosent som vil ha med Sandnes i en eventuell stor jærkommune. Det er mange interesser som må tas med i betraktningen i arbeidet med den varslede kommunereformen. Næringslivet er en av flere stemmer. De to nasjonale ekspertutvalgene trenger et godt grunnlag for å komme fram til de rette konklusjonene. Og selv om mange av oss i dag har meninger om hvor de nye og langt færre grensene bør tegnes inn, må vi forsøke å få til en konstruktiv debatt her i regionen om hva som uavhengig av den enkelte kommunes interesser er den beste løsningen for hele fellesskapet. Og som kan gjøre dette til verdiskapende, robust og bærekraftig region framover. Det viktige er at Stortinget og regjeringen ser behovene i storbyregionene. Det er vel og bra at en av begrunnelsene for sammenslåinger er for mange små kommuner som ikke klarer å ivareta innbyggernes grunnleggende behov, men den slags utfordringer er det lite av hos oss. De fleste kommunene drives svært godt og er store nok i seg selv. Men vi skal altså bygge en region! I 1997 startet sonderingene mellom næringsforeningene i Stavanger og Sandnes om en sammenslåing. Man ble raskt enige om å gå inn i det som ble kalt en forlovelsestid, men det viste seg at uenigheten var stor og interessekonfliktene mange. Det oppstod gnisninger mellom styrene og i 2001 så det ut til å gå i stå. Hvis ikke medlemmene hadde kommet med et tydelig krav om å skape en regional forening hadde ikke næringslivet på Nord-Jæren vært samlet i dag. Etter flere måneders intense forhandlinger og samtaler ble man omforent i notatet En felles næringsforening for hele regionen. De to styrelederne Leif Sirevåg (Sandnes) og Tollak Melberg (Stavanger) kom med en fellesuttalelse der det framgikk følgende: Det er viktig å tenke stort og dristig for hele regionen. ( ) Nå må vi gripe mulighetene og forme framtiden sammen. Så skjedde sammenslåingen hvor den nødvendige raushet ble utvist når det gjaldt fordeling av styreverv, og daværende leder for Kvadrat, Astrid Sjurseike, ble den nye foreningens styreleder. I dag er Næringsforeningen et sterkt fellesskap med en sterk tilstedeværelse i hele regionen fra Egersund til Ryfylke. Uten den nødvendige handlekraften og rausheten som ble utvist i 2001, kunne dette vært åtte mindre foreninger uten det sterke fellesskapet og den store gjennomslagskraften. I disse dager kan denne historien kanskje være til inspirasjon for noen. 3

4 POSTADRESSE Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Postboks 182, 4001 Stavanger TELEFON: E-POST: NÆRINGSFORENINGEN ER TIL STEDE I HELE STAVANGER-REGIONEN FRA DALENE I SØR TIL RYFYLKE I NORD. Næringsforeningen har over medlemsbedrifter, og over hele regionen har vi en lokal tilstedeværelse med egne ressursgrupper. Disse fungerer nærmest som lokalkontor og arbeider med lokale utfordringer, men i et regionalt perspektiv. Et grenseløst næringsliv i en stadig mer grenseløs region. Nå arrangeres det egne medlemsmøter i Egersund, Bryne, Gjesdal, Sandnes, Sola, Risavika, Randaberg, Rennesøy, i Ryfylke og selvfølgelig i Stavanger. Vi er på vårt aller beste når vi får til gode samarbeidsprosjekter ofte sammen med det offentlige. VISJON OG VERDIER Gir kraft til vekst er Næringsforeningens visjon. Våre tre utvalgte verdier er modig, dagsordensettende og godt vertskap. Vertskapsrollen er sentral i en nettverksorganisasjon, og foreningen har lange tradisjoner i å ivareta rollen som samfunnsdebattant og pådriver for å ivareta medlemmenes interesser. STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER De fem viktigste områdene Næringsforeningen skal levere på er infrastruktur, økt boligbygging, kompetanse, de to strategiske næringene energi og mat og Den grenseløse regionen. Herunder er det iverksatt 11 strategiske prosjekt. 23 RESSURSGRUPPER Næringsforeningen er i underkant av 20 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, energi, IT eller matbransjen, eller de kan være geografisk basert. Ressursgruppene er viktige temperaturmålere blant medlemsbedriftene, og i egenskap av sin kompetanse og nettverk løfter de fram viktige saker og ulike prosjekter i samarbeid med administrasjonen. De bidrar også til høringsuttalelser, deltar i offentlige utvalg eller arrangerer medlemsmøter. RENNESØY Leder: Joar Gangenes. Tlf: ENERGI Leder: Svein Olav Simonsen. Tlf: FORNYBAR STAVANGER Leder: Rune Hersvik. Tlf: BYGG OG ANLEGG Leder: Egil Skjæveland. Tlf: SYKKELLØFTET Anne-Trine Benjaminsen. Tlf: MAT Leder: Jostein Soland. Tlf: STAVANGER SENTRUM Leder: Arild Tvedt. Tlf: SANDNES Leder: Dag Halvorsen. Tlf: RISAVIKA Leder: David Ottesen. Tlf: FORUS Leder: Svein Ivar Førland. Tlf: GJESDAL Leder: Silje Eriksen Bølla. Tlf: JÆREN Leder: Per Kverneland. Tlf: DALANE Leder: Kolbjørn Rogstad. Tlf: RYFYLKE Leder: Jan Øyvind Jørgensen. Tlf: DEN GRØNNE LANDSBYEN Leder: Bent Bergersen. Tlf: IT Leder: Hans Bagstevold. Tlf: TILRETTELAGT ARBEID Leder: Arild Kastmann. Tlf: ENTREPRENØRSKAP Leder: Else-Marie Sandvoll. Tlf KAPITALFORVALTNING Leder: Rolf Johansen. Tlf: KULTUR OG NÆRING Leder: Anders Netland. Tlf: STRATEGISK LEDELSE OG KOMPETANSE Leder: Mariann Strandvåg. Tlf: INTERNASJONALE RELASJONER Leder: Steinar OIsen, Tlf: LEAN Leder: Christine Wathne Seloter. Tlf: NÆRINGSFORENINGENS STYRE Steinar Aasland Leder Nina Lie Nestleder Odd B. Skjærseth Kari Arntsen Ronny Hus Ellen Wiik Lill M. Knutsen Cato Helmersen Ådne Kverneland 4

5 Stavanger 12 min Gausel Sandnes 7 min Klepp 16 min Bryne 20 min Nærbø 25 min Lei av at verdifulle medarbeidere må bruke tid i kø? Dobbeltsporet har 97%* punktlighet og gjør arbeidsreiser mer forutsigbare og presise. Kontakt oss i dag for et tilbud på kontorlokaler. Egersund 55 min Ring park.no *) Tall fra Jernbaneverket. 2011

6 Ny kommuneundersøkelse: Næringslivet vil samle storbyen Næringslivet har talt. I en splitter ny undersøkelse gjennomført av Næringsforeningen, svarer et soleklart flertall på 77 prosent at storbykommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg må slås sammen til én kommune. Enda flere, 86,2 prosent, mener at antallet kommuner i regionen minst må halveres. 6

7 TEKST: EGIL HOLLUND ILLUSTRASJON: STÅLE ÅDLAND Solberg-regjeringen har satt kommunesammenslåinger på dagsorden. En kommunereform er varslet. Debatten er allerede i gang og vil garantert dra seg til etter hvert som vi nærmer oss en avgjørelse i Stortinget etter alle solemerker i god tid før neste stortingsvalg. På bakgrunn av dette har Næringsforeningen gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer og i organisasjonens nettverk. Totalt 1238 ansatte fordelt på 710 bedrifter har svart på undersøkelsen, 665 av disse medlems bedrifter. I tillegg har 228 offentlig ansatte og andre svart på undersøkelsen. Under søkelsen omfatter Næringsforeningens kjerneområde, som er fra Ryfylke og Kvitsøy i nord, til Dalane i sør totalt 19 kommuner. Hovedmålet med undersøkelsen har vært å kartlegge om næringslivet ønsker kommunesammenslåinger, og hvilke kommuner som i såfall først og fremst bør finne sammen. VIL HA FÆRRE KOMMUNER På spørsmål om man ønsker færre kommuner i vår region enn hva som er tilfelle i dag, svarer hele 85,5 prosent i næringslivet ja. Kun 8,7 prosent svarer nei. Nærmere 60 prosent svarer sågar at dagens kommunestruktur er lite tilfredsstillende eller håpløs. Blant de offentlig ansatte er stemningen ganske lik. 83,3 prosent vil ha færre kommuner og 57,3 prosent synes at kommunestrukturen er lite tilfredsstillende eller håpløs. Blant bedriftene mener kun 3,4 prosent at det er behov for så mange kommuner som vi har i dag. 86,2 prosent vil ha 10 kommuner eller færre. 41,2 prosent av disse mener et sted mellom 2 og 4 kommuner hadde vært det mest naturlige mens kun 3 prosent mener vi kunne klart oss med én eneste fra Ryfylke i nord til Dalane i sør. Også når det gjelder antallet kommuner er stemningen ganske lik blant offentlig ansatte og privat ansatte, dog er det noen flere som ser for seg at det nok er behov for et sted mellom 5 og 10 kommuner (46,5 prosent). 33,5 prosent vil ha mellom 4 og 2, mens kun 5,4 prosent vil opprettholde dagens antall. FIRE STORKOMMUNER Selv om regjeringen så langt har vært forsiktige med å forskuttere hvordan de ser for seg at framtidens Kommune- Norge skal se ut, har Solbergs mannskap signalisert at felles bo og arbeidsregioner er et godt utgangspunkt for framtidens kommunestruktur. Det vil i så fall bety maksimalt fire kommuner i vår region. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har delt Rogaland sør for Boknafjorden inn i tre næringsregioner; Ryfylke, Stavangerregionen og Dalane. Vi spurte derfor i undersøkelsen hvilke storkommuner som framstår som mest attraktive. 5,4 prosent ønsket kun én kommune, dersom storkommune er spørsmålet. 30,2 prosent ønsket å følge NHOs inndeling, det vil si én kommune i Ryfylke (Finnøy, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand), én i Stavanger-regionen (Kvitsøy, Rennesøy, Randaberg, Sola, Stavanger, Sandnes, Time, Klepp, Hå, Gjesdal) og én i Dalane (Bjerkreim, Lund, Sokndal, Eigersund). 41 prosent ønsket heller fire kommuner, Ryfylke og Dalane som i forrige alternativ, men der Stavanger-regionen deles i to med 7

8 Hvordan opplever du dagens kommunestruktur? Hvor mange kommuner mener du det er behov for i Stavanger-regionen, inkludert Ryfylke, Jæren og Dalane? 35,9% 46,2% 41,2% 42% 12,4% 5,6% 3% 10,4% 3,4% Meget god God Lite tilfredstillende Håpløs (dagens antall) Ønsker du færre kommuner i vår region enn hva som er tilfelle i dag? Bør Stortinget slå sammen kommuner ved tvang om nødvendig, eller bør kommunestrukturen bestemmes av kommunene selv? 85,5% 74,7% 8,7% 20,9% 5,8% 4,4% Ja Nei Vet ikke Ja, Stortinget bør bruke tvang om nødvendig Nei, den enkelte kom mune bør selv ha siste ordet. Vet ikke jærkommunene Time, Klepp, Hå og Gjesdal i én kommune, mens Kvitsøy, Rennesøy, Randaberg, Sola, Stavanger og Sandnes blir én kommune. 23,4 prosent ønsket nesten tilsvarende inndeling, men der Sandnes går sammen med jærkommunene. SANDNES HØRER TIL I STORBYEN Dette siste storbyalternativet er kanskje også det som allerede har blitt debattert mest i mediene den senere tiden. Sandnes har meldt seg inn i Jærrådet og både ordfører Stanley Wirak (Ap) og ikke minst varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) har signalisert at de heller vil se sørover enn mot storbyen. Men uavhengig av bystatus og antall kommuner, definerer både Statistisk sentralbyrå og de fleste andre Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg som én storby. 77,2 prosent av personene som har svart på undersøkelsen, mener det hadde vært en fordel om disse fire kommunene hadde blitt styrt av ett og samme bystyre. Også innad i de fire kommunene er det et klart flertall for den samme tankegangen. 74,1 prosent i Stavanger, 81,6 prosent prosent i Sola, 70,6 prosent i Randaberg og 68,2 prosent i Sandnes foretrekker at storbyen finner sammen. Også blant offentlig ansatte mener 69 prosent at storbyen bør samles. Bare blant offentlig ansatte i Sandnes, er det ikke flertall. Kun 36,8 prosent mener det er naturlig at Sandnes slår seg sammen med Stavanger, Sola og Randaberg. Wirak og Borglis tanker om å se sørover er altså ikke veldig populært i næringslivet i Sandnes heller. Dersom vi tvinger næringslivet i Sandnes til å velge mellom en storby sammen med Stavanger, Sola og Randaberg på den ene siden og jærkommunene på den andre velger 60,8 prosent storbyen med Stavanger. Det er også verdt å merke seg at kun 20,2 prosent på Jæren vil ha Sandnes med i sin kommune - dersom en storkommune på Jæren med eller uten Sandnes er alternativene. JA TIL TVANG Vi har også spurt næringslivet i Dalane om de mener det er behov for mer enn én kommune i sør. 90,9 prosent mener at det holder med én kommune i Dalane. Når stortinget til sjuende og sist skal vedta kommunereformen, vil det store spørsmålet være om reformen skal gjennomføres med tvang. Så langt har kommunalminister Jan Tore Sanner sagt at han håper på frivillighet. Men dersom han, regjeringen og flertallet på Stortinget finner ut at tvang er eneste alternativet, har de støtte i næringslivet i Stavanger-regionen. 74,7 prosent sier nemlig ja til tvang, 20,9 prosent sier nei mens 4,4 prosent er usikre. Blant offentlig ansatte er tilsvarende tall 69,5 prosent ja, 24,6 prosent nei og 5,9 prosent er usikre. OM UNDERSØKELSEN Spørreundersøkelsen er gjennomført blant Næringsforeningens medlemmer og i næringsforeningens nettverk og besvarelsene er gitt anonymt via e-post. Svarprosenten er 20 prosent blant dem som har fått undersøkelsen (1466 besvarelser). Én eller flere ansatte i 40 prosent av medlemsbedriftene til Næringsforeningen har svart og rundt 200 ansatte i offentlige virksomheter har svart. På grunn av det høye antallet besvarelser, gir den et pålitelig svar når det gjelder holdningen til Næringsforeningen medlemmer og næringslivet i regionen. 8

9 - Overraskende klar melding - Undersøkelsen gir et en overraskende klar melding fra næringslivet, sier statsviter og samfunnsdebattant Svein Tuastad - og får støtte fra Einar Leknes ved IRIS Samfunnsforskning. Én eller flere ansatte i 38 prosent av medlemsbedriftene til Nærings - foreningen har svart i undersøkelsen. Totalt 1238 ansatte i private bedrifter har svart, og hele 85,5 prosent vil ha færre kommuner enn i dag. - Det er veldig interessant at en undersøkelse med såpass mange respondenter gir et såpass entydig svar, sier Tuastad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Tuastad er spesielt overrasket over at det også er et klart flertall i Sandnes for kommunesammenslåing, og da med storebror Stavanger. - Ingen liker å spille annenfiolin. Det vanlige er derfor at skepsisen er større i mindre kommuner som skal slå seg sammen med større, påpeker han. Han er nå spent på om Sandnespolitikerne har et rasjonelt svar på kon klusjonen til næringslivet også i sin egen by. - For de fleste virker det helt logisk at Stavanger og Sandnes hører sammen. Det blir mer og mer utydelig hvor den ene kommunen begynner og den andre slutter og midt i ligger Forus. Du må være politisk døv om du ikke hører skrikene om samordning. Det er selvsagt ulike måter å gjøre det på, men ulike interkommunale samarbeid er ikke like politisk legitime, mener Tuastad. RASJONELT I NÆRINGSLIVET De typiske gevinstene av kommunesammenslåinger er rasjonalisering i tillegg til bedre overordnet strategisk byplanlegging, trafikkplanlegging, disponering av jordbruksareal og så videre. I vår regionen, og ikke minst i storbyområdet rundt Stavanger, er det mindre å hente på rasjonalisering. De som ønsker kommunesammenslåinger, argumenterer med helhetlig planlegging. - Ingen liker å spille annenfiolin. Det vanlige er derfor at skepsisen er større i mindre kommuner som skal slå seg sammen med større, sier Svein Tuastad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. - I slike debatter er det alltid et sterkt innslag av følelser. Patriotisme og frykten for å miste identitet kan styre mye av debatten. Derfor er det veldig interessant med en undersøkelse som først og fremst tar for seg holdningene i næringslivet. For normalt er næringslivet mer rasjonelle og vektlegger først og fremst hvor skoen trykker. For til sjuende og sist er det bunnlinjen som teller for bedriftene, påpeker Tuastad. Og fortsetter: - Derfor er det verdifullt å vite hva næringslivet mener om kommunegrensene. De legger lokalpatriotismen og identitet til side, og tar avgjørelser ut fra hva som er best for dem. - Utenfor storbyområdet, som nedover på Jæren, hadde det vært interessant å fått vite mer om hvorfor det er ønskelig å slå sammen kommunene, påpeker Einar Leknes ved IRIS Samfunnsforskning. KLAR MELDING - Hovedkonklusjonen er klar. Undersøkelsen er såpass stor at den vil ha en feilmargin på to-tre prosent innenfor næringslivet og Næringsforeningens medlemmer, påpeker Leknes. Han merker seg også at næringslivet er tydelige på at storbyen bør samles i én kommune. - Utenfor storbyområdet, som nedover på Jæren, hadde det vært interessant å fått vite mer om hvorfor det er ønskelig å slå sammen kommunene. Hvilke problemer ønsker man å løse og eventuelt hvilke nye skaper man, sier Leknes. 10

10 BUSINESS CENTER STAVANGER KOLON BYENS BESTE KONTORER Vårt businessenter har høy standard og fleksible løsninger. Enten du trenger ett eller flere kontor vi har alle fasiliteter. Et inspirerende kontorfellesskap sentralt i Stavanger. Kontakt Merethe Svensen OGREID.NO

11 Forus-traséen kan En kollektivtrasé over Forus mot Sola sentrum og Risavika kan i stor grad finansieres privat og trenger ikke konkurrere om de store offentlige vegmidlene, mener Stein Racin Grødem i Forus Næringspark. Det haster å komme i gang med en østvest-forbindelse over landets viktigste næringsområde. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN ILLUSTRASJON: STÅLE ÅDLAND Det er den røde linjen i illustrasjonen denne reportasjen handler om. En kollektivtrasé fra en gjenåpnet Forus stasjon langs dobbeltsporet, over Forus, forbi golfbanen, videre over til Skadberg Nord og ned til Sola sentrum. Derifra tenkes den ført rundt Sømmevågen mot flyplassen og Risavika. Alternativt kan den gå under flyplassen, men det er sannsynligvis en altfor dyr og komplisert løsning på grunn av grunnforholdene. Byggingen av Bussvei 2020 er helt nødvendig og ingen ønsker å forpurre framdriften i dette. Men når vi ser på bussveikartet (de blå linjene), er det åpenbart at vi mangler en skikkelig trasé over Forus, sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen. Dobbeltsporet og bussveien sikrer oss god forbindelse nord-sør i regionen vår, men øst-vest der den største konsentrasjonen av arb eidsplasser i regionen befinner seg, er glemt. Sammen med David Ottesen (Risavika Havn), Leif A. Lorentzen (Avinor) og Stein Racin Grødem (Forus Næringspark), mobiliserer nå Næringsforeningen for å få på plass en helt nødvendig strekning som skal komplettere kollektivkartet. ENORM FORUS-VEKST Ferske sysselsettingstall som Aspan Viak 12

12 privatfinansieres har utarbeidet for Greater Stavanger, viser en formidabel vekst på Forus-området i perioden personer hadde arbeidsplassen sin her i Tre år senere er tallet Det betyr en vekst på rundt arbeidsplasser i perioden. Sentrumsutviklingen i Stavanger og Sandnes viser en langt mer moderat trend. Sandnes: (2010) og (2013). Stavanger: (2010) og (2013). Regionen vokser og Forus har åpen bart potensiale og kapasitet til å ta en god del av veksten, sier Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus Næringspark. Men tyder stemningen i olje og oljeservice på at denne utviklingen bremser noe opp? Dobbeltsporet og buss - veien sikrer oss god for bindelse nord-sør i regionen vår, men øst-vest er glemt. Både ja og nei. Selskapene kutter kostnader, men samtidig igangsettes nye prosjekter. Forus er veldig prosjektstyrt, og de store prosjektene vil trolig bemanne opp. Prognosene våre for de neste tre årene tilsier en like stor vekst som vi har sett i perioden, altså rundt Dette er basert på innrapporterte tall for nybygging, men det skal sies at dette er usikre tall. Når Statoil bygger nytt, frigjøres eksempelvis lokaler. Dermed blir regnskapet mer komplisert enn tidligere, men vekst blir det og i framtiden skal Norges fremste kunnskapsvirksomheter befinne seg i dette området, sier Grødem. KAN PRIVATFINANSIERES Han viser til at mye av nybyggingen de siste årene har skjedd langs Forus-kanalen mot Sola. Køproblemene i området blir ikke mindre dersom bilbruken ikke reduseres vesentlig og antall arbeidsplasser forventes altså å øke betydelig også de neste årene. En kollektivakse over Forus mot Sola og Risavika kan derfor bli et viktig bidrag for å få ned bilbruken, samtidig som traséen bidrar til å knytte sammen næringsklyngene Forus, Sola sentrum, 13

13 flyplassen og Risavika. Passasjergrunnlaget er selvsagt helt sentralt, men vi vet at oljeog gassektoren står for drøyt 30 prosent av alle reisene over Stavanger lufthavn Sola, samtidig er det ventet vekst i både antall boliger og arbeidsplasser. Som Railconsults mulighetsstudie for Forus stasjon påpeker, tilsier dette trafikkvekst og et bærekraftig kundegrunnlag for et høyfrekvent kollektivtilbud øst-vest. Grødem mener områdemodellen som er brukt på Forus vest for å finansiere blant annet den nye kollektivbroen, kan brukes for å betale deler av traséen. Bidraget fra det offentlige trenger ikke å bli så stort. La meg ta et regneeksempel. Rapporten fra Railconsult viser at det i en radius på 500 meter fra Forus stasjon er et transformasjonspotensiale på rundt 350 mål. Dersom vi legger til grunn en utnyttelse på to, blir det et utbyggingspotensiale på kvadratmeter bruttoareal. Med et kostnadsbidrag på 352 kroner per kvadratmeter blir det et samlet bidrag på 246 millioner. I et knutepunkt er det mulig å øke utnyttelsen betraktelig på enkelte punkter, Vi må se for oss ulike finansieringsmodeller traséen sett under ett. men i gjennomsnitt vil en kunne forvente en utnyttelse på fire, noe som vil kunne gi et kostnadsbidrag på 490 millioner. Men Forus kan jo ikke finansiere hele strekningen? Nei, det er ikke tanken. Vi må se for oss ulike finansieringsmodeller traséen sett under ett. Fra vestre del av golfbanen til grensen av Sola sentrum må nok det offentlige inn, men det er den billigste strekningen å bygge, med lite myr og ingen boliger. I Sola sentrum kan gjerne en tilsvarende områdemodell som vi bruker på Forus anvendes for å finansiere byggingen. Og Avinor kan muligens bidra fra Sømmevågen til flyplassen? Strekningen videre til Risavika er jo allerede på plass gjennom Transportkorridor vest. Gjenåpning av Forus stasjon har fått blandet mottakelse, for å si det pent. Er det prosjektet en forutsetning for Forus-traseen? Skal vi ha kostnadsbærere, må vi bygge Forus stasjon. I 500-metersonen rundt Gausel stasjon er det ikke noe transformasjonsareal av betydning. Det er derfor ikke mulig å hente inn noen kostnadsbidrag. Enhver utvikling her må finansieres via offentlige budsjetter. Vi trenger transformasjonsarealer med stor økonomisk løfteevne til å finansiere dette, så svaret er ja. Forus stasjon er en forutsetning. Hvilken tidshorisont ser du for deg? Dersom Nortura i løpet av året tar en beslutning om å flytte, vil det nok ta 5-10 år før en kan være i gang med bygging av en ny stasjon på Forus. På den annen side ligger forholdene til rette for at en allerede i dag kan etablere en midlertidig stasjon på Forus. Så dersom utviklingen fortsetter som nå og vi om noen år er arbeidstakere her, så må det gjøres noe nå. SIKRER FORUTSIGBARHET 12 prosent av flypassasjerene på Sola reiser kollektivt. Til sammenligning er kollektivandelen på Oslo lufthavn Gardermoen hele 61 prosent, på Flesland 25 prosent. Det er et overordnet mål for Avinor å øke kollektivandelen ved de store flyplassene, også Gardermoen, og for Solas del til 30 prosent innen En bussvei i egen trasé 14

14 En høyfrekvent bussvei i egen trasé fra Forus stasjon sikrer for - utsigbarhet i forhold til reisetid, sier lufthavnsjef Leif A. Lorentzen. En kollektivakse over Forus mot Sola er ingen ny tanke, men har blitt forlatt i bussveivedtaket. Nå tas det til orde for å få øst-vestaksen opp på den politiske dagsorden igjen. Illustrasjon: Juul/Frost Arkitekter. Forus vokste med arbeidsplasser i perioden Prognosene for de neste tre årene tilsier en like stor vekst, men tallene er noe usikre, sier Stein Racin Grødem i Forus Næringspark. som knytter flyplassen til dobbeltsporet, er det derfor et svært interessant prosjekt, mener lufthavnsjef Leif A. Lorentzen. Dobbeltsporet er den naturlige ryggraden i kollektivsystemet vårt, og med en høyfrekvent bussvei i egen trasé videre fra Forus stasjon får vi forutsigbarhet i forhold til reisetid. Dette kan også bidra til at Jæren får en langt bedre forbindelse til flyplassen - og Forus, selvsagt. Kan Avinor delfinansiere byggingen, tror du? Vi har et statlig mandat å forholde oss til, og det betyr at vi ikke skal involvere oss i lokalt veinett. Det må Statens vegvesen ta seg av. Men arbeidet er i gang med å legge bedre til rette for bussene på flyplassen. Hvor viktig er det å knytte sammen de store næringsområdene i regionen? Det er utrolig viktig å tenke disse områdene sammen. Ser vi på totaliteten Forus, Sola sentrum, flyplassen og Risavika, er ikke området så veldig stort, egentlig. For vi kan ikke bare sammenlikne oss med andre norske regioner, vi må ha et internasjonalt perspektiv. Derfor er det viktig å samordne og finne felles løsninger. I Avinor er vi opptatt av å skape et attraktivt tilbud for våre passasjerer, det tror jeg en høyfrekvent bussveiløsning som dette kan bidra til, sier Lorentzen. 15

15 Lavere oljepris men neppe - Oljeprisen kommer til å gå gradvis nedover de neste fem årene, men ikke så kraftig at det gir dramatiske utslag for norsk sokkel og for norsk økonomi. TEKST: FRODE BERGE FOTO: EIRIK ANDA, BITMAP Dette er hovedkonklusjonen i DNB Markets oljeanalytiker Torbjørn Kjus sine analyser av utviklingen i oljemarkedet fram mot Og grunnlaget for denne sluttsatsen bør være solid. Torbjørn Kjus er en av landets mest respekterte oljeanalytikere, og har de siste årene gjennomgående truffet svært godt med spådommene sine. OLJETRYKKET Rosenkilden tok en nærmere prat med Kjus etter at han hadde gitt en fyldig ana lyse av fremtidsutsiktene for et fullsatt Rosenkildehus i forbindelse med arrangementet «Oljetrykket 2014» 20. mars. Hvis Torbjørn Kjus sine spådommer slår til vil vi i 2020 se en oljepris på 90 dollar per fat (nominelt), mot dagens nivå på 105 dollar. Selv om dette er en merkbar reduksjon, mener Kjus at utslagene for aktiviteten på norsk sokkel ikke blir dramatiske. - Det er allerede tatt investeringsbeslutninger av et så stort omfang at aktivitetsnivået vil holde seg høyt på tross av lavere oljepris. Store utbygginger som Johan Sverdrup har så god lønnsomhet at de tåler langt lavere oljepriser enn 90 dollar, sier Kjus. På grunn av den sterke kostnadsveksten på norsk sokkel, nærmer nå det mye omtalte «break evenpunktet» seg 70 dollar fatet. Dette betyr at oljeprisen må ligge over dette nivået for at utbygginger skal være lønnsomme. Dette betyr igjen at konsekvensene vil bli langt mer merkbare hvis prisen skulle falle ned mot 60-dollar. - Da vil flere utbyggingsprosjekter bli ulønnsomme, og kuttene vil merkes for Oljeanalytiker Torbjørn Kjus regner med at aktivitetsnivået på sokkelen vil holde seg på et høyt nivå til tross for spådommen om et fall i oljeprisen de neste fem årene. alvor. Jobber vil forsvinne, expats vil dra hjem og reduksjonen i etterspørsel etter varer og tjenester vil selvsagt merkes særlig sterkt i oljeregionen Stavanger. SAMMENSATT BILDE Det å forutsi utviklingen i oljeprisene er en langt mer krevende øvelse en å ta et raskt blikk i krystallkulen. Det er et omfattende sett av økonomiske, teknologiske og politiske faktorer som bestemmer prisnivået. Faktorene trekker i ulike retninger og det er sluttsummen av effekter som er avgjørende. Her er noen av dem: Den økonomiske veksten i USA og Europa er i ferd med å ta seg opp etter finanskrisesjokket. Dette drar etter - spørselen etter oljeprodukter opp. Samtidig opplever tunge, framvoks ende økonomier og viktige importland som Kina og India at den økonomiske veksten reduseres. Kombinert med et sterkere fokus på energiøkonomisering og en kraftig økning i produksjonen av ny fornybar energi, bidrar dette til å dra oljeetterspørselen ned. Vi opplever på den ene siden global vekst i både bruttonasjonalprodukt og etterspørsel etter olje. Samtidig er vi vitne til et oljeteknologisk kvantesprang i USA som har gitt en massiv økning i produksjonen av skiferolje. I løpet av to år har markedet blitt tilført to millioner nye fat skiferolje per dag. Dette tilsvarer hele produksjonen i et stort oljeland som Brasil, og bidrar åpenbart til å holde oljeprisen i sjakk. 16

16 dramatikk Bekymret for konkurranseevnen på sokkelen Bjørn-Vidar Lerøen og Einar Knudsen er to av oljeregionen Stavangers «grand old men». De har bred oljeerfaring, blant annet fra mangeårig virke i hhv Statoil og Norske Shell. Bjørn Vidar Lerøen jobber i dag i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, mens Einar Knudsen nå har sitt virke som selvstendig konsulent. Med bakgrunn i de utfordringene norsk sokkel står ovenfor, har Rosenkilden stilt dem følgende spørsmål: 1. Hvor stor grunn er det til å være bekymret for kostnads utviklingen på norsk sokkel? 2. Hva er de viktigste årsakene til denne utviklingen? 3. Hva er de viktigste grepene myndighetene og in dustrien selv bør ta for å møte kostnadsutfordringen? 4. Hva er Stavanger-regionens største fortrinn som oljeregion? 5. Hva består de største truslene mot oljeregionen Stavanger av? 6. Hvordan tror du oljeprisen utvikler seg de neste 2-3 årene? Bjørn Vidar Lerøen REDDET AV GONGONGEN I en stabil og fredfull verden ville slutt summen av de utviklingstrekkene som her er beskrevet, presset oljeprisene nedover. Nå har vi imidlertid sett at politisk ustabilitet og fortsatt høyt konfliktnivå rundt enkelte oljeproduserende nøkkelland nok en gang har kommet oljeprisen til «unnsetning». - Av grunner vi alle kjenner har en stor oljenasjon som Libya ikke vært i stand til å eksportere. Det samme gjelder for Iran. Samtidig har all turbulensen rundt Den arabiske våren skapt en usikkerhet som har bidratt til å holde oljeprisene oppe. I en periode med kraftig økning i produksjonen i landene utenfor OPEC, kan vi altså konk l udere med at oljeprisen har holdt seg oppe på grunn av konflikter i og rundt ulike nøkkel land innenfor OPEC, avslutter Torbjørn Kjus. 1. Kostnadsutviklingen i virksomheten på kontinentalsokkelen har over lang tid vært økende. Dette har ført til en alvorlig svekkelse av vår konkurransekraft. Vi har i dag liten eller ingen motstandskraft dersom oljeprisene svekkes. Situasjonen er høyst bekymringsfull. Oljeindustrien kommer selvsagt til å overleve, men vi går nok inn i en periode med kostnadstilpasninger som mange vil oppleve som vanskelige. 2. Kostnadsbildet er veldig sammensatt og komplisert. Vi har alle lagt oss til gode vaner i gode tider, og det er alltid vanskeligere å få kostnadene ned enn opp. For to år siden fikk regjeringen utredet tilgang på og kostnad for leterigger. Rapporten fra Reitenutvalget viste at en rigg som opererer på norsk sokkel har mer enn 40 prosent høyere kostnader enn en tilsvarende operasjon på britisk sokkel. Viljen til å følge opp utvalgets anbefalinger er svak. Leting er en bærebjelke for å sikre industriens langsiktighet og dermed sysselsetting og verdiskaping. En av våre største utfordringer i dag er å ta et oppgjør med vårt eget kostnadsnivå. 17

17 Oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen er bekymret for konkurrans eevnen på norsk sokkel. Oljeveteran Einar Knudsen understreker at Stavanger-regionen har oljekompetanse i verdenstoppen. 3. Industriens svar vil hovedsakelig være mer standardisering og smartere jobbing. Teknologiutvikling er avgjørende. Myndighetene vil måtte gjennomtenke om reduksjon av det såkalte fribeløpet, som innebærer en reell skatteskjerpelse, kan opprettholdes i den situasjon som nå tegner seg i industrien. 4. Stavangers største fortrinn er egentlig at byen lå på rett sted til rett tid. At oljevirksomheten startet i den sørlige delen av Nordsjøen gjorde det naturlig for oljeselskapene å slå seg ned i Stavanger. Stortingets vedtak i 1972 om å legge Oljedirektoratet og Statoil til Stavanger bekreftet og befestet byens posisjon, ikke bare som Norges oljehovedstad, men også som senter i det som vokste frem som en av verdens ledende oljeklynger. 5. At vi ser på velstanden som en selvfølge og blir mindre sultne på nye utfordringer og oppgaver, kort og godt slår oss til ro med alt det gode. Konkurransen skjerpes, men Stavanger har mye å by på. Kompetanse og kapasitet må markedsføres hver dag og dokumenteres gjennom fremragende eksempler. Flere byer kjempet om det nye nasjonale senter for økt utvinning, men Stavanger vant. Det kommer flere slike slag fremover som vil utfordre Stavangers unike stilling som oljeby. 6. Gjennom de vel 40 årene Norge har vært oljeprodusent, har vi gjentatte ganger sett at prognosene for oljeprisutviklingen har slått feil. Vi vet at det er vanskelig å spå, især om fremtiden, og vi har erfaring for at dette særlig gjelder for olje. I et lengre perspektiv skal energiprisene opp, men innenfor kortere tidspunkt kan vi oppleve til dels store svingninger. For de neste to-tre årene ser jeg for meg oljepriser på det nivå der prisene nå ligger, men i en usikker verden kan det inntreffe hendelser som medfører store prishopp. For ganske få år siden så vi på 100 dollar som en høy oljepris. Nå sier altså ledere i oljeindustrien at 100 dollar er de nye 20 dollar. Det er overraskende å se hvor mange oljeland som nå sier at de må ha 100 dollar fatet for å få regnestykket til gå opp. Einar Knudsen 1. Det er absolutt grunn til å være bekymret. Norsk leverandørindustri (og basefunksjoner) taper i konkurransen med utlandet. Samtidig har operatørselskapene (inklusive Statoil) problemer med sin egen inntjening og avkasting på investert kapital. De leter med lys og lykte etter de billigste og meste effektive leverandørene. Disse selskapene tenker ikke norsk distriktspolitikk. 2. Oljeprisen har over lengre tid holdt seg høy og sørget for god inntjening for operatørselskapene og leverandørene. Vi har sett dette før: Høy oljepris blir en sovepute for partene the sky is the limit. Goldplating har vi også sett før. Samtidig har Norge et meget strengt regelverk også innen HMS som gjør leveransene fra norsk industri dyrere enn fra utlandet. Vi har også et regelverk for flytting av rigger fra utlandet til Norge som svekker konkurranseevnen. Vi skal ha et strengt regelverk, og vi skal prioritere HMS, men enten vi liker det eller ei så virker dette inn på vår internasjonale konkurranseevne. Sammen med lønns- og arbeidsvilkår fører dette til en svekket konkurransesituasjon. 3. Først og fremst må trepartssamarbeidet (arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter) vekkes til live igjen. I dette ligger også en erkjennelse fra alle de tre partene om en felles virkelighetsforståelse. Utfordringene løses IKKE ved at alle går i skyttergravene her trengs en felles dialog og reell samhandling. I dette ligger også en langt større grad av standardisering av produkter og leveranser. Myndighetene kan dessuten sørge for at de totale rammebetingelsene er virkelighetstilpasset, ikke bygget på ideologiske plattformer. 4. Stavanger-regionen har innen olje og gassvirksomheten kompetanse i verdensklasse. Regionen har Statoil, OD, Ptil og de fleste av de store selskapene på plass. Dessuten har Stavangerregionen et fremragende forskningsmiljø. Skal regionen opprettholde sin nasjonale lederrolle og blant de fremste i verden må forholdene legges til rette for at disse aktørene blir værene og utvikler seg videre. Vi må også ha i mente at dette ikke er en kamp mellom Stavanger, Bergen, Kristiansund, Trondheim, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Dette er en kamp mellom Norge på ene siden og tilsvarende konkurrenter utenfor landets grenser. 5. Først og fremst et for høyt prisnivå på boliger sammenlignet med andre deler av landet - og mangel på skikkelig infrastruktur. Vi ser nå at flere selskaper vurderer å flytte ut fra Stavanger eller at nye selskaper velger bort Stavanger. Så lenge Stavanger-regionen er i vekst er det lite å gjøre med boligprisene, men det kreves umiddelbar handling innen infrastruktur. 6. Jeg tror at prisen vil holde seg i et spenn mellom dollar fatet, avhengig av om Europa kommer til hektene igjen og får stabil vekst. Ikke glem interessant gasspris hvis vi ikke får tilstrekkelig og lønnsom avsetning på gassen kan det ramme norsk økonomi mer enn vi aner. 18

18 E39 HAUGESUND Bergen E39 E39 Hydro glødefisk FLEKSIBLE KONTORLOKALER SØKER IDÉRIKE BEDRIFTER Gode ideer er glad i god plass. Det har vi her hos Ipark på Ullandhaug. Til deg også, dersom du er en kunnskapseller kompetansebedrift på jakt etter et sted å trives og vokse. Ipark er et internasjonalt senter for innovasjon, forskning og næringsutvikling. Vi har i dag rundt 130 leietakere som utgjør et spennende, variert miljø der alle drar fordel av sentral beliggenhet, gode fellestjenester og en hyggelig atmosfære. Vi har totalt m 2 med kontorlokaler fordelt på 8 bygg og kan tilby avtaler i ulike prisklasser. Du kan være liten eller mellomstor, nystartet eller etablert vi finner løsningen som passer. Er du interessert i å bli en del av Ipark, ringer du oss på Du kan også lese mer på E134 Oslo FREMTIDENS INDUSTRIPARK Haugesund Lufthavn T-FORBINDELSEN GISMARVIK Kårstø Rett nord for Stavanger utvikles nå fremtidens industripark for Vestlandet. Industriparken på Gismarvik ligger midt i aksene Stavanger - Bergen - Oslo. Egen offshorehavn med tilgang til Nordsjøen og kontinentet. KARMØY Skudesneshavn ROGFAST E39 Arsvågen Mortavika Haugaland Næringspark tilpasses samfunnets krav til utvikling og miljø. HNP Gismarvik er en moderne industripark på mer enn 5000 dekar. Parken har egen havn med dypvannskai. Sentral plassering, bare 10 minutters kjøring fra Hydro Karmøy og vel 15 minutter fra Haugesund sentrum og Haugesund Lufthavn, Karmøy. Når Rogfast står ferdig vil kjøretiden til Stavanger bli redusert til 45 minutter. Gå inn på QR-kode for å se nettsider og videopresentasjon Mekjarvik STAVANGER 19

19 Det skal ikke alltid så mye til, men du må bry deg om menneskene du leder, sa Hanne Kristin Rohde under Kommunikasjonsdagen. KOMMUNIKASJONSDAGEN: Leder ikke en avdeling, men menneskene som jobber der De verste draps-, voldtekts- og overgrepssakene. Hanne Kristin Rohde har i et tiår svart for hva Oslo-politiet vet og om de er nærmere en pågripelse. Som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser har Hanne Kristin Rohde blitt landets mest profilerte politileder. Det ble et personlig foredrag om ledelse og kommunikasjon på Kommunikasjonsdagen 14. mars. TEKST/FOTO: JOHN GUNNAR SKIEN Vi kan like gjerne rette opp en feilen umiddelbart. For som Rohde påpekte i sitt foredrag under Kommunikasjonsdagen, er det ikke er seksjonen hun leder, men menneskene som jobber der. Nå har hun riktignok permisjon fra jobben for å skrive bøker og holde foredrag. TØFT ÅR Og at hun følte behov for en timeout har nok ingen noe å si på. Særlig ikke etter å ha hørt Rohde fortelle om året som fulgte etter 22. juli-terroren. Kolleger ble kalt tilbake fra ferie for å etterforske. Arbeidspresset er stort, alle strekker seg og står på. Men i offentligheten er det bildet politifolkene i gummibåten som har festet seg. Alle har en mening om politiets jobb, som også dreier seg om å oppklare en voldtekstbølge i hovedstaden. Det er mye å håndtere på jobb for Rohde, og sjukdom i familien gjør det simpelthen vanskelig å strekke til. I slike situasjoner er det viktig å være åpen og ærlig. Jeg måtte forklare hvorfor jeg måtte ta noen kortere dager, gå hjem mens kolleger jobbet sent og tidlig. SE HVA SOM SKJER Vil du være en god leder, kan du ikke slå deg til ro med posisjon og høyere lønn. Det må være et kall der du jobber kontinuerlig med rollen din, er våken og nysgjerrig på det som skjer rundt deg. Jeg har en medarbeider i politiet som var veldig innadvendt. Det så ikke ut til at han hadde trivdes noe særlig. Medarbeidersamtalen gav ingen svar på hva som var galt. Det snudde da jeg tok mot til meg og spurte hva han driver med på fritiden. Det viste seg at han både spiller og lager musikk. Og han kunne godt tenke seg å spille på internfesten. Plutselig hadde mange noe å snakke med han om! Det skal ikke alltid så mye til, men du må bry deg om menneskene du leder. Alle medarbeidere må bli sett og verdsatt, sa Rohde til de drøyt 80 deltakerne på vårens utgave av Kommunikasjonsdagen. Hun vektla betydningen av å skape gode arbeidsmiljø. Nye medarbeidere kommer ferdig motivert, alle vil jo gjøre en god jobb når de er ferske. Da handler det om å skape et miljø der folk vil bli og fortsette å gjøre en god jobb, sa Rohde. Et inspirerende miljø gjør at man kan mer enn man kan! 20

20 Et inspirerende miljø gjør at man kan mer enn man kan! Hanne Kristin Rohde Konserndirektør i Lyse, Toril Nag, fortalte om Altibox-eventyret til Lyse. Det har vært en ferd brolagt med skepsis fra mange hold. Altibox har kunder i Norge og Danmark - og tjener nå penger på teknologien. Kommunikasjonsdagen arrangeres to ganger årlig i samarbeid med Sparebanken Vest. Denne fredagen samlet arrangementet drøyt 80 deltakere på loftet i Rosenkildehuset. 21

21 Det skal ikke legges skjul på at det har vært en krevende jobb. Avgått konsernsjef i DSD, Steinar Madsen 22

22 PROFILEN Vi må ikke alltid jakte det perfekte Steinar Madsen søkte aldri jobben. Han tok ansvar for selskapet i en vanskelig situasjon. Da Folke Hermansen døde i 2006 ble finansdirektøren DSDs nye toppsjef. Det var han helt til han takket for seg i mars. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN FOTO: EIRIK ANDA/ BITMAP Rosenkilden avtalte et intervju med Det Stavangerske Dampskibsselskabs (DSD) konsernsjef Steinar Madsen for en måneds tid siden. Det er et stort og viktig konsern i regionen vår, dessuten fortjener de maritime næringene større oppmerksomhet. Fire dager før intervjuet slutter Madsen. På dagen. Jeg har vært usikker, er det rett å stille opp til et avtalt intervju når jeg ikke er toppsjef lenger? Joda, forutsetningene er endret, men du har jo interessante erfaringer og meninger, uansett om du er konsernsjef eller ikke? Joda, vi prøver. Flott. Innledningsvis må vi grave litt i grunnen til at du sluttet. Hvorfor sluttet du, sånn egentlig? Det ligger ingen dramatikk i dette. At det kom brått på er bare slik jeg foretrekker det. Jeg kan ikke være i en slik jobb på oppsigelse, det fungerer ikke for meg. Enten er du med 100 prosent, eller så er du ute. Men selv om jeg har gitt fra meg fullmaktene, tar det tid å avvikle. Jeg gikk ikke ut dørene den torsdagen i mars for ikke å vende tilbake igjen. Det går ikke. Det skjer vel bare på film, det. Men det kom brått på, som du sier. Hadde du likevel tenkt på det lenge? Det kom nok bråere på omgivelsene enn for meg. Beslutningen hadde jeg selvsagt brukt tid på. Jeg er 46 år, jeg hadde vært i selskapet i 16 år, de siste åtte som konsernsjef. Det var på tide å søke nye impulser, noe som blir bra for både meg og selskapet. Etter åtte år er det begrenset hvor mye du klarer å fornye deg. Og det skal ikke legges skjul på at det har vært en krevende jobb. Nå begynner det lette litt. Spesielt innen tank ser vi at verdiene kommer tilbake. Vi er ikke i mål, men det er lettere å gi seg når du ser at vi er på rett vei. Samtidig har de gamle områdemonopolene falt, der selskapene hadde sine geografiske områder å betjene. Dereguleringen har vært krevende for alle selskaper, enten de heter DSD, HSD eller Fjord1. Porteføljen skal bygges opp, og en anbudskonkurranse kan bety vinn eller forsvinn. Men det har gått bra for DSD, porteføljen er god. Har du fått med deg en grei avtale ut? Ja, men slik er det jo i sånne jobber. Du bestemmer når du begynner hva som skjer når du slutter. Så jeg får tid til å tenke. Hvor lang tid da? Nok tid, jeg klarer meg, ler Madsen. OVERTOK ETTER FOLKE 5. oktober 2006 døde eier og konsernsjef i DSD, Folke Hermansen, etter kort tids sjukdom. Den profilerte gründeren og forretningsmannen hadde siden 80-tallet kjøpt seg gradvis opp i det tradisjonsrike rederiet, inntil han i 1991 hadde full kontroll. Steinar Madsen kom til DSD Shipping sju år senere og var altså finansdirektør i konsernet på det tidspunktet da hele organisasjonen måtte områ seg. Folke revitaliserte hele DSD, det er det ingen tvil om. Det er ikke godt å si hvor selskapet hadde vært i dag uten hans innsats. Kursen og målet har stort sett vært uforandret siden han forlot oss. Du ble bedt om å ta ansvar. Var det slik du så på det selv også da du overtok som konsernsjef? Jeg søkte ikke jobben, nei. Men alle tenkte jo at nå må vi ta ansvar for selskapet. Det gjorde jeg, det gjorde alle. Den trivelige karmøybuen har aldri hatt noe mål om å bli en ny Folke. Som han sa i et intervju med Stavanger Aftenblad i januar 2007: Nei, Folke var en helt særskilt personlighet. Det er ikke opp til noen å fylle hans sko. Jeg er enkelt og greit daglig leder for DSD-konsernet. STEINAR MADSEN Avgått konsernsjef i Det Stavangerske Damp - skibsselskab (DSD). DSD ble etablert i 1855 og har i dag ansatte. Selskaper i konsernet: Norled, Tide, Nor Lines og DSD Shipping. Alder: 46 Sivil status: Gift, tre barn. Bosted: Stavanger. Godt likt har han uansett vært, og i 2014 er det tid for å se seg tilbake. Jeg er utrolig stolt av at DSD har videreført tradisjonen med å være et innovativt og framoverlent selskap til tross for at det er 160 år gammelt neste år. Vi vant Innovasjonsprisen til NHO Rogaland i år, og det heleide datterselskapet Norled er nå nominert til Heyerdahl-prisen for batteriferje-prosjektet. Det er jeg veldig stolt av. Anerkjennelse kan man åpenbart ikke leve av, men det skaper energi og interesse hos kunder. Det er viktig. INNOVASJON AVGJØRENDE Batteriferjen skal settes inn i trafikk på strekningen Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane i Byggekostnadene er 30 prosent høyere enn for vanlige ferjer, men Norled har fått noe tilskudd gjennom NOXfondet. Ser vi et øyeblikk bort fra nullutslipp, er energikostnader på rundt en tredel (avhengig av strømprisen) av konvensjonell dieseldrift, noe som virkelig bidrar til å gjøre dette prosjektet interessant. Ladingen av batteriene skal foregå nattestid, men ferjen får også påfyll hver gang den ligger ved kai. Det er innovasjon, og det peker ut en retning for hva vi kan drive med i dette landet, et land som flommer over av fornybar energi, som Madsen formulerer det. 23

23 Anerkjennelse kan man åpenbart ikke leve av, men det skaper energi og interesse hos kunder. Steinar Madsen Alt vi gjør i et selskap må være kommersielt forankret, hvis ikke overlever vi ikke. Men du kan ligge til dels langt i forkant likevel. For innovasjon skaper konkurransekraft, som igjen skaffer oss kunder og dermed sikres arbeidsplassene. Vi skal være klar over at det ikke bare er myndighetene som stiller miljøkrav, kundene etterspør også miljøvennlige produkt i stadig sterkere grad. Og i en situasjon der vi har globale miljø problemer, da mener jeg at alle skal ta ansvar og se hvor man kan bidra mest og best. Norge er helt i front globalt sett innen maritim industri, da kan vi bidra der. Så kan heller andre land lage elbiler. Men er ikke problemet at mer og mer flyttes utenlands? Vel, det bygges nå to nye gassdrevne fraktefartøy i Kina som Nor Lines skal bruke. Halve kontraktsprisen er i norske kroner, og halvparten av det som er om bord i båtene er norsk, blant annet motorene. Bildet er ikke svart-hvitt. STOPP JAKTEN PÅ DET PERFEKTE Fra vei til sjø er et annet prinsipp og prosjekt Steinar Madsen brenner for. Men han ser at lite skjer, tross fagre ord fra de som har noe med det. Alle er tilsynelatende enige i at gods i større grad bør fraktes sjøveien. Lastebilen er fleksibel, det er ingen tvil om det, men det går ikke an å bygge seg ut av all vekst langs veien, påpeker Madsen. Jeg lurer virkelig på hvorfor vi ikke klarer å få til noe når alle er positive? Da må det handle om virkemidler man ikke tar i bruk, selv om man kan. For eksempel en tilskuddsordning. Vil man det nok, så får man det til. Avgiftsregimet på elbiler viser at man kan skape en dreining i markedet dersom man bruker avgiftssystemet riktig. Det samme kan vi si om det å reise kollektivt. På hvilken måte? I dag reiser folk stort sett med bussen fordi de må, ikke fordi de vil. Da trenger jo ikke bussen å gå så ofte. Er det en time til neste avgang, må du pent vente. Bussystemet er tilpasset unge under 18, eldre over 80 og alle som ikke har førerkort og bil. Skal vi få folk til å reise med buss fordi de vil, må vi se på pris, men vel så viktig er frekvens. Er bussen billig og går hvert tiende I mars sluttet Steinar Madsen på dagen som konsernsjef i DSD. Jeg kan ikke være i en slik jobb på oppsigelse, det fungerer ikke for meg. minutt, er det lettere å få folk til å bruke den enn når den er dyr og går en gang i timen. Så enkelt er det. De samme mekanismene ser vi gjelder innen gods. Har vi en båt fra Stavanger eller Sandnes daglig, er det lettere for kundene å velge båt. Hadde båten gått en gang i uken hadde vi sittet igjen med de som må velge båt, ikke de som vil. Problemet er at det blir færre og færre som må. Men har vi ikke bygd oss til bilavhengighet når vi har valgt å spre bosetningen over alt i denne regionen? Jo, men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe. Vi må bare slutte å jakte den perfekte løsningen hele tiden, for den finnes sannsynligvis ikke. Bussvei 2020 er flott, men det er jo mange år til den står ferdig. Vi må finne midlertidige løsninger som virker. En løsning med sjøbusser vil eksempelvis gi effekt uten store investeringer. HVA NÅ? Steinar Madsen forsnakker seg innimellom og glemmer at han ikke lenger er konsernsjef i DSD. Det skulle da bare mangle når du nettopp har sluttet i en jobb som både er altoppslukende og en stor del av identiteten din så lenge det står på. DSD har mer enn femdoblet omsetningen i sjefsperioden til Madsen. Veksten har vært stor, men han legger heller ikke skjul på at inntjeningen ikke har stått helt i stil til tider. Innovasjonskraften i konsernet er han stolt av, det vet vi. Men hva skulle han hatt ugjort, sånn i etterpåklokskapens lys? Det vil alltid være saker og ting du kunne gjort på en annen måte. Men helt konkret hadde det ikke vært feil med færre tankskip da finanskrisen herjet for noen år siden. Det sies at dette markedet er helt perfekt. Er det for mange skip, er markedet dårlig. Er det mangel på skip, kan ratene bli skyhøye. Så hva skal du gjøre nå? Det vet jeg ærlig talt ikke. Jeg har sluttet i DSD, det er det eneste som er sikkert. Det dukker nok opp noe, men inntil videre får jeg god tid til å være på sjøen og ikke minst tid til å være speiderleder, avslutter trebarnsfaren. 24

24 foto: Adrien Le Falher Nå er Paris her! Fra 31. mars kan du reise to ganger daglig fra Stavanger og direkte til Paris! Bestill på airfrance.no

25 I flybransjen er konkurranse selvsagt, ferjebransjen henger noen år etter. Ingvald Fardal 26

26 BEDRIFTEN Fjord Line tre dobler på tre år I 2012 omsatte Fjord Line for 300 millioner. Neste år skal milliarden passeres. 21-åringen har opplevd opp turer og nedturer, men endelig er selskapet der det skal være. Fjord Line tredobler omsetningen sin fra 2012 til Nå skal selskapet konsolidere framfor å vokse videre. Foto: Espen Gees. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN Det har skjedd mye i Fjord Line de siste årene. 2,5 milliarder kroner er investert i ny og oppgradert tonnasje. Selskapets siste stolthet, MS "Bergensfjord" ble døpt og satt i trafikk så sent som i mars. I 2014, og ikke minst i 2015, skal man begynne å se resultatene av innsatsen, forteller administrerende direktør Ingvald Fardal. Vi har endelig to nye skip på plass. I tillegg har vi et skip som bygges om og oppgraderes i øyeblikket, MS "Oslofjord". Nå har vi daglige avganger fra Bergen og Risavika til Hirtshals, noe som betyr at vi har fått opp volumet og det gir oss helt andre inntektsmuligheter. Men daglige avganger mellom Norge og Danmark er ikke hele forklaringen på veksten som kommer for fullt i Fjord Line. FLERE RUTER Da selskapet ble stiftet i 1993, het ruten Bergen-Egersund-Hanstholm. I 1998 ble englandslinjen kjøpt fra Color Line, noe som førte til fin vekst i Fjord Line, men det varte bare noen år. For konkurransen i dette markedet er beinhard. I 2006 ble englandsruten lagt ned og skipene "Jupiter" og "Fjord Norway" solgt. Først i 2007 begynte det å snu, med nye eiere på plass. Men også ny ledelse og tilgjengelig kapital. Man innså at det måtte tenkes nytt og investeres dersom Fjord Line skulle ha livets rett. Året etter fusjonerte Fjord Line og Master Ferries, havnene i Egersund, Haugesund og Hanstholm ble avviklet og fokuset på Vestlandet ble rettet mot ruten Bergen-Stavanger-Hirtshals. Men Fjord Line har blitt mer enn Vestlandet, skjønt Kristiansand-Hirtshals er en populær rute også her hos oss. Langesund-Hirtshals og Sandefjord-Strömstad er nok fjernere, men eksempler på vekststrategien til selskapet. Til sommeren er de totalt 800 ansatte, 700 om bord i skipene, 100 på land. I 2007 hadde vi en markedsandel på tre prosent. I år passerer vi 15 prosent, neste år er vi oppe i 20, forteller Fardal. Men konfliktfritt er det ikke å vokse og kapre markedsandeler. Nei, det er ikke det. Vi har merket betydelig motstand både i Kristiansand og Sandefjord. Og det er ikke bare andre selskaper vi må bryne oss på, det handler like mye om manglende forståelse for en ny konkurransesituasjon blant lokalpolitikere. I all enkelhet dreier det seg om hvem som skal ha tilgang til offentlig infrastruktur i havnene. I flybransjen er konkurranse selvsagt, ferjebransjen henger noen år etter. Savner du større politisk engasjement? Ja, men ikke fra rikspolitikerne. De er stort sett flinke. Men lokalt er det mye å gå på. Det er utrolig hvor mye krefter vi har måttet bruke på å bekjempe motkreftene, når jeg tenker etter. FJORD LINE Etableringsår: 1993 Forretningsområde: Utenriks sjøfart med passasjerer og gods. Daglig leder: Ingvald Fardal Antall ansatte: 800 Omsetning: 800 millioner (2014) Internett: 27

27 Det er utrolig hvor mye krefter vi har måttet bruke på å bekjempe motkreftene, sier administrerende direktør i Fjord Line, Ingvald Fardal. Her om bord i MS "Stavangerfjord". Foto: Axel Søgaard. GASSPIONERER Drivstoff utgjør 30 prosent av kostnadene i bransjen til Fardal. Og særlig miljøvennlig har den ikke rykte på seg for å være. Rederiet valgte derfor å være føre var med tanke på framtidige miljørestriksjoner og bygget MS "Stavangerfjord" og MS "Bergensfjord" med gassdrift. Innenriksferjer har gått på gass i en årrekke, men utenriks er det en nyvinning. Fødselen ble likevel tøff, med forsinkelser på det første av de to skipene. Ingen i Fjord Line tviler likevel på riktigheten av å satse på LNG. Jeg tror vi får mye igjen for det. Mask inene krever langt mindre vedlikehold. At hele 98 prosent av partiklene forsvinner sammenliknet med bruk av tungolje, er bra både for det globale miljøet og arbeidsforholdene om bord. Neste år innføres det dessuten strengere miljøkrav i Norden, da har vi allerede gjort det vi må for å innfri disse. Dessuten er gassen billigere enn tungolje, det er også viktig i en bransje som vår. Men bunkring av gass viste seg å bli mer komplisert enn dere skulle ønske en stund? Helt klart. Ferjene fikk ikke lov til å fylle den flytende gassen i Risavika med passasjerer om bord. Konsekvensen ble at nesten all fylling av drivstoff skjedde i Hirtshals. Det har i praksis betydd at store mengder naturgass har blitt fraktet i tankbiler og tankskip fra Risavika til Hirtshals hver uke. Stortingsrepresentant Siri Meling har gjort en kjempejobb for rette opp i dette, hun fortjener en takk. MOMSTRØBBEL Ett problem mindre å håndtere, men fortsatt nok å ta tak i. For i et land der det er et uttrykt mål å få mer gods over fra vei til sjø, er det faktisk ikke slik at Fjord Line kan ta med seg trailere mellom de to vestlandsbyene. Kapasiteten er 100 daglig, 50 hver vei mellom Bergen og Risavika. Men så er det jo det at skipene går i utenriksfart og er fritatt moms, noe innenriksfarten ikke er. Momsprivilegiet hindrer dem altså i å få ta med trailere som bare skal opp og ned langs kysten vår. Vi trenger ganske enkelt å finne smi dige unntaksbestemmelser. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ser fornuften i å få gjort noe, så jeg håper vi finner en god løsning. Vi foreslår at lage en ordning der vi gjennomsnittsberegner hvor mye "innenrikssjåførene" spiser og drikker for, så betaler vi moms etter det. Det tror jeg hadde blitt en praktisk og grei ordning, men vi får avvente hva politikerne sier. Miljømessig må det i alle fall være en kjempefordel om trailerne kan bli med oss, sier Fardal. KONSOLIDERING Han var vært selskapets administrerende direktør siden 2007, og selv om de mest uventede problemstillinger dukker opp, blir han ikke lei. Det er slike utfordringer som gjør jobben gøy, insisterer han. At selskapet har hovedkontor i Egersund uten at skipene legger til i byen, ser han heller ikke på som noe problem. For det første er det ikke så langt å reise til Risavika. For det andre har vi trafikk i så mange havner at det blir mye reising uansett. Fordelen er at hovedkontoret er der eierne er. Det skal vi ikke glemme. Men hvorfor seiler skipene under dansk flagg? Det henger sammen med den norske debatten rundt nettolønnsordningen for åtte-ni år siden. Da besluttet Fjord Line å flytte over til dansk flagg. Men så ble jo ikke ordningen avviklet i Norge likevel, og siden har det bare blitt sånn. Forutsigbarhet er viktig i bransjen vår, og det får vi under dansk flagg. Så vi ser ingen grunn til å flagge hjem. Dere har opplevd store omstillinger i selskapets historie. Hva nå? Vi føler oss ganske trygge på at vi har klart å bygge en solid plattform å stå på nå. Vi har vokst kraftig de siste årene, nå skal vi fokusere mest på konsolidering en stund framover, framfor videre vekst. Og ta oss godt av alle de nye medarbeiderne vi har fått! Interessen for Fjord Lines nye skip er stor. Det ble lange køer da MS "Bergensfjord" inviterte folk om bord i Vågen i Stavanger i mars. Foto: John Gunnar Skien. 28

28 HAR DU DET NYE BÅTSPORTKARTET? Vannfast og rivesikkert Hendig format Alltid siste utgave Rask levering kr.395,- * * porto tilkommer Bestill sjøkart på webshop.gunnarshaug.no ADRESSE Auglendsdalen 81, 4017 Stavanger TELEFON E-POST

29 30 Hotelldirektør Odd Petter Meinseth foran det nye hotellet som åpner 30. april i Varmen.

30 NY I NÆRINGSFORENINGEN Nytt sentrums- hotell i Stavanger Det blir stor åpningsfest for alle naboene med scene og band, småboder, grilling og aktivitet for ungene, lover hotelldirektør Odd Petter Meinseth. Scandic Stavanger City åpner 30. april og ønsker velkommen til et moderne hotell i sjøhusstil. TEKST: TRUDE REFVEM HEMBRE FOTO: EIRIK ANDA/BITMAP Det nye hotellet er under ferdigstillelse i Reidar Berges Gate (tidl. Verksgaten), i gangavstand til sentrum. Hotellet får 226 komfortable og moderne hotellrom, og kurs- og konferansemuligheter for inntil 150 gjester. Det vil få et varmt og moderne preg med mye stoff og treverk. Byggene er framoverlent, som om du står på brua på en båt, og med flott sjøutsikt. Vann er et tema som gjenspeiles i hele bygget, med vannspeil i front, kan hotellsjefen fortelle. LOKAL MAT Hva blir det unike med Scandic Stavanger City? For det første blir vi et nytt sentrumshotell. Stavanger trenger dette helt klart. Med stor aktivitet- og store arrangementer i sentrum, er det viktig å kunne tilby sentral overnatting. Vi satser stort på lokal mat og dyktige servicemennesker. Faktisk er alle kokker norske, sier Meinseth. Med F&B-sjef Stig Juelsen og kjøkkensjef Morten Hagen i spissen for Varmen bar- og restaurant er de godt rustet. I baren kommer vi til å ha en skinkeskjærer, hvor gjestene får servert drikke og nyskåret skinke og pølser på en spesiallaget trefjøl. Slakter Albert Idsøe leverer til oss, og vi får lokal drikke på menyen. Imidlertid skal vi ikke gape over for mye av Stavanger, men først og fremst satse på Stavanger østre bydel. NÆRINGSLIVET SOM MÅLGRUPPE Vi henvender oss i stor grad til lokalmarkedet. Vi satser på tre forskjellige nivå; forretningslivet er hovedsatsingsområdet vårt, i tillegg vil vi tilby gode oppleve lser til lokalbefolkningen. Kurs- og konferansemarkedet er også et satsingsområde, men i begrenset omfang. Vi er en del av Cityporteføljen til Choice, altså hotell med stor romkapasitet og begrenset møtekapasitet. Det blir nå to Scandic-hotell i regionen; ett på Forus og snart i Stavanger øst. Med den nye fusjonen mellom Scandic og Rica blir det seks hotell i gruppen i Stavangerområdet. Det er en utfordring for bransjen med fullt i midtuken, og ledig kapasitet i helgene. Hvilke tanker gjør du deg omkring dette? Vi får 226 hotellrom og regner med at vi havner på et belegg på 65 prosent. Tilreisende har problemer med å få rom i midtuken, så det er helt klart behov for flere SCANDIC STAVANGER CITY Omsetning: 48 mill. NOK (budsjettert for mai-des 2014) Ansatte: 34 Etableringsadresse: Reidar Bergesgate 7, Stavanger sentrum Forretningsadresse: Postboks 86, 4097 Sola Beskrivelse: Scandic Stavanger City vil tilby 226 moderne hotellrom til næringslivet og lokalbefolkningen. Hotellet tilbyr kurs- og konferanser med totalt 7 møterom, største møtesal vil ta inntil 130 personer. I tillegg vil hotellet ha restaurant og bar, med lokalprodusert mat- og drikke. 31

31 Scandic Stavanger City satser på lokalmarkedet. Slik vil restaurant- og resepsjonsområdene se ut. Skisser fra hotellet. hotellrom. Jeg vil anta at de hotellene som ikke er blitt renovert, vil få en utfordring framover. Det blir nok en justering ettersom vi får enda et nytt hotell på Tjensvoll, på flyplassen og på Forus. SIDDIS & SUNNMØRING Meinseth er oppfostret i bransjen, han er fra Ulsteinsvik, utdannet seg ved Hotellhøyskolen på Ullandhaug, var daglig leder på Bølgen & Moi før han hoppet over til hotellbransjen igjen, og rebrandet Skagen Brygge hotell over til den nye eieren, Choice før han ble hentet til det nye hotellet. Jeg føler dette er et kall for meg, sier han oppriktig. Etter 11 år i Choice, med blant annet ansvar for en hotellåpning og driftsansvarlig for en hotellinnvielse, gleder han seg til å åpne Stavangers nye hotell. Jeg er stolt og spent. Vi skal gi like mye service inn mot kolleger som ut mot gjester. Nå har vi vært gjennom en viktig ansettelsesprosess og skaffet oss topp kompetanse. Vi er en gjeng servicemennesker som skal ta godt imot gjestene. Dette er veldig viktig for å lykkes, understreker Meinseth. Stavanger-regionen er fantastisk på alle måter, uttaler Meinseth som føler seg som en siddis selv om han er sunnmøring. Hvordan vil du beskrive deg selv? Jeg tror jeg er en åpen og blid fyr det er lett å prate med. Jeg vil ta styring i det vi gjør og er glad i prosjektjobbing. NYTT MEDLEM I NÆRINGSFORENINGEN Scandic Stavanger City er nytt medlem i Næringsforeningen. Hva vil dere med medlemskapet? Vi meldte oss inn for å bygge nettverk og få tilgang til alle de gode møtene i Næringsforeningen. Med dette ønsker vi å støtte opp om næringslivet og den positive utviklingen av regionen, avslutter hotellsjefen. 32

32 VI HADDE ALDRI TRODD DET VAR MULIG Å FALLE FOR EN MOTOR FORD FOCUS ECOBOOST Prøv motoren som for annet år på rad er kåret til «Engine of the Year». Vi lover deg en positiv kjøreopplevelse. Kort leveringstid på utvalgte modeller. Fra kr ,- * Tillegg for stasjonsvogn kr ,- * Velg teknologi og utstyr for kr ,- UTEN tillegg i prisen! Ford Focus Trend+ 5 d. 1,0 l EcoBoost.*Prisen er inklusive leveringsomkostninger. Årsavgift kommer I tillegg. 1,0 EcoBoost: CO2 fra g/km. Blandet drivstoffobruk fra 0,47-0,51 l/mil. Avbildet modell kan avvike fra annonsert tilbud. Stavanger Stokkamyrveien 26, 4313 Sandnes. Tlf kvernelandbil.no Åpningstider salgsavdelingen Man, ons fre 08:00 16:30 Tirs 08:00 20:00 Lør 10:00 14:00 33

33 NYE MEDLEMMER SIDEN SIST INTERIØR AK Beliggenhet: 4050 Sola Kontaktperson: Ann Kristin Thorkelsen, , Web: facebook "interior.ak Interiør AK sitt motto er en livsstil-boutique for den kresne. Interiør AK kan bistå med interiørkonsulent og tilbyr alt fra gardiner til tapet. Du finner Interiør AK i Solakrossen. SOLABLADET Beliggenhet: Sola Kontaktperson: Markedssjef Monica M. Oliversen, / Web: solabladet.no Solabladet er avisen for hele Sola kommune og er en abonnementsavis. Hver uke har Solabladet over lesere på papir og nett. Avisen gis ut torsdager. Profilerer du din bedrift i Solabladet er du sikker på at de aller fleste som arbeider og bor i Sola kommune får med seg din annonse. Har du tips, kan du sende disse til TOPP ARRANGEMENT AS Beliggenhet: Bryne Kontaktperson: Kristian Ugelstad, daglig leder, , Web: Med et stort kontaktnett innenfor den norske underholdningsbransjen formidler Topp Arrange - ment komikere, artister, band og foredragsholdere. Topp Arrangement bistår også firma fra ide til gjennomføring av alle typer arrangement som konferanser, kick off, årsfest, julebord, sommerfest eller aktiviteter. Topp Arrangement har også management-avtale med Jan Rune Holdhus og Ole Alexander Mæland. JÆREN FORLAG AS Beliggenhet: Bryne Kontaktperson: Bjørn Moi, daglig leder, , Web: jarenforlag.no TF REGNSKAP Beliggenhet: Tau og Forsand Kontaktperson: Daglig leder John Erevik, , web: itranslate Beliggenhet: Stavanger Kontaktperson: Tone Aakhus, , Web: Jæren Forlag ble etablert i 2012, og har hatt en meget positiv utvikling. Tre titler første år, åtte titler i 2013 og i år er det rundt 20 titler planlagt. Først og fremst er det ulike former for gavebøker som Jæren Forlag gir ut. Største suksess så langt er Jærsk kokebok av Kjell Arild Pollestad og Nesten Velkledd (For menn. Om klokker) av Ivar Hauge Line. Dette året kommer blant annet spennende bøker om Nordsjørittet, Kjell Pahr Iversen, Sirdal, Egersund, Arvid Mæland, Stavanger og Sandnes fra lufta og mange flere spennende titler. Jæren forlag hjelper også bedrifter med jubileumsbøker og andre former for bedriftsbøker. TF regnskap as er ett etablert regnskapsfirma som tilbyr totalpakker innen regnskaps- og rådgivningstjenester. Firmaet ble stiftet i 1996 da ansatte i Info Regn as etablerte virksomheten. Historikken før 1996 er fra Info Regn as og SR Regnskapsservice as. Selskapet har i dag 16 ansatte med kontor på Tau og Forsand. TF regnskap tilbyr riktige tekniske løsninger med blant annet bilagsskanning, automatisk tolkning av faktura, KID, remittering, ASP-oppkobling, EHF faktura. Løsningene tilpasses kundens behov og ønsker. TF regnskap as er medlem av NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening). itranslate leverer språktjenester til bedrifter i privat og offentlig virksomhet. Selskapet leverer oversetting, språkvask, korrektur, prosjektledelse og gir gode råd om språkløsninger. Kompetanseområdene til itranslate er IT (programvare og dokumentasjon), teknologi, medisin, økonomi og markedsføring. Bedriften oversetter/lokaliserer hjemmesider, tekniske brukerhåndbøker, kursinnhold, rapporter, pressemeldinger og så videre. itranslate er et nytt nettverk av norske fagoversettere og utenlandske samarbeidspartnere som har lang erfaring fra språkbransjen. Ved hjelp av en fleksibel og enkel forretningsstruktur, fokuserer itranslate på det som er viktig for kunden: God språkkvalitet til en hyggelig pris. Konferanse - teambuilding på bryggekanten Særpreget konferansehotell med vekt på god mat. De beste overnattingsfasiliteter (26 dbl.rom), og en restaurant for opp til 100 gjester. 30 min. med bil fra Stavanger. tlf OBS! Fortsatt ledige rom til ONS 34

34 NYE MEDLEMMER SIDEN SIST REIME OG LODE AS Beliggenhet: Nærbø Kontaktperson: Helge Skåden, , Web: SOHOME AS Beliggenhet: Randaberg Kontaktperson: Terje Kavaas, Web: sohome.no RELOKATOR AS Beliggenhet: Sola Kontaktperson: Bjørn Sola, Salgssjef Vest, , Web: Reime & Lode AS er et komplett bilanlegg som forhandler Peugeot, Mitsubishi og bobiler på Jæren. I tillegg består virksomheten av bruktbilomsetning, autoriserte verksted for personbil, lastebil og karosseri, med tilhørende salg av deler og tilbehør. Selskapet har også ESSO bensinstasjon, servicehall for dekk og hjul, samt avdeling for bilberging. Reime og Lode AS i har rundt 60 ansatte og forventer en omsetning i 2014 på rundt 160 millioner. Sohome har spesialisert seg innen IT-Infra struktur for maritime løsninger. Høy etterspørsel av produktkvalitet innenfor kommunikasjon offshore og shipping, har selskapet utviklet sine egne produkter for å møte behovet. Sohome har konstant fokus på å ligge i forkant og skape nye produkter. Selskapet følger internasjonale standarder som ISO / IEC for kabling og samarbeider med DNV for å ha produkter som passer deres krav, så vel som å ta vare på følgende NORSOK. Selskapet opererer world wide og har over ti års erfaring. Relokator AS jobber med flytteprosjekter. Operativt flytter selskapet arbeidsplasser i året, samtidig som de kobler pc-er, gjør kabelsanering og tømmer de gamle lokalene. Målet er å gjøre relokaliseringsprosessen så enkel som mulig for kundene, slik at den skal gå minst mulig ut over kundenes vanlig forretningshverdag. Relokator tar i tillegg vare på menneskene i prosessen. Relokalisering skal være en mulighet for positiv endring. VIDSYN Beliggenhet: Bryne Kontaktperson: Else Strøm Larsen, , Web: 3 STEGET Beliggenhet: Stavanger Kontaktperson: Kjell Strand, innehaver, , Web: LEMMINKAINEN NORGE AS Beliggenhet: Forus Kontaktperson: Åsbjørn Skrettingland, , Web: lemminkainen.no Vidsyn er Rogalands høyeste kurs- og konferansesenter samt selskapslokale. Vidsyn ligger i 18. etasje, Forum Jæren på Bryne her får du Jærens råaste utsikt. Vidsyn har åpent for lunsjbespisning hver ukedag, mandag til fredag ved forhåndsbestilling. Vidsyn holder åpent etter bestilling på kveldstid, små og store selskap. Sommertid kan maten serveres på taket! Frokostmøter, dagpakker og heldagsmøter for to til 150 personer! Kom gjerne opp for en kaffe og nyt den flotte utsikten. Følg Vidsyn på facebook, har mange spennende arrangementer i tiden som kommer! 3-steget tar mål av seg til å arrangere små og mellomstore kurs og turer beregnet på alle som vil ha en annerledes tur eller opplevelse. Innehaver av 3-steget har selv vært svært aktiv innen sport og friluftsliv i mange år. 3 steget skal være en tilbud og åpningsportal for deg som ønsker fysisk aktivitet eller utfordringer. 3 steget håper på sikt å kunne tilby et bredt spekter av fysiske aktiviteter, enten via eget selskap eller nåværende og kommende samarbeidspartnere. 3-steget drifter per i dag Elit1 og MEIR- trening. Elit1 er en videreføring av Kondisprosjektet til Stavanger Aftenblad høsten Innholdet i er løping, da i all hovedsak intervalltrening. MEIR-trening er et styrkeog kondisjonsprogram. Lemminkäinen Norge AS er en landsdekkende entreprenør innen asfalt, pukk og grus, anlegg samt drift og vedlikehold av veier. Lemminkäinen Norge er et målfokusert infrastrukturselskap med divisjoner innen anlegg, asfalt pukk og grus, samt veidrift. Selskapets fremste konkurransefaktorer gjennom 80 år er kunnskap, innovasjon og entre - prenørskap. Avdelingen på Forus ble etablert i 1945, og tar på seg store og små asfaltoppdrag i Rogaland. Avdelingens nåværende asfaltfabrikk ble etablert i 2002 og ligger strategisk til for leveranser både i bil og båt på Forusstranda ved Gandsfjorden. Arbeidsrett Erstatningsrett Fast eiendom Kontraktsrett Verksgata Stavanger Postboks 155 Sentrum 4001 Stavanger Telefon Vår erfaring din fordel 35

35 Tilfredshetsundersøkelsen 2014: Fortsatt fornøyde medlemmer! I en ny medlemsundersøkelse svarer 88 prosent at de er fornøyd med Næringsforeningens arbeid og aktiviteter. TEKST: TRUDE REFVEM HEMBRE Målet med undersøkelsen er å kartlegge i hvilken grad medlemmene er fornøyd med arbeidet vårt samt å få innspill til forbedringsområder, sier administrerende direktør Harald Minge. Resultatene gir viktig informasjon til både styre og administrasjon. Vi er veldig fornøyd med tilbakemeldingen, men vet samtidig at det alltid er rom for forbedring, sier Minge, som ønsker flere synspunkter på næringspolitiske saker foreningen bør jobbe med. STORT NETTVERK Hele 750 medlemmer svarte på den elektroniske undersøkelsen som ble sendt ut i månedsskiftet januar-februar. 53 prosent av respondentene oppgir at de er daglig leder/administrerende direktør og 31 prosent er mellomledere. 74 prosent er menn og 26 prosent er følgelig kvinner. 56 prosent har sin virksomhet i Stavanger (mot 63 GJENNOMFØRING AV MARKEDSUNDERSØKELSE Fra 22. januar februar foretok Næringsforeningen en undersøkelse blant foreningens medlemmer. 750 medlemmer svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 17 prosent. Ved forrige tilfredsundersøkelse i november 2012 var responsen 18 prosent, mens den året før lå på 16 prosent. prosent ved sist undersøkelse), 14 prosent av respondentene er fra Sandnes, åtte prosent Sola og seks prosent er i Dalane. DAGSORDENSETTENDE OG GODT VERTSKAP Næringsforeningen beskrives først og fremst som dagsordensettende, troverdig og godt vertskap. Her kunne medlemmene oppgi tre verdier som beskriver Næringsforeningen. 49 prosent oppga dagsordensettende, 45 prosent svarte godt vertskap og 39 prosent mente at Næringsforeningen er troverdig. Det betyr at foreningen scorer høyest på to av de tre verdiene som styret har valgt for foreningen. Møtetilbudet og nettverket er fremdeles de viktigste årsakene til medlemskap. FORTSATT LAV KJENNSKAP TIL RESSURSGRUPPENE OG INN Medlemmene svarer at de i liten grad kjenner til arbeid som foregår i ressursgruppene. Næringsforeningen har nå 24 ressursgrupper, men mange av disse er delvis ukjente for medlemmene. Ressursgruppene jobber med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, energi, IT eller matbransjen, eller de kan være geografisk basert. Ressursgruppene er viktige temperaturmålere blant medlemsbedriftene, og i egenskap av sin kompetanse og nettverk løfter de fram viktige saker og ulike prosjekter i samarbeid med administrasjonen. Ressursgruppene leverer også høringsuttalelser og deltar i offentlige utvalg eller arrangerer medlemsmøter. Også INN-tilbudet er lite kjent i markedet, og retter seg mot expats og internasjonale selskap. INN har et eget INN Area Orientation Program med ulike aktiviteter og kurs for næringslivets kompetanseinnvandrere. LEDELSE OG STRATEGI MEST INTERESSANT På spørsmål om hvilke tema/fagområder som er mest interessante, var det - som ved de to forrige kartleggingene - ledelse NOEN TALL FRA UNDERSØKELSEN: 89,5 prosent er fortsatt medlem om et år 88,3 prosent er fornøyd med den jobben NiS gjør 89,6 prosent mener NiS har et godt renommé 83,2 prosent er fornøyd med arrangementene de har deltatt på NiS scorer høyt på to av de tre verdiene som styret har valgt (dags - ordensettende og godt vertskap) og strategi som fikk høyest score. Deretter fulgte motivasjon/kommunikasjon og næringspolitikk på samme nivå, tett fulgt av markedsføring/merkevarebygging og kompetanseutvikling. BAKGRUNN OG HENSIKT Næringsforeningen i Stavanger-regionen skal gi kraft til vekst for næringslivet i Stavanger-regionen ved å være en dagsordensettende aktør som er modig og et godt vertskap for arrangementer. Dette vil bidra til at regionen blir enda mer attraktiv og tiltrekker seg folk som ønsker å bo og arbeide her. Et mål med undersøkelsen er å ta temperaturen på om vi er på rett vei i foreningens arbeid og å få innspill fra medlemmene som styret og administrasjon kan bruke i sitt strategiske og operative arbeid. METODE OG MÅLGRUPPE Næringsforeningens medlemsdatabase inneholder eposter til kontaktpersoner som har mottatt undersøkelsen på e-post via Questback. 36

36 :21 Hvilke ord og verdier passer best :l å beskrive Næringsforeningen? Merk av for de TRE egenskapene du synes passer best 100 % 90 % 80 % 70 % Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 49,1% 45,0% 39,3% 26,4% 26,9% 23,6% 14,5% 12,3% 12,6% 7,0% 3,8% 1,5% 2,9% Navn 1 1. Attraktiv 6. InkluderendeAMrak:v 2 2. Arrogant 7. Energisk Arrogant 3. Mannsdominert 8. Har gjennomslagskraft 3 Mannsdominert 4. Troverdig 9. Nyskapende 4 5. Ekskluderende 10. Dagsordensettende Troverdig 5 Ekskluderende 6 Inkluderende 7 Energisk 8 Har gjennomslagskraq 9 Nyskapende 10 DagsordenseMende Hvor godt eller dårlig renommé mener du at Næringsforeningen har blant bedriqer i den delen av regionen du 11 Godt vertskap :lhører? (skala fra 1-6 hvor 1=svært dårlig og 6= svært godt, 7= vet ikke) 12 Modig % Ingen av disse passer 90 % 80 % 70 % 11. Godt vertskap 12. Modig 13. Ingen av disse passer :21 Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 46,4% 27,3% 15,9% 0,0% 0,8% 4,8% 4,8%

37 Sevland leder dugnad for studentboliger Etter modell av "Sykehuset i våre hender" skal det nå samles inn penger til nye studentboliger på Ullandhaug. Dugnaden ledes av ONS-general Leif Johan Sevland. TEKST/FOTO: JOHN GUNNAR SKIEN Næringslivet har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, og flere studentboliger er derfor et viktig virkemiddel når norske og utenlandske studenter skal rekrutteres til regionen vår. Økt studentboligbygging tar også bort noe av trykket fra det private leiemarkedet. Men utbyggingstakten har ikke vært imponerende de siste årene, og på langt nær dekket behovet. Stavanger har en dekningsgrad på rundt 15 prosent, mens sammenlignbare studiesteder som Tromsø og Agder har studentboliger nok til å dekke henholdsvis 26,7 og 18,1 prosent (2011-tall) av behovet. Gjennom de årlige tilskuddene fra Kunnskapsdepartementet har Studentsamskipnaden i Stavanger fått midler til totalt godt og vel 600 nye boliger de siste ti årene. I lys av dette er det ingen tvil om at innsamlingsmålet i den lokale Leif Johan Sevland inviterer næringslivet til å bidra til nye studentboliger i anledning UiS sitt 10-årsjubileum. Målet er å samle inn midler nok til 200 boliger. dugnaden er ambisiøst: 200 nye boliger. Studentboligbygging skjer stort sett ved at departementet bevilger kroner per enhet. Resten av byggesummen lånefinansieres gjennom Husbanken. I denne dugnaden inviteres næringslivet til å bidra med departementets andel. Totalt håper vi på 50 millioner kroner, sier Sevland. Hvordan går innsamlingen? Vi er så vidt i gang, men jeg merker en positiv interesse. Folk forstår behovet og vet at UiS er viktig for hele regionen vår. Er det lett få næringslivet med? Vi blir tatt godt i mot, men det er ingen tvil om at det er et ambisiøst mål vi har satt oss. Det må det også være dersom vi skal få til et skikkelig løft som merkes. Men vi må jobbe iherdig. Tidspunktet for innsamlingen er selvsagt ikke tilfeldig. I oktober er universitetet 10 år, og et skikkelig studentboligløft skal være regionens gave til utdanningsinstitusjonen. Bidragsyterne hedres blant annet med navn/ logo på døren til boligene de bidrar til. Er du interessert i å bidra eller få mer informasjon om prosjektet "Rom for studenter", så kan du ta kontakt med: Leif Johan Sevland (komiteleder), Marit Boyesen, Per Åge Hauge, Eimund Nygård, Kristin Færøvik, Borghild Eldøen, Harald Minge, Ellinor Svela, Dersom ulykken rammer! Har bedriften nødvendige beredskapsplaner? Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/mediehåndtering, samt i pårørendestøtte? Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser. Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres Jærveien 144, 4344 Bryne, tlf:

38 Foto: Monica larsen Rett person på rett sted? Spør de rette om råd. Mosaique har vokst til å bli Stavangerregionens største innen headhunting og rekrutteringstjenester. Med 22 ansatte i Stavanger, Bergen og Oslo er vi en betydelig aktør innen våre områder. Det som kjennetegner de ansatte i Mosaique er at vi alle har lang og god kjennskap til markedene vi jobber mot - HR, IT, O&G, engineering og ledelse. I dagens marked er det en utfordring å finne nye medarbeidere. Det er ikke bare å finne en person med de rette kvalifikasjonene. Vedkommende skal også være riktig motivert og virkelig ha lyst på jobben. Vi har lykkes i et vanskelig marked, og våre bevis kommer i form av fornøyde kunder og kandidater. Headhunting StavangeR: Reidar Berges gate 9, 4013 Stavanger. OSlO: Dronning eufemias gate 16, vismabygget 0191 Oslo. BeRgen: lars Hilles gate 19, 5008 Bergen. e-post: Mosaique ble etablert i 2001 og tilbyr hele spekteret innen headhunting og rekrutteringstjenester. vi bidrar med våre tjenester til olje- & gass-industrien og til It- & konsulent-selskapene, og er mest sannsynlig det rekrutteringsselskap i Stavanger som besitter størst kapasitet på rekrutteringstjenester knyttet til permanente stillinger. våre tjenester varierer fra direkte søk og headhunting av ledere på alle nivå til bistand med rekrutteringen av fagspesialister - og vi finner motivert kompetanse for de fleste fagområdene. 39

39 BI satser internasjonalt Hele 57 prosent av bedriftene i Stavanger-regionen har utlendinger på lønningslisten. Mange av bedriftene våre satser utenlands. BI Stavanger mener det er på høy tid å tilby et masterprogram i internasjonal ledelse. TEKST/FOTO: JOHN GUNNAR SKIEN Kurset har gått i ti år i Oslo, og det har alltid deltatt folk fra Stavanger. Så jeg mener det er et udiskutabelt behov for dette studiet i denne byen, sier Rolv Petter Amdam, professor og dekan for all etter- og videreutdanning på BI. Studiet Amdam sikter til er et 30 studiepoengs Master of Management-program innen internasjonal ledelse. Man skal ta for seg utfordringer knyttet til kultur- og ledelsesstrategi for bedrifter som engasjerer seg internasjonalt. Programmet er en selvstendig enhet, men kan også brukes som ett av tre program i en Executive Master of Management-grad. Mange må, eller vil selv, jobbe med internasjonale spørsmål, enten fra hjemmebasen eller utstasjonert. Da er det lurt å være godt forberedt, påpeker BIprofessoren. Har nordmenn en tendens til å tro at forskjellen mellom oss og andre er mindre enn den i virkeligheten er? Jo, det har vi nok. Men det har alle andre nasjoner også, det er et globalt fenomen. Men det er slett ikke alt som er så ulikt fra land til land, det finnes noen regler som gjelder over alt. Det skal vi ikke glemme, sier Amdam. Prosjektleder Janne T. Stangeland forteller at opptaket er rullerende, men hun anbefaler interesserte å søke før sommeren for å være sikret en plass. Mange må, eller vil selv, jobbe med internasjonale spørsmål, enten fra hjemmebasen eller utstasjonert. Da kan det være godt å være forberedt, sier BI-professor Rolv Petter Amdam. ERFARINGSBASERT MASTER I studiet legges det opp til at studentene samles til fem moduler som varer i tre-fire dager. Den første i november, den siste i april Den fjerde av samlingene legges attpåtil til Shanghai, og arrangeres i samarbeid med BIs samarbeidspartner i Shanghai, University of Fudan. Alt foregår i arbeidstiden, så det kan være greit å ha en fleksibel arbeidsgiver. Det er det nok mange som har, for årlig tar rundt personer et Executive Master of Management-program på BI her i landet 200 av disse i Stavanger. På det nye studiet i oljehovedstaden regner man med å tiltrekke seg rundt 30 deltakere til høsten, forteller prosjektleder Janne Tjensvoll Stangeland. Vi opplever stor interesse, det finnes jo ikke et engelskspråklig tilbud på dette nivået. Vi har ikke satt noen endelig søknadsfrist, opptaket er rullerende, men jeg anbefaler å søke før sommeren for å være sikret en plass. Hvilke formelle krav må søkerne innfri? De må ha en bachelorgrad, eller 180 studiepoeng og være minst 25 år gamle. Vi opplever stor interesse, det finnes jo ikke et engelskspråklig tilbud på dette nivået i vår region. Dessuten er det en erfaringsbasert master, så fire års arbeidserfaring er et minstekrav. Men ingen regel uten pragmatiske unntak, skyter Amdam inn: Dersom du har spesielt lang og god erfaring, kan man vurderes på realkompetansen uten å ha en full bachelorgrad. Men studiepoeng må man uansett ha. Minimum 90! Mer informasjon om tilbudet finner du her: bi.no/kurs-og-programmer/ International-Management/ 40

40 Deilig mat til små og store sammenkomster Delikat og fristende mat i alle prisklasser NyhET! Vi drifter nå selskapslokalene i Rosenkildehuset og har gleden av å tilby selskaper i flotte omgivelser midt i byen. Kontakt oss for et uforpliktende tilbud eller Vi tar råvarene på alvor Déjà Vu delikatesser: Lunsj // delikatesser // fingermat // møtemat // gourmetmat // tapas // overtidsmat Déjà Vu delikatesser: Magasin Blaa, Verksgaten 2, Stavanger Telefon: E-post: Internett: dejavu.no Deja Vu helside.indd

41 Barnet skal hete Forum Expo Den nye utstillingshallen på Forum-området på Tjensvoll skal hete Forum Expo. Forum Expo gjør at vi rykker opp fra norsk 2. divisjon til europaligaen, sier administrerende direktør i Stavanger Forum, Cornelius Middelthon. TEKST: EGIL HOLLUND Stavanger kommune og Stavanger Forum er snart ferdige med å bygge den nye utstillings og messehallen på Forum-området. Forum Expo er et sameie mellom Stavanger kommune og Stavanger Forum, og har en kostnadsramme på 255 millioner kroner. Bygget er på fire etasjer med et samlet bruksareal på rundt kvadratmeter, hvor selve hallen har en størrelse på kvadratmeter. Bygget inneholder også kafé, møterom, kjøkken samt kontorer. Slik vil den nye hallen se ut når den er helt ferdig. Totalt har den et bruksareal på kvadratmeter. Forum Expo skal først og fremst brukes til større arrangementer, og da spesielt utstillinger og messer. Forum Expo vil også bli brukt til kongresser, banketter, julebord, konserter og større events. Når Stavanger Forum ikke har arrangementer, så vil Stavanger kommune benytte hallen til idrett. ENDELIG - Endelig får vi en hall som er laget for større arrangementer. Forum-området sett under ett vil nå kunne konkurrere med flere av de europeiske byene vi naturlig kan sammenligne oss med, sier Middelthon. Hallen er svært fleksibel, og kan brukes til det meste. Kombinasjonen med kongressenteret gjør at Stavanger Forum nå kan innfri de fleste behov i forbindelse med mellomstore og store arrangementer. - Ekstra kjekt er det at kommunen også opparbeider uteområdene, som i løpet av det neste året vil fremstå i helt ny og flottere utgave, sier en svært fornøyd Middelthon. De første arrangementene som finner sted i Forum Expo er en konsert med Avenged Sevenfold i juni, etterfulgt av verdenskongress for kokker (WACS) i begynnelsen av juli. I perioden 25. til 28. august arrangeres ONS på Forum-området. - Endelig får vi en hall som er laget for større arrangementer, sier administrerende direktør i Stavanger Forum, Cornelius Middelthon. 42

42 FIRMATUR? KICK-OFF? JUBILEUM? DET ORDNER VI! Mulighetene er mange når du reiser med Rødne Fjord Cruise, og opplevelsene kappes om å imponere. Vi lager skreddersydde løsninger for deg og ditt selskap. På vår fjordrestaurant Lysefjord-Helleren vil dere få en unik opplevelse! Vi har lang erfaring og mange gode samarbeidspartnere i Rogaland og Hordaland. Ta kontakt med oss for en båtprat! Rødne Fjord Cruise på Lysefjorden siden Tlf

43 STYRELEDER Universitet, universitetssjukehus og framtiden STEINAR AASLAND Styreleder i Næringsforeningen Om ikke mange månedene fyller Universitetet i Stavanger (UiS) 10 år. Gaven fra universitetssjukehuset kan bli en samlokalisering på Ullandhaug. Men er det en gave som regionen og universitetet selv vil ha? Universitetet selv har ikke bare vært positive, etter det jeg forstår først og fremst fordi et nytt stort sykehus kan kunne komme i veien for universitetets egen vekst. For et par år siden presenterte universitetet store planer for framtiden studenter, forskere og et yrende internasjonalt studentliv med fakulteter, boliger og andre fasiliteter samlet på ett sted i løpet av de neste 30 årene. Det er over dobbelt så så stort som i dag. Mange vil kanskje si det høres urealistisk ut, men er det egentlig det? Det var minst like urealistisk da tanken om et universitet på Ullandhaug ble sådd på 70-tallet. Ifølge Statistisk Sentral byrå er det sannsynlig at folketallet i regionen vil vokse fra dagens vel til nærmere i samme periode kanskje enda mer. Og da er det viktig at universitetet kan og vil vokse sammen med regionen. Universitetet er også en av de aller viktigste bidragsyteren når det gjelder å få folk til å etablere seg her. For selv om andelen utenbys studenter ved UiS er lavere enn mange andre steder, er andelen som blir igjen desto høyere. ET GODT ARGUMENT Samtidig har også universitet ytret ønske om både et medisinsk fakultet med legeutdanning og kiropraktorutdanning. Hva hadde vel vært et bedre argument for å få til nettopp det dersom det lå et flunkende nytt og moderne sykehus, bygget for de neste 100 årene, i gangavstand til campus? Prosessen med å finne fram til beste løsning for framtiden for universitetssjukehuset pågår nå for fullt. Det er mulig å investere og oppgradere på Våland, men trolig vil de uansett gå tom for plass innen Vi snakker uansett om investeringer i mangemilliardersklassen. Et nytt sjukehus vil koste et sted mellom 10 og 12 milliarder. Oppgradering på Våland ikke så veldig mye mindre. Våland framstår med andre ord som et mindre og mindre klokt og framtidsrettet alternativ. IKKE EN BYKAMP Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø (H), er klar på at en samlokalisering med universitetet er tingen. I Sandnes tilbyr Stanley Wirak tomt på Somamyra, like sørvest for E39 i området ved landemerkene Trim Towers og Kvadrat. Vi aner konturene av en bykamp, noe imidlertid Wirak understreker at han ikke vil ha. La oss for all del høre på Wirak. Vi har sett hva dragkamper om sjukehus har ført med seg andre steder i landet. Et nytt sykehus skal bygges i Stavanger-regionen. Ut over det må vi finne den lokaliseringen som tjener storbyregionen vår best. Først og fremst må sjukehuset ha en lokalisering de er tjent med. Dersom vi i tillegg kan skape et enda sterkere medisinsk og helsefaglig forskningsmiljø og næringsklynge, vil det vært en kjempebonus. En samlokalisering på Ullandhaug høres derfor mer enn naturlig ut. Det er vel ikke uten grunn at de to institusjonene er navnesøstre? Et argument mot Ullandhaug har vært manglende kollektivtilbud. Men la oss i den forbindelse snu litt på flisen. Universitetsområde har, helt uavhengig av en samlokalisering med sjukehuset, en kollektivutfordring. Noe av utfordringen handler om passasjergrunnlag. Havner sjukehuset samme sted som universitetet, vil passasjergrunnlaget øke og muligheten for å lage et skikkelig kollektivtilbud med egen bussveitrasé øke tilsvarende. Men konkluderer sjukehuset selv og de ulike fagmiljøene med at Somamyra er bedre, ja, så la oss høre på dem. Det blir uansett vårt universitetssjukehus. Vi flytter dine ansatte til og fra Norge! For mer informasjon besøk oss på For mer informasjon besøk oss på eller send en e-post til: eller send en e-post til: eller eller 44

44 La oss hjelpe dere med skjorter eller annen bekledning, navneskilt, vannflasker, dagens dubeditt, gaver til gjester på standen mm. Vi leverer alt dere trenger og produktene dere ikke visste fantes! Alt med deres logo! Ta kontakt så finner vi deres løsning for årets messer og hjelper dere å holde den røde tråden! Madlaveien 499, 4020 Stavanger - Boks 82, 4064 Stavanger tlf Firmagaver Sportsklær Reiseeffekter Sikkerhetsprodukter Arbeidsklær Profilklær Giveaways Profilprodukter 45

45 KOMMENTAR Nachspiel og møter EINAR BRANDSDAL Organisasjonskonsulent, statsviter og førstelektor i endringsledelse ved Institutt for medie, kultur og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger Jeg har vært på nachspiel, kun fem vellykkede, uttalte Bjarne Brøndbo i popgruppen DDE i et intervju. Brøndbo er en klok mann. Jeg har regnet ut at jeg har vært på minst møter. Kun 50 vellykkede. Hva er det som gjør møter vellykkede? Det er skrevet mangfoldige bøker om møter og møteledelse. Jeg kjøpte noen på årets Mammutsalg. Mange gode råd å finne og mange gode observasjoner. Men de har vanskelig for å sette ord på en felles årsak til at møter blir vellykkede, at de gir deltakerne mening og bidrar til ettertanke. Nachspiel har jeg ikke lenger erfaring med. Men erindringene er der, og møtevirksomheten pågår fortsatt. Jeg har i alle fall ett svar som er felles for begge anledninger, nemlig å inkludere deltakerne. Å inkludere betyr å omfatte, ekskludere er å utelukke. Møter er som tango, det er et finstemt samspill mellom den som fører, møtelederen og den lar seg føre, deltakeren. Mye er skrevet om god møteledelse, litt mindre om god møtedeltakelse. I det vellykkede møtet gjør begge parter hverandre gode. Det er enkelt for en møteleder å ødelegge et møte. Det er enda enklere for en møtedeltaker. Møtesabotørene kjenner vi. De som kommer for seint, er uforberedte, utrykker uvilje gjennom kroppsspråk, går tidlig, lukker ørene og har glede av å dumme ut andre. Dette er møtedeltakeren som ikke vil la seg inkludere. Det gode møtet krever en positiv innstilling til å skape dialog. Ordet dialog er dessverre blitt et honnørord som krydrer innkallinger og møteledernes velkommen til møtet-åpninger. Det dreier seg om kunsten å snakke sammen, tale med - og ikke bare til hverandre, bli lyttet til og selv snakke til andre på en frekvens de er i stand til lytte på. Forstår vi hverandre, er grunnlaget for et vellykket møte lagt. Det dreier seg også om å skape likeverdighet. Et fenomen som irriterer under de fleste møtene jeg deltar på, er at man på død og liv skal være på fornavn. Det er greit når man kjenner hverandre godt. Når så ikke er tilfelle, blir det ekskluderende å være blant det mindretallet som bare har etternavn. Fenomenet består også i å bløffe på seg kjennskap og vennskap ved å bruke fornavn. Når Siv Jensen er på Skavlan og sier Hør nå her Fredrik, virker det tilgjort. Selv hadde jeg nylig et foredrag på en relativt stor konferanse og opplevde at taler nummer to etter meg, en person jeg ikke kjente, refererte til modellen som Einar viste. Jeg tok meg i å tenke, hvilken Einar? Her skulle selvfølgelig både for og etternavn benyttes. Gammel folkeskikk bør innimellom bli som ny. Selv i de dagligdagse møtene med flere enn 20 deltakerne bør vi bruke mer av den ikke personifiserende parlamentariske skikken med å snakke til andre gjennom møtelederen, presidenten eller ordføreren; Ordstyrer, jeg synes Jonny Johnsen her er på ville veier, er en god inkluderende møtepraksis. Da er alle rettet mot det felles møtet og vi unngår separatmøter der to stykker diskuterer med hverandre, og de andre blir tilskuere. Et annet fenomen som vi tar for lite på alvor, er at vi har forskjellige personlighetstrekk. Under Arve Johnsens regime i Statoil overhørte jeg en replikk fra en svett direktør som kom ned trappen fra selskapets fineste møterom. Mennesket er ikke skapt til å gå i konsernledelsen, sa han. Nei, noen av oss har lett for å visne på møter, mens andre blomstrer. Et av de mest grunnleggende personlighetstrekk hevdet Carl Jung, er mellom de ekstroverte de utadvendte - og de introverte - de innadvendte. Enkelt sagt får den ekstroverte energi og ideer gjennom samhandling med andre. Den introverte får energi gjennom å tenke selv i rolige omgivelser. Møter er designet for de ekstroverte. Slik også kontorlandskap er. Og de moderne skolene! De introverte er ikke nødvendigvis sjenerte. De kan ha sterke sosiale ferdigheter og trives både på forretningsmøter og på nachspiel, men etter en stund lengter de hjem til pysjamasen sin. Alt tyder på at de introverte har minst like mye å bidra med som de utadvendte. En basiskunnskap for alle møteledere er å forstå viktigheten av at disse to personlighetstrekkene nesten alltid er til stede i de møtene man leder. Da er kunsten å dempe de mest utadvendte, for møtetiden er som en kake; dess mer noen spiser av den, dess mindre er det igjen til de andre. Regler som taletid, eller at man bare får ordet to ganger, gjør det enkelt å få det til. Verre er det å skape rom for og inkludere de innadvendte. En litt artig teknikk jeg har opplevd, er å si: Hadde Nilsen (den mest introverte) hånden oppe? Nei, han hadde ikke det. Men det trigger han til å tenke enda en gang på hva han burde si. Etter ti minutter rekker han hånden opp og tegner seg på talerlisten. På nachspiel er det alltid en som burde lide samme skjebne som trubaduren i Asterix når det er landsbyfest. Det er han som tar fram gitaren og skal underholde alle andre, eller han som ikke bare har en god historie på lager, men ti. Trubadurix blir både kneblet og bastet og bundet. Samme oppskrift bør benyttes på de verste møteplagerne. De mest selvopptatte, de som har replikk til alt og alle, avbryter og stjeler både tid og oppmerksomhet. Til slutt: Noen bøker havner på Mammut. Den beste boka om møter og organisasjonsliv er Einar Gerhardsens Tillitsmannen. Den er evig god og evig salgbar. Selv Fremskrittspartiet har benyttet den i opplæringen av sine tillitsvalgte. Den kommer aldri på Mammut. Blant mange råd om møter, sier den godeste Gerhardsen følgende ord til etterlevelse: Det er avgjørende betydning for alle møter at de blir ledet og avviklet på en kvikk og grei måte. Det skal ikke være dødpunkter hvor medlemmene kjeder sig. Liv og fart skal det være, sjøl om det er alvorlige saker som blir behandlet. Ethvert møte bør gi de tilstedeværende noget. Salig Einars ord burde gjelde også for nachspiel. Godt møte, dropp nachspielet! 46

46 FLEKSIBILITET MED AIRFRAME UTSTILLINGSSYSTEM FLEKSIBELT RAMMESYSTEM Monteres uten verktøy Mange byggemuligheter Sandwichplater med aluoverflate MULIGHETER Høy gjenbruksverdi Messevegger Disker, bord, hyller Innbygging av flatskjerm Kvitsøygata 15, 4014 Stavanger Tlf

47 SPALTISTEN Kultur koster penger ANDERS NETLAND Leder av Ressursgruppen for kultur og næring og kunst- og kulturhussjef i Sandnes kulturhus Hvorfor koster kultur penger? Og hvorfor kan ikke kulturnæringene skaffe inntektene sine utelukkende kommersielt som andre næringer? Innenfor kulturnæringene er det mange varianter og nyanser. Noen kulturnæringer finansieres utelukkende av kommersielle inntekter, enkelte har noe offentlige tilskudd, mens andre har størstedelen av budsjettene finansiert av offentlige tilskudd. De fleste kulturnæringene mottar noe økonomisk støtte. Skal storbyregionen ha et variert og godt opplevelsestilbud til innbyggerne, trengs gode støttespillere både i det offentlige og i næringslivet. Det blir på en måte et spleiselag for å gi innbyggerne et godt tilbud. Det trengs for å bidra til å gjøre regionen urban og attraktiv. PLANPROGRAM Næringsforeningens ressursgruppe for kultur og næring har diskutert planprogrammet til Regional kulturplan for Rogaland. Rogaland fylkeskommune skal gjennom planen redefinere fordelingen av kulturbudsjettet. Det er selvsagt spennende og fristende med nye ideer og tiltak, men siden kulturbudsjettet er begrenset må tilskudd til nye tiltak føre til reduksjon eller avvikling av tilskudd til etablerte kulturaktiviteter. Både Stavanger Symfoniorkester, Rogaland Teater, museene, og (for min del) Sandnes kunst og kulturhus med flere er bekymret. Selv om mange av oss har betydelige salgsinntekter, er vi avhengige av økonomisk støtte for å levere varierte og gode opplevelser til publikum. Kulturhuset har rundt 70 prosent av inntektene fra billettsalg, utleie og sponsoravtaler. Resten er offentlig tilskudd. 70 PROSENT BILLETTSALG Sandnes kulturhus mottar noe offentlig tilskudd. Kulturhuset har rundt 70 prosent av inntektene fra billettsalg, utleie og sponsoravtaler. Resten er offentlig tilskudd. Å gi innbyggerne opplevelser på høyt nivå koster. Musikalen Les Misérables, som har gått for fulle hus i Sandnes og Haugesund, har vært et svært apparat med profesjonelle, fulltidsarbeidende aktører i alle ledd. 25 skuespillere, 13 musikere, regissør, scenograf, dirigent og cirka 25 personer til teknisk og praktisk avvikling i flere måneder, gir store utgifter. I tillegg kommer blant annet bygging av scenografi og sying av cirka 300 kostymer. 750 KRONER Hvis målet vårt kun var å drive butikk, hadde vi ikke drevet med musikaler. Sandnes kulturhus skal først og fremst gi byen og regionen gode kulturopplevelser. Helst med samme kvalitet som en kan oppleve i verdensmetropolene. Hvis vi skulle ha finansiert Les Misérables 100 prosent med billettinntekter, hadde prisen vært cirka 750 kroner per billett. Heldigvis har kulturhuset en god eier som støtter driften for å kunne tilby innbyggerne gode opplevelser til en overkommelig billettpris. Og så har Sandnes kulturhuset prosjektstøtte fra Rogaland fylkeskommune og gode støttespillere i næringslivet. Uten dette spleiselaget, hadde vi ikke fått til musikaltilbudet. Vi solgte ut alle setene og publikum var kjempefornøyd. Derfor henter vi musikalen tilbake i juni. Velkommen til Les Misérables juni i Sandnes kulturhus! Aldente Foto: Jarand Boge HER BLIR GEIR SIN EGEN SJEF Geir var på vei inn i pensjonisttilværelsen. Plutselig ringte en kompis som trengte Geirs kompetanse. I stedet for å stelle rosene jobber Geir nå i sitt eget konsulentselskap, Sisssol. Alt han trengte å vite om regnskap, eierstruktur og sånt fikk han vite hos Skape. Noe nytt på gang? Første stopp på veien er skape.no 48

48 Garry Kasparov blir regnet som en av verdens sterkeste sjakkspillere gjennom tidene. Etter at han la opp som sjakkspiller har han forsket på strategisk tenkning, utdannelse og teknologi. I juni kommer han til Stavanger for å snakke til næringslivet om kompetanse, utvikling og ledelse. 2. juni arrangeres Norway Summit for første gang. Tema er kunnskap og kompetanse. Du møter også Klaus Mohn, Ylva Lindberg, Tor Arnesen og far til Magnus Carlsen, Henrik Carlsen. For mer informasjon og påmelding: rosenkilden.no Norway Summit arrangeres av: Sponsorer: STAVANGER FORUS STAVANGER CITY

49 50

50 KILDEN Om Gladskap, Galskap og litt Godskap JOSTEIN SOLAND - Du, Anna, maen min har begynt i kor! Åh, har han begynt å drikka - han og? Dette er et gammelt munnhell i Stavanger. Gunnar Roaldkvam gir oss i boka om Stavanger konserthus «Rom for musikk» (2013) et annet: - Kaffor et kor drikke du i? Det var vel kanskje her de fant sin trøst alle de mannfolkene som satte pris på et glass i Asbjørn Klosters Stavanger. Avholdsfolkets mannskor var noe annerledes. Roaldkvam skriver: Godtemplarnes Sangforening ble stiftet i 1878, men ikke alle medlemmene greide å følge det strenge avholdskravet. Etter en lysttur om sommeren «sprakk» flere av sangerne, og koret var kjennetegnet av stadige inn- og utmeldinger. Korveteranen Jul. M. Aarreberg kunne i 1902 fortelle at koret i Ynglingen var satt under så streng kontroll av hovedstyret at «der aldrig hadde været noget friskt Sangerliv. Sangerne fikk ikke lov å synge «Vi vandrer med freidig mot» fordi det i et av versene sto: «La veien gå hvor hen den vil». Og «det kunde lige gjerne gaa til Helvede», fant en av de kloke i hovedstyret ut. VÅR NYESTE GLADSKAP Mannskor i Stavanger har sin historie tilbake til 1846, forteller Roaldkvam og denne er skikkelig foreviget i Ajax sine fortellinger om «Mannskoret Harpen» i boka «Hestalort og mannskor». En fortelling om stor glede og mye god galskap. «Song & Spelkorlaget av 8. mars & Sønn koret med egen radiator» er en av de senere kortilvekstene. 30 år ble feiret den 8. mars. Glade mannfolk som ikke kunne synge søkte og fant en dirigent som skulle lære dem å synge. Gladskapen bandt dem sammen i god galskap: Mannskoret ble stiftet på Kvinnedagen og det med egen rød radiator frakoblet ethvert rør. Galskapen kunne endt med aldri så mye rør. Etter 30 år med «friskt Sangerliv» og til og med marsipankake og en liten whisky på øvelsene, er det ingen som har «sprukket» eller «gaaet til Helevede». De eldste koristene nyter sine otium som «Verneverdige». Og nye er kommet til. I 2013 hadde koret 70 manntallsførte samlinger, ga 30 konserter noen høyere? Sier dirigenten Erik Lindboe. Og fortsetter: To konserter i Operaen i Oslo sammen med Morten Abel, sang foran Stortinget slik at Rogalandsbenken fikk seg en svingom, sang på Karl Johan i TV2s «God Morgen Norge», tre konserter med Hanne Krogh, åtte konserter i Stavanger Konserthus med «Syng med oss» som «høydepunktet». Folk står i kø for å sikre seg billetter til denne årlige veldedighetskonserten «Syng med oss». Den har brakt inn flere millioner til humanitære formål, og salget av korets tre CD-er har gitt halvannen million til Barnekreftforeningen og «Sykesøstrene i våre hender» VÅR BESTE GALSKAP «Song & Spelkorlaget av 8. mars & Sønn koret med egen radiator», ble stiftet av Gladskap med varslet Galskap. Nevnte vi ikke også Godskap? Hele byen er blitt smittet av denne gleden som disse 50 glade og godt modne mannsangerne har utstrålt i 30 år nå. I sine smokinger behengt med all verdens forskjellige «utmerkelser» idrettsmerker og deltakermedaljer et sammensurium av påhengbare gjenstander. Sangerluene i hvitt og svarstripet, gult og grønt i sekkestrie og rødt ja, nå er også lyseblått å se forteller om den enkelte sangerens status i koret. Som har eget «Spel»: trommer, keyboard og gitarer styrt av en veletablert kunstfotograf, ingeniør, overlege og arkitekt. Det e aldri så galt at det ikkje e godt for någe: Song & Spelkorlaget har dokumentert hvilke muligheter som ligger i Galskap bygd på Gladskap. Hvordan et annerledes kor kan binde ulike mennesker og nasjoner sammen gjennom en Gladskap styrt av målrettet Galskap. For det skal mye klokskap for å få Galskapen til å virke. «Icebreakers» snakkes det om i ledelseslitteraturen. OG TRE GLADE OG GALNE GLEDES- STUNDER Næringsforeningen inviterte alt i 1995 Song & Spelkorlaget med til nærings-og reiselivskonferanse i Aberdeen, med Norsk Aften på byens flotteste hotell og weekendtur i «The Highlands». Suksess, svarte de 250 deltakerne i evalueringen, og den kunne vi særlig takke Song & Spelkorlaget for: De var servitører og bar fram Harald Osas første «Fjordland-meny», «Fårikål i plastpose» hvilket syn mot hvitt porselen! Sammen med Tou-øl og Linje-akevitt,. De sang og «strydde iddisar», lagte «pillefygertar» som ble sendt på kryss og tvers i hotellets ærverdige festsal inntil én fant veien ned i utringningen til den velutstyrte kvinnelige fylkesordføreren i Grampian. Snakk om jubel, Og det fra skottene som hadde fått mer enn nok norsk potetjuice. Neste samarbeidsprosjekt var EUROCHAMBER-kongressen i Stavanger 2005: «Creating New Jobs» med hilsningstale fra EU-president Barosso. Finn E. Kydland fra Gjesdal mottok Nobelprisen i økonomi høsten 2004 og var den selvsagte «keynotespeakeren». Og vi måtte arrangere gallamiddag. Regionen var ikke bare velsignet med en Nobelprisvinner, men også med verdens beste kokk! Charles Tjessem vant Bocuse d Or i Utgangsposisjonen var enestående. Og vi visste at Stavanger Forum «kunne» kongresser. Det var bare en mangel: Stavanger hadde ikke noe slott til «Gallamiddagen» Wien, Paris og Roma hadde hatt årene før. Men vi hadde med stor frimodighet invitert til Stavanger fordi vi kunne gjøre noe annet: Nemlig by på en annerledes gallamiddag i Hylen kraftstasjon. 90 minutters reisetid var for lenge, meldte sekretariatet i Bryssel tilbake. Men løsningen fant vi sammen med Song & Spelkorlaget: 525 middagsgjester fordelt på tre hurtigbåter ble servert vin fra pappkartonger noe som var eksotisk i seg selv på innog uttur. Åse Tendenes hadde regien inne i fjellhallen: Eget konsertpodium for et fulltallig Stavanger Symfoniorkester (SSO), elever fra videregående skoler på Sand og Judaberg serverte maten, mens Song & Spelkorlaget tok seg av vinserveringen. Charles hadde regien på norsk sjømat lagt opp på spesialbord rundt de røde turbinhodene. Da SSO avsluttet konsertdelen med «I Dovregubbens Hall», ville ovasjonene ingen ende ta. Og da Song & Spelkorlaget sang seg inn i avslutningen på denne festmiddagen, reiste gjestene seg og begynte å danse. Det ble ekstranummer på ekstranummer. Kongressen danset!. Det tredje store samarbeidsprosjektet var starten på Det Norske Måltid i Da stilte Song & Spelkorlaget opp sang menyen med mat og drikke fra hele landet som tidenes første norske mathymne. Sangen og menyen gikk rett inn i hodene på statsråder og vanlige folk. Menyintroduksjonen var så mektig at det gikk en stund før folk valgte å ta mat til seg Stemningen toppet seg umiddelbart. Siden er det blitt tv-serie av «Måltidet» som Song & Spelkorlaget sang i gang i Hall Toll med gode seertall, og forventningene til nye matfunn er store i det ganske land. Gleden kan innimellom ta slike former at den tar helt av. Gladskapen ender opp i rene Galskapen, sier vi med et aldri så lite glimt i øyet. Her vi sitter igjen med de gode følelsene, Godskapen. Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle, sa de gamle kineserne. Hva er vel mer naturlig enn å takke Song & Spelkorlaget med Næringsforeningens Sangkor det nærmer seg 100 år sitt gledesrop: «Tre Skarpe»: Hipp, hipp, hipp! Hurra! Hurra! Hurra! 51

51 INN EXPATS Founder House to be opened in Stavanger The innovative environment in the Stavanger-region is growing, and the newest supplement to assist and grow new businesses will be ready to open in May. Thursday March 20th about 95 participants got inspired by Skape.no, the new Gründerhus, and two recently opened businesses to start a new business. BY: NINA MELDAHL Stavanger already have a great innovation environment at the I-park area, where Skape.no is located, and consult entrepreneurs on how to put their idea into life. Other organizations, such as Innovation Norway who also work on promoting innovation and new businesses is located in the same place. Last year Stavanger outrun Trondheim and Bergen and passed Oslo in number of innovation businesses. This shows that people in the Stavanger region are keen on innovation, which often leads to new businesses as well. Stavanger still wants to grow, therefore entrepreneurs and new businesses are of high importance to the region. Osman Amith from Funder house (Gründerhus) explains how they are creating a community for startup businesses and entrepreneurial people in Stavanger. They provide new business owners with a package, that provides them with everything needed when starting up a business. This includes everything from lawyers to office space and not least the network of similar hubs worldwide and regionally. The goal is to inspire more people to start their own business, and to keep the clever minds from leaving Stavanger for Oslo or other places. The funder s house is a private company, as getting state funding is a long procedure, these people are ready to start today! At the seminar of how to start and succeed your own business, arranged by INN at Stavanger Chamber of Commerce, two new business owners explained their High five for more entrepreneurship in the Stavanger-region (from left: Einar Talkø, Skape.no and Osman Amith, Gründerhuset) different path and inspirations. Chelsea Hill owns Chelsea s Cool Cakes, which started out as her selling cakes to friends, but it quickly became a full time job and, she needed to register as a business owner. Now she is expanding with a cake store in Sandnes together with her new business partner. She is an example of how you can do the things you thought everyone else knew better than you and, really sets a great example of how you have to believe in your product and put your ideas out there. The same goes for Metteliva Henningsen from Eat in Common, a company that connects people for shared meals. She vouches for telling everyone about your ideas and see if people are of interest to you and your ideas. If you keep ideas to yourself, they won t be a reality. Her approach is slightly different from Chelsea s. Metteliva advises to create your ideas instead of waiting for them to come to you. This way you can adjust them to the situation you are in and create the life style that you want. Still, they both agree on the importance of networking and asking for advice from others without being shy. Norwegians are very helpful and want you to succeed is their judgement. The startup 52

52 Inspirational business founders, from left: Metteliva Henningsen, EatinCommon and Chelsea Hill (Chelsea s Cool Cakes) finally comes down to doing something that one loves. Something that makes one put hours of work into it with passion. It is supposed to be difficult says Chelsea, that s how you know you are doing it right. To look at things from a positive side, is helpful in the more challenging stages of the process of starting up a business, says Metteliva. That the Stavanger region has a newcomer to its innovative and, creational environment is very positive. The more people working on this, the more we read, hear and speak about it, the more we live up to it. A story comes true only when you tell it- And a new business comes true only when you do! Where to get information on starting your own business: Skape.no Ipark.no Jprod.no Innovasjonnorge.no Gründerhuset Stavanger (Osman Amith, Stavanger Chamber of Commerce has a regional welcome program for newcomers, International Network of Norway (INN) Weekly Area Orientation program (full day program) Weekly events Cultural awareness and daily life Networking Introduction to Norwegian activities and sport Job training sessions for spouses Monthly newsletter in English INN team: Randi Mannsåker, Emil Hume, Inger Tone Ødegård and Tom E. W. Gundersen INN EXPATS EVENTS IN APRIL: 2.4: Job training 3-part Programme 7.4: Monday Walk & Talk - Mosvatnet 8.4: CV Registration Course in English 8.4: Norwegian Design and Traditions 9.4: Norwegian Conversation Group 10.4: All you need to know about Pension Rights 14.4: Monday Walk & Talk - Mosvatnet

53 STAVANGER REKRUTTERINGSINDEKS Mars Stavanger Rekrutteringsindeks Mars ledige jobber ledige jobber Det var 2634 ledige stillinger i Rogaland totalt ved inngangen til mars. Nivået er fortsatt lavere enn for ett år siden. Det var fra og med april i fjor at nedgangen startet, så det blir spennende å se utviklingen framover sammenlignet med Det var 2634 ledige stillinger i Rogaland mars.13 totalt ved inngangen til mars. Nivået er 318 fortsatt lavere enn for ett år siden. Det var 21 fra og med april i fjor at nedgangen startet, så det blir spennende å se utviklingen framover sammenlignet med mar.13 mar.14 Administrasjon Bank, finans og eiendom Forskning og utvikling 4 0 Helse og sosial Hotell, restaurant, reiseliv Bygg og anlegg Industri og produksjon Ingeniøryrker Organisasjoner 5 2 IKT Jordbruk og fiske 19 9 Konsulenter og frie yrker 9 14 Personlig tjenesteyting Kunst og kultur Media og informasjon 6 4 Offentlige forvaltning Olje, gass og maritim Renhold og renovasjon 5 6 Salg og markedsføring Transport og logistikk Undervisning Varehandel Økonomi og regnskap Øvrige jobber Totalt mars.14 Stavanger Rekrutteringsindeks utarbeides av Mosaique Headhunting i samarbeid med søkemotorselskapet Rubrikk.no, og presenteres hver måned i Rosenkilden. Indeksen utarbeides med bakgrunn i utlyste stillinger i annonser, på jobbportaler, hos arbeidsgivere og rekrutterings-selskapene sine hjemmesider og viser hvor mange utlyste stillinger det er i Rogaland ved inngangen til hver måned. God telekommunikasjon blir rangert som viktigere for lønnsomheten til bedrifter i vår region, enn både veier, togtilbud og gode flyforbindelser. 54

54 Digital infrastruktur viktigst Den digitale infrastrukturen og fibernett er sentralt for at næringslivet skal kunne vokse. Vi har veldig gode forhold i Stavanger-regionen, men det krever oppmerksomhet også i framtiden, sier konserndirektør Toril Nag i Lyse. TEKST: EGIL HOLLUND Norge ligger godt an når det gjelder fiberdekning, og Stavanger-regionen ligger helt på topp i Norge. I privatmarkedet er det først og fremst Lyse som har bygget fiber her i regionen, men i bedriftsmarkedet er også Telenor, TDC og Xfiber til stede. I tillegg har Dalane Breiband fibernett i Dalane og Klepp Energi fibernett i Klepp kommune. Stavanger-regionen utmerker seg i internasjonale undersøkelser når det gjelder utbygging av telekommunikasjon og fiber. Foruten noen områder i Østen, er det ikke mange plasser i verden der flere husstander har tilgang til fibernett, forteller Nag. - Bredbåndutbygging, og da særlig høyhastighets fibernett, er en sterk indikator for vekst, sier konserndirektør Toril Nag i Lyse. I februar 2012 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI)en e-postbasert spørreundersøkelse rettet mot nøkkelinformanter i Stavanger-regionen. På spørsmål om hvilke infrastruktur som er viktigst for bedriftenes lønnsomhet, ble tilgang til god telekommunikasjon rangert som nummer én, framfor nærhet til flyplass, flytilbud, togtilbud og vegnettets standard. Bredbåndutbygging, og da særlig høyhastighets fibernett, er en sterk indikator for vekst. Det er også derfor at EU stimulerer til bredbåndsutbygging i Europa, sier Nag. Og legger til: Det er faktisk en statistisk sammenheng mellom husstanders inntekt og båndbredde, som ikke lar seg forklare med andre faktorer som utdanningsnivå. Trolig handler det om at høyhastighets internett innbyr til andre typer virksomheter og mer fleksible arbeidsformer som da igjen gir en husstand høyere inntekt, sier Nag. OVERRASKENDE FÅ Men selv om næringslivet mener god telekommunikasjon er avgjørende for lønnsomheten, var det i 2013 kun bedrifter med fibernett blant med bredbåndstilknytning av disse var kunder av oss, selv om vi ikke er store når det gjelder bredbånd til næringslivet, påpeker Nag, som lover at de vil øke satsingen også i forhold til bedrifter. Når det gjelder båndbredde, er det privat bruk som er driveren. Anslagsvis står Netflix og YouTube alene for rundt halvparten av trafikken på nettet. Men bedriftene kommer etter med økt bruk av skytjenester. En ting er også mengden data og teoretisk hastighet. Like viktig for næringslivet er stabile linjer av høy kvalitet, påpeker Nag. IKKE SELVSAGT Og selv om Stavanger-regionen i dag ligger langt framme når det gjelder fiber, båndbredde og telekommunikasjon, er det ikke selvsagt at det blir slik i framtiden. Det kreves politisk oppmerksomhet. Alt fra nasjonal sikkerhet og nasjonalt stamnett til rammebetingelser for utbyggerne må være på agendaen, sier Nag. Hun mener at Stavanger-regionen har gode forutsetninger for å utnytte den infrastrukturen vi har bygget opp til å lede an også i framtiden. Vi har allerede en stor IT-bransje i regionen. Sammen med god infrastruktur, rimelig og ren kraft kan det rigge framtiden! 55

55 Vil du benytte disse bildene? Kunne du tenke deg å bruke disse bildene gratis i omtale av din bedrift? Det blir nå mulig gjennom mediebanken iegersund.no. TEKST: JOHAN AAKRE Det er private firma og Eigersund kommune som har gått sammen om å spleise på en bildebank for fri bruk. Hensikten er å gi mediebransjen gratis og lett tilgang til fotografier og video som kan være nyttig når det som skjer i byen skal omtales i en eller annen sammenheng. Også lokale artister vil få muligheten til å være tilgjengelige via denne kanalen. Mediebanken vil hete «iegersund.no» og bygges opp på samme velprøvde systemer som Innovasjon Norge, Fjord Norway og Region Stavanger bruker. NYLIG PRESENTERT Navn og logo ble nylig presentert på Næringsforeningens talkshowmøte på Grand Scene av Ine Haneferd i Bulldog Reklame og Morten Aakre i Fotografen AS. De kunne fortelle at også Grand Hotell, Egersund Sentrumsforening, Dalane Kystutvikling, Amfi Eikunda, Markedsrådet i Egersund og Eigersund kommune vil være med i spleiselaget. Lokale firma og organisasjoner ble oppfordret til å sette inn en logo med link på sine hjemmesider, slik at flest mulig kan få lettes mulig tilgang. Det kan være en ansatt som skal lage en invitasjon, eller et bransjetidsskrift som trenger bilder til en artikkel. Mange redaksjoner har liten tid og små ressurser, så da kan gratis bilder av høy kvalitet være veldig greit. Og jo bedre bilder, jo mer positivt vil vi vise igjen i mediebildet, sa Ine Haneferd da hun viste fram logoen hun hadde bidratt med. Flere fotografer har signalisert at de vil bidra med bilder, og etter hvert vil det også gjort tilgjengelig videomateriale. Spesielt oversiktsbilder og flyopptak kan være aktuelt for mange brukere, mens juleby, festivaler og oktoberfest er andre tema som det kan være interesse for. Aker Egersund fra luften. Magasiner og blader, bedriftsinvitasjoner og brosjyrer kan bruke bilder som dette gratis. Her er et stemningsbilde fra Terland. Det er ett av bildene du vil finne i mediebanken. BEHOV Mediebanken administreres av firmaet Fotografen AS som har mange næringslivskunder i distriktet. De ser stadig et behov for å finne fram til bilder, men det kan ta veldig mye tid å lete seg fram i arkivet ut fra kanskje vage antydninger om hva man er ute etter. - Da er det bedre at brukeren selv velger det de trenger, og så enkelt kvitterer ut for fri bruk under visse forutsetninger. Magasiner Oktoberfest i Egersund. Selvsagt er det tilgjengelig for nedlasting. og blader, bedriftsinvitasjoner og brosjyrer er helt greit. Grensen går ved produksjon av kommersielle artikler for videresalg, forteller daglig leder Morten Aakre. Han har også sett behovet for at lokale artister får en ukomplisert plattform for å spre kvalitetsbilder ut til media, så derfor vil kulturnæringen få tilbud om å komme med sine «innskudd» i den nye mediebanken. 56

56

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Her finner du oss Innbyggere Greater Oslo: 1 097 000 Greater Bergen: 353 000

Detaljer

Ny infrastruktur- Nye muligheter for næringsliv og sysselsetting

Ny infrastruktur- Nye muligheter for næringsliv og sysselsetting Ny infrastruktur- Nye muligheter for næringsliv og sysselsetting Rennesøy 15 min å kjøre fra Stavanger sentrum 4000 innbyggere Prognosene tilsier årlig befolkningsvekst på mellom 4-8% Offentlige investeringer

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Rådmannssamling på Utstein kloster 14. januar 2016 Erling Brox, Greater Stavanger «a nation financed by God» I så fall

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Regional næringsplanlegging

Regional næringsplanlegging Regional næringsplanlegging Finnøy Næringsforening, 12. mars 2015 Erling Brox, Greater Stavanger Stavanger-regionen: Én funksjonell region med felles bolig-, arbeids- og servicemarked Ett tydelig storbysenter

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Rosenkilden. Han vil bygge mer, raskere og. billigere. side 6-9 NÆRINGSLIVSMAGASINET

Rosenkilden. Han vil bygge mer, raskere og. billigere. side 6-9 NÆRINGSLIVSMAGASINET - STORTINGET MÅ TA MAKTEN side 10 1100 NYE HOTELLROM side 16 DANSKER PÅ VEI I REGIONEN side 38 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 2 2014 ÅRGANG 20 Rosenkilden Vi trenger et bedre veisystem for å gjøre norske produkter

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 107/08 KULINARISK INSTITUTT

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Rosenkilden. Parkeringsplanene på Forus kan skape svært stor usikkerhet og risiko i den videre planleggingen av det nye kontorbygget vårt.

Rosenkilden. Parkeringsplanene på Forus kan skape svært stor usikkerhet og risiko i den videre planleggingen av det nye kontorbygget vårt. BYGGEBOOMEN I SANDNES side 12 MØT KRISTOFFS TRENER side 30 NYTT TILBUD FOR GRÜNDERE side 20 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 5 2014 ÅRGANG 20 Rosenkilden Parkeringsplanene på Forus kan skape svært stor usikkerhet

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Selg byen sammen. Rosenkilden. Konferanse- og messeekspert gir klart råd:

Selg byen sammen. Rosenkilden. Konferanse- og messeekspert gir klart råd: Rosenkilden Næringslivs magasinet nr. 10 2013 årgang 20 Konferanse- og messeekspert gir klart råd: Selg byen sammen Siden 2010 har Stavanger fått et stort og bredt tilbud av nye fasiliteter og med muligheter

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Rogaland Arbeiderparti. KORTprogram 2015-2019

Rogaland Arbeiderparti. KORTprogram 2015-2019 Rogaland Arbeiderparti KORTprogram 2015-2019 2 Framtidas Rogaland skaper vi sammen! Kjære velger, Som du vet handler politikk om å ville noe. Om å ville endre noe til det bedre. Det er det vi i Rogaland

Detaljer

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt.

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. FORUS Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. Åpen, energisk og nyskapende Stavanger-regionen har alltid orientert seg mot omverden. Folk her er kjent for pågangsmot og nytenking. Oljeog gassmiljøet

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 16.02.2010 28/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 16.02.2010 28/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 16.02.2010 28/10 TILSKUDD TIL UTVIDET

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Trondheimsregionen 10 kommuner med 280.000 innbyggere Regionen vokser med 4.000 i året Halvparten er arbeidsinnvandrere

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Haugaland Vekst IKS Haugesund, 06.06.2016 Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Referansenummer: 2016/1596 Framtidens infrastruktur

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte

Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte Møtereferat Dato: 08.01.2016 Kl: 11.30 15.30 Sted: Tou scene, Stavanger Sola: Ole Ueland (ordfører),

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar Mer enn sju tusen bedrifter fra hele verden har signert FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet. Initiativet hjelper

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN Intensjonsavtale utkast 3 / 11.06.15 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er

Detaljer

arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler

arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler Greater Stavanger 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune 182.000 sysselsatte 323.000 innbyggere per 1. juli 2015 Én region med felles bo-, arbeids-

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Skittkasting i sandkassen

Skittkasting i sandkassen UTVIDER SENTRUM I NORD side 26 TRE ORDFØRERE - ÉN BY side 16 STAMMEVEKST PÅ 1430 PROSENT side 38 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 4 2015 ÅRGANG 21 Rosenkilden LØSSALG: 79 KR Skittkasting i sandkassen De stemmer

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer