Om Stavanger by og Stavangerregionen

Transkript

1 Om Stavanger by og Stavangerregionen Stavangerregionen utgjør storbyregionen på Jæren og i Ryfylke og omfatter 13 kommuner. Selve det sammenhengende byområdet består av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og utgjør ett felles arbeids- og boligmarked. Det er i tillegg en stor grad av daglig arbeidsinnpendling mot byområdet i fra hele storbyregionen. Geografisk sett er Stavangerregionen mangfoldig, med lange hvite strender mot Nordsjøen, store flate jordbruksområder på Jæren og et dramatisk fjord- og fjellandskap inn mot Ryfylke. Foto: Hinna Park

2 Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune med innbyggere (per 1. april 2015) og Norges tettest befolkede kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med innbyggere. Stavanger kommune grenser i nord til Randaberg og Rennesøy, i sør til Sandnes og i vest til Sola. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for fylkesmannen, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrerende, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra Per 1. april 2015 var folketallet i regionen Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet. Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Haugesund Ølen Sauda Suldal Tysvær Utsira Karmøy Bokn Finnøy R O G A L A N D Hjelmeland Rennesøy Kvitsøy Randaberg Strand Stavanger Forsand Sola Sandnes Klepp Gjesdal Time Hå Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Foto: Hinna Park Kart: Jorunn Byhre Imsland

3 Norge og er en av Europas energihovedsteder og kalles ofte «oljehovedstaden». Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med bedrifter og nærmere arbeidsplasser. Nordens største selskap, Statoil, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sitt norske kontor i byen. Kvitsøy Randaberg Sola Klepp Rennesøy Stavanger Time Sandnes De fire kommunene som utgjør byområdet. Strand Gjesdal Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktorgradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner. (kilde: utdrag fra wikipedia - Stavangers historie i kortversjon: Det er antatt at Stavanger ble etablert som by i 1125, samme året som byggingen av domkirken startet. Sannsynligvis har det vært senterfunksjoner i området allerede på 1000-tallet. Innenfor Stavangerregionen er det gjort en rekke arkeologiske funn fra yngre jernalder og vikingetiden. På Ullandhaug i Stavanger er det blitt rekonstruert bebyggelse fra jernalderen, basert på arkeologiske funn på stedet. Stavanger ble hardt rammet av tilbakegangen på 1300-tallet, men fikk et oppsving igjen på 1500-tallet og utover. Tiden fra 1800-tallet og fremover kjennetegnes av mange gode perioder for Stavanger, med sterk vekst i næringer som fiske, skipsfart og hermetikkindustrien. Det var i denne perioden også en sterk vekst innenfor sektorer som verkstedsindustri og skipsbygging. I tiden frem til 1950 var Stavanger en typisk industriby med hermetikkindustrien i sentrum. Denne næringen sysselsatte i perioden over halvparten av den yrkesaktive del av befolkningen i byen, men mistet hurtig sin betydning utover 50-tallet. Av andre viktige næringer i denne perioden var fiske, skipsfart og verftsindustri.

4 På 1960-tallet var Sandnes og Stavanger to klart adskilte byer, med sine egne bolig- og arbeidsmarkeder. De fleste kunne nå sin arbeidsplass innenfor moderate gang- og sykkelavstander. Privatbilismen var på dette tidspunktet fortsatt av moderat betydning. Gjennom den sterke vekstperioden de siste 40 årene, har dette ført til vesentlige endringer i strukturene i byregionen. Velstands- og befolkningsøkningen har bidratt til fremveksten av et stort antall nye eneboliger. Utbredelsen av boligfeltene har ført til at de fire kommunene gradvis har vokst sammen og skapt byområdet slik vi kjenner det i dag. I tillegg har en vesentlig del av de nye arbeidsplassene blitt lokalisert utenfor de opprinnelige sentrene i regionen, i områder som Forus, Risavika og Dusavika. Kollektive transportsystemer har ikke blitt prioritert før de siste par årene. Resultatet er at en hovedvekt av arbeidsreiser skjer med privatbil. Foto: Espen Grønli Foto t.h.: Hinna Park

5 Litt om situasjonen i næringslivet i Stavangerregionen Olje- og gassnæringen har bidratt til den sterke økonomiske veksten og velstandsutviklingen vi har sett i byregionen frem til de siste årene. I 2014 sank oljeprisen dramatisk, med et verdifall på cirka 70% i løpet av noen få måneder. Dette førte til en umiddelbar stagnasjon i nærings- og befolkningsutviklingen i Stavanger-regionen. Situasjonen viser sårbarheten ved et samfunn som i så stor grad har gjort seg avhengig av en sterk og dominerende hovednæring. Stagnasjonen har ført til flere nye initiativer og ideer om å skape et bredere næringsgrunnlag i regionen. Det pekes blant annet på satsningen på kunnskapsbaserte næringer, basert på samspillet mellom universitets- og forskningsmiljøene og de teknologiske miljøene som er etablert gjennom petroleumsvirksomheten. Utfordringsbildet for regionen i tiden fremover Stagnasjonen innenfor nærings- og befolkningsutviklingen i regionen har gitt vekstoptimismen et foreløpig skudd for baugen. Likevel legges det til grunn at det vil bli en langsiktig sterk vekst i regionen i de kommende tiårene. På plannivå gjøres det aktive steg for en mer samordnet areal- og transportpolitikk, som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Det bygges ut et eget bussveisystem som har som målsetting å betjene om lag 80% av innbyggerne i byområdet, når systemet er ferdig utbygget. Det settes krav til fortetting langs de nye kollektive trasèene. Etablering av nye boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje i byomformingsområder innenfor influensområdet av kollektivsystemet. I byomformingsområdene planlegges det for en større grad av funksjonsblanding. Kommunene har forpliktet seg til 0-vekstmålet når det gjelder antallet bilbaserte reiser. Parallelt med disse innsatsene er det under utvikling og utbygging store undersjøiske samferdselsanlegg både østover mot Ryfylke og nordover mot Nord-Rogaland. Anleggene vil gi stor kapasitet og korte reisetider med bil inn mot Stavangerområdet. Tiltakene som gjøres i byområdet for å oppnå en mer bærekraftig utvikling utfordres av risikoen for byspredning som de nye samferdselsanleggene kan føre til. Dette inviterer til en diskusjon om i hvilken grad samfunnet evner å styre balansen mellom hensynet til den regionale utviklingen på den ene siden og opp mot de bymessige utfordringene i Stavangerområdet på den andre. Er det tilstrekkelig samsvar mellom statlig, regional og kommunal planlegging, i å oppnå de vedtatte målsettinger om en bærekraftig utvikling? Forsterker eller svekker de ulike samferdselstiltakene hverandre? Layout og Illustrasjon: Egil Bjørøen