Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag

Transkript

1 Danielåsen NR utv Referanse: Breili A Naturverdier for lokalitet Danielåsen NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: *** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Grane Inventør: ABR H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (6220 daa) Areal: 6217 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Danielåsen naturreservat utvidelse ligger 8-15 km øst for Trofors i Grane kommune. Området ligger mellom ca. 280 og 520 moh og har moderat topografisk variasjon. Berggrunnen i området består i hovedsak av glimmerskifer, men med innslag av marmor i partier. Løsmassedekket består av morene og er i hovedsak tynt. Vegetasjonen er variert og veksler mellom fattig bærlyngskog, blåbærskog, høystaudeskog, lågurtskog og kalkskog. yrområder veksler i tillegg mellom fattig jordvannsmyr, intermediærmyr og rikmyr. Rike innslag i berggrunnen og rikt sigevann gir grunnlag for en relativt rik karplanteflora i deler av området, i hovedsak i tilknytning til kalkskog og rikmyr. Dominerende treslag i området er gran og furu. Bjørk og rogn forekommer spredt i store deler av området. Nord i området øker innslaget av bjørk med høyden over havet. I de lavestliggende delene av området er det også innslag av gråor langs mindre elver. Noe osp og selje forekommer for øvrig i den sørlige delen av området. Selje forekommer også noe sparsomt i nordre deler. Området består overveidende av eldre gran- og furuskog. Større områder består av glissen myrskog med furu med til dels stort innslag av død furu. I slike områder er det et klart kontinuitetspreg når det gjelder furu, med spennvidde fra levende furu til furugadd (kelofuru). Liggende dødved forekommer i mindre grad, trolig som følge av fuktig miljø, eldre branner, raskt nedbrytning og at lyngvegetasjon raskt dekker over læger. Spor av tidligere skogbrann forekommer i deler av området. Partier med gran har en del spor av både eldre og nyere plukkhogster. Partivis er det innslag av anslagsvis år gamle strukturrike trær, hvor mange av disse fungerer som leveområde for rødlistearter. Slike trær danner grunnlag for flere rødlistearter som sotbeger-arter og knappenålslaver, og forekomstene av sotbeger-arter er mest sannsynlig de tetteste kjente i Norge (særlig når tilgrensende områder tas i betraktning). Området innehar et betydelig antall rødlistearter og det er registrert minst 33 rødlistearter (NT: 25 arter, VU: 4 arter, DD: 4 arter) innenfor området, og flere i tilgrensende områder. Det er et klart potensiale for forekomster av flere rødlistearter i flere organismegrupper, spesielt krevende sopp knyttet til arealer med kalk, i tillegg til mikrolav knyttet til gammel strukturrik gran og dødved av furu. Systematiske undersøkelser av insekter vil sannsynligvis avdekke enda flere krevende arter. Det er også gjort funn av enkelte rødlistekandidater, dvs. arter som er nye for landet og endog for vitenskapen og som dermed ikke ennå er vurdert for rødlisten. Det er noe uklart i hvilken grad disse fordeler seg av å være funnet innenfor eller rett utenfor avgrensa område. Danielåsen naturreservat utvidelse har høy andel av kjerneområder, og kjerneområdene består både av kalkskog, rikmyr, eldre furuskog og eldre granskog. I myrområder er det betydelig innslag av eldre furuskog med lang kontinuitet og stor spennvidde mellom levende trær og ulike stadier av dødved. Slik furuskog er meget sjeldent i landskapet og lite fanget opp innenfor verneområder i regionen. Langs marmorårer finnes partivis arealer med kalkpåvirket vegetasjon. Kalk gir her opphav til høgstaudeskog, lågurtskog-kalkskog og rikmyr. Kalkgranskog er oppførte som en truet vegetasjonstype (VU). Høgstaudekalk-granskog er en meget sjelden skogtype som knapt er kjent utenfor Nordland. Potensialet for krevende mykorrhizasopp, som vokssopp og rødskivesopp vurderes som relativt stort i slike områder. Erfaringer fra regionen for øvrig tilsier at det er et klart potensial for rødlistearter knyttet kalksopp, og flere slike er allerede funnet på tross av svært begrensa med undersøkelser. Området scorer høyt (***) på flere parametere et område vurderes etter. Dette er gamle bartrær, som for området både gjelder furu- og grantrær samt vegetasjonsvariasjon. Det vurderes også å score høyt på dødved-mengde grunnet mye stående dødved. engden liggende er dog mer begrensa, men dette må vurderes opp mot at naturlige prosesser som overgroing og fuktig klima relativt raskt medfører at slikt forsvinner av syne. En rekke funn av rødlistearter i flere organismegrupper gir en høy score (***) på parameteren artsmangfold. Når det gjelder rikhet scorer området middels (**). Og det samme gjelde for urørthet da to høyspentlinjer befinner seg i området. Dødved kontinuitet gis også middels verdi, men under tvil. Det kan være at høyt score også bør gis på dette, da det er dødved i alle nedbrytningsstadier, men brann har redusert en del av de eldste liggende lægrene. Samtidig er det god kontinuitet i stående dødved. Det gis også ** på topografisk variasjon grunnet et par markerte dype daler, men området er i stor grad dominert av rolige terrengformasjoner. Det gis * på gamle løvtrær, selv om det stedvis finnes en del gammel selje og osp. Når det gjelder størrelse, gis det **. En faglig begrunna avgrensning, ville ha gitt *** grunnet store areal med tilgrensende verdifull skog som nå havner utenfor grensene. Avgrenset verneverdig område vist i områdebeskrivelsen skiller seg betydelig (7412 dekar) fra hva som faglig sett ville ha blitt avgrenset som verneverdig skog. Nokså store deler av dette er kjerneområder med verdi A-svært viktig eller B-viktig. En rekke kjerneområder blir skilt i to, hvorav for flere, havner det aller meste av arealet utenfor. Det meste av slikt areal er gammel furuskog, men også noe kjerneområdeareal av gammel granskog, deriblant to lokaliteter verdisatt som A-svært viktig). Videre havner også ekstremrike myrer utenfor. Når det gjelder rødlistearter, havner utenfor for eksempel ett av to norske funn av bredhodekamelhalsflue utenfor, eneste funnet i Skandinavia av Lecidea subhumida samt en rekke funnsteder av trua arter som for eksempel laterittkjuke og kremrødspore (Entoloma neglectum) (begge VU). Kanskje havner funnsteder for nye arter for vitenskapen også utenfor.

2 Skogvernevalueringa diskuterer bl.a. forekomster av arter av særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse, med særlig vekt på slike arter som har størstedelen av kjente funn i angjeldende fylke («fylkesansvarsarter»).» Flere av overnevnte arter er nettopp slike ansvarsarter. At arealet mer enn halveres, medfører også at artene innenfor avgrensa område blir klar mer sårbare, da for eksempel rødlista insekter som er funnet, er arealkrevende og vil benytte egna leveområder der det finnes. For andre arealkrevende arter som fugl, reduseres kvalitetene ved området betydelig. Uavhengig av og ikke inkludert i overnevnte vurderinger, legges det til at det også finnes arealet med klare og viktige naturverdier som tidligere har vært vurdert i forbindelse med verneprosessen for eksisterende Danielåsen NR og foreslått Storvassåsen NR, og hvor det i det senere ytterlige er dokumentert store naturverdier (Artskart). Danielåsen NR utvidelse oppfyller flere mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha høy mangeloppfyllelse. Av de generelle nasjonale manglene i skogvernet i Norge påpekes det behovet for økt vern av viktige skogtyper, herunder gammel granskog, kalkskog og gammel furuskog ( viktige skogtyper med høy naturverdi ). Dette oppfylles på en god måte og gis en høy score med høy andel gammel furu og granskog samt noe kalkgranskog. Området oppfyller også godt punktet «Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog» ved at utvidelsesarealet isolert sett og i sammenheng med Danielåsen NR, danner et nokså stort sammenhengende skogområde. Av fylkesvise mangler om behovet for vern er det påpekt et behov for vern av «A- eller B-lokaliteter som kan utgjøre kjerner i mulige verneområder», og området oppfyller dette på en god måte da området inneholder flere større A- og B-lokaliteter. I faktaarket for fylket er det videre pekt på prioritering av «vern av kalkgranskog». Området gir en middels oppfyllelse av denne prioriteringen. Når det gjelder det nasjonale behovet for langsiktig sikre leveområder for rødlistearter ( andre områder med stor verdi for naturmangfoldet ) oppfylles dette i stor grad både i form av artsantall, mange artsgrupper og omfattende forekomster av flere enkeltarter. Det oppfyller også nokså godt mangelen «suboseanisk gammel sumpskog» dvs. forekomster av arter tilknyttet gammelgranlav-samfunnet, hvor sotbegerarter er karakterarter. Dette er en skogtype som søndre Helgeland sammen med visse kommuner i indre Trøndelag har et nasjonalt ansvar for. Av internasjonale ansvartyper (Hofton, T. H. 2018), har området visse forekomster av Fjellbjørkeskog (inkl. høgstaudebjørkeskog, kalkbjørkeskog) og boreal kalkgranskog og gammel furu-naturskog. Basert på overstående vurdering, vurderes Danielåsen naturreservat utvidelse å være et nasjonalt verneverdig område ***. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Anders Breili for Asplan Viak i perioden , i tillegg til at Rein idteng (Asplan Viak), Oddmund Wold (Asplan Viak) og Solfrid Langmo (Bioreg AS) deltok en av dagene ( ). Tidspunkt og værets betydning Registreringen i juli 2018 ble utført i oppholdsvær og til dels sterk varme. Tidspunktet for feltarbeider var gunstig for karplanter, lav og moser, men ugunstig for jordlevende sopp og i hovedsak også for vedboende sopp. Supplerende registreringer av arter i august, september og oktober 2018 ga imidlertid enkelte funn av jordlevende sopp. Soppsesongen 2018 må likevel anses som relativt dårlig slik at jordlevende sopp totalt sett er mangelfullt dekket, samtidig som det stedvis er et godt potensial for funn av krevende arter. Fugl er ikke systematisk registrert, men det foreligger tilfeldige registreringer fra området. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet sett som godt, men trolig er det i en god soppsesong potensiale for en rekke funn av krevende arter som ikke er fanget opp gjennom undersøkelsene i Dette er også erfaringene i fra tidligere registreringer i regionen, hvor det er avgjørende med flere gode soppsesonger for å kunne avdekke et områdets artsmangfold av sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tre delområder for kartlegging var valgt ut av Fylkesmannen i Nordland og iljødirektoratet. Det første undersøkelsesområdet (Danielåsen V) ligger øst for Svartvasselva, det andre (Danielåsen S) strekker seg fra Litlvasselva og over mot Kløvimoåsen og Forraåsen, mens det tredje området (Danielåsen N) ligger omkring Falkgjotåsen nord for Danielåsen. I tillegg var det valgt ut et område for kartlegging av kalkskog i nordvest som bør ses i sammenheng med de tre andre undersøkelsesområdene, da dette grenser mot Danielåsen NR utv, og den delen som grenser mot Danielåsen ligger på Statskog ( Tidligere undersøkelser Det er tidligere kartlagt arealer i forbindelse med utredning av vern av Danielåsen naturreservat (Reiso 2006) og Storvassåsen (Gaarder 2006). I sør og øst er det utført nøkkelbiotopregistreringer og naturtypekartlegging med vekt på skog (Lie 2002, Gaarder & Fjelstad 2005 og Gaarder 2017). Det foreligger betydelig med artsregistreringer i Artskart fra området, dels utført i privat regi (Jostein Lorås mfl.), dels i tilknytning til FOU-prosjekter ved Universitetet Nord og da sammen med Håkon Holien og Siw Eidissen. Det finnes på artskart flere tidligere funn av interessante arter gjort av flere andre artskyndige personer. Det er kartlagt flere naturtypelokaliteter i deler av området tidligere (iljøfaglig utredning). Området er temmelig stort og det er sannsynlig at det er verdier som ikke er fanget opp av feltarbeid Faktaark for tidligere registreringer finnes delvis som faktaark, se Danielåsen naturreservat (Reiso 2006, og foreslått Storvassåsen naturreservat (Gaarder

3 2006, samt naturtypelokaliteter på naturbase.no. Beliggenhet Området ligger nord for Auster-Vefsna, 8-15 km øst for Trofors. Området avgrenses mot Svartvasselva i vest og ligger delvis inn mot Danielåsen NR. I nordøst grenser området inn mot kommunegrensen mot Hattfjelldal kommune. Naturgrunnlag Topografi Området ligger mellom ca. 280 og 520 moh. Området har moderat topografisk variasjon og preges av dels sørvest- til nordøstgående slake åser og åsplatåer. Brattere partier forekommer langs noen av åsryggene. Grunne daler forekommer i deler av området. Store deler av området har betydelig innslag av myr. indre vassdrag i form av Svartvasselva og Litlvasselva løper gjennom området. Flere eksposisjoner og helningsgrader er representert og variasjonen i området vurderes samlet sett som stor. Geologi Berggrunnen i området er dominert av glimmergneiser og glimmerskifer, men med innslag av marmor og marmorårer, til dels i nord-sørgående retning (Gustavson 1981). Løsmassedekket består i hovedsak av relativt tynne morenedekker med innslag av noe fjell i dagen. I myrområder er det for øvrig torvoppbygginger av variabel mektighet. I områder med marmorgrunn kan det inngå karstfenomener. Tegn på karstfenomener ble påvist vest i området og lengst nord i undersøkelsesområdet. Karst er likevel ikke noe fremtredende trekk i området. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (6220 daa). Området ligger i hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone (oen 1998). Nord i området kommer det imidlertid inn nordboreale trekk. Vegetasjon og treslagsfordeling Et sentralt trekk ved området er vekslingen mellom furu i tilknytning til myrområder og gran knyttet til rikere berggrunn. På myrplatåer dominerer glissen og lavproduktiv furuskog. Langs dalganger og soner med rikere berggrunn er gran mer typisk. På glimmergneis er det langs myrkanter og på rygger mellom myrer, betydelige arealer med bærlyngskog. ed økende rikhet i berggrunnen øker innslaget av gran og vegetasjonen får større innslag av høystauderike partier. I partier med marmor eller områder med rikt sigevann, er det økende innslag av høystauder, mens det på mer veldrenert mark er et større innslag av lågurter. Typiske høystaudearter er kranskonvall, skogstorkenebb, tyrihjelm, mjødurt, firblad og turt, og innenfor området er disse typisk på noe fuktig mark. Lågurtinnslag er i større grad representert med arter som teiebær, taggbregne og hengeaks. De rikeste utformingene på marmor eller med kalkrikt sigevann kan karakteriseres som kalkskog. Flere partier med kalkgranskog forekommer i området, men er spesielt utbredt i vest og i nordvestre deler av området. Kalkgranskog er en trua naturtype (VU) og forekomster av naturtypen er avgrenset som kjerneområder, selv om det dog finnes mindre partier som finnes utenfor disse. I den nordvestre delen er det innslag av bjørk og kalkskogen i dette området kan dels karakteriseres som kalkbjørkeskog. På rygger med marmor er det i dette området også innslag av mer tørkesvak høystaudevegetasjon. Blåbærskog eller svak lågurtskog med innslag av småbregner (fugletelg og hengeving) er ellers vanlig i området. Storbregnerike partier med skogburkne og fjellburkne forekommer bare sparsomt, i partier nord for Danielåsen. yrområdene veksler betydelig i rikhet, med innslag mellom fattige og middelsrike forhold. Overganger mot ekstremrikmyr representert med krevende karplanter som lappmarihand, engmarihand, brudespore, breimyrull, klubbestarr, gulstarr, svarttopp, bjønnbrodd, dvergjamne, jåblom og gulsildre forekommer i mye av området og er i hovedsak knyttet til soner med marmor. Rikt sigevann/grunnvann kan likevel bidra til at rikere myrutforminger og høystaudevegetasjon forekommer også utenom den rikeste berggrunnen. Dominerende treslag i området er gran og furu. Bjørk og rogn forekommer spredt i store deler av området. Nord i området øker innslaget av bjørk med høyden over havet. I de lavestliggende delene av området er det også innslag av gråor langs bekker og småelver. Noe osp og selje forekommer for øvrig i den sørlige delen av området, samt noe i nordlige deler. Innslag av osp sørøst i området kan tolkes som rester av en lauvsuksesjon. Området varierer mye langs fuktighetsgradienten. Svært tørre utforminger ser likevel ut til å forekomme sparsomt. Området har innslag av enkelte arter av karplanter, lav og moser som indikerer oseaniske forhold. Nord i området gjenspeiles det i vegetasjonen at nedbørmengden øker og at det er lenger snødekke. Skogstruktur og påvirkning Større områder har et åpent skogbilde og består av glissen myrskog med furu med til dels stort innslag av død furu. I slike områder er det et klart kontinuitetspreg når det gjelder furu, med spennvidde fra levende furu til furugadd. Eldre furugadd kan karakteriseres som kelofuru og forekomstene av dette er et viktig trekk ved området. Det er påvist furutrær i aldersspennet år (Holien mfl. 2018) og så gamle trær kan sies å representere urskogselementer. Liggende dødved

4 forekommer i mindre grad, trolig som følge av noe fuktig miljø, rask nedbrytning samt at lyngarter temmelig raskt vokser over læger. Spennvidden når det gjelder størrelse og strukturer på levende furu og stående og dødved av furu, tyder på at det partivis har vært liten hogstpåvirkning når det gjelder furu. Det er likevel sannsynlig at det i mye av området har vært utført plukkhogster/dimensjonshogster. Unntaket for slik hogst, er områder hvor brannen var så hard at det meste av vegetasjonen brant opp. Her har det tatt lang tid før skogen har vokst tilbake, og slik områder kan også ha unngått senere plukkhogster. Spesielt sør i området er det innslag av brannspor på furugadd og høystubber. Brannsporene representerer en større skogbrann i 1831 påsatt av nyryddere (Holien mfl. 2018). Innslag av rester av lauvsuksesjoner med osp og selje sørøst i området kan også representere skogbrann. Skogbrannen kan ha bidratt til at det i deler av området i en periode var lite lønnsomt med hogst, og dette kan har bidratt til at vi i dag finner såpass mye lite påvirket furuskog i området (Holien mfl. 2018). I tillegg til skogbrann er det historiske opplysninger om at det på 1800-tallet også var orkan som ga store skader på skogen. Dette kan også ha bidratt til det åpne skogbildet i området i dag. Granskogen i området er i hovedsak i aldersfase og med preg av tidligere gjennomhogster. I noen av kjerneområdene forekommer ganske jevnt innslag av gran med antatt alder år. Spesielt i tilknytning til myrholmer er det påvist gammel grantrær, og de eldste målte grantrærne som er påvist i området er hhv. 290 og 330 år (Holien mfl. 2018). engden liggende dødved av gran er liten, og kontinuiteten i liggende død ved av gran virker svak i store deler av området. Sannsynligvis skyldes dette en kombinasjon av at grana har hatt problem med å etableres seg etter brannen (utbrent jordsmonn, lange avstander til frøbanker) og senere plukkhogster av gran. Oseanisk påvirkning kan være en faktor som har bidratt til rask nedbrytning av dødved, slik småstammet dødved raskt forsvinner. Læger og gadd av bjørk finnes spredt i området. Det er i deler av området spor av hogst på bjørk, slik at også gammel bjørk og død ved av bjørk sannsynligvis er noe underrepresentert. Flere nyere plukkhogster og enkelte småflater i mosaikk med felter av gammelskog preger skogbildet i vest og i sør. Der slike arealer av arronderingsmessige grunner inngår i avgrensningen er de å anse som skog som på lengre sikt vil kunne restaureres. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Danielåsen NR utv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartvasselva Øst for 1 Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BVERDI: A Areal: 17daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Lokaliteten er for øvrig befart av Rein idteng (Asplan Viak AS), Oddmund Wold (Asplan Viak AS), Solfrid Langmo (Bioreg AS) og Jostein Lorås. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i oktober Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for kalkbarskog fra 2014 (Brandrud, T.E.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015) og norsk rødliste for naturtyper fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Svartvasselva, ca 8 km øst for Trofors. Lokaliteten ligger vestvendt i høydelaget ca moh. Berggrunnen består ifølge berggrunnskart av marmor, med overgang mot glimmerskifer i øvre deler av lokaliteten. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkgranskog. Gran er dominerende treslag, med spredte innslag av bjørk. Det er innslag av rike vegetasjonstyper i form av høystaudekalkskog, lågurtgranskog og rike sig. Vegetasjonen har for øvrig betydelig innslag av blåbærskog (NiN T4-C-1) og bærlyngskog (NiN T4-C-5) i partier med tykkere løsmasser eller humusoppbygginger. Kalkgranskog er vurdert som sårbar (VU) på den siste rødlista for naturtyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av naturlig forynget eldre skog med preg av eldre plukkhogst. I nedkant grenser lokaliteten mot skogsbilveg, i nord og sør mot mer hogstpåvirket skog, og i øst mot glissen gran-furuskog i overgangen mot myrområder. engden dødved er begrenset, men det er likevel en viss spennvidde i forskjellige nedbrytningsstadier. Gamle grantrær, anslagsvis 200 år, forekommer jevnt gjennom området. Det er spredte innslag av eldre bjørk i området, stedvis både stående død bjørk og bjørkelæger, men også stubber som tyder på hogstuttak av bjørk. Artsmangfold: Høystaudeskogen og overganger mot lågurtskog fremstår som frodig og relativt artsrik mhp. karplanter. Typiske arter er kranskonvall (Polygonatum verticillatum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), tyrihjelm (Aconitum lycoctonum), ballblom (Trollius europaeus), teiebær (Rubus saxatilis) og hengeaks (elica nutans). Gulsildre (Saxifraga aizoides), hårstarr (Carex capillaris), bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), svarttopp (Bartsia alpina), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum) og jåblom (Parnassia palustris) er typiske innslag i rike fuktsig. I rike fuktsig forekommer også fjell-lok (Cystopteris montana) sparsomt. På gran forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) relativt hyppig gjennom området, men uten å ha større dekning på trær. Av knappenålslav ble sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) (på gran og bjørk), dverggullnål (Chaenotheca brachypoda) (på bjørk) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) (NT) (på bjørk). Trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU) er påvist på et par grantrær i lokaliteten. Det ble påvist sparsomt med vedlevende sopp, men på et par granlæger ble henholdsvis granrustkjuke (Phellinus ferruginosus) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT) påvist. Det er potensiale for krevende jordlevende sopp knyttet til kalkskog, eksempelvis rødsporesopper (Entoloma spp.) og slørsopp (Cortinarius spp.), kanskje også enkelte knappenålslav og skorpelav på eldre trær. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er av flere lokaliteter med kalkgranskog i området. Kalkgranskog har relativt stor dekning i området, men mye av arealene med kalkgranskog er betydelig hogstpåvirket og eldre og lite påvirket skog på kalkgrunn som denne forekommer i mindre grad. Lokaliteten er også en del av et større enhetlig område dominert av eldre naturskog som er viktig for bl.a. arealkrevende naturskogsarter. Verdivurdering: Dette er en lokalitet med kalkgranskog og med eldre skog, og forekomster av flere rødlistearter. Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold grunnet rikelig forekomst av kalkarter, 1 VU-art og flere NT-arter, samt vurdering av at potensialet er stort for funn av flere trua og nær trua arter. Den oppnår videre middels vekt på påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien

5 A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 2 Svartvasselva Øst for 2 Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 15,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Lokaliteten er for øvrig befart av Rein idteng (Asplan Viak AS), Oddmund Wold (Asplan Viak AS), Solfrid Langmo (Bioreg AS) og Jostein Lorås. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i september Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015) og norsk rødliste for naturtyper fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Svartvasselva, ca. 340 moh. og ca. 8 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten ved kanten av et område med marmor. Lokaliteten ligger dels langs et søkk i sørvestlig-nordøstlig retning. Lokaliteten grenser mot glissen gran-furuskog og overgang mot myr. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, men har i partier rike innslag som kan karakteriseres som kalkgranskog. Typisk høystaudeskog eller lågurtskog er ikke fremtredende, og fattigere innslag med blåbærskog (NiN T4-C-1), til dels med småbregner og svake lågurtinnslag (NiN T4-C-2), preger mye av lokaliteten. Deler av lokaliteten omfatter fuktsig. Kalkgranskog er vurdert som sårbar (VU) på den siste rødlista for naturtyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har preg av naturlig forynget eldre skog med preg av eldre plukkhogst. Gamle grantrær anslås å være omkring 200 år. Kontinuiteten i dødved er svak. Artsmangfold: På gran forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) gjennom området, men har ingen steder større dekning på trær. Sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) er påtruffet på gran, i tillegg til trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU). Huldrelav (Gyalecta friesii) (NT) forekommer i rothuler ved basis av grantrær. Både eldre og ferskere spor av kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT) ble påvist på et par grantrær. I rike sig forekommer arter som fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), gulstarr (Carex flava), trillingsiv (Juncus triglumis) og harerug (Bistorta vivipara), samt noe innslag av høystauder. Det ble ikke funnet vedlevende sopp av interesse. Det kan i noen grad være potensiale for enkelte krevende jordlevende sopp, eksempelvis rødsporesopper (Entoloma spp.) og slørsopp (Cortinarius spp.). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et stort sammenhengende området med eldre naturskog som er viktig bla. for arealkrevende naturskogsarter. Verdivurdering: Lokaliteten omfatter et område med eldre granskog, til dels med noe rikere forhold og forekomst av flere rødlistearter. Lokaliteten oppnår middels vekt på rikhet/bonitet, artsmangfold og påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet, og lav vekt på størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 3 Svartvasselva Øst for 3 Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BVERDI: A Areal: 705daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Lokaliteten er for øvrig befart av Rein idteng (Asplan Viak AS), Oddmund Wold (Asplan Viak AS), Solfrid Langmo (Bioreg AS) og Jostein Lorås. I tillegg til tidligere artsregistreringer er det utført registreringer av arter av Jostein Lorås høsten Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Svartvasselva, ca. 9 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer, men til dels også ved overgangen mot et område hvor det er angitt marmor. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger flatt til slakt hellende mot sør. Høyden er ca moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er mosaikkartet med myr og mellomliggende skog av både gran og furu. Det er betydelig innslag av død stående furu, såkalt kelofuru, og siden arter knyttet til kelofuru er en vesentlig kvalitet med området, er det valgt å avgrense lokaliteten som gammel høyereliggende furuskog. Ut over kvaliteter knyttet til dødved av furu, er det en del innslag av rikmyr i området. I tillegg til furu forekommer eldre grantrær jevnt i området. Langs myrkanter forekommer noe bjørk. Tørrere partier har innslag av fattigere bærlyngskog (NiN T4-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten grenser mot mer hogstpåvirket skog og partier med eldre granskog. Lokaliteten har et klart kontinuitetspreg med hensyn på furu, med spennvidde fra levende trær til døende trær, nyere døde trær, gamle døde trær og liggende dødved. På grunn av myrinnslaget og at fuktighet i marksjiktet setter fart på nedbrytning er imidlertid innslaget av liggende dødved noe begrenset. I området finnes spredte spor av skogbrann. Brannsporene representerer sannsynligvis en større skogbrann på 1800-tallet, og skogbrannen har trolig vært viktig for dannelsen av den store mengden kelofuru i området. Artsmangfold: Tyrinål (Chaenothecopsis fennica) (NT) forekommer jevnt på kelofuruer i området, og forekomstene av arten i Danielåsen-området er trolig viktige nasjonalt. Blanknål (Calicium denigratum) (NT) forekommer for øvrig spredt på kelofuru, sammen med andre typiske arter for død furuved, slik som Pyrrhospora elabens og druelav (Hertelidea botryosa). På furuved er det øvrig gjort funn av laven Lecidea subhumida (Holien og Palice 2018). Dette representerer eneste kjente funn i Norge. Arten er foreløpig ikke vurdert for rødlista. Av grantilknyttede arter er det spredte funn av både trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU) og gråsotbeger (Cyphelium inquinans) (VU). Av vedlevende sopp er det gjort funn av furuplett (Chaetodermella luna) (NT), tyrikjuke (Sidera lenis) (NT), hornskinn (Crustoderma corneum) (NT), laterittkjuke (Postia lateritia) (VU), puslekantkjuke (Postia parva) (NT) og flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea) (NT). Alle disse er knyttet til død furuved. Øst i lokaliteten er det påvist gnag fra reliktbukk (Nothorhina muricata) (NT) på furu, og det er for øvrig spredte funn av billene Callidium aenum (NT) og Callidium coriaceum (NT). Det er observasjoner av kamelhalsfluer (dels uidentifiserte mhp. art) fra området, og trolig er soleksponert kelofuru viktig for arter i denne artsgruppen. I rikmyrer i området forekommer en rekke rikmyrsindikatorer

6 som bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), breimyrull (Erophorum latifolium), gulsildre (Saxifraga aizoides), lappmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. lapponica) og engmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre skog, og omfatter et større område mye kelofuru. Lokaliteten er et av flere kjerneområder med eldre skog i Danielåsenområdet. Verdivurdering: Dette er et større område med eldre furu og mye furuved, med forekomster av en rekke rødlistearter og til dels sjeldne arter. Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold, påvirkning og skogtilstand/habitatkvalitet samt på størrelse. Dette gir verdien A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. Skogbrann har trolig vært medvirkende til dannelse av død furuved i området og på lengre sikt kan det vurderes om kontrollert brenning kan være egnet i et eller flere delområder. 4 Stabbforsmo - Lilleelvholten Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog Areal: 27,6daa Innledning: Beskrivelsen er opprinnelig lagt inn av Ulrike Hanssen i iljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Ny beskrivelse er utarbeidet av Anders Breili i 2019 på vegne av Asplan Viak, i forbindelse med kartlegging av verneverdige området på statsgrunn i Nordland hvor iljødirektoratet var oppdragsgiver. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Trofors, nordvest for Kløvimo, nord for Lilleelvholten, i ei li som heller for det meste mot sør. I øst heller terrenget nokså bratt ned til en liten dalføre. Lokaliteten grenser til yngre skog i alle retninger, men utstrekningen mot sørvest er noe usikker. Lokaliteten er ganske småkupert med en del bergknauser og skogkledt blokkmark. Jordsmonnet er friskt og for det meste veldrenert. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, dvs. næringsrike bergarter som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er naturtype gammel lauvskog (F07) av utformingen fuktig kystskog (25%) i mosaikk med eldre granskog. Etter NiN-systemet er det snakk om småbregneskog (T23-2), svak lågurtskog (T23-3), blåbærfuktskog (T23-6) og intermediær knaus (T20-2) (4:2:2:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en glissen granskog som er til dels i tidlig aldersfase. Grantrærne er middels grove, men det er flere gamle lauvtrær spredt på lokaliteten. Det finnes en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier, herunder også en del sterk morkne læger og gadd. Artsmangfold: I feltsjiktet ble det registrert intermediære til fattige arter som hengeving, tyttebær, blåbær og teiebær, samt innslag av høystauder som tyrihjelm, skogstorkenebb og bringebær. Tresjiktet består av gran, bjørk og selje. Det er flere gamle bjørketrær og seljetrær spredt på lokaliteten. På disse ble det registrert lungenever og skrubbenever. På selje ble det også funnet en noe usikkert bestemt seljekjuke. Kystdoggnål (NT), huldrelav (NT) og Cortinarius talimultiformis (andre funn i Norge) er også funnet (Jostein Loraas pers.med). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre skog i Danielåsenområdet. Verdivurdering: Lokaliteten får verdi B - viktig. Lokaliteten er middels stor, med 9-15 gammelskogselementer pr. dekar. Den oppnår også middels verdi på forekomster av kjente rødlistearter, lokaliteten vurdert å ha et godt potensiale for flere arter, ikke minst lav. en også krevende sopp. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. Skogbrann har trolig vært medvirkende til dannelse av løvskog i området og på lengre sikt kan det vurderes om kontrollert brenning kan være egnet. 5 Stabbforsmo - Bjønnkløven vest Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog Areal: 22,3daa Innledning: Beskrivelsen var opprinnelig lagt inn av Ulrike Hanssen i iljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Ny beskrivelse er utarbeidet av Anders Breili i 2019 i forbindelse med eget feltarbeid på vegne av Asplan Viak, i forbindelse med kartlegging av verneverdige området på statsgrunn i Nordland hvor iljødirektoratet var oppdragsgiver. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Trofors, nordvest for Kløvimo, nordvest for Lilleelvholten, i ei li som heller svært bratt mot nordvest. Det er en del mose- og skogkledt blokkmark. I nordvest går lokaliteten over til yngre skog og hogstflater, i sør til yngre skog, og i øst går den gradvis over til myrskogsmark og myr. Det er spredt med små bergknauser og skogkledte steinblokker. Lokaliteten grenser til hogstfelt mot nord og til yngre skog mot. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, dvs. næringsrike bergarter som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er naturtype gammel lauvskog (F07) av utformingen fuktig kystskog (10%) i mosaikk med eldre granskog. Etter NiN-systemet er det snakk om lågurt-lyngskog (T23-12), noe lågurt-lyngfuktskog (T23-17), og intermediær knaus (T20-2) (6:2:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en glissen granskog i tidlig aldersfase. Grantrærne er bare middels grove, men det er flere gamle lauvtrær spredt på lokaliteten. Det finnes en del død ved i ulike nedbrytningsstadier, herunder også innslag flere halv til sterk morkne læger og gadd. Artsmangfold: Her er det spredt med gamle lauvtrær av bjørk og noen få gamle seljetrær, samt en del gadd og læger av både gran, bjørk, osp og selje. På sistnevnte ble det registrert til dels mye skrubbenever. I tillegg ble det registrert skjellglye, filthinnelav og fløyelsglye på osp. Potensiale for flere lavarter regnes å være nokså bra. Feltsjiktet er ganske artsfattig, her dominerer tyttebær og røsslyng. Svartsonekjuke (NT), sukkernål (NT), gubbeskjegg (NT) tyrinål (NT) og skorpepiggsopp (NT) er alle funnet innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre skog i Danielåsenområdet.

7 Verdivurdering: Lokaliteten får verdi B -viktig. Lokaliteten er middels stor, den oppnår også middels verdi på forekomster av kjente rødlistearter. Dette gir verdi viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. Skogbrann har trolig vært medvirkende til dannelse av løvskog i området og på lengre sikt kan det vurderes om kontrollert brenning kan være egnet. 6 Stabbforsmo - Bjønnkløven øst Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog Areal: 35daa Verdi begrunnelse: Lokaliteten får verdi B -viktig. Lokaliteten er heller liten, og artsmangfoldet er ikke særlig stor. Likevel finnes den sjeldne rødlistearten fossenever (VU - sårbar) her. Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i iljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Trofors, nordvest for Kløvimo, nord for Lilleelvholten. Terrenget heller middels bratt mot nordvest. Det er spredt med små bergknauser og skogkledte steinblokker. Lokaliteten grenser til hogstfelt mot nord og til yngre skog mot øst. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, dvs. næringsrike bergarter som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Naturtyper og utforminger: Avgrenset lokalitet er naturtype gammel lauvskog (F07) av utformingen fuktig kystskog (30%) i mosaikk med eldre granskog. Etter NiN-systemet er det snakk om svak lågurtskog (T23-3) og intermediær knaus (T20-2) (9:1). Artsmangfold: Det er artsmangfoldet blant lavartene som er mest interessant på lokaliteten. Her finnes en god del gamle grove lauvtregadd av selje og bjørk. Det mest spennende funnet er forekomst av den truete rødlistearten fossenever (VU) på et grovt seljetre, sammen med mye lungenever. Av trær og busker forekommer gran, bjørk, selje, innslag av rogn og einer. Påvirkning: Skogen er i aldersfase. Det er spredt med gamle lauvtrær på lokaliteten, men grantrærne er bare middels gamle og middels grove. Det finnes en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier, herunder også flere sterk morkne læger og gadd. Fremmede arter: Ingen registrert. Råd om skjøtsel og hensyn: - Landskap: Det finnes flere kystgranskoger i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av barskog, hogstflater og fjell. Kilder: Navn: Fjeldstad, H. et al / tittel: Supplerende naturtypekartlegging i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn i iljøfaglig Utredning rapport / År: Bjønnkløven V Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: C Areal: 20daa Innledning: Lokalitetsomtale innlagt av GGa den Lokaliteten er registrert i forbindelse med Statskog sine nøkkelbiotopkartlegging (Lie 2002), hennes kart.ref.nr: 100: Bjønnkløven V. I den generelle beskrivelsen står følgende: Hogstfelt hvor det har vært temmelig grovvokst gammel granskog i frodig miljø. yr i vest. Gjennomløpende bekk. Området har gunstig topografisk utforming for en restaurering av gammel granskog, og grenser inn mot kløft i øst hvor øvre del er bevart. Lie (2002) har verdsatt lokaliteten som R - restaureringsbiotop. Her er det fulgt opp med å gi området verdien lokalt viktig (C). Kilder: Navn: Lie,. H. / tittel: Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS / År: Bjønnkløven Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 19,9daa Verdi begrunnelse: Lie (2002) har verdsatt lokaliteten som C - lokalt viktig, men funn av en rødlistet vedboende sopp fører til at området her er gitt verdien viktig (B). Innledning: Lokalitetsomtale innlagt av GGa den Lokaliteten er registrert i forbindelse med Statskog sine nøkkelbiotopkartlegging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Berggrunnen består av glimmergneis. Naturtyper og utforminger: arkert kløft, tresatt stort sett ned til bekken. Ingen imponerende dimensjoner, heller litt magert. Rikest langs bekken. Avsatt pga. topografiske forhold. Kilder: Navn: Lie,. H. / tittel: Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS / År: Kløvimoåsen Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 25,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for kalkbarskog fra 2014 (Brandrud, T.E.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015) og norsk rødliste for naturtyper fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Kløvimoåsen, ca. 10 km øst for Trofors. Lokaliteten ligger langs en liten «sprekkedal» langs en svakhetssone i berggrunnen og grenser mot fattigere skog. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer,

8 men dels også i et område hvor det er angitt marmor. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger flatt til slakt hellende mot sør. Lokaliteten ligger i høydeintervallet moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av eldre og til dels grov granskog med tydelig innslag av lågurtskog (NiN T4-C-2) og høystauder. ot sidene av sprekkedalen er det fattigere og tørrere partier med innslag av blåbærskog (NiN T4-C-1) og bærlyngskog (NiN T4-C-5). Det er dels innslag av små bergvegger i lokaliteten. Kalkgranskog er vurdert som sårbar (VU) på den siste rødlista for naturtyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer preg av eldre plukkhogst/gjennomhogst, og dødvedmengden er redusert som følge av dette. Kontinuitet i dødved er derfor svak. Artsmangfold: Huldrelav (Gyalecta friesii) (NT) forekommer i rothuler av gran i sprekkedalen. For øvrig gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og skrubbenever. Ved basis av et par grantrær ble det påvist ferske spor av kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT). Det er potensiale for krevende jordlevende sopp knyttet til kalk i lokaliteten. Taggbregne, breimyrull, ballblom, olavsstake og kranskonvall er funnet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre skog. Kalkgranskog har flekkvis utbredelse i dette området, men er ofte betydelig hogstpåvirket og eldre og lite påvirket skog på kalkgrunn forekommer i mindre grad. Lokaliteten er et av flere kjerneområder med eldre granskog i Danielåsenområdet. Verdivurdering: Dette er en relativt liten lokalitet med innslag av kalkgranskog og med forekomst ev rødlistearter. Lokaliteten oppnår middels vekt på artsmangfold, påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og lav vekt på størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 10 Kløvimoåsen NØ Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 139,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Kløvimoåsen, ca. 11 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger flatt til slakt hellende mot sørøst. Lokaliteten ligger ca. 400 moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har preg av myr, men med et innslag av død stående furu, såkalt kelofuru. Siden flere særpregete arter er knyttet til kelofuru, er det valgt å avgrense lokaliteten som gammel høyereliggende furuskog. I tillegg til furu forekommer eldre grantrær jevnt i området. Partier har innslag av bærlyngskog (NiN T4-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten grenser mot arealer med mer hogstpåvirket skog, triviell bærlyngskog og myr. Lokaliteten har til dels kontinuitetspreg med hensyn på furu, med spennvidde fra levende trær til døende trær, nyere døde trær, gamle døde trær og liggende dødved. På grunn av myrinnslaget og at fuktighet i marksjiktet setter fart på nedbrytning er imidlertid innslaget av liggende dødved noe begrenset. I området finnes spredte spor av skogbrann. Brannsporene representerer sannsynligvis en større skogbrann på 1800-tallet, og skogbrannen har trolig vært viktig for dannelsen av kelofuru i området. Artsmangfold: Tyrinål (Chaenothecopsis fennica) (NT) forekommer på kelofuru i området, i tillegg til andre typiske arter for død furuved, slik som blanknål (Calicium denigratum) (NT) og Pyrrhospora elabens. For øvrig forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og sukkernål (NT). Det er i noen grad potensiale for vedlevende sopp knyttet til død furuved i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter et område med eldre furu og er en av flere områder omkring Danielåsen med større innslag av kelofuru. Verdibegrunnelse: Dette er en middels stor lokalitet med en del død furu med rødlistearter knyttet til furuved. Lokaliteten oppnår lav vekt på artsmangfold, og middels vekt på påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. 11 Forraåsen, V for Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BVERDI: A Areal: 214daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i august og september Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Forraåsen, ca. 10 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten er overveiende sør- og vestvendt, men med en del variert småtopografi. Lokaliteten ligger i høydeintervallet moh. Lokaliteten er noe grovt avgrenset, noe som gjenspeiler at området har et mosaikkpreg med veksling mellom myr, furuskog og partier dominert av gran. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er mosaikkpreget og består dels av myr og myrkanter med et betydelig innslag av død stående furu, såkalt kelofuru, og partier med eldre granskog. Siden flere særpregete arter er knyttet til kelofuru, er det valgt å avgrense lokaliteten som gammel høyereliggende furuskog, selv om det er en del innslag av eldre granskog og grantilknyttede arter. I tørrere partier med både gran og furu er det innslag av bærlyngskog (NiN T4-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: En høyspentlinje går gjennom nordvestre deler av lokaliteten. For øvrig har lokaliteten et klart kontinuitetspreg med hensyn på furu, med spennvidde fra levende trær til døende trær, nyere døde trær, gamle døde trær og liggende dødved. På grunn av myrinnslaget og at fuktighet i marksjiktet setter fart på nedbrytning er imidlertid innslaget av liggende dødved noe begrenset. I området

9 finnes spredte spor av skogbrann. Brannsporene representerer sannsynligvis en større skogbrann på 1800-tallet, og skogbrannen har trolig vært viktig for dannelsen av den store mengden kelofuru i området. I nordvest grenser lokaliteten inn mot Litlvasselva og Danielåsen naturreservat. Artsmangfold: Tyrinål (Chaenothecopsis fennica) (NT) forekommer på kelofuru i området, og forekomstene av arten i Danielåsen-området er trolig av de mest omfattende og livskraftige i Norge. Blanknål (Calicium denigratum) (NT) forekommer for øvrig spredt på kelofuru, sammen med andre typiske arter for død furuved, slik som Pyrrhospora elabens og druelav (Hertelidea botryosa). På gran er gjort flere funn av gråsotbeger (Cyphelium inquinans) (VU) og trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU), taiganål (Chaenotheca laevigata) (VU), i tillegg til sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) (NT). Av vedlevende sopp forekommer de furutilknyttede artene furuplett (Chaetodermella luna) (NT), flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea) (NT) og tyrikjuke (Sidera lenis) (NT). Av øvrige rødlistearter kan nevnes huldrelav (Gyalecta friesii) (NT) i rothuler ved basis av gran, svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT) og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). Innenfor området er også insekter som kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT), Callidium aeneum (NT) og Callidium coriaceum (NT) påvist. I rikt fuktsig ble det høsten 2018 også gjort funn av glattstorpigg (Sarcodon leucopus) (NT) som er en typisk kalkart, i tillegg til Entoloma homvassdalenense (DD). Sistnevnte er en art som i verden kun er funnet i Holmvassdalen naturreservat og et par andre steder i Grane kommune. Det kan være potensiale for ytterligere krevende insekter knyttet til dødved, samt enkelte vedlevende sopp og skorpelav knyttet til både kelofuru og eldre grantrær. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter et større område med eldre furu og partivis eldre granskog og er en av flere områder omkring Danielåsen med større innslag av kelofuru. Verdibegrunnelse: Dette er et større område med eldre furu og mye furuved, med forekomster av en rekke rødlistearter og til dels sjeldne arter. Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold, påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. Skogbrann har trolig vært medvirkende til dannelse av død furuved i området og på lengre sikt kan det vurderes om kontrollert brenning kan være egnet i et eller flere delområder. 12 Gabrieldalen nord Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: A Areal: 150,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i august og september Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Sæteråsen, ca. 11 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten er overveiende sør- og vestvendt, men med en del variert småtopografi. Lokaliteten ligger i høydeintervallet moh. Lokaliteten er noe grovt avgrenset mot nordvest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel høyereliggende granskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten omfatter naturlig forynget eldre skog med preg av eldre plukkhogst. Gamle grantrær anslås å være omkring 200 år. Lokaliteten grenser mot mer hogstpåvirket skog i øst og sør. I nord grenser lokaliteten inn mot en annen naturtypelokalitet med gammel granskog. Artsmangfold: På gran er det gjort flere funn av trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU). For øvrig forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) (NT), huldrelav (Gyalecta friesii) (NT) og hvithodenål (Chaenotheca gracilenta) (NT). Av vedlevende sopp er harekjuke (Onnia leporina) (NT), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT) og rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT) påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre barskog og omfatter eldre granskog med en del forekomster av rødlistede lav og vedlevende sopp. Lokaliteten er et av flere kjerneområder med eldre granskog omkring Danielåsen. Verdibegrunnelse: Dette er et middels stort område med eldre granskog med forekomst av flere rødlistearter. Lokaliteten oppnår middels vekt på rikhet/bonitet, påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet, og høy vekt på størrelse. Den gis også høy vekt på artsmangfold med 8 rødlistearter og et nokså klart potensial for flere artsfunn, som gråsotbeger. Dette gir verdien A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 13 Langmyra sør Naturtype: Kalkbarskog - Høgstaude-kalkgranskog BVERDI: A Areal: 942,7daa Verdi begrunnelse: Dette er en uvanlig stor lokalitet med klare og viktige kvaliteter både knyttet til gammel granskog og kalkgranskog. Den gis høy vekt på størrelse og artsmangfoldet, rike skogtyper. Den gis middels vekt på påvirkning og skogtilstand. Dette gir verdien svært viktig - A. Innledning: Et stort areal var her opprinnelig kartlagt som et såkalt hensynsområde av Lie (2002) i forbindelse med Statskog sin nøkkelbiotopkartlegging. Dette ble videreført i første gangs naturtypekartlegging av Gaarder & Fjeldstad (2005). Deretter ble hele området samt ytterligere en del areal utenfor inkludert som en del av Statskogundersøkelsene for Direktoratet for naturforvalting, og det ble utført nytt feltarbeid av Geir Gaarder (Gaarder 2006). Den ble i sistnevnte undersøkelse ikke ansett som en verdifull naturtype, men ble likevel videreført i Naturbase (NaturbaseID BN ). Den er nå revidert med grunnlag i nytt feltarbeid (sentrale og sørlige del) av Geir Gaarder og Pål Alvereng i iljøfaglig Utredning, i forbindelse med kvalitetssikring av skogslokaliteter i Grane kommune i 2016, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, samt også på nytt feltarbeid av Geir Gaarder (nordre del). Lokaliteten ble også oppsøkt seinere samme måned ( ) av bl.a. Siw Elin Eidissen og Jostein Lorås, samt av bl.a. aja Eidissen og June Hågås Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015, mens typeinndeling og verdsetting er basert på reviderte faktaark fra høsten Grenser er en del endret, noen delområder i nord skilt helt ut, og beskrivelsen vesentlig endret/supplert. Lokaliteten må betegnes som noe grovt avgrenset og kartlagt, men det er vanskelig å splitte den særlig opp uten å gå sterkt ned i detaljeringsgrad. I 2018 er den

10 utvidet og mer detaljert avgrenset i nordvest av Anders Breili, i forbindelse med kartlegginger av verneverdige statskoger på vegne av iljødirektoratet. Det finnes også flere nye funn på artskart fra 2017 og Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter store deler av den nordvestvendte lisida av Storvassåsen, og grenser mot fattigere og mer eksponert skog i hele sin strekning i øst, mot myr og mer påvirket skog i nord, mot myr i vest, samt mer fattig og glissen skog (dels impediment) i sør/sørvest. Det er en del kalkspatmarmor innenfor området, noe som også vegetasjonen bærer tydelig preg av. Naturtyper og utforminger: Vesentlig areal her er høgstaudeskog, dels kan det trolig betegnes som høgstaudekalkskog (høgstaudegranskog er en rødlistet naturtype). I tillegg er det flere mindre partier med små myrflater, dvs myrkantmark, vanligvis av litt til sterkt kalkrik type. Det er også et par små bekker i området, flere med preg av kildebekker. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag (over 50%), men det er også et høyt innslag av bjørk (over 25%) og denne kan stedvis være dominerende. I tillegg spredt med selje og rogn. Feltsjiktet er gjennomgående frodig, med store enger av bl.a. turt flere steder. Ellers bl.a. taggbregne. I kildesig ble fjell-lok funnet i 2016, samt at det var noe typiske rikmyrsarter på myrene (arter ble ikke notert som følge av kraftig regnvær). Under eget feltarbeid i 2016 ble også langnål funnet, og tidligere er bl.a. svartsonekjuke (NT) og dverggullnål påvist her, samt enkelte vanlige beitemarksopp. Eidissen & Lorås fant i tillegg i 2016 bl.a. indigorødspore (NT), foldeskinn (NT), kjempebarkbille (NT), rustdoggnål (NT), samt at aja Eidissen og June Høgås den fant Entoloma lampropus ved Johan-Persengjota, sentralt i lokaliteten. Safranfingersopp (VU), ellitiosporum versicolor (ny for landet) er også funnet (Jostein Loraas pers. med.). Potensialet for flere krevende og gjerne også rødlistede arter, ikke minst blant beitemarksopp vurderes som høyt, og det bør også forventes enkelte andre rødlistede gammelskogsarter blant lav og sopp. Under feltarbeidet i 2005 ble det ellers registrert fuglearter som lavskrike og tretåspett. Påvirkning: Skogen har blitt plukkhogd tidligere, og i midtre og nordre deler har det vært en vedhogst (dvs særlig bjørk er tatt ut) for noen ti-år siden. Det er mye mange gamle skjørtegraner her og en generelt glissen skogstruktur med en god del åpne høgstaudeenger. I tillegg en del storvokst bjørk (og selje). Noe læger forekommer, stedvis over 5/daa, men oftest er det nok lavere konsentrasjoner. orkne læger finnes, men få. Fremmede arter: Ingen observert. Råd om skjøtsel og hensyn: - Landskap: Slike rike og gamle fjellskoger finnes det noe av i distriktet, men dette er nok en av de større som er tilbake. Kilder:Navn: Lie,. H. / tittel: Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS / År: 2002 Navn: Hanssen, U., Gaarder, G. og Alvereng, P. / tittel: Kvalitetssikring av naturtyper i skog i Grane kommune, Nordland fylke iljøfaglig Utredning rapport / År: Falkgjotåsen Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 165,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Danielåsen, ca. 14 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten i hovedsak på glimmerskifer. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger flatt til slakt hellende på toppen av et mindre høydedrag. Lokaliteten ligger ca. 450 moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har preg av myr, men med et innslag av død stående furu, såkalt kelofuru. Siden flere særpregete arter er knyttet til kelofuru, er det valgt å avgrense lokaliteten som gammel høyereliggende furuskog. I tillegg til furu forekommer eldre grantrær jevnt i området. Tørrere partier med har innslag av bærlyngskog (NiN T4-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten grenser mot granskog og myr. Lokaliteten har et kontinuitetspreg med hensyn på furu, med spennvidde fra levende trær til døende trær, nyere døde trær, gamle døde trær og liggende dødved. På grunn av myrinnslaget og at fuktighet i marksjiktet setter fart på nedbrytning er imidlertid innslaget av liggende dødved noe begrenset. Det er ikke observert brannspor i lokaliteten, men fra andre deler av Danielåsenområdet er det brannspor som tyder på en større skogbrann på 1800-tallet, og denne kan ha vært viktig for dannelsen av den store mengden kelofuru i området. Artsmangfold: Tyrinål (Chaenothecopsis fennica) (NT) forekommer på kelofuruer i området, i tillegg til blanknål (Calicium denigratum) (NT) som forekommer spredt, sammen med andre typiske arter for død furuved, slik som Pyrrhospora elabens. Det er potensiale for flere furutilknyttede arter av lav og vedlevende sopp, men på grunn av stort myrinnslag er potensialet for vedlevende sopp noe begrenset. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter et område med eldre furu og er en av flere områder omkring Danielåsen med større innslag av kelofuru. Verdibegrunnelse: Dette er en middels stor lokalitet med en del død furu med rødlistearter knyttet til furuved. Lokaliteten oppnår middels vekt på artsmangfold, påvirkning og skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. 15 Langmyra øst Naturtype: Rikmyr - Ekstremrik myr i høyereliggende områder Areal: 26,7daa Verdi begrunnelse: Lokaliteten er intakt og middels stor. Verdien settes derfor til viktig - B. Innledning: Lokaliteten ble først kartlagt av Geir Gaarder i iljøfaglig Utredning , som del av Statskogundersøkelser, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning (Gaarder 2006). Den er nå revidert, i forbindelse med kvalitetssikring av skogslokaliteter i Grane kommune i 2016, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, basert på nytt feltarbeid av Geir Gaarder. I praksis er denne lokaliteten skilt ut fra hovedlokaliteten, som følge av at det er en annen naturtype. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015, mens typeinndeling og verdsetting er basert på reviderte faktaark fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordre del av Langmyra, nord for Storvassåsen. En god del av Langmyra er ganske

11 fattig fastmattemyr, men avgrenset lokalitet er det et parti med rikere og bløtere myr. Den grenser mot fastmarkskogsmark i øst og nordøst (dvs annen naturtypelokalitet), og mot elva med litt flommarker i vest, samt fattigere myr i sørvest. Det er mye kalkspatmarmor i berggrunnen her, og dette er nok viktig for floraen innenfor avgrenset lokalitet. Naturtyper og utforminger: Det er ei smal stripe med temmelig til sterkt kalkrik myrkantmark inn mot skogkanten (samlet under 10% av totalarealet), med små, men viktige lokale innslag av kalkrike, svake grunnkilder. Utenfor er det åpen myrflate som går gradvis fra litt kalkrik og over i intermediær myr, samtidig som den også går over fra fastmattemyr til mye intermediær mjukmattemyr. Artsmangfold: I kildeframspring i øst ble det funnet arter som linmjølke og trillingsiv. For øvrig funn av arter som skogsiv, gulsildre, hårstarr, gulstarr, breiull, fjellfrøstjerne, sveltull og bjørnebrodd. Lokaliteten bør være egnet hekkeplass for våtmarksfugl. Påvirkning: yra virker intakt, uten påvirkning av fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Råd om skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er bare å la lokaliteten få ligge i fred for fysiske inngrep. Landskap: Det er flere rikmyrer i området, om enn ikke så mye rike mjukmattemyrer. Kilder: Navn: Hanssen, U., Gaarder, G. og Alvereng, P. / tittel: Kvalitetssikring av naturtyper i skog i Grane kommune, Nordland fylke iljøfaglig Utredning rapport / År: Langmyra nord Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: A Areal: 68,9daa Verdi begrunnelse: Lokaliteten er middels stor og har ikke store mengder dødt trevirke. Det er likevel en del læger og det er en del spredning i nedbrytningsstadier, inkludert en del morkne læger. Samtidig forekommer flere truede arter her. Ut fra en samlet vurdering gis derfor verdien svært viktig - A. Innledning: Lokaliteten ble først kartlagt av Geir Gaarder i iljøfaglig Utredning , som del av Statskogundersøkelser, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning (Gaarder 2006). Lokaliteten er sist registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Langmyra, nord for Storvassåsen. Det er snakk om ei litt skiftende sørvendt liside med fjellskog. Den grenser mot kraftlinje (stort sett) i sør, for eksponert skog i overgangen mot fjellet i nord, samt mer hogstpåvirket skog i øst og vest, mest usikker mot øst (kan være at den bør utvides der). Det er mye kalkspatmarmor i berggrunnen her, og dette gir stedvis tydelige utslag på vegetasjonen. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten har granskog med varierende rikhet, men dels er det en del litt tørkeutsatt høgstaudegranskog. I tillegg noen mindre, rike bakkemyrer, dvs myrkantmark som ofte er av temmelig til sterkt kalkrik type. Fordeling myr og skog settes til hhv 3:7. Artsmangfold: Gran dominerer (over 50%), men også en del bjørk (så vidt over 25%). yrpartiene har arter som jåblom, brudespore, breiull, gulstarr, hårstarr, fjellfrøstjerne, svarttopp og skogsiv. I 2016 ble det på et par av de gamle grantrærne funnet trollsotbeger (VU) og i ett tilfelle også antatt taiganål (VU). I 2006 ble det gjort en håndfull funn av svartsonekjuke (NT), ett funn av gråsotbeger (VU), samt blårandrødspore, tjærerødspore og honningvokssopp. I 2018 ble gråsotbeger funnet et par nye steder. Det er potensial for flere krevende arter knyttet til både gammelskog og kalkrike myrkanter her. Påvirkning: yrpartiene virker intakte, uten påvirkning av fysiske inngrep. Det er snakk om gammel granskog med innslag av noe dødt trevirke og seintvoksende trær. Selv om mengden dødt trevirke ikke er utpreget høy (men 5-10 læger/daa flere steder), så vurderes trealdrene å gjøre at den tilfredsstiller definisjonen i NiN2.0 på naturskog, samtidig som det også er snakk om en del morkne og gamle læger her. Ei kraftlinje går i kanten og dels gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ingen observert. Råd om skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge i fred for alle typer inngrep, inkludert hogst. Kraftlinja representerer et klart negativt element, og inngrep knyttet til denne bør i det minste reduseres til et minimum. Landskap: Det er flere rikmyrer i området, og det finnes også fremdeles en del gammelskog, inkludert naturskog. Kilder: Navn: Hanssen, U., Gaarder, G. og Alvereng, P. / tittel: Kvalitetssikring av naturtyper i skog i Grane kommune, Nordland fylke iljøfaglig UTredning rapport / År: Vadfjellnasen, sør for Naturtype: Kalkbarskog - Høgstaude-kalkgranskog Areal: 141,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for kalkbarskog fra 2014 (Brandrud, T.E.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015) og norsk rødliste for naturtyper fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Danielåsen, ca 14 km øst for Trofors, i en sørøstvendt li i høydeintervallet moh. Lokaliteten grenser mot myr og fattigere skog i nedkant og mot sørvest. ot nord går lokaliteten over i mer bjørkedominert skog med fattigere preg. Berggrunnen består ifølge berggrunnskart i hovedsak av glimmerskifer, og rike innslag skyldes sannsynligvis rikt sigevann fra en stripe med marmor i overkant av området. Vegetasjonssone ligger i overgangen mellom mellomboreal og nordboreal, og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkgranskog. Gran er dominerende treslag, med en del innslag av bjørk. Innslaget av bjørk øker med høyden. Tilførsel av rikt sigevann fra ovenforliggende områder gir opphav til rike vegetasjonstyper i form av høystaudekalkskog, lågurtgranskog og rike sig. Totalt sett er vegetasjonen mosaikkpreget med noe fattigere innslag mot sidene av lokaliteten. Det er enkelte eksponerte berg/bergvegger innenfor lokaliteten, men disse består av glimmerskifer. I øvre deler av området er det overgang mot noe fattigere vegetasjon med mer nordborealt preg. Kalkgranskog er vurdert som sårbar (VU) på den siste rødlista for naturtyper.

12 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har en del innslag av grove gamle trær. Det er spor av eldre plukkhogst og mengden dødved er derfor redusert. Det er likevel en viss spennvidde i forskjellige nedbrytningsstadier og gamle grantrær, anslagsvis 200 år. Det er spredte innslag av eldre bjørk i området, stedvis både stående død bjørk og bjørkelæger. Lokaliteten grenser inn mot en høyspentlinje i sør. Artsmangfold: Høystaudeskogen og overganger mot lågurtskog fremstår som frodig og artsrik mhp. karplanter. Typiske arter er kranskonvall (Polygonatum verticillatum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), tyrihjelm (Aconitum lycoctonum), ballblom (Trollius europaeus), teiebær (Rubus saxatilis), myskegras (ilium effusum) og hengeaks (elica nutans). For øvrig er gulsildre (Saxifraga aizoides), hårstarr (Carex capillaris), bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), svarttopp (Bartsia alpina), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum) og jåblom (Parnassia palustris) typiske innslag i rike fuktsig. Stortveblad (Listera ovata) og grønnkurle (Coeloglossum viride) forekommer i rike høystaudesamfunn og rike fuktsig. På gran forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). Av knappenålslav ble sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) påtruffet på gran, i tillegg til langnål (Chaenotheca gracillima). Det ble påvist sparsomt med vedlevende sopp, men det kan i noen grad være potensiale for krevende arter selv om dødved forekommer begrenset. Det er potensiale for flere krevende knappenålslav/skorpelav på gran, og krevende jordlevende sopp knyttet til kalkskog, eksempelvis rødsporesopper (Entoloma spp.) og slørsopp (Cortinarius spp.). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter et område med kalkgranskog, noe som forekommer flekkvis i området. ye av arealene med kalkgranskog er imidlertid betydelig hogstpåvirket og området representerer eldre skog på kalkgrunn, noe som er sjeldnere i området. Verdibegrunnelse: Dette er en middels stor lokalitet med kalkgranskog med forekomst av rødlistearter. Lokaliteten oppnår middels vekt på artsmangfold, påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien B - Viktig. Funn av krevende jordlevende sopp vil kunne øke verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 18 Rognåsen, sør for Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 139daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Rognåsen, ca. 10 km øst for Trofors. Lokaliteten ligger ifølge berggrunnskart i hovedsak på glimmerskifer, men dels også inn mot et område hvor det er angitt marmor. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger flatt til slakt hellende mot sør og sørvest. Lokaliteten ligger i høydeintervallet moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har preg av bakkemyr, men med et betydelig innslag av død stående furu, såkalt kelofuru. Siden flere særpregete arter er knyttet til kelofuru, er det valgt å avgrense lokaliteten som gammel høyereliggende furuskog. Ut over kvaliteter knyttet til dødved av furu, er det en del innslag av rikmyr i området. I tillegg til furu forekommer eldre grantrær jevnt i området. Tørrere partier har innslag av bærlyngskog (NiN T4-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et klart kontinuitetspreg med hensyn på furu, med spennvidde fra levende trær til døende trær, nyere døde trær, gamle døde trær og liggende dødved. På grunn av myrinnslaget og at fuktighet i marksjiktet setter fart på nedbrytning er imidlertid innslaget av liggende dødved noe begrenset. I området finnes spredte spor av skogbrann. Brannsporene representerer sannsynligvis en større skogbrann på 1800-tallet, og skogbrannen har trolig vært viktig for dannelsen av den store mengden kelofuru i området. Lokaliteten grenser mot mer hogstpåvirket skog, myr og partier med eldre granskog og kalkgranskog. Artsmangfold: Tyrinål (Chaenothecopsis fennica) (NT) forekommer ganske hyppig på kelofuruer i området. Blanknål (Calicium denigratum) (NT) forekommer for øvrig spredt på kelofuru, sammen med andre typiske arter for død furuved, slik som Pyrrhospora elabens og druelav (Hertelidea botryosa). På gran mot utkanten av området og like utenfor avgrensningen er det for øvrig funnet trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU) og gråsotbeger (Cyphelium inquinans) (VU) på gran. På bjørk rustdoggnål er også (Sclerophora coniophaea) (NT) påvist. Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) forekommer for øvrig på gran. Det er i noen grad potensiale for enkelte krevende vedlevende sopp knyttet til furuved, men på grunn av stort myrinnslag er potensialet noe begrenset. Del av helhetlig landskap: Dette er en lokalitet med Lokaliteten omfatter et område med eldre furu og er en av flere områder omkring Danielåsen med større innslag av kelofuru. Verdibegrunnelse: Dette er en middels stor lokalitet med en del død furu med rødlistearter knyttet til furuved. Lokaliteten oppnår middels vekt på artsmangfold, påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. 19 Rognåsen, SØ for Naturtype: Rikmyr - Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk (B-LA) Areal: 10,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for rikmyr fra 2014 (Øien D.-I. mfl. 2014) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Danielåsen, ca 11 km øst for Trofors. Lokaliteten grenser mot granskog og myrskog, samt mot elv i nedkant. Berggrunnen består ifølge berggrunnskart i hovedsak av glimmerskifer, men svært rike forhold skyldes trolig at det også er innslag av marmor i området. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger slakt hellende mot sørøst i høydeintervallet moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som ekstremrik myr (NiN V1-C-4). Lokaliteten har overgang mot fastmarksskogsmark. Øvre deler av myra har noe kildepreg. Artsmangfold: Det er påvist en rekke rikmyrarter i lokaliteten. Breimyrull (Eriophorum latifolium) forekommer svært rikelig, i tillegg til en

13 del lappmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. lapponica). For øvrig fjelltistel (Sausurrea alpina), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), gulstarr (Carex flava), tepperot (Potentilla erecta), svarttopp (Bartsia alpina), sveltull (Trichophorum alpinum), marigras (Hierochloe odorata) og harerug (Bistorta vivipara). På gran ved nordenden av myra forekommer ellers gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). I granbestandet rett nord for myra ble det for øvrig påvist eldre og ferske spor av kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT) på gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Rike myrer kan i noen grad ha vært brukt til slått. Det foreligger ikke opplysninger om slått av myr har vært utbredt i dette området. Lokaliteten er ikke påvirket av grøfting/drenering og hydrologi er intakt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter en av flere rike myrer og myrpartier i området, men er såpass velavgrenset at det er valgt å beskrive lokaliteten som naturtypelokalitet. Slike lokaliteter er viktig for flere krevende karplanter, deriblant lappmarihand som har spredte forekomster omkring Danielåsen. Verdibegrunnelse: Dette er en velavgrenset rikmyr med karakteristisk artsmangfold av flere krevende arter. Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse, kjennetegnende arter og høy vekt på tilstand/hydrologi. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Selv om rikmyrer tidligere kan ha blitt brukt til slått vurderes det ikke å være verdier i dag som er avhengig av skjøtsel. 19 Rognåsen, SØ for Naturtype: Rikmyr - Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk (B-LA) Areal: 10,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for rikmyr fra 2014 (Øien D.-I. mfl. 2014) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Danielåsen, ca 11 km øst for Trofors. Lokaliteten grenser mot granskog og myrskog, samt mot elv i nedkant. Berggrunnen består ifølge berggrunnskart i hovedsak av glimmerskifer, men svært rike forhold skyldes trolig at det også er innslag av marmor i området. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten ligger slakt hellende mot sørøst i høydeintervallet moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som ekstremrik myr (NiN V1-C-4). Lokaliteten har overgang mot fastmarksskogsmark. Øvre deler av myra har noe kildepreg. Artsmangfold: Det er påvist en rekke rikmyrarter i lokaliteten. Breimyrull (Eriophorum latifolium) forekommer svært rikelig, i tillegg til en del lappmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. lapponica). For øvrig fjelltistel (Sausurrea alpina), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), gulstarr (Carex flava), tepperot (Potentilla erecta), svarttopp (Bartsia alpina), sveltull (Trichophorum alpinum), marigras (Hierochloe odorata) og harerug (Bistorta vivipara). På gran ved nordenden av myra forekommer ellers gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). I granbestandet rett nord for myra ble det for øvrig påvist eldre og ferske spor av kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT) på gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Rike myrer kan i noen grad ha vært brukt til slått. Det foreligger ikke opplysninger om slått av myr har vært utbredt i dette området. Lokaliteten er ikke påvirket av grøfting/drenering og hydrologi er intakt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter en av flere rike myrer og myrpartier i området, men er såpass velavgrenset at det er valgt å beskrive lokaliteten som naturtypelokalitet. Slike lokaliteter er viktig for flere krevende karplanter, deriblant lappmarihand som har spredte forekomster omkring Danielåsen. Verdibegrunnelse: Dette er en velavgrenset rikmyr med karakteristisk artsmangfold av flere krevende arter. Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse, kjennetegnende arter og høy vekt på tilstand/hydrologi. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Selv om rikmyrer tidligere kan ha blitt brukt til slått vurderes det ikke å være verdier i dag som er avhengig av skjøtsel. 20 Svartvasselva Finnkotdalen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 25,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i august og september Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Svartvasselva, ca. 10 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten på glimmerskifer. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten er preget av småtopografi og ligger i høydelaget moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel høyereliggende granskog. Lokaliteten ligger på begge sider av en bekk og har til dels noe preg av sumpskog og overgang mot myr. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer preg av eldre plukkhogst/gjennomhogst. Gamle grantrær har en antatt alder opp mot 200 år. ot vest og nord er det mer hogstpåvirket skog. Artsmangfold: På gran forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) (NT), i tillegg til flere funn av trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (VU) i lokaliteten. Av vedlevende sopp forekommer svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). For øvrig er det påvist gnag av Callidium aeneum (NT). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et større område med eldre skog. Lokaliteten er et av flere kjerneområder med eldre granskog omkring Danielåsen Verdibegrunnelse: Dette er en relativt liten lokalitet med eldre skog og forekomster av flere rødlistearter. Lokaliteten oppnår middels vekt på rikhet/bonitet, artsmangfold og påvirkning og skogtilstand/habitatkvalitet, og lav vekt på størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp.

14 21 Danielåsen, vest for Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 80,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert 10 og av Anders Breili for Asplan Viak AS i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulige vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Oppdragsgiver for Asplan Viak var iljødirektoratet. Det er utført registreringer av arter av Jostein Lorås i august og september Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton, T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 (Henriksen S. og Hilmo O. 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Danielåsen, ca. 10 km øst for Trofors. I følge berggrunnskart ligger lokaliteten på glimmerskifer og kanten av et område med marmor. Vegetasjonssone er mellomboreal og vegetasjonsseksjon er O1 svakt oseanisk seksjon. Lokaliteten er preget av småtopografi og ligger i høydelaget moh. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gran er dominerende treslag. Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, men har i partier rike innslag som kunne vært karakterisert som kalkgranskog. Typisk høystaudeskog eller lågurtskog er imidlertid ikke fremtredende, og fattigere innslag med blåbærskog (NiN T4-C-1) og bærlyngskog (NiN T4-C-5), til dels med svake lågurtinnslag preger mye av lokaliteten. Sørvest i lokaliteten er det et lite område med innslag av karst med oppsprekkinger og grove blokker av marmor. ed unntak av eventuelle kalkkrevende sopp virker artsmangfoldet tilknyttet kalken begrenset. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er preget av eldre plukkhogst og mengden dødved er derfor redusert. Lokaliteten grenser mot glissen gran-furuskog og myrområdet. Gamle grantrær anslås å være i aldersspennet år. Artsmangfold: På gran forekommer gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), men ingen steder med større dekning på trær. Av knappenålslav ble sukkernål (Chaenotheca subroscida) (NT) funnet på grantrær. Ved kanten av den avgrensede lokaliteten er for øvrig hvithodenål (Chaenotheca gracilenta) (NT) og kjempebarkbille (Dendroctonus micans) (NT) påvist. Av vedlevende sopp forekommer svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT). I rike sig forekommer ellers kalkkrevende arter som fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), gulstarr (Carex flava), trillingsiv (Juncus triglumis) og harerug (Bistorta vivipara), samt enkelte innslag av høystauder. På marmorblokker forekommer også grønnburkne (Asplenium viride). Det kan i noen grad være potensiale for enkelte krevende jordlevende sopp knyttet til partiet med marmor. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten omfatter et område med eldre granskog, til dels med rikere forhold. Lokaliteten er et av flere kjerneområder med eldre granskog i Danielåsenområdet. Spesielt for lokaliteten er innslaget av karst i en mindre del av lokaliteten. Verdibegrunnelse: Dette er en middels stor lokalitet med eldre granskog med rødlistearter og innslag av rikere forhold. Lokaliteten oppnår middels vekt på rikhet/bonitet, artsmangfold og påvirkning, skogtilstand/habitatkvalitet og størrelse. Dette gir verdien B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke kvaliteter som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas, og lokaliteten ivaretas best gjennom fri utvikling. På sikt vil det kunne dannes større mengder dødved gjennom naturlig avgang, noe som vil kunne styrke grunnlaget for vedlevende sopp. 22 NV for Lomtjern Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BVERDI: A Areal: 222,8daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Oddmund Wold, Asplan Viak i mars 2019, basert på eget feltarbeid og Undersøkelser er gjort i forbindelse med naturfaglige registrering av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag for iljødirektoratet. Det er ikke kjent andre naturfaglige undersøkelser herfra, med unntak av artsregistreringer av vipe (EN) utført av Bjørn Harald Larsen i 2003 og registreringer av trollsotbeger (VU) og rynkeskinn (NT) av Jostein Lorås i Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel kalkbarskog fra 2014 (Brandrud. T.E. og Bendiksen, E. 2014) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 mens rødlistestatus for naturtyper følger rødlista for naturtyper i fra Faggrunnlaget for kalkbarskog (Brandrud. T.E. og Bendiksen, E. 2018) er også konferert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området utgjør et høydedrag på nordvestsiden av Lomtjern. Berggrunnen består ifølge NGU ( ngu.no/) av glimmergneiser og glimmerskifer, men i felt syntes det også å være mindre partier kalkspatmarmor her. Partier med glimmergneiser og glimmerskifer er noe fattigere enn kalkspatmarmoren, men løsmasser og hydrologiske forhold visker delvis ut grensene mellom de rikeste områdene og de litt fattigere områdene. Det er markerte strukturer i berggrunnen i retning sørvest nordøst. De høyestliggende delene har noe fattigere forhold enn i hellingene på sørøst- og nordvest-siden av høydedraget. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er i størstedelen av lokaliteten dominert av kalkskog, utforming kalkgranskog, NiN (2.0) kalklågurtskog (T4-C-4) og mindre partier høgstaudeskog (T4-C-18). Lokaliteten har noe innslag av bjørk. ot sørvest avtar kalkpåvirkningen, og partier med blåbær- og småbregnedominert barskog (NiN T4-C-1) dominerer, men med partier med spredte innslag av mer kalkkrevende arter. Kalkgranskog er rødlistet som sårbar på norsk rødliste for naturtyper (2018). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i området er relativt lite påvirket av hogst, men med noen gamle stubber i sør. Det finnes noe liggende død ved, men lite stående død ved i dette området. Artsmangfold: Hovedvekten er lagt på karplanter ved kartleggingen. Viktige kalkskogsarter (jf. Brandrud & Bendiksen 2018) i området er taggbregne, brudespore, fjellfrøstjerne og jåblom. Av andre krevende arter registrert i området kan nevnes ballblom, vendelrot, turt, tyrihjelm, fjelltistel, kranskonvall, marigras og myskegras. De rikeste partiene finnes i hellende terreng, gjerne knyttet til fuktige drag i terrenget. I nedre del av hellingen mot myrene på nordvestsiden av lokaliteten er det flere mindre kilder med kalkkrevende arter som hårstarr og trillingsiv. Engmarihand og gulstarr er registrert i fuktige partier nær myrkant sentralt i lokaliteten. I tørrere, mer lågurtpregete områder øverst i høydedraget, inngår arter som bl.a. skogstorkenebb, teiebær, hengeaks, fjellrapp og fjellfiol. Gubbeskjegg (NT) er registrert med et lite antall forekomster på gran. Sommeren 2018 var svært tørr, og det ble ikke foretatt spesielle registreringer av sopp i området. Det er likevel grunn til å anta ut fra naturgitte forhold at lokaliteten har et potensiale for spesielle kalkkrevende sopp. Blåstrupe (NT) og hønsehauk (NT) ble observert i lokaliteten ved feltarbeidet. Det var hakkespor etter tretåspett på en av grantrærne med gubbeskjegg. Trollsotbeger (VU) og rynkeskinn (NT) er også funnet. Rynkeskinn er en sjelden art i Nord-Norge. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. 23 Jalmyrhaugen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: A Areal: 239,4daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Oddmund Wold, Asplan Viak i mars 2019, basert på eget feltarbeid og Under-

15 søkelser er gjort i forbindelse med naturfaglige registrering av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag for iljødirektoratet. Det er ikke kjent andre naturfaglige undersøkelser herfra, med unntak av artsregistreringer av vipe (EN) utført av Bjørn Harald Larsen i 2003 og registreringer av trollsotbeger (VU) og rynkeskinn (NT) av Jostein Lorås i Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for gammel kalkbarskog fra 2014 (Brandrud. T.E. og Bendiksen, E. 2014) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra 2015 mens rødlistestatus for naturtyper følger rødlista for naturtyper i fra Faggrunnlaget for kalkbarskog (Brandrud. T.E. og Bendiksen, E. 2018) er også konferert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området utgjør et høydedrag på nordvestsiden av Lomtjern. Berggrunnen består ifølge NGU ( ngu.no/) av glimmergneiser og glimmerskifer, men i felt syntes det også å være mindre partier kalkspatmarmor her. Partier med glimmergneiser og glimmerskifer er noe fattigere enn kalkspatmarmoren, men løsmasser og hydrologiske forhold visker delvis ut grensene mellom de rikeste områdene og de litt fattigere områdene. Det er markerte strukturer i berggrunnen i retning sørvest nordøst. De høyestliggende delene har noe fattigere forhold enn i hellingene på sørøst- og nordvest-siden av høydedraget. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er i størstedelen av lokaliteten dominert av kalkskog, utforming kalkgranskog, NiN (2.0) kalklågurtskog (T4-C-4) og mindre partier høgstaudeskog (T4-C-18). Lokaliteten har noe innslag av bjørk. ot sørvest avtar kalkpåvirkningen, og partier med blåbær- og småbregnedominert barskog (NiN T4-C-1) dominerer, men med partier med spredte innslag av mer kalkkrevende arter. Kalkgranskog er rødlistet som sårbar på norsk rødliste for naturtyper (2018). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i området er relativt lite påvirket av hogst, men med noen gamle stubber i sør. Det finnes noe liggende død ved, men lite stående død ved i dette området. Artsmangfold: Hovedvekten er lagt på karplanter ved kartleggingen. Viktige kalkskogsarter (jf. Brandrud & Bendiksen 2018) i området er taggbregne, brudespore, fjellfrøstjerne og jåblom. Av andre krevende arter registrert i området kan nevnes ballblom, vendelrot, turt, tyrihjelm, fjelltistel, kranskonvall, marigras og myskegras. De rikeste partiene finnes i hellende terreng, gjerne knyttet til fuktige drag i terrenget. I nedre del av hellingen mot myrene på nordvestsiden av lokaliteten er det flere mindre kilder med kalkkrevende arter som hårstarr og trillingsiv. Engmarihand og gulstarr er registrert i fuktige partier nær myrkant sentralt i lokaliteten. I tørrere, mer lågurtpregete områder øverst i høydedraget, inngår arter som bl.a. skogstorkenebb, teiebær, hengeaks, fjellrapp og fjellfiol. Gubbeskjegg (NT) er registrert med et lite antall forekomster på gran. Sommeren 2018 var svært tørr, og det ble ikke foretatt spesielle registreringer av sopp i området. Det er likevel grunn til å anta ut fra naturgitte forhold at lokaliteten har et potensiale for spesielle kalkkrevende sopp. Blåstrupe (NT) og hønsehauk (NT) ble observert i lokaliteten ved feltarbeidet. Det var hakkespor etter tretåspett på en av grantrærne med gubbeskjegg. Trollsotbeger (VU) og rynkeskinn (NT) er også funnet. Rynkeskinn er en sjelden art i Nord-Norge. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. Artsmangfold Området har viktige kvaliteter knyttet til både gammel furuskog inklusive furuved, eldre granskog, myr og kalkgranskog, samt for arealkrevende naturskogsarter (lavskrike, hønsehauk (NT), tretåspett, svartspett og kanskje også kongeørn) og trolig også for forstyrrelsessårbare arter av fugl. Kelofuru på og langs myrer har et karakteristisk innslag av knappenålslav, med arter som tyrinål (NT) og blanknål (NT), samt Pyrrhospora elabens og druelav. Forekomstene av tyrinål er trolig viktige i nasjonal sammenheng. Utenfor avgrenset verneverdig område presentert i denne rapporten (men innenfor faglig anbefalt avgrensning), er det på kelofuru gjort det eneste funnet i Skandinavia av skorpelaven Lecidea subhumida (Holien & Palice 2018). Denne er ikke rødlistevurdert, men det er sannsynlig at den vil bli rødlistet grunnet voksesubstrat og internasjonal sjeldenhet. Dette viser på kvalitetene til området når det gjelder arter tilknyttet kelofuru. Området innehar et betydelig antall rødlistearter og det er registrert minst 33 rødlistearter (NT: 25 arter, VU: 4 arter, DD: 4 arter) innenfor området. Død ved av furu er for øvrig et substrat for flere krevende vedlevende sopp, men her er det trolig at fuktig miljø og for rask nedbrytning begrenser mengden substrat. Av vedlevende sopp som er påvist på død furuved er arter som bla. furuplett, tyrikjuke og flekkhvitkjuke (alle NT). Taigapiggskinn (NT-andre funnet på Helgeland) og laterittkjuke (VU) finnes like utenfor. Eldre gran med stagnerende vekst, grov sprekkebark og døde greiner, er et viktig substrat for både gråsotbeger (NT), trollsotbeger (VU) og knappenålslav som rustdoggnål og sukkernål (begge NT). Det er i tillegg gjort funn av taiganål (VU) innenfor området. Området har i norsk sammenheng usedvanlig rike forekomster av slike arter tilhørende det såkalte gammelgranlav-elementet. Dvs. biologisk gamle (over200 år) saktevoksende grantrær med grov barkstrukturer og grove tørre greiner. Gråsotberger og trollsotbeger finnes begge spredt og nokså vanlig over store deler av de grandominerte partiene, og har her en av sine rikeste kjente forekomster i landet, særlig om man tar i betraktning tilgrensende områder med eldre naturskog. Gubbeskjegg (NT) forekommer spredt over store deler av området og må karakteriseres som relativt vanlig, men har sjelden stor dekning på trærne den forekommer på. Lavarter i Lobarion-samfunnet (som lungenevner og skrubbenever) finnes spredt på rogn og selje spesielt sørøst i området. I noe skyggefulle partier av høyproduktiv granskog i sørøst ble også skrubbenever og lungenever påvist på greiner av gran. Dette indikerer høy luftfuktighet. I tillegg er det gjort ett funn av fossenever (VU) som er en art som er knyttet til boreal regnskog, eller gamle seljer i lokalfuktige lisider. Undersøkelser som er gjort i deler av området tyder for øvrig på at det her også forekommer foreløpig flere ubeskrevne knappenåls-lavarter for vitenskapen (Holien mfl. 2018). Fungaen av jordlevende sopp er ikke tilstrekkelig godt undersøkt og bør undersøkes nærmere i en bedre soppsesong. Basert på kunnskapen om soppfloraen i kalkgranskog i øvrige deler av Grane kommune (Lorås & Eidissen 2011), er det sannsynlig at partier med kalkgranskog kan huse flere krevende og rødlistede arter i slektene rødsporer (Entoloma), korallsopper (Ramaria), slørsopper (Cortinarius), samt flere piggsopp-slekter (Sarcodon, Hydnellum). Av spesielle arter ble Entoloma homvassdalenense påvist høsten Denne arten er så langt ikke funnet andre steder enn i Grane kommune. Andre sjeldne rødsporer som er funnet, er bla. Entoloma fulvoviolaceum (NE), E. graphitipes (NE), E. sublaevisporum (DD). Når det gjelder insekter er det ikke kjent at det er gjort systematiske undersøkelser. Det er likevel spredte funn av flere krevende og rødlistede arter knyttet til både gran og furu. Av spesielt interessante arter er bredhodekamelhalsflue (DD) (Eidissen 2015). Utenom de to funnet fra området, er det kun gjort ett annet funn i Norge (Danielåsen NR), og området er utvilsomt meget viktig for arten i nasjonal sammenheng. ycetochara obscura (VU) er funnet like utenfor avgrenset områ-

16 de, men arten beveger seg, og det er sannsynlig at den også bruker areal innenfor. Billa Corticaria polypori (NT) ble funnet i 2018, dette er eneste funnet i Nord-Norge siden den ble funnet i Saltdal i Av øvrige arter forekommer kjempebarkbille (NT) flere steder innenfor området, i tillegg til at det er gjort noen funn gnage fra trebukkene Callidium coriaceum og Callidium aeneum (begge NT). I tilknytning til furu er det også påvist eldre gnag fra reliktbukk (NT). Det er sannsynlig at systematiske undersøkelser kan avdekke en rekke krevende insekter i området. Området brukes for øvrig av arealkrevende naturskogsarter som lavskrike og tretåspett. Hønsehauk (NT) ble i 2018 observert i tilgrensende nordre deler (Oddmund Wold). I området er det også gjort observasjoner av karakteristiske arter som sidensvans og varsler og det er sannsynlig at artene hekker innenfor eller i nær tilknytning til området. Sommeren 2018 ble fjellvåk observert hyppig overflygende. Nord og nordøst i området er det myrer som i noen grad kan ha funksjon for vadefugl. Det er tidligere påvist tilhold av vipe, men dette er i hovedsak utenfor verneforslaget. Samlet sett er kunnskapen om fuglefauna i tilknytning til myrer og våtmark i området dårlig-begrensa. Tabell: Artsfunn i Danielåsen NR utv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Biller Callidium aeneum NT Callidium coriaceum NT Corticaria polypori NT Dendroctonus micans kjempebarkbille NT Nothorhina muricata NT Fugler Accipiter gentilis hønsehauk NT Dryocopus martius svartspett Luscinia svecica blåstrupe NT Perisoreus infaustus lavskrike Picoides tridactylus tretåspett Tetrao urogallus storfugl Karplanter Carex capillaris hårstarr Coeloglossum viride grønnkurle Cystopteris montana fjell-lok Epilobium davuricum linmjølke Eriophorum latifolium breimyrull Gymnadenia conopsea brudespore Hierochloë odorata marigras Juncus triglumis trillingsiv Listera ovata stortveblad elica nutans hengeaks Polygonatum verticillatum kranskonvall Polystichum lonchitis taggbregne Saxifraga aizoides gulsildre Trollius europaeus ballblom Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Chaenotheca brachypoda dverggullnål Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT Chaenotheca laevigata taiganål VU Chaenotheca subroscida sukkernål NT Cyphelium inquinans gråsotbeger VU Cyphelium karelicum trollsotbeger VU Gyalecta friesii huldrelav NT Hertelidea botryosa druelav Lobaria hallii fossenever VU Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

17 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Lav Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Nebbfluer, kamelhalsfluer, mudderfluer, nettvinger Sclerophora peronella kystdoggnål NT Inocellia crassicornis bredhodekamelhalsflue Sopper Antrodia albobrunnea flekkhvitkjuke NT Chaenothecopsis fennica NT Chaetodermella luna furuplett NT Cortinarius talimultiformis Crustoderma corneum hornskinn NT Cystostereum murrayi duftskinn Entoloma caesiocinctum blårandrødspore Entoloma fulvoviolaceum Entoloma graphitipes Entoloma holmvassdalenense DD Entoloma sublaevisporum DD Hygrocybe reidii honningvokssopp Onnia leporina harekjuke NT Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Postia parva puslekantkjuke NT Sarcodon leucopus glattstorpigg NT Sidera lenis tyrikjuke NT DD Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Etter nye retningslinjer fra iljødirektoratet (brev av ), skal ikke registrant avgrense verneforslag utenfor det opprinnelige kartleggingsområdet. Disse retningslinjene kom etter at feltarbeidet ble utført, det ble derfor gjort noen naturfaglige registreringer utenfor kartleggingsområdet. Dette da man på vei til/fra området måtte bevege seg gjennom mellomliggende areal. I tillegg fantes omfattende eksisterende data på Artskart samt også noe på Naturbase. I slikt areal ble det funnet store naturverdier (se vurdering og verdisetting). Avgrenset verneverdig område vist i områdebeskrivelsen skiller seg derfor vesentlig fra hva som faglig sett ville ha blitt avgrenset som verneverdig skog. At ikke dette arealet er inkludert, svekker arronderingen betydelig. I stedet for å kunne ha ett sammenhengende område, er området splittet opp i separate enheter, noe som medfører at arealet blir mindre kompakt og dermed robust for ytre påvirkninger (kanteffekter) og for at mye verdifull skog faller utenfor. Arronderingen ville ha vært *** (god) om man faglig sett ville ha avgrenset området, men slik avgrensningen i dag er, er avgrensningen av området mindre god *. Andre inngrep Innenfor området går det to traséer for høyspentlinjer en i nord-sørgående retning øst i området, og en i retning øst-vest nord i området. I vest går det skogsbilveg umiddelbart utenfor området. Fra sør går det for øvrig traktorveg inn mot området. Flatehogd skog og ungskog er i all hovedsak arrondert ut fra avgrensningen. I vest har det imidlertid vært enkelte plukkhogster og småflatehogster i nyere tid, og slike arealer må anses som restaureringsarealer (slik det gjøres for slikt areal innenfor eksisterende reservat). Vurdering og verdisetting Danielåsen naturreservat utvidelse, er et temmelig stort område med stor variasjon i vegetasjon- og skogtyper. Kjerneområder består av kalkskog og eldre barskog. I myrområder er det betydelig innslag av eldre furuskog med lang kontinuitet og stor spennvidde mellom levende trær og ulike stadier av dødved., inklusive nokså mange hule kelotrær. Slik furuskog er meget sjeldent i landskapet og lite fanget opp innenfor verneområder i regionen. I grandominert skog er skogbildet i stor grad preget av tidligere gjennomhogster og med stedvis ferske plukkhogster på høyere granboniteter. Dette innebærer at mengden og kontinuiteten i dødved er redusert og at det er så langt et noe begrenset artsmangfold knyttet til dødved av gran. Det er dog tegn som tyder på at området også for dette elementet har spesielle kvaliteter da det kan være en ny barksopp for landet som er funnet i området (Leif Ryvarden og Jon Trygve Johnsen pers. med.). Det er likevel betydelig innslag av gammelskogselementer i form av strukturrike gamle og grove grantrær. Slike trær danner grunnlag for flere rødlistearter som sotbeger-arter og knappenålslaver, og forekomstene av sotbeger-arter

18 er mest sannsynlig de tetteste kjente i Norge (særlig når tilgrensende områder tas i betraktning). Langs marmorårer finnes partivis arealer med kalkpåvirket vegetasjon. Kalk gir her opphav til høgstaudeskog, lågurtskog-kalkskog og rikmyr. Kalkgranskog er oppførte som en truet vegetasjonstype (VU). Høgstaudekalk-granskog er en meget sjelden skogtype som knapt er kjent utenfor Nordland. Potensialet for krevende mykorrhizasopp, som vokssopp og rødskivesopp vurderes som relativt stort i slike områder. Erfaringer fra regionen for øvrig tilsier at det er et klart potensial for rødlistearter knyttet kalksopp, og flere slike er allerede funnet på tross av svært begrensa med undersøkelser. Området scorer høyt (***) på flere parametere et område vurderes etter. Dette er gamle bartrær som for området både gjelder furu- og grantrær samt vegetasjonsvariasjon. Det vurderes også å score høyt på dødvedmengde grunnet mye stående dødved. engden liggende er dog mer begrensa, men dette må vurderes opp mot at naturlige prosesser som brann og at overgroing og fuktig klima relativt raskt medfører at slikt forsvinner av syne. En rekke funn av rødlistearter i flere organismegrupper gir en høy score på parameteren artsmangfold. Når det gjelder rikhet scorer området middels (**). Og det samme gjelde for urørthet da to høyspentlinjer befinner seg i området. Dødved kontinuitet gis også middels verdi, men under tvil. Det kan være at høyt score også bør gis på dette, da det er dødved i alle nedbrytningsstadier, men brann (naturlig dynamikk) har redusert en del av de eldste liggende lægrene. Samtidig er det god kontinuitet i stående dødved. Det gis også ** på topografisk variasjon grunnet et par markerte dype daler, men området er i stor grad dominert av rolige terrengformasjoner. Det gis * på gamle løvtrær, selv om det stedvis finnes en del gammel selje og osp. Når det gjelder størrelse, gis det **. En faglig begrunna avgrensning, ville ha gitt *** grunnet store areal med tilgrensende verdifull skog som nå havner utenfor grensene. Danielåsen NR utv har betydelige naturverdier både knyttet til henholdsvis furu og gran, men også tilknyttet til rikskog og kalkskog. Videre knyttet til størrelse (særlig sett i sammenheng med eksisterende reservat). Basert på vurdering over, vurderes Danielåsen naturreservat utvidelse å være et nasjonalt verneverdig område ***. Avgrenset verneverdig område vist i områdebeskrivelsen (6217 dekar) skiller seg betydelig (7412 dekar) fra hva som faglig sett ville ha blitt avgrenset som verneverdig skog ( dekar). Nokså store deler av dette er kjerneområder med verdi A-svært viktig eller B-viktig. En rekke kjerneområder blir skilt i to, hvorav for flere, havner det aller meste av arealet utenfor. Det meste av slikt areal er gammel furuskog, men også noe kjerneområdeareal av gammel granskog, deriblant to lokaliteter verdisatt som A-svært viktig). Videre havner også ekstremrike myrer utenfor. Når det gjelder rødlistearter, havnet for eksempel ett av to norske funn av bredhodekamelhalsflue utenfor, eneste funnet i Skandinavia av Lecidea subhumida samt en rekke funnsteder av trua arter som for eksempel laterittkjuke og kremrødspore (Entoloma neglectum) (VU). Kanskje havner funnsteder for nye arter for vitenskapen også utenfor. I denne sammenheng, omtaler skogvernevalueringa fra 2016, slikt under «Naturtyper og leveområder for arter: For arter gjelder det forekomster av arter av særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse (i hovedsak skoglevende truete og fredete arter av karplanter, lav, sopp og insekter; jf kap. 7), med særlig vekt på slike arter som har størstedelen av kjente funn i angjeldende fylke («fylkesansvarsarter»).» Flere av overnevnte arter er nettopp slike ansvarsarter, og det samme gjelder områdets nasjonalt sett rike forekomster av trollsotbeger (VU) og gråsotbeger (VU). Det to sistnevnte er arter som er karakterer for mangelskogtypen «suboseanisk gammel sumpskog». Dette er en skogtype som søndre Helgeland sammen med visse kommuner i indre Trøndelag har et nasjonalt ansvar for. At arealet mer enn halveres, medfører også at artene innenfor avgrensa område blir klar mer sårbare, da for eksempel rødlista insekter som er funnet, er arealkrevende og vil benytte egna leveområder der det finnes. For andre arealkrevende arter som fugl, reduseres kvalitetene ved området betydelig. Uavhengig av og ikke inkludert i overnevnte vurderinger, legges det til at det også finnes arealet med klare og viktige naturverdier som tidligere har vært vurdert i forbindelse med verneprosessen for Danielåsen NR ( ). Vernekvalitetene til dette arealet er ytterligere styrket gjennom de to siste årene (se bl.a. artskart). Verneforslaget ligger videre i nordøst nært verneforslaget for Storvassåsen ( biofokus.no/omraadebeskrivelser/statskog2005_dp3_storvassaasen.pdf). Samme vurderinger gjelder for dette området, inkludert visse tilgrensende områder med store konsentrasjoner av rødlistearter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Danielåsen NR utv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Svartvasselva Øst for 1 2 Svartvasselva Øst for 2 3 Svartvasselva Øst for 3 4 Stabbforsmo - Lilleelvholten 5 Stabbforsmo - Bjønnkløven vest 6 Stabbforsmo - Bjønnkløven øst Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * ** ** ** * * *** *** *** - *** *** * * ** * * * ** ** ** - ** *** ** *** *** * * * ** ** *** - *** *** ** ** * *** * * ** * * - ** *** * * * *** * * ** ** * - ** *** * * * *** * * ** ** * - ** Samlet verdi

19 Kjerneområde 7 Bjønnkløven V 8 Bjønnkløven Ø Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * ** ** * * - * *** * * ** * * * * ** * - ** 9 Kløvimoåsen ** * * ** * * * *** ** ** - ** Samlet verdi 10 Kløvimoåsen NØ 11 Forraåsen, V for 12 Gabrieldalen nord 13 Langmyra sør 14 Falkgjotåsen 15 Langmyra øst 16 Langmyra nord 17 Vadfjellnasen, sør for 18 Rognåsen, sør for 19 Rognåsen, SØ for 19 Rognåsen, SØ for 20 Svartvasselva Finnkotdalen 21 Danielåsen, vest for 22 NV for Lomtjern 23 Jalmyrhaugen Samlet vurdering *** ** *** *** * * ** * * ** - ** ** ** *** *** * * ** * ** *** - *** ** ** *** *** * * ** * ** *** - *** ** ** ** *** ** ** ** *** *** *** - *** *** * *** ** * * ** * * * - ** *** *** - ** ** ** *** ** ** * ** *** ** *** - *** *** ** ** ** ** * ** ** *** ** - ** *** ** *** *** * * * ** ** ** - ** *** *** ** - ** *** *** ** - ** *** ** ** ** * * * ** ** ** - ** *** ** ** ** * * * ** ** ** - ** *** ** ** ** ** * ** ** *** ** - *** *** ** ** ** ** * ** ** *** ** - *** ** *** ** *** * * ** *** ** *** ** * *** angeloppfyllelse Danielåsen NR utvidelse oppfyller flere mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha høy mangeloppfyllelse. Av de generelle nasjonale manglene i skogvernet i Norge påpekes det behovet for økt vern av viktige skogtyper, herunder gammel granskog, kalkskog og gammel furuskog ( viktige skogtyper med høy naturverdi ). Dette oppfylles på en meget god måte og gis en høy score med høy andel gammel furu og granskog samt noe kalkgranskog. Området oppfyller godt punktet «Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog» ved at utvidelsesarealet isolert sett og i sammenheng med Danielåsen NR, danner et stort sammenhengende skogområde. Av fylkesvise mangler om behovet for vern er det påpekt et behov for vern av «A- eller B-lokaliteter som kan utgjøre kjerner i mulige verneområder», og området oppfyller dette på en god måte da området inneholder flere større A- og B-lokaliteter. I faktaarket for fylket er det videre pekt på prioritering av «vern av kalkgranskog». Området gir en middels oppfyllelse av denne prioriteringen. Når det gjelder det nasjonale behovet for langsiktig sikre leveområder for rødlistearter ( andre områder

20 med stor verdi for naturmangfoldet ) oppfylles dette i stor grad både i form av artsantall, mange artsgrupper og omfattende forekomster av flere enkeltarter. Det oppfyller også nokså godt mangelen «suboseanisk gammel sumpskog» dvs. forekomster av arter tilknyttet gammelgranlav-samfunnet, hvor sotbegerarter er karakterarter. Dette er en skogtype som søndre Helgeland sammen med visse kommuner i indre Trøndelag har et nasjonalt ansvar for. Av internasjonale ansvartyper (Hofton, T. H. 2018), har området visse mindre forekomster av fjellbjørkeskog (inkl. høgstaudebjørkeskog, kalkbjørkeskog) og boreal kalkgranskog og gammel furu-naturskog. Referanser Holien, H. & Palice, Z Lecidea subhumida Vain., a pine wood specialist new to Scandinavia. Graphis Scripta 30 (6): Oslo. ISSN Holien, H., Eidissen, S.E. & Lorås, J Skoghistorie, økologi og lavflora i en furuskog på indre Helgeland Danielåsen i Grane. Blyttia 76:

21 Danielåsen NR utv. (Grane, Nordland). Areal daa, verdi *** l l l l l 1 3 R l l l l Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (dir/f 2018) l ålestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 4 Produsert Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype 5 1 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2018

22 Bilder fra området Danielåsen NR utv Utsyn over sørlige deler av undersøkelsesområdet. Veksling mellom myr, gammel furuskog og gammel granskog. Foto: Anders Breili Gammel furuskog med grov furugadd i kant mot rikmyr. Foto: Rein idteng Lappmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. lapponica) forekommer i rikmyrer i området. Foto: Anders Breili Kalkgranskog ved Vadfjellnasen nord i undersøkelsesområdet med frodig innslag av lågurter og høystauder. I nedkant av området går vegetasjonen over i kildesig og rikmyr. Foto: Anders Breili