mote som landsmotets dagsorden behandles. For gvrig blir det i 6r et stort landsm6te. Hvis Hotellog

Transkript

1 Til}ttnry*g i Fe,,esror F*rm m&neder igien til land$mstetl Det er na mindre enn fem mineder til Fellesforbundets landsmote 6pner i Oslo. Forslagsfristen har gitt ut og ni sorteres forslagene i adminrstrasjonen, fgr de skal behandles av forbundsstyre og representantskap. Et landsmote i Fellesforbundet er et politisk verksted. Her skal kursen stakes ut for de neste fire irene, og alle forslagene er derfor av stor viktighet. Akkurat na sortes forslagene av administrasjonen og det er en kjempejobb. Under forrige landsm6te fikk vi inn over 2000 forslag. I skrivende stund er det usikkert hvor mange det har kommet inn i 6r. Forbundsstyret skal behandle forslagene 11. og 12.juni, mens representantskapet skal behandle dem 19. og 20. juni. Deretter blir forslagene trykket og sendt ut til avdelingene som skal ha dem i hende senest 6. august. En frist som avdelingene mi merke seg er 7. september. Innen den datoen skal fullmaktene vaere innsendt. Det er viktig i legge merke til at vedtektene sier at valgene av delegater skal foreg6 pi samme mote som landsmotets dagsorden behandles. For gvrig blir det i 6r et stort landsm6te. Hvis Hotellog Restaurantarbeiderforbundet vedtar sammenslutning med Fellesforbundet, vil det bli om lag 900 personer i Folkets Hus de seks dagene landsmbtet varer. Antall delegater er opprinnelig 430, i tillegg kommer 35 fra forbundsstyret og 36 fra representantskapet. Ut over dette kan altsa Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet fi 50 delegater. I tillegg kommer gjester fra inn- og utland, funksjonaerer, presse osv. Det er bestilt hotellrom til alle delegater som bor mer enn tre mil fra Oslo, og rommene er fordelt pi seks hotell i sentrum. De som velges til delegater mi i ir selv bestille sine reiser pe nett gjennom Via Travel. Det vil bli sendt ut informasjon om dette. Tilhgrere 6L fblge landsmgtet mi selv s6rge for 6 bestille hotell og reiser, i det forbundet ikke har noe reisekontor som kan bisti i et slikt arbeid. For ovrig jobbes det ni for i fa til en ITlgsning for landsmotet. Utnytt feri efordel ene! - Mange er ikke klar over at du som L0- organisert gjennom Folkeferie kan nyte godt av spesielle rabatter pd feriereiser, sier Cathrine Slungaard i forbundets 0rganisasjonsavdeling. - Folkeferie er en del av LO Fav6r-konseptet, men er kanskje ikke det som har blitt mest markedsf6rt. Som tillitsvalgt kan du fortelle medlemmene som denne fordelen. Den er ganske enkel, du f6r fem prosent rabatt pi feriereiser, enten det byferie eller temareiser. cruise- og bitreiser, hus eller med pi denne avtalen. Nytt av eret er at Wing Feirererser kommer inn i stedet for Saga Solreiser som har gitt inn r Wing. Slungaard oppfordrer til gkt informasjon om dette tilbudet, slik at medlemmene kan utnytte ytterligere fordeler ved medlemskapet. Mer opplysninger om hytteleie eller charterreiser. dette ligger pa Forespgrsler kan Men reisen mi bestilles gjennom Folkeferie. ogsi sendes pi epost til: Slungaard forteller at alle ferieveden. no de storste turoperatorene er - Mange medlemmer er ikke klar over ferierabatten hos folkeferie, sier Cathrine Slungaard.

2 .*sfu R s.s* sre*s $ *wg re*w seg *s #*S ses fu*s W Ss*ss$sESs Av de totalt BB millioner kroner som er delt ut i stipend gjennom LOs utdanningsfond i siste landsmoteperiode, har Fellesforbundets medlemmer fdtt ner 41 millioner kroner! Dette opplyser saksbehandler Jan 0rnevik i forbundets organisasjonsavdeling. Det er medlemmer som tilhgrer en overenskomst som var med pa 6 finansiere det sikalte lavtl6nnsfondet som har rettigheter i fbndet, og som dermed kan fa stipend. Det er den irlige avkastningen av dette fbndet som benyttes til i gi stipend. - De 41 millionene er fordelt pi litt over 5000 medlemmer i forbundet. Jeg vil opptbrdre tillitsralgte i drive s1stematisk infbrmasjonsarbeid overfor medlemmene, slik at de blir klar over mulighetene som LOs Utdanningsfbnd gis oss. Fondet skal dele ut for i ir og neste 6r. Formilet med fondet er a stotte oppleringstiltak og kompetan seutvikling tbr medlemmer som hur rettigheter i lbndet, forklarer Ornevik. Fondet yter stqtte til: a) Helirsstudium (to semestre) pi he1 eller deltid ved universiteter og hgyskoler, folkehgyskoler og grunnskoleeller tilsvarende i voksenopp- Itri ngsorgan isasjoners reg i. Stipendets stgrrelse : Inntil kr ,- pr. studieir. SOknadsfri st fbr studieiret : 15 mai b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) til: o Etter og videreutdanning som er direkte knyttet til yrket eller omskolering tii annet yrke. Praksiskandidater etter paragraf 3.5 i opplaringsloven (tidligere $ 20- opplaring). Allmennfaglig utdanning med sikte pi studiekompetanse. o Grunnskolefag o Oppleringstiltak innenfor org.anisasjonr- og bedri ft s- utvikling knyttet til bedrifter. - Stipendets st@rrelse er p6l inntil kroner innenfor EDB/IKT, og til gvrige kortere kurs inntil kroner pr. studieirr. og soknaden mir fremmes fgr eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprgve anses denne som avslutning av studiet. Soknader kan sendes fortl6- pende, og blir behandlet en gang i m6neden, opplyser - De utgifler som du kan fi til stotte til er kursargifter. eksamensavgifter. merutg.il'- ter til nodvendig midlertidig bosted, materiell og tapt arbeidsfortjeneste. Spknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet, og som pa sgknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre flr, sier han. Du kan levere elektronisk soknad direkte fra internett, rdressen er: gi inn pd LOs hjemmesider og velg medlemsfbrdeler/ LOs utdanningsfbnd, og bruk fastlagt sgknadsskjema som kan lastes ned lra internett. S6knader sendes pi fastlagt skjema til: LOs Utdanningsfond, Youngsgate 11, 0181 Oslo Jan 0rnevik i 0rganisasjonsavdelingen : Justering av AFP AFP-ordningen premiejusteres med virkning fra 2. kvartal Satsene oppjusteres med 50 kroner per mined - bide for heltids- og deltidsansatte slik at de nye satsene blir: Ukentlig arbeidstid 4-19 timer kr 235, timer kr 2'70,- 30 timer eller mer kr 310,-. Tallene angir minedspremie per ansatt. Det er laget en ny brosjyre som ikke er ferdig fra trykkeriet enni, den finnes pi LO - NHO ordningenes nettsider (De nye satsene er imidlertid ikke kommet med der) Tillitsvalgt Fettesrofbunder

3 ffis* *$fu**re$fu*ks N w w*w$< sgs *s S$$$ sasss* Fellesforbundets nye profilhdndbok vil vere et verktoy for deg som er tillitsvalgt i forbundet. Det 6 bruke forbundets riktige profil i enhver sammenheng, det gir forbundet enhetlig preg landet over. Utgivelsen av ny profilhandbok skjer samtidig med at logoen har lart err liten an:ikt.lofting. Forbundet har hatt sin logo siden Det var designeren Bruno Oldani som laget logoen i sin tid. og det er ogsi hans l'irma sorn har foretatt ansiktslgftingen. Rent generelt kan en si at den. n1e" logoen legger mer rekl pu nur net Fellesfbrbundet enn pd selve symbolet. Det blir ogsa brukt en ny skrift type, og i tillegg el det laget et helt nytt largeprograrn. Etter hr,ert vil den nye logoen bli a finne pi brevark, brosjyrer. pa fbrbundets hjemmeside og pir profileringsartiklene. Men det vil ta litt tid. Fellesfbrbundet Onsker ikke i fornye alt dette i en omgang, det vil bli skiltet ut etter hvert. - Hr a er poengct med a lage en egen profilhindbok? For det tor:te su pn:ker vi A framsti mest mulig likt over hele landet. Det gjelder bruk av farger. logo osr,. Uansett hvor du m6ter Fellestbrbundet i landet skal vi frarnsti rned den samme profilen fblk skal kjenne oss igjen! Profilprogrammct skal bidra til i rasjonalisere og forenkle den utformingsmessige og tekniske produksjonen av all vir skriftlige infbrrnasjon. Dette gjelder alt bra r isrttkort. til brerark, konvolutter, trykksaker, lysark osv., forteller Fellesforbundets leder Kjell Bjgrndalen. - Et poeng i denne sammenheng er at vi ogsi standardiserer stgrrelser pi papirformater. Dette inneberer at man slipper i bruke ungdvendige ressurser pi i lage trykksaker lokalt, mye uv dette vil vrre klarlagt gjennom profilprogrammet virt. Slik ser den nye logoen ut, siersdgiver Bent Inge Bye i Ledelsessekretariatet som har vert forbundets primus motor i arbeidet me den nye logoen med profilh6ndboka Det vi derimot skal bruke mye tid pi og som er viktigst av alt, det er budskapets innhold og lbrm, pipeker han. Profilhindboka vil b1i sendt ut til alle avdelinger. I boka vil du finne opplysninger om riktig largebruk. om forrnuter. infbrmasjonstrykksaker. rid om bildebruk, sikalt figurmerke, navnetrekk og 1ogo. Du finner ogsi an nyttig grafisk ordliste. Alt er selvsagt illustrort i.il.-ti-o fo.,-o. Endringer ogse pi hiemmesiden Ny design har det selvflalgelig ogsi blitt pi forbundets internettsider. Som en fglge av endret profil, har det ogsi blitt foretatt en del kosmetiske endringer av forbundets hjemmeside, spesielt forsiden. - Den vanlige leser vil kanskje ikke merke de store endringene, men vi har endret menyene, og har dessuten filtt plass til flere nyheter pi forsiden. Blant annei har nyhetene fra forbundets eget fagblad, Magasinet for fagorganiserte, ni blitt mer synlige. Tillitsvalgt i Fe esforb!fdet

4 ffiw* s$fu*ss$**ks s Fellesforbundet Styrke og troverdighet * w*sk sgs *s s$ss sws$* * Fellesforbundets nye profilhdndbok vil vere et verktay for deg som er tillitsvalgt i forbundet. Det 6 bruke forbundets riktige profil i enhver sammenheng, det gir forbundet enhetlig preg landet over. Utgivelsen av ny profilhandbok skjer samtidig med at logoen har fatt en liten ansiktslbfting. Forbundet har hatt sin logo siden Det var designeren Bruno Oldani som laget logoen i sin tid. og det er ogsi hans l'irmu som hrr loretatt ansikts- Igftingen. Rent generelt kan en si at den..rrre'. logoen legger mer rekt pr nar net Felleslbrbundet enn pa selve symbolet. Det blir ogsa brukt en ny skrifitype, og i tillegg er det laget et helt nytt targeprogram. Etter hr,ert vil den nye logoen bli a finne pi brevark, brosjyrer. pi fbrbundets hjemmeside og pu profileringsartiklene. Men det vil ta litt tid, Fellesforbundet onsker ikke 6 fornye alt dette i en omgang, det vil bli skiftet ut etter hvert. Hva er poenget rned i lage en egen prof ilhindbok? - For dct lbr:le su lrnsker vi i framsta mest mulig likt over hele iandet. Det -sjelder bruk av farger. Io-uo osr'. Uansett hvor du n-rotcr Fellesfbrbundet i landet skal r,i framsti med den samme profilen fblk skal kjenne oss i-rjen! Profilprogrammet skal bidra til i rasjonalisere og forenkle den r.rtlbrmingsmessi ge og tekniske produksjonen av all vir skrifilige informasjon. Dette gjelder alt bra visittkort, til brevark. konvolutter, trykksaker, lysark osv., forteller Fellesfbrbundets leder Kjell Bjgrndalen. - Et poeng i denne sammenheng er at vi ogsi standardiserer stprrelser pd papirfbrmater. Dette inneberer at man slipper A bruke unodvendige ressurser pi i lage trykksaker lokalt, mye av dette vil vare klarlagt gjennom profilprogrammet vflrt. Slik ser den nye logoen ut, sier6dgiver Bent Inge Bye i Ledelsessekretariatet som har vart forbundets primus motor i arbeidet me den nye logoen med profilhdndboka. Det vi derimot skal bruke mye tid pi og som er viktigst av a1t, del er budskapers innhold og fbrm, pipeker han. Profilhindboka vil bli sendt ut til alle avdelinger. I boka vil du finne opplysninger om riktig fargebruk. om formater. informasjonstrykksaker, rad om bildebruk, sikalt figurmerke, navnetrekk og logo. Du finner ogsi an nyttig grafisk ordliste. Alt er selvsagt illustrert i riktige farger. Endringer ogse pi hiemmesiden Ny design har det selvflllgelig ogsi blitt pi forbundets internettsider. Som en fglge av endret profil, har det ogsi blitt fbretatt en del kosmetiske endringer av forbundets hiemmeside, spesielt forsiden. * Den vanlige leser vil kanskje ikke merke de store endringene, men vi har endret menyene, og har dessuten fatt plass til flere nyheter pi forsiden. Blant annet har nyhetene fra forbundets eget fagblad, Magasinet for fagorganiserte, ni blitt mer synlige. ztzaat Tillitsvalgt i Fe esforbundet

5 ' ':l?oc^ l.. rr r Jt^ '.'z, FJus?q I - <-1,Ar> :6 i \ '':-7 r'+ i Retu rad resse. i \\rr,'3' Fe I lesforbundet ^3 B Economique :.:io* lillofnrnot 1 '' '''''''i ' tw NOBGE I P-P slo &w **w $ffi#$ fuwgsre$wreffi * fu* w** Fellesforbundet har undertegnet en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet LCA som inneberer at Fellesforbundet skal informere latviske bygningsarbeidere som arbeider her i landet om lsnns- og arbeidsvilkdr i Norge. Avtalen regulerer ogsi at bygni ngsarbeiderne skal organiseres i det latviske forbundet. Det var Fellesforbundets leder Kjell BjOrndalen som undertegnet avtalen med lederen av sosterforbundet Latvijas Celtnieku Arodbiedriba (LCA), Mara Tomsone. BjOrndalen sier at han og utenlandsk arbeidskraft velkommen til Norge, men at de mi li norske lonns- og arbeidsvilkir under sitt besok. Han understreker at det r en slik forbindelse er mange som Onsker i utnytte etterspgrselen etter arbeidskraft ved i ansette folk pi elendige vilkir. Mara Tomsone sier at hun er glad for samarbeidet med Fellesforbundet. - Vi er et ungt forbund, og for oss er det viktig 6 bli storre og mer innflytelsesrike. Gjennom en avtale med Fellesforbundet kan vi se muligheten av 6kt rekruttering og ordnede forhold. Det er forste gang det latviske fbrbundet inngir en slik avtale med et forbund fra et annet land. I avtalen forplikter de to forbundene seg til fl samarbeide. De er enige om at 16nn og arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere skal vare pa samme nivi som i landet de jobber. Fellesforbundet skal informere latviske arbeidere om norske lgnns- og arbeidsforhold. LCA og Fellesforbundet vil samarbeide om i kreve norsk 19nn og arbeidsforhold i lat- Forbundslederne Kjell Bjorndalen og Mara Tomsone underskrev tidliqere i 5r en samarbeidsavtale. Ny toppskolering for til litsvalgte Fra hgsten avlbses den gamle og tradisjonelle LO-skolen av en ny toppskolering for tillitsvalgte. Den nye skoleringen er basert pi moduler og baserer seg pi fellessamlinger og egne studier. De fem modulene til den nye skoleringen har folgende tema: Solidaritet, Samfunn. viske firma som jobber i Norge og har tariffavtale med LCA. Fellesforbundet skal etter avtalen bisti medlemmer av LCA i konflikter om l6nn og arbeidsforhold nir de jobber r Norge. Ett av punktene er ogsi gjensidig informasjon om latviske firma som jobber i Norge, og norske som jobber i Latvra. Avtalen skal i f@rste omgang gjelde i tre ar, da skal erfaringene vurderes. Organisasjon, Arbeidsliv og Laring. For i oppni LO-Skolenilen ma deltakerne kunne dokumentere at de har gjennomgatt fire forskjellige moduler. Hver modul er lagt opp med et ti dagers internatkurs med nettstotte for og etter samling. Hosten 2007 er det lagt opp til en prgveordning med felles samlinger for tre moduler. Laring ( august og oktober), Samfunn ( oktober) og Organisasjon (25. november - 7. desember). De to siste. Arbeidsliv og Solidaritet vil bli holdt viren Det vil bli orientert om skoleringen i sirkulerer fra forbundet pi et senere tidspunkt. Savner dokumentasjon Feliesforbundet skal forhandle med Norsk Industri for i fa til en avtale som regulerer sosial dumping i skips- og verftsindustrien. Hvis partene ikke klarer i bli enige om en avtale, men vil det bli gjort krav om allmenngjoring av Verkstedoverenskomsten. Forbundet trenger derfor dokumentasjon som illustrerer ulovlig forhold i skips- og verftsindustrien. Eksempler pi dette kan vare kontrakter eller arbeidsavtaler. Har du eksempel pi slik dokumentasjon kan den sendes til Liv Christiansen, fellesforb undet.no eller Kjell Skjarv6, Tillitsvalgt I Fettesforbundet