Endringsdokument etter 1.gangsbehandling Detaljregulering for Fv.411 Dusavikveien G/S-tiltak parsell Chr. Bjellandsgt.-Gabbroveien Plannr.

Transkript

1 Prosjekt: Endringsdokument etter 1.gangsbehandling Detaljregulering for Fv.411 Dusavikveien G/S-tiltak parsell Chr. Bjellandsgt.-Gabbroveien Plannr Kommune: Stavanger Kommune Februar 2019

2 Endringsdokument Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Vedtak i Kommunalstyret for Byutvikling, Offentlig ettersyn Justeringer og ny begrenset høring 3 2 Justeringer i planutkast Linjeføring og utvidelse mellom Nedre Tastasjøen Skogstøstraen Vurdering Beskrivelse av justering Sykkelløsning Vurdering Beskrivelse av justering Bussholdeplasser Vurdering Beskrivelse av justering Andre mindre justeringer Dimensjonerende fart H410_6 justert langs eiendomsgrense 15 3 Videre planprosess (iht. Plan- og bygningsloven) 16 Vedlegg Bestemmelser datert Tegningshefte med plankart datert : Regplan_01_ PDF Regplan_02_ PDF Regplan_03_ PDF Regplan_04_ PDF Regplan_05_ PDF

3 Endringsdokument Side 2 1 Bakgrunn Sweco Norge AS (tidligere Dimensjon Rådgivning AS) har på vegne av utarbeidet et reguleringsforslag for tosidig sykkelfelt og ensidig fortau langs Fv. 411, Dusavikveien, i Stavanger kommune. Planforslaget innebærer utvidelse av vegprofil på eksisterende vegtrasè og tilpasninger til tilgrensende tomter og adkomstveger. Den omfatter også nødvendig areal for anlegg- og riggområde. 1.1 Vedtak i Kommunalstyret for Byutvikling, Planen ble førstegangsbehandlet i Kommunalstyret for Byutvikling , sak 250/17. De fattet da følgende flertallsvedtak: Med dette ble planforslaget vedtatt sendt på høring med forutsetting om at tilleggspunktene skulle vurderes fram mot 2.gangsbehandling. Kulepunkt 1, 4 og 5 omhandler sykkelløsningen på strekningen. De medfører at en skal vurdere å adskille sykkelfelt fra kjørebane med kantstein, og at dette skal sikres i bestemmelsene. Det skal også vurderes om en eventuelt kan ha toveisregulert, ensidig sykkelveg. Kulepunkt 2 og 3 omhandler løsning for buss, og sier at en må vurdere om en skal etablere busslommer og ikke kantstopp. Det skal også vurderes om en trenger flere holdeplasser på strekningen. Kulepunkt 6 gir at en skal vurdere om en kan legge om veien mellom Skogstøstraen og Nedre Tastasjøen slik at en ikke gjør så store inngrep i eiendommer på nedsiden av Dusavikveien.

4 Endringsdokument Side Offentlig ettersyn Det kom inn totalt 45 merknader etter offentlig ettersyn. 10 merknader var fra offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner, øvrige var merknader fra private naboer og grunneiere. Hovedpunktene det er påpekt i merknadene samsvarer med punktene i vedtaket fra Kommunalstyret for Byutvikling. Flere naboer på nedsiden av Dusavikveien mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen påpeker at de får betydelig forringet side på eiendommen mot sør hvor de har sine oppholdsarealer. Det påpekes også løsning og plassering av holdeplasser på strekningen. Det er flere som mener de får betydelig dårligere kollektivtilbud enn i dag. Det er i tillegg flere naboer som ønsker gang- og sykkelveg, eventuelt kombindert med turveg langs sjøen i stedet for sykkelfelt langs kjørebanen. De fleste merknader svares ut direkte i egen merknadsbehandling, mens noen av dem har medført justeringer i planforslaget. Endringene er omtalt i dette endringsdokumentet. 1.3 Justeringer og ny begrenset høring Flere av justeringene som er vurdert i henhold til vedtaket fra Kommunalstyret for Byutvikling vil medføre vesentlige endringer i plankart og/eller bestemmelser, og vil dermed gi behov for ny begrenset høring. Den begrensede høringen sendes ut for å få inn eventuelle merknader knyttet til disse justeringene, og sendes til aktuelle høringsinstanser og direkte berørte naboer. Det bes om at merknadene fokuserer på endringene i forbindelse med justeringer på: 1. Linjeføring og utvidelse mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen 2. Hevet sykkelfelt på deler av strekningen 3. Holdeplassplassering for busser Justeringene i planforslaget er beskrevet i de påfølgende kapitlene og vises i revidert plankart og bestemmelser vedlagt.

5 Endringsdokument Side 4 2 Justeringer i planutkast 2.1 Linjeføring og utvidelse mellom Nedre Tastasjøen Skogstøstraen For å etablere sykkelfelt langs strekningen samt utbedre breddeutvidelser på strekningen vil eksisterende vegprofil måtte utvides. Dette vil gjøre inngrep på tilgrensende arealer på en eller begge sider av vegen. Det er i opprinnelig planforslag lagt inn hele utvidelsen mot nord-øst på Dusavikveien mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen. Dette er valgt for å bevare eksisterende murer og fjellskjæringer i meget bratt terreng mot sør-vest. Ved behandling og høring av planen er det påpekt at eiendommer på nord-østsiden av vegen har hageareal mot Dusavikveien. Ved utvidelse som vist i opprinnelig planforslag vil eiendommer mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen få store inngrep i hageareal på solsiden av huset og store murer mot vegen. Figur 1 Analyseområde for justering av veglinjen. Figur 2 Utvidelse av Dusavikveien i første utkast.

6 Endringsdokument Side Vurdering Det ble i prosessen vurdert 3 alternativer opp mot hverandre for å finne den beste løsningen på strekningen mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen. Alternativ 1 Første planutkast med utvidelse mot nord-øst. Fordeler Linjeføring følger i hovedsak dagens plassering. Eksisterende friområde bevares og gir et mer grønt preg på strekningen. Ulemper Store inngrep på 14 eiendommers solrike hageareal. Det oppføres større strekk med ny mur mot nord-øst. Høye murer tett på boliger på nord-østsiden med høyder opp mot 4-5 meter. Alternativ 2 Beholde vegkant mot nord-øst, hele utvidelsen mot sør-vest. Alternativ 3 Utvide hensiktsmessig med fokus på begrenset inngrep i priate hager uten for store konsekvesner. Store deler av mur mot eiendommer på nord-østsiden av Dusavikveien kan beholdes. 14 eiendommer får beholde solrik side av hagearealet uten store inngrep. Linjeføringen slakes noe ut, og får bedre siktforhold. Noen deler av mur mot Dusavikveien kan beholdes. 6 eiendommer får beholde solrik side av hagearealet uten spesielle inngrep. Linjeføringen slakes noe ut, og får bedre siktforhold. Det oppføres større strekk med ny mur mot sør-vest med høyde opp mot 6-7 meter. 1 bolighus må rives (Klebersteinveien 192). Lyses trafostasjon får endret adkomstforhold. Ny mur tett på 6 boliger (4-5 meter fra husvegg). Inngrep i friområde. Inngrep på 8 eiendommers solrike hageareal, men noe mindre inngrep enn i første utkast. Må noen steder etableres ny mur på både nord-øst og sørvestsiden av vegen (opptil 6 meter mot sør-vest og 2-3 meter mot nord-øst). Lyses trafostasjon får endret adkomstforhold. Inngrep i friområde. Det er i vurderingsprosessen i tillegg gjennomført sol-skyggestudier og vurdert ulike kvaliteter på eiendommene som viser at planforslaget, slik det er fremlagt, vil påvirke private eiendommer negativt med tanke på uteopphold, solrikt areal og estetiske løsninger. Det er derfor vurdert at en justering av veglinjen er ønskelig for planen. Alternativ 2 vurderes å gi for store inngrep i det bratte terrenget på sør-vestsiden av vegen. Det vil gi store kostnader ved etablering, og vil være risikofylt og utfordrende i anleggsfasen. Alternativet medfører også at en river en større enebolig, og det er ikke ønskelig. Det er derfor besluttet at alternativ 3 med en linjeføring som legges hensiktsmessig for å begrense inngrep i private hager er ønskelig. En vil da begrense de største inngrepene mot sør-vest mest mulig. Det vil derimot medføre inngrep på begge sider av vegen og det må etableres ny mur på to sider på deler av strekningen.

7 Endringsdokument Side Beskrivelse av justering I justert planforslag har en endret linjeføringen mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen slik at en ikke gjør like store inngrep på nord-østsiden, men noe inngrep blir det, da en også må tilpasses eksisterende situasjon på sør-vestsiden. Figur 3 Utvidelse av Dusavikveien i justert planutkast. Ved justering av veglinjen vil en kunne beholde noen av de eksisterende murene mot eiendommer nord-øst for vegen, men det etableres nye murer på store deler av strekningen mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen. Figur 4 Nye murer i justert planforslag. Ved å flytte veglinjen mot sør-vest mellom Nedre Tastasjøen og Skogstøstraen gjør en inngrep i eksisterende veg og mur i Froastølvegen. Dette er en kommunal adkomstveg og benyttes for adkomst til private boliger og en trafostasjon som eies av Lyse Elnett. Vegen måkes vinterstid av traktor, og eksisterende snuplass må derfor reetableres ved justeringer av vegen. Dette medfører at en gammel garasje på eiendommen til Lyse må rives. Froastølvegen er ikke dimensjonert for adkomst med lastebil, og søppeltømming foregår derfor ikke via denne gaten i dag. Ved behov for utskifting av større deler i trafostasjonen ville Lyse hatt oppstilling i Dusavikveien og benyttet heis for utskifting. Denne løsningen vil videreføres, og er avklart i møte med Lyse.

8 Endringsdokument Side Sykkelløsning Det er i henhold til vedtaket til Kommunalstyret for Byutvikling krav om å vurdere å etablere ensidig, toveisregulert sykkelveg eller om en kan heve sykkelfelt over kjørebane adksilt med kantstein. Å fysisk skille syklende og kjørende er også et ønske fra en stor andel av private høringsparter i saken. Det er vurdert mulighetene på strekningen, men Dusavikveien ligger i kraftig skrånende terreng med eiendommer på begge sider. Øvrige utvidelser av vegprofilet, utover første utkast til reguleringsplanen, vil medføre store inngrep og konsekvenser for tilgrensende arealer. Endret utforming på sykkelløsning vil medføre endringer i plankart og/eller bestemmelser Vurdering Sykkelløsning på en side av vegen: Ensidig sykkelveg med fortau skal være adskilt fra kjørebane med rabatt eller kantstein. Sykkelvegen kan være 4 meter og fortauet 2,5 meter. Total bredde for ensidig gang- og sykkelløsning med rabatt blir ca. 7,5 meter. Valgt løsning med tosidig sykkelfelt på 1,8 meter og ensidig fortau blir totalt 6,1 meter. En øvrig utvidelse av profilet er ikke ønskelig. Løsningen vil også medføre at alle som kommer til Dusavikveien fra motsatt side i forhold til sykkelløsningen må krysse vegen. Dette skaper flere konfliktpunkter mellom syklende og kjørende. Det er også utfordrende og arealkrevende med denne løsningen i kryssene. Løsningen er ikke anbefalt for Dusavikveien på grunn av arealbehov og trafikksikkerhet. Figur 5 Normalprofil med ensidig sykkelveg med fortau. Hevet sykkelfelt: Løsningen hvor sykkelfeltet heves over kjørebanen er også kalt enveisregulert sykkelveg med fortau. Denne løsningen er i Sykkelstrategi for Nord-Jæren anbefalt med minimum 2,2 meter sykkelveg. Planforslaget legger opp til 1,8 meter, og det er da tatt kantsteinsklaring fra kjørebanen. Smalere enn dette er ikke mulig på grunn av maskinelt vedlikehold (f.eks. måking av sykkelveg).

9 Endringsdokument Side 8 Figur 6 Normalprofil med hevet sykkelfelt. Det er i henhold til vedtaket til Kommunalstyret for Byutvikling besluttet å etablere hevet sykkelfelt på strekningen. Dette sikres i plankart og bestemmelsene. Bredde på vegprofilet blir uendret.

10 Endringsdokument Side Beskrivelse av justering Løsning med envegsregulert sykkelveg vil medføre noen utfordringer i kryss og ved holdeplasser hvor en da må senke sykkelvegen ned til kjørebanens nivå, og så heves igjen etterpå. Dette vil på deler av strekningen føre til mye heving og senking på korte avstander. Det er derfor gjort en vurdering hvor en ser på hvilke strekninger det er fornuftig å ha hevet løsning på Dusavikveien, og hvilke strekning som, av hensyn til kjørekomfort for syklister, bør være nedsenket. Det er besluttet at den sørligste delen av Dusavikveien beholdes nedsenket da det her er tett mellom kryss og holdeplasser, mens det for den nordlige delen er opphøyd. Det må ved kryss og holdeplasser i den nordlige delen også tilpasses ved nedsenking av sykkelvegene. Figur 7 Illustrasjon heving/nedsenket sykkelfelt (gul strek - hevet, grønn strek - nedsenket).

11 Endringsdokument Side Bussholdeplasser I henhold til vedtak i Kommunalstyret for Byutvikling har det før 2.gangsbehandling blitt gjennomført en ny vurdering av holdeplasslokasjoner og utforming (kantstopp kontra busslomme). Stavanger kommune har gjennomført en forenklet ATP-analyse for passasjerer på strekningen Vurdering Kantstopp kontra busslomme: Busslommer vil være arealkrevende da bussene må få eget oppstillingsfelt utenfor kjørebanen. Sidearealene til vegen vil bli rammet i betydelig større grad enn ved kantstopp. Kantstopp vil også være med på å redusere fartsnivået på strekningen og vil sikre bussens fremkommelighet da bilene må vente bak bussen. Kantstopp beholdes for justert planforslag. Holdeplasslokasjon: Planforslag sendt på høring plasserte holdeplasser som vist på illustrasjonen i figur 8. Ved offentlig ettersyn av planforslaget kom det inn flere merknader som ønsket at eksisterende holdeplass ved Skogstøstraen skulle opprettholdes fremfor etablering av holdeplass 2. Vedtaket medfører også krav om at dette skal utredes. Det er ikke ønskelig med flere holdeplasser på strekningen. Dette begrunnes med forsinkelser og fremkommelighet for bussene. Det som er et alternativ er flytting av holdeplass 2 ca. 110 meter nordover. Dette vil gi plassering nærmere kryss med Skogstøstraen, og dermed treffe et større kundegrunnlag fra begge sidene av vegen. Figur 8 Illustrasjon for flytting av holdeplass 2. Stavanger kommune har i etterkant av høringsperioden gjennomført en ATP-analyse som belyser konsekvenser for beboere ved plasseringen av nye holdeplasser. Denne viser at på grunn av begrenset gangtilkobling til nye holdeplasser, vil flere boliger få lenger gangavstand til holdeplasser enn i dag.

12 Endringsdokument Side 11 Ved foreslått flytting vil dette bedres for noen, men flere vil også få enda lenger avstand til holdeplass en i høringsforslaget. Disse er også i planforslaget fra høringsrunden allerede utenfor anbefalt gangavstand til holdeplass på 400 meter (se illustrasjon i figur 9). Justert plassering av holdeplass 2 vil medføre en avstand mellom holdeplass 1 og 2 på i overkant av 900 meter. Figur 9 Utsnitt fra Stavanger kommunes ATP-analyse med vurdering av konsekvenser for flytting av holdeplass 2. Foreslått plassering i høringsforslaget er valgt ut fra hensynet til trafikksikkerhet og tilgjengelighet for flest mulig. Få rette strekninger langs vegen reduserer antall plasseringer av holdeplasser til et minimum da holdeplasser skal plasseres på rettstrekk for å sikre sikt bakover for bussjåføren. Det er for planforslaget valgt å flytte holdeplass 2 lenger nord, slik at noe kundegrunnlag får kortere gangavstand til holdeplassen. Det er gjennomførrt ulike vurderinger og tiltak for å gi en sikker og funksjonell holdeplass på ny lokasjon Beskrivelse av justering Det dimensjoneres for 40 km/t på strekningen, og dette medfører stoppsikt på 36 meter. Stoppsikt skal sikres fra bussens speil og bakover for å gi sjåføren sikt ved utkjøring fra holdeplass. I kurve vil det være utfordrende å få tilfredsstillende sikt bakover. I planforslaget i justert løsning vil det for holdeplasser ved Skogstøstraen være tilfredsstillende sikt til kjørefelt fra kantstopp. En vil få noe redusert sikt til sykkelfelt enn dersom holdeplassen hadde vært plassert på rettstrekk. Syklistene vil her være ansvarlige for å vente bak bussen, eller sjekke tilfredsstillende sikt og foreta en forbisykling av ventende buss på kantstopp.

13 Endringsdokument Side 12 For bussen er ikke sikt bakover like kritisk da det er kantstopp, og bussen ikke må skifte felt for å komme ut/inn på holdeplassen. Det vil kunne være utfordrende å komme inntil kantstein på holdeplasser for bruk av bakerste dør. Da vil ikke holdeplassen tilfredsstille krav om universell utforming. Dette er ordnet ved å etablere kantlinje i rettstrekk lokalt på holdeplassene. Dette er illustrert i figur 10. Figur 10 Siktforhold ved holdeplass i kurve. Det vil være betydelig inngrep i hageareal på eiendom 28/185 (Øvre Tastasjøen 20) ved flytting av holdeplass 2. Snitt i figur 12 viser avstandsforhold for boligen til ny holdeplass. Det vil etableres mur knappe 3,5-5 meter fra eksisterende husvegg i en høyde på ca. 2,5-3 meter på eiendommen. Figur 11 Snitt profil 1240.

14 Endringsdokument Side 13 Figur 12 Holdeplass 2 i utkast til 1.gangsbehandling. Figur 13 Holdeplass 2 i justert utkast. Det er fornuftig å etablere fotgjengerfelt i bakkant av bussen ved holdeplasser, og en vil naturlig lede passasjerer til krysningspunkt ved holdeplassene. Krysningspunkt mellom holdeplassene vil medføre noe lenger gangveg for kryssing av Dusavikveien for dem som skal nordover på fortauet. Det er stor vegbredde ved holdeplassene da de er plassert i kurve. Kjørebane inkludert sykkelfelt på begge sider er totalt 11,3 meter i profil Dette medfører at det kan forekomme forbikjøringer i kurve uten god sikt når det står buss på kantstopp. Den store vegbredden ved holdeplassene skyldes at sykkelfelt opphører ved holdeplass og samtidig er det breddeutvidelse på ca. 0,7 meter på grunn av liten horisontalkurveradius. Figur 14 Mulige plasseringer av fotgjengerfelt.

15 Endringsdokument Side 14 Figur 15 Illustrasjon av forbikjøringsmulighet ved holdeplass.

16 Endringsdokument Side Andre mindre justeringer Dimensjonerende fart Det er i planforslaget angitt at skiltet fartsgrense på strekningen skal være 40 km/t. Det er likevel i opprinnelig planutkast dimensjonert for 50 km/t for å sikre gode siktforhold på strekningen. har gjennomført nye vurderinger av dette, og har besluttet å dimensjonere for planlagt skiltet fartsgrense. Det er derfor dimensjonert for 40 km/t i Dusavikveien. Dette medfører hovedsakelig endringer i siktkrav på strekningen. Dette er revidert i nytt planutkast til begrenset høring. s håndbok N100 angir at det på gater med fartsgrense 40 km/t skal dimensjoneres for stoppsikt på 30 meter. I kryss og avkjørsler skal det dimensjoneres for minimum stoppsikt. Dette medfører at det i kryss er benyttet sikt 36 meter (1,2 x stoppsikt) i kryss og 30 meter i avkjørsler. Dette gjelder sikt til kjørebane, sikt til gående og syklende er uendret i planen. Det er i plankartet regulert inn «strengeste» siktkrav, og dette er flere steder sikt til syklister fra kryss og avkjørseler. Det er derfor sikt i en del kryss og avkjørsler som ikke blir endret i plankartet H410_6 justert langs eiendomsgrense I høringsfasen ble det påpekt av grunneier av Nedre Tastasjøen 16 at regulert hensynssone H410_6 trasè for overvannsledning til sjø, burde flyttes da den er plassert på eiendommen og vil ødelegge en fjellknaus. Det er vurdert at denne hensynssonen bør følge eiendomsgrensen slik at den gjør minst mulig inngrep i tilgrensende eiendommer. Plasseringene er lagt ut fra lavbrekk på Dusavikveien, og må ligge her for å sikre at en får overvann fra veien ut til sjø. Det vil gjøres noe inngrep i fjellknaus for legging av overvannsledning, men en kan bevare mer av den ved justering av hensynssonen. Figur 16 Hensynssone til 1.gangsbehandling. Figur 17 Justert hensynssone.

17 Endringsdokument Side 16 3 Videre planprosess (iht. Plan- og bygningsloven) Ny begrenset høring av justeringer Behandling av innkomne merknader etter begrenset høring og eventuelt endring av planen Sluttbehandling i kommunalstyret for Byutvikling Vedtak i Bystyret Kunngjøring av planvedtak Eventuell klagebehandling