Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Transkript

1 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: / Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling Plan Detaljregulering for fv. 411, Dusavikveien G/S-tiltak parsell Christian Bjellands gate - Gabbroveien - Tasta bydel. 1. gangsbehandling Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan, plan 2589, detaljregulering for fv. 411 Dusavikveien g/s-tiltak parsell Chr. Bjellands gt. Gabbroveien, Tasta bydel, med plankart datert Statens vegvesen og Rogaland Fylkeskommune , og reguleringsbestemmelser datert , sist revidert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med plan 2589 er å oppgradere gang- og sykkeltilbudet langs fv. 411 Dusavikveien på strekningen Christian Bjellands gate Gabbroveien. Planen foreslår tosidig sykkelfelt og ensidig fortau på vestsiden av veien. Det stenges 17 direkte eller indirekte avkjørsler til Dusavikveien, og nye planlegges langs eksisterende eller nye adkomstveier. Antall bussholdeplasser reduseres fra fem til to i retning sentrum og fra tre til to i retning Tasta, og utformes som stopp i kjørebanen. Veien utvides fra dagens 8,5-11 meter, til minimum 13,6 meter. Planløsningen medfører arealinngrep på eiendommer langs veien, og 3 boliger og en låve må innløses. Kostnadene for etablering av anlegget er anslått til kr mill. Finansiering er foreslått gjennom Bypakke Nord-Jæren ( ). Endelig tidspunkt for finansiering og bygging er ikke avklart. Planen vil bedre framkommelighet for syklende og gående, og trafikksikkerheten for alle trafikanter, og vurderes å være et positivt tiltak for området. Planen legges fram for kommunalstyret for byutvikling for førstegangsbehandling, og rådmannen anbefaler at planforslaget sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn. 1

2 Faktaboks plan 2589 Hovedformål Lengde Tverrprofil Sykkelløsning Løsning for gange Bussløsning Holdeplasser Kryssinger Bygg som må rives Arealinngrep i eiendommer Regulering av sykkelfelt og fortau i fv. 411 Dusavikveien mellom Chr. Bjellands gate og Gabbroveien 1,6 km ,5 m, 14,1 m ved holdeplasser Tosidig 1,8 m sykkelfelt inkl. skulder Ensidig 2,5 m bredt fortau på vestsiden. Fortau på østsiden ved krysningspunkt og holdeplasser. Bussen går i veibanen. To tosidige holdeplasser med leskur og sykkelparkering. Kantstopp (stopp i kjørebane), sykkel og bil venter bak bussen på holdeplassen. Kryssing i opphøyde gangfelt ved holdeplasser og andre krysningspunkt. 2 boliger, ett av dem, et Sefrak-registrert våningshus, skal en forsøke å flytte før riving. 1 garasjeuthus/anneks til bolig og 1 låve. 156 eiendommer berøres i hager, avkjørsler, parkeringsareal osv. Hva saken gjelder Statens vegvesen har på vegne av Rogaland fylkeskommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for fv. 411 Dusavikveien mellom Christian Bjellandsgate og Gabbroveien, plan Hensikten med planforslaget er å øke trafikksikkerheten, og gi et bedre tilbud for syklister, gående og kollektivtrafikken. Planen legger til rette for tosidig sykkelfelt og ensidig fortau. Dette skal bidra til at flere sykler fremfor å kjøre bil, i tråd med målet om at veksten i transport i byene skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Dusavikveien er en del av hovedsykkelnettet Byfjordruta, mellom Stavanger sentrum og Dusavik. Dagens tilbud for syklister er ikke tilfredsstillende. I planforslaget stenges også flere trafikkfarlige avkjørsler til Dusavikveien. Nye avkjørsler etableres fra eksisterende eller nye adkomstveier. Stavanger kommune har foreslått at prosjektet inngår i Bypakke Nord-Jæren ( ). Styringsgruppen for Bypakken prioriterer rekkefølge og tidspunkt for prosjektene, og endelig tidspunkt for finansiering og bygging er ikke avklart. Forslag til Detaljregulering for fv. 411 Dusavikveien g/s-tiltak parsell Chr. Bjellandsgt. Gabbroveien, plan 2589, i Tasta bydel, legges med dette fram for kommunalstyret for byutvikling til førstegangsbehandling. Bakgrunn for saken Det ble utarbeidet en mulighetsstudie i 2012 som drøftet behov for bedre tilrettelegging, og ulike løsninger for syklister i Dusavikveien. Denne ble lagt fram for kommunalstyret for byutvikling, og følgende enstemmige vedtak ble fattet i sak 13/36, MULIGHETSSTUDIE FOR G/S-LØSNING I FV. 411 DUSAVIKVEIEN: Stavanger kommune anbefaler at Statens vegvesen starter arbeid med regulering av gangog sykkelløsning i fv. 411 Dusavikveien på strekningen Christian Bjellands gate Gabbroveien med tosidig sykkelfelt og ensidig fortau. Se vedlegg for saksframlegg og vedtak. Saken er en oppfølging vedtaket. 2

3 I saken anbefales det å gå videre med tosidig sykkelfelt og ensidig fortau. Ensidig fortau er en minimumsløsning, men er likevel foreslått fordi tosidig ville være ytterligere arealkrevende og mer kostbart. Bebyggelsen er stort sett på vestsiden av veien og det er sannsynligivs få fotgjengere som vil bruke fortauet over en lengre strekning, derfor anbefales fortauet på vestsiden. I kommuneplanen er det planlagt turvei langs sjøen parallelt med Dusavikveien. Dersom denne blir realisert, vil fotgjengere få et mer attraktivt tilbud for gange over en lengre strekning, enn det dette planforslaget gir. Gjeldende planer Kommuneplanen for Stavanger gir føringer for planarbeidet. I arealdelen vises planområdet i hovedsak som veg, men i og rundt planområdet er det også boligbebyggelse, næringsbebyggelse, friområder og en hovedturveg langs sjøen. Dusavikveien er hovedkollektivtrasé og del av hovednettet for sykkel. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanen. I pkt Bestemmelser for sykkelnettet, gir kommuneplanen bl.a. disse føringene for planen: Hovednettet planlegges opparbeidet separat fra øvrige trafikantgrupper, med gjennomgående standart uten systemskifter. Opparbeides med et fast, jevnt dekke med god friksjon. Det reguleres sykkelfelt med bredde 1,7-2,5 meter i gater/veger der ÅDT for bil er eller forventes å være mer enn 4000 i Planområde Kommuneplanen, hovednett for sykkel rød heltrukken og stiplet linje. 3

4 Gjeldende reguleringsplaner Dusavikveien er regulert i plan 665 og Tilliggende arealer er regulert til bolig og friområde i ulike planer. Varsel om planoppstart Planforslaget er varslet henhold til plan- og bygningsloven Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og på Statens vegvesen sine hjemmesider Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet i brev datert Høringsfristen ble satt til Det ble holdt informasjonsmøte i Tasta bydelshus Det kom inn 28 merknader, 8 fra offentlige høringsinstanser og 20 fra private grunneiere. Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagstiller i eget vedlegg. Offentlige høringsinstanser gjør oppmerksom på eksisterende infrastruktur som planen må ta hensyn til. Fylkesrådmannen er positiv til planarbeidet som bidrag til å fremme miljøvennlig transport for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikk. Det varsles videre om innsigelse dersom planen ikke tar nødvendig hensyn til kulturminner. Tastasjøen velforening foreslår at utvidelsen tas på oversiden av veien og at begge sykkelfelt legges på en side av veien. Høringsuttalelser fra privatpersoner/firma er hovedsakelig knyttet til egen eiendom, trafikksikkerhet og sykkelløsninger i ny plan, samt støy. Kommentar Planforslaget tar hensyn til eksisterende infrastruktur og kulturminner så langt det lar seg gjøre. Utvidelsen av veien er tatt der det er mest hensiktsmessig, både på vest- og østsiden. Løsningen for sykkel er i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker og kommuneplanen. Trafikksikkerhet har vært viktig i planarbeidet, og en har prøvd å begrense inngrepene i private eiendommer. Erstatning av eiendom og parkeringsplasser, og ulemper som følge av tiltaket, vil bli vurdert ved grunnerverv. Stavanger kommune er enig i forslagstillers kommentarer, og tilføyer at løsningen med sykkelfelt er i henhold til gjeldende kommuneplan og Sykkelstrategi for Nord-Jæren. I mulighetsstudien i forkant av planarbeidet, og i arbeidet med planforslaget, er det vurdert flere løsninger for sykkel, bl.a. sykkelvei med fortau. Ensidig sykkelvei med fortau (3 + 2 m) anbefales ikke fordi det vil henge dårlig sammen med sykkelfelt som er etablert i Dusavikveien sør for planområdet, og som denne planen skal kobles sammen med. Det vil også innebære toveis sykling på en side av veien, som ikke er i samsvar med kommuneplanen og Sykkelstrategi for Nord-Jæren, der sykling i kjøreretning anbefales. Tosidig sykkelvei med fortau vil være svært arealkrevende (totalt 10 m) og foreslås derfor ikke. Eksisterende støyskjermer som berøres av tiltaket vil bli gjenoppbygget/erstattet, og planen regulerer støytiltak der støy på boligfasader er i rød sone (over 65 db Lden). Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og arealbruk Dusavikveien, fv. 411, ligger nord i Stavanger kommune og planområdet strekker seg fra og med krysset med Christian Bjellands gate i sør til og med krysset med Gabbroveien i nord, en strekning på ca. 1,6 km. Dusavikveien går parallelt med Byfjorden og er den korteste 4

5 veien på strekningen Stavanger sentrum - Tasta - Dusavik. Strekningen er en del av hovedsykkelnettet Byfjordruta, mellom Stavanger sentrum og Dusavik. Planområdet utgjør ca. 57,3 daa og består av dagens trafikkareal og nødvendig sideareal i form av private hager, adkomstveier, biloppstillingsplasser, avkjørsler, friområder, snarveier og offentlig areal. Terrenget er østvendt og nokså bratt. Langs planområdet og nord og sør for dette, er det store boligområder og noen arbeidsplasskonsentrasjoner, og flere er under utbygging og planlegging, f.eks. Kalhammaren og Dusavika. Dusavikveien brukes som skolevei til skolene Tastarustå, Byfjord og Tastaveden, og til barnehager og idrettsanlegg i nærheten. Tasta bydelssenter ligger vest for planområdet. Det er friområder langs og i nærheten av planområdet, med synlige turveier og tråkk. I gjeldende kommuneplan er det planlagt en gjennomgående hovedturvei langs sjøen, øst for planområdet. Det finnes noe næring og industri øst for Dusavikveien. Restauranten Tasta Take Away, Dusavikveien 82, gnr/bnr 59/358, er regulert til bolig/forretning og har direkte adkomst til Dusavikveien. Dusavik Planområdet Sentrum Planområdet og viktige målpunkt i nærheten. Trafikale forhold Dusavikveien har en fartsgrense på 40 km/t, men fartsmålinger utført av Statens vegvesen viser at farten er høy i forhold til tilsvarende veier med samme fartsgrense. Veien er forkjørsregulert, og gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) for bil er 6100 (2015) og 380 for sykkel (2015). Dagens veiareal er varierende i bredde (8,5 11 meter), og er relativt smalt de fleste steder. Det er rekkverk og murer langs siden av trafikkarealet. Det er mange direkte avkjørsler til Dusavikveien, og flere T-kryss. Sikten er dårlig i flere avkjørsler, kryss og svinger, pga. skrånende terreng og krappe veikurver. Tilbudet for syklister nord og sør for planområdet er tilfredsstillende, med sykkelfelt fra sør og gang- og sykkelvei fra nord. I planområdet har syklistene ikke eget areal, men er henvist til ensidig fortau, som ikke er et sykkeltilbud, eller til sykling i veibanen. Gående har stort sett ensidig fortau på vestsiden, tosidig ved noen bussholdeplasser. Bussrute 8 trafikkerer strekningen fire ganger pr. time. Det er fem bussholdeplasser på vestsiden og tre på østsiden av veien, alle busslommer. Det er tosidige holdeplasser ca. 200 meter nord og sør for planområdet. 5

6 I perioden er det registrert 7 ulykker på strekningen: 3 sykkelulykker, 1 dødsulykke med fotgjenger, 2 MC-ulykker og en møteulykke mellom biler. Dagens trafikale forhold er ikke tilfredsstillende med tanke på trafikksikkerhet, og særlig utsatt er myke trafikanter. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Planen berører et kulturminne nr. 488 i Stavanger kommunes Kommunedelplan for kulturminner Dette er et våningshus og tilhørende driftsbygning på eiendom 59/554, Dusavikveien 124, på vestsiden av veien. Bygningene er en gammel tingstove og en låve fra Strandalandet fra tidlig 1800-tallet, flyttet på slutten av 1800-tallet. Bygningene er ikke vernet. På motsatt side av veien ligger et område med tre boliger regulert til spesialområde bevaring. En har valgt å utvide veien mot vest for å unngå det vernede området., Kart fra Kommunedelplan for kulturminner , over spesialområde bevaring på eiendommene 59/381, 59/384 og 59/555 og kulturminne 488, gammel tingstove på eiendom 59/554, Dusavikveien 124 Beskrivelse av planforslaget og virkninger Trafikkareal Dusavikveien planlegges med gateprofil og dimensjoneres for hastighet 50 km/t, siden flere kjører over dagens fartsgrense på 40 km/t. Dette gir bedre sikt både på strekning og i kryss og avkjørsler. Tabellen under viser antatt trafikkmengde Dusavikveien skal betjene. Dagens Framtidig trafikkmengde trafikkmengde Sykkel 380 pr. døgn 760 pr. døgn * Buss 4 ganger pr. time 4 ganger pr. time Bil 6100 pr. døgn 6100 pr. døgn Tungtrafikkandel 10 % 10 % *Stavanger kommunes sykkelstrategi har mål om dobling av sykkelandelen i forhold til i dag. 6

7 Dagens vei utvides til minimum 13,6 meter, men vil variere over strekning, for å få plass til tosidig 1,8 meter sykkelfelt og ensidig fortau på 2,5 meter på vestsiden av veien. Ved holdeplassene blir fortauet 3 meter, total bredde 14,1 meter. Kjørefeltene på 3,25 meter er dimensjonert for buss. Det er lagt inn breddeutvidelse i kurvene slik at buss og mindre biler ikke trenger å bruke deler av motgående kjørefelt eller sykkelfelt i kurvene. Veiprofilet på strekninger vil se slik ut: Breddeutvidelsen tas både på vest- og østsiden av veien. Fra sør tas den på vestsiden fram til Nedre Tastasjøen, på østsiden til Glimmerveien og på vestsiden derfra til Gabbroveien, som vist med piler i illustrasjon under. Bussholdeplassene flyttes noe i forhold til dagens plassering og utformes som kantstopp. Sykkelfeltet opphører her og syklistene må vente bak bussen. Bilene må også vente bak bussen. For å dempe hastigheten legges det inn opphøyde kryss, fartsdumper og fotgjengerfelt. De fleste murene beholdes som i dag, men det skal også bygges nye murer. Dagens rekkverk må oppgraderes. 7

8 Syklister Tosidig sykkelfelt på 1,8 meter anbefales fordi det gir bredde nok til forbisykling, øker avstanden til biltrafikk og murer/bratte skråninger og gjør at færre sykler på fortauet. Sykling på fortau er ikke et eget sykkeltibud. Det er ikke ulovlig å sykle på fortauet i Norge, men sykling skal skje på fotgjengeres premisser, noe som skaper konflikter og ulykker. Et eget sykkelfelt for syklister vil redusere konflikten mellom syklist og fotgjenger og syklist og bilist. Framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister forbedres. Totalt sett blir det mer attraktivt å sykle for flere. Fotgjengere Ensidig fortau på 2,5 meter på vestsiden av veien er en minimumsløsning for gående, men foreslås fordi det er mest bebyggelse her. Det er også sannsynligvis få gående som beveger seg over en lengre strekning langs Duavikveien, slik sett kan ensidig fortau aksepteres. Arealinngrepene og kostnader ville bli svært store om en hadde valgt tosidig fortau på hele strekningen. Planlagt turvei langs sjøen parallelt med Dusavikveien, vil gi et attraktivt tilbud til gående over en lengre strekning. Fortausbredden blir 3 meter forbi holdeplassene, og det forslås fortau på østsiden der det er behov for å sikre beboerne adkomst til bussholdeplasser og krysning av Dusavikveien. Krysningspunkt over Dusavikveien foreslås her: Ved Feltspatkroken. Ved krysset med Skogstøstraen. Ca. 200 m sør for krysset med Skogstøstraen, ved bussholdeplass. Ved krysset med Nedre Tastasjøen. Mellom kryssene med Boknaveien og Steinsøyveien, ved bussholdeplass. Ved Dusavikveien 64. Ved krysset med Christian Bjellands gate. Fotjengerfelt skal være opphøyd. Både framkommelighet og sikkerhet blir bedre for fotgjengerne. Kollektiv I dag er det 5 holdeplasser i sørgående og 3 i nordgående retning. De nye holdeplassene er flyttet noe sørover i forhold til dagens plassering. De vil få leskur og sykkelparkering. I planforslaget foreslås to holdeplasser med stopp i kjørebanen, to i retning Tasta og to i retning sentrum: «Skogstøstraen» «Boknaveien» Dagens holdeplasser som ligger ca. 200 m nord («Skogstøbakken»), og sør («Kalhammaren») for planområdet beholdes. 8

9 Eksisterende holdeplasser som tas bort, fra nord mot sør: 1. «Gabbroveien» ved Feltspatkroken, ensidig holdeplass i sørgående retning. 2. «Nedre Tastasjøen» ved Nedre Tastasjøen, tosidig holdeplass. 3. «Christian Bjellands gate» like nord for Christian Bjellands gate. Ensidig holdeplass i sørgående retning. Se kart i vedlegg for plassering av holdeplasser. Det er ca. 800 m mellom det to nye holdeplassene i planområdet. Avstand fra nye holdeplasser til eksisterende utenfor planområdet er ca. 600 meter i nord og ca. 450 meter i sør. Avstanden mellom holdeplassene er innenfor anbefalt avstand i Statens vegvesen sin Kollektivhåndbok, V123, som sier 500 til 800 meter mellom holdeplassene. Plassering er i hovedsak vurdert ut fra trafikksikkerhet og nærhet til flest brukere. Krav til god sikt på rett strekning og ikke for mye stigning ved holdeplassene, reduserer alternativene til et minimum fordi traseen er svingete og bratt. Endelig plassering av det nordre stoppet «Skogstøstraen», er derfor ikke helt optimal for beboerne i nærheten. Flere må gå lengre og det blir en omvei om man går av bussen på østsiden av veien og skal videre mot øst, fordi det ikke er plass til fortau på østsiden. Trafikksikkerhet for brukerne av bussen anses imidlertid som så viktig at dette har vært avgjørende for plassering av holdeplassene. Tosidig holdeplass utformes slik at det er en holdeplass på hver siden av veien, plassert på skrå overfor hverandre og knyttet sammen med et opphøyd gangfelt: Kantstopp, vil si at bussen stopper i gaten og ikke i egen lomme. Kantstopp anbefales fordi det reduserer fart og sparer areal. Syklister må stoppe bak bussen ved holdeplassene fordi sykkelfeltet opphører her. Bilister må også vente bak bussen. Konsekvensen av planforslaget blir at holdeplassene får bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper pga. bedre sikt. Noen brukere må gå lenger til holdeplassen, men kjørehastigheten til bussen vil øke fordi det blir færre stopp på strekningen. 9

10 Biltrafikk Planforslaget vil ikke endre dagens situasjon for bilister nevneverdig. Trafikksikkerheten blir bedre ved at det blir færre avkjørsler og bedre sikt i kryss, i kurver og ved bussholdeplasser. Bilene må stoppe bak bussen ved holdeplasser. Avkjørsler, parkering og nye adkomstveier Adkomstforholdene endres for flere eiendommer fordi det foreslås å stenge 17 avkjørsler direkte eller indirekte til Dusavikveien, for å bedre trafikksikkerheten. Nye, trafikksikre akjørsler erstatter disse fra eksisterende eller nye adkomstveier. Det foreslås to nye adkomstveier for eiendommene som får avkjørslene stengt: 1. Via Steinsøyveien. Kommunal del av Dusavikveien mellom Dusavikveien 82 (Tasta Takeaway), gnr/bnr. 59/385 og Dusavikveien 90, gnr./bnr. 59/366 stenges. Ny bussholdeplass foreslås der vegen stenges og på dagens parkering foran nr. 82. Tre avkjørsler direkte til Dusavikveien stenges i tillegg til krysset. Ny adkomstvei legges bak nr. 82 og 90, via eksisterende Steinsøyveien. Eksisterende parkering foran Tasta Takeaway fjernes og ny parkering plasseres ved avkjørsel til Steinsøyveien. Steinsøyveien Ny adkomstvei 2. Via Boknaveien, mellom gnr/bnr 59/188 og 59/185. Ny adkomstvei 10

11 Eiendommer som får endret adkomst: Gnr./bnr Adresse Løsning og konsekvens 59/358 Dusavikveien 82 Flytte parkering bak huset. Hageareal bygges om til parkering. Ny adkomst via Steinsøyveien. 59/360 Dusavikveien 84 Stenge adkomstveg. Ny adkomst via Steinsøyveien. Hageareal bygges om til adkomstveg (delvis over 59/360) 59/362 Dusavikveien 86 Stenge adkomstveg. Ny adkomst via Steinsøyveien. 59/364 Dusavikveien 88 Stenge adkomstveg. Ny adkomst via Steinsøyveien. Hageareal bygges om til adkomstveg. 59/366 Dusavikveien 90 Stenge avkjørsel. Ny adkomst via Steinsøyveien. 59/367 Dusavikveien 92 Stenge avkjørsel. Ny adkomst via Steinsøyveien. Eventuelt flytting av garasje. 59/370 Dusavikveien 96 Stenge avkjørsel. Har ekstra avkjørsel til Boknaveien. 59/372 Dusavikveien 100 Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via ny adkomstvei fra Boknaveien mellom Boknaveien 3, 59/188 og Boknaveien 5, 59/ /374 Dusavikveien 112 Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via ny adkomstvei fra Boknaveien mellom Boknaveien 3, 59/188 og Boknaveien 5, 59/ /376 Dusavikveien 114 Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via ny adkomstvei fra Boknaveien mellom Boknaveien 3, 59/188 og Boknaveien 5, 59/185 59/377 Dusavikveien 116 Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via Boknaveien. 59/188 Boknaveien 5 Hage omdisponeres til ny adkomstvei. 59/379 Dusavikveien 116 Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via Boknaveien. Parkering flyttes til bak huset. 59/382 Dusavikveien 120 A og B Stenge avkjørsel. Ny avkjørsel via Boknaveien. Parkering flyttes til bak huset. 28/3315 Flere eiere Nisje tilhørende Velforeningen Byfjordparken stenges. 28/674 Feltspatveien 20 Stenge avkjørsel. Har alternativ avkjørsel og parkering via Feltspatveien. 28/1042 Dusavikveien 210 Stenger adkomstvei fra Dusavikveien. Ny adkomst via regulert adkomst i Feltspatkroken. 28/569 Dusavikveien 210 A Stenger adkomstvei fra Dusavikveien. Ny adkomst via regulert adkomst i Feltspatkroken. Planforslaget tillater at eiendom 59/381, 59/384 og 59/555 med adresse Dusavikveien 119, 121 og 123, parkerer i midlertidig parkeringsnisje langs Dusavikveien fram til annen parkering er etablert ved gjennomføring av plan Eiendomsinngrep Planen griper inn i 156 eiendommer langs Dusavikveien for å få plass til breddeutvidelse av trafikkarealet. Dette er hovedsakelig i hager, parkeringsareal, avkjørsler osv. Se vedlegg for grunnervervoversikt. Erstatning av eiendommer og ulemper generelt, tas som en del av prosessen ved grunnerverv mellom grunneiere og Statens vegvesen. 11

12 Bygg som må innløses Det reguleres innløsning av tre bygninger, og innløsning/flytting av bolig/våningshus langs Dusavikveien for å få plass til breddeutvidelsen: Gnr./bnr. Adresse Type bygg 59/1386 Steinsøyveien 4A og B Enebolig med hybel/sokkelleilighet 28/1396 Nedre Tastasjøen Garasjeuthus, anneks til bolig 4C 59/554 Dusavikveien 124 Bolig/våningshus (forsøkes flyttet) og låve. Kulturminne i kulturminneplanen. Det er også flere boder og skur på tilgrensende eiendommer som må innløses. Rigg- og anleggsområde Det reguleres rigg- og anleggsområde langs veien for å gjennomføre utbyggingen. Når byggeperioden er over, skal arealene opparbeides slik de var opprinnelig og med sitt opprinnelige arealformål. Anleggsgjennomføring, kostnad og framdrift Når planen skal iverksettes, skal veien bygges om, overvannssystemet bygges nytt og kommunale ledninger legges om. Det blir derfor vanskelig å opprettholde gjennomkjøring på hele strekningen i anleggsfasen. For å sikre adkomst til bolig- og næringsområdene langs veien, bør en bygge ut veien etappevis mellom adkomstveiene. Gjennomgangstrafikk ledes gjennom Gabbroveien, Gjerdeveien, Randabergveien og Tanke Svilands gate. Kostnadene med etablering av anlegget ar anslått til mill. kroner. (I planbeskrivelsen s. 54, står det at kostnadene er anslått til mill. kroner. Dette er feil tall, noe som er bekreftet av Statens vegvesen). Prosjektet er tidligere omtalt i Jæren pakke 1, og er videreført til Bypakke Nord-Jæren ( ). Bypakken er porteføljestyrt, dvs. at styringsgruppen prioriterer rekkefølge og tidspunkt for prosjektene i forhold til målene for bypakken. Endelig tidspunkt for finansiering og bygging av dette prosjektet er ikke avklart. Støy Prosjektet følger Statens vegvesens praktiseringsnotat av T-1442 for miljø- og sikkerhetstiltak. Det skal gjennomføres støytiltak for boliger som har utendørs støy over Lden 65 db på fasaden. Vedlagt støyrapport utarbeidet av Sinus, datert , konkluderer med at det er 13 boliger der fasaden ligger i rød støysone, over Lden 65 db, etter at tiltaket er gjennomført, men ingen får økt støy på 3 db eller mer som følge av tiltaket. Eksisterende støyskjermer som berøres av tiltaket vil bli gjenoppbygget eller flyttet til ytterkant veg og skjermhøyden beholdes. Planen regulerer støytiltak der støy på boligfasader er i rød sone, over Lden 65 db, for å sikre uteoppholdsareal med under Lden 55 db. Boliger med over Lden 65 db utendørs støy som samtidig har over L pa24h 35 db innendørs støy, skal få tilbud om fasadetiltak. Universell utforming Planen legger til rette for universell utforming i så stor grad som mulig. Holdeplasser og krysningspunkt er universelt utformet. Deler av strekningen har fall på over 5% og her legges det ikke til rette for universell utforming fordi det ville føre til veldig store arealinngrep. 12

13 Kulturminner Planen regulerer innløsing/flytting av bolig og låve på eiendom 59/554, Dusavikveien 124, som ligger i Stavanger kommunes kulturminneplan. Forslagsstiller har vært i dialog med Byantikvaren i spørsmålet om hvordan bygningene skal behandles i planforslaget. En vil bevare bygningene om det er mulig. Dette er sikret i bestemmelsene til planen ved at en skal forsøke å gi bort eller flytte bygningene før riving. Andre verneverdige bygninger og områder nær planområdet blir ikke påvirket av planforslaget. Plan for vann- og avløp, samt tilknytning til offentlig anlegg I samråd med Stavanger kommune sin VA-avdeling er det bestemt at overvann og håndtering av avrenning fra prosjektet skal løses uavhengig av eksisterende kommunalt ledningsnett. Det skal legges nytt overvannssystem langs vegtraseen. Planen båndlegger derfor trasé for å sikre overvann til sjø. Dette er sikret gjennom en egen hensynssone for de arealer dette angår. Overvann fra områdene på vestsiden av veien kan flomme gjennom dette båndlagte området til sjøen, nord for Kalhammarvigå. Barn og unges interesser Planen tar vare på barn og unges interesser ved å forbedre trafikksikkerheten i og langs Dusavikveien. Det blir også bedre framkommelighet langs veien og på tvers av den i opphøyde gangfelt. Skolevei og vei til fritidsaktiviteter og rekreasjons- og friområder blir bedre og oppfordrer til gange til disse formålene. Planen opprettholder eksisterende snarveier og ferdselsårer til skoler, barnehager, nærbutikker og andre målpunkt som for det meste ligger vest og sør for planområdet. Risiko og sårbarhet (ROS) Det er utarbeidet ROS-analyse i planbeskrivelsen, se vedlegg. Det er vurdert at tre tema i planen representerer risiko, men det kan gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere risikoen. Tabellen under gjengir funnene i analysen. Uønsket hendelse Risiko Tiltak 1. Terrengformasjon som utgjør en spesiell fare (fjellskjæring, murer). Akseptabel risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. 2. Drenering og oversvømmelse for nedenforliggende områder. 3. Kjente ulykkespunkt på strekningen. Akseptabel risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risikoreduserende tiltak må vurderes. Sikring av murer og fjellskjæringer etter gjeldende sikkerhetskrav. Dimensjonering av flomveier og drenering gjøres for framtidige nedbørskurver og tilrettelegges for gode flomveger til sjø. Utarbeide tydelig skiltplan og skilting. Sikre god belysning der det er fare for ulykker. Det er lav risiko knyttet til planen, og risiko kan håndteres ved tiltak i planen og i byggeplaner. Samfunnet får totalt sett en stor reduksjon i risiko ved å øke trafikksikkerheten og å tilrettelegge bedre for særlig syklister og myke trafikanter generelt. Planen er derfor et positivt tiltak for området. 13

14 Vurdering av planforslaget Planforslaget er i tråd med kommuneplanen og målet om at veksten i persontransport skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. Planforslaget vurderes å være et positivt tiltak for trafikksikkerhet og framkommelighet, særlig for syklister og gående. Syklister får et separat tilbud ved tosidig sykkelfelt, og gående ensidig fortau, tosidig kun ved holdeplasser og krysningspunkt. Denne strekningen av Byfjordruta er en «missing link» og trenger å oppgraderes til dagens standard for en hovedsykkelrute. Dette vil gjøre det mere attraktivt for flere å sykle mellom Stavanger sentrum og Dusavika/Randaberg. Antall bussholdeplasser reduseres til to i begge retningen, fra dagens tre i nordgående og fem i sørgående retning, og utformes som kantstopp i stedet for busslomme. Flere må gå lenger til holdeplassene, men bussen får raskere framføringshastighet og trafikksikkerheten ved holdeplassene blir bedre pga. bedre sikt. 17 trafikkfarlige avkjørsler til Dusavikveien erstattes med nye, trafikksikre løsninger via eksisterende eller nye adkomstveier. Utvidelse av dagens veiareal i en allerede smal trasé i bratt terreng, gir inngrep i 156 eiendommer og 4 bygninger må innløses. To av bygningene er et våningshus med tilhørende driftsbygning, registrert som kulturminne i Stavanger kommunes kulturminneplan. Det er tatt hensyn til kulturminnet ved at bestemmelsene sier at en før riving skal forsøke å flytte våningshuset. For barn og unge vil planforslaget være et løft fordi trafikksikkerheten blir bedre og det blir lettere å ferdes som gående og syklende. Ingen får økt støy som følge av at planen gjennomføres. Eksisterende støyskjermer beholdes eller erstattes og planen regulerer støytiltak der boliger ligger i rød støysone. Prosjektet er anslått å koste kr mill. og planlegges finansiert gjennom Bypakke Nord-Jæren ( ). Tidspunkt for finansiering og bygging er ikke avklart. Det er et mål at planen vedtas i løpet av Innenfor planområdet er det en kompleks situasjon langs eksisterende bebyggelse ved Dusavikveien. Til andregangsbehandling anbefaler rådmannen at Statens vegvesen kritisk går gjennom arealene regulert til annen veggrunn grøntareal på privat eiendom, og vurderer behovet for dette. Det bør også tas tydeligere stilling til byggegrenser langs veien. Ved gnr./bnr. 28/646 er det en eksisterende gang- og sykkelvei som munner ut i Dusavikveien. Den bør reguleres inn til andregangsbehandling. Etter rådmannens vurdering er planforslaget tilfredsstillende gjennomarbeidet og kan legges ut til offentlig ettersyn og høring. Oppsummering og konklusjon Planforslaget gir et separat tilbud til syklister i Byfjordruta ved tosidig sykkelfelt på strekningen Christian Bjellands gate Gabbroveien. Standarden på hovedruta heves og gir et bedre tilbud til syklister mellom Stavanger sentrum og Dusavik/Randaberg. Fotgjengere får ensidig fortau, tosidig ved holdeplasser og krysningspunkt. Flere avkjørsler til Dusavikveien erstattes med nye, trafikksikre avkjørsler. Det blir færre holdeplasser enn i dag, men bussen får høyere framføringshastighet og holdeplassene blir mere trafikksikre. Totalt sett vil trafikksikkerhet og framkommelighet, særlig for myke trafikanter, bli vesentlig bedre enn i dagens situasjon. 14

15 Til andregangsbehandling bør det tas tydeligere stilling til sidearealene langs veien for å begrense inngrepene i tilliggende eiendommer. Med bakgrunn i vurderingene over og viktigheten av å legge til rette for et trafikksikkert og attraktivt sykkeltilbud, anbefaler rådmannen at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og høring. Gunn Jorunn Aasland direktør Hildegunn Hausken transportplansjef Elisabeth Kastellet saksbehandler Vedlegg: Oversiktskart plan Detaljregulering for Fv. 411 Dusavikveien. Plankart plan 2589 Reguleringsplan Fv. 411 Dusavikveien datert Reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Merknadshefte Reguleringsplan 2589 Planbeskrivelse Detaljregulering for Fv. 411 Dusavikveien G/S-tiltak parsell Chr. Bjellandsgt.- Gabbroveien, plan 2589, januar Kart, Plan 2589, nye og eksisterende bussholdeplasser, datert kultur og byutvikling Grunnervervoversikt datert Kart over grunnerverv datert , revidert Støyrapport FV. 411 Dusavikveien, Stavanger kommune, Vurdering av støy ved eksisterende bebyggelse i forbindelse med etablering av sykkelfelt, datert Mulighetsstudie fv.411 Dusavikveien g/s-løsning, Chr. Bjellandsgate Gabbroveien, oktober Saksframlegg Mulighetsstudie fv.411 Dusavikveien g/s-løsning, sak 13/36, møtedato Saksprotokoll vedtak i Kommunalstyret for byutvikling, sak 13/36, Mulighetsstudie fv.411 Dusavikveien g/s-løsning, møtedato Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 15