Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 66/13 Tilbud om Vg1 idrettsfag-alpint ved Dønski videregående skole 67/13 Evaluering av skolevalg /13 Behov for miljøarbeider i de videregående skolene i Akershus 69/13 Oppfølging av anbefalinger fra årsmelding 2012 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus 70/13 Inntaksreglement for skoleåret /13 Opplæringstilbudet /13 Investerings- og rehabiliteringsplan /13 Den kulturelle skolesekken status 74/13 Ny internasjonal strategi /13 Ivaretakelse av Akershus fylkeskommunes oppgaver innen landbruksområdet 3

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 112/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Tilbud om Vg1 idrettsfag-alpin ved Dønski videregående skole Innstilling Det opprettes en klasse på Vg1 idrettsfag alpin ved Dønski videregående skoleåret Sammendrag Dønski videregående skole har sendt inn søknad om å videreføre Vg1 idrett med alpin fra og med skoleåret Skolen har et godt samarbeid med Dønski Toppidrett A/S og har hatt tilbudet i 10 år. I dag tilbyr skolen fordypning med alpin kun til elever på Vg3. Tilbudet ble ikke lagt inn på Vg1 i opplæringstilbudet for Akershus fylkeskommune for skoleårene og Årsaken var at det ikke meldte seg tilstrekkelig antall søkere. Det er et økt antall utøvere på et høyt sportslig nivå i årgangen 98 og 97, som ønsker å kombinere toppidrett alpin med utdanningsprogrammet idrettsfag. Dette gjør at søkergrunnlaget er endret. Norges skiforbund og Akershus skikrets anbefaler en videreføring av tilbudet. Saksutredning Dønski videregående skole har sendt inn en søknad om å få videreføre Vg1 idrett med toppidrett alpin fra og med skoleåret Skolen har et godt samarbeid med Dønski Toppidrett A/S og har hatt tilbudet i 10 år. I dag tilbyr skolen fordypning med alpin kun til elever på Vg3. Tilbudet ble ikke lagt inn på Vg1 i opplæringstilbudet for Akershus fylkeskommune for skoleårene og Årsaken var at det ikke meldte seg tilstrekkelig antall søkere. Det er et økt antall utøvere på et høyt sportslig nivå i årgangen 98 og 97 fra Akershus skikrets, som ønsker å kombinere toppidrett alpin med utdanningsprogrammet idrettsfag. I følge opplysninger fra Dønski alpin er det ca. 22 aktuelle søkere til tilbudet for skoleåret Fylkesrådmannen har mottatt anbefalinger fra alpinkomiteen i Norges skiforbund ved leder Elling Breivik og fra leder for alpinkomiteen i Akershus skikrets, Magnar Eide om å videreføre tilbudet. Norges skiforbund uttaler at dersom tilbudet ikke videreføres på Vg1 kan det ramme både rekrutteringen til landslaget og breddetilbudet til alpinister som ønsker å kombinere utdanning og idrett lokalt i Akershus. Det vises til at Dønski alpin har frembragt fremtredende 6

7 toppidrettsutøvere til landslaget, og at tilbudet har høy annerkjennelse nasjonalt. Norges skiforbund bekrefter at det i fremtidige kull er mange alpinister som er aktuelle for et slikt tilbud. Økonomiske rammer Skolen har sendt inn en grundig redegjørelse for kostnadsomfanget ved gjennomføringen av idrett med fordypning alpin, kalkulert til 1,7 mill. kr. Kostnadene er hovedsakelig knyttet til lønn for undervisningspersonell i hhv. fellesfag og programfag. I tillegg kommer driftsutgifter til undervisningsmateriell og utgifter for bruk av lokal alpinbakke. Lønnskostnadene for en enkeltstående klasse idrett med fordypning alpin framstår noe høyere enn ordinær idrettsklasse som følge av at opplæringen gjennom hele skoleåret planlegges organisert i perioder («periodelesing»). Dette innebærer at det ikke er mulig å samkjøre noen av fagene (f.eks. fremmedspråk, real- og språkfag) med andre klasser på Dønski vgs. I tillegg er det behov for alpintrener for å ivareta opplæring i de praktiske programfagene. Fylkeskommunal finansiering vil bare vedrøre opplæring som er knyttet til idrettsfaglig utdanningsprogram og ikke aktiviteter knyttet til konkurranser og samlinger. Fylkesrådmannen vurderer skolens søknad om 1,7 mill.kr per år for en klasse idrett med fordypning alpin som realistisk. Dette er 0,2 mill.kr høyere enn gruppesatsen for utdanningsprogrammet idrettsfag. Et tilbud med særskilt organisering som idrett med fordypning alpint bør tilføres et fast årlig beløp uten justering som følge av elevtelling. Fylkesrådmannens anbefalinger I tråd med ønske fra Dønski vgs. og Dønski Toppidrett A/S og etter anbefalinger fra Norges skiforbund og Akershus skikrets anbefaler fylkesrådmannen en videreføring av alpintilbudet ved Dønski vgs. Det innebærer at det opprettes en klassevg1 idrettsfag med toppidrett alpin for skoleåret Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Hilde Dahlberg og Kari Aasen Vedlegg: 1 Anbefaling Norges Skiforbund 2 Anbefaling Akershus Skikrets 7

8 Norges Skiforbund Iorw-eglql Sld,Federation NO-o84o Oslo Beeohsadresse: So-g3n19ie_n 75,I NCTEt;ES ti{it-fjt,ii.jlil ii.i i:: ttttl zr iieo oo Org.nr. Ser 596Szz Akershus fylkeskommune skiforbundel.ro Oslo, : - F1 1*gis1 UlevlJ S!1di9.1 zl oi, sa or n*ieg1i9q$""a"t."".. ot.tt.t3 Donski videregflende skole med fordylming i alpint blitt giort oppmerkom pe at tilbudet ved "alpinlinjen" ved D0nski videregf,ende skole blir vurdert om det skal viderefores eller ikke. NSF Onsker med dette brevet i spille inn de konsekvenser dette vil ha for alpinmiljoet i Norge, og hva alpinlinjen ved Donski videregiende skole representerer i det norske alpinmiljoet. NSF har D6nski alpin som er navnet pi linjen i alpinmiljoet har gfennom de 10 Srene det har eksistert vart et av landets storste og mest aktive miljo innen alpint rekruttering. Det leverer b{de topp og bredde alpinister i et stort omfang og tilbudet er lokalisert i det filket som har st6rst rekruttering av alpinister i Norge, Akershus. Av de som har blitt tatt ut pl rekrutteringslandslag de siste sesongene er den stdrste andelen fra DOnski alpin. Det viser at det jobbes godt med de ut6verne som gtr pi dette tilbudet. Antall skigymnas i Norge er varierende iforhold til antall alpinister i hvert kull, men vi kan si at vi har 5 store skigymnas i Norge. DOnski er av disse det st0rste og leverer blde bredde og topp til idretten. Konsekvensene av en nedleggelse vil ikke bare ha effekt pl rekruttering inn pfr landslag men ogsl med breddetilbudet for alpinister som Onsker A kombinere utdanning og idrett lokalt i Akershus. alpint stiller seg bak DOnski alpin i sitt arbeid med i synlisgiore sin rett tileksistens. NSF kan ogsl bekrefte at det i fremtidige kuller mange alpinister som Onsker I kombinere videreglende utdanning med satsing pi idretten sin. At dette er blitt giort mulig i samarbeid mellom en offentlig skole og det alpine miljoet ser vi pl som veldig positivt' NSF Med vennlig hilsen Norges Sklforbund [eder alpin komiten Elling Breivik NSF L 8

9 9

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 111/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Evaluering av skolevalg 2013 Innstilling 1. Fylkestinget tar evalueringen av skolevalget 2013 til orientering. 2. Fylkesrådmannen vil legge funnene i denne evalueringen til grunn i en justering av vedtatte rammer og retningslinjer for skolevalg. Dette skal legges frem i en sak våren 2015, i forkant av neste skolevalg. 3. På bakgrunn av erfaringene fra de skolene hvor forhåndsstemming ble gjennomført, gjøres ordningen permanent med de justeringer som foreslås i saksfremlegget i samråd med kommunene. Sammendrag Det ble i forkant av høstens stortingsvalg gjennomført skolevalg ved samtlige videregående skoler i Akershus, unntatt Holmen videregående skole. Holmen videregående skole hadde på forhånd søkt fylkesrådmannen om dispensasjon fra ordningen og fått innvilget dette. I tillegg til selve avstemmingen var det obligatorisk for skolene å arrangere valgtorg, mens de skolene som ønsket det, i tillegg kunne gjennomføre debattmøter. Evalueringen viser at gjennomføringen av skolevalgene i hovedsak var vellykket, men at kontakten mellom de politiske partiene og skolene må bli bedre for å kunne gjennomføre forberedelsene til valgtorg og evt. debattmøter på en så effektiv måte som mulig. Videre blir det pekt på behovet for å sette av mer tid til de skolene som ønsker å arrangere både valgtorg og debattmøte. Som et tiltak for å få opp valgdeltakelsen for førstegangsvelgere, var skolene i tillegg oppfordret til å ta kontakt med sine vertskommuner for å få gjennomført forhåndsstemming ved skolen i forbindelse med skolevalget. 21 av de 32 skolene som meldte tilbake i evalueringen hadde gjennomført forhåndsstemming på egen skole. Gjennomføringen var i hovedsak svært vellykket når det gjaldt samarbeidet mellom 10

11 vertskommune og skole både før og under skolevalget. Det ble imidlertid fra en del skoler pekt på følgende forbedringspunkter: - Det var ikke endelig avklart med vertskommunen hvem som skulle være stemmeberettiget (kun elever fra vertskommunen, elever hjemmehørende i andre kommuner, andre enn elever, for eksempel skolens lærere?). - Det viste seg i ettertid at det oppsto en del problemer når det gjaldt å få oversikt over hvor mange av skolens elever som hadde forhåndsstemt. Det er viktig at tydelige avtaler mellom skole og vertskommune inngås på forhånd, slik at disse tallene er tilgjengelige i etterkant, ettersom dette er forsøkets viktigste suksesskriterium. - Ved en av skolene oppsto det i perioder køer på inntil en times varighet. Både skolen og vertskommunen er enige om å dimensjonere avstemningen slik at dette unngås neste gang. På bakgrunn av erfaringene fra årets skolevalg anbefaler fylkesrådmannen at samme modell (obligatorisk valgtorg, frivillig debattmøte og forhåndsstemming) videreføres for neste skolevalg med de nødvendige justeringer det pekes på i evalueringen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I anledning stortings- og sametingsvalg høsten 2013 ble det gjennomført skolevalg ved de videregående skolene i Akershus den 2. og 3. september I møte den , sak 5/13 vedtok fylkestinget rammer og retningslinjer for gjennomføringen av skolevalg 2013 og forhåndsstemming på skolene. I møtet ble det også vedtatt at fylkestinget ønsket lagt frem en sak om evaluering av gjennomføringen av skolevalget Fylkestinget er også interessert i en tilbakemelding om hvordan prøveordningen med forhåndsstemming på skolene fungerte. 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens retningslinjer for gjennomføring av skolevalg høsten Det avholdes valgtorg på alle vgs. i forbindelse med skolevalgene Det avholdes valgtorg på alle videregående skoler i forbindelse med skolevalgene Skolene står fritt til å avholde debattmøter i forbindelse med valgforeningene. Ordningen fastsettes i løpet av våren Skolene legger til rette for en prøveordning med forhåndsstemming på de videregående skolene i samarbeid med de kommunale valgstyrene. 4. Det legges frem en sak for fylkestinget om evaluering av gjennomføringen av skolevalget 2013 og møteform i løpet av året. 5. Fylkesrådmannen bes bistå kommunene med rådgiving for praktisk gjennomføring av forhåndsstemming ved de videregående skolene i fylket. I forbindelse med evalueringen ble det sendt ut spørreskjema til skolene og fylkespolitikerne (vedlegg 1) om deres erfaringer med gjennomføringen av skolevalget og erfaringene med gjennomføring av forhåndsstemming på skolen. Det ble bedt om at ikke bare ledelsen på skolen, men også elevrådet blir involvert i skolens evaluering. Sammenfatning av skolens evalueringer Fylkesrådmannen har mottatt tilbakemeldinger fra 32 skoler. Holmen videregående skole har bedt seg fritatt fra deltakelse i skolevalg. En skole har ikke besvart evalueringsskjemaet. 1.Valgdeltakelse Det var høy valgdeltakelse på de fleste skoler, som utgjør mellom ca. 62 % - 92 %. 2. Hvordan fungerte rammer og retningslinjer gitt av FT? 11

12 Skolene uttaler seg positivt til fylkestingets retningslinjer. Disse ble stort sett fulgt uten endringer. På en skole reduserte de tiden avsatt til innlednings- og avslutningsinnlegg til fordel for debatt og spørsmål fra elevene. 3. Ordningen med aktiv påmelding av de politiske partiene Mange skoler gir uttrykk for at politikerne ikke følger retningslinjer for påmelding. To tredjedeler av skolene ga uttrykk for at en del partier kom uten påmelding eller meldte seg på like før. Noen skoler var forberedt på dette, mens mange skoler mener de kunne ha planlagt bedre med hensyn til valg av lokaliteter og inventar til valgtorget. 4. Tidsplanen Tidsplanen fungerte for de fleste skoler bra. Flere skoler, blant annet skoler med mange elever, opplevde tidsrammen litt for stram. Det ble fremhevet at dersom skolen skulle ha både valgtorg og debatt, så burde tidsrammen som nå er på to timer, utvides med minutter. 5. Inntrykk av de politiske representantene på valgtorget De fleste representanter fra partiene ble beskrevet som godt forberedt, imøtekommende, positiv og formidlet engasjert og saklig sin politikk. De ga et seriøst inntrykk og profilerte sine partier på en informativ måte. Det nevnes også god oppførsel og fin tone mellom de forskjellige representantene. Flere skoler fremhever at politikerne også ryddet etter seg etter arrangementet. Noen partier stilte med veldig mange representanter og tok for mye plass. Flere skoler foreslår et tak på hvor mange representanter et parti kan stille med. Noen skoler melder om at det noen ganger ble for mye fokus på utdeling av reklamemateriell fra partiene. Et parti hadde med en popkornmaskin, noe som skolen mener ikke egnet seg på et slikt arrangement. 6. Elevenes læringsutbytte av valgtorget Skolene melder om stor interesse fra elevene. Mange skoler fremhever at læringsutbyttet var størst der elevene hadde forberedt konkrete spørsmål til politikere i samfunnsfagtimene. Læringsutbyttet var imidlertid avhengig av i hvor stor grad politikerne klarte å formidle sine standpunkter. Elevene synes det er positivt at politikerne på et valgtorg må fokusere mer på sine egne partiers politikk enn på «manglene» hos de andre partiene. På den andre siden savner flere skoler som kun arrangerte valgtorget, denne gangen paneldebatter, fordi disse blant annet kan gjøre det enklere å sammenligne partienes synspunkter på samme saker og skaper mer engasjement. Noen skoler skriver at elevene opplevde det forstyrrende med for mye utdeling av valgeffekter. 7. Paneldebatter på skolene 13 skoler har arrangert valgtorg og debatt. 8. Inntrykket av partienes representanter under paneldebatten Representantene ga i hovedsak et godt og seriøst inntrykk. De oppførte seg saklig og med respekt overfor hverandre. Mange skoler skriver at det var viktig med stram styring av debatten. En skole meldte om at ikke alle representanter kjente forskjell på innlegg og replikk. En annen skole melder om noen representanter gjorde forsøk med latterliggjøring av motstanderne. Flere skoler nevner at noen partier stiller med profilerte representanter, mens andre benytter mer uerfarne politikere, og forskjellen blir veldig tydelig i debatten. 9. Forslag til forbedringer og andre kommentarer 12

13 I overveiende grad ble det gjort positive erfaringer med arrangering av valgtorg og kombinasjon valgtorg og debatt. Enkelte skoler som ikke hadde debattmøte vurderer å gjennomføre debatt ved neste skolevalg. Mange skoler ber om mer tid dersom de skal arrangere valgtorg og debatt. Flere skoler foreslår å sette tak på antall representanter fra de ulike partier på valgtorget for ikke å sprenge kapasiteten på skolens arrangement. Noen skoler nevner at noen partier hadde med seg ungdommer som ikke var elever på skolen som klappet og ropte, noe som virket en del forstyrrende. De fleste skoler utrykker et ønske om at partiene melder seg på noen uker før arrangementet og ikke bare dukker opp uanmeldt. Noen skoler ønsker en sentral styring av påmeldingen av partier til skolene. En skole ønsker tilbake muligheten til å avgrense debatten til 2-3 temaer som politikerne får beskjed på forhånd. Sammenfatning av politikernes evaluering Det har kommet inn tilbakemelding fra følgende partier: Akershus KrF, Liberalistisk ungdom, Akershus FpU, Sosialistisk ungdom, Pensjonistpartiet og Høyre. 1. Påmelding til skolene Ordningen fungerte for det meste greit. Flere partier savnet bekreftelse på påmeldingen fra skolene. Et parti nevner at noen skoler foretok endringer i programmet uten at de var informert på forhånd. 2. Tidsplanen Tidsplanen fungerte i utgangspunktet greit for de fleste partiene. Det var tatt hensyn til beliggenheten, men noen ganger ble tiden mellom skolebesøkene knapp. Representantene var i det store og hele avhengig av å bruke bil. 3. Skolens tilrettelegging av arrangementet Partiene følte seg i utgangspunktet godt mottatt på skolene. Flere partier opplevde skolenes tilrettelegging av arrangementet varierende. Noen skoler var godt organisert, mens på noen skoler virket lærere og elevene lite forberedt. Et parti melder om at det på noen skoler var uklart om det skulle være både valgtorg og debatt. 4. Valgtorg som politisk arena De fleste partier mener at valgtorget fungerte veldig bra som politisk arena. Hos enkelte skoler var det frivillig å besøke valgtorget, mens det på andre skoler var obligatorisk for elevene å oppsøke valgtorget for å løse oppgaver de hadde forberedt på forhånd i timene. Informasjon fungerte best når elevene var forberedt på å stille spørsmål og argumentere med politikerne. Mange politikere fikk gode saklige dialoger og diskusjoner med elevene og fikk dermed profilert partiet på en informativ måte. Når mange elever strømmet til, var det ikke alltid like lett for elevene å få snakket med alle partier. Det kunne være vanskelig å formidle forskjellene mellom de ulike partiene på valgtorget. Et parti nevner at de største ungdomspartiene hadde med så mange medlemmer til å stå på valgtorget at det ble vanskelig for de små partiene å nå frem. De ønsker et tak på antall representanter som kan stille fra hvert parti. De fleste partier ønsker debatt i tillegg til valgtorg. 5. Paneldebatten Det er varierende erfaringer fra partiene. De fleste partier mener at på mange skoler foregikk debatten i henhold til retningslinjene. De fleste partier mener at tidsrammen for å ha valgtorg og 13

14 debatt kan bli i snaueste laget. Det har noen ganger vært vanskelig å ha en saklig og god debatt spesielt når mange partier er til stede. Det ble også påpekt av flere partier at en god ordstyrer er nøkkelen til gode og saklige debatter. Et parti melder om at de store partiene ofte ble prioritert i debattene. Flere partier klager over at skolene hadde forskjellige og lokale varianter av debatten med varierende tid til åpningsinnlegg, innlegg og avslutning, noe de ikke var forberedt på. Et parti nevner at flere partier på mange skoler stilte med «voksne» representanter og mener at skoledebatter bør forbeholdes ungdomspolitikere. 6. Elevenes deltakelse og aktivitet Politikernes erfaringer varierer fra skole til skole. Mange elever opplevdes som svært interesserte og som aktivt informasjonsøkende. Det opplevdes som stor forskjell på om elevene var forberedt og hadde fått i oppgave å innhente informasjon. Noen partier mener at engasjementet var større under skoledebatten enn valgtorget. 7. Konkrete forslag til forbedringer og andre kommentarer De fleste partiene var i utgangspunktet fornøyd med valgtorg, men ønsker seg at skolene forbereder elevene bedre til valgtorg og ev. skoledebatt. For mindre partier er det ressurskrevende å nå rundt til alle skolene. To partier mener at valgtorg favoriserer partiene med mest ressurser. Flere partier ønsker at alle skoler skal følge retningslinjene, og at enkelte skoler burde informere bedre i forkant av arrangementet. Et parti påpeker at heller ikke alle partier har holdt seg til retningslinjene. Et parti foreslår at fylkeskommunen lyser ut midler til ungdomspartiene etter hvor mange skoler de besøker. Flere partier mener at valgtorg i kombinasjon med debatt er best. Et parti mener det burde være obligatorisk å ha både valgtorg og debatt. To partier er tydelige på at skolevalg bør overlates til ungdomspolitikere. Spørsmål til skolene om forhåndsstemming: 1. Hvor mange skoler gjennomførte forhåndsstemming? 21 videregående skoler i Akershus 2. Lokaler for forhåndsstemming Mange skoler brukte et klasserom, andre brukte bibliotek, kantine eller gymsal. 3. Antall elever 9 skoler har oppgitt tall (fra 4,1 % til 50 %, gjennomsnittlig 24 %). De øvrige 12 skolene oppgir at de ikke vet hvor mange av skolens stemmeberettigede elever som har stemt. Årsaken er delvis at det er vertskommunen som sitter på tallene, delvis at vertskommunen eller skolen selv ikke har kunnet skille ut tallene fordi både elever og lærere, dels også fra andre kommuner, har forhåndsstemt ved skolen. 4. Spesielle problemer knyttet til gjennomføringen av forhåndsstemming Hos de fleste skoler var gjennomføringen stort sett vellykket. Her er noen av enkeltkommentarene fra skoler som peker på ting det er viktig å rette opp til neste gang: - Utenforstående fra lokalsamfunnet kom for å forhåndsstemme på grunn av forhåndsannonsering i lokale medier. - Det er krevende å utforme informasjon slik at elevene oppfatter forskjellene på selve skolevalgarrangementet og forhåndsstemmingen. 14

15 - Kommunen fikk ikke opp oversikten over hvor mange av skolens elever som hadde forhåndsstemt. - Det oppsto køer med nærmere en times ventetid. Kommunen selv mente at de burde vært lengre eller oftere på skolen for å unngå dette. - På grunn av IKT- problemer ved skolen fikk kun de med valgkort forhåndsstemt. 5. Samarbeid mellom skolen og kommunen i forkant 17 skoler meldte om veldig godt samarbeid i forkant av forhåndsstemmingen (4 skoler svarte ikke på spørsmålet). Noen kommentarer fra skolene: - God samarbeid, men kommunen glemte å ta med valgbokser dagen i forveien. - Skolen kunne blitt bedre informert om kravene til valglokalet. Tre skoler som tok initiativ til forhåndsstemming overfor kommunen fikk ikke gjennomført dette på bakgrunn av at kommunen ønsket å ha dette i egne lokaler. Fylkesrådmannens anbefalinger Skolevalg I likhet med ved forrige skolevalg ser gjennomføringen ut til å ha vært vellykket. Bortsett fra noen få unntak ser det ut til at retningslinjene til fylkestinget er fulgt, og at disse har fungert bra. Denne gang var valgtorg obligatorisk, mens de skolene som ønsket det, i tillegg kunne arrangere debattmøte. Både skolene og politikerne gir uttrykk for at læringsutbyttet blir merkbart høyere når elevene gjennom prosjekter og oppgaver i samfunnsfagtimene har blitt godt forberedt til en aktiv dialog med politikerne. Noen skoler peker på at det vil være nødvendig å utvide tidsrammen noe dersom både valgtorg og debattmøte skal kunne gjennomføres med godt resultat. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale at skolevalget i 2015 gjennomføres etter samme modell, men at tidsrammen utvides noe for best mulig å gi plass til både valgtorg og debattmøte for de skolene som ønsker det. Når det gjelder nødvendig kommunikasjon mellom de politiske partiene og skolene i forberedelsesfasen, vil dette temaet få spesiell fokus i en justering av vedtatte rammer og retningslinjer i forkant av neste skolevalg høsten Dette vil bli presentert for fylkestinget i en sak våren Forsøk med forhåndsstemming på skolene Av 32 skoler som har meldt tilbake i evalueringen, oppgir 21 at de har gjennomført forhåndsstemming ved sin skole. I hovedsak melder de også om at samarbeidet med vertskommunen har vært svært godt både i forberedelsesfasen og under gjennomføringen. En del skoler peker likevel på forbedringspunkter i forbindelse med slike arrangementer: - Det var ikke endelig avklart med vertskommunen hvem som skulle være stemmeberettiget (kun elever fra vertskommunen, elever hjemmehørende i andre kommuner, andre enn elever, for eksempel skolens lærere?). - Det viste seg i ettertid at det oppsto en del problemer når det gjaldt å få oversikt over hvor mange av skolens elever som hadde forhåndsstemt. Det er svært viktig at tydelige avtaler mellom skole og vertskommune inngås på forhånd, slik at disse tallene er tilgjengelige i etterkant, ettersom dette er forsøkets viktigste suksesskriterium. 15

16 - Ved en av skolene oppsto det i perioder køer på inntil en times varighet. Både skolen og vertskommunen er enige å dimensjonere avstemningen slik at dette unngås neste gang. Fylkesrådmannen tar til etterretning at forsøket med forhåndsstemming har vært vellykket, og vil på denne bakgrunn ta initiativ til at ordningen gjennomføres på nytt ved skolevalget i Fylkesrådmannen vil ta initiativ for å få gjennomført nødvendige justeringer i samarbeidet mellom skoler og vertskommuner. Oslo, 21. november 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ulrike Sandø Vedlegg: Vedlegg 1 Spørreskjema til skolene og fylkespolitikerne Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Spørreskjema til skolene og fylkespolitikerne 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 113/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Behov for miljøarbeider i de videregående skolene i Akershus Innstilling Innstillingen omfatter tre alternativer til votering. 1. Det legges ikke opp til ytterligere styrking av miljøarbeidersatsingen ved de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune. 2. Det legges opp til en styrking av det frafallsforbyggende arbeidet ved de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune gjennom en økt satsing på miljøarbeidertjenesten. Styrkingen gjøres ved en omdisponering av 3 mill. kr fra posten «frafallsforebyggende arbeid» avsatt i forskning og utviklingsbudsjettet. Den totale søkbare rammen blir da på 7 mill. kr i året til miljøarbeidere i skolen. 3. Det avsettes midler til miljøarbeider ved samtlige videregående skoler i Akershus Fylkeskommune. Den totale kostnadsrammen estimeres til 17,25 mill. kr. Sammendrag Rapportering fra prosjektet med miljøarbeider i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, samt søknadsmengden og tilbakemeldinger etter at ordningen ble videreført, tyder på at de videregående skolene i Akershus opplever et behov for en ressurs i skolen som kan være på elevenes arena, og støtte opp rundt det «ikke-faglige» i skolen. Akershus fylkeskommune har en rekke ikke-lovpålagte tiltak i de videregående skolene for å øke andelen gjennomført og bestått. Miljøarbeider er et av tiltakene, blant annet samme med helsesøstertjenesten. Skolene skal ha sosialpedagogisk rådgivning for eleven, og oppgavene som ligger i dette tilbudet er tett opp til det som er tenkt for miljøarbeiderne. Det vil være et spørsmål om prioriteringer når det vurderes om det skal settes av midler til å dekke behovet for miljøarbeider i de videregående skolene i fylket. 17

18 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med sak om inntektsrammer og strategier behandlet av fylkestinget 17.juni 2013, ble følgende vedtatt: «Fylkestinget ber en sak hvor det vurderes hvordan man kan få dekket behovet for miljøarbeidere ved de videregående skolene i fylket.» 16.oktober 2012 ble saken Forsøk med miljøarbeider-status behandlet av hovedutvalg for utdanning og kompetanse, følgende ble vedtatt: 1. Ordningen med miljøarbeider ved de videregående skolene videreføres innenfor en ramme på 4 millioner kroner årlig. 2. Videregående skoler med høyt frafall kan etter søknad få tildelt midler til ansettelse av miljøarbeidere i 50 % eller 100 % stilling. På bakgrunn av vedtaket i oktober 2012 ble midlene til miljøarbeider lyst ut for en periode på 2 år, skoleårene 2013/2014 og 2014/2015. Det ble mottatt 18 søknader, fra til sammen 20 skoler, alle på miljøarbeider i 100 % stilling. Av disse fikk 12 (14 skoler) søknader tildelt midler til miljøarbeider på mindre enn 100 %. Behovet for miljøarbeider oppleves større enn hva det legges opp til fra Akershus fylkeskommune, og det er flere av de videregåendeskolene som over eget budsjett prioriterer miljøarbeider. Problemstillinger og alternativer Behovet for miljøarbeider ved de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune -Tilbakemelding fra skolene, miljøarbeider og fylkeselevråd vedrørende miljøarbeider I forbindelse med utarbeidelse av denne saken ble alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune kontaktet og bedt om å svare på et kort skjema vedrørende behovet for miljøarbeider i den videregående skolen, samt om de hadde miljøarbeider og hvilke fordeler/utfordringer de så med ordningen. Det kom inn svar fra tilsammen 22 skoler. Av disse mente 20 det var behov for miljøarbeider i den videregående skolen, mens to mente det ikke var behov. 16 av skolene rapporterte at de hadde miljøarbeider i dag. Noen av fordelene skolene så ved å ha miljøarbeider var at denne opererte på et annet felt enn det pedagogiske personalet, og kan møte elevene på andre arenaer. Miljøarbeiderne bidrar til å skape et tryggere skolemiljø og kan fange opp konflikter og uro på et tidligere tidspunkt. De bidrar forebyggende på uønsket adferd. Miljøarbeideren kan også bistå elever som sliter med psykiske problemer, motivasjon, høyt fravær, rus osv. Miljøarbeideren kan sammen med sosialpedagogisk rådgiver og helsesøster danne en god elevtjeneste i skolen. Miljøarbeideren bidrar til at elever ikke faller ut av den videregående skolen gjennom blant annet å fange opp elever som er i faresonen. Ulemper og utfordringer som ble nevnt var dersom miljøarbeider ikke ble tilknyttet ledelse og andre elevtjenester kunne denne opererer på egenhånd. Det er viktig at miljøarbeideren ikke gjør at de andre ansatte på skolen fraskriver seg ansvaret for et godt skolemiljø. Det kan være en utfordring med grenseoppgangen til kontaktlærers oppgaver. Videre fremkommer det at 18

19 arbeidsoppgavene til miljøarbeideren kan være vagt definert. Miljøarbeideren kan også havne på siden av de andre ansatte ved skolen, og ikke bli en del av personalet. Flere skoler mente at det er kostbart å ansette en miljøarbeider. Miljøarbeiderne i de videregående skolene hadde nettverkssamling , på denne ble de bedt om å gi innspill rundt hva som gjorde deres rolle viktig i skolen. Det miljøarbeiderne selv melder er at de i større grad bidrar til et lavterskeltilbud til elevene. De er der elevene er, får dem inn i timen, og henter/vekker dem ved behov. Miljøarbeiderne opplever at de er synlige, trygge voksen ute i skolemiljøet. De kan jobbe tett med ledelsen på skolen og igangsette «strakstiltak», de kan også være en ressurs i elev-lærer konflikter. De bidrar også sterkt til det sosiale miljøet på skolen. Fylkeselevrådet er bedt om å uttale seg, men trolig grunnet kort varsel er det ikke kommet noen innspill fra dem. Problemstillinger Akershus fylkeskommune bruker betydelige midler på «ikke lovpålagte oppgaver» i skolen. I tillegg til de 4 millioner kroner i året til miljøarbeider er satsing på skolehelsetjenesten i videregående skole foreslått videreført med 11,8 mill. kr i 2014 (helsesøstertjenesten samt prosjektmidler til Høyskolen i Buskerud), videre er søkbare midler til styrking av skolemiljøet foreslått videreført med kr. (ØP side 98). Skolene er lovpålagt å ha en sosialpedagogisk rådgiving for elevene: «Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: -klarleggje problem og omfang av desse -kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen -finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.» Forskrift til opplæringsloven 22-2 Oppgavene det legges opp til i forskriften er tett opp til oppgavene tenkt til miljøarbeider i den videregående skolen. Det kan derfor være formålstjenlig å fokusere på den sosialpedagogiske rådgivertjenesten i skolen og styrke denne. Skolene rapporterer om økt behov for voksenkontakt i den videregående skolen, en styrking av rådgiverrollen og utvidelse av denne vil muligens kunne dekke dette behovet. Miljøarbeiderne melder selv at deres rolle er ulik sosialpedagogisk rådgiver blant annet gjennom at de i større grad driver med oppsøkende arbeid og er synlige i skolemiljøet. Det er ikke noen krav til blant annet utdanningsnivå hos miljøarbeidere i de videregående skolene. Skulle det være slik at videre satsing på miljøarbeider blir vedtatt er det ønskelig at en tydelig stillingsinstruks med formalkrav utarbeides. Som en skole sier: «Det trengs en person som har kompetanse, fagforståelse og innsikt i helhetlig organisering. Systemforståelse er nødvendig når elever skal kartlegges, slik at riktige og 19

20 hensiktsmessige tiltak blir iverksatt. Det er nødvendig at personen har en meget god oversikt over det eksterne hjelpeapparatet som finnes, og at vedkommende innehar evnen til å identifisere og se elevenes behov for hjelp. Høyere utdanning og praksis gir en samlet kompetanse til å håndtere elever i ulike kriser. Det kan nevnes kriser som incest, voldtekt, omsorgssvikt, rus, mobbing, uakseptabel adferd og alvorlige psykiske lidelser. Det kan høres voldsomt ut, men for mange elever er dette faktisk en del av skolehverdagen. Slike problemer hemmer i stor grad læring og faren for frafall øker.» Økonomi Det er flere skoler som selv prioriterer miljøarbeider innenfor eget budsjett og setter av midler til dette. All den tid ingen av de videregående skolene har fått tildelt midler til å dekke full stilling til miljøarbeider forutsettes det at skolen selv dekker det eventuelt resterende. Det er flere skoler som har prioritert å ansette flere miljøarbeider som dekkes over skolens budsjett. Skolene har ulik stillingsstørrelse på miljøarbeiderressursen. Av de 22 skolene som rapporterte tilbake har 11 videregående skoler miljøarbeider i 100 %, en i 89 % en i 60 %, to skoler har miljøarbeider i 50 %, og en skole i 33,3 %. Om det avsettes midler til miljøarbeider ved samtlige av de videregående skolene vil det tilsvare en årlig kostnad på i overkant av 17 millioner kroner: Miljøarbeider - 90% stilling mnd.lønn årslønn årslønn inkl. sos.kost % stilling Påslag drift 5% Per skole skoler I prognosen er det tatt utgangspunkt i en årslønn tilsvarende kr og at miljøarbeideren er tilsatt i en stilling på 90 %, tilsvarende et skoleår. Fylkesrådmannens anbefalinger Innenfor nåværende budsjettrammer kan ikke fylkesrådmannen anbefale en øking av rammen for styrking av «ikke-lovpålagte oppgaver» i skolene. Det kan gjennom en omdisponering av midler avsatt til frafallsforebyggende arbeid i skolen likevel gjøres en styrking av miljøarbeidertilbudet. Det brukes betydelige midler på helsefremmende tiltak i de videregående skolene, og et tettere samarbeid med kommunene som ansvarlig for primærhelsetjenesten kan være en mulig vei å gå. Skolene har plikt til å gi elevene sosialpedagogisk rådgivning, og satsing på denne tjenesten vil kunne bidra til å styrke en del av oppgavene som når gjøres av miljøarbeideren. Oslo, Tron Bamrud 20

21 fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: 21

22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 109/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av anbefalinger fra årsmelding 2012 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok , sak 6/13 Ombudet for elever og lærlinger - Årsmelding 2012 følgende: Årsmelding fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus for 2012 tas til orientering. Fylkestinget ber om en tilbakemelding på hvordan administrasjonen vil følge opp ombudets anbefalinger om lærlinger, elevrådene og skolenes fysiske miljø. Problemstillinger og alternativer Ombudet har i sin årsmelding 2012 kommet med tre anbefalinger: 1. «Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven». 2. «Ombudet anbefaler derfor på nytt at fylkestinget ber administrasjonen om å utrede om det skal innføres en minimumsstandard for dette ute på skolene». Ombudet mener her minimumsstandard av tid avsatt til oppfølging av elevrådet på skolen. 22

23 3. «Ombudet har forståelse for at ikke alle skoler kan rehabiliteres samtidig men anbefaler på nytt at det gjennomføres en undersøkelse om hva elevene mener om sitt fysiske skolemiljø». Fylkesrådmannens anbefalinger Ad 1) Oppfølging av arbeidsforhold til lærlinger Fylkesrådmannen har i 2013 regionalisert oppfølging av lærlinger og lærebedrifter ved å flytte 4 rådgivere med ansvar for fagopplæringsfeltet ut i de regionale veiledningssentrene. En av målsettingene med dette er å få en tettere oppfølging av både lærebedriftene og lærlingene. Alle lærlinger blir invitert til å delta på samlinger der rettigheter og plikter i læreforholdet er tema. Alle lærebedrifter får også tilbud om kurs i regi av fylkeskommunen. Det er flere ulike kurs og velge i mellom, og vi tilpasser også kurs for den enkelte lærebedrift dersom det er behov for det. I tillegg til dette er det iverksatt forsterkede tiltak rettet mot bedrifter hvor det tidligere har vært avdekket opplæringsforhold som ikke har vært tilfredsstillende. Vi har i 2013 startet med systematiske virksomhetsbesøk på opplæringskontorene. Funnene i lærlingeundersøkelsen er et av hovedtemaene under besøkene. Dette for å sikre at også lærlinger som er tilknyttet et opplæringskontor får sine rettigheter ivaretatt. Ad 2) Minimumsstandard av tid for oppfølging av elevrådet Fylkesrådmannen har forståelse for ombudets ønske om en minimumsstandard for elevrådskontaktfunksjonen på skolene. Det er imidlertid ikke naturlig å øremerke administrasjonsressurser til dette i en situasjon hvor skolene nettopp har gjennomført store organisasjonsendringer i ledelsen som en konsekvens av fylkesrådmannens prosjekt «Mer tid til det som gjelder». Innenfor definerte rammer ble det her lagt til grunn at skolene skulle tilpasse sin lederstruktur til lokale behov. Fylkesrådmannen mener derfor det vil være uheldig å igangsette detaljstyring på enkeltområder i en slik situasjon. Ad 3) Undersøkelse av elevenes fysiske skolemiljø Fylkesrådmannen ønsker ikke å sette i gang en ny undersøkelse på nåværende tidspunkt, men vil ta en ny gjennomgang av elevundersøkelsen som er utført og registrere de behov som er avdekket. Hvis tiltakene faller inn under kategorien investering/rehabilitering vil de bli vurdert i forbindelse med den årlige gjennomgangen av investerings- og rehabiliteringsplanen. Dersom dette er tiltak som defineres som vedlikehold vil fylkeskommunen be AFK eiendom FKF vurdere dette i forbindelse med vedlikeholdsplanene for skolene. Hvis dette dreier seg om tiltak på leide anlegg vil fylkeskommunen be utleier om å utarbeide en forpliktende vedlikeholdsplan. Saksbehandler: Ulrike Sandø Oslo, 8. november 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann 23

24 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 70/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Inntaksreglement for skoleåret Innstilling Inntak til videregående skoler i Akershus fylkeskommune skoleåret gjennomføres i henhold til reglementet som er beskrevet i vedlegget. Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til inntaksreglement for skoleåret Reglementet omfatter kun inntak til videregående skole og ikke formidling til læreplasser. Det foreslåtte inntaksreglementet er en videreføring av reglementet for skoleåret , men er tilpasset revidert kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Etter råd fra fylkesadvokaten er også alle sitater fra gjeldende lovverk med forskrifter fjernet. Inntaksreglementet inneholder lokale retningslinjer for inntak i Akershus fylkeskommune som utfyller bestemmelsene i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Inntaksreglementet skal kun gjelde for inntaket til skoleåret Kunnskapsdepartementet har vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Endringene trådte i kraft 3. september Jf. 6-2 i den reviderte forskriften er fylkeskommunen pålagt å fastsette en lokal forskrift om inntak. Utdanningsdirektoratet skal lage et føringsskriv til de nye bestemmelsene i kapittel 6 i desember Fylkesrådmannen er i gang med å utarbeide en lokal forskrift for Akershus fylkeskommune. Arbeidet kan ikke sluttføres før føringsskrivet fra Utdanningsdirektoratet for anvendelse av kapittel 6 foreligger. Bakgrunn og saksopplysninger Gjeldende rett Retten til videregående opplæring er regulert i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova)17.juli 1998 nr. 61. Rett til videregående opplæring for ungdommer er fastsatt i lovens 3-1. Med hjemmel i opplæringsloven 3-1 åttende ledd og 4A-3 første ledd har Kunnskapsdepartement i forskrift til opplæringsloven kapittel 6, gitt regler om inntak til videregående opplæring. Krav til lokal forskrift om inntak Kunnskapsdepartementet har vedtatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Endringene trådte i kraft Jf. 6-2 i den reviderte forskriften skal fylkeskommunen 24

25 fastsette lokal forskrift om inntak. Utdanningsdirektoratet skal lage et føringsskriv til de nye bestemmelsene i kapittel 6. De har invitert inntaksansvarlige fra alle fylkene til et møte 11. desember 2013 i denne anledning. Forvaltningslovens krav til prosessen med å lage en lokal forskrift om inntak, gjør at det ikke er mulig å få ferdig en lokal forskrift om inntak for Akershus fylkeskommune før høsten Inntaksreglementet i Akershus og utarbeidelse av lokal inntaksforskrift Fylkesrådmannen startet i 2011 etter råd fra fylkesadvokaten et arbeid med å gjøre om inntaksreglementet til forskrift. Fylkesadvokaten henviste til forvaltningsloven 2 b. Inntaksreglementet er «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer» Inntaksreglementet gjelder alle som søker om inntak til videregående skoler i Akershus fylkeskommune. I henhold til definisjonene i forvaltningsloven, må derfor reglementet defineres som en forskrift. Videre arbeid med forskriften ble utsatt da det ble kjent at Utdanningsdirektoratet hadde fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å revidere kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Inntaksreglementet for skoleåret ble vedtatt av hovedutvalget for utdanning (sak 57/12) og har hatt samme form i flere år. Reglementet er svært omfattende. Det inneholder gjengitte bestemmelser fra opplæringsloven og tilhørende forskrifter i tillegg til lokale bestemmelser for fylkeskommunen. I arbeidet med et nytt inntaksreglement for ble det tatt utgangspunkt i bestemmelsene i gjeldende inntaksreglement. Fylkesrådmannen foreslår, etter råd fra fylkesadvokaten, at de gjengitte bestemmelsene fra opplæringsloven og tilhørende forskrift fjernes. De fylkesspesifikke reglene, som ikke er i strid med kapittel 6 i forskriften, beholdes. Det foreslåtte inntaksreglementet oppfyller dermed kravene i føringene som er gitt av Utdanningsdirektoratet til en lokal forskrift. En lokal inntaksforskrift skal, jf. forskrift til opplæringsloven 6-2 l, inneholde lokale retningslinjer for inntaket som utfyller bestemmelsene i kapittel 6. Søkerne skal informeres om hvordan inntaket gjennomføres lokalt i Akershus fylkeskommune. Det foreslåtte reglementet er utformet i tråd med dette. Vi kan da ta utgangspunktet i fremlagte forslaget til inntaksreglement for i videre arbeid med forskriften. Endringer i inntaksreglementet i tråd med nytt kapittel 6 i forskriften I det tidligere inntaksreglementet var det lokale bestemmelser som ivaretok inntak av elever med særskilte behov. Etter endringene av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, er disse elevene ivaretatt ved at inntaket er blitt mer differensiert. Disse bestemmelsene er derfor overflødige og er fjernet fra inntaksreglementet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at det fremlagte forslaget til inntaksreglement er en fremstillingsteknisk forbedring sammenlignet med tidligere års reglement. Det gir informasjon om hvilke regler som er spesielle for Akershus fylkeskommune og er mer leservennlig. I form er den mer lik en lovtekst. Søkerne og foresattes behov for informasjon om søkning og inntak til videregående opplæring i Akershus fylkeskommune er ellers godt ivaretatt. I januar hvert år får elevene i ungdomsskolene og de videregående skolene utdelt brosjyren «Opplæringskatalogen videregående opplæring i Akershus», som er et supplement til vår nettside akershus.vilbli.no. I tillegg får alle søkere tilsendt brosjyren «Søkerinformasjon videregående opplæring i Akershus» til sin hjemmeadresse i månedsskiftet mai/juni. Informasjonen blir videreført og videreutviklet hvert år. Fylkesrådmannen anbefaler at det foreslåtte reglementet vedtas for inntak til skoleåret 25

26 En lokal forskrift om inntak vil kunne utarbeides og vedtas av fylkestinget i løpet av høsten Dette er et realistisk tidsperspektiv, tatt i betraktning at utkastet til forskrift skal sendes på høring, jf. forvaltningsloven 37 annet ledd. Den lokale forskriften vil da erstatte inntaksreglementet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Hilde Dahlberg Vedlegg: 1 Inntaksreglement for skoleåret

27 Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret Søkere med rett til videregående opplæring i Akershus 1-1. Søkere med registrert bosted i Akershus fylkeskommune Søkere som er folkeregistrert bosatt i en Akershus-kommune per 1. mars eller tidligere det året de søker videregående opplæring, har rett til å bli vurdert for inntak til videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 1-2. Søkere som flytter til Akershus fylkeskommune Søkere under 20 år med rett til videregående opplæring, som ikke fyller kravet om registrert bosted i 1.1, men som innen skolestart - flytter med en av foreldrene/ de foresatte til Akershus fylkeskommune, eller - flytter til en av foreldrene/de foresatte som er folkeregistrert i Akershus fylkeskommune, har rett til å bli vurdert for inntak i fylkeskommunen. Søker må innen 1.juni dokumentere at flytting skal finne sted og må være folkeregistrert i Akershus fylkeskommune innen skolestart Søkere fra andre fylker Søkere fra andre fylker som ikke omfattes av reglene i punkt 1-2, vil bli vurdert for inntak til videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, dersom det er inngått avtale om dette med det fylket hvor søkeren er folkeregistrert bosatt per 1. mars. 2. Søknad om videregående opplæring 2-1. Endring av søknaden (1) Søkere til videregående opplæring kan endre og/supplere sine ønsker om utdanningsprogram, programområder og skoler én gang frem til 1. juni. Endring av søknad må skje skriftlig på eget skjema. Dersom søker er elev inneværende år, skal skjemaet også være undertegnet av rådgiver ved skolen. (2) Søkere som har søkt om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringsloven 6-15, kan kun endre søknaden dersom det det foreligger en ny sakkyndig vurdering som anbefaler endringen. (3)Frist for å endre søknaden til ferdighetsbasert inntak er 1. april. 27

28 2-2. Søkning til tilbud i andre fylker- gjesteelevsgaranti Søkere folkeregistrert bosatt i Akershus fylkeskommune som søker videregående opplæring i et annet fylke, kan innvilges gjesteelevsgaranti fra Akershus fylkeskommune dersom søkeren a) kan dokumentere tungtveiende grunner av medisinsk eller psykososial art som tilsier at han/hun har særlige behov for å gå på skole i et annet fylke b) søker programområder på Vg2/Vg3 som ikke tilbys av Akershus fylkeskommune c) søker toppidrettstilbud i andre fylker. Det må dokumenteres at søkeren er på nasjonalt toppnivå innenfor sin årsklasse i den aktuelle idretten. En gjesteelevsgaranti innebærer at Akershus fylkeskommune forplikter seg til å betale for skoleplass i et annet fylke dersom søkeren får innvilget søknad om denne. Søkeren må selv søke om skoleplass i det aktuelle fylket innen søknadsfristen. Søknad om gjesteelevsgaranti sendes til Akershus fylkeskommune innen 1. april. 3. Inntak til videregående skole 3-1. Minoritetsspråklige søkere Inntak av søkere etter individuell vurdering skjer sentralt. Søknadsfrist er 1. februar for følgende søkere: Søkere til det første året i tilbud spesielt tilpasset for minoritetsspråklige (ettårig forberedende Vg1 og første år i treårig studiespesialiserende løp for minoritetsspråklige) Søkere til ordinære Vg1 som inneværende skoleår går i ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Andre minoritetsspråklige søkere til ordinære Vg1 med grunnskolevitnemål frå utlandet Minoritetsspråklige søkere, som tas inn til ettårig forberedende Vg1, bruker ikke av opplæringsretten sin det aktuelle skoleåret. Minoritetsspråklige søkere med søknadsfrist 1.februar, kan ikke endre søknaden etter 1. april. Minoritetsspråklige søkere kan pålegges å gjennomgå norskprøve når det er uklart hvilket nivå norskkunnskapene er på. Minoritetsspråklige søkere som ikke kan dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper, kan tilbys forberedende Vg1. Minoritetsspråklige søkere frå norsk grunnskole kan delta på norskprøven etter eget ønske Inntaksordning - regionalt skolevalg 28

29 (1) Søkeren skal i søknad til Vg1 oppgi tre alternative utdanningsprogram. Det kan oppgis ett eller flere skoleønsker for hvert utdanningsprogram/programområde. (2) Det gjennomføres to inntaksrunder der søkeren bare konkurrerer om plass på de tilbudene og skolene søker har oppført i søknaden. Søkere som ikke konkurrerer seg inn på de skolene de har søkt, blir stående på venteliste til det aktuelle utdanningsprogrammet/programområdet. (3) 5 % av plassene ved alle ordinære utdanningsprogrammer ved alle skolene på Vg1, disponeres av fylkesrådmannen etter 2. inntaksrunde, for å sikre at flest mulig søkere skal få oppfylt retten til et av tre utdanningsprogram uten at reiseveien mellom hjem og skole blir urimelig lang. Denne bestemmelsen gjelder ikke for ferdighetsbasert inntak til toppidrett, musikk, dans, drama og naturbruk. (4) Søkere som fortsatt står uten tilbud etter andre inntak, har fortrinnsrett til alle ledige plasser. Det gis da ikke lenger opprykk på ventelistene for søkere som har fått tilbud om skoleplass, før alle søkere med ungdomsrett har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter. (5) Etter andre inntak kan det bli nødvendig å gi søkere til Vg1 tilbud på skoler de ikke selv har søkt, for at de skal få oppfylt retten til inntak på ett av tre søkt utdanningsprogram. Søkere til Vg2 og Vg3 kan om nødvendig bli tilbudt plass både på et programområde og en skole de ikke har søkt. (7) Det sentrale inntaket avsluttes 1.september (8) Elever fra Vg1 og Vg2 innen de studieforberedende utdanningsprogrammene har fortrinnsrett til plassene ved egen skole på neste trinn påfølgende skoleår. Ved oversøking av elever fra egen skole rangeres disse elevene etter karakterpoengsum. (9) Utvekslingselever som har inngått en avtale med den skolen de gikk på før de reiste ut, om å få året i utlandet godkjent som kompetansegivende, sikres plass på påfølgende trinn ved skolen. Inntak av elever som har en avtale om å bruke utvekslingsåret som kompetansegivende, skjer med forbehold om at eleven ved skolestart kan dokumentere at året i utlandet er gjennomført i henhold til den inngåtte avtalen. Utvekslingselever som velger ikke å bruke året i utlandet som kompetansegivende, behandles på lik linje med skolens øvrige elever hvis de påfølgende skoleår søker seg tilbake til Vg2/Vg3 ved den skolen de gikk på før de reiste ut Utsettelse av tildelt skoleplass Søknad om utsettelse av skoleplass fra ett skoleår til det neste kan innvilges dersom søkeren fikk tilsagn om skoleplass før skolestart, eller har vært elev ved en videregående skole i minst to uker før opplæringen måtte avbrytes. Utsettelsen 29

30 gjelder samme utdanningsprogram/programområde og skole som søkeren ble tatt inn på. Slik søknad innvilges av fylkesrådmannen dersom følgende årsaker kan dokumenteres: utenlandsopphold i følge med foresatte skolegang i land med avvikende skoleår militær-/siviltjeneste graviditet sykdom eller særlig vanskelige psykososiale forhold 3-4. Ferdighetsbasert inntak til Vg1 musikk, dans og drama Inntak til inntil halvparten av plassene på Vg1 musikk, dans og drama skal skje på bakgrunn av en kombinasjon av karakterpoengsum og fremviste ferdigheter. På bakgrunn av en opptaksprøve skal søkerne tildeles poeng som deretter legges til karakterpoengsummen. Søkerne har bare rett til å delta på opptaksprøven som avholdes ved den skolen de har satt opp som sitt første ønske. Ved fordeling av plassene kan det tas hensyn til en hensiktsmessig fordeling av elever til fagdisiplinene musikk, dans og drama. Ved inntak til fagdisiplinen musikk kan det også tas hensyn til instrumentsammensetning. Det er kun søkere som har satt Vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske i søknaden som kan delta på opptaksprøve og i det ferdighetsbaserte inntaket Ferdighetsbasert inntak til Vg1 idrettsfag med fordypninger Ved inntak til Vg1 idrettsfag hvor det er vedtatt ferdighetsbasert inntak, skal inntil halvparten av elevplassene tildeles på grunnlag av dokumenterte ferdigheter i tillegg til karakterpoengsum. Det er kun søkere som har satt opp tilbudet som sitt første ønske på søknaden, som kan vurderes for inntak International Baccalaureate Inntaket til International Baccalaureate (IB) skjer gjennom en sentral koordinering. Søkere til IB skal i tillegg til å registrere søknaden sin elektronisk, fylle ut et eget tilleggsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Søknadsfristen er 1. mars. 4. Svar på tilbud og aksept av skoleplass 4-1. Svar på tilbud om skoleplass/ventelisteplass Søkere som ikke svarer på tilbud om skoleplass og/eller ventelisteplass innen den svarfristen som oppgis i forbindelse med inntaket, mister den tilbudte plassen. Det kan avgis forhåndssvar fra søknaden registreres og til og med 1. juli Aksept av skoleplass 30

31 Tilbudet om skoleplassen anses som akseptert når søkeren har svart på tilbud om plass og har møtt opp på skolen den første uken etter skolestart. Dersom søkeren er forhindret fra å møte på skolen en eller flere dager den første uken, må det gis melding til skolen om fraværet fra første dag. Plassen vil ellers kunne bli gitt til en annen søker. 5. Klager på inntak til videregående skole (1) Enhver søknad blir vurdert ut fra de opplysninger og den dokumentasjon som søknaden inneholder. (2) Inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak ihenhold til forvaltningslovens 28, og resultatet av inntaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra den dato søkeren skal ha mottatt svar på inntak, i henhold til forvaltningslovens 29. Klagen må være begrunnet og framsettes skriftlig. (3) Klager som gjelder ordinært inntak, sendes til fylkesdirektøren for videregående opplæring, som først behandler klagen. Dersom vedtaket opprettholdes, blir klagen oversendt til fylkeskommunens klagenemnd eller til Fylkesmannen i Oslo og Akershus (avhengig av klagens art) for endelig avgjørelse. (4) Klager som gjelder fortrinn til inntak til et særskilt utdanningsprogram, sendes til den skolen som har behandlet søknaden. For slike klager er Fylkesmannen i Oslo og Akershus endelig klageinstans. 31

32 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 107/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Opplæringstilbudet Innstilling 1. Opplæringsåret gir Akershus fylkeskommune tilbud om videregående opplæring i henhold til vedlagte tabeller. 2. Når resultatet av søkningen foreligger, justeres opplæringstilbudet i henhold til søkemønsteret og innenfor de økonomiske rammene som er fastsatt i Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til opplæringstilbud ved de videregående skolene i Akershus for opplæringsåret Tilbudet justeres når søkertallene foreligger 1. mars (2014), etter at fristen for endring av søknad går ut (1. juni 2014) og helt frem til endelig inntak. Prognoser fra SSB viser at blir et «pauseår» i elevtallsveksten, som vil fortsette i årene fremover. Framskrivning av prognosetall indikerer likevel behov for elevplasser. Det er en økning på 160 elevplasser, sammenlignet med kapasiteten inneværende opplæringsår. Erfaringer fra årets inntak tilsier at det er behov for noen flere elevplasser enn det prognosene indikerer. Mens forslag til dimensjonering av tilbud på Vg1 er utarbeidet på bakgrunn av prognosetall, er forslag til opplæringstilbud på Vg2 og Vg3 beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstrømningsprosenten. Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for opplæringstilbudet og ønsker å kunne tilby elevene et bredt spekter av valgmuligheter. Følgende nye tilbud foreslås: Treårig barne- og ungdomsarbeiderfag og treårig elektrofag med elenergi ved Bleiker vgs. og et fireårig løp innen restaurant- og matfag ved Vestby vgs. Forslag til tilrettelagte opplæringstilbud er basert på kapasiteten inneværende opplæringsår, på grunnlag av prognoser og i dialog med virksomhetene. 32

33 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Ved utarbeiding av opplæringstilbudet skal det blant annet tas hensyn til søkernes ønsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Flere faktorer påvirker utformingen av opplæringstilbudet. De viktigste er: Opplæringsloven (med tilhørende forskrift): Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer (Vg1), og rett til å komme videre i det påbegynte utdanningsløpet, dvs. hhv. fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/læreplass) Samfunnsmessig behov for kompetanse og rekruttering Fylkeskommunalt inntaksreglement med fritt skolevalg i egen region Kapasiteten ved den enkelte skole I tillegg kommer politiske føringer gitt under behandling av følgende saker: FT-sak 37/09 (Totalgjennomgang av opplæringstilbudet) FT-sak 90/10 (Oppfyllingsgrad og gjennomstrømning innen videregående opplæring) FT-sak 6/11 (Temaskoler og videreutvikling av de videregående skolenes profil) FT-sak 116/12 (Videregående opplæring i Akershus - spissing av opplæringstilbudet) Akershus fylkeskommune har et høyt ambisjonsnivå for den videregående opplæringen. Det er derfor ønskelig å presentere et bredt og likeverdig opplæringstilbud i hele fylket. Alle regioner kan imidlertid ikke tilby opplæring innen samtlige programområder på Vg2 og Vg3. Tilbud som ikke tilbys i alle regioner, kan søkes av alle som er hjemmehørende i Akershus. Hvor Akershus selv ikke tilbyr opplæring innen et gitt programområde, vil fylkeskommunen etter behov være i dialog med andre fylker om kjøp av elevplasser. Akershus har dessuten tradisjon for å tilby elevplasser ved skoler i Oslo innen enkelte programområder som ikke tilbys i Akershus, som f.eks. Vg2 maritime fag og Vg2 blomsterdekoratør. Alternativt Vg3 med fagopplæring i skole Innen en del yrkesfag er muligheten til å få læreplass noe konjunkturavhengig. En del elever søker inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fremfor å fullføre opplæringen sin med læretid. Elever som ikke søker Vg3 PB, og som ikke får læreplass, har rett til et alternativt Vg3 i skole for å få opplæringen de trenger for å ta fagprøve. Vg3 i skole skal gis i et lærefag som bygger på Vg2-løpet eleven har fullført. Skoleåret er Akershus fylkeskommune med i et prosjekt om forsterket, alternativ Vg3 i skole. Alle elever med ungdomsrett uten læreplass pr. 1.oktober har fått tilbud om dette. Forsøket går over 18 måneder, og minst 50 prosent av tilbudet skal være praksis. De videregående skolene i Akershus som er med i prosjektet, er Bleiker vgs., Jessheim vgs., Skedsmo vgs. og Ås vgs. Forsøket ledes av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og følges av et forskningsmiljø. Fylket har også kjøpt plasser på Vg3 i skole i andre fylker innen børsemakerfaget og gullsmedfaget. Nye tilbud Flere skoler har søkt om å få sette i gang med nye tilbud. Etter en nøye gjennomgang av søknadene foreslås følgende nye tilbud for skoleåret : Treårig barne- og ungdomsarbeiderfag og treårig elektrofag med elenergi ved Bleiker vgs. og et fireårig løp innen restaurant- og matfag ved Vestby vgs. I tillegg går fylkesdirektøren inn for at det fireårige løpet 33

34 innen bygg- og anleggsteknikk, som i dag tilbys ved Vestby vgs., også skal tilbys ved Nesbru vgs f.o.m. høsten Bleiker vgs. har sammen med AVO søkt utdanningsdirektoratet om forsøk for å få sette i gang et nytt fireårig løp innen IKT-faget. Søknaden er fortsatt under behandling. Etter vedtak i Fylkestinget av ble forslaget til representanten Andreas Hasle (SV) Det anlegges en svømmelinje ved en av idrettslinjene i Follo (interpellasjon 2/13) oversendt administrasjonen. Fylkesdirektøren for videregående opplæring ba de skolene i Follo som tilbyr idrettsfag om innspill til hvordan det kan legges til rette for et slikt idrettstilbud. Roald Amundsen vgs. ønsker seg en svømmelinje. Skolen har allerede et tett samarbeid med Oppegård svømmeklubb og utreder nå hvilken form et svømmetilbud ev. kan ha. Ut fra en kartlegging gjort av Roald Amundsen vgs. ser det ut til at de fleste aktive innen svømming ønsker å gå på studiespesialisering. Et mulig alternativ er derfor å primært legge et svømmetilbud til faget toppidrett, slik at det både blir aktuelt for elever på studiespesialisering og på idrettsfag. Lærerne på idrettsfag har svømming som en del av sin utdannelse, men vil behøve kurs for å få trenersertifikat. Det vil bli arbeidet videre med utredninger av et mulig svømmetilbud ved Roald Amundsen vgs. mot opplæringsåret Om opplæringstilbudet Fylkesrådmannens forslag til ordinært opplæringstilbud for opplæringsåret fremkommer av vedlagt tabell (vedlegg 1). Tabellen gir en oversikt over tilbudene per region, utdanningsprogram/programområde og skole. Dimensjonering av kapasitet på Vg1 er utregnet på grunnlag av prognoser. På de øvrige trinnene er dimensjoneringen beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på hhv. Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstrømningsprosenten. For å møte elevtallsveksten i årene fremover ble det fra lagt opp til en moderat økning av elevplasser per klasse innen Vg1 medier og kommunikasjon (MK) og Vg1 service og samferdsel (SS). Antall elever per klasse ble økt til 18 på Vg1 MK og til 17 per klasse på Vg1 SS på de skolene hvor dette var arealmessig mulig. For foreslås en tilsvarende økning på Vg2 MK og på Vg2 reiseliv og Vg2 salg, service og sikkerhet. Arbeidsprosessen - ordinært opplæringstilbud Arbeidet med opplæringstilbudet for begynte etter at inntaket til skolene for ble avsluttet fra sentralt hold 1. september. Politiske styringssignaler, prognosetall, innspill fra virksomhetene og erfaringer fra årets inntak har ligget til grunn for arbeidet. I oktober ble et utkast til opplæringstilbud for utarbeidet og sendt ut til de videregående skolene og veiledningssentrene. Utkastet ble i tillegg presentert i de regionale lederutvalgene. Skolene hadde frist til 4. november med å gi sine tilbakemeldinger. Et eget drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte ble avholdt På bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene ble det utarbeidet et revidert utkast. Det reviderte utkastet ble sendt til Yrkesopplæringsnemnda for gjennomlesning. Tilrettelagte opplæringstilbud Alle søkere med ungdomsrett har rett på inntak til ett av de tolv utdanningsprogrammene innen videregående opplæring (jf. strukturen i Kunnskapsløftet). Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet, etter gjeldende fag- og timefordeling. 1 Dette innebærer at det ikke er mulig å tilby 'alternative opplæringstilbud'; alle tilrettelagte tilbud med opplæring i mindre eller større grupper skal være tilknyttet et utdanningsprogram. 1 Jf. rundskriv Udir ( ). 34

35 I opplæringsloven 3-3 gis det føringer for opplæringsordningen for den videregående opplæringen: "Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse." Tilrettelagt opplæring innenfor de ulike utdanningsprogrammer er opplæring med sikte på grunnkompetanse. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som legger føringer for vurdering av den enkelte elevs behov for tilrettelegging og avvik fra ordinær læreplan. Det tilrettelagte opplæringstilbudet følger hovedmodellen med hensyn til tilbudsstruktur. Skolene som tilbyr grunnkompetanse i tilrettelagte grupper, faller inn under ordningen med tildeling av grupperessurser. Fylkesrådmannen foreslår for å videreføre inneværende års kapasitet innen tilrettelagte opplæringstilbud (dvs. 837 elevplasser). Tilbudet om tilrettelagt opplæring må imidlertid justeres etter at søkning etter fortrinnsrett, eller inntak etter individuell vurdering (med søknadsfrist 1. februar 2014), er kjent og i tett dialog med skolene og PPT. Se ellers liste over forslag til tilrettelagte opplæringstilbud innen de ulike utdanningsprogrammene fordelt på region og skole (vedlegg 2). Kommentarer til tabellen opplæringstilbudet Vedlagt tabell viser forslag til opplæringstilbudet for Asker og Bærum Dimensjonering av kapasitet på Vg1-nivået totalt i regionen fastsettes ut fra prognosetall på tilvekst fra grunnskolen (antall avgangselever). For opplæringsåret indikerer framskrivning av elevantall at det ikke er behov for flere elevplasser på Vg1 i Asker og Bærum. På Vg2 og Vg3 justeres plassene i forhold til antall inntatte på Vg1 og Vg2 inneværende opplæringsår, sett i sammenheng med den enkelte gjennomstrømningsprosent. Med hensyn til det ordinære opplæringstilbudet foreslås for opplæringsåret følgende endringer i forhold til inneværende opplæringsår: Vg1 idrettsfag, alpint: + 1 klasse/ + 24 elevplasser Vg3 idrettsfag, alpint: - 0,5 klasse/- 13 elevplasser Vg2 musikk: - 0,5 klasse/- 15 elevplasser Vg1 studiespesialisering: - 1 klasser/- 30 elevplasser Vg2 studiespesialisering, forskerlinje: + 1 klasse/+16 elevplasser Vg2 studiespesialisering: + 3 klasser/ + 88 elevplasser Vg3 studiespesialisering: - 0 klasse/- 19 elevplasser Vg2 studiespesialisering med formgivingsfag: - 0,5 klasse/- 15 elevplasser Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: - 1 klasse/- 27 elevplasser Vg2 medier og kommunikasjon: + 0 klasse/ + 39 elevplasser Vg2 landbruk og gartnernæring: - 1 klasse/- 15 elevplasser Vg2 landbruk og gartnernæring med energi- og miljøfag: + 1 klasse/+ 15 elevplasser Vg2 reiseliv: + 0 klasse/+ 2 elevplasser Idrettsfag (ID) - Vg1 35

36 For foreslås det å øke kapasiteten på ID ved Dønski vgs. med én klasse/24 elevplasser innen ID med fordypning alpint. Tilbudet har de to siste årene ikke vært satt i gang på Vg1 på grunn av for lav interesse for tilbudet. En kartlegging gjort av Dønski vgs. i samarbeid med Dønski toppidrett AS tilsier at det nødvendige søkergrunnlaget er tilstede kommende opplæringsår. Vg2 Inneværende år har Asker vgs. 54 elevplasser (fordelt på to klasser) innen Vg1 ID. For er det derfor hensiktsmessig å redusere kapasiteten med 6 elevplasser, dvs. fra 60 til 54 elevplasser på Vg2. - Vg3 Asker vgs. har 60 elevplasser (fordelt på to klasser) innen Vg2 ID dette skoleåret. Videreføring av denne kapasiteten til Vg3 medfører for behov for å øke kapasiteten med 6 elevplasser, dvs. fra 54 til 60 elevplasser. Da ID alpint ikke tilbys på Vg2 skoleåret medfører det for en reduksjon på Vg3-nivå med 0,5 klasse (-13 elevplasser) ved Dønski vgs. Musikk, dans og drama (MD) Vg2 MD (musikk) ved Bleiker vgs. er vedtatt nedlagt og det er derfor ingen elever på Vg1 inneværende år. Det betyr at tilbudet legges ned på Vg2 f.o.m skoleåret (- 0,5 klasse -15 elevplasser). Studiespesialisering (ST) Vg1 Inneværende år har Nadderud vgs. fem paralleller på Vg1, men på grunn av plassbegrensninger ved skolen må kapasiteten reduseres til fire paralleller for Erfaringstall viser at behovet for kapasitet innen Vg1 ST i denne regionen i stor grad endres i perioden fra (like) før skolestart og frem til avsluttet inntak (1. september). Et ikke ubetydelig antall søkere begynner på private videregående skoler. For å motvirke overdimensjonering er det derfor behov for å være varsom med å øke kapasiteten, spesielt i et år der elevtallsveksten vil være ubetydelig. Vg2 og Vg3 Før inneværende år ble det opprettet en forskelinje på Vg1 ST ved Dønski vgs. For må det derfor opprettes 1 klasse/16 elevplasser på Vg2 for at elevene skal få fortsette dette løpet. Inneværende år er det 4 klasser/108 elevplasser på ordinært Vg1 ST ved Dønski vgs. For å videreføre kapasiteten på Vg2 for foreslås det å øke kapasiteten med 12 elevplasser. Stor ledigheten på Vg1 inneværende år gjør at det ikke vurderes som hensiktsmessig å øke til fem paralleller på Vg2 ved Eikeli vgs. Opprettelse av ekstra parallell innen Vg1 ST ved Nadderud vgs. og ved Rosenvilde vgs. skoleåret medfører behov for å øke skolenes kapasitet med en klasse på Vg2 for Nadderud vgs. går fra fire til fem paralleller (dvs. fra 120 til 150 elevplasser). Rosenvilde vgs. går fra to til tre paralleller (fra 60 til 90 elevplasser) på Vg2. 36

37 Det vil være behov for å komme tilbake til kapasiteten på Vg2 og Vg3 i regionen etter at søkemønster for er kjent. Studiespesialisering med formgivingsfag (ST-FO) Vg2 Før inneværende år ble Vg1 ST-FO ved Bleiker vgs. lagt ned. Det betyr at tilbudet også legges ned på Vg2 fra (-1 klasse/-15 elevplasser). Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 PB) Etter årets inntak var det en ledighet i regionen på omlag en klasse på Vg3 PB. Det foreslås derfor å redusere kapasiteten med én klasse (-27 elevplasser) ved Rud vgs. for skoleåret Dette er også i tråd med de politiske føringene om å redusere antall plasser på Vg3 PB. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 Nesbru vgs. har søkt om å få opprette et nytt løp innen bygg- og anleggsteknikk som etter fire år skal gi elevene både yrkes- og studiekompetanse (tidligere TAF). Fylkesrådmannen går inn for å opprette én klasse (15 elevplasser) på dette løpet på Vg1 f.o.m. skoleåret Dersom forslaget vedtas må kapasiteten på det ordinære Vg1 BA reduseres fra tre klasser (45 elevplasser) til to klasser (30 elevplasser). Det er ikke stort nok søkergrunnlag til å øke antall elevplasser på BA samlet sett. Elektrofag (EL) -Vg1 De siste årene har det vært god søkning til elektrofag, og stor interesse for elektrofag med studiespesialisering. I den forbindelse foreslås det å opprette én klasse/15 elevplasser innen et nytt studieforberedende tilbud på Vg1 elektrofag ved Bleiker vgs. Tilbudet skal være treårig med programfagretning elenergi. Løpet skal gi elevene teoretisk bakgrunn for å senere kunne ta fagbrev som elenergimontør (elektriker), i tillegg til at det gir studiekompetanse. Det eksisterende treårige løpet innen elektrofag ved Rud vgs. har programfagretning data og elektronikk. Ved opprettelse av én klasse på Vg1 treårig elektrofag med studiekompetanse ved Bleiker vgs. foreslås det å redusere kapasiteten innen ordinært Vg1 EL ved skolen tilsvarende, (dvs. med én klasse/15 elevplasser). -Vg2 På grunn av opprettelsen av en ekstra klasse på Vg1 treårig elektrofag med studiekompetanse på Rud vgs. før inneværende skoleår, må kapasiteten på Vg2 økes med én klasse (15 elevplasser) for skoleåret Helse- og oppvekstfag -Vg1 Det foreslås å opprette én klasse/15 elevplasser innen et nytt studieforberedende tilbud på Vg1 helse- og oppvekstfag ved Bleiker vgs. Studieforberedende barne- og ungdomsarbeiderfag skal 37

38 være et treårig skoletilbud til de som ønsker seg videre på studier relatert til barn og ungdom, men også for de som ønsker å ta fagbrev etter tre år på videregående skole. Medier og kommunikasjon (MK) Vg2 Før inneværende skoleår ble antall elevplasser per klasse på Vg1 MK økt fra 15 til 18 elevplasser. I tillegg ble det opprettet én klasse ved Bleiker vgs. og lagt ned én ved Rosenvilde vgs. Det er derfor nødvendig å gjøre noen justeringer på Vg2 slik at det legges til rette for at elevene kan gå videre på utdanningsprogrammet ved samme skole. Dette innebærer at kapasiteten ved Bleiker vgs. økes med én klasse (+24 elevplasser) på Vg2. Ved Nesbru vgs. økes kapasiteten med 12 elevplasser. Videre reduseres kapasiteten ved Rosenvilde vgs. med én klasse (-6 elevplasser). Ved Sandvika vgs. økes kapasiteten med 9 elevplasser på Vg2 MK. Naturbruk (NA) Vg2 F.o.m erstatter Vg1 naturbruk med energi- og miljøfag ordinært Vg1 NA ved Stabekk vgs. Denne varianten av NA videreføres på Vg2 fra Dette medfører at ordinært Vg2 landbruk og gartnernæring legges ned. Service og samferdsel (SS) Vg2 For å møte den forventede elevtallsveksten i årene som kommer ble antall elevplasser per klasse på Vg1 SS økt fra 15 til 17 f.o.m For skoleåret foreslås det å øke antall elevplasser med +2 på reiseliv ved Eikeli vgs. og +2 på salg, service og sikkerhet ved Bleiker vgs., slik at det også blir 17 elevplasser per klasse på Vg2. Eikeli vgs. reduserer med to elevplasser på salg, service og sikkerhet, dvs. fra 19 elevplasser til 17 elevplasser, sammenliknet med inneværende år. Follo For opplæringsåret indikerer framskrivning av elevantall behov for om lag 20 flere elevplasser på Vg1 i Follo. Sammenliknet med inneværende år foreslås følgende endringer i regionen: Vg1 idrettsfag: + 1 klasse/+ 30 elevplasser Vg3 idrettsfag: - 1 klasse/- 30 elevplasser Vg1 studiespesialisering: - 1 klasse/- 30 elevplasser Vg1 studiespesialisering, forskerlinje: + 1 klasse/+ 30 elevplasser Vg2 studiespesialisering: + 1 klasse/ + 20 elevplasser Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: - 1 klasse/ - 20 elevplasser Vg3 interiør: + 0,6 klasse/ 7 elevplasser Vg3 utstillingsdesign: - 0,4 klasse/ - 7 elevplasser Vg2 medier og kommunikasjon: - 2 klasser/ - 2 elevplasser Vg3 studieforbred. medier og kommunikasjon: + 1/ + 15 elevplasser Vg1 restaurant og matfag, 4årig YSK: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg2 kokk- og servitørfag: - 1 klasse/ - 15 elevplasser Vg2 reiseliv: + 0 klasse/ + 2 elevplasser Vg2 salg, service og sikkerhet: - 1 klasse/- 7 elevplasser 38

39 Idrettsfag (ID) Frogn vgs. har kapasitet til totalt 4 klasser på ID. Inneværende år har skolen én klasse på Vg1, én klasse på Vg2 og to klasser Vg3. For foreslås derfor å øke kapasiteten på Vg1 ID ved skolen fra én til to klasser (60 elevplasser). Kapasiteten på Vg3 reduseres med én klasse da det kun er én klasse på Vg2 inneværende år. Studiespesialisering (ST) - Vg1 Det foreslås å konvertere en ordinær klasse på Vg1 ST til en forskerlinje ved Vestby vgs. Tilbudet er en realfagssatsing som bl.a. skal gi elevene opplæring i teknologi og forskningslære. Vg2 Før inneværende år ble det opprettet én ekstra parallell på Vg1 ST ved Nesodden vgs. dette medfører at det for er behov for å øke kapasiteten på Vg2 med én parallell sammenlignet med årets kapasitet. Endringen medfører at Nesodden vgs. tilbyr 140 elevplasser fordelt på fem paralleller. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 PB) Det foreslås å redusere kapasiteten på Vg3 PB ved Ås vgs. med én klasse, det vil si fra tre klasser (84 elevplasser) til to klasser (56 elevplasser) for skoleåret Samtidig foreslås det å utvide klassen på PB ved Frogn vgs. med 10 elevplasser, til totalt 30 elevplasser. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg3 Elevene på YSK-tilbudet (tidligere TAF) innen BA ved Vestby vgs. går inneværende år på Vg2. Neste skoleår skal mer av opplæringen foregå i bedrift, men de skal også være elever på Vg3- nivå ved skolen (Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år i tabellen). Design og håndverk (DH) Vg3 Vg3 utstillingsdesign ble inneværende år gjenopprettet ved Ås vgs. Utdanningsprogrammet har 15 elevplasser, men per er det kun 6 elever under opplæring. For å rekruttere flere elever til Vg3 DH foreslås det for å redusere kapasiteten på utstillingsdesign med en halv klasse (-7 elevplasser) for å kunne opprette en halv klasse (7 elevplasser) på Vg3 interiør. Dette vil gi elevene et alternativt programområde innen DH de kan søke seg til på Vg3. Medier og kommunikasjon (MK) Vg2 Før ble det gjort en moderat økning i antall elevplasser per klasse på Vg1 MK, samtidig som antall klasser ble redusert ved Roald Amundsen vgs. og Nesodden vgs. For å videreføre denne kapasiteten på Vg2 foreslås følgende justeringer for : Drømtorp vgs. øker med 15 elevplasser på Vg2 (5 klasser/90 elevplasser totalt), Nesodden vgs. reduserer med én klasse/5 elevplasser (2 klasser/40 elevplasser totalt). Roald Amundsen vgs. reduserer med én klasse/12 elevplasser (én klasse/18 elevplasser totalt). - Vg3 39

40 Det foreslås videre å øke kapasiteten på Vg3 studieforberedende MK med én klasse/15 elevplasser ved Drømtorp vgs. til fire klasser/60 elevplasser totalt. Inneværende år er det fem klasser på Vg2, men erfaringer fra tidligere år viser at flere elever på Vg2 søker seg til påbygging til generell studiekompetanse framfor et studieforberedende MK på Vg3. Restaurant- og matfag -Vg1 Det foreslås å opprette et nytt fireårig YSK-løp innen restaurant- og matfag med studiespesialisering ved Vestby vgs. Tilbudet skal bygges opp på samme måte som det fireårige løpet innen byggfag ved skolen, og skal etter fire år gi elevene både yrkes- og studiekompetanse. Det er viktig å understreke at en igangsettelse av tilbudet forutsetter at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere. Et nytt fireårig løp skal ikke gå på bekostning av de ordinære tilbudene innen restaurant- og matfag. -Vg2 Inneværende år har Vestby vgs. to klasser (30 elevplasser) på Vg1 restaurant- og matfag. En videreføring av kapasiteten på Vg2 for tilsier at det er behov for én klasse på kokkog servitørfag og én klasse på matfag. Det foreslås derfor å redusere kapasiteten med én klasse (-15 elevplasser) på kokk- og servitørfag sammenliknet med inneværende år. Service og samferdsel (SS) Vg2 Før ble det gjort en moderat økning i antall elevplasser per klasse fra 15 til 17 elevplasser på Vg1 SS. For forslås det å gjøre en tilsvarende økning på Vg2. Som en følge av økningen i antall elevplasser på Vg2 forslås det å redusere kapasiteten på salg, service og sikkerhet ved Drømtorp vgs., dvs. fra to klasser (30 elevplasser) til en klasse (17 elevplasser). Erfaringer fra årets inntak tilsier at det kun er søkergrunnlag for én klasse salg, service og sikkerhet ved skolen. Romerike Framskrivning av elevantall indikerer at det ikke er behov for en økning i antall elevplasser på Vg1 på Romerike for Erfaringer fra årets inntak tilsier at det likevel er behov for noen flere elevplasser på Vg1 og Vg2 i regionen. Med hensyn til det ordinære opplæringstilbudet foreslås det for følgende endringer i forhold til inneværende opplæringsår: Vg2 idrettsfag: + 0 klasse/+ 6 elevplasser Vg3 idrettsfag 0,5 klasse/- 7 elevplasser Vg3 idrettsfag, toppidrett + 0,5/ + 7 elevplasser Vg1 studiespesialisering: + 1 klasse/ + 30 elevplasser Vg2 studiespesialisering: + 1 klasse/+ 42 elevplasser Vg3 studiespesialisering: + 4 klasser/+ 120 elevplasser Vg1 bygg- og anleggsteknikk + 1 klasse/+ 15 elevplasser Vg2 byggteknikk - 1 klasser/- 12 plasser Vg2 klima-, energi og miljøteknikk: + 0 klasse/+ 6 elevplasser Vg2 elenergi: - 1 klasser/ - 12 elevplasser Vg3 dataelektronikerfaget: - 1 klasse/ - 12 elevplasser 40

41 Vg1 helse- og oppvekstfag: - 0 klasse/ - 19 elevplasser Vg2 helse- og oppvekstfag: ambulansefag, stud.forbr.: + 1 klasse/+ 15 elevplasser Vg2 ambulansefag: - 1 klasse/ - 15 elevplasser Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag: + 0 klasse/ + 4 elevplasser Vg2 helsearbeiderfag: + 0 klasse/+ 5 elevplasser Vg2 medier og kommunikasjon: - 3 klasser/- 27 elevplasser Vg3 studieforbered. medier og kommunikasjon: + 0 klasse/+ 6 elevplasser Vg2 anleggsteknikk: - 0 klasse/- 2 elevplasser Vg2 landbruk og gartnernæring: - 0,5 klasse/ - 6 elevplasser Vg2 reiseliv: + 0 klasse/ + 2 elevplasser Vg2 salg, service og sikkerhet: + 0 klasse/+ 14 elevplasser Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget: - 0,7 klasse/ - 7 elevplasser Idrettsfag Det foreslås i utgangspunktet å videreføre kapasiteten på Vg1 idrettsfag på samme nivå som for skoleåret Inneværende skoleår er det fem elever på Vg1 idrettsfag, golf ved Hvam vgs. Kun en av elevene er hjemmehørende i Akershus. Tilbudet er kostnadskrevende, og det er tidkrevende å få på plass avtaler om finansiering av opplæringen for elever som kommer fra andre fylker. Dette er et tilbud som Fylkesdirektøren vil følge nøye med på fremover. For at fylkeskommunen skal kunne opprettholde tilbudet er det en forutsetning at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere til Vg1 for Før inntaket til skoleåret ble det gjort en liten økning i antall elevplasser på Vg1 idrettsfag ved Lørenskog vgs. og Rælingen vgs. For å videreføre kapasiteten på Vg2 for foreslås det å øke kapasiteten med 4 elevplasser ved Lørenskog vgs. og med 2 elevplasser ved Rælingen vgs slik at begge skolene får 2 klasser (56 elevplasser) totalt. Inneværende år har Rælingen vgs. 2 klasser idrettsfag og 1 klasse idrettsfag, toppidrett på Vg2. For å videreføre kapasiteten på Vg3 neste skoleår må det reduseres med 0,5 klasse (7 elevplasser) på idrettsfag og økes tilsvarende med 0,5 klasse (7 elevplasser) på idrettsfag, toppidrett. Studiespesialisering (ST) Vg1 Etter at søkertallene for var kjent ble kapasiteten ved Bjørkelangen vgs. redusert med en klasse fra tre til to paralleller. Da skolenes rammebetingelser tilsier tre paralleller foreslås det at Bjørkelangen vgs. skal tilby det på Vg1 for Vg2 Med to paralleller innen Vg1 ST ved Bjørkelangen vgs. inneværende år blir det i forbindelse med behov for å redusere kapasiteten innen Vg2 ST ved skolen med én klasse, dvs. fra tre til to paralleller (dvs. fra 90 til 60 elevplasser). Sørumsand vgs. har fra opplæringsåret fått to klasser Vg1 ST. Kapasiteten må derfor økes med 2 klasser (60 elevplasser) på Vg2 for

42 Det ble mulig å opprette en ekstra parallell innen Vg1 ST ved Skedsmo vgs. inneværende år etter nedleggelsen av MK ved samme skole. Dette medfører for behov for å øke skolens kapasitet innen Vg2 ST fra fem til seks paralleller (dvs. fra 150 til 180 elevplasser). Eidsvoll vgs. har inneværende år tre paralleller på Vg1, men pga. stor ledighet (68 elever per 15.sept.) foreslås det å redusere antall paralleller fra tre til to for Skolen vil da ha 2 klasser (60 elevplasser) på Vg2 ST. Det er i utgangspunktet ønskelig å legge til rette for at elever på Vg1 ST skal kunne fortsette ved samme skole på Vg2 ST. Samtidig vet vi at mange av elevene fra Vg1 velger å ta Vg2 i utlandet. Det vil derfor være behov for å komme tilbake til kapasiteten på Vg2 totalt i regionen og ved hver enkelt skole etter at søkemønster for er kjent. Vg3 Opprettelsen av en ekstra parallell innen Vg1 ST ved Skedsmo vgs., Jessheim vgs. og Nannestad vgs. skoleåret medfører behov for å øke skolenes kapasitet med en klasse på Vg3 ST for Skedsmo vgs. og Jessheim vgs. går fra fire til fem paralleller (dvs. fra 120 til 150 elevplasser). Nannestad vgs. går fra to til tre paralleller (fra 60 til 90 elevplasser) på Vg3. Ved Bjørkelangen vgs. inneværende år er det tre paralleller på Vg2 ST. Det foreslås derfor å øke kapasiteten på Vg3 fra to til tre paralleller for Skolen vil da ha 3 klasser (90 elevplasser) på Vg3 ST. De aller fleste av elevene som reiser på utveksling på Vg2 tar året som kompetansegivende og kommer tilbake til skolen hvor de tok Vg1 for å ta Vg3. På samme måte som på Vg2 vil det derfor være behov for å komme tilbake til kapasiteten på Vg3 totalt i regionen og ved hver enkelt skole etter at søkemønster for er kjent. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 PB) Kapasiteten på Vg3 PB ved Strømmen vgs. reduseres med 15 elevplasser sammenliknet med inneværende år. Utover dette videreføres antall klasser innen Vg3 PB for med henblikk på opplæringsåret Det er ønskelig at flere elever går ut i lære etter endt Vg2 og at dette på sikt vil redusere antall elever på PB. Da det er fullt i påbyggsklassene inneværende år er det likevel vurdert som lite hensiktsmessig å redusere antall klasser på PB nå. Fylkesdirektøren ønsker imidlertid komme tilbake til regionens samlede tilbud om Vg3 PB i forbindelse med justering av opplæringstilbudet, etter at antall søkere og søkemønster for er kjent. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 Erfaringer fra årets inntak indikerer behov for noen flere elevplasser på Vg1 innen yrkesfag i regionen. Det foreslås derfor å øke kapasiteten med én klasse/15 elevplasser på BA ved Nes vgs. - Vg2 Søkemønster og tall på gjennomføringsprosenten på Vg1 byggfag indikerer behov for å redusere kapasiteten innen Vg2 byggteknikk i regionen. Det foreslås å redusere kapasiteten med én klasse (12 elevplasser) ved Nes vgs. Videre foreslås det å øke kapasiteten med 6 elevplasser på klima-, energi- og miljøteknikk, slik at Jessheim får to klasser (30 elevplasser) på dette programområdet for Elektrofag (EL) 42

43 Vg2 På bakgrunn av søkermønsertet og inntakstall inneværende år foreslås det at Strømmen vgs. reduserer kapasiteten innen data og elektronikk med en klasse (12 elevplasser), slik at det for blir en klasse (12 elevplasser) på dette programområdet. Det foreslås videre at tilbudet utvides på Nes vgs. slik at skolen får to klasser med til sammen 24 elevplasser på Vg2 data og elektronikk skoleåret På Vg2 elenergi foreslås det å redusere kapasiteten med en klasse (12 elevplasser) ved Eidsvoll vgs. Ved skolen var det 15. sept. 10 ledige plasser på elenergi. Fylkesrådmannen foreslår derfor å redusere antall klasser fra to klasser (24 elevplasser) inneværende år, til én klasse med 12 elever kommende skoleår. - Vg3 På grunn av høy ledighet inneværende år foreslås det å redusere kapasiteten med 1 klasse (12 elevplasser) på Vg3 dataelektronikerfaget ved Nes vgs. Skolen vil dermed ha en klasse med 12 elevplasser skoleåret Helse- og oppvekstfag (HE) Vg1 I utgangspunktet videreføres kapasiteten på Vg1 HE med samme omfang som inneværende år. I forkant av inntaket til inneværende skoleår ble det etter avtale med fire skoler gjort en økning i antall elevplasser på Vg1 HE. Økningen i antall elevplasser ved Bjørkelangen vgs., Jessheim vgs. og Strømmen vgs. var på tre elevplasser ved hver av skolene. Mailand vgs. tok initiativ til å øke med 10 elevplasser på Vg1. Om det er hensiktsmessig å videreføre denne ordningen vil man komme tilbake til når søkertallene for er kjent. Vg2 Inneværende år ble det opprettet én klasse (15 elevplasser) på et nytt studieforberedende tilbud innen helse- og oppvekstfag med ambulansefag ved Strømmen vgs. Det må derfor opprettes en klasse på Vg2 på dette programområdet for Som beskrevet i FT-sak 117/12 (Opplæringstilbudet ) skal det nye tre-årige løpet innen helse- og oppvekstfag med ambulansefag erstatte programområdet ambulansefag på Vg2. For skoleåret foreslås det derfor å legge ned Vg2 ambulansefag ved Strømmen vgs., dvs. 1 klasse (-15 elevplasser). På HE foreslås det å øke antall elevplasser på Vg2 slik at det blir det samme antall elevplasser i hver klasse på Vg2 som på Vg1. Det foreslås derfor at Nes vgs. øker kapasiteten med 6 elevplasser på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen får da to klasser og 30 elevplasser på programområdet. Videre foreslås det at Eidsvoll vgs. og Nes vgs. øker kapasiteten på Vg2 helsearbeiderfag med 3 elevplasser til totalt 15 elevplasser. Medier og kommunikasjon (MK) Vg2 Da det verken er Vg1 MK på Skedsmo vgs. eller Nes vgs. inneværende år legges MK ned på Vg2 på disse skolene kommende skoleår. Begge skolene vil tilby Vg3 MK slik at elevene kan fullføre et videregåendeløp ved samme skole. Foran skoleåret ble antall elevplasser per klasse på Vg1 MK økt fra 15 til 18 på de skolene hvor dette var mulig arealmessig. Ved Sørumsand vgs. ble kapasiteten økt til 19 elever på forespørsel fra fylkeskommunen. For skoleåret er det nødvendig med en tilsvarende økning på Vg2. Sammenliknet med inneværende år får Sørumsand vgs. en økning på 43

44 12 elevplasser, mens Hvam får en økning på 6 elevplasser på Vg2. Mailand vgs. og Nannestad vgs. har en økning i elevplasser på Vg2 MK allerede inneværende år. Elever som har fullført Vg2 MK er kvalifisert for Vg3 påbygg i tillegg til Vg3 studieforberedende MK. Da noen elever søker seg til Vg3 påbygg fremfor Vg3 MK gjør at det ikke er nødvendig med like mange elevplasser på Vg3 MK som på Vg2. På bakgrunn av økningen på Vg2 inneværende år foreslås det likevel at Nannestad vgs. øker kapasiteten med 6 elevplasser på Vg3 MK skoleåret Naturbruk (NA) Vg2 Videreføring av antall elevplasser på Vg1 inneværende år gir behov for å redusere kapasiteten på Vg2 NA i forbindelse med opplæringsåret Ved Kjelle vgs. foreslås det å redusere kapasiteten fra 1,5 klasse (18 elevplasser) til 1 klasse (12 elevplasser) på Vg2 landbruk og gartnernæring. Service og samferdsel (SS) Vg1 og Vg2 For å møte forventet elevtallsvekst ble antall elevplasser per klasse innen Vg1 SS økt fra 15 til 17 på de skolene hvor dette var arealmessig mulig i forbindelse med opplæringsåret Det foreslås at antall klasser/elevplasser videreføres tentativt med henblikk på opplæringsåret Videreføring av antall elevplasser på Vg1 inneværende år gir behov for å øke kapasiteten på Vg2 SS i forbindelse med opplæringsåret Det foreslås derfor at kapasiteten på Vg2 reiseliv ved Jessheim vgs. økes fra 15 til 17 elevplasser. Det foreslås videre at følgende skoler øker kapasiteten fra 15 til 17 elevplasser på Vg2 salg, service og sikkerhet: Bjørkelangen vgs., Bjertnes vgs., Eidsvoll vgs., Jessheim vgs. og Mailand vgs. Nannestad vgs. har inneværende år 2 klasser og 30 elever på Vg2 salg, service og sikkerhet. Det foreslås at kapasiteten økes fra 30 til 34 elevplasser for skoleåret Teknikk og industriell produksjon (TP) Vg3 Før inneværende skoleår ble tilbudet innen Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget med en klasse (12 elevplasser) gjenopprettet ved Jessheim vgs. På grunn av svært få inntatte elever til tilbudet inneværende år foreslås det å redusere kapasiteten på tilbudet fra 1 klasse (12 elevplasser) til 0,3 klasse (5 elevplasser) for skoleåret Minoritetsspråklige tilbud alle regioner Tilbudene med forberedende kurs for minoritetsspråklige og studiespesialisering for minoritetsspråklige vil bli justert når søkertallene er kjent. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune ønsker å tilby en bred og god tilbudsstruktur innenfor de økonomiske rammer som er angitt i Økonomiplan Til sammen legges det i forslaget til ordinært opplæringstilbud for ut elevplasser fordelt på 1 017,3 klasser. Det innebærer en økning av kapasiteten på i alt 1 klasse/232 elevplasser sammenlignet med inneværende opplæringsår. Videreføring av kapa- 44

45 siteten innen tilrettelagte opplæringstilbud inneværende opplæringsår gir et tillegg på 837 elevplasser, hvilket innebærer elevplasser totalt. Det er vedtatt at opplæringstilbudet skal dimensjoners slik at en større andel av søkerne får primærønsket oppfylt. Dette legger føringer for arbeidet med å tilpasse det vedtatte opplæringstilbudet for til søkernes ønsker etter at antall søkere og søkemønsteret er kjent. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kari Aasen Vedlegg 1 Tabell Opplæringstilbudet Tilrettelagte opplæringstilbud

46 Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Asker IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Dønski IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nadderud IDRET1--B- Vg1 Idrettsfag, alpint Dønski Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Asker IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Dønski IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nadderud Totalt Vg , IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Asker IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Dønski 36 1, ,5 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nadderud IDIDR3--B- Vg3 Idrettsfag,alpint Dønski 13 0, ,5 Totalt Vg , ,5-7 -0,5 Totalt ID ,5 11 0,5 Musikk, dans og drama 1 MDMDD1---- Vg1 Musikk, dans og drama Rud Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Rud 12 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Rud MDMUS2---- Vg2 Musikk Bleiker 15 0, ,5 2 MDMUS2---- Vg2 Musikk Rud 43 1, ,5 Totalt Vg2 94 3, , ,5 3 MDDAN3---- Vg3 Dans Rud 11 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Rud MDMUS3---- Vg3 Musikk Bleiker 15 0, ,5 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Rud 46 1, ,5 Totalt Vg3 98 3, , ,5 0 0 Totalt MD , ,5

47 Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Asker STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Dønski STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eikeli STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nadderud STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesbru STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rosenvilde STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Stabekk STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Valler STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sandvika STUSP1--Q- Vg1 Studiespes,forskerlinje Dønski Totalt Vg STREA2---- Vg2 Realfag Asker STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Asker Totalt Asker STREA2---- Vg2 Realfag Dønski STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Dønski STUSP2--Q- Vg2 Studiespes,forskerlinje Dønski Totalt Dønski STREA2---- Vg2 Realfag Eikeli STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Eikeli Totalt Eikeli STREA2---- Vg2 Realfag Nadderud STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Nadderud Totalt Nadderud STREA2---- Vg2 Realfag Nesbru STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Nesbru STUSP2Z--- Vg2 International baccalaureate Nesbru Totalt Nesbru STREA2---- Vg2 Realfag Rosenvilde STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Rosenvilde

48 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt Rosenvilde STREA2---- Vg2 Realfag Stabekk STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Stabekk Totalt Stabekk STREA2---- Vg2 Realfag Valler STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Valler Totalt Valler STREA2---- Vg2 Realfag Sandvika STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Sandvika Totalt Sandvika Totalt Vg , STREA3---- Vg3 Realfag Asker STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Asker Totalt Asker STREA3---- Vg3 Realfag Dønski STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Dønski Totalt Dønski STREA3---- Vg3 Realfag Eikeli STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Eikeli Totalt Eikeli STREA3---- Vg3 Realfag Nadderud STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Nadderud Totalt Nadderud STREA3---- Vg3 Realfag Nesbru STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Nesbru STUSP3Z--- Vg3 International baccalaureate Nesbru Totalt Nesbru STREA3---- Vg3 Realfag Rosenvilde STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Rosenvilde Totalt Rosenvilde STREA3---- Vg3 Realfag Stabekk STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Stabekk Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

49 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt Stabekk STREA3---- Vg3 Realfag Valler STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Valler Totalt Valler STREA3---- Vg3 Realfag Sandvika STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Sandvika Totalt Sandvika Totalt Vg , Totalt ST Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering med formgivingsfag 1 STFOR1---- Vg1 Studiespesialisering formgiv. Rosenvilde Totalt Vg STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Bleiker 15 0, ,5 2 STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Rosenvilde Totalt Vg2 61 2, , ,5 3 STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Bleiker 15 0, ,5 3 STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Rosenvilde Totalt Vg3 64 2, , ,5 0 0 Totalt STFO , ,5 Påbygging til generell studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Bleiker PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Eikeli PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Nesbru PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Rosenvilde PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Rud PBPBY3N--- Vg3 Påbygg gen stk, SK Rud Totalt PÅB Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nesbru

50 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Rud BABAT1P--- Vg1 Bygg/anlegg, YSK 4 år (TAF) Nesbru Totalt Vg BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nesbru BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Rud BAOFT2---- Vg2 Overflateteknikk Rud Totalt Vg , Totalt BA Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Nesbru DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Rud Totalt Vg DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Nesbru DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Rud DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Rud DHFRI2---- Vg2 Frisør Rud DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Nesbru Totalt Vg , DHINT3---- Vg3 Interiør Nesbru Totalt Vg Totalt DH Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bleiker ELELE1---- Vg1 Elektrofag Rud ELELE1N--- Vg1 Elektrofag,SK 3år Bleiker ELELE1N--- Vg1 Elektrofag,SK 3år Rud Totalt Vg ELAUT2---- Vg2 Automatisering Bleiker ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Rud ELDEL2N--- Vg2 Data/elektronikk,SK 3år Rud Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

51 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 ELELE2---- Vg2 Elenergi Bleiker ELELE2---- Vg2 Elenergi Rud Totalt Vg , ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Bleiker 6 0, ,8 2 3 ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Rud Totalt Vg3 21 1, ,8 2 0 Totalt EL , , Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bleiker HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rosenvilde HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rud HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Sandvika HSHSF1N-B- Vg1 Helse/oppvekst,SK 3år Bleiker HSHSF1N--- Vg1 Helse/oppvekst,SK 3år Rud Totalt Vg HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Bleiker HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Rosenvilde HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Sandvika HSFOT2---- Vg2 Fotterapi og ortopediteknikk Rosenvilde HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bleiker HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Rud HSHEA2N--- Vg2 Helsearbeiderfag,SK 3år Rud HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Sandvika HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Rud Totalt Vg , HSFOT3---- Vg3 Fotterapi Rosenvilde HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Rud HSTAN3---- Vg3 Tannhelsesekretær Sandvika Totalt Vg Totalt HS

52 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Medier og kommunikasjon 1 MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Bleiker MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Nesbru MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Rosenvilde MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Sandvika Totalt Vg MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Bleiker MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Nesbru MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Rosenvilde MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Sandvika Totalt Vg , MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Bleiker MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Nesbru MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Rosenvilde MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Sandvika Totalt Vg , Totalt MK Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Naturbruk 1 NANAB1N-E- Vg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3år Stabekk Totalt Vg NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernæring Stabekk NALGA2N-E- Vg2 Landbr/gartn. en/miljø,sk 3år Stabekk Totalt Vg , NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturbruk Stabekk Totalt Vg , Totalt NA Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Rosenvilde Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Rosenvilde

53 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 RMMFG2---- Vg2 Matfag Rosenvilde Totalt Vg , Totalt RM Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bleiker SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Eikeli Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Bleiker SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Eikeli SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bleiker SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eikeli Totalt Vg , Totalt SS Teknikk og ind. produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Bleiker TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Rud TPTIP1N--- Vg1 Tekn/ind prod,sk 3år Rud Totalt Vg TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Rud TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bleiker TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Rud TPKJT2N--- Vg2 Kjøretøy,SK 3år Rud Totalt Vg , Totalt TP Minoritetsspråklige tilbud 0 AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Bleiker AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Nadderud AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Rud Totalt Grunnskole Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

54 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 1 STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Nadderud Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Nadderud STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud Totalt Vg STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Nadderud STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud Totalt Vg Totalt MS Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Totalt ASKER OG BÆRUM , ,3 84 2,5 Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Roald Amundsen IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ski IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ås IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Frogn Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Roald Amundsen IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ski IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ås IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Frogn Totalt Vg , IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Roald Amundsen IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ski IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ås IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Frogn Totalt Vg , Totalt ID Musikk, dans og drama 54

55 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 1 MDMDD1---- Vg1 Musikk, dans og drama Ski Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Ski 12 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Ski 16 0, ,5 2 MDMUS2---- Vg2 Musikk Ski Totalt Vg , MDDAN3---- Vg3 Dans Ski 14 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Ski 14 0, ,5 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Ski Totalt Vg , Totalt MD Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesodden STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Roald Amundsen STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ski STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Vestby STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ås STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Frogn STUSP1--Q- Vg1 Studiespes,forskerlinje Vestby Totalt Vg STREA2---- Vg2 Realfag Nesodden STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Nesodden Totalt Nesodden STREA2---- Vg2 Realfag Roald Amundsen STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Roald Amundsen Totalt Roald Amundsen STREA2---- Vg2 Realfag Ski STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Ski Totalt Ski STREA2---- Vg2 Realfag Vestby STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vestby

56 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt Vestby STREA2---- Vg2 Realfag Ås STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Ås STUSP2Z--- Vg2 International baccalaureate Ås Totalt Ås STREA2---- Vg2 Realfag Frogn STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Frogn Totalt Frogn Totalt Vg , STREA3---- Vg3 Realfag Nesodden STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Nesodden Totalt Nesodden STREA3---- Vg3 Realfag Roald Amundsen STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Roald Amundsen Totalt Roald Amundsen STREA3---- Vg3 Realfag Ski STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Ski Totalt Ski STREA3---- Vg3 Realfag Vestby STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vestby Totalt Vestby STREA3---- Vg3 Realfag Ås STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Ås STUSP3Z--- Vg3 International baccalaureate Ås Totalt Ås STREA3---- Vg3 Realfag Frogn STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Frogn Totalt Frogn Totalt Vg , Totalt ST Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering med formgivingsfag 56

57 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 1 STFOR1---- Vg1 Studiespesialisering formgiv. Ås Totalt Vg STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Ås Totalt Vg , STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Ås Totalt Vg , Totalt STFO Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Påbygging til generell studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Drømtorp PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Nesodden PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Vestby PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Ås PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Frogn PBPBY4P1-- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år Vestby Totalt PÅB Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Vestby BABAT1P--- Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Vestby Totalt Vg BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Vestby BABYG2P--- Vg2 Byggteknikk,YSK 4år Vestby BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Vestby Totalt Vg , Totalt BA Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Vestby DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Ås Totalt Vg DHFRI2---- Vg2 Frisør Vestby

58 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Ås Totalt Vg , DHINT3---- Vg3 Interiør Ås 7 0,6 7 0,6 3 DHUTS3---- Vg3 Utstillingsdesign Ås ,6-7 -0,4 Totalt Vg ,2 0 0,2 Totalt DH ,2 0 0,2 Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nesodden ELELE1---- Vg1 Elektrofag Ås Totalt Vg ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Ås ELELE2---- Vg2 Elenergi Nesodden ELELE2---- Vg2 Elenergi Ås ELKVT2---- Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk Ås Totalt Vg , ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Ås Totalt Vg Totalt EL Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Drømtorp HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nesodden HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Ås Totalt Vg HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Drømtorp HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Nesodden 8 0, ,5 2 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Drømtorp HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nesodden 10 0, ,5 2 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Ås HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Ås Totalt Vg , Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

59 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 3 HSAPO3---- Vg3 Apotekteknikk Ås Totalt Vg Totalt HS Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon 1 MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Drømtorp MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Nesodden MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Roald Amundsen Totalt Vg MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Drømtorp MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Nesodden MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Roald Amundsen Totalt Vg , MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Drømtorp MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Nesodden MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Roald Amundsen Totalt Vg , Totalt MK Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Vestby RMRMF1P--- Vg1 Restaurant- og matfag, 4 årig YSK.Vestby Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Vestby RMMFG2---- Vg2 Matfag Vestby Totalt Vg , Totalt RM Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Drømtorp SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Vestby SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Frogn

60 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Drømtorp SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Drømtorp SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Drømtorp SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Vestby SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Frogn SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Vestby Totalt Vg , Totalt SS Teknikk og industriell produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Ås Totalt Vg TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Ås TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Ås TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Ås TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Ås Totalt Vg , Totalt TP Minoritetsspråklige tilbud 0 AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Ski AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Ås 17 1, ,5 Totalt Grunnskole 41 3, , STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Ski Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Ski STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Ski Totalt Vg STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Ski STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Ski Totalt Vg Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

61 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt MS 86 6, ,5 0 0 Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Totalt FOLLO , ,7 25-0,8 Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Bjørkelangen IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Lørenskog IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Rælingen IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Hvam 22 0, ,5 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Eidsvoll IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nes IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nannestad IDRET1--A- Vg1 Idrettsfag,toppidrett Rælingen IDRET1--C- Vg1 Idrettsfag,golf Hvam 5 0, ,5 Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Bjørkelangen IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Lørenskog IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Rælingen IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Hvam 22 0, ,5 2 IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Eidsvoll IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nes IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nannestad IDIDR2--A- Vg2 Idrettsfag,toppidrett Rælingen IDIDR2--C- Vg2 Idrettsfag,golf Hvam 5 0, ,5 Totalt Vg , IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Bjørkelangen IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Lørenskog IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Rælingen 61 2, ,5 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Hvam 21 0, ,5 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Eidsvoll IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nes

62 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nannestad IDIDR3--A- Vg3 Idrettsfag,toppidrett Rælingen 20 0, ,5 3 IDIDR3--C- Vg3 Idrettsfag,golf Hvam 6 0, ,5 Totalt Vg , Totalt ID Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Musikk, dans og drama 1 MDMDD1---- Vg1 Musikk, dans og drama Lillestrøm MDMDD1---- Vg1 Musikk, dans og drama Jessheim Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Lillestrøm 14 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Lillestrøm 15 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Jessheim 14 0, ,5 2 MDMUS2---- Vg2 Musikk Lillestrøm MDMUS2---- Vg2 Musikk Jessheim 16 0, ,5 Totalt Vg , MDDAN3---- Vg3 Dans Lillestrøm 13 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Lillestrøm 15 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Jessheim 14 0, ,5 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Lillestrøm MDMUS3---- Vg3 Musikk Jessheim 14 0, ,5 Totalt Vg , Totalt MD Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjørkelangen STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjertnes STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sørumsand STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lillestrøm STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lørenskog STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Skedsmo STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rælingen

63 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eidsvoll STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Jessheim STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nes STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nannestad STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Mailand Totalt Vg STREA2---- Vg2 Realfag Bjørkelangen STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Bjørkelangen Totalt Bjørkelangen STREA2---- Vg2 Realfag Bjertnes STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Bjertnes Totalt Bjertnes STREA2---- Vg2 Realfag Sørumsand STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Sørumsand Totalt Sørumsand STREA2---- Vg2 Realfag Lillestrøm STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Lillestrøm STUSP2Z--- Vg2 International baccalaureate Lillestrøm Totalt Lillestrøm STREA2---- Vg2 Realfag Lørenskog STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Lørenskog Totalt Lørenskog STREA2---- Vg2 Realfag Skedsmo STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Skedsmo Totalt Skedsmo STREA2---- Vg2 Realfag Rælingen STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Rælingen Totalt Rælingen STREA2---- Vg2 Realfag Eidsvoll STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Eidsvoll Totalt Eidsvoll STREA2---- Vg2 Realfag Jessheim Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

64 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Jessheim Totalt Jessheim STREA2---- Vg2 Realfag Nes STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Nes Totalt Nes STREA2---- Vg2 Realfag Nannestad STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Nannestad Totalt Nannestad STREA2---- Vg2 Realfag Mailand STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Mailand Totalt Mailand Totalt Vg , STREA3---- Vg3 Realfag Bjørkelangen STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Bjørkelangen Totalt Bjørkelangen STREA3---- Vg3 Realfag Bjertnes STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Bjertnes Totalt Bjertnes STREA3---- Vg3 Realfag Lillestrøm STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Lillestrøm STUSP3Z--- Vg3 International baccalaureate Lillestrøm Totalt Lillestrøm STREA3---- Vg3 Realfag Lørenskog STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Lørenskog Totalt Lørenskog STREA3---- Vg3 Realfag Skedsmo STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Skedsmo Totalt Skedsmo STREA3---- Vg3 Realfag Rælingen STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Rælingen Totalt Rælingen STREA3---- Vg3 Realfag Eidsvoll Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

65 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 3 STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Eidsvoll Totalt Eidsvoll STREA3---- Vg3 Realfag Jessheim STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Jessheim Totalt Jessheim STREA3---- Vg3 Realfag Nes STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Nes Totalt Nes STREA3---- Vg3 Realfag Nannestad STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Nannestad Totalt Nannestad STREA3---- Vg3 Realfag Mailand STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Mailand Totalt Mailand Totalt Vg , Totalt ST Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studieforberedende med formgivingsfag 1 STFOR1---- Vg1 Studiespesialisering formgiv. Lørenskog STFOR1---- Vg1 Studiespesialisering formgiv. Jessheim Totalt Vg STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Lørenskog STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Jessheim Totalt Vg , STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Lørenskog STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Jessheim Totalt Vg , Totalt STFO Påbygging til generell studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Bjørkelangen PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Bjertnes

66 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Sørumsand PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Lørenskog PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Skedsmo PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Strømmen PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Hvam PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Eidsvoll PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Jessheim PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Nes PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Nannestad PBPBY3---- Vg3 Påbygg til gen stk Mailand PBPBY3N--- Vg3 Påbygg gen stk, SK Strømmen Totalt Vg PBPBY4P2-- Annet Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år Nes 7 0, ,5 Totalt Annet 7 0, ,5 Totalt PÅB , ,5 Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bjertnes BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Skedsmo BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kjelle BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Eidsvoll BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Jessheim BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nes Totalt Vg BAANL2---- Vg2 Anleggsteknikk Skedsmo BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Bjertnes BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Skedsmo BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Kjelle BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Eidsvoll BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nes BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Jessheim BATRT2---- Vg2 Treteknikk Skedsmo 6 0, ,5 66

67 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt Vg , , , Totalt BA , ,5 9 0 Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Bjørkelangen DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Lørenskog DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Skedsmo DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Strømmen DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Jessheim Totalt Vg DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Lørenskog DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Skedsmo 6 0, ,5 2 DHFRI2---- Vg2 Frisør Strømmen DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Bjørkelangen DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Skedsmo Totalt Vg2 81 5, , , DHINT3---- Vg3 Interiør Skedsmo Totalt Vg Totalt DH , ,5 0 0 Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjørkelangen ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjertnes ELELE1---- Vg1 Elektrofag Sørumsand ELELE1---- Vg1 Elektrofag Skedsmo ELELE1---- Vg1 Elektrofag Strømmen ELELE1---- Vg1 Elektrofag Eidsvoll ELELE1---- Vg1 Elektrofag Jessheim ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nes Totalt Vg ELAUT2---- Vg2 Automatisering Strømmen ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjørkelangen

68 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjertnes ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Strømmen ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Nes ELELE2---- Vg2 Elenergi Sørumsand ELELE2---- Vg2 Elenergi Skedsmo ELELE2---- Vg2 Elenergi Strømmen ELELE2---- Vg2 Elenergi Eidsvoll ELELE2---- Vg2 Elenergi Jessheim ELFLY2L--- Vg2 Flyfag,LAL Skedsmo Totalt Vg , ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Strømmen 18 1, ,5 3 ELAVI3L--- Vg3 Avionikerfaget,LAL Skedsmo ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Nes ELFLY3L--- Vg3 Flytekniske fag,lal Skedsmo Totalt Vg3 78 6, , Totalt EL , , Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjørkelangen HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjertnes HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Strømmen HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Eidsvoll HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Jessheim HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nes HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nannestad HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Mailand HSHSF1N-A- Vg1 Helse/oppvekst,ambul,SK 3år Strømmen HSHSF1N-H- Vg1 Helse/oppvekst,helsearb,SK 3år Strømmen Totalt Vg HSAMB2---- Vg2 Ambulansefag Strømmen HSAMB2N--- Vg2 Ambulansefag,SK 3 år Strømmen HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Bjørkelangen

69 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Bjertnes HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Strømmen HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Eidsvoll HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Nes HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Nannestad HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Mailand HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjørkelangen HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjertnes HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Strømmen HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Eidsvoll HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Jessheim HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nes HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nannestad HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Mailand HSHEA2N--- Vg2 Helsearbeiderfag,SK 3år Strømmen HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Jessheim HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Nannestad Totalt Vg , HSHSE3---- Vg3 Helsesekretær Jessheim HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Nannestad Totalt Vg Totalt HS Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon 1 MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Sørumsand MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Lillestrøm MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Hvam MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Nannestad MKMED1---- Vg1 Medier og kommunikasjon Mailand Totalt Vg MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Sørumsand MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Lillestrøm

70 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Skedsmo MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Hvam MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Nes MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Nannestad MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjon Mailand Totalt Vg , MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Sørumsand MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Lillestrøm MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Skedsmo MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Hvam MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Nes MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Nannestad MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier og kom. Mailand Totalt Vg , Totalt MK Naturbruk 1 NANAB1---- Vg1 Naturbruk Kjelle 18 1, ,5 1 NANAB1---- Vg1 Naturbruk Hvam NANAB1N-E- Vg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3år Hvam Totalt Vg1 87 5, , NAAID2---- Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanl. Hvam NAHHO2---- Vg2 Heste- og hovslagerfag Hvam 18 1, ,5 2 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernæring Kjelle 18 1, ,5 2 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernæring Hvam 18 1, ,5 2 NALGA2N-E- Vg2 Landbr/gartn. en/miljø,sk 3år Hvam Totalt Vg2 95 7, , ,5 3 NALBR3---- Vg3 Landbruk Hvam NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturbruk Kjelle NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturbruk Hvam 8 0, ,5 3 NANAB3--E- Vg3 Naturbruk, en/miljø,sk 3år Hvam Totalt Vg3 50 3, , , Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

71 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt NA , ,5 Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Sørumsand RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Lørenskog RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Nannestad Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Sørumsand RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Lørenskog RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Nannestad RMMFG2---- Vg2 Matfag Sørumsand RMMFG2---- Vg2 Matfag Lørenskog RMMFG2---- Vg2 Matfag Nannestad Totalt Vg , Totalt RM Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjørkelangen SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjertnes SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Rælingen SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Eidsvoll SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Jessheim SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Nannestad SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Mailand Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Rælingen SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Jessheim SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Nannestad SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Mailand SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Rælingen SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Jessheim SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjørkelangen Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

72 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser 2 SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjertnes SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Rælingen SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eidsvoll SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Jessheim SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Nannestad SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Mailand SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Sørumsand SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Eidsvoll Totalt Vg , Totalt SS Teknikk og industriell produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Bjørkelangen TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Sørumsand TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Strømmen TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Eidsvoll TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Jessheim Totalt Vg TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Jessheim TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Bjørkelangen TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Strømmen TPKJP2---- Vg2 Kjemiprosess Sørumsand TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bjørkelangen TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Strømmen TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Eidsvoll TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Jessheim TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Sørumsand TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Strømmen TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Jessheim Totalt Vg , TPAMM3---- Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget Jessheim ,3-7 -0,7 Totalt Vg , ,7 Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl.

73 Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret Beregningsgrunnlag Forslag Ant. klasser Totalt TP ,3-7 -0,7 Minoritetsspråklige tilbud 0 AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Lillestrøm AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Strømmen AOLOV0J--- Grunnskole Forberedende kurs for min.spr Jessheim Totalt Grunnskole STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Lillestrøm STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Jessheim Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Lillestrøm STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Jessheim 14 1, ,5 2 STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim Totalt Vg2 43 2, , STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Lillestrøm STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Jessheim STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim Totalt Vg Totalt MS , ,5 0 0 Totalt ROMERIKE , ,7 Total fylket , Egne primærsøkere Egne inntatte Ledige pl. ved skolestart Saldo v. 100% gj.strøm. Gj.strøm % Saldo v. gj.strøm som i Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 73

74 Forslag til tilrettelagte opplæringstilbud Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram ASKER OG BÆRUM Asker x Studiespesialisering Bleiker x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Idrettsfag x Musikk, dans og drama x Naturbruk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Elektrofag x Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering x x Teknikk og industriell produksjon Dønski x Studiespesialisering x Service og samferdsel Holmen x Design og håndverk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Studiespesialisering x Teknikk og industriell produksjon 74

75 Nesbru x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Medier og kommunikasjon Rud x x Design og håndverk x x Helse- og oppvekstfag x Musikk, dans og drama x Teknikk og industriell produksjon x Studiespesialisering x Restaurant- og matfag x Naturbruk Sandvika x Studiespesialisering x Helse- og oppvekstfag x Restaurant- og matfag Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram FOLLO Drømtorp x x Helse- og oppvekstfag x x Medier og kommunikasjon x Restaurant- og matfag x x Service og samferdsel x x Naturbruk x Studiespesialisering Frogn x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Elektrofag x Helse- og oppvekstfag x Service og samferdsel 75

76 x Teknikk og industriell produksjon Nesodden x Design og håndverk x Elektrofag x x Helse og oppvekstfag x Medier og kommunikasjon x Studiespesialisering Vestby x Helse- og oppvekstfag x Restaurant- og matfag x Teknikk og industriell produksjon x Bygg- og anleggsteknikk x Service og samferdsel Ås x x Design og håndverk x x Helse- og oppvekstfag x Studiespesialisering x Teknikk og industriell produksjon x x Medier og kommunikasjon x Service og samferdsel Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram ROMERIKE Eidsvoll x x Bygg- og anleggsteknikk x x Helse- og oppvekstfag x x Service og samferdsel x x Teknikk og industriell produksjon Hvam x x Naturbruk 76

77 Jessheim Idrettsfag x x Bygg- og anleggsteknikk x x Design og håndverk x Elektrofag x x Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon x Musikk, dans og drama x Naturbruk x Restaurant- og matfag x x Service og samferdsel x x Teknikk og industriell produksjon x x Studiespesialisering Kjelle x Bygg- og anleggsteknikk x Naturbruk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon Lillestrøm x Musikk, dans og drama Mailand x Helse- og oppvekstfag x x Service og samferdsel x Studiespesialisering Nannestad x Restaurant- og matfag Nes x Bygg- og anleggsteknikk Rælingen x Studiespesialisering x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Teknikk og industriell produksjon 77

78 x Design og håndverk Skedsmo x x Bygg- og anleggsteknikk x x Design og håndverk x Medier og kommunikasjon x x Restaurant- og matfag x Naturbruk Sørumsand x Design og håndverk x Elektrofag x Medier og kommunikasjon x x Restaurant- og matfag x x Teknikk og industriell produksjon 78

79 79

80 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 108/13 Fylkesting Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedarbeidsmiljøutvalget Investerings- og rehabiliteringsplan Innstilling 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2014 godkjennes. Samlet kostnad i 2013-kr Restbehov Nr. pnr skole tiltak Ås vgs Brannsikring 15,0 15,0 15, Valler vgs Brannsikring 6,0 6,0 6, Ski vgs Inneklima 86,5 5,0 5, Lillestrøm Inneklima 28,2 13,7 13, R.Amundsen vgs Inneklima 47,8 22,3 22, Eikeli vgs Oppgradering naturfag 8,0 8,0 8, Lørenskog vgs Nytt tilbygg 67,6 59,6 30,0 29, Ski vgs Nytt tilbygg 52,5 46,5 18,8 27, Rud vgs Tak og fasader 125,0 101,0 1,0 41,7 41,3 16,3 10????? Inneklima, alle vgs Inneklima 24,0 24,0 8,0 8,0 8,0 460,6 301,1 119,8 107,0 49,3 24,3 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette frem sak om prioritering av investerings- og rehabiliteringsmidler for Fylkesrådmannen har vurdert behovene som framkommer i investerings- og rehabiliteringsplanene i forhold til ferdigstilte og pågående prosjekter, og har satt opp en prioritering i henhold til gitte kriterier og innenfor rammen av midler for I tillegg er det 80

81 foreslått en fordeling av midler for resten av ØP-perioden. På bakgrunn av utarbeidede tilstandsanalyser av ventilasjonsanlegg og inneklima, hvor det for flere skolers vedkommende er avdekket mangler med hensyn til lovbestemte krav, har fylkesrådmannen prioritert tiltak til brannsikring, forbedring av inneklimaet, rehabilitering og arealutvidelser. Saksredegjørelse Bakgrunn Fylkestinget behandlet 19. juni 2008 sak 50/08 Investerings- og rehabiliteringsplan samlet prioritering Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler til og med 2008 godkjennes. 2. Uprioriterte tiltak behandles i forbindelse med rullerende økonomiplan. Fylkestinget behandlet i møte 11. desember 2008 sak 67/08 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering Saken ble lagt fram parallelt med FT-sak 65/08, Årsbudsjett 2009 og Økonomiplan Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler til og med 2009 godkjennes. 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan. Fylkestinget behandlet 10. desember 2009 sak 89/09 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering Saken ble lagt fram parallelt med FT-sak 80/09, Årsbudsjett 2010 og Økonomiplan Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2010 godkjennes. 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan. Fylkestinget behandlet 16. desember 2010 sak 109/10 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering Saken ble lagt fram parallelt med FT-sak 103/10, Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2011 godkjennes. 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan. Fylkestinget behandlet 15. desember 2011 sak 101/11 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering Saken ble lagt fram parallelt med FT-sak 97/11, Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2012 godkjennes. 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan. 3. Det legges frem en oversikt over rehabiliteringsbehovet på de videregående skolene i Akershus, samt en vurdering av prioriteringskriteriene. Saken legges frem i løpet av

82 Fylkestinget behandlet 16. desember 2012 sak 115/12 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering Saken ble lagt fram parallelt med FT-sak 113/12, Årsbudsjett 2013 og Økonomiplan Det ble fattet følgende vedtak: 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2013 godkjennes. 2. Foreslåtte tiltak for tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan. Etter at ovennevnte vedtak ble fattet i fylkestinget, er arbeider igangsatt. Nedenfor følger en redegjørelse for status i prosjektene. Status for pågående prosjekter: 1. Pnr Lørenskog videregående skole inneklima. Lørenskog videregående skole har høyt energiforbruk og dårlig inneklima, og er prioritert i forhold til nytt ventilasjonsanlegg. Arbeider pågår og er planlagt ferdigstilt høsten Pnr Ski videregående skole inneklima. Skolen har dårlig inneklima, og er prioritert med oppgradering/utskifting av ventilasjons- og varmeanlegg. Arbeidene pågår og første byggetrinn er planlagt ferdigstilt april Prosjektet er planlagt ferdigstilt høsten Pnr Ski videregående skole - universell utforming Kartlegging er utført, og det kreves iverksatt en del tiltak. Det er blant annet behov for etablering av HC-toalett i 2. etasje, utbedring av heis samt skilting/ ledelinjer for svaksynte. Prosjektet er fullfinansiert, og planlegges gjennomført sammen med andre prosjekter som pågår ved skolen. 4. Pnr Rælingen videregående skole bedre arealutnyttelse Ombyggingsarbeider er gjennomført og ferdigstilt sommeren Gjennom dette tiltaket er det en bedre utnyttelse av arealene ved skolen ved at areal som tidligere utgjorde teori- og praksisrom for elektrofag er bygd om til 2 generelle teorirom for 30-elevers klasser, 1 auditorium med plass til 90 elever, et møterom og et fellesareal for elevene. 5. Pnr Strømmen videregående skole ombygging av fellesarealer. Forprosjekt for ombygging av fellesarealer ble godkjent i FT-sak 38/07. Bygging pågår, med en forventet ferdigstillelse høsten Pnr Strømmen videregående skole - utbedring av brannsikkerheten Det er utarbeidet tilstandsrapporter som viser at det er store mangler ved brannsikkerheten. For å tilfredsstille branntekniske forskrifter må tiltaket prioriteres. Prosjektet er samordnet med inneklimaprosjektet (pnr 35175) og følger samme fremdriftsplan. 7. Pnr Strømmen videregående skole - inneklima Kommuneoverlegen i Skedsmo har fattet vedtak om at Strømmen videregående skole gis frist på å fremlegge en forpliktende plan for byggeteknisk oppgradering til et forsvarlig inneklima i samtlige elevlokaler ved virksomheten. Arbeider pågår og er planlagt ferdigstilt høsten Pnr Roald Amundsen videregående skole arealutvidelse og ombygging. 82

83 Byggeprogram ble vedtatt i fylkestinget , FT-sak 64/12 med en totalkostnad på 43,6 mill. kr. Forprosjekt ble ferdigstilt sommeren Av forprosjektet framgår det at arealutvidelse og ombyggingstiltak er underbudsjettert. Forprosjekt med ny ramme på 76,2 mill. kroner (inkl. prisstigning til ferdigstillelse) ble godkjent i fylkesutvalget (FTsak 212/13). Under forutsetning av vedtak om fullfinansiering i forbindelse med økonomiplanbehandlingen i desember 2013, blir det byggestart våren Pnr Roald Amundsen videregående skole - inneklima De tekniske anlegg tilfredsstiller ikke dagens normer og krav. Oppgradering/ utskifting er totalt stipulert til 47,8 mill. kr (inkl. prisstigning til ferdigstillelse) (se FU-sak 212/13). Arbeider må samordnes med andre prosjekter som foregår ved skolen, og det er estimert byggestart sommeren Pnr Rud videregående skole - tak og fasader Etter erfaringer fra tak- og fasade-prosjektet ved Dønski videregående skole ble det i FT-sak 101/11 Investerings og rehabiliteringsplan samlet prioritering vedtatt å foreta en ny vurdering av tiltak for rehabilitering av tak og fasader på Rud videregående skole. Det ble også vedtatt å gjøre en helhetlig vurdering av funksjonsfordelingen i skolebyggene, da det er et stort potensiale for opprydding i uhensiktsmessige romformer, samt behov og mulighet for samling av funksjoner. Vurdering av tiltak og utarbeidelse av kostnadsoverslag pågår. Hvilke tiltak som skal gjennomføres som strakstiltak må ses i sammenheng med skolestruktur i et 20- årsperspektivsaken. Det er hittil avsatt 24 mill. kroner til prosjektet og det er gjennomført fasadeutbedringer av nordvegg/inngangsparti på bygg A og fasadeutbedringer av bygg J sommeren Pnr Ås vgs inneklimatiltak bygg C Ås videregående skole, spesielt blokk A, B og C har hatt et stort vedlikeholdsetterslep og dårlig inneklima. Det er installert nye ventilasjonsaggregater i bygg C for å bedre inneklimaet og luftkvaliteten i bygg C. Prosjektet er gjennomført sommeren Premisser og problemstillinger Ansvaret for den administrative fordelingen/prioriteringen av investeringsmidler og midler til rehabilitering og inneklima ligger i avdeling for videregående opplæring (AVO). Fra er det opprettet et fylkeskommunalt eiendomsforetak (AFK eiendom FKF) jamfør FT-sak 66/10. AFK eiendom FKF har ansvaret for utredninger, kostnadsoverslag og forslag til prioritering av tiltak. Opprettelsen av foretaket endrer ikke ansvarsfordelingen mellom AVO og foretaket. AFK eiendom FKF har ansvaret for å opprettholde realverdien i fylkeskommunens eiendomsmasse. Samlet vil de prioriterte tiltakene som er foreslått i denne saken, sammen med tidligere vedtatte og igangsatte prosjekter, ivareta denne målsettingen. Det er utarbeidet investerings- og rehabiliteringsplaner (IRP-planer) for i alt 26 videregående skoler. Fylkesrådmannen har valgt og ikke utarbeide IRP-planer for resterende skoler, da dette er nyere og/eller nylig utvidede skoleanlegg. Alle skolene er vurdert med hensyn til universell utforming som ett av flere kriterier, se punkt neste side vedrørende kriterier. Investerings- og rehabiliteringsplanene er utarbeidet i samarbeid med brukergrupper på den enkelte skole, arkitekter, tekniske rådgivere, AFK eiendom FKF og avdeling for videregående opplæring. Jessheim videregående skole har store rehabiliteringsbehov, og det ble lagt fram sak , 83

84 FT-sak 66/08. Det ble vedtatt å bygge ny skole på egen tomt. Revidert byggeprogram for nytt skolebygg Jessheim videregående skole ble godkjent i fylkestinget (FT-sak 33/12). Det er ikke utarbeidet noe kostnadsoverslag, da fylkestinget har vedtatt at byggeprosjektet skal gjennomføres som OPS-konkurranse, og tilbyderne skal gi pris på en leieavtale. Skolen skal etter planen tas i bruk fra I fylkeskommunens investeringsbudsjett er det avsatt midler til planlegging og gjennomføring av OPS-konkurranse. Planleggings- og gjennomføringskostnader er beregnet til 35 mill. kr. Det er også foreslått en avsetning til inventar og utstyr på 60 mill. kr i Opplæringslovens 9a-1 fastslår at alle elever i videregående skoler har krav på et godt fysisk miljø. Dette blir nærmere definert i 9a-2 Det fysiske miljøet. For å tilfredsstille kravet etter 9a-1 og 9a-2, må man holde seg innenfor de grenser som faglige normer setter for godt inneklima og arbeidsmiljø. I henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (mhv-forskriften) 19, skal alle skoler ha tilfredsstillende inneklima. Mhv-forskriften 7 bestemmer dessuten at alle virksomheter som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Normene for inneklima og arbeidsmiljø settes av Statens helsetilsyn i veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er utarbeidet tilstandsanalyser av ventilasjonsanlegg og inneklima for flere skoler, og det er avdekket mangler med hensyn til lovbestemte krav. Fylkesrådmannen har derfor prioritert tiltak som forbedrer inneklimaet på flere skoler de senere årene. På grunn av at dette har vært prioritert er inneklimatiltak gjennomført eller under gjennomføring ved flere av fylkeskommunens skoleanlegg. Det gjenstår fortsatt noe og inneklimatiltak er prioritert også for I tillegg har det kommet inn to større brannsikringstiltak fordi dette er lovfestede tiltak. På grunn av pålegg om inneklimatiltak har andre rehabiliteringstiltak og arealutvidelser blitt skjøvet ut i tid. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det for resten av økonomiplanperioden prioriteres rehabiliteringstiltak og nødvendige tilleggsarealer. I IRP-planen for er det foreslått avsatt midler til å igangsette utredning av arealutvidelser ved Stabekk vgs og Eidsvoll vgs i På grunn av den pågående utredningen om skolestruktur i et 20-årsperspektiv (FT-sak 59/13) er arealutvidelser ved disse skolene satt på vent inntil skolestruktursaken er gjennomført. Disse prosjektene er derfor ikke satt opp som forslag til prioriteringer for 2014, eller til orientering for Det ble utredet et kostnadsoverslag for rehabilitering av naturfagsavdelingen ved Eikeli vgs i 2011 til 8 mill. kroner i 2013-kroner og det er utarbeidet kostnadsoverslag for restaurant- og matfag-avdelingen ved Rosenvilde vgs i 2013 til 23 mill. kroner i 2013-kroner. Tiltaket ved Eikeli vgs er prioritert i forbindelse med årets tildeling. Tiltaket ved Rosenvilde vgs er vurdert men foreløpig ikke prioritert. Tiltaket ved Rosenvilde vgs må sees i sammenheng med dimensjoneriong av opplæringstilbudet og søkemønsteret i et kort tidsperspektiv og i forbindelse med skolestruktursaken (FT-sak 59/13) i et lengre perspektiv. I IRP-planen for ble det bevilget 2 mill. kroner til inneklimatiltak ved Ås vgs. Dette prosjektet er gjennomført i 2013 innenfor en kostnadsramme på 4,2 mill. kroner. Delvis finansiert gjennom IRP og delvis gjennom vedlikeholdsmidler. Ås videregående skole, spesielt blokk A, B og C hadde et stort vedlikeholdsetterslep og dårlig inneklima. Det er installert nye ventilasjonsaggregater i bygg B og C. Dette inneklimatiltaket har en relativt lav kostnad sammenliknet med andre prosjekter. Tiltaket innebærer et komplett ventilasjonsanlegg, der gammelt aggregat er fjernet og nytt aggregat er satt på tak. Erfaringene fra dette prosjektet er positive og fylkesrådmannen ønsker derfor å utrede om slike rimeligere tiltak kan benyttes på A- bygget på Ås vgs, Bjertnes vgs og Asker vgs. Det ligger derfor inne et forslag i IRP-planen om å sette av en samlepost på 8 mill. kroner årlig fra 2015 i IRP-planen til tilsvarende tiltak. Fylkesrådmannen har vurdert behovene som framkommer i investerings- og 84

85 rehabiliteringsplanene med hensyn til ferdigstilte og pågående prosjekter, og har satt opp en prioritering i henhold til gitte kriterier innenfor rammen av midler for I tillegg er det foreslått en fordeling av midler for resten av ØP-perioden. Disse blir behandlet årlig i forbindelse med rullerende økonomiplan. Eventuelle nye prioriterte tiltak, eller endringer i vedtatte prioriteringer, vil bli vurdert innenfor fylkesrådmannens økonomiske rammer. Ved prioritering av andre tiltak enn de fylkesrådmannen legger frem, må det vurderes hvilke konsekvenser de vil få for berørte områder og eventuell avhengighet av andre prosjekter/ allerede igangsatte prosjekter på samme skole, jf. FT-sak 50/09 Planlegging og styring av utbygging, ombygging og rehabilitering av skolebygg i Akershus. Kriterier for prioriteringer Fylkesrådmannen har i samarbeid med AFK eiendom FKF vurdert behovene som framkommer i investerings- og rehabiliteringsplanene, og har satt opp følgende kriterier for prioriteringer: 1. Pålegg og forskriftskrav, eller risiko for personskader 2. Tyngre vedlikehold generelt 3. Universell utforming 4. Lærerarbeidsplasser, inneklima, ombygging og nybygg/tilbygg 5. Rehabilitering, bygningsmessig og/ eller av inneklima 6. Energiøkonomisering og redusert utslipp av klimagasser 7. Tilleggsarealer Ovennevnte kriterieliste er uprioritert, men pålegg og forskriftskrav vil likevel alltid være prioritet 1. For å kunne gjennomføre tiltakene på en mest mulig effektiv måte, er det foreslått å foreta rehabilitering og ombygging som samlede prosjekter på den enkelte skole. Budsjetteringspraksis Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har foretatt noen endringer og avklaringer når det gjelder reglene i kommuneloven og regnskapsforskriftene for budsjettering, regnskapsføring og avslutning av investeringsregnskapet. Avklaringene fra departementet innebærer at ubrukte bevilgninger knyttet til et investeringsprosjekt ikke lenger kan disponeres i påfølgende år uten at de bevilges på nytt av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av kostnadene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende prosjektkostnader må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. Fra 2014 skal i tillegg all kompensasjon for merverdiavgift på investeringer tilbakeføres til investeringsbudsjettet. Til og med 2013 har det vært anledning til å bruke deler av disse midlene til drift i henhold til en nedtrappingsplan (20% i 2013). Dette innebærer at det fra 2014 blir mer relevant å ta med en andel finansiering fra MVA.-kompensasjoner på alle prosjekter. Dette vil være en faktor som må tas med i forbindelse med IRP-planen for 2014 og årene fremover. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvordan dette skal ivaretas i IRP-plane for Midler til fordeling I henhold til forslaget i økonomiplan foreslås det følgende fordeling av midler til pnr i økonomiplanperioden Pnr Rehabilitering, nye og ombygging 107 mill kr 107 mill kr 49,3 mill kr 24,3 mill kr Inneklimaprosjektet ved Lørenskog vgs, pnr er i sluttfasen. Det er hittil bevilget 135,8 mill. kroner. I forbindelse med FT-sak 3/13 om nybygg ved Lørenskog vgs ble det vedtatt å omdisponere 5 mill. kr fra inneklimaprosjekt til prosjektering av nybyggprosjektet. Det 85

86 vil si at det står 130,8 mill. kroner på pnr Inneklimaprosjektet nærmer seg avslutning og AFK eiendom FKF har gitt fylkesrådmannen en tilbakemelding om at det ikke er behov for mer enn 118 mill. kroner for å fullføre inneklimaprosjektet. Dette betyr at vi for 2014 har 12,8 mill. kroner til disposisjon i tillegg til de 107 mill. kroner som er foreslått i økonomiplanen for Tabellen med midler til disposisjon ser derfor ut søm følger; Pnr Rehabilitering, nye og ombygging 119,8 mill kr 107 mill kr 49,3 mill kr 24,3 mill kr Forslag til prioriterte prosjekter innenfor rammen av midler i økonomiperioden : 1. Pnr Ås videregående skole - brannsikring Kriterie 1 Det er utført en brannteknisk tilstandsrapport for Ås vgs. Denne rapporten tilsier at det må gjennomføres en oppgradering av byggene i henhold til forskriftskrav, tiltakene omfatter rømningsveier, brannskiller, branndører, samt investere i nytt brannteknisk utstyr ved Ås vgs. Totalkostnaden er estimert til 15 mill. kroner i 2013-kroner. Det foreslås å avsette 15 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2014 for å fullfinansiere prosjektet. 2. Pnr Valler videregående skole - brannsikring Kriterie 1 Det er utført en brannteknisk tilstandsrapport for Valler vgs. Denne rapporten tilsier at det må gjennomføres en oppgradering av byggene i henhold til forskriftskrav, tiltakene omfatter rømningsveier, brannsikre trapperom, brannskiller samt investere i nytt brannteknisk utstyr ved Valler vgs. Totalkostnaden er estimert til 6 mill. kroner i 2013-kroner. Det foreslås å avsette 6 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2014 for å fullfinansiere prosjektet. 2. Pnr Ski videregående skole - inneklima Kriterier 2, 4, 5 og 6 Oppgradering av ventilasjonstekniske forhold i underetasje og 1. etasje. Stipulert behov er 91,5 mill. kroner i 2013-kroner. Det ble i forbindelse med IRP-saken for bevilget 25 mill. kroner til prosjektet, og denne bevilgningen fullfinansierte prosjektet. I forbindelse med FT-sak 4/13 vedrørende nybygg ved Ski vgs ble det vedtatt å omdisponere 5 mill. kr fra inneklimaprosjektet. Det mangler derfor 5 mill. kroner for å fullfinansiere pnr Arbeider er igangsatt høsten 2013 og vil pågå frem til høsten Det foreslås å avsette 5 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2013 for å fullfinansiere prosjektet. 3. Pnr Lillestrøm videregående skole - inneklima Kriterier 2, 4, 5 og 6 Lillestrøm videregående skole er kommet langt med byggeteknisk oppgradering av virksomheten. Etter april 2009 gjenstår oppgradering av undervisningsarealer i 6 klasserom/ laboratorier, aula og gymsaler. Kommuneoverlegen i Skedsmo har i brev av meddelt at Lillestrøm videregående skole v/ rektor gis en frist til 31. desember 2012 for å fremlegge endelig dokumentasjon på inneklimakvaliteten ved den samlede virksomheten. Forprosjekt for pnr Lillestrøm videregående skole - nybygg og prosjekt Lillestrøm videregående skole inneklima ble godkjent med økt kostnadsramme i FUmøte I henhold til vedtaket i FU-sak 93/12 bevilges det 14,5 mill. kroner i 2013 og 13,7 mill. kroner i 2014 fra p.nr investering/rehabilitering. Det foreslås å avsette 13,7 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2014 for å fullfinansiere prosjektet. 86

87 5. Pnr Roald Amundsen videregående skole - inneklima Kriterier 1, 2, 5 og 6 Det tekniske anlegget tilfredsstiller ikke dagens normer og krav. Oppgradering/ utskifting er totalt beregnet til 47,8 mill. kroner. Det er hittil bevilget 25,5 mill. kroner. Det foreslås å avsette 22,3 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2014 for å fullfinansiere prosjektet. 6. Pnr Eikeli videregående skole rehabilitering av naturfagsavdelingen Kriterier 1, 2 og 5 I forbindelse med IRP-gjennomgangen av Eikeli vgs i 2008 er en oppgradering og modernisering av naturfagsavdelingen beskrevet. Det ble innhentet kostnadsoverslag for en ombygging i 2011, men det har hitill ikke vært økonomiske muligheter for å prioritere prosjektet. Tiltaket er vurdert til å koste 8 mill. kr i 2013-kroner. Det foreslås å avsette 8 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for å fullfinansiere og gjennomføre prosjektet i Pnr Lørenskog videregående skole nytt tilbygg for auditorium og kantine Kriterier 1, 4 og 7 Kantinen er for liten i forhold til dagens elevtall og den kan ikke utvides. Den tilfredsstiller heller ikke forskriftskrav til arbeidsmiljø for kantinepersonalet. Skolen mangler auditorium. Aula i 2. etasje benyttes til enkelte fellesmøter, men er ikke egnet til undervisning fordi den ikke kan skjermes. Kantine og auditorium er planlagt i et nybygg. Byggeprogram ble vedtatt i fylkestinget , FT-sak 3/13 innenfor en kostnadsramme på 65,8 mill. kroner i 2012-kroner. Totalkostnad er stipulert til 67,6 mill. kroner i 2013-kroner. Det er hittil avsatt 8 mill. kroner. Det foreslås å avsette 30 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for Pnr Ski videregående skole kantine og auditorium Kriterier 1 og 7 Ski videregående skole har ca. 650 elever. Skolen er trangbodd og har ikke auditorium, med unntak av konsertsal som disponeres av utdanningsprogram for musikk, dans og drama. Eksisterende kantine ligger i tilfluktsrommet i 1. etasje, og er kun godkjent for 125 elever. Det er ikke kantinekjøkken på skolen. Byggeprogram ble vedtatt i fylkestinget , FT-sak 4/13 innenfor en kostnadsramme på 51 mill. kroner i 2012-kroner. Totalkostnad er stipulert til 52,5 mill. kroner i 2013-kroner. Det er hittil avsatt 6 mill. kroner. Det foreslås å avsette 18,8 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for Pnr Rud videregående skole - tak og fasader Kriterier 2, 5 og 6 Etter erfaringer fra tak- og fasade-prosjektet ved Dønski videregående skole, ble det i FT-sak 101/11 vedtatt en ny vurdering av tiltak for rehabilitering av tak og fasader på Rud videregående skole. Det ble videre vedtatt at det samtidig gjøres en helhetlig vurdering av funksjonsfordelingen i skolebyggene, da det er et stort potensiale for opprydding i uhensiktsmessige romformer, samt behov og mulighet for samling av funksjoner. Det anbefales at gjennomgangen tar sikte på å komme fram til en fasedelt plan for rehabilitering av tak og fasader, samt en opprydding/ forbedring av funksjonsfordeling i bygningene, hvor tak- og fasadeproblematikken har første prioritet. 87

88 Det er foretatt kostnadsvurdering med et anslått totalt behov på ca. 125 mill. kroner i kroner. Det er hittil bevilget 24 mill. kroner. Bevilgende midler er benyttet til fasadeutbedringer av nordvegg/inngangsparti på bygg A og fasadeutbedringer av bygg J. Videre tiltak ved Rud vgs må også ses i sammenheng med den pågående skolestruktursaken. Det er derfor behov for å vurdere videre tiltak og utarbeide nye kostnadsoverslag. Det foreslås å avsette 1 mill. kroner fra pnr rehabilitering, nye og ombygging for 2014 til dette arbeidet. 10. Pnr????? Inneklima, alle vgs - inneklima Kriterier 1, 2, 5 og 6 Ås videregående skole, spesielt blokk A, B og C har hatt et stort vedlikeholdsetterslep og dårlig inneklima og det ble i forbindelse med IRP-plan 2013 bevilget midler til å gjennomføre et inneklimatiltak for bygg B og C. Dette inneklimatiltaket har en relativt lav kostnad sammenliknet med andre prosjekter. Erfaringene fra dette prosjektet er positive og fylkesrådmannen ønsker derfor å utrede om slike rimeligere tiltak kan benyttes på A-bygget på Ås vgs, inneklimatiltak ved Bjertnes vgs og Asker vgs. I denne forbindelse ligger det inne et forslag i IRP-planen om å sette av en samlepost på 8 mill. kroner årlig fra 2015 i IRP-planen til tilsvarende tiltak. Oppsummering av forslag til tiltak for 2014 og resten av ØP-perioden følger som tabell; Samlet kostnad i 2013-kr Restbehov Nr. pnr skole tiltak Ås vgs Brannsikring 15,0 15,0 15, Valler vgs Brannsikring 6,0 6,0 6, Ski vgs Inneklima 86,5 5,0 5, Lillestrøm Inneklima 28,2 13,7 13, R.Amundsen vgs Inneklima 47,8 22,3 22, Eikeli vgs Oppgradering naturfag 8,0 8,0 8, Lørenskog vgs Nytt tilbygg 67,6 59,6 30,0 29, Ski vgs Nytt tilbygg 52,5 46,5 18,8 27, Rud vgs Tak og fasader 125,0 101,0 1,0 41,7 41,3 16,3 10????? Inneklima, alle vgs Inneklima 24,0 24,0 8,0 8,0 8,0 460,6 301,1 119,8 107,0 49,3 24,3 Kommentar til tabell: Under forutsetning av at fylkeskommunen har de rammer som ligger i økonomiplanen, vil det være mulig å ferdigstille prosjekter på Lørenskog (tilbygg), Ski (inneklima og tilbygg), Lillestrøm (inneklima) R. Amundsen vgs (Inneklima og tilbygg) samt Rud vgs (rehabilitering) i ØP-perioden. Fylkesrådmannen tar forbehold om at det kan meldes inn prosjekter som haster i form av forskriftskrav, og at det kan rokkere prioriteringen. Prisstigning I tabellen er prisstigning tillagt det enkelte tiltak fram til september Det er prognosesentrets vurdering av en byggekostindeks på 2,8 % som er lagt til grunn for prisjusteringen. Prisstigning frem til ferdigstillelse kommer i tillegg til kalkylen for det enkelte prosjekt når forventet ferdigstillelse for tiltaket er avklart. Ved beregning av byggekostnader tar man alltid utgangspunkt i dagens prisnivå. Når forventet ferdigstillelsesdato er avklart, blir disse kalkylene prosentvis justert for usikkerheten i byggemarkedet, og tillagt nødvendig prisstigning frem til forventet ferdigstillelse. Fremtidig prisstigning er alltid vanskelig å forutse, men blir vurdert med bakgrunn i prognoser og 88

89 anbefalinger fra seriøse aktører i markedet. Det er av denne grunn viktig å disponere en viss reserve for å kunne ivareta denne forventede kostnaden. Anbefalt kostnadsramme for det enkelte tiltaket vil fremkomme når byggeprogrammet er ferdig utarbeidet og forventet ferdigstillelsesdato avklart. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen har foretatt en helhetlig vurdering av ferdigstilte, pågående og nye igangsatte prosjekter, og har prioritert midler for 2014 i henhold til oppstillingen ovenfor. I tillegg er det foreslått en fordeling av midler for resten av ØP-perioden. Disse vil bli behandlet årlig i forbindelse med rullerende økonomiplan, og eventuelle nye prioriterte tiltak eller endringer i vedtatte prioriteringer vil bli behandlet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Tiltak som meldes inn som følge av forskriftskrav kan endre prioriteringene. Ved prioritering av andre tiltak enn de fylkesrådmannen nå legger frem, må det vurderes hvilke konsekvenser det vil få for berørte områder og eventuell avhengighet av andre prosjekter eller allerede igangsatte prosjekter på samme skole. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Mona Øksnes 89

90 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 73/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg kultur.akershus - Den kulturelle skolesekken status Innstilling Fylkesutvalget tar statusorienteringen om Den kulturelle skolesekken til orientering. Sammendrag Fordelingen av kommunenes andel av tippemidler til Den kulturelle skolesekken (Dks) er omgjort i henhold til vedtak i møte Den totale andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål til Dks ble økt med ca. 30 mill. kroner for skoleåret 2013/2014, til ca. 200 mill. kr på nasjonalt plan. For Akershus fylkeskommune er tildelingen for inneværende skoleår kr. En ny samarbeidsavtale med kommunene forutsetter en prisøkning i grunnpakken for 2013/2014 for å møte økte utgifter til honorarer og verksteder. Videre økning for skoleåret 2014/2015 er innarbeidet i avtalen. Verkstedsleveransen har økt til 90 % i forhold til etterspørselen, med en fortsatt ambisjon om å øke til 100 %. Mål om forbedring av vilkår for profesjonell kunstnervirksomhet i Akershus i henhold til Kunstpolitisk plan er ivaretatt. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål ble fordelt i april Om lag 200 mill. kr gikk til Dks. Akershus fylkeskommune ble tildelt millioner for Dks 2013/2014, en økning fra kr for skoleåret 2012/2013. Midlene til grunnskolen fordeles mellom kommunene og fylkeskommunen med henholdsvis 56 % og 44 %. Tilskuddet til videregående 90

91 skole går utelukkende til produksjon av tiltak i Dks. Kultur.akershus har ansvar for gjennomføringen av ordningen. Dks i Akershus omfatter de seks fagområdene musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur, film og kulturarv. kultur.akershus produserer og formidler tilbudene samt administrerer ordningen. Om lag elever i Akershus får ta del i Dks. ¾ av disse går i grunnskolen og ¼ er elever i den videregående skolen. 20 kommuner i Akershus er med i en abonnementsordning, mens Eidsvoll og Lørenskog kommuner mottar 100 % av tilskuddet fra Dks og administrerer ordningen selv. I henhold til Kulturdepartementets tildelingsbrev er målene for Dks som følger: å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud å legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Særskilte satsingsområder for 2013/2014 er kulturelt mangfold, samiske kunst- og kulturuttrykk og samisk kulturarv, språkidentitet, feiringen av 200-årsjubileet for Grunnloven og ny kulturskoletime som er innført for 1.-4.trinn. Ny fordelingsnøkkel Fordelingsmåten for kommunenes andel av spillemidlene øremerket Dks ble endret i inneværende skoleår, i henhold til vedtak fra utvalgsmøtet Tidligere har midlene vært fordelt etter modell for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen. Den nye fordelingsnøkkelen baserer seg på de faktiske elevtallene hentet fra Grunnskolenes informasjonssystem. Erfaringene til nå tilsier at den nye ordningen gir en mer hensiktsmessig og korrekt fordeling. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på en opplevelse av å ha et større handlingsrom og mulighet for lokale tilpasninger. Verkstedstilbudene Verkstedstilbudet i Dks er svært populære i skolene i Akershus. Verkstedene innebærer at utøvere og formidlere tilbyr et program på hver skole i en nær og skapende relasjon med elevene over tid. Det kan være et halv/heldagsprosjekt eller strekke seg over flere dager. I henhold til vedtak fra utvalgsmøtet har kultur.akershus gjort vesentlige grep for å møte den økte etterspørselen. Prisen per elev ble i samråd med kommunenettverket justert opp fra 30 til 40 kr fra og med inneværende skoleår. Det er nå mer enn 90 % dekning i forhold til etterspørselen. En videre økning for det kommende skoleår er planlagt for å nå den vedtatte ambisjonen om 100 % dekning, men vil være avhengig av etterspørsel og fremtidige rammer. Den videregående skole Ordningen med Dks i videregående skole, ble først etablert i 2008/2009. Ordningen er organisert og utviklet i tett samarbeid med Avdeling for videregående opplæring (AVO). Den tidligere styringsgruppen er nå avløst av en bredt sammensatt referansegruppe for evaluering og samarbeid med skolene. Representanter for skolene, AVO, kultur.akershus, og sentraladministrasjonen i fylkeskommunen sitter i referansegruppen. De tildelte midlene til Dks Akershus for videregående skole går til kultur.akershus, som administrerer, produserer og formidler tilbudene i sin helhet. Økonomi regnskap I forbindelse med behandling av rapport for 2 tertial 2013, vedtok fylkestinget følgende: Budsjettet til Den kulturelle skolesekken (DKS) økes med 2,7 mill. kr og midlene tas fra 91

92 disposisjonsfondet. Budsjettet har vist seg å være for lavt i forhold til igangsatt aktivitet. Nærmere vurdering av utgiftsnivået til DKS foretas i forbindelse med økonomiplan I fylkesrådmannens forslag til budsjett for 2014 og ØP er situasjonen redegjort for på følgende måte: Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Realveksten på 1,6 mill. kr går til å rette opp dette, i tillegg til at økt statstilskudd på 3,65 mill. kr for 2014 inngår i finansieringen av dagens aktivitetsnivå. For 2014 budsjetteres det med øremerkede midler fra staten på 18,4 mill. kr. I tillegg mottar Dks 5,5 mill. kr fra Rikskonsertene, 3,1 mill. kr i egenandel fra kommunene og 0,7 mill. kr fra kommunene for verkstedsleveranser. Den samlede brutto driftsrammen for Dks er på 39,9 mill. kr. Av de 39,9 mill. kr går 8,2 mill. kr direkte til kommunene (deres andel av tippemidlene). 5,5 mill. kr er øremerket produksjon og formidling av skolekonsertene til grunnskolens elever i samarbeid med Rikskonsertene. Lønnskostnader til fast ansatte i Dks-avdelingen utgjør ca. 7 mill. kr i Til produksjon og formidling (unntatt skolekonsertene i grunnskolen) gjenstår da 19,2 mill. kr. Disse fordeles slik: 11,5 mill. kr til abonnementsordningen (grunnpakken) til grunnskolene. Herunder også kjøp av tjenester fra Akershus Teater og Akershus Kunstsenter(Pilotgalleriet). 3,7 mill. kr til videregående skoler 3,7 mill. kr til verksteder til grunnskolene 0,3 mill. kr til kulturtorg, kataloger med mer. Økonomien knyttet til Dks er bragt i balanse for inneværende år gjennom tilførsel av midler fra disposisjonsfond. Fylkesrådmannen foreslår videre en netto økning av fylkeskommunale midler til Dks i sitt forslag til budsjett for 2014 og ØP Sammen med interne omprioriteringer i kultur.akershus og det økte statstilskuddet fra spillemidlene, gir dette Dks i Akershus mulighet til å fortsatt levere tilbud av høy kvalitet og levere avtalt aktivitet i henhold til avtaler med kommunene, både i abonnementsordningen og i verkstedtilbudet. I den nye avtalen om abonnementsordningen med kommunene er det lagt inn en økning med 5 kr per skoleår per elev/tiltak i avtaleperioden. Prisen kommunene betaler for ordinære ikkeverkstedstilbud er satt opp til 45 kr per elev i 2013/2014. Den profesjonelle kunsten i Akershus Akershus har et stort tilfang av utøvende, profesjonelle kunstnere og formidlere. I tråd med ambisjonene i Kunstpolitisk plan (KPP) og ØP for om å bidra til å forbedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus, går kultur.akershus aktivt inn for å benytte kunstnere og formidlere som bor eller har sitt virke i Akershusregionen. Mangfold og inkludering Alle fagområder i Den kulturelle skolesekken har minst ett tiltak som ivaretar målet om kulturelt mangfold eller inkludering. I inneværende skoleår er det også innarbeidet egne tilbud til elever med tilrettelagt undervisning, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Tilbudene er utviklet med bakgrunn i etterspørsel fra spesialskoler. Tilbudene vil videreføres og videreutvikles også i det kommende skoleår. Evaluering av ny abonnementsordning Det ble fra og med skoleåret 2012/2013 innført en ny avtale med kommunene om en fast grunnpakke som blant annet skal sikre alle elever et minimum av tilbud i løpet av et skoleforløp. En evaluering av abonnementsordningen, i samarbeid med kommunene, ble vedtatt i møte 92

93 og er planlagt gjennomført i skoleåret 2015/2016. Fylkesrådmannen vil innen utgangen av 2014 i en egen sak komme tilbake til hvordan evalueringen skal foregå. Fakta og tall skoleåret 2012/2013 Elever i grunnskolen: fordelt på 270 skoler Elever i videregående skoler: fordelt på 36 skoler Produksjoner fordelt på antall og hendelser i grunnskolen (gsk) og videregående (vgs): Produksjoner Antall hendelser Deltakere gsk vgs gsk vgs gsk vgs Film Litteratur Kulturarv Visuell kunst Scenekunst Musikk SUM I tabellen inngår ikke eksakte tall for fellestiltak av typen forestillinger på Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Dansens Hus, Den Norske Opera og Ballett, Henie Onstad Kunstsenter. Antallet deltakende elever stipuleres til det samme som foregående år, ca fra hele fylket. Problemstillinger og alternativer Hovedutfordringene Dks i Akershus står overfor er skissert i Stortingsmelding nr. 8. (2008/2009), og sak fra møte Den kulturelle skolesekken (Dks) status - strategi -og gjennomføring Avlyste produksjoner Det er stor pågang og økende interesse for Dks i Akershus sitt tilbud til de videregående skolene. I snitt bestiller skolene fire tilbud hver, og men mange skoler ber om flere. Det er imidlertid en utfordring at bestilte tilbud blir avlyst på kort varsel. Særlig gjelder dette større innkjøpte forestillinger på nasjonale arenaer, med lengre reisetid. Erfaringen er at skolens eget program blir prioritert dersom det oppstår konflikt. Dette kan tyde på at den store graden av valgfrihet som ligger i tilbudet ikke vurderes som forpliktende nok. Hovedutfordringen for Dks er å finne andre skoler som kan benytte seg av tilbudet på kort varsel. Referansegruppen og produsentene i Dks videregående skole har besluttet å begrense dagens valgfrihet i det kommende skoleår som en følge av dette. kultur.akershus vurderer hvorvidt nye tiltak skal iverksettes, i samråd med AVO og referansegruppen for øvrig. Nytt tilbud vil være: Én fast stor produksjon til alle skoler, som omfatter majoriteten av skolens elever. I 2014 vil forestillingen «1814» av Teater Joker være aktuell som produksjon i denne kategorien. Forestillingen er en samproduksjon mellom Akershus Teater, kultur.akershus og Teater Joker. Ett fast tilbud ved en større nasjonal kunst- eller kulturinstitusjon som f.eks. Den norske Opera, Det norske teatret eller Nasjonalteatret. Ytterligere tilbud fra en valgfri meny i katalogen til Dks. Det legges vekt at hver skole skal ha et bredt spekter av uttrykk. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen konstaterer at Dks i Akershus fungerer godt både i grunnskolen og i de videregående skoler. Samarbeidet mellom kultur.akershus og kommunene, samt med AVO om 93

94 utvikling og drift av Dks i Akershus er preget av godt samspill. Forholdet til de nasjonale aktører i ordningen er godt. Erfaring og kompetanse fra Akershus blir ofte dratt veksel på i nasjonale nettverk og arbeidsgrupper, for videreutvikling av Dks i hele landet. Fylkesrådmannen bygger på de tilbakemeldinger som kommunene, de videregående skoler og de nasjonale og regionale samarbeidspartnere gir og anbefaler at den utvikling og de tiltak det redegjøres for i saken legges til grunn for det videre arbeidet med Dks i Akershus. Det er viktig at den organisering og det fagmiljøet som er utviklet over tid og samarbeidet med alle involverte ivaretas og videreutvikles ytterligere av hensyn til skoleelever i Akershus, kunstmiljøene og lokale og regionale institusjoner. Fylkesrådmannen vurderer de økonomiske utfordringene knyttet til ubalanse mellom etablert drift i Dks og budsjett til å være rettet opp, og forutsetter at virksomheten for fremtiden drives innenfor gjeldende budsjettrammer vedtatt av fylkestinget. Fylkesrådmannen vurderer det som positivt at utfordringene knyttet til avlysninger er drøftet med AVO og forbedringstiltak er iverksatt for å forplikte skolene i større grad. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Marte Leinebø Malme 94

95 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 57/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 83/13 Hovedutvalg for samferdsel /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg /13 Fylkesting Ny internasjonal strategi Innstilling 1) Ny internasjonal strategi for perioden vedtas. 2) Eventuelle justeringer av strategien i perioden behandles av fylkesutvalget. Sammendrag Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi slik den foreligger er et resultat av en prosess der både overordnet målsetting, tematiske og geografiske prioriteringer, samt verktøy i det internasjonale arbeidet er blitt politisk behandlet. Strategien vil få status som et fylkeskommunalt strategidokument, slik det er beskrevet i regional planstrategi kapittel 5. I arbeidet med strategien har det vært en overordnet målsetting at strategien skal vise en spissing og konkretisering av det internasjonale arbeidet. Det gjelder både innenfor de tematiske prioriterte områdene, geografiske prioriteringer og hvilke verktøy som benyttes. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at en slik tilnærming i sterkere grad vil bidra til å realisere hovedmålsettingen om at den internasjonale virksomheten skal medvirke til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning. Satsningsområder bør dermed ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid på ulike måter kan styrke sin kompetanse eller gjennomføringsevne for å nå vedtatte mål. Det har også vært et selvstendig mål å gjøre strategien kort. En kort og målrettet strategi vil på en hensiktsmessig måte kunne brukes i kommunikasjon med eksterne aktører i Akershus. I tillegg vil den være egnet til en engelsk oversettelse. Den ferdigtrykte versjonen med illustrasjoner vil bli delt ut til fylkesutvalgets medlemmer når denne foreligger. 95

96 Saksutredning Konkrete begrunnelser er gitt ved de politiske behandlingene av strategiens ulike elementer og gjentas ikke her. Internasjonalt arbeid er relevant for alle fylkeskommunens ansvarsområder dersom det sikrer økt måloppnåelse. Fylkesrådmannen vil derfor til den politiske behandlingen i hovedutvalgene påpeke at de tematiske prioriteringene innenfor «Samferdsel og miljø» i størst grad gir føringer for avdeling for samferdsel og transport og plan, næring og miljø. «Næringsog samfunnsutvikling» er prioriteringer for avdelingene plan, næring og miljø og kultur, frivillighet og folkehelse. «Ungdom og opplæring» sorterer under avdeling for videregående opplæring. For ungdom og opplæring er de geografiske prioriteringene mindre bindende da det etter fylkesrådmannens oppfatning ikke bør legges for sterke føringer på hvor elever kan få utveksling. Av EU programmer vil Interreg, Erasmus+ og Horisont 2020 etter fylkesrådmannens oppfatning være særlig viktige virkemidler. Akershus fylkeskommune, Internasjonal strategi Overordnet målsetting for det internasjonale arbeidet Akershus er et grønt og variert fylke der man finner både byer i sterk vekst og rurale jordbruksområder, hovedkontorene til mange av de største multinasjonale selskapene og Nordens største flyplass. Fylket har innbyggere, og det er forventet en økning på frem mot Sammen med Oslo utgjør Akershus en hovedstadsregion med om lag 1,2 millioner innbyggere. Den sterke veksten, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer i Akershus. Ikke minst knyttet til areal og transportplanlegging og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte. Akershus vil gjennom sitt internasjonale arbeid styrke sin kompetanse og virkemiddelapparat for å realisere muligheter og takle utfordringer. Dette gir følgende overordnede målsetting for det internasjonale arbeidet: Akershus fylkeskommunes internasjonale engasjement skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning Tematiske prioriteringer For at det internasjonale arbeidet skal nå sine mål må det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Satsingsområdene bør ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid på ulike måter kan styrke sin kompetanse og/eller gjennomføringsevne. Samferdsel og miljø Akershus og Osloregionen er Norges viktigste transportknutepunkt og Akershus er base for Norges hovedflyplass, og Nordens mest trafikkerte flyplass på Oslo Lufthavn Gardermoen. Innenfor temaet samferdsel er hovedutfordringen de økte trafikkstrømmene internt i Akershus og inn og ut av Oslo både av personer og gods. Om lag 70 % av CO2 utslippene i Akershus stammer fra transportsektoren. Det er derfor en høyt prioritert målsetting for Akershus fylkeskommune å bidra til implementeringen av fornybare og miljøvennlige energikilder, som elektrisitet, hydrogen og biogass for transport. Sterk og rask vekst i regionen setter også krav til en helhetlig tenkning rundt kollektivtransport og arealplanlegging. Åtte millioner mennesker, i underkant av 40 prosent av den skandinaviske befolkningen, bor i beltet Oslo-København. En 96

97 moderne og forbedret jernbaneinfrastruktur fra Norge til kontinentet er nødvendig både av hensyn til klima og miljø, og for å styrke regionens konkurranseevne i europeisk og global sammenheng. For å gjennomføre slike utbygginger må Akershus fylkeskommune arbeide i strategiske partnerskap med myndigheter i flere land, på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå. Mål: Bidra til økt europeisk og nasjonalt fokus på, og tilrettelegging for implementering av miljøvennlig energi for transport av gods og personer. Økt kompetanse gjennom samarbeid med andre europeiske storbyregioner på områdene effektiv kollektivtrafikk og arealplanlegging for å begrense biltrafikken og øke andelen sykkel og gange. Bedre grensekryssende togforbindelse med sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo - Gøteborg og videre mot København og kontinentet. Styrket infrastrukturen innenfor Det nordiske triangelet Oslo-Stockholm-København og videre til Helsinki. Bidra aktivt innenfor initiativ for å forbedre jernbanetilbudet mellom Oslo og Stockholm. Utnytte utviklingspotensialet av å ha Nordens mest trafikkerte flyplass i fylket. Strategier: Aktiv deltagelse i relevante nettverk skal bidra til å nå politiske målsettinger og at Akershus fylkeskommune og aktører i regionen fremstår som attraktive prosjektpartnere innenfor området klima og energi i transportsektoren. Videreutvikle samarbeidet innenfor Det Nordiske Triangelet med aktiv deltakelse i Göteborg-Oslo-samarbeidet (GO), Den Skandinaviske Arena (DSA) og samarbeidsrelasjonen Akershus/Oslo-Stockholm. Påvirke nasjonale og europeiske transportpolitiske prioriteringer gjennom strategisk bruk av grenseregionale nettverk og allianser. Promotere Gøteborg-Oslo regionen og hele «8 millionersbyen» som en region med enormt potensial dersom de riktige infrastrukturinvesteringene blir foretatt. Gjennom samarbeid med andre europeiske flyplassregioner og kommunene rundt OSL skal Akershus bidra til å få utnyttet det potensialet en stor flyplass har for regional utvikling, men også sikre en politikk som i størst mulig grad begrenser de negative konsekvensene. Nærings- og samfunnsutvikling Fylkeskommunen skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet og god samfunnsutvikling med fokus på miljø og energi i Akershus, samt medvirke til at hovedstadsregionen blir en konkurransedyktig region i Europa. Gjennom internasjonalt arbeid skal fylkeskommunen bidra til å styrke næringsklynger, innovasjonsmiljøer og kompetanseinstitusjoner. Akershus fylke er sammen med Oslo en region med sterk befolkningsvekst. Dette setter nye krav til planarbeidet, men også til en helhetlig tilnærming innenfor områder som næring og kultur, og by- og tettstedsutvikling. Mål: Bidra til at Akershus styrker sin konkurranseevne som kunnskapsbasert region på områder der næringslivet har spesielle fortrinn. Øke kunnskapen om hvordan lignende europeiske regioner har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 97

98 Målrettet å tilrettelegge for at næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige aktører på en best mulig måte kan benytte seg av EU/EØS finansieringsordningene. Strategier: Profilere Akershus som region, og aktører i regionen, som attraktive samarbeidspartnere i europeiske prosjekter. Legge til rette for at virksomheter i regionens næringsklynger deltar i kompetansebyggende nettverk og internasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer. Aktiv deltagelse i METREX og andre nettverk vi er medlem av skal bidra til kompetanseheving og gjøre fylkeskommunen til en attraktiv europeisk samarbeidspartner. Bidra til grenseregional merverdi gjennom å tilrettelegge for deltagelse i Interregprosjekter. Sammen med andre europeiske storbyregioner skal Akershus fylkeskommune bidra til økt fokus på regioners muligheter og utfordringer overfor europeiske og nasjonale myndigheter. Ungdom og opplæring Akershus fylkeskommune eier 34 videregående skoler i Akershus, med til sammen mer enn elever. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for lærlingeordningen, med til enhver tid over 2000 lærekontrakter. På dette området har Akershus tydelig ansvar og virkemidler, også med hensyn til internasjonalisering. Hovedmålet for internasjonalisering i videregående opplæring er tett knyttet til hovedmålsettingene for utdanningssektoren: bedre læringsutbytte og at flere fullfører og består videregående opplæring. Internasjonal kompetanse er i tillegg en del av allmenndannelsen, ikke minst for ungdom som lever i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Stortingsmelding 14 «Internasjonalisering av utdanning» fastslår at grunnopplæring i skoler og lærebedrifter skal ha en bred internasjonal og flerkulturell orientering. Mål: Bedre læringsutbytte for elever og lærlinger i videregående opplæring. Sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Sikre riktig kompetanse til et kunnskapsintensivt og internasjonalisert arbeidsliv. God allmenndannelse og flerkulturell kompetanse hos ungdom og i opplæringsvirksomhetene. Strategier: Utvikle og styrke Akershus fylkeskommunes rolle som koordinator for det internasjonale arbeidet som foregår i fylkets videregående skoler og innen fagopplæring Utvikle og utnytte internasjonale faglige nettverk og samarbeidsarenaer for læring og utvikling for å nå fylkeskommunens målsettinger for ungdom. Tilrettelegge for systematisk bruk av eksterne finansieringsordninger, spesielt EU, EØS og nordisk finansierte programmer. Sikre at elever i videregående skoler har et relevant tilbud om opplæring i fremmedspråk. Tilrettelegge for at Akershus fylkeskommune er en attraktiv samarbeidspartner innen skole og fagopplæring. Styrke utdanningsvirksomheters kompetanse i å drive «internasjonalisering hjemme» Sørge for aktiv deltakelse fra representanter for Akershus fylkeselevråd på relevante internasjonale møter og konferanser. 98

99 Geografiske prioriteringer Som en del av Osloregionen er Akershus nært knyttet til byer og regioner i Skandinavia og Nord-Europa. Her er særlig aksen Akershus-Gøteborg-København viktig med tanke på bedre grensekryssende transport og næringsutvikling. For å hente inn erfaringer og finne gode prosjektpartnere, for å løse de utfordringer Akershus og Osloregionen står foran innenfor blant annet transport- og arealplanlegging og nødvendig reduksjon i utslipp fra transportsektoren, vil det også være hensiktsmessig med samarbeid med byregioner andre steder i Europa. Akershus fylkeskommune vil derfor prioritere sitt internasjonale arbeid innenfor følgende geografiske områder: Akershus fylkeskommune har sitt hovedfokus på nærområdene Skandinavia og Nord- Europa med særlig vekt på aksen Akershus-Gøteborg-København og videre til Tyskland. Samarbeid med byregioner i Europa kan i mange tilfeller bidra til å nå fylkeskommunens målsettinger. Slikt samarbeid skal fortrinnsvis ha sitt utspring i de organisasjoner og nettverk fylkeskommunen er medlem av. Viktige verktøy i det internasjonale arbeidet: Verktøy i det internasjonale arbeidet er europeiske organisasjonsjoner, nettverk og det virkemiddelapparatet ulike EU/EØS finansieringsordninger gir. Det overordnede hensynet for hvilke verktøy som skal velges for å realisere disse målene, er at både organisasjoner og programmer skal ha en tydelig relevans i forhold til de tematiske og geografiske mål og strategier. Medlemskap i organisasjoner og samarbeidsallianser skal medføre både kompetanseheving, øke gjennomslagskraften overfor nasjonale og europeiske myndigheter, samt danne grunnlag for målrettet prosjektarbeid. Bruk av EU/EØS finansieringsordninger er bare relevant for Akershus fylkeskommune når dette er i samsvar med prioriteringene i internasjonal strategi og dermed bidrar til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning. Interreg, Horisont 2020 og Erasmus+ vil være særlige viktige virkemiddel for å nå målsetningene. Organisasjoner og nettverk Mål; Akershus fylkeskommunes internasjonale engasjement skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning innenfor de tematiske og geografisk prioriterte områdene. Medlemskap i organisasjoner og samarbeidsallianser skal medføre både kompetanseheving, økt gjennomslagskraft overfor nasjonale og europeiske myndigheter, samt danne grunnlag for målrettet prosjektarbeid. For å nå disse målsettingene vil Akershus fylkeskommune delta aktivt i følgende internasjonale organisasjoner: METREX (European Metropolitan Regions and Areas): METREX er et nettverk for europeiske storbyregioner som gir en plattform for utveksling av kunnskap, ekspertise og erfaring om byregionenes utvikling. Akershus er medlem sammen med Oslo kommune. Hovedformålet med medlemskapet er erfaringsutveksling og prosjektsamarbeid, særlig knyttet til utfordringene innen areal og transportplanlegging i 99

100 Osloregionen. By og tettstedsutvikling i Akershus er også en viktig årsak til aktiv deltagelse i METREX. ARC (Airport Regions Conference): Airport Regions Conference er en organisasjon som representerer europeiske regioner med en større internasjonal flyplass. ARC samler et bredt spekter av ekspertise i grensesnittet mellom lufttransport og regional utvikling. Et hovedfokus er balansegangen mellom de økonomiske fordelene og miljømessige utfordringene en flyplass gir. Akershus fylkeskommune er medlem av ARC for å bidra sammen med Øvre Romerike utvikling, til å få utnyttet det potensialet en stor flyplass har for regional utvikling, men også sikre en politikk som i størst mulig grad begrenser de negative konsekvensene. HyER (Hydrogen Fuel Cells and Electro-mobility in European Regions): HyER er en europeisk organisasjon for regioner som skal bidra til at medlemmene fremmer og gjennomfører strategier for økt bruk av hydrogen, brenselceller og elektriske kjøretøy. Organisasjonen spiller en viktig rolle som politisk påvirkningskraft og som arena for erfaringsutveksling og prosjektsamarbeid. Akershus fylkeskommune ønsker å være et aktivt medlem i HyER da det å bidra til økt europeisk og nasjonalt fokus på, og tilrettelegging for, implementering av miljøvennlig energi for transport av gods og personer er et høyt prioritert område for fylkeskommunen. Gøteborg-Oslo samarbeidet (GO): GO samarbeidet er et regionalpolitisk samarbeid mellom de fem regionene langs aksen Oslo- Gøteborg. Samarbeidet har fokus på to områder; Bærekraftig næringsutvikling og transport. Visjonen for samarbeidet er at denne regionen skal være en attraktiv og bærekraftig region i Europa med grenseløse muligheter. Et forbedret togtilbud mellom Gøteborg og Oslo er et særlig sentralt tema. Både i seg selv, og relatert til transport, er et grenseregionalt samarbeid for å styrke en bærekraftig næringsutvikling i regionen, viktig. Den Skandinaviske Arena (DSA): DSA er en utvidelse av GO-samarbeidet, hvor GO-regionen går sammen med Øresundregionen for å utvikle en bærekraftig region. Hovedfokuset for samarbeidet er forbedret jernbanekapasitet på strekningen Akershus/Oslo Gøteborg Malmø - København. Videre deltar Akershus fylkeskommune aktivt i de nasjonale samarbeidsorganene Osloregionens Europakontor og Europapolitisk arbeid i Østlandssamarbeidet. Osloregionens Europakontor (ORE): Foreningen Osloregionens Europakontor er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon. Europapolitisk arbeid i Østlandssamarbeidet: Gjennom landsdelssammenslutningen Østlandssamarbeidet ønsker fylkene på Østlandsområdet gjennom europapolitisk arbeid å øke regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken, og fremme økt deltakelse i utviklingsprogram og prosjekter som er til nytte for regional ut vikling på Østlandet. 100

101 I tillegg vil Akershus fylkeskommune aktivt følge utviklingen i relevante nettverk som for eksempel BSSSC (Baltic SeaStates Subregional Cooperation) og Intermodes (European Club of Intermodal Cities and Regions) EU programmer og finansieringsordninger Mål: Bruk av EU programmer og eventuelt EØS finansieringsordninger skal bidra til å forsterker arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning innenfor de tematiske og geografiske prioriterte områdene. De finansielle og operasjonelle mulighetene EU programmene gir skal være en integrert del av Akershus fylkeskommunes strategier for regional utvikling. Strategier: EU programmer skal være gode og relevante verktøy for måloppnåelse både for relevante aktører i Akershus og Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune skal motivere, mobilisere og dyktiggjøre kommuner, bedrifter, og organisasjoner til på en effektiv måte å bruke EU programmer for å øke sin måloppnåelse Fylkeskommunen skal bidra med kompetanse og nettverk der relevante aktører ønsker å engasjere seg i EU programmer Interreg er et sentralt virkemiddel for regional utvikling i Akershus og Akershus fylkeskommune skal være gode og aktive bidragsytere i Interregs politiske og administrative styringsstrukturer. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener Akershus fylkeskommune får en tydelig og målrettet strategi som fokuserer på måloppnåelse innenfor fylkeskommunens viktigste oppgaver. Strategien er et velegnet dokument for å forankre operasjonalisering av det internasjonale arbeidet som et viktig virkemiddel innenfor regional utvikling på sentrale områder. Fylkesrådmannen understreker imidlertid at fokuset på politisk forankring og informasjon om det internasjonale arbeidet vil videreføres selv om Akershus fylkeskommune får en strategi med tydelige føringer. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Rune Bakkevoll 101

102 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 77/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Ivaretakelse av Akershus fylkeskommunes oppgaver innen landbruksområdet Innstilling Administrasjon av fylkeskommunens oppgaver innen rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket videreføres av Hvam Agroutvikling. Hvam Agroutvikling skal også være et senter for utvikling og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Enheten fortsetter som egen avdeling under Hvam videregående skole. Sammendrag Akershus fylkeskommune har inngått avtale med Hvam vgs., datert , der fylkeskommunen årlig overfører kr til Hvam vgs. for å ivareta fylkeskommunens oppgaver innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Denne avtalen gjelder inntil oppsigelse. Hver av partene kan si opp avtalen med 6 måneders skriftlig varsel. I tillegg vedtok fylkesutvalget i sitt møte den (FU127/10) å «avsette kr pr år i 3 år for periodene til drift og etablering av prosjektet Agro utvikling som en enhet ved Hvam videregående skole.» Enheten skal også arbeide med utvikling og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Denne enheten har Hvam vgs. etablert som egen avdeling; Hvam Agroutvikling. Enheten forvalter tilskuddsmidler til prosjekter og kurs og er en viktig bidragsyter i skoleutviklingsarbeid. Sentraladministrasjonen har nytte av Hvam Agroutviklings landbruksfaglige kompetanse. Hvam vgs. har årlig utarbeidet rapporter i henhold til avtale med Akershus fylkeskommune av og vedtak FU127/10. I saksfremlegget til FU127/10 påpekes det at disse rapportene skal benyttes for å avgjøre om enheten evt. skal videreføres. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Agro utvikling ble etablert som et to-årig forprosjekt ved Hvam vgs våren

103 Forprosjektet ble finansiert av Akershus fylkeskommune, Landbruks- og matdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Innovasjon Norge og Øvre Romerike utvikling. Hovedmålet til prosjektet var å utvikle et innovasjons- og kompetansesenter for landbruket i Akershus ved Hvam vgs. Forprosjektet skulle etter planen avsluttes våren 2010, men ble bestemt videreført av Agro utviklings styringsgruppe til i påvente om en avklaring av prosjektets fremtid. I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått nye oppgaver på mat- og landbruksområdet. En av disse oppgavene omfatter styrking av innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Av en totalramme på 20 mill. kr ble Akershus fylkeskommune tildelt kr for Samme beløp er tildelt for årene 2011, 2012 og I Fylkestinget , under behandlingen av sak 64/10 Orientering om Akershus fylkeskommunes nye oppgaver på mat- og landbruksområdet i forbindelse med implementeringen av forvaltningsreformen 2010, står det i saken om forvaltning av disse midlene: Hvam vgs, som allerede tilbyr utdanningsprogram for naturbruk, har fått delegert ansvaret for å administrere fylkeskommunens oppgaver i forbindelse med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. For å kunne ivareta fylkeskommunens oppgaver, vil Hvam vgs motta kr ,- i året fra fylkeskommunen. I tillegg vil de tilskuddsmidlene som stilles til rådighet fra staten via jordbruksoppgjørene uavkortet overføres til Hvam vgs. For 2010 utgjør dette kr ,- Fylkesrådmannen vil påpeke at regionale utviklingsmidler ikke skal benyttes til drift av organisasjoner, institusjoner mv. Følgende løsning ble valgt og gjennomført for driftsperioden : Hvam vgs. ivaretar på vegne av Akershus fylkeskommune ansvaret for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket gjennom enheten Hvam Agroutvikling, som er et senter for utvikling og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Enheten har ikke ansvar for politikkutforming og politiske strategier. Enheten er prosjekteier/ansvarlig for søknader, og ansvarlig for framdrift i prosjektene, rapportering og regnskapsføring. Prosjekter som medfører midlertidige ansettelser av prosjektmedarbeidere innenfor prosjektets varighet, er avlønnet fra det enkelte prosjekt. Arbeidsforhold kontraktfestes mellom Hvam vgs og den enkelte prosjektmedarbeider. Enheten har etablert en referansegruppe med sentrale aktører og representanter for næringen, for å sikre en god forankring og samarbeid med landbruket. Akershus fylkeskommunes finansiering av enheten går utelukkende til arbeidskraft for å utvikle søknader, og ivaretakelse av fylkeskommunens ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Alle andre utgifter dekkes av omsøkte prosjektmidler. Siden enheten er en del av Hvam vgs, er det fylkesdirektør for AVO som har ansvar for drift og utvikling av enheten. Driften bygger på en organisering med ett årsverk budsjettert med totalkostnader på kr. Finansieringsbehovet ble i 2010 estimert til kr, i og med at kr ,- til forvalting av rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket allerede er 103

104 bevilget til finansieringen av enheten. Faktiske kostnader for 2011 og 2012 er henholdsvis kr og kr. Differansen mellom budsjetterte midler og faktiske kostnader er dekket av prosjekt- og oppdragsmidler. For videreføring av enheten vil kostnadene beløpe seg til 1,2 mill. kr. Fylkesrådmannen anbefaler at dette innarbeides i økonomiplanen for Det føres eget regnskap for enheten, adskilt fra driften av Hvam vgs. Eventuelle bidrag fra Hvam vgs. føres som utgift i regnskapet for skolen, og inntekt for enheten. Det foreligger avtale mellom skolen og enheten for bruk av lokaler, kontorstøtte mv. I tillegg til forvaltning av tilskuddsmidler til prosjekter og kurs er enheten en viktig bidragsyter i skoleutviklingsarbeid. Fagskoleløpet Planteproduksjon og driftsledelse med oppstart september 2013 er utviklet i samarbeid med Fagskolen innlandet. Nye fagskoletilbud er under utvikling i samarbeid med landbruksnæringen og Fagskolen innlandet. Hvam Agroutvikling er også en utviklingsaktør innen videregående skole med hovedvekt på faget Prosjekt til fordypning. Enheten har også tatt initiativ til etterutdanningskurs ved UMB i Ås for lærere og praksisverter innen «Inn på tunettjenester» Følgende prosjekter er utviklet og gjennomført: Lavenergi- og klimatiltak i landbruket, Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket, Inn på tunet og Grønt reiseliv. Enheten har bidratt i fylkeskommunens utredninger av Framtidsretta kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet (Østlandsforskning) og Klimaoptimalt skogbruk (Skog og landskap). Videre bistår enheten sentraladministrasjonen med landbruksfaglig kompetanse knyttet til deltakelse i Vikensamarbeidet, innspill til meldinger og høringer samt et antall enkelthenvendelser. Problemstillinger og alternativer Akershus fylkeskommune skal være en aktiv medspiller for landbruket i regionen, men ansvaret for landbruksbasert næringsutvikling er plassert hos Fylkesmannen, jfr. også parallell sak i HU 12/10 om landbruk som oppfølging av Fylkestingsvedtak i sak 64/10. Dette gir føringer for hvilken rolle og ansvar Akershus fylkeskommune har for næringsutviklingsarbeid i landbruket. Intern administrativ forberedelse av politikkutforming og strategier er fylkesrådmannens ansvar og følges opp av Avdeling for plan, næring og miljø. Ansvaret for rekruttering, likestilling og kompetanseheving følges opp av Avdeling for videregående opplæring, videre delegert til Hvam vgs. ved enheten Hvam Agroutvikling. Enheten har hele tiden vært samlokalisert med landbruksnæringen, da næringens virksomheter flyttet til Grønt fagsenter Romerike AS ble enheten Hvam Agroutvikling tilbudt kontorarealer for egen virksomhet og pågående prosjekter. Med støtte fra fylkestinget i juni 2013 flyttet Hvam Agroutvikling til Grønt fagsenter AS beliggende 1,7 km nord for Hvam vgs. Dette påfører enheten leiekostnader i størrelse kr pr. år. Både landbruksnæringens aktører og Hvam Agroutvikling har en høy bevissthet på samspillet mellom skole og næring og samarbeider tett og nært på mange områder. Et alternativ til fortsatt drift av Hvam Agroutikling kan være å trekke fylkeskommunens ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket inn til sentraladministrasjonen og etablere nødvendige ressurser i et samarbeid mellom avdeling for plan, næring og miljø og avdeling for videregående opplæring. Dette vil evt. føre til stor avstand til landbruksnæringen og det faglige miljø i skolen. Kostnadene ved en slik organisering er ikke utredet. 104

105 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener det er i Akershuslandbrukets interesse med en instans som kan initiere, utforme søknader og være ansvarlig prosjekteier for eksternt finansierte prosjekter. Etter snart tre års drift av Hvam Agroutvikling har fylkesutvalgets vedtak «om drift og etablering av prosjektet Agro utvikling som en enhet ved Hvam videregående skole», vist seg som en hensiktsmessig organisering for ivaretakelse av fylkeskommunens ansvar innenfor rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Fylkerådmannen anbefaler å fortsette driften av Hvam Agroutvikling som en avdeling av Hvam vgs. og bygge videre på det tette samarbeidet med landbruksnæringens aktører på Grønt fagsenter Romerike AS. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Fraurud Vedlegg 1 Rapportering Rapportering

106 TEMA Til Kopi Fra Rapport 2011 til Akershus fylkeskommunen- Aktiviteter ved Hvam Agroutvikilng og rapportering ang tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving Alf Skaset Anders Wittrup, Knut Ole Rosted Liv Marit Strupstad og Iver Husum Dato Vedlegg 1. Fylkesutvalgets vedtak om tilsagn om midler for Attestert regnskapsutskrift for 2011, inkl oversikt over tilsagn og utbetalinger for hhv 2010 og 2011 Rapport 2011 fra Hvam vgs til Akershus Fylkeskommune - Aktiviteter og regnskap for bruk av RKL-midler Akershus fylkeskommune har opprettet en enhet i tilknytning til Hvam vgs som skal ivareta Akershus fylkeskommunens ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket og være et senter for utvikling og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. I ht Avtale mellom AFK og Hvam vgs av juni 2010 skal Hvam vgs rapportere til fylkeskommunen om sine aktiviteter og regnskap over bruk av tilskuddsmidlene. 1. Rekruttering, likestilling og kompetanse Hovedaktivitetene her har alle skjedd i samarbeid med aktører innenfor landbruksnæringa. I tillegg til saksbehandling av tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket, er det gjennomført ulike kurs og opplæringsaktiviter; 1.1. Forvaltning av tilskuddsmidler 2011 i samhandling med offentlige og privat aktører innenfor landbruket i fylket Akershus fylkeskommune har fom 2010 delegert ansvaret for forvaltningen av tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving til Hvam vgs, med Hvam Agroutvikling som saksforberedende og utøvende organ. Fom 2011 er det fylkesutvalget som vedtar den endelige tildeling av midler. Landbruks- og matdepartementet tildelte Akershus fylkeskommunene kr i brev av Inntrukne midler for 2010 (tildelte, men ikke gjennomførte kurs) ble anslått til kr Sum utlyste midler i 2011 var derfor kr , mens fylkesutvalget vedtok fordeling av kr fordelt på 21 søknader i sitt møte Alle utbetalinger av tilskudd skjer i etterkant av gjennomført kurs iht sluttrapport. Kurs og andre aktiviteter for bønder blir i hovedsak gjennomført i høst/vinterhalvåret og gjerne med avslutning i løpet av Det er ikke utbetalt i henhold til vedtak for fordeling av 2011-midler. Alle utbetalinger i 2011 er derfor i henhold til tildelinger av midler for Det er dermed en stor andel ubetalte midler - og kr er overført til bundne fond, jft vedlagte regnskapsoversikt. Prosess for fordeling av midler