Ringvirkninger i Nord

Transkript

1 Utkast rapport (forbehold om endringer og feil) Graf:&Jan&Terje&Henriksen&&&&Foto:&Jan&Oddvar&Sørnes& Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren Oppdragsgiver: Konkraft, Norsk Olje og Gass, Rederiforbundet, LO og Norsk Industri Dato: Henriksen, J. T., Karlstad, S. & Sørnes, J. O. (2013) Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren, Bodø, UiN rapport nr xx/2013 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING KORT OM METODE KORT TEORETISK RAMMEVERK FOR HISTORIENE TESTING TESTING 1, 2, 3 LANGSOM TÅKEHEIM NOK PRESS FOR EN LØNNSOM FREMTID? TØFFE TAK I MULIGHETENES VERDEN STØRRE FORSKJELLER ELLER? KAMPEN OM DE GODE HODER OG HENDER ØKT AKTIVITET ER BRA FOR REISELIVET EKSOTISK, URØRT OG EKTE NORDNORSK ANSVAR GJENSIDIG LÆRING OG AVHENGIGHET NYE KRAV ER GULL VERD AKTIVITET AVLER AKTIVITET RAUST SAMARBEID HEFTIG OG BEGEISTRET RESIGNERT AKSEPT IKKE SÅ VELDIG HEFTIG OG BEGEISTRET AVMÅLT BEGEISTRING TUNGHØRT ARROGANSE? KOMPETANSEBASERT DIALOG? AVSLUTTENDE KOMMENTARER HVA BETYR DETTE? REFERANSER VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE

3 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på hvordan ulike representanter fra ulike næringer ser på den økende olje og gass aktiviteten i Nord- Norge. Det presenteres flere historier som viser kompleksiteten i ulike næringer i møte med petroleumssektoren. Historiene viser også at ulike næringer er opptatt av ulike temaer. Historiene er basert på intervjuer av 27 personer som er fortolket ved bruk av Giddens struktureringsindustri fra De grunnleggende egenskapene ved denne teorien presenteres i begynnelsen av rapporten slik at leseren bedre er i stand til å skjønne vår fortløpende fortolkning av historiene. Våre konkrete konklusjoner er presentert nedenfor mens våre refleksjoner rundt hva disse historiene forteller oss i relasjon til teorien er presentert i kapittelet Avsluttende kommentar Hva betyr dette? For å kunne forstå våre avsluttende kommentarer bør man ha lest rapporten. Konkrete konklusjoner: Ø Økt aktivitet innenfor petroleumsnæringen fører til mer aktivitet for reiselivsnæringen Ø Både reiseliv og fiskeri bekymrer seg for at petroleums- næringen er både kostnadsdrivende og det blir en kamp om hoder og hender Ø Ser ut til å være en preferanse for susbsea løsninger som ikke vises og forstyrrer det urørte og ekte inntrykket av Lofoten. Motstand mot vindmøller, dvs. synlige naturinngrep Ø Mineralindustrien vil ha et forutsigbart reguleringsregime og er p.t. relativt lite opptatt av kobling mot olje og gass industrien 3

4 Ø Likeledes er petroleumsindustrien lite opptatt av kobling mot mineralindustrien Ø Fiskeri er mer moderat i sin innstilling til petroleumsnæringen enn det som blir fremstilt i media. Mye av konfliktene kan unngås ved å ta fiskerinæringen på alvor på like vilkår og ha en Ø dialogform som fremstår som mindre arrogant, dvs mindre belærende og mer lyttende Ø Aktører innenfor Maritim og havbruk mener at en av fordelene med økt olje og gass aktivitet er en økt satsning på infrastruktur, da særlig kai og vei Ø Petroleumsnæringen må bruke mer tid på å sette seg inn i spesifikke lokale forhold Ø Maritim næring gir inntrykk av at de er fornøyd med tingenes tilstand og at økt aktivitet vil gi økt konkurranse og økt bruk av anbud og at dette fører til mindre forutsigbarhet. Dog er det variasjon og enkelte aktører ser positivt på det mulighetsrommet som skapes. Ø Aktører innenfor fiskeri og havbruk gir et inntrykk av å ha en slags resignert aksept. Det vil si at de ikke har noe spesielt imot olje og gass næringen, den kommer jo uansett. Men at olje og gass næringen kommer gir ingen umiddelbare fordeler og de er redd for kamp om de gode hodene og økt lønnspress. Dog skal det nevnes at fiskerinæringen fremstår som en svært mangfoldig bransje hvor meningene om olje og gass går fra steilt imot olje og gass til at man vil bli hørt og for øvrig har en aksept av at petroleumsnæringen kommer nordover. Ø Utbygginger fører til store utfordringer for vertskommuner Ø Samarbeid basert på åpenhet og tillit er viktig for å lykkes ( Det gavner meg at naboen gjør det bra ) Ø Kjennskap til egen og andres næring er viktig for å få til sameksistens mellom ulike næringer Ø Tilrettelegging for dialog og interaksjon mellom ulike aktører ser ut til å være en forutsetning for å kunne skape en positiv vekst Ø Kunnskapsoppbygging om ulike næringstrukturer er sentralt for å skape vekst i møtet mellom ulike næringsstrukturer 4

5 Ø Fokus og behov i ulike næringer har en stor variasjonsbredde Ø Kunnskap om lokal- og regional variasjon for ulike næringer er en forutsetning for å kunne utnytte mulighetsrommet mest mulig positivt Innledning Fra kontrakt med oppdragsgiver fremgår det at studien Ringvirkninger i nord skal fokusere på følgende: Hovedmålet for dette prosjektet er å få frem en økt forståelse for samfunns- og næringslivsutvikling i Nord- Norge. Dernest er målet å få frem en annen måte å diskutere samfunns- og næringsutvikling i Nord- Norge på. Det er samspillet og risikovilligheten for ulike aktører samt mulighetene og begrensingene i strukturene som gir en eller annen utvikling med en kombinasjon av ønskede og uønskede konsekvenser. For å få frem kompleksiteten og mulighetsrommet for Nord- Norge og for Norge så er det i dette prosjektet lagt opp til flere hoved- og delmål, som beskrevet under: Hovedmålet er å få frem poenger/spissformuleringer som beskriver en virkelighet med utgangspunkt i uttalelser/intervjuer med ulike aktører i Nord- Norge. Delmålene er som følger: 1. Få frem historier fra ulike aktører i ulike næringsgrener lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt om a. Opplevelse av dagens situasjon b. Hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut c. Hva de ikke ønsker av fremtidig utvikling 2. Få frem hvordan samspillet er lokalt og regionalt mellom ulike næringsgrener og hvordan ulike aktører fra ulike sektorer ser på dette samspillet. 3. Få frem historier fra politikere lokalt, regionalt og nasjonalt om 5

6 samfunnsutviklingen i Nord- Norge a. Synspunkter på dagens situasjon b. Ønsket utvikling c. Uønsket utvikling 4. Få økt forståelse for hvordan ulike næringsaktører i ulike næringssektorer opplever strukturer. a. Det vil si hvordan de opplever at egenskaper i ulike strukturer hjelper dem, eller hindrer dem til en ønsket utvikling. 5. Få frem hvordan ulike aktører ser på samarbeid, nettverk og bruk av næringsforeninger og næringslivsorganisasjoner a. Dette inkluderer å få frem historier om hvordan samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale aktører skaper ny aktivitet, eksempelvis Helgeland V&M, BP Norge og Aker Solutions og Momek grupperingens samarbeid med Aibel og Statoil. Samt Aibels samarbeid med Hammerfest Industriservice. 6. Få frem hvordan ulike aktører innenfor næringsliv, politikk og FoU samarbeider pr i dag og hvordan de ønsker å samarbeide fremover. I dette ligger at det ikke vil bli redegjort for alle mulig tenkelige strukturer som kan påvirke samfunnsutviklingen i Nord- Norge da dette vil bli for omfattende. Ulike strukturer vil bli redegjort for i den grad respondentene tar opp ulike egenskaper ved ulike strukturer. Strukturer kan være organisasjoner, offentlige instanser, lover og regler. Med andre ord er strukturer et løselig begrep som vil bli gitt et mer konkret innhold av respondentene. Prosjektet har intervjuet 27 personer innenfor følgende sektorer: Olje og gass Industri og leverandørindustri Bergverk og mineral Fiskeri og oppdrett Maritim virksomhet Reiseliv Offentlig forvaltning 6

7 Kort om metode Vi har benyttet det som kalles en kvalitativ induktiv metode. Det vil si at vi har brukt åpne/delvis strukturerte intervjuguider hvor respondentene kan følge temaer som opptar dem, dog innenfor rammen av det intervjuet handler om. For dette prosjektet er rammen at petroleumsindustrien beveger seg nordover og hva betyr dette for respondentens bedrift/næring per i dag og i fremtiden. Vi har intervjuet personer som vi mener har en historie å fortelle og som er sterke meningsbærere. Dvs at vi har et subjektivt valgt utvalg av respondenter og våre historier omfatter nødvendigvis ikke alle aspekter og alles meninger. Følgelig er ikke våre historier verken bygget på et statistisk representativt utvalg ei heller er historiene generaliserbare. I kvalitativ forskning er begrepet generaliserbar byttet ut med overføringsverdi. Det betyr i korte trekk at våre historier kan ha en overført verdi for andre i lignende situasjoner. Med andre ord, når du leser dette så får du forhåpentligvis kunnskap som kan benyttes i andre sammenhenger. Kort teoretisk rammeverk for historiene Det teoretiske rammeverket for de ulike historiene baserer seg på Giddens (1984) struktureringsteori som vist i Henriksen (2010). I korte trekk så kombinerer Giddens individ forklaringer med strukturforklaringer i en samtidighet. Dette betyr at individer forholder seg til hverandre i interaksjon og dialog. Men samtidig så er individer nødt å forholde seg til ulike strukturer. Struktur begrepet som det er brukt av Giddens (1984) er et løselig begrep som kan brukes i flere ulike sammenhenger. I Henriksens (2010) analyse av norsk 7

8 petroleumssektor så ble struktur begrepet brukt om den norske stat, om norsk petroleumssektor og om Helgelandsregionen, som vist i figur 1. Figur 1 Den norske petroleumssektoren (Henriksen, 2010) En struktur består av tre bestanddeler; 1) Tankemønstre (Diskurs) 2) organisering og 3) Regulering. I organisering inngår to begreper ressursautorisasjon og ressursallokering Diskurs betyr i korte trekk tankemønstre som er rådende innenfor en struktur, det være seg eksempelvis den norske stat som kan kjennetegnes ved en egalitær tankegang, den norske petroleumssektor som kjennetegnes ved en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk tankegang (Henriksen, 2010). Med andre ord, hvilke argumenter og retoriske poenger er det som får gjennomslag i ulike sektorer? Den andre delen av struktur, organisering, handler om ressursautorisasjon og ressursallokering. Dette går igjen på hvordan strukturer er organisert både politisk og næringsmessig. I den norske petroleumssektor handler dette om hvordan norsk petroleumssektor er organisert og hvordan samspillet mellom 8

9 ulike aktører fungerer med hensyn til tilgang til ressurser og utnyttelse av ressurser. Olje og Energidepartementet står som den organisatoriske enheten som har ansvaret for forvaltning av norske petroleumsressurser på vegne av den norske stat og kongen. Når et petroleumsselskap får tilgang til ressurser på norsk sokkel så er det OED og stortinget som gir ressursautorisasjonen. Når beslutning om utbygging er tatt og plan for utbygging og drift er godkjent av stortinget så er det petroleumsselskapene som står for ressursallokeringen. Det betyr at det er operatør og lisensdeltakere som allokerer de nødvendige ressurser som er nødvendige for å bygge ut feltet, som vist i figur 1. Med andre ord handler ressursautorisasjon og ressursallokering om politisk og økonomisk organisering. Den tredje delen av en struktur er det som Giddens (1984) kaller normativ regulering. Det betyr i korte trekk de lover og regler samt politiske føringer som gjør seg gjeldende innenfor en struktur og/eller en næringssektor. I petroleumssektoren så vil det være eksempelvis Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), for å nevne noen ( I tillegg er det da føringer som legges for sektoren i stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger samt offisielle politiske dokumenter så som Soria Moria erklæringen som alle legger føringer på fortolkninger og prioriteringer innenfor gjeldende lover og regler. Et sentralt punkt i Giddens (1984) struktureringsteori er at alle strukturer har egenskaper som muliggjør og hindrer handling av individer og organisasjoner som eksempelvis bedrifter, kommuner og fylker. I figur 1 er det en boks i midten som har fått begrepet tilrettelegging. Dette betyr både formelle og uformelle møteplasser for ulike aktører fra ulike strukturer. Hvordan er det tilrettelagt for kommunikasjon mellom aktørene? En formell form på kommunikasjonen i petroleumssektoren er da konsekvensutredninger hvor ulike interessenter kan gi høringsuttalelser til program for konsekvensutredning og til selve konsekvensutredningen. Uformell tilrettelegging kan være seminarer og konferanser eller møter mellom regionale interesseorganisasjoner så som eksempelvis Norskehavsrådet som består av 9

10 flere fylker og kommuner. Norskehavsrådet er ingen formell rolle i forhold til utbygginger men er en møteplass hvor petroleumsselskap, statlige organisasjoner så som eksempelvis oljedirektoratet og Gassco kan møte regionale aktører for gjensidig informasjonsutveksling. Struktur III og IV i figur 1 er Helgelandsregionen før og etter Skarv utbyggingen. Dette er ment å illustrere at en utbygging av denne størrelsen endrer Helgelandssamfunnet og endringene merkes i hele samfunnet som ringer i vannet (Schumpeter, 1912). Endringene består da både av forventede endringer og uforutsette endringer, som vist i struktur IV, figur 1. I denne rapporten er det forsøkt å gi et bilde av hvordan ulike aktører opplever egen situasjon nå når det blir stadig mer petroleumsaktivitet i Nord- Norge. Hvordan opplever de møtet med andre aktører, hvordan opplever de ulike strukturer de er nødt å forholde seg til? Er det elementer i enkelte strukturer de mener må justeres for å oppnå en ønsket fremtid eller er mer og bedre kommunikasjon nøkkelen for å oppnå en ønsket fremtid. I figur 2 er det vist hva som påvirker handlinger til aktører. Aktører er refleksive, det vil si at individer har evnen til å stille spørsmålstegn ved egen handling og evnen til å lære gjennom erfaringer. En aktørs handlinger fører til tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Konsekvensene av egen handling går tilbake til aktøren i form av læring. Våre handlinger påvirkes både av våre underliggende motiver samt at vi rasjonaliserer våre handlinger. Det er en grunn til at vi gjør det vi gjør og at vi sier det vi sier. Uerkjent forhold for kunnskap kan ses på som taus kunnskap, det vil si ting vi ikke stiller spørsmålstegn ved, det er bare slik det er. En annen måte å se dette på er handlinger vi ikke stiller spørsmålstegn ved, type slik har vi bestandig gjort det, uten at man nødvendigvis kan forklare hvorfor. 10

11 Figur 2 Giddens modell for aktørers handling (Giddens, 1984) I intervjuene med ulike aktører har vi forsøkt å få frem hva det er som motiverer dem og hvordan de rasjonaliserer egne handlinger. Har de endret handlingsmønster og/eller rasjonalisering basert på møte med aktører fra andre strukturer? I teorien så vil aktører i møte med andre aktører fra andre strukturer representere en kombinasjon av egen motivasjon og rasjonalisering samtidig som man representerer egen struktur slik man oppfatter eget mandat i egen jobb. Videre sier teorien at når aktører fra ulike strukturer møtes så skapes noe nytt i møtet mellom aktørene. Vi har forsøkt å få frem hvordan møtene mellom ulike aktører har påvirket dem og hvorvidt de har endret oppfatning og/eller handlinger basert på disse møtene. Som tidligere nevnt, så er våre historier unike historier om unike personer. Vi har dratt ut noen poenger til ettertanke for deg som leser dette. Vi har spissformulert noe for å få frem ulike poenger som kan være verd å tenke over. Men ha i bakhodet at disse historiene er basert på noen få intervjuer og utvalget er på ingen måte statistisk representativt for politiske og næringsmessige organisasjoner i Nord- Norge. Vi påstår ikke at vi har generaliserbare funn, men innenfor kvalitativ forskning som dette påstår vi at historiene kan ha en overføringsverdi for deg som leser, men du må selv overføre læringsverdien inn i din egen kontekst. Som sagt, vi håper våre historier vil bidra til refleksjon over egen og andres virkelighet og bidra til økt kunnskap om en svært kompleks virkelighet. I det følgende vil det bli presentert historier som illustrerer kompleksiteten i Nord- Norge anno

12 Testing testing 1, 2, 3 I forbindelse med Skarv utbyggingen virker det som at Sandnessjøen har blitt et område hvor ulike selskaper prøver ut nye måter å organisere virksomheten på. Et eksempel på noe nytt er måten operatør for Skarv feltet har samlokalisert seg med lokalt næringsliv. På det nye baseområdet Horvnes i Sandnessjøen er det etablert en Petro næringshage. Dette baserer seg på næringshagemodellen til Sentrum næringshage. Denne næringshagen har lokasjoner i Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors. Modellen har vært å samlokalisere og koble sammen små og mellomstore bedrifter i nærings- og forskningsnettverk. Når BP Norge besluttet å ha en fremskutt driftsorganisasjoneni Sandnessjøen i forbindelse med utbygging av Skarv feltet,, så begynte man også å planlegge samlokalisering av den fremskutte driftsorganisasjonen med lokalt næringsliv. I 2011 åpnet petronæringshagen lokalene på Horvnes i Sandnessjøen. Helgeland V&M, som fikk kontrakten for vedlikehold på Skarv skipet er samlokalisert med driftsenheten til BP Norge i 3. etasje i Petro næringshage. Her sitter også medarbeidere i Aker Solutions avdeling i Sandnessjøen 1 hvor de er en underleverandør til leverandørgruppen Helgeland V&M (et selskap Aker Solutions nå har kjøpt seg inn i gjennom oppkjøp av Sandnessjøen Engineering, et selskap som har en vesentlig del av vedlikeholdsarbeidet under Helgeland V&M). I området mellom BP Norge og Helgeland V&M er det flere minglesoner. På spørsmål om disse minglesonene ble benyttet i en hektisk hverdag, ble vi fortalt at minglesonene faktisk er aktivt i bruk som en uformell arena for samtaler mellom aktører fra ulike bedrifter. Bruken av minglesoner og samlokalisering i samme hus og i samme etasje er nytt for BP konsernet og så langt er erfaringene positive. BP Norge har også vært aktiv i 1-1 møter med lokalt næringsliv og har tatt på seg en rolle som kompetanseoverfører mellom petroleumsbransjen og lokalt 1 Aker Solutions har rammeavtale med BP Norge for vedlikehold- og modifikasjon av plattformer på norsk sokkel, utenom vedlikeholdskontrakten på Skarv skipet på Skarv. 12

13 næringsliv. Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. Det er mer vanlig å ha seminarer for grupper av bedrifter, mens her har petroleumsselskapet sendt ut folk fra sin kjerneorganisasjon for å lære opp lokalt og regionalt næringsliv innenfor spesifikke emner så som kontrakter og anbudsprosesser, HMS krav m.v.. Operatøren har også tatt med seg sin hovedkontraktør på V&M og koblet denne sammen med lokalt og regionalt næringsliv. På denne måten har operatør fungert som døråpner for lokalt og regionalt næringsliv. BP Norge har også tidvis vært brutalt ærlig med næringslivet og fortalt hva som må til for å komme i posisjon til å levere og at de fleste firmaene var for små til å få kontrakter selv om kontraktspakkene ble delt opp. Disse møtene var en foranledning til etableringen av Helgeland V&M som ble formelt etablert i Brønnøysundregistrene 1 januar Det var opprinnelig 8 små og mellomstore mekaniske bedrifter som sto bak etableringen. Et annet brudd med tradisjonen er at BP Norge har lagt en innkjøpsfunksjon til driftsenheten i Sandnessjøen. Riktignok er dette så langt bare snakk om en person med innkjøpsansvar for enklere drift og vedlikehold. Men det denne personen bidrar til er informasjonsutveksling mellom lokalt næringsliv og kontrakts- og anbud personell ved BP Norges kontor i Stavanger. Ut i fra teorien som er presentert så vil aktører i møte etablere noe nytt som representerer begges strukturer. Her vil det si at personen som har ansvar for innkjøp lokalt og regionalt til enklere drift og vedlikehold bli kjent med hva som kan leveres lokalt og regionalt. Samtidig vil aktører i regionen bli kjent med hva som forventes av leveranser til BP Norge. Denne personen vil også bringe kunnskap fra regionen inn i BP Norge samtidig som kunnskap bringes fra BP Norge til lokalt og regionalt næringsliv. Vi tror, basert på vår teoretiske innfallsvinkel, at dette vil bidra til større leveranser over tid enn hva tilfellet ville vært dersom BP Norge ikke hadde flyttet ut denne funksjonen. Når vi intervjuet representanter for Asco Norge lokalt i Sandnessjøen ble det også klart at selskapet prøver ut nye organisatoriske grep. Normalt har Asco en strategi på at de ikke skal eie infrastruktur, men leie. I Sandnessjøen bryter de imidlertid med denne strategien. Her har Asco en kombinasjon av både å eie og 13

14 leie infrastruktur. De prøver ut nye modeller for dette i Sandnessjøen og dersom dette medfører økt lønnsomhet for selskapet så vil det sannsynligvis danne grunnlag for en ny strategi som vil bli brukt av Asco på andre lokasjoner. Ettersom havnevesenet eier kaifronten så har det ført til økt konkurranse i bakkant, men det har også ført til mer samarbeid. Så på deler av operasjonene så samarbeider Asco med konkurrenten Helgelandsbase, blant annet på en del kranløftoperasjoner. I et intervju med tidligere ordfører i Sandnessjøen Stig Sørra var han søkende etter informasjon om hva som skulle være kommunens rolle og hvorvidt det er fornuftig at Alstahaug havnevesen eier kaifronten, eller om det er mer fornuftig å selge ut kaiene. Aktørene vi har intervjuet har ulike innspill til dette. Dette er dog utenfor rammene av dette studiet. I forpleiningskontrakten til Skarv dekker ikke BP Norge reisekostnader til / fra heliport, og resultatet er at kontrakthaver ESS har ansatt de fleste lokalt. Dette er oss bekjent et brudd med en 40 årig tradisjon i petroleumsnæringen. Det har jo vært sagt at det kun er få kommuner i Norge som ikke har ansatte i petroleumsindustrien på grunn av at reisekostnader har blitt dekket av operatør/lisensdeltakere. I følge enkelte av våre respondenter er det nå flere selskap som ser på løsninger hvor reisekostnader ikke dekkes til/fra heliport. Dette vil i så fall bety at lokalt og regionalt personell vil ha en kostnadsfordel ovenfor personell som er ansatt lengre unna. Dette vil også bety reduserte driftskostnader. Hva som vil være mulig, gitt ulike avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, er ikke en del av denne studien. I forbindelse med leveranser til Snøhvit utbyggingen i Hammerfest har Statoil fått kritikk for at fraktkostnader ikke har vært utenom anbudsprisingen. Dette har ført til at lokalt og regionalt næringsliv har hatt en ulempe i forhold til mer sentralt plasserte tilbydere. I følge enkelte respondenter vil dette nå bli endret til at fraktkostnader til leveransested vil bli en del av anbudsgrunnlaget. Dette vil i så fall gi en likebehandling av leverandører uavhengig av lokalisering. Dette går da på den normative delen av en struktur og hvor justeringer av vilkår medfører endringer i rammevilkår for deltakere innenfor en næringsstruktur. 14

15 Langsom tåkeheim - mineralnæringen Langsom tåkeheim er en betegnelse som synes egnet for å beskrive mineralutvinningsindustrien i Norge p.t. Flere av respondentene forteller om uklare ansvarsforhold og om uklare retningslinjer i forhold til lokal, regional og statlig behandling av utbyggingssøknader. Det kan se ut som mineralindustrien savner en tydelig og forutsigbar prosess for nye utbygginger.. Det er ingen hovedretning for retorikk og tankemønster, dvs. sektoren preges ikke av en egen diskurs. Selv om mineralsektoren forholder seg til en offentlig organisering så er ansvarsforholdene i denne organiseringen uklar. Mens man innenfor olje og gass har et forutsigbart system med klare retningslinjer for prosessen fra utlysing av et område til leting, utvikling, produksjon og nedstegning og fjerning, så er det ingen tilsvarende struktur og prosedyrer for mineralindustrien. Det faller innenfor flere departementer og direktorater hvor ingen har et endelig ansvar. Det er for tiden to store utbyggingsprosjekter som venter på en avklaring i Norge. Disse prosjektene er Nordic Minings prosjekt i Naustdal i Sogn og Fjordane med en investering så langt i størrelsesorden 50 millioner NOK og Nussir i Kvalsund i Finnmark med en investering så langt i størrelsesorden 100 millioner NOK. Begge prosjektene avventer en avklaring av deponeringstillatelser, og Nussir har også fått innsigelser fra reineiere. Det virker som prosjektene er blitt kasteballer mellom ulike departementer og direktorater; Men på mineralsektoren og på mange andre utnyttelser av naturressurser, er det jo mange departement som kommer inn. Du har både Næringsdepartementet og Miljøverndepartementet, og går du på energisiden for eksempel så kommer også Olje- og energidepartementet inn i bildet (byråkrat). Tidslinjen for når selskapene kan forvente en avgjørelse er uklar. Klart det er en ulempe i det norske systemet at man må holde på så lenge (byråkrat). I følge en av våre respondenter er tidslinjen kritisk for mineralindustrien i Norge. Dersom det går for lang tid før eventuelle tillatelser gis, vil det fremstå som risikofylt for investorer. Dette kan i neste omgang påvirke investeringsviljen opp mot norsk mineralindustri. Så for ellers som et investeringsfond kan sitte i 3-4 til 6-7 år, som de har gjort nå i 5 år i et av gruveprosjektene, og fremdeles er produksjonsstart 15

16 uavklart.. det fører til at Norge blir et slags form for u- land når det gjelder gruve, eller mineralinvesteringer (industrirepresentant). Dagens investorer er låst inn ettersom de vil tape på å selge seg ut. Samtidig vil inntjeningen være null inntil produksjonen kan starte opp. Det kan være hva som helst, trenger ikke være noe spesielt, men det er mange særinteresser som både kan komme med innsigelser og kan protestere. Det kan påvirke myndighetene ved å si at dette bør dere utrede mer. Det er også med på å forsinke og fordyre sånne prosesser (byråkrat). Det som etterlyses er at myndighetene får på plass en mer forutsigbar prosess og at mineralindustrien får en mer sentral plass i nasjonal politikk. Måten mineralindustrien håndteres på av Svenske myndigheter nevnes som et eksempel på hva som kan være en farbar vei også i Norge. I Sverige er de bedre om du har kartlagt et område og finner en forekomst som er av riksinteresse. På en måte får det en status slik at du slipper å gå gjennom disse prosessene. Det skal være en mye større terskel for å protestere eller legge inn innsigelse mot det. Der tror jeg vi har noe å lære av de, og det er litt av det som NGU jobber med nå, å få løftet opp forekomstene og si at dette er av nasjonale interesse Dette er en forekomst som er kritisk for landet og kritisk for Europa, og på den måten kan det anses å være kritisk for lokalsamfunnet (byråkrat). Klare retningslinjer og forutsigbarhet er en forutsetning for å få investorer til mineralindustrien. Per i dag er det et mangfold av ulike aktører som kan stoppe opp prosjekter.. vi har jo Arctic Gold oppe i Kautokeino som har brukt millioner NOK og har fått nei i kommunestyret (byråkrat). Slike eksempler er med på å gjøre investorer usikre, noe som gjør at flere prosjekter ikke blir igangsatt. Regjeringen jobber nå med en ny mineralstrategi, og håpet er at dette skal skape større forutsigbarhet for mineralsektoren. Det er flere departemente,. herunder Næringsdepartementet som på en måte har både NGU, Bergvesenet og Direktoratet for mineralforvaltning. Jeg tror ikke de har samme gjennomslagskraften som man har innen oljesektoren og de der, det er en helt annen struktur. Det skulle ha kommet en mineralstrategi fra regjeringen, la oss si den kanskje kommer like over nyttår, vi får se. Det viser jo en vilje fra departementet eller fra myndighetene at man ser mineralnæringen som viktig. Så 16

17 næringen er jo veldig på høgget nå, og spør seg når kommer den, hvilke følger får den for oss, gir den noen signaler som er positive for oss, og i tillegg tar ting tid samt at det er mye uforutsigbarhet i bransjen (byråkrat). Dersom mineralindustrien skal få en vekst i Norge så krever det klare retningslinjer og et forutsigbart rammeverk. Arctic gold prosjektet, Nordic Mining prosjektet og Nussir prosjektet er alle viktige i form av signaleffekt både ovenfor andre potensielle prosjekter og for potensielle investorer. Og når du ikke leverer i et sånt type miljø blir det veldig fort registrert bl.a. i finansverdenen. Så tilstanden til disse to prosjektene, og litt dette som skjedde med Arctic Gold sitt prosjekt, som da hadde et mindre modent prosjekt, og fikk en svært underlig behandling lokalt i bystyret. Det i sum gjør at stemningen i det internasjonale kapitalmarkedet for prosjekter i Norge er så godt som dypfryst. Jeg tror at å hente nye penger til mineralprosjekt i Norge nå kan man se helt bort ifra (industriaktør). Utsagnet ovenfor viser at dersom regjeringen ikke klarer å få på plass et regime ala det petroleumsindustrien har, så vil det være vanskelig å få realisert nye mineralprosjekter i Norge. I petroleumsindustrien har man et skatte- og reguleringsregime som initierer ny aktivitet og som holder investerings- og utbyggingsnivået på et ønsket nivå. Skattekostnaden av leting får selskapene redusert, og i modne områder hvor man ønsker mer aktivitet er det åpnet opp for en forenklet lisenssøknadsprosess hvor det også er gjort lettere for mindre selskap å få letelisenser. I mineralsektoren har man ikke et tilsvarende reguleringsregime. Så mineralsektoren mangler både insitamenter for å få et ønsket aktivitetsnivå, for så vidt er det ei heller signalisert hva som er et ønsket nivå. I tillegg er sektoren preget av lite forutsigbarhet og uklare prosesser med uklare ansvarsforhold mht behandling av lete- og utbyggingssøknader. På spørsmål om en kobling mellom petroleumsressurser og mineralressurser vil være interessant, så fikk vi til svar at det muligens ville være interessant en gang i fremtiden. Men det fremgikk klart at fokuset er på organisering (hvem har ansvaret for ressursallokering og ressursautorisasjon) og normativ regulering 17

18 (uklare ansvarsforhold og fortolkninger i forhold til lover, regler og reguleringer) i mineral sektoren og ikke på kobling mot andre sektorer. Flere lokalpolitikere og enkelte næringslivsrepresentanter fremhever at det fremtidige verdiskapningspotensialet ligger i å koble naturgass ressurser med mineralressurser. Det som er slående er at verken petroleumsindustrien eller mineralindustrien er opptatt av dette. Begge sektorene har fokuset på helt andre områder, og oss bekjent er det p.t. knapt noen større prosjekter som ser på en kobling mellom naturgass og mineralressurser. Riktignok er det et prosjekt som ser på en kobling av LNG mot LKAB s produksjon i Sverige, men dette prosjektet er det Norut Narvik som står i førersetet for og ikke industrien selv. Det har tidligere vært et prosjekt hvor LKAB, Statoil og Höganäs (Ironman) så på muligheten for å koble naturgass med jernmalm på Tjeldbergodden, men dette prosjektet stoppet opp med hovedbegrunnelse i norske myndigheters forhold til CO2 utslipp (e24.no, ). Per i dag så er det ingen prosjekter som er av en slik størrelse at det er økonomisk lønnsomt med en kobling mellom gass- og mineralressurser.. man starter jo med et sånn middels forbruk, det er jo ikke et smelteverk, da må du opp på sånn jernmalm fra Kirkenes eller aluminiumsforslaget til Alcoa i Hammerfest for et aluminiumsverk, basert på ilandføring av gass fra Snøhvit, hvis du skal opp på det nivået. Et smelteverk for kobber vil ligge lenger frem i tid og kreve større ressurser og at flere gruver åpnes opp (industrirepresentant). Det vil si at dersom en slik kobling mellom gass og mineraler skal finne sted, så må det igangsettes flere nye større prosjekter. Det er p.t. lite trolig. Dette er uheldig da flere prosjekter (Gassmaksprogrammet, Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i nordland, m.v.) har vist at det kan ligge en betydelig merverdi i å koble gass med mineralressurser.. myndighetene og nasjonen som helhet gjør en tabbe. Det er klart det er stor verdiskapning å bruke gass i prosessering av f.eks. metaller, eller i å lage nye produkter sammen med metaller (byråkrat). Så petroleumsindustrien er interessert i å selge gassen dersom pris og volum er tilstrekkelig. Oppbygging av en landbasert mineralindustri med gass som innsatsfaktor vil neppe skje med mindre det er 18

19 gass tilgjengelig. Og høna og egget spørsmålet; skal gassen komme før industrien eller skal industrien komme før gassen (byråkrat). En vi intervjuet mente av LNG muligens ville være løsningen for å få til en gradvis utbygging. I tillegg så mangler det et industrielt selskap som kan stå for en slik satsning. En idé som ble fremsatt var å lage et statlig strategisk selskap etter samme modell som da Statoil (Den norske stats oljeselskap) ble etablert i kan man lage et Statmin, altså et Statoil, på land (byråkrat). Som det er vist ovenfor kan dagens mineralindustri i Norge betegnes som langsom tåkeheim. Mineralsektoren preges av dårlig sikt fremover og følgelig er farten satt betydelig ned. Det som etterspørres er i hovedsak innenfor den normative reguleringen, ref. figur 1. Endringer i beslutningsstrukturer, klarere ansvarsområder samt justeringer av økonomiske effekter av den normative reguleringen vil være av vesentlig betydning for å få en vekst innenfor mineralindustrien. Det etterspørres også justering av økonomisk og politisk organisering både med hensyn til ressursautorisasjon og ressursallokering. Vår tolkning er også at diskursen (tankemønstrene) i mineralnæringen ikke når igjennom vis a vis nasjonale myndigheter. Håpet er at regjeringens nye mineralstrategi skal bøte på deler av dette. Nok press for en lønnsom fremtid? Ettersom norsk økonomi er god og arbeidsledigheten er svært lav sammenliknet med andre nasjoner, er det i følge en representant fra finansnæringen mer eller mindre meningsløst å prate om arbeidsledighet i Norge i dag. Flere opplever derimot mangel på arbeidskraft. Med en sterk nasjonal økonomi og et rekordstort pensjonsfond er det lite press på å iverksette endringer. Norsk petroleumssektor har hatt en modell som med små justeringer har vært relativt stabil siden petroleumsloven og etableringen av Statoil kom i Et av suksesskriteriene for norsk petroleumssektor og norsk petroleumspolitikk er at 19

20 man har klart å ha et forutsigbart system samtidig som man ved relativt små justeringer har imøtekommet ulike utfordringer. Per i dag virker det som ingen tør ta politiske grep for å skape noe nytt, og vi stiller spørsmålstegn ved om det er nok press og dynamikk for en lønnsom fremtid. Er det muligheter Norge går glipp av fordi man stiller lite spørsmål ved organiseringen av aktiviteten? Med en svært usikker gasspris vil verdien av norsk gass falle slik at det blir et mulighetsrom for å bruke gassen som en industriell innsatsfaktor? Kombinasjonen gass og mineraler gir store muligheter for høy lønnsomhet selv med et norsk lønnsnivå. Derimot innen mekanisk industri, hvor lønn utgjør ca. 50% av kostnadene, skal man være veldig mye flinkere (industrirepresentant). Ettersom verken mineralindustrien, øvrig industri eller petroleumssektoren er opptatt av å skape ny gassbasert industri, så vil endringer kreve politisk press. Men her må det ligge et visst politisk press. Det er veldig behagelig å bare sende gassen sørover (industrirepresentant ). Ulike aktører ser veldig forskjellig på å kombinere gass og mineraler. Mineralindustrien er opptatt av reguleringsregimet for aktivitet, oljeindustrien er uinteressert og bedriften Norge går så bra p.t. at det ser ut som det ikke er på den politiske agendaen med unntak av enkelte ivrige regionale politikere. Dersom vi skal få en landbasert industri basert på gass er nok veien å gå via gradvis LNG utbygging (byråkrat). Dersom det skal bi ny industriell aktivitet basert på gass, er det nødvendig med en tydelig politikk som påvirker diskursen i bransjen. Som nevnt ser det ikke ut som petroleumssektoren er interessert. Dette ligger ikke innenfor deres mandat fra eierne. Skal man få en gassbasert industriell aktivitet så må både politisk og økonomisk organisering endres og den normative reguleringen må justeres slik at det blir opportunt for næringsaktører å både investere og bygge ut gassbasert industri. P.t. synes dette lite realistisk, og sist Norge gjorde store politiske grep ovenfor en næringssektor var i