Ringvirkninger i Nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringvirkninger i Nord"

Transkript

1 Utkast rapport (forbehold om endringer og feil) Graf:&Jan&Terje&Henriksen&&&&Foto:&Jan&Oddvar&Sørnes& Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren Oppdragsgiver: Konkraft, Norsk Olje og Gass, Rederiforbundet, LO og Norsk Industri Dato: Henriksen, J. T., Karlstad, S. & Sørnes, J. O. (2013) Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren, Bodø, UiN rapport nr xx/2013 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING KORT OM METODE KORT TEORETISK RAMMEVERK FOR HISTORIENE TESTING TESTING 1, 2, 3 LANGSOM TÅKEHEIM NOK PRESS FOR EN LØNNSOM FREMTID? TØFFE TAK I MULIGHETENES VERDEN STØRRE FORSKJELLER ELLER? KAMPEN OM DE GODE HODER OG HENDER ØKT AKTIVITET ER BRA FOR REISELIVET EKSOTISK, URØRT OG EKTE NORDNORSK ANSVAR GJENSIDIG LÆRING OG AVHENGIGHET NYE KRAV ER GULL VERD AKTIVITET AVLER AKTIVITET RAUST SAMARBEID HEFTIG OG BEGEISTRET RESIGNERT AKSEPT IKKE SÅ VELDIG HEFTIG OG BEGEISTRET AVMÅLT BEGEISTRING TUNGHØRT ARROGANSE? KOMPETANSEBASERT DIALOG? AVSLUTTENDE KOMMENTARER HVA BETYR DETTE? REFERANSER VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE

3 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på hvordan ulike representanter fra ulike næringer ser på den økende olje og gass aktiviteten i Nord- Norge. Det presenteres flere historier som viser kompleksiteten i ulike næringer i møte med petroleumssektoren. Historiene viser også at ulike næringer er opptatt av ulike temaer. Historiene er basert på intervjuer av 27 personer som er fortolket ved bruk av Giddens struktureringsindustri fra De grunnleggende egenskapene ved denne teorien presenteres i begynnelsen av rapporten slik at leseren bedre er i stand til å skjønne vår fortløpende fortolkning av historiene. Våre konkrete konklusjoner er presentert nedenfor mens våre refleksjoner rundt hva disse historiene forteller oss i relasjon til teorien er presentert i kapittelet Avsluttende kommentar Hva betyr dette? For å kunne forstå våre avsluttende kommentarer bør man ha lest rapporten. Konkrete konklusjoner: Ø Økt aktivitet innenfor petroleumsnæringen fører til mer aktivitet for reiselivsnæringen Ø Både reiseliv og fiskeri bekymrer seg for at petroleums- næringen er både kostnadsdrivende og det blir en kamp om hoder og hender Ø Ser ut til å være en preferanse for susbsea løsninger som ikke vises og forstyrrer det urørte og ekte inntrykket av Lofoten. Motstand mot vindmøller, dvs. synlige naturinngrep Ø Mineralindustrien vil ha et forutsigbart reguleringsregime og er p.t. relativt lite opptatt av kobling mot olje og gass industrien 3

4 Ø Likeledes er petroleumsindustrien lite opptatt av kobling mot mineralindustrien Ø Fiskeri er mer moderat i sin innstilling til petroleumsnæringen enn det som blir fremstilt i media. Mye av konfliktene kan unngås ved å ta fiskerinæringen på alvor på like vilkår og ha en Ø dialogform som fremstår som mindre arrogant, dvs mindre belærende og mer lyttende Ø Aktører innenfor Maritim og havbruk mener at en av fordelene med økt olje og gass aktivitet er en økt satsning på infrastruktur, da særlig kai og vei Ø Petroleumsnæringen må bruke mer tid på å sette seg inn i spesifikke lokale forhold Ø Maritim næring gir inntrykk av at de er fornøyd med tingenes tilstand og at økt aktivitet vil gi økt konkurranse og økt bruk av anbud og at dette fører til mindre forutsigbarhet. Dog er det variasjon og enkelte aktører ser positivt på det mulighetsrommet som skapes. Ø Aktører innenfor fiskeri og havbruk gir et inntrykk av å ha en slags resignert aksept. Det vil si at de ikke har noe spesielt imot olje og gass næringen, den kommer jo uansett. Men at olje og gass næringen kommer gir ingen umiddelbare fordeler og de er redd for kamp om de gode hodene og økt lønnspress. Dog skal det nevnes at fiskerinæringen fremstår som en svært mangfoldig bransje hvor meningene om olje og gass går fra steilt imot olje og gass til at man vil bli hørt og for øvrig har en aksept av at petroleumsnæringen kommer nordover. Ø Utbygginger fører til store utfordringer for vertskommuner Ø Samarbeid basert på åpenhet og tillit er viktig for å lykkes ( Det gavner meg at naboen gjør det bra ) Ø Kjennskap til egen og andres næring er viktig for å få til sameksistens mellom ulike næringer Ø Tilrettelegging for dialog og interaksjon mellom ulike aktører ser ut til å være en forutsetning for å kunne skape en positiv vekst Ø Kunnskapsoppbygging om ulike næringstrukturer er sentralt for å skape vekst i møtet mellom ulike næringsstrukturer 4

5 Ø Fokus og behov i ulike næringer har en stor variasjonsbredde Ø Kunnskap om lokal- og regional variasjon for ulike næringer er en forutsetning for å kunne utnytte mulighetsrommet mest mulig positivt Innledning Fra kontrakt med oppdragsgiver fremgår det at studien Ringvirkninger i nord skal fokusere på følgende: Hovedmålet for dette prosjektet er å få frem en økt forståelse for samfunns- og næringslivsutvikling i Nord- Norge. Dernest er målet å få frem en annen måte å diskutere samfunns- og næringsutvikling i Nord- Norge på. Det er samspillet og risikovilligheten for ulike aktører samt mulighetene og begrensingene i strukturene som gir en eller annen utvikling med en kombinasjon av ønskede og uønskede konsekvenser. For å få frem kompleksiteten og mulighetsrommet for Nord- Norge og for Norge så er det i dette prosjektet lagt opp til flere hoved- og delmål, som beskrevet under: Hovedmålet er å få frem poenger/spissformuleringer som beskriver en virkelighet med utgangspunkt i uttalelser/intervjuer med ulike aktører i Nord- Norge. Delmålene er som følger: 1. Få frem historier fra ulike aktører i ulike næringsgrener lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt om a. Opplevelse av dagens situasjon b. Hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut c. Hva de ikke ønsker av fremtidig utvikling 2. Få frem hvordan samspillet er lokalt og regionalt mellom ulike næringsgrener og hvordan ulike aktører fra ulike sektorer ser på dette samspillet. 3. Få frem historier fra politikere lokalt, regionalt og nasjonalt om 5

6 samfunnsutviklingen i Nord- Norge a. Synspunkter på dagens situasjon b. Ønsket utvikling c. Uønsket utvikling 4. Få økt forståelse for hvordan ulike næringsaktører i ulike næringssektorer opplever strukturer. a. Det vil si hvordan de opplever at egenskaper i ulike strukturer hjelper dem, eller hindrer dem til en ønsket utvikling. 5. Få frem hvordan ulike aktører ser på samarbeid, nettverk og bruk av næringsforeninger og næringslivsorganisasjoner a. Dette inkluderer å få frem historier om hvordan samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale aktører skaper ny aktivitet, eksempelvis Helgeland V&M, BP Norge og Aker Solutions og Momek grupperingens samarbeid med Aibel og Statoil. Samt Aibels samarbeid med Hammerfest Industriservice. 6. Få frem hvordan ulike aktører innenfor næringsliv, politikk og FoU samarbeider pr i dag og hvordan de ønsker å samarbeide fremover. I dette ligger at det ikke vil bli redegjort for alle mulig tenkelige strukturer som kan påvirke samfunnsutviklingen i Nord- Norge da dette vil bli for omfattende. Ulike strukturer vil bli redegjort for i den grad respondentene tar opp ulike egenskaper ved ulike strukturer. Strukturer kan være organisasjoner, offentlige instanser, lover og regler. Med andre ord er strukturer et løselig begrep som vil bli gitt et mer konkret innhold av respondentene. Prosjektet har intervjuet 27 personer innenfor følgende sektorer: Olje og gass Industri og leverandørindustri Bergverk og mineral Fiskeri og oppdrett Maritim virksomhet Reiseliv Offentlig forvaltning 6

7 Kort om metode Vi har benyttet det som kalles en kvalitativ induktiv metode. Det vil si at vi har brukt åpne/delvis strukturerte intervjuguider hvor respondentene kan følge temaer som opptar dem, dog innenfor rammen av det intervjuet handler om. For dette prosjektet er rammen at petroleumsindustrien beveger seg nordover og hva betyr dette for respondentens bedrift/næring per i dag og i fremtiden. Vi har intervjuet personer som vi mener har en historie å fortelle og som er sterke meningsbærere. Dvs at vi har et subjektivt valgt utvalg av respondenter og våre historier omfatter nødvendigvis ikke alle aspekter og alles meninger. Følgelig er ikke våre historier verken bygget på et statistisk representativt utvalg ei heller er historiene generaliserbare. I kvalitativ forskning er begrepet generaliserbar byttet ut med overføringsverdi. Det betyr i korte trekk at våre historier kan ha en overført verdi for andre i lignende situasjoner. Med andre ord, når du leser dette så får du forhåpentligvis kunnskap som kan benyttes i andre sammenhenger. Kort teoretisk rammeverk for historiene Det teoretiske rammeverket for de ulike historiene baserer seg på Giddens (1984) struktureringsteori som vist i Henriksen (2010). I korte trekk så kombinerer Giddens individ forklaringer med strukturforklaringer i en samtidighet. Dette betyr at individer forholder seg til hverandre i interaksjon og dialog. Men samtidig så er individer nødt å forholde seg til ulike strukturer. Struktur begrepet som det er brukt av Giddens (1984) er et løselig begrep som kan brukes i flere ulike sammenhenger. I Henriksens (2010) analyse av norsk 7

8 petroleumssektor så ble struktur begrepet brukt om den norske stat, om norsk petroleumssektor og om Helgelandsregionen, som vist i figur 1. Figur 1 Den norske petroleumssektoren (Henriksen, 2010) En struktur består av tre bestanddeler; 1) Tankemønstre (Diskurs) 2) organisering og 3) Regulering. I organisering inngår to begreper ressursautorisasjon og ressursallokering Diskurs betyr i korte trekk tankemønstre som er rådende innenfor en struktur, det være seg eksempelvis den norske stat som kan kjennetegnes ved en egalitær tankegang, den norske petroleumssektor som kjennetegnes ved en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk tankegang (Henriksen, 2010). Med andre ord, hvilke argumenter og retoriske poenger er det som får gjennomslag i ulike sektorer? Den andre delen av struktur, organisering, handler om ressursautorisasjon og ressursallokering. Dette går igjen på hvordan strukturer er organisert både politisk og næringsmessig. I den norske petroleumssektor handler dette om hvordan norsk petroleumssektor er organisert og hvordan samspillet mellom 8

9 ulike aktører fungerer med hensyn til tilgang til ressurser og utnyttelse av ressurser. Olje og Energidepartementet står som den organisatoriske enheten som har ansvaret for forvaltning av norske petroleumsressurser på vegne av den norske stat og kongen. Når et petroleumsselskap får tilgang til ressurser på norsk sokkel så er det OED og stortinget som gir ressursautorisasjonen. Når beslutning om utbygging er tatt og plan for utbygging og drift er godkjent av stortinget så er det petroleumsselskapene som står for ressursallokeringen. Det betyr at det er operatør og lisensdeltakere som allokerer de nødvendige ressurser som er nødvendige for å bygge ut feltet, som vist i figur 1. Med andre ord handler ressursautorisasjon og ressursallokering om politisk og økonomisk organisering. Den tredje delen av en struktur er det som Giddens (1984) kaller normativ regulering. Det betyr i korte trekk de lover og regler samt politiske føringer som gjør seg gjeldende innenfor en struktur og/eller en næringssektor. I petroleumssektoren så vil det være eksempelvis Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), for å nevne noen (www.npd.no/no/regelverk). I tillegg er det da føringer som legges for sektoren i stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger samt offisielle politiske dokumenter så som Soria Moria erklæringen som alle legger føringer på fortolkninger og prioriteringer innenfor gjeldende lover og regler. Et sentralt punkt i Giddens (1984) struktureringsteori er at alle strukturer har egenskaper som muliggjør og hindrer handling av individer og organisasjoner som eksempelvis bedrifter, kommuner og fylker. I figur 1 er det en boks i midten som har fått begrepet tilrettelegging. Dette betyr både formelle og uformelle møteplasser for ulike aktører fra ulike strukturer. Hvordan er det tilrettelagt for kommunikasjon mellom aktørene? En formell form på kommunikasjonen i petroleumssektoren er da konsekvensutredninger hvor ulike interessenter kan gi høringsuttalelser til program for konsekvensutredning og til selve konsekvensutredningen. Uformell tilrettelegging kan være seminarer og konferanser eller møter mellom regionale interesseorganisasjoner så som eksempelvis Norskehavsrådet som består av 9

10 flere fylker og kommuner. Norskehavsrådet er ingen formell rolle i forhold til utbygginger men er en møteplass hvor petroleumsselskap, statlige organisasjoner så som eksempelvis oljedirektoratet og Gassco kan møte regionale aktører for gjensidig informasjonsutveksling. Struktur III og IV i figur 1 er Helgelandsregionen før og etter Skarv utbyggingen. Dette er ment å illustrere at en utbygging av denne størrelsen endrer Helgelandssamfunnet og endringene merkes i hele samfunnet som ringer i vannet (Schumpeter, 1912). Endringene består da både av forventede endringer og uforutsette endringer, som vist i struktur IV, figur 1. I denne rapporten er det forsøkt å gi et bilde av hvordan ulike aktører opplever egen situasjon nå når det blir stadig mer petroleumsaktivitet i Nord- Norge. Hvordan opplever de møtet med andre aktører, hvordan opplever de ulike strukturer de er nødt å forholde seg til? Er det elementer i enkelte strukturer de mener må justeres for å oppnå en ønsket fremtid eller er mer og bedre kommunikasjon nøkkelen for å oppnå en ønsket fremtid. I figur 2 er det vist hva som påvirker handlinger til aktører. Aktører er refleksive, det vil si at individer har evnen til å stille spørsmålstegn ved egen handling og evnen til å lære gjennom erfaringer. En aktørs handlinger fører til tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Konsekvensene av egen handling går tilbake til aktøren i form av læring. Våre handlinger påvirkes både av våre underliggende motiver samt at vi rasjonaliserer våre handlinger. Det er en grunn til at vi gjør det vi gjør og at vi sier det vi sier. Uerkjent forhold for kunnskap kan ses på som taus kunnskap, det vil si ting vi ikke stiller spørsmålstegn ved, det er bare slik det er. En annen måte å se dette på er handlinger vi ikke stiller spørsmålstegn ved, type slik har vi bestandig gjort det, uten at man nødvendigvis kan forklare hvorfor. 10

11 Figur 2 Giddens modell for aktørers handling (Giddens, 1984) I intervjuene med ulike aktører har vi forsøkt å få frem hva det er som motiverer dem og hvordan de rasjonaliserer egne handlinger. Har de endret handlingsmønster og/eller rasjonalisering basert på møte med aktører fra andre strukturer? I teorien så vil aktører i møte med andre aktører fra andre strukturer representere en kombinasjon av egen motivasjon og rasjonalisering samtidig som man representerer egen struktur slik man oppfatter eget mandat i egen jobb. Videre sier teorien at når aktører fra ulike strukturer møtes så skapes noe nytt i møtet mellom aktørene. Vi har forsøkt å få frem hvordan møtene mellom ulike aktører har påvirket dem og hvorvidt de har endret oppfatning og/eller handlinger basert på disse møtene. Som tidligere nevnt, så er våre historier unike historier om unike personer. Vi har dratt ut noen poenger til ettertanke for deg som leser dette. Vi har spissformulert noe for å få frem ulike poenger som kan være verd å tenke over. Men ha i bakhodet at disse historiene er basert på noen få intervjuer og utvalget er på ingen måte statistisk representativt for politiske og næringsmessige organisasjoner i Nord- Norge. Vi påstår ikke at vi har generaliserbare funn, men innenfor kvalitativ forskning som dette påstår vi at historiene kan ha en overføringsverdi for deg som leser, men du må selv overføre læringsverdien inn i din egen kontekst. Som sagt, vi håper våre historier vil bidra til refleksjon over egen og andres virkelighet og bidra til økt kunnskap om en svært kompleks virkelighet. I det følgende vil det bli presentert historier som illustrerer kompleksiteten i Nord- Norge anno

12 Testing testing 1, 2, 3 I forbindelse med Skarv utbyggingen virker det som at Sandnessjøen har blitt et område hvor ulike selskaper prøver ut nye måter å organisere virksomheten på. Et eksempel på noe nytt er måten operatør for Skarv feltet har samlokalisert seg med lokalt næringsliv. På det nye baseområdet Horvnes i Sandnessjøen er det etablert en Petro næringshage. Dette baserer seg på næringshagemodellen til Sentrum næringshage. Denne næringshagen har lokasjoner i Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors. Modellen har vært å samlokalisere og koble sammen små og mellomstore bedrifter i nærings- og forskningsnettverk. Når BP Norge besluttet å ha en fremskutt driftsorganisasjoneni Sandnessjøen i forbindelse med utbygging av Skarv feltet,, så begynte man også å planlegge samlokalisering av den fremskutte driftsorganisasjonen med lokalt næringsliv. I 2011 åpnet petronæringshagen lokalene på Horvnes i Sandnessjøen. Helgeland V&M, som fikk kontrakten for vedlikehold på Skarv skipet er samlokalisert med driftsenheten til BP Norge i 3. etasje i Petro næringshage. Her sitter også medarbeidere i Aker Solutions avdeling i Sandnessjøen 1 hvor de er en underleverandør til leverandørgruppen Helgeland V&M (et selskap Aker Solutions nå har kjøpt seg inn i gjennom oppkjøp av Sandnessjøen Engineering, et selskap som har en vesentlig del av vedlikeholdsarbeidet under Helgeland V&M). I området mellom BP Norge og Helgeland V&M er det flere minglesoner. På spørsmål om disse minglesonene ble benyttet i en hektisk hverdag, ble vi fortalt at minglesonene faktisk er aktivt i bruk som en uformell arena for samtaler mellom aktører fra ulike bedrifter. Bruken av minglesoner og samlokalisering i samme hus og i samme etasje er nytt for BP konsernet og så langt er erfaringene positive. BP Norge har også vært aktiv i 1-1 møter med lokalt næringsliv og har tatt på seg en rolle som kompetanseoverfører mellom petroleumsbransjen og lokalt 1 Aker Solutions har rammeavtale med BP Norge for vedlikehold- og modifikasjon av plattformer på norsk sokkel, utenom vedlikeholdskontrakten på Skarv skipet på Skarv. 12

13 næringsliv. Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. Det er mer vanlig å ha seminarer for grupper av bedrifter, mens her har petroleumsselskapet sendt ut folk fra sin kjerneorganisasjon for å lære opp lokalt og regionalt næringsliv innenfor spesifikke emner så som kontrakter og anbudsprosesser, HMS krav m.v.. Operatøren har også tatt med seg sin hovedkontraktør på V&M og koblet denne sammen med lokalt og regionalt næringsliv. På denne måten har operatør fungert som døråpner for lokalt og regionalt næringsliv. BP Norge har også tidvis vært brutalt ærlig med næringslivet og fortalt hva som må til for å komme i posisjon til å levere og at de fleste firmaene var for små til å få kontrakter selv om kontraktspakkene ble delt opp. Disse møtene var en foranledning til etableringen av Helgeland V&M som ble formelt etablert i Brønnøysundregistrene 1 januar Det var opprinnelig 8 små og mellomstore mekaniske bedrifter som sto bak etableringen. Et annet brudd med tradisjonen er at BP Norge har lagt en innkjøpsfunksjon til driftsenheten i Sandnessjøen. Riktignok er dette så langt bare snakk om en person med innkjøpsansvar for enklere drift og vedlikehold. Men det denne personen bidrar til er informasjonsutveksling mellom lokalt næringsliv og kontrakts- og anbud personell ved BP Norges kontor i Stavanger. Ut i fra teorien som er presentert så vil aktører i møte etablere noe nytt som representerer begges strukturer. Her vil det si at personen som har ansvar for innkjøp lokalt og regionalt til enklere drift og vedlikehold bli kjent med hva som kan leveres lokalt og regionalt. Samtidig vil aktører i regionen bli kjent med hva som forventes av leveranser til BP Norge. Denne personen vil også bringe kunnskap fra regionen inn i BP Norge samtidig som kunnskap bringes fra BP Norge til lokalt og regionalt næringsliv. Vi tror, basert på vår teoretiske innfallsvinkel, at dette vil bidra til større leveranser over tid enn hva tilfellet ville vært dersom BP Norge ikke hadde flyttet ut denne funksjonen. Når vi intervjuet representanter for Asco Norge lokalt i Sandnessjøen ble det også klart at selskapet prøver ut nye organisatoriske grep. Normalt har Asco en strategi på at de ikke skal eie infrastruktur, men leie. I Sandnessjøen bryter de imidlertid med denne strategien. Her har Asco en kombinasjon av både å eie og 13

14 leie infrastruktur. De prøver ut nye modeller for dette i Sandnessjøen og dersom dette medfører økt lønnsomhet for selskapet så vil det sannsynligvis danne grunnlag for en ny strategi som vil bli brukt av Asco på andre lokasjoner. Ettersom havnevesenet eier kaifronten så har det ført til økt konkurranse i bakkant, men det har også ført til mer samarbeid. Så på deler av operasjonene så samarbeider Asco med konkurrenten Helgelandsbase, blant annet på en del kranløftoperasjoner. I et intervju med tidligere ordfører i Sandnessjøen Stig Sørra var han søkende etter informasjon om hva som skulle være kommunens rolle og hvorvidt det er fornuftig at Alstahaug havnevesen eier kaifronten, eller om det er mer fornuftig å selge ut kaiene. Aktørene vi har intervjuet har ulike innspill til dette. Dette er dog utenfor rammene av dette studiet. I forpleiningskontrakten til Skarv dekker ikke BP Norge reisekostnader til / fra heliport, og resultatet er at kontrakthaver ESS har ansatt de fleste lokalt. Dette er oss bekjent et brudd med en 40 årig tradisjon i petroleumsnæringen. Det har jo vært sagt at det kun er få kommuner i Norge som ikke har ansatte i petroleumsindustrien på grunn av at reisekostnader har blitt dekket av operatør/lisensdeltakere. I følge enkelte av våre respondenter er det nå flere selskap som ser på løsninger hvor reisekostnader ikke dekkes til/fra heliport. Dette vil i så fall bety at lokalt og regionalt personell vil ha en kostnadsfordel ovenfor personell som er ansatt lengre unna. Dette vil også bety reduserte driftskostnader. Hva som vil være mulig, gitt ulike avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, er ikke en del av denne studien. I forbindelse med leveranser til Snøhvit utbyggingen i Hammerfest har Statoil fått kritikk for at fraktkostnader ikke har vært utenom anbudsprisingen. Dette har ført til at lokalt og regionalt næringsliv har hatt en ulempe i forhold til mer sentralt plasserte tilbydere. I følge enkelte respondenter vil dette nå bli endret til at fraktkostnader til leveransested vil bli en del av anbudsgrunnlaget. Dette vil i så fall gi en likebehandling av leverandører uavhengig av lokalisering. Dette går da på den normative delen av en struktur og hvor justeringer av vilkår medfører endringer i rammevilkår for deltakere innenfor en næringsstruktur. 14

15 Langsom tåkeheim - mineralnæringen Langsom tåkeheim er en betegnelse som synes egnet for å beskrive mineralutvinningsindustrien i Norge p.t. Flere av respondentene forteller om uklare ansvarsforhold og om uklare retningslinjer i forhold til lokal, regional og statlig behandling av utbyggingssøknader. Det kan se ut som mineralindustrien savner en tydelig og forutsigbar prosess for nye utbygginger.. Det er ingen hovedretning for retorikk og tankemønster, dvs. sektoren preges ikke av en egen diskurs. Selv om mineralsektoren forholder seg til en offentlig organisering så er ansvarsforholdene i denne organiseringen uklar. Mens man innenfor olje og gass har et forutsigbart system med klare retningslinjer for prosessen fra utlysing av et område til leting, utvikling, produksjon og nedstegning og fjerning, så er det ingen tilsvarende struktur og prosedyrer for mineralindustrien. Det faller innenfor flere departementer og direktorater hvor ingen har et endelig ansvar. Det er for tiden to store utbyggingsprosjekter som venter på en avklaring i Norge. Disse prosjektene er Nordic Minings prosjekt i Naustdal i Sogn og Fjordane med en investering så langt i størrelsesorden 50 millioner NOK og Nussir i Kvalsund i Finnmark med en investering så langt i størrelsesorden 100 millioner NOK. Begge prosjektene avventer en avklaring av deponeringstillatelser, og Nussir har også fått innsigelser fra reineiere. Det virker som prosjektene er blitt kasteballer mellom ulike departementer og direktorater; Men på mineralsektoren og på mange andre utnyttelser av naturressurser, er det jo mange departement som kommer inn. Du har både Næringsdepartementet og Miljøverndepartementet, og går du på energisiden for eksempel så kommer også Olje- og energidepartementet inn i bildet (byråkrat). Tidslinjen for når selskapene kan forvente en avgjørelse er uklar. Klart det er en ulempe i det norske systemet at man må holde på så lenge (byråkrat). I følge en av våre respondenter er tidslinjen kritisk for mineralindustrien i Norge. Dersom det går for lang tid før eventuelle tillatelser gis, vil det fremstå som risikofylt for investorer. Dette kan i neste omgang påvirke investeringsviljen opp mot norsk mineralindustri. Så for ellers som et investeringsfond kan sitte i 3-4 til 6-7 år, som de har gjort nå i 5 år i et av gruveprosjektene, og fremdeles er produksjonsstart 15

16 uavklart.. det fører til at Norge blir et slags form for u- land når det gjelder gruve, eller mineralinvesteringer (industrirepresentant). Dagens investorer er låst inn ettersom de vil tape på å selge seg ut. Samtidig vil inntjeningen være null inntil produksjonen kan starte opp. Det kan være hva som helst, trenger ikke være noe spesielt, men det er mange særinteresser som både kan komme med innsigelser og kan protestere. Det kan påvirke myndighetene ved å si at dette bør dere utrede mer. Det er også med på å forsinke og fordyre sånne prosesser (byråkrat). Det som etterlyses er at myndighetene får på plass en mer forutsigbar prosess og at mineralindustrien får en mer sentral plass i nasjonal politikk. Måten mineralindustrien håndteres på av Svenske myndigheter nevnes som et eksempel på hva som kan være en farbar vei også i Norge. I Sverige er de bedre om du har kartlagt et område og finner en forekomst som er av riksinteresse. På en måte får det en status slik at du slipper å gå gjennom disse prosessene. Det skal være en mye større terskel for å protestere eller legge inn innsigelse mot det. Der tror jeg vi har noe å lære av de, og det er litt av det som NGU jobber med nå, å få løftet opp forekomstene og si at dette er av nasjonale interesse Dette er en forekomst som er kritisk for landet og kritisk for Europa, og på den måten kan det anses å være kritisk for lokalsamfunnet (byråkrat). Klare retningslinjer og forutsigbarhet er en forutsetning for å få investorer til mineralindustrien. Per i dag er det et mangfold av ulike aktører som kan stoppe opp prosjekter.. vi har jo Arctic Gold oppe i Kautokeino som har brukt millioner NOK og har fått nei i kommunestyret (byråkrat). Slike eksempler er med på å gjøre investorer usikre, noe som gjør at flere prosjekter ikke blir igangsatt. Regjeringen jobber nå med en ny mineralstrategi, og håpet er at dette skal skape større forutsigbarhet for mineralsektoren. Det er flere departemente,. herunder Næringsdepartementet som på en måte har både NGU, Bergvesenet og Direktoratet for mineralforvaltning. Jeg tror ikke de har samme gjennomslagskraften som man har innen oljesektoren og de der, det er en helt annen struktur. Det skulle ha kommet en mineralstrategi fra regjeringen, la oss si den kanskje kommer like over nyttår, vi får se. Det viser jo en vilje fra departementet eller fra myndighetene at man ser mineralnæringen som viktig. Så 16

17 næringen er jo veldig på høgget nå, og spør seg når kommer den, hvilke følger får den for oss, gir den noen signaler som er positive for oss, og i tillegg tar ting tid samt at det er mye uforutsigbarhet i bransjen (byråkrat). Dersom mineralindustrien skal få en vekst i Norge så krever det klare retningslinjer og et forutsigbart rammeverk. Arctic gold prosjektet, Nordic Mining prosjektet og Nussir prosjektet er alle viktige i form av signaleffekt både ovenfor andre potensielle prosjekter og for potensielle investorer. Og når du ikke leverer i et sånt type miljø blir det veldig fort registrert bl.a. i finansverdenen. Så tilstanden til disse to prosjektene, og litt dette som skjedde med Arctic Gold sitt prosjekt, som da hadde et mindre modent prosjekt, og fikk en svært underlig behandling lokalt i bystyret. Det i sum gjør at stemningen i det internasjonale kapitalmarkedet for prosjekter i Norge er så godt som dypfryst. Jeg tror at å hente nye penger til mineralprosjekt i Norge nå kan man se helt bort ifra (industriaktør). Utsagnet ovenfor viser at dersom regjeringen ikke klarer å få på plass et regime ala det petroleumsindustrien har, så vil det være vanskelig å få realisert nye mineralprosjekter i Norge. I petroleumsindustrien har man et skatte- og reguleringsregime som initierer ny aktivitet og som holder investerings- og utbyggingsnivået på et ønsket nivå. Skattekostnaden av leting får selskapene redusert, og i modne områder hvor man ønsker mer aktivitet er det åpnet opp for en forenklet lisenssøknadsprosess hvor det også er gjort lettere for mindre selskap å få letelisenser. I mineralsektoren har man ikke et tilsvarende reguleringsregime. Så mineralsektoren mangler både insitamenter for å få et ønsket aktivitetsnivå, for så vidt er det ei heller signalisert hva som er et ønsket nivå. I tillegg er sektoren preget av lite forutsigbarhet og uklare prosesser med uklare ansvarsforhold mht behandling av lete- og utbyggingssøknader. På spørsmål om en kobling mellom petroleumsressurser og mineralressurser vil være interessant, så fikk vi til svar at det muligens ville være interessant en gang i fremtiden. Men det fremgikk klart at fokuset er på organisering (hvem har ansvaret for ressursallokering og ressursautorisasjon) og normativ regulering 17

18 (uklare ansvarsforhold og fortolkninger i forhold til lover, regler og reguleringer) i mineral sektoren og ikke på kobling mot andre sektorer. Flere lokalpolitikere og enkelte næringslivsrepresentanter fremhever at det fremtidige verdiskapningspotensialet ligger i å koble naturgass ressurser med mineralressurser. Det som er slående er at verken petroleumsindustrien eller mineralindustrien er opptatt av dette. Begge sektorene har fokuset på helt andre områder, og oss bekjent er det p.t. knapt noen større prosjekter som ser på en kobling mellom naturgass og mineralressurser. Riktignok er det et prosjekt som ser på en kobling av LNG mot LKAB s produksjon i Sverige, men dette prosjektet er det Norut Narvik som står i førersetet for og ikke industrien selv. Det har tidligere vært et prosjekt hvor LKAB, Statoil og Höganäs (Ironman) så på muligheten for å koble naturgass med jernmalm på Tjeldbergodden, men dette prosjektet stoppet opp med hovedbegrunnelse i norske myndigheters forhold til CO2 utslipp (e24.no, ). Per i dag så er det ingen prosjekter som er av en slik størrelse at det er økonomisk lønnsomt med en kobling mellom gass- og mineralressurser.. man starter jo med et sånn middels forbruk, det er jo ikke et smelteverk, da må du opp på sånn jernmalm fra Kirkenes eller aluminiumsforslaget til Alcoa i Hammerfest for et aluminiumsverk, basert på ilandføring av gass fra Snøhvit, hvis du skal opp på det nivået. Et smelteverk for kobber vil ligge lenger frem i tid og kreve større ressurser og at flere gruver åpnes opp (industrirepresentant). Det vil si at dersom en slik kobling mellom gass og mineraler skal finne sted, så må det igangsettes flere nye større prosjekter. Det er p.t. lite trolig. Dette er uheldig da flere prosjekter (Gassmaksprogrammet, Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i nordland, m.v.) har vist at det kan ligge en betydelig merverdi i å koble gass med mineralressurser.. myndighetene og nasjonen som helhet gjør en tabbe. Det er klart det er stor verdiskapning å bruke gass i prosessering av f.eks. metaller, eller i å lage nye produkter sammen med metaller (byråkrat). Så petroleumsindustrien er interessert i å selge gassen dersom pris og volum er tilstrekkelig. Oppbygging av en landbasert mineralindustri med gass som innsatsfaktor vil neppe skje med mindre det er 18

19 gass tilgjengelig. Og høna og egget spørsmålet; skal gassen komme før industrien eller skal industrien komme før gassen (byråkrat). En vi intervjuet mente av LNG muligens ville være løsningen for å få til en gradvis utbygging. I tillegg så mangler det et industrielt selskap som kan stå for en slik satsning. En idé som ble fremsatt var å lage et statlig strategisk selskap etter samme modell som da Statoil (Den norske stats oljeselskap) ble etablert i kan man lage et Statmin, altså et Statoil, på land (byråkrat). Som det er vist ovenfor kan dagens mineralindustri i Norge betegnes som langsom tåkeheim. Mineralsektoren preges av dårlig sikt fremover og følgelig er farten satt betydelig ned. Det som etterspørres er i hovedsak innenfor den normative reguleringen, ref. figur 1. Endringer i beslutningsstrukturer, klarere ansvarsområder samt justeringer av økonomiske effekter av den normative reguleringen vil være av vesentlig betydning for å få en vekst innenfor mineralindustrien. Det etterspørres også justering av økonomisk og politisk organisering både med hensyn til ressursautorisasjon og ressursallokering. Vår tolkning er også at diskursen (tankemønstrene) i mineralnæringen ikke når igjennom vis a vis nasjonale myndigheter. Håpet er at regjeringens nye mineralstrategi skal bøte på deler av dette. Nok press for en lønnsom fremtid? Ettersom norsk økonomi er god og arbeidsledigheten er svært lav sammenliknet med andre nasjoner, er det i følge en representant fra finansnæringen mer eller mindre meningsløst å prate om arbeidsledighet i Norge i dag. Flere opplever derimot mangel på arbeidskraft. Med en sterk nasjonal økonomi og et rekordstort pensjonsfond er det lite press på å iverksette endringer. Norsk petroleumssektor har hatt en modell som med små justeringer har vært relativt stabil siden petroleumsloven og etableringen av Statoil kom i Et av suksesskriteriene for norsk petroleumssektor og norsk petroleumspolitikk er at 19

20 man har klart å ha et forutsigbart system samtidig som man ved relativt små justeringer har imøtekommet ulike utfordringer. Per i dag virker det som ingen tør ta politiske grep for å skape noe nytt, og vi stiller spørsmålstegn ved om det er nok press og dynamikk for en lønnsom fremtid. Er det muligheter Norge går glipp av fordi man stiller lite spørsmål ved organiseringen av aktiviteten? Med en svært usikker gasspris vil verdien av norsk gass falle slik at det blir et mulighetsrom for å bruke gassen som en industriell innsatsfaktor? Kombinasjonen gass og mineraler gir store muligheter for høy lønnsomhet selv med et norsk lønnsnivå. Derimot innen mekanisk industri, hvor lønn utgjør ca. 50% av kostnadene, skal man være veldig mye flinkere (industrirepresentant). Ettersom verken mineralindustrien, øvrig industri eller petroleumssektoren er opptatt av å skape ny gassbasert industri, så vil endringer kreve politisk press. Men her må det ligge et visst politisk press. Det er veldig behagelig å bare sende gassen sørover (industrirepresentant ). Ulike aktører ser veldig forskjellig på å kombinere gass og mineraler. Mineralindustrien er opptatt av reguleringsregimet for aktivitet, oljeindustrien er uinteressert og bedriften Norge går så bra p.t. at det ser ut som det ikke er på den politiske agendaen med unntak av enkelte ivrige regionale politikere. Dersom vi skal få en landbasert industri basert på gass er nok veien å gå via gradvis LNG utbygging (byråkrat). Dersom det skal bi ny industriell aktivitet basert på gass, er det nødvendig med en tydelig politikk som påvirker diskursen i bransjen. Som nevnt ser det ikke ut som petroleumssektoren er interessert. Dette ligger ikke innenfor deres mandat fra eierne. Skal man få en gassbasert industriell aktivitet så må både politisk og økonomisk organisering endres og den normative reguleringen må justeres slik at det blir opportunt for næringsaktører å både investere og bygge ut gassbasert industri. P.t. synes dette lite realistisk, og sist Norge gjorde store politiske grep ovenfor en næringssektor var i

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Strategiske allianser som vekstalternativ

Strategiske allianser som vekstalternativ Strategiske allianser som vekstalternativ Jan Terje Henriksen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Rammeverk - OED/OD ressursrapport - Statoil s industriskisser for Nordland VI og VII - Konkraft

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012 Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 26. juni 2012 STORTINGSMELDING OM ØKT VERDISKAPING I NATURGASSKJEDEN Norsk Gassforum er opptatt av

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Våre kjerneområder på norsk sokkel Lisenser Partner i 15 lisenser Operatør på 11 av disse Driver fire

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND!

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND 49 bedrifter 2000 ansatte omsetning 5 Mrd NOK Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.05.2013 Pr epost Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre):

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre): Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen Fakta om ASCO Er en del av ASCO Group Baser og avdelinger i UK, Canada, Houston, Trinidad, Baku og Norge ASCO Norge ble etablert i 1995 Hovedkontor i Risavika,

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam v/ Petra Windgätter, p.t. Leder Fiskalt utvalg (ConocoPhillips) Tema Høringssaker Revidert friinntekt forskrift overgangsregler Land-for-land

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Gassutvinning og el-produksjon regional involvering og ringvirkninger Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Petro-scenarier

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.

Detaljer

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND «Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND Sandnessjøen 10.06.2013 Hvorfor Stavanger Light? Visjoner foran ONS 1998 var «Stavanger Light». Historikk. Var den visjonen feil? Hvordan kom vi dit? Ringvirkninger.

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 1 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten Meld. St 10 (2010-2011) 2 kunnskapsinnhentinger: OED NHD, KRD, MD & FKD Reiseliv

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Hastverk koster av Petter Osmundsen Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Sikkerhetsforums årskonferanse 2013 WWW.UiS.no/Osmundsen Bedriftsøkonomi: Optimalt tempo

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland UTARBEIDET AV KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND JULI 2012 Innledning Olje- og gassnettverk Helgeland består pr. d.d. av 42 medlemsbedrifter.

Detaljer

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass?

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass? Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass? Molde 20. juli 2011, Ola Nestaas Regjeringen ønsker å legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge Petroleumsmeldingen

Detaljer

Harstad Petroleumsstrategi

Harstad Petroleumsstrategi Harstad Petroleumsstrategi Bakgrunn Regjeringen har gjennom sin nordområdestrategi og dokumentet "Nye byggesteiner i Nord" synliggjort viktigheten av et levende Nord-Norge for å sikre norske nasjonale

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD Av Hans Olav Karde Makrosituasjonen i Norge Ingen arbeidsledighet, mangel på kompetent arbeidskraft Ingen statsgjeld, overskudd på statsbudsjettet, eksportoverskudd Rik

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland! Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank Adm. Banksjef Arnt Krane Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland Kyst- og havbruksnæringen Kyst- og havbruksnæringen

Detaljer

LUNN Leverandørutvikling Nord Norge

LUNN Leverandørutvikling Nord Norge LUNN Leverandørutvikling Nord Norge Presentert av: Sissel Anita Kobro Industrikoordinator Nord Norge, Statoil E-mail: sianhan@statoil.com tel: +4791392327 www.statoil.com LUNN historikk Etablert i 2008

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer