Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden"

Transkript

1 Rapport Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden - konsekvensutredning for deltema fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden.

2 Rapport nr Antall sider - 41 Tittel - Utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Ullsfjorden - konsekvensutredning for temaene fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen, Torstein Pedersen* og Hans-Christian Eilertsen* * Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Oppdragsgiver - Troms Kraft Produksjon AS Referat: I forbindelse med Troms Kraft Produksjon AS sine planer om utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv i Ullsfjorden til kraftproduksjon er mulige konsekvenser for ferskvannsfauna og marint miljø utredet. Utbyggingen innebærer at det etableres fire reguleringsmagasiner (Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardvatn og Store Rieppevatn), og at det overføres vann fra inntil fem bekkeinntak. Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv vil alle få redusert sin naturlige vannføring betydelig som følge av utbyggingen. Utbyggingen vil føre til økt avrenning til fjorden i vintermånedene, og avrenning til Skognesbukt vil reduseres mens avrenningen til Stordals-området vil øke. To av de undersøkte innsjøene (Brevatn og Meahccevàkkejavri) var fisketomme, og planktonsamfunnet i Meahccevàkkejavri var svært artsfattig og med trivielle arter. I Store Rieppevatn (i Stordalen) var røyebestanden relativt tallrik og fisken var småfallen og saktevoksende. I Store Rieppevatn og Sveingardvatn var røyebestandene tynne men allikevel var fisken småfallen og saktevoksende. Tilstanden i innsjøene tilsa at verdivurderingen ble satt lavt. Samtlige undersøkte elver er i større eller mindre grad brepåvirket og preges av dette gjennom høy sommervannføring og transport av breslam. Tetthetene av bunndyr var lave og det ble påvist få og trivielle arter. Fisk ble kun påvist i lave tettheter i Skogneselva og Ritaelv. Verdivurderingen av elvene var lav. Samlet konsekvens for ferskvannslokalitetene var liten til middels negativ. Det marine miljøet i indre del av Ullsfjorden (Sørfjorden) er svært godt kartlagt gjennom mangeårige forskningsstudier i regi av Norges Fiskerihøgskole. Verdivurderingen av fjordområdet er gjennomgående høy, delvis basert på forekomst av flere rødlistede arter. Basert på de oppgitte endringene i avrenning til fjordsystemet vurderes hydrografiske endringer og endringer i planteplanktonproduksjonen ikke å bli kvantifiserbare. Økt isdannelse kan forventes som en følge av økt vinteravrenning til fjorden, og dette antas å kunne gi lokale negative konsekvenser for fisk, fugl og oter. Den samlede konsekvensvurderingen for marint miljø i Sørfjorden er satt til middels til liten negativ konsekvens. Lødingen, november 2007 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post :

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for den samlede utredningen av temaene fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og har i tillegg hatt ansvaret for deltema fisk og ferkvannsbiologi. For deltema liv i fjorden har 1. amanuensis Torstein Pedersen (Norges fiskerihøgskole, Uitø) og professor Hans- Christian Eilertsen (Norges fiskeri-høgskole, Uitø) delt ansvaret for utredningen. Under deltema fisk og ferskvannsbiologi har Dr. scient Morten Johansen artsbestemt bunndyr, mens Cand. Scient Anna Siwertsson har artsbestemt materialet fra planktontrekk. Feltarbeidet ble ledet av Øyvind Kanstad Hanssen med Vidar Carlsen, Kjartan Carlsen og Lasse Svendsen som feltassistenter. Oppdragsgiver har vært Troms Kraft Produksjon AS. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Ronald Hardersen (Troms Kraft Produksjon AS) og Franziska Ludescher-Huber (Norconsult AS). Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 4 3. Utredningsprogram 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Ferskvannsbiologiske registreringer Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet Ferskvannslokaliteter Marint miljø 9 5. Områdebeskrivelse Ferskvannslokaliteter Brevatn og Turrelva Meahccevàkkejavri St. Rieppevatn og Stordalselva Sveingardvatn St. Rieppevatn og Skogneselva Ritaelv Marint miljø Det marine økosystem i Sørfjorden Geografisk beskrivelse Vannmiljø/hydrografi Fiskebestander Pattedyr og fugl Planktoniske arter Dypvannsreke Bunndyr Makroalger Beskrivelse av fisket Naturtyper Rødlistearter Områdevis oppsummering Verdivurdering Konsekvenser alternativet Omfang - ferskvannslokaliteter Konsekvensvurdering 31 -ferskvannslokaliteter 7.4 Omfang marint miljø Konsekvensvurdering marint miljø 32 8 Oppsummering 33 9 Avbøtende tiltak 33 Vedlegg side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Ullsfjord kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt, samt for livet i fjorden. Konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med midlertidig utredningsprogram. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Ullsfjorden i Tromsø kommune, og innbefatter utnyttelse av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv til kraftproduksjon i Sveingardvatn og Stordalen kraftverk (figur 1). Planområdet ligger innenfor landskapsregionen Høgfjell i Nordland og Troms, og innenfor planområdet er blant annet naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern representert. Figur 1 Kartutsnitt av Troms fylke der planområdet er markert med en rød sirkel. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Stordalsvatn kraftverk Kraftverket planlegges å utnytte avløpet fra Ritaelv (12,3 km 2 /32,0 mill m 3 ) og Skogneselva (10,8 km 2 /25,6 mill. m 3 ), som begge har avløp til Ullsfjorden/Sørfjorden (se vedlegg I). Utbyggingen skal utnytte fallet mellom Store Rieppevatn og Sveingardvatn, der Store Rieppevatn blir inntaks- og hovedmagasin med en reguleringshøyde på 20 m (5 m heving og 15 m senking). Avløpet fra Ritaelv og en sidebekk, samt avløpet fra Labuktbekken overføres til Store Rieppevatn. Etableringen av Stordalsvatn kraftverk medfører at Ritaelv får redusert vannføring over en strekning på 3,2 km, der vannføringen ved utløp i havet blir redusert til 17,9/23,9 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp over elva. I Skogneselva vil vannføringen ved utløp i havet reduseres til 15,1/29,4 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp den 7,2 km lange påvirka strekningen. Slipp av minstavannføring til Skogneselva fra Stordalsvatn vil medføre en vannføringsøkning på 148,2 % nedstrøms av Stordalsvatn. Stordal kraftverk Kraftverket planlegges å utnytte to fall, lavt fall fra Stordalsvatn til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatn (i Stordalen) til fjorden. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stodalsvatn kraftverk og tilleggsfelt i Skogneselva/Sennedalselva (tot. 46,8 km 2 /106,8 mill. m 3 ). Stordalsvatn blir inntaksmagasin med en reguleringshøyde på 12 m (5 m heving og 7 m senking). I høyt fall utnyttes avløpet fra Stordalselva (11,4 km 2 /27,2 mill. m 3 ) og Turrelva (6,9 km 2 /20,0 mill. m 3 ). Med en overføring av avløpet fra Turrelva vil Meahccevàkkejavri utnyttes som et magasin med 15 m reguleringshøyde (6,0 m heving og 9,0 m senking). Vannet ledes fra dette magasinet til Store Rieppevatn (i Stordalen) som blir inntaksmagasin med 5 m reguleringshøyde (5,0 m heving). Avløpet fra Sieddevatn overføres til Store Rieppevatn (i Stordalen) via en kort kanal. Etableringen av Stordal kraftverk medfører at vannføringen i Turrelva reduseres til 25,3/29,9 % (uten/med slipp av minstevannføring) ved utløp i havet, med økende virkning opp langs den 3,3 km lange påvirka elvestrekningen. Mellom Meahccevàkkejavri og Store Rieppevatn (i Stordalen) vil en kort elvestrekning på om lag 700 m få økt vannføringen til 231 % av uregulert vannføring. I Stordalselva vil vannføringen ved utløp i havet reduseres til 17,0//28,1 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp den 2,3 km lange påvirka strekningen. 3 Utredningsprogram Utredningen av deltema Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden har utgangspunkt i utredningsprogram gitt av NVE, som sier følgende om deltemaet : Fiskebestanden i planområdet kartlegges og verdifull ferskvannsfauna beskrives. Kvalitet på fisken beskrives. Sjøfisk og annet liv i fjorden skal beskrives basert på tilgjengelig informasjon og utrederens teoretiske bakgrunn og erfaring. Det beskrives hvor følsomme arter og økosystemer er for slike tiltak i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene av de foreslåtte reguleringene og overføringene på fiskens næringsgrunnlag og gyteplasser i ferskvann og i fjorden beskrives. Konsekvenser for kvalitet på fisken beskrives. side 4

6 For fisk og liv i fjorden skal mulige konsekvenser av endret vassføring og strømninger i havet beskrives. I tillegg vurderes om fiskebestanden i fjorden blir påvirket av vannutslippet fra kraftstasjonen, og om den endrede vinter-/sommerfordelingn for avløp må antas å kunne medføre virkninger for sjøfisket. Avbøtende tiltak beskrives for anleggs- og driftsfasen 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisternde informasjon Ferskvannslokaliteter I forbindelse med gammel konsesjonssøknad for prosjektet av november 1992, foreligger det følgende fiskebiologiske og limniske undersøkelser av lokaliteter i planområdet : Fiskeribiologiske undersøkelser i Skognes- og Stordalsvassdraget (Svenning 1988). Naturfaglige undersøkelser i Skogneselv, Tromsø kommune. (Huru & Systad 19xx). Naturfaglige undersøkelser (limnologi og ornitologi) i Stordalelv, Tromsø kommune (Huru & Systad 19xx). Videre er informasjon angående hydrologi hentet fra utredningen for deltema hydrologi, Ullsfjordutbyggingen Fagrapport om hydrologiske forhold (utkast) (Sandsbråten 2007). Marint miljø Sørfjord- og Ullsfjordssystemet er et av de best undersøkte fjordsystemer i Norge og det foreligger relativt mye informasjon. I alt foreligger det ca. 40 publikasjoner med informasjon fra undersøkelser fra Sørjord, og et langt større antall hvis man tar med hele Ullsfjordsystemet (vedlegg II, litteraturliste). Følgende hovedgrupper av informasjon foreligger: Eldre undersøkelser fra før 1985 En tidligere vurdering av effekter av kraftutbygging i Sørfjord (Eliassen og Eilertsen 1988). Undersøkelser som del av programmer med Kulturbetinget fiske etter torsk i fjord (se Pedersen 1997) Undersøkelser foretatt etter 1997 vet kun enkel planteplanktonprøve -98 (Eilertsen upubl.) Havmiljødata (temperatur, saltholdighet, tetthet) undersøkelser f.o.m 1986 t.o.m (http://lupus.nfh.uit.no), dvs. dataene ligger lagret i en søkbar havmiljødatabase på NFH. Det er kun tatt med data fra selve Sørfjorden. side 5

7 4.1.2 Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna sommer og høst Undersøkelser i kilden (brevatn) til Turrelva, Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardlvatn og Store Rieppevatn ble utført i tidsrommet august I samme tidsrom ble ungfiskregistreringer med elektrofiske, samt bunndyrsprøvetaking i øvre del av Skogneselva utført. Elektrofiske og bunndyrsprøvetaking i de øvrige elvene og nedre del av Skogneselva ble utført i tidsrommet august Det er ikke foretatt noe feltarbeid i det marine miljø som del av denne utredningen. 4.2 Metoder Ferskvannsbiologiske registreringer Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (40 m lange og 1,5 m dype med 10 ulike maskevidder fra 8-45 mm) til undersøkelsene i brevatn, Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardvatn og Store Rieppevatn. Det ble fiske både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fisket tre garnnetter i brevatn øverst i Turrelva, en innsats som var relativt høy i forhold til det lille arealet innsjøen utgjorde (arealet varierer mye fra år til år på grunn av bretunga som går ut i innsjøen). I Mæccevaggejavri, Store Rieppevatn og Stordalsvatn ble det satt 8 garn i strandsonen og 3 garn i dypet, mens innsatsen i Store (Nedre) Rieppevatn var 7 garn i strandsonen (ingen dype områder i innsjøen). Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 µ. På grunn av svært lave tettheter av bunndyr ble det sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (gjennomsnitt m) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. side 6

8 4.3 Navnebruk Navn på innsjøene og elvene tar utgangspunkt i kart lagt ved som vedlegg I. Navn på områdene tar utgangspunkt i sjøkart nr 90 Ullsfjord og Lyngenfjord. Vi har i hovedsak fulgt områdeinndelingen fra Eliassen og Eilertsen (1988) og delt området horisontalt inn i følgende felt fra nord til syd i Sørfjord: Felt 1, ligger like innenfor terskelen mellom Sørfjord og Ullsfjord og mellom Reiervik og Olderbakken. Avgrenset i sør med en rett linje på tvers av fjorden nord for Sjurnes over til Leirbukt. Felt 2, avgrenset i sør med en rett linje fra Skognes til rett nord for Urbukta. Felt 3, avgrenset i sør med en rett linje nord for Lakselvbukt. Området er kalt Njoskenjufta Felt 4, grenser til felt 3 i nord og Sjøvassbotn i sør Sjøvassbotn, avgrenset fra resten av Sørfjorden med en terskel. Ullsfjord, avgrenset fra Sørfjord med en terskel. 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder : Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok ). Kartlegging av marint biologisk mangfold (DN-håndbok , revidert 2007). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig og samme skala benyttes i DN-håndbok (se tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø (se tabell 2). side 7

9 Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 3 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (marint miljø) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Grunnlag for verdivurdering i ferskvannslokaliteter og i marint miljø. Ferskvannslokaliteter Marint miljø Kriterier Grunnlag for verdisetting Lokaliteter med viktige bestander av Økologisk funksjon Naturtyperikdom, størrelse, alder, ferskvannsfisk produksjonsrate, lite avvik fra naturtilstand m.h.t. funksjon Fiskebestander som ikke er påvirket av Grad av sjeldenhet Sjelden i regionen, sjelden nasjonalt, lite utsatt fisk avvik fra naturtilstand m.h.t. artsmangfold. Opprinnelige plante- og dyresamfunn Grad av truethet Små forekomster, sårbarhet, i Estetikk Bruk og bruksområder tilbakegang. Gir naturforståelse, betydning som friluftsområde, bruk i undervisning/ forskning, lange dataserier- kunnskap om utvikling. Tabell 3 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. side 8

10 4.4.2 Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Ferskvannslokaliteter Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring er også beskrevet i kap.2.2. Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som skal reguleres (Meahccevakkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Stordalsvatn og Store Rieppevatn og de elvestrekningene som enten får økt (elva fra Stordalsvatn mot samløpet med Skogneselva og elva mellom Meahccevakkejavri og St. Rieppevatn) eller redusert sin naturlige vannføring (Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv) Marint miljø Influensområdet oppfattes i hovedsak å være Sørfjord inkludert Sjøvassbotn, felt 1, 2, 3 og 4 og i mindre grad Ullsfjord utenfor terskelen til Sørfjord (Figur 2). side 9

11 Figur 2. Inndeling av Sørfjorden i forskjellige områder (felt) Stolpene på de sentrale dype områdene angir tråltrekktraseer. side 10

12 5 Områdebeskrivelse 5.1 Ferskvannslokaliteter fisk og ferskvannsfauna Utførlig beskrivelse av de ferskvannsbiologiske undersøkelsene fremgår av vedlegg III Brevatn og Turrelva Kilden til Turrelva er en bresjø om lag på kote 750. Som det fremgår av bilde 1 går bretunga ut i innsjøen, og areal og volum av innsjøen vil variere med størrelsen på breen. Det ble ikke målt dybder i innsjøen og siktedypet var 0,2 m. Innsjøen ligger i et svært karrig fjellandskap, klart preget av isbreens bevegelser. Det ble ikke påvist noen forekomst av fisk i innsjøen gjennom garnfiske. Fra innsjøen og ned til kote 320 går elva i strie stryk og fosser, for å renne om lag en kilometer med lavt fall før fallet ned mot havet i stor grad tas gjennom en sammenhengende stryk og fossestrekning. Bilde 1 Brevatn som er kilden til Turrelva og som skal overføres til Meahccevàkkejavri Etter dette fallet går elva stri ut i havet. Elva domineres av grove substrater med lite begroing og mye slamavsetninger. Det ble ikke påvist fisk i elva ved elektrofiske på en 200 m lang strekning om lag 50 m fra havet og opp til foten av den første store fossen. Sparkeprøver innenfor det samme området viste svært lave tettheter av bunndyr, og det ble kun påvist trivielle arter. Artsliste fremgår av tabell Meahccevàkkejavri Innsjøen ligger på kote 598, og er omgitt av bratte fjellsider og en mindre isbre drenerer ned i innsjøen. Innsjøen er en typisk bresjø som er relativt kraftig brepåvirket. Vannfargen var lys grønn og siktedypet var 3 meter. Største registrerte dyp var 29 meter. Det ble ikke påvist fisk ved garnfiske, noe som bekrefter tidligere beskrivelser av innsjøen som trolig fisketom (Svenning 1988). I vertikale trekk med planktonhåv ble det kun registrert en art av hoppekreps (Cyclops scutifer), som er en vanlig forekommende art. I horisontale håvtrekk i strandsonen ble hoppekrepsen Cyclops scutifer og linsekreps påvist, samt en del fjærmygg og vannkalv. Innsjøen anses å representere naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern, men innehar trolig ikke zooplankton eller større krepsdyr av spesiell verneverdi. Innsjøen og området rundt er svært vanskelig tilgjengelig, og vurderes å fremstå som upåvirket av menneskelig aktivitet. Elvestrekningen mellom Meahccevàkkejavri og St. Rippevatn har stort fall de første to hundre meterne for så å spre seg ut over et større flatt område ned mot Rieppevatn. Området har ingen leveområder for fisk, og området antas ikke å representere spesielle eller trua naturtyper. side 11

13 5.1.3 Store Rieppevatn (i Stordalen) og Stordalselva Innsjøen ligger i et område med relativt rik fjellflora. Innsjøen fremstår som brepåvirket, med lavt siktedyp (5 m) og grønn til grå-blå vannfarge. Innsjøen er uten dypområder, og største registrerte dyp var 13 meter. Røye er eneste fiskeart i innsjøen og røyebestanden fremstår som overtallig og fisken er småvokst. Snittvekta på fisken var kun 31 gram, og det ble med unntak for to fisk på henholdsvis 1,2 og 1,3 kg et ikke fanget fisk større enn 20 cm. Røya kjønnsmodner når den er cm og ved lengder over 16 cm er all røye kjønnsmoden. Kvaliteten på røya var imidlertid uventa bra. Blant røye større enn cm var om lag halvparten lys rød i kjøttet, mens noen få fisk var rød i kjøttet. Bendelmark (måse-eller fiskeandmark) ble ikke påvist på en eneste røye. Veksten var lav og ved cm s lengde og 6-7 års alder stagnerer veksten markert. Frem til seks års alder var gjennomsnittlig årlig tilvekst 2,2 cm. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen nær utelukkende av fjærmygg(-larver). De to store røyene hadde begge rester av fisk i magen. Mer utførlig resultatbeskrivelse for samtlige innsjøer fremgår av vedlegg III. Stordalselva er i tidligere undersøkelser vurdert til å ikke ha nevneverdige naturfaglige (limnologiske) verdier, og undersøkelsene i 2007 støtter denne betraktningen. Elva er bare to km og har et fall på over 500 m over denne strekningen. De nedre delene har minst fall, men også her går elva sterk til stri. Elvebunnen er over store deler dekket av kraftig mosevekst, og elvebunnen fremstår til tross for en del grovere stein som flat og med liten dybde. Det ble ikke påvist fisk ved elektrofiske på to lokaliteter i den nedre kilometeren av elva. Sparkeprøver på to lokaliteter viste lave tettheter av bunndyr, og bunndyrsfaunaen var artsfattig Stordalsvatn Innsjøen skiller seg fra de øvrige undersøkte innsjøene ved å ligge under skoggrensa og ikke være brepåvirket. Innsjøen hadde et siktedyp på m og vannfargen var blå-grønn. Ut fra siktedyp vurderes innsjøen som oligotrof til ultraoligotrof. Største registrerte dyp var 28 m, men områder med dyp over m utgjør en relativ lav andel av overflatearealet. Røye er eneste fiskeart i innsjøen, og bestanden er tynn. Dette fraviker fra tidligere undersøkelser der røyebestanden ble omtalt som tett. I 2007 ble det fanget røye med lengder mellom 10 og 33 cm, men det manglet fisk i intervaller cm. Dette kan indikere svak/sporadisk rekruttering til bestanden. All fisk var kjønnsmoden. De minste hofiskene var 20 cm, men lengde ved kjønnsmodning vurderes å være lavere enn dette. Kvaliteten på røya var bra og all fisk var enten lys rød eller rød i kjøttet. Kun to individer hadde cyster av måsemark. Frem til seks års alder var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst om lag 3 cm. Etter dette stagnerer veksten markant. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen i all hovedsak av luftinsekter og fjærmygg. Til tross for at tettheten av røye er lav må bestanden vurderes som overtallig basert på lav årlig individuell lengdetilvekst og tidlig kjønnsmoding Store Rieppevatn og Skogneselva Innsjøen er noe brepåvirket, siktedypet var 8 m og vannfargen lys blå. Største registrerte dyp var 53 m, og innsjøen har en velutviklet profundalsone. Røye er eneste fiskeart i innsjøen, og bestanden må beskrives som tynn. Garnfanget røye var fra cm, og lengde ved kjønnsmodning var trolig så lav som cm. All fisk større enn 15 cm var moden. Kvaliteten på røya var noe dårligere enn i de to andre undersøkte røyebestandene, og de fleste røyene var hvite i kjøttet. Heller ikke i Store Rieppevatn ble det påvist måsemark i røya. Veksten til røya var lav, og fra fire til ni års alder utgjør forskjellen i gjennomsnittlig lengde innad i hver årsklasse kun en årlig lengdetilvekst på 0,5 cm. Frem til fire års alder er lengdetilveksten om lag side 12

14 2,5 cm/år. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen i all hovedsak av luftinsekter. Til tross for at tettheten av røye er lav må bestanden vurderes som overtallig basert på lav årlig individuell lengdetilvekst og tidlig kjønnsmoding. Bunndyrsfaunaen i Skogneselva ble kartlagt gjennom tre sparkeprøver. Den øverste sparkeprøve-lokaliteten var i Sennedalselva, rett før samløpet med elva fra Sveingardvatn. Prøvetaking langs en meter lang strekning ga ingen funn av bunndyr. I området går elva stri, og substratet er dominert av stor stein og innslag av blokk. Området er kraftig påvirket av stor transport av breslam. Den andre sparkeprøvelokaliteten var om lag midt nede i elva, mens den siste var om lag m opp fra havet. Langs hele strekningen er elva karakterisert av store avleiringer av breslam, som i enkelte områder dekker bunnsubstratet fullstendig (bilde 2). Tetthetene av bunndyr var lave på de to nedre lokalitetene, og det ble kun påvist vanlig forekommende arter i prøvene. Skogneselva har svært lav fisketetthet. Det ble kun påvist et fåtall røye ved elektrofiske i øvre, midtre og nedre del av elva. Det ble kun fanget røye som var større enn 12 cm, og det stilles spørsmål ved om elva har en egen produksjon av ungfisk eller om de påviste røyene har opprinnelse fra en av innsjøene lengre opp i vassdraget. Bilde 2 Eksempler på bunnsubstrat i Skogneselva Ritaelv Ritaelva ble undersøkt opp til andredalen, og elva karakteriseres i øvre del av undersøkelsesområdet av relativt grovt substrat, men preges også noe av stor transport av fine masser. Elva har stort fall i dette området. Lengre ned avtar fallet noe, og bunnsubstratet blir mindre grovt. Bunndyrsfaunaen i elva var preget av lave tettheter og trivielle arter. Det ble fanget noen få ungfisk av ørret og røye i elva ved elektrofiske, men tetthetene og størrelsesfordelingen gir grunn til å beskrive forekomsten som sporadisk. Tabell 4 Oversikt over bunndyr som ble registrert i sparkeprøver i Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv, samt oversikt over plankton og bunndyr påvist ved prøvetaking i Meahccevakkejavri. Art Turrelva Stordalselva Skogneselva Ritaelva Meahccevakkejavri Vårflue Rhyacophila nubila X X Vårflue Apatania sp. X Vårflue Plectrocnemia conspersa X Steinflue Diura nanseni X X Steinflue Protonemura meyeri X Steinflue Amphinemura sulcicollis X Knott Simuliidae X X Fjærmygg Chiornomidae X X Stankelbein Limonidae X Hoppekreps Cyclos scutifer X Linsekreps Eurycercus lamellatus X Vannkalv Ubestemt X side 13

15 5.2 Marint miljø liv i fjorden Beskrivelse av det marine økosystemet i Sørfjord Undersøkelsene av det marine økosystemet har i stor grad vært fokusert rundt den dominerende fiskebestanden i området som er kysttorsk, samt kysttorskens viktigste byttedyr og pattedyr og fugl som spiser fisk. Kunnskapen er derfor mye mindre om arter som er sjeldne og har liten biomass og produksjon. Det har heller ikke vært gjennomført noen detaljert undersøkelse av fordelingen av de forskjellige naturtyper innenfor fjordssystemet Geografisk beskrivelse Sørforden er avgrenset fra den ytre delen av Ullsfjordssystemet av en terskel (Straumen) som er ca. 300 m bred, m lang og 8 m dyp. Over terskelen kan tidevannsstrømmen ha en hastighet på opptil 4 knop (Figur 2). Terskelen er bevokst med tare. Innenfor terskelen er et basseng (Felt 1) som har en maksimumsdybde på ca. 130 m (Figur 2). Sedimentet består av sand, grus og stein. Vannmassene er sterkt påvirket av tidevannstrømmen og det er tilnærmet gjennomblandete vannmasser med små vertikale gradienter. Felt 2 (ved Skognes) er relativt grunt med en maksimaldybde på ca. 70 m. Sedimentet i dette området er finere enn i felt 1. Den østlige delen av dette feltet er relativt grunt og det er en del øyer og mindre holmer i dette feltet. Felt 3 (Njoskenjufta) er et dypbasseng med maksimaldybde på ca. 130 m. Her er det utpreget bløtbunn med silt og leire. Felt 4 er grunnere enn felt 3 og dybden avtar fra ca. 60 i nord til ca. 20 m i sør. Sedimentet her er grovere enn i felt 3. Sjøvassbotn er en poll (lengde ca. 1,6 km og maksimal bredde ca. 0,6 km) som har kontakt med resten av Sørfjord gjennom et relativt smalt innløp som er ca. 500 m langt og ca m bredt. Turrelva har utløp i Sjøvassbotn. I alle feltene1-4 er det en littoralsone og en sub-littoralsone med makroalger, og en skråning ned mot et relativt flatt sentralt område. Skråningen er brattest i felt 3, 4 og deler av felt 1. I de bratteste skråningene ned mot det sentrale området (som i felt 3) er det mye stor stein. Totalt er arealet av Sørfjorden beregnet til 55.2 km 2, med omtrent likt areal over og under 50 m dyp (Tabell 5). Tabell 5.Oversikt over arealer (km 2 ) av de forskjellige feltene som Sørfjord er inndelt i. Sjøvassbotn er ikke tatt med. Felt Dybde Totalt Grunt (< 50 m) 10,0 10,3 6,1 6,0 21,4 Dypt ( 50 m) 8,2 3,9 8,6 2,1 22,8 Totalt 18,2 14,2 14,7 8,1 55,2 side 14

16 Vannmiljø / hydrografi Dette temaet blir ofret noe ekstra oppmerksomhet siden hovedeffekten av en regulering er en endring i den sesongmessige ferskvannstilførselen. Dette igjen vil generere en endret stratifiering (lagdeling) av vannmassene (særlig nær utslippet). Lagdelingen assosieres vanligvis med (utløsende effekt) tidspunktet for våroppblomstingen av planteplankton, og en endring her kobles vanligvis til (hypotese) et endret forløp til våroppblomstringen. De tilgjengelige hydrografidata som er opparbeidet fremgår av tabell 6. Tabell 6 Oversikt over hydrografidata som er opparbeidet i årene Lokaliteter Posisjon / Dyp (m) Data tilgjengelighet, alle stasjoner Hydrografi År Prøvetakingsdato Storura N E / 57 Jan-Feb Mar-Apr Mai-Jun Jul-Aug Sept- Lakselvnes N E / 116 Okt Njoskenjufta N E / ; Sommarbukt N E / Reiervik N E / ; ; 07-09; Nov- Dec ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; En inspeksjon av dataene viste at minumum saltholdighet (= størst sjiktning av vannmassene) var i juni/juli og at det var 1995, 1996 og 1998 som hadde de laveste saltholdighetene i overflaten (tabell 7). Det er derfor rimelig å anta at det var disse årene som hadde størst avrenning. Høyest saltholdighet (minst sjiktning) ble observert i april 1999 og De laveste saltholdighetene var på stasjonene Njoskelufta og Sommarbukt (nær utslippspunktet). Det er samlet inn data fra for få år til å angi absolutte anomalier på dette, men datatilfanget er dog så pass stort at det viser den reelle amplityden i disse parameterne anslagsvis på et 75% percentil nivå. Laveste temperatur var i februar og mars 1987 og 1999 og det var stasjon Njoskelufta som hadde lavest temperatur (-0.22 o C). side 15

17 Tabell 7 Minimum og maksimum saltholdighet samt minimum temperatur på lokalitetene i Sørfjorden 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik Min. sal: Dato Ppt / m Max. sal: Dato Ppt / m Min. temp: Dato o C / m / / / / / / / / / / / / / / / 0 I den videre resultatbearbeidingen er det valgt å produsere tetthetsisopleter for det året (1998) hvor det var størst sjiktning av vannmassene totalt (alle 5 stasjoner inkludert). Det går tydelig frem av diagrammet (Figur 3) at sjiktningen i den måneden det er størst avrenning (juli) er ganske homogen mellom stasjonen. Mer presist er den ca. 0.9 m -1 (dσ t /dz, 0-10m), og dette må antas å være maksimum grad av stratifisering av vannmassene i Sørfjorden. Dyp (m) 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik grader N Figur 3 Densitet (σ t ) isoplet-diagram Sørfjorden (0 50m) For perioden med minst stratifiering (Figur 4), dvs. mai 2006 er dσ t /dz (0-10m) kun 0.03 m -1, det vil si at stratifieringen er neglisjerbar og gjennomblanding av vannmassene på grunn av vind og/eller tidevann kan lett finne sted. Det må anmerkes at situasjonen om vinteren er sammenlignbar (se etterfølgende plott). side 16

18 Dyp (m) 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik grader N Figur 4 Densitet (σ t ) isoplet-diagram Sørfjorden (0 50m) Isopletdiagrammer fra alle stasjonene i Sørfjorden (Figur 5-9) for året med kraftigst stratifiering (1998) viser at lagdelingen starter i begynnelsen av mai og rekker ned til maksimalt ca. 12 m dyp, mens det også eksisterer at svakere sprangskikt på m som er tilstede ut i november. Fra desember til april er vannmassene potensielt kraftig gjennomblandet dømt ut fra hydrografidataene. Plottene viser også tydelig innstrømmende (tyngre) vann på sein-vinteren (mars april) av mer Atlantisk-/kystvann-karakter fra Ullsfjordsystemet. Temperatur-isoplott fra det kaldeste året (1999, Figur 10-14) demonstrerer at lagdelingene i fjorden er generert av avrenning (lavere saltholdighet) samt at temperaturen er en relativt konservativ egenskap i Sørfjorden. Videre går det frem at den innerste del av fjorden (1-Storura) og de to ytterste (4-Sommarbukt og 5-Reiervik) er mer gjennomblandet (dvs. der er mer turbulens) enn de to midterste (2-Lakselvnes og 3 Njoskenjufta), noe som nok har sammenheng med terskelen som skiller område I og II. For øvrig er hydrografien i Ullsfjordsystemet utenfor (og til en viss grad Sørfjorden) godt dokumentert i tidligere rapporter (Eliassen & Eilertsen 1988, Zhou et al. 2005, Heimdal 1974), og de herværende resultatene som er fremkommet fra et atskillig større datamateriale synes å bekrefte de tidligere undersøkelser bortsett fra at amplityden i temperatur (mellomårsvekslinger) og stratifiering kan bestemmes sikrere. En av hovedkonklusjonene er derfor at selv i perioder med maksimal avrenning (kraftigst lagdeling) skjer det sannsynligvis en uttalt uttynning (utvasking) av sjiktningen i det ytterste området av Sørfjorden. Denne blandingen må være tidevannsdrevet og generert av de grunne områdene ved Sjursnes. Som nevnt er det store naturlige mellomårlige variasjoner i Sørfjorden. De opparbeidete dataene viser for eksempel at i august-september i de undersøkte årene ( ) er variasjonene i temperatur mellom maks og min i samme 10m dybdestrata Temp: 4.1 o C; sal: 3.8 ppt; dens (σ t ): 6.3. side 17

19 Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 5 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 1 Storura i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 6 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 2 Lakselvnes i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 7 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 3 Njoskenjufta i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 8 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 4 Sommarbukt i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 9 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 5 Reiervik i Sørfjorden 1998 side 18

20 Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1999 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 10 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 1 Storura i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 11 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 2 Lakselvnes i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 12 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 3 Njoskenjufta i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 13 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 4 Sommarbukt i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 12 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 5 Reiervik i Sørfjorden 1999 side 19

Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden

Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden Rapport 2007-02 Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden - konsekvensutredning for deltema fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. Rapport nr. 2007-02 Antall sider - 41

Detaljer

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Rapport nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk Rapport 2010-03 Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. Rapport nr. 2010-03 Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Konsekvensutredning for fagtema Ferskvannsbiologi ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget . Rapport 2012-09 Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-09 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER. Ove Nicolaisen. Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø

BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER. Ove Nicolaisen. Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER Ove Nicolaisen Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe, Høgskolen i Bodø, Mørkvedbukta, 8049 BODØ Kontakt: Robert Eliassen Tlf.75517360

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2008-02 Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2008-02 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

INTERN T~TRAPPORT. F/F Eldjarn FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST: INTERN T~TRAPPORT FARTØY: TOKTNUMMER: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: PERSONELL: FORMAL: F/F "Eldjarn" 8 Bodø 5. mai 1984 kl. 1600 Tromsø 19. mai 1984 kl. 2000 Vestfjorden-Røst, Lofotens ytterside -Vesterålen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer