Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune
|
|
- Eskil Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget
2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Hålogaland Kraft AS Referat: I forbindelse med Hålogaland Kraft AS sine planer om utbygging av Jotind- og Spanbogvassdraget er konsekvensene for fisk og ferskvannsfauna utreda. Utbygginga innebærer at Spanbogvatnet utnyttes som reguleringsmagasin for to kraftverk (Jotind 1 og 2), og at avrenninga til Spanbogvatnet overføres til Jotindelva. Fra inntak i Gammelmølmnelva (utløpselva fra Jotindvatnet) føres vannet ned til kraftverk ved havet (Jotind 2). Utbyggingen vil redusere vannføringen i både Mølnelva og Gammelmølnelva. Spanbogvatnet og utløpselva (Mølnelva) var fisketomme, mens det ble påvist lave tettheter av ørret i Mølnelva. Bunnfaunaen var relativt artsfattig og triviell. Utbyggingen vil redusere vannføringen i begge elvene, og etableringen av inntaksdam i Gammelmølnelva antas å redusere rekrutteringen og tettheten av ørret nedover Gammelmølnelva. Influensområdet gis generelt lav verdi og omfanget av utbyggingen vurderes å være stort negative. En samla konsekvensvurdering, både med og uten slipp av minstevannføring i Gammelmølnelva, er satt til middels negativ. Lødingen, januar 2010 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no
3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for den samlede utredningen av temaene fisk og ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og oppdragsgiver har vært Hålogaland Kraft AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir Haukebø og Geir Pettersen (Hålogaland Energiteknikk AS). Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 4 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 8 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Verdivurdering 7 7. Konsekvenser alternativet Omfang Alternativ A Alternativ B Konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ B 9 8 Oppsummering 10 9 Avbøtende tiltak Litteratur 11 Vedlegg 12 side 2
4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Mølnelva og Gammelmølnelva i Tjeldsund kommune i Nordland kan få for fiskebestandene i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Tjeldøya i Tjeldsund kommune, og innbefatter utnyttelse av Mølnelva og Gammelmølnelva til kraftproduksjon (figur 1). Naturgeografisk ligger planområdet innenfor Nordlands kystalpine region, og området er innenfor både nordboreal og alpin vegetasjonssone. Fjell-landskapet er kjennetegna av spisse tinder, bratte glattskurte fjellsider og dype daler og kløfter. Berggrunnen i planområdet beskrives som fattig og gir opphav til en lite næringskrevende flora. Figur 1 Kartutsnitt fra planområdet med utbyggingsplaner for kraftverkene Jotind 1 og 2.. side 3
5 2.2 Utbyggingsplaner Utbyggingen vil berøre Jotind- og Spannbogvassdraget på Tjeldøya (figur 1). Det planlegges to kraftverk, der Jotind 1 plasseres på kote 10 ved Spannbogstraumen/Ramsund bro og Jotind 2 etableres på kote 290 nedenfor Jotindvatnet. Spanbogvatn vil senkes med 7 m, og vil være gjennom tunneloverføring være reguleringsmagasin for Jotind 2. Jotind 1 vil basere driften på overført vann fra Spannbogvatn via Jotind 2, og uregulert vannføring fra Jotindvassdraget. Både Jotind 1 og 2 vil ha kontinuerlig drift gjennom vinterhalvåret, og mens Jotind 2 primært vil stå i perioden 1. mai til 30. september vil Jotind 1 driftes så fremt uregulert avrenning fra Jotindvassdraget er større enn slukeevne pluss minstevannføring. Det søkes om fritak fra slipp av minstevannføring i elva fra Spanbogvatnet (Mølnelva)på grunn av at det vil medføre uheldige terrenginngrep og kan føre til ulemper for Reindrifta. I elva fra Jotindvatnet (Gammelmølnelva) planlegges slipp av minstevannføring, og det søkes slipp tilsvarende 5 persentil sommer (91 l/s) og vinter (30 l/s). Restfeltet i Mølnelva utgjør 21,3 % og i Gammelmølnelva 10,3 % av årsavrenningen. Eventuell minstevannføring kommer i tillegg til avrenninga fra restfelt. 3 Utredningskrav Endelig utredningsprogram er ikke fastsatt, og det er tatt utgangspunkt i forslag til utredningsprogram slik det fremgår av melding av juni 2009 : Vurderingen av de fiskebiologiske forholdene vil ta utgangspunkt 1 de undersøkelser og den kunnskap kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale jeger- og fiskerforeninger måtte ha. Dette samordnes med det arbeidet Fylkesmannen og regulantene har for løpende å bedre innlandsfisket i regulerte vatn. Feltarbeidet inkluderer vurdering av gyteog oppvekstforhold på relevante elvestrekninger og el -fiske på aktuelle steder. Konsekvensvurderingene vil omfatte Spannbogvatn (som etter sigende er fiskeløst) og de bekkestrekninger som blir berørt av tiltaket. Videre vil evt. effekter av endret vannføring og vannkvalitet bli vurdert opp mot fisk, der hvor dette er relevant. Avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet. Spesielt vil behovet for en minstevannføring bli utredet. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisterende informasjon Det foreligger ikke informasjon om tidligere fiskefaglige undersøkelser i Jotind- og Spannbogvassdraget. Det er opplyst fra grunneiere at Jotindvatnan har bestander av ørret, og at ørret også opptrer i Gammelmølnelva. Spannbogvatnet omtales som fisketomt, til tross for at det har være satt ut ørret Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk 12. august Ungfiskregistreringer (elektro-fiske) og sparkeprøver (bunndyrinnsamling) ble gjennomført i Mølnelva og Gammelmølnelva. I Spannbogvatnet ble det gjennomført prøvefiske med garn. side 4
6 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Spanbogvatnet og det ble fiska 12 garnnetter. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Følgende registreres på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken aldersbestemmes ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer undersøkes, og sorteres og kategoriseres under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori fremstilles (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer gjennomføres ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet avfiskes en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemes og lengdemåles. Vannføringa i elvene var noe høy under feltarbeidet, men fangstene anses å beskrives fisketettheten relativt godt. Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene utføres ved hjelp av sparkemetoden. Vi benytter en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 4.3 Navnebruk Navn på innsjø og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie M Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I side 5
7 Verdivurderinger under deltema Fisk er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i DN-håndbok (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Verdivurderingen baseres på eventuelle forekomster av ; Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk, Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk og Opprinnelige plante- og dyresamfunn. Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I side 6
8 Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. Influensområdet oppfattes å primært å være Spannbogvatnet, Mølnelva og Gammelmølnelva.. side 7
9 5 Områdebeskrivelse Det vises til Sweco-rapport Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune, Nordland Fagrapport for biologisk mangfold, verneinteresser og INON for en detaljert områdebeskrivelse. 6 Verdivurdering Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 3, og tar utgangspunkt i beskrivelser og konklusjoner i vedlegg 1. Tabell 3 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Spannbogvatnet Mølnelva Gammelmølnelva Samlet influensområde Det ble ikke fanget fisk under prøvefiske med garn i innsjøen. Det skal ha blitt satt ut fisk i innsjøen, men manglende fangst av fisk tyder på at fisk ikke finner brukbare gyte- og oppvekstforhold. Som fisketom innsjø kan innsjøen ha en viss verdi, men bunnfauna og planktonsamfunn er ikke undersøkt. Høyalpine fisketomme innsjøer er imidlertid relativt vanlige og påvirker verdisettingen. Mølnelva var fisketom og bunnfaunaen var kjennetegna av vanlig forkommende arter for regionen. Elva vurderes ikke å ha bestander av anadrom fisk. Det ble påvist lave tettheter av ørret i elva, og bunnfaunaen var kjennetegna av vanlig forkommende arter for regionen. Det ble ikke påvist årsyngel eller ett-åringer i elva, og det kan ikke utelukkes at fisken i elva rekrutteres fra Jotindvatnet. Elva vurderes ikke å ha noen bestand av anadrom fisk. Fisketomme innsjøer kan representere spesielle økosystemer med insektsarter, krepsdyr og plankton som normalt ikke er tilstede i systemer med fisk. Selv om fisketomme innsjøer er relativt vanlige i høy-alpine strøk, vektlegges verdivurderingen av Spanbogvatnet mest i en samlet vurdering for utbyggingsområdet. Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I 7 Konsekvenser alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang For å beskrive omfang av konsekvensene av en utbygging er det skilt mellom to ulike scenarioer, der alternativ A tar utgangspunkt i et driftsmønster med ingen minstevannføring i Mølnelva og minstevannføring tilsvarende 5-percentil (differensiert sommer/vinter) i Gammelmølnelva mens alternativ B forutsetter at det ikke slippes minstevannføring i Mølnelva og kun minstevannsføring om sommeren i Gammelmølnelva. side 8
10 7.2.1 Alternativ A En utbygging med et driftsmønster etter alternativ A må i Mølnelva forventes å redusere produksjonen av bunndyr, spesielt i den øvre og mest påvirka delen av elva. Restfeltet i Mølnelva antas imidlertid å sikre en viss produksjon. I Gammelmølnelva vil etablering av inntaksdam til Jotind 2 trolig i stor grad hindre nedvandring av fisk, og dersom rekrutteringa til elva primært skjer fra Jotindvatnet vil dette innebære at elva nedstrøms inntaket vil få betydelig redusert eller manglende rekruttering til ørretbestanden. I tillegg må den reduserte vannføringa påregnes å redusere produksjonen av bunndyr, samt å redusere tilgjengelig areal for fisken og derigjennom medføre lavere fisketetthet. Slipp av minstevannføring i Gammelmølnelva vurderes på sommeren å ha en viss positiv effekt på i alle fall bunndyrproduksjonen, men tillegges liten betydning på vinteren da vannslippet vurderes i stor grad å fryse inn i øvre del av elva. Med bakgrunn i forventa reduksjon i både ørretbestanden og bunndyrfaunaen blir vurderingen av konsekvensenes omfang å være : Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Alternativ B En utbygging med et driftsmønster etter alternativ B, der det ikke slippes minstevannføring i Mølnelva og kun minstevannføring om sommeren i Gammelmølnelva forventes kun å gi økt negativ omfang for bunndyrproduksjonen/-overlevelse i vinterhalvåret. I og med at fisketettheten i uregulert elv er svært lav og forventes redusert ytterligere vurderes bortfall av minstevannføring i liten grad å påvirke konsekvensene for fisken i elva. I en normal vintersituasjon i elva vil vannføringa i kortere tidsrom trolig være like lav som den vil bli etter regulering, og uttynningseffekten på bunnfauna av tørrlegging og innfrysing antas å være relativt lik uavhengig av om det legges til grunn 5-percentil på vinteren eller om det kun er tilsig fra restfelt. Ved bortfall av minstevannføring vurderes konsekvensenes omfang å være : Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I 7.3 Konsekvensvurdering Alternativ A Med utgangspunkt i en lav verdivurdering og stort negativt omfang blir konsekvensvurderingen som følger : Middels negativ konsekvens ( - - ) side 9
11 7.3.2 Alternativ B Til tross for liktgangspunkt med hensyn til verdivurdering men et noe større negativt omfang blir konsekvensvurdering lik for begge alternativene : Middels negativ konsekvens ( - - ) 8 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Jotind- og Spannbogvassdraget i Tjeldsund kommune. Utbygginen vil medføre regulering av Spannbogvatnet og redusert vannføring i Mølnelva og Gammelmølnelva. Spanbogvatnet er med stor sannsynlighet fisketomt, og selv om Mølnelva ikke fremstår som uegna for fisk ble det heller ikke her påvist fisk. I Gammelmølnelva ble det påvist lave tettheter av ørret, og størrelsesfordelinga på den fanga fisken indikerte at fisken i elva rekrutteres fra Jotindvatnet. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte elvestrekningene og på tidligere undersøkelser i innsjøen. 2 - Godt Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Alternativ A Alternativet forutsetter ikke slipp av minstevannføring i Mølnelva, mens det slippes minstevannføring tilsvarende 5 percentil i Gammelmølnelva. Reguleringene vil medøre noe tap av bunndyrproduksjon i begge elvene, mens inntaksdammen i Gammelmølnelva sammen med redusert vannføring forventes å redusere tettheten av ørret nedover i elva. iii) Samlet vurdering Middels negativ ( - - ) Alternativ B Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Alternativet forutsetter at det ikke slippes minstevannføring i i Mølnelva og kun minstevannføring om sommeren i Gammelmølnelva. Omfanget av alternativ B vurderes å kun være marginalt mer negativt enn for alternativ A siden slipp av minstevannføring, spesielt om vinteren, vil ha liten betydning for fisk og bunndyr. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels negativ ( - -) side 10
12 9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil grunnarbeid ute i elva (etablering av inntaksdam og demning i Spanbogvatnet) trolig medføre små og kortvarige økninger i løsmassetransporten nedover i vassdraget. Det vurderes imidlertid i utgangspunktet ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak for å motvirke slik løsmassetransport. I driftsfasen oppfattes den planlagt omsøkte minstevannføringen å medføre en helt marginal effekt i Gammelmølnelva i vinterhalvåret, og det stilles et spørsmål ved hvorvidt et minstevannsslipp på 30 l/s om vinteren i det hele tatt vil ha noen biologisk virkning. Dersom minstevannføring ikke har virkning på vinteren, og elva mer eller mindre tørrlegges, vil også effekten med minstevannføring på sommeren reduseres betydelig eller bortfalle. 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. side 11
13 Vedlegg Vedlegg I Fiskebiologiske undersøkelser. 1. Områdebeskrivelse Fremgår av pkt. 2 og 5 i konsekvensutredningen Figur 1 Lokaliteter for elektrofiske og sparkeprøver i Mølnelva og Gammelmølnelva 18. august Metoder Fremgår av pkt i konsekvensutredningen 3. Resultater I Spanbogvatnet ble det fiska 15 garnnetter,der garna ble fordelt med 11 garnnetter i strandsonen og 4 i dypområdene. Det ble ikke fanga fisk, og det ble heller ikke observert vak på vannet under en periode uten vind. Mølnelva er fra Spanbogvatnet og ned mot en markert elvekløft kjennetegna av middels til stort fall, og bunnsubstratet domineres av stein med innslag av grus, blokk og berg. Det er noe begroing i elva, og elva fremstår som et normalt, brukbart leveområde for fisk. Etter elvekløfta flater elva noe ut, og vannhastighetene avtar noe. Mindre begroing og tegn på en viss massetransport gjør at elva her fremstår som noe mindre egna til fiskeproduksjon enn lengre opp på fjellet. Gammelmølnelva er i øvre del relativt lik Mølnelva, og fremstår som et brukbart leveområde for fisk. Også side 12
14 Gammelmølnelva renner gjennom en bratt elvekløft, og elvestrekningen mellom havet og elvekløfta er prega av kraftige forgreininger og flomløp. Det er stor bevegelse i substratet og elva skifter trolig hovedløp ofte. Denne elvestrekingen vurderes i liten grad å tilby brukbare levevilkår for fisk. Elektrofiske i utløpselva fra Spanbogvatnet (Mølnelva) ga ingen fangt av fisk, verken oppe på fjellet (lokalitet 1) eller nede ved sjøen (tabell 1). I elva fra Jotindvatnet (Gammelmølnelva) ble det fanga fem ørret med lengder fra 10,5-13 cm på lokaliteten rett nedstrøms av inntakspunkt for Jotind 2, mens det på i lokaliteten nede ved sjøen kun ble fanga 2 ørret som var hhv. 11,5cm og 17 cm. Undersøkelser av bunnfauna i elvene ble utført ved å gjennomføre sparkeprøver på to lokaliteter i Mølnelva og to lokaliteter i Gammelmølnelva. Det ble ikke påvist rød-listede arter, og på påviste artene må regnes som vanlige for landsdelen og regionen (tabell 3). Tabell 1 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske (og sparkeprøver). Forklaring til tabellen Substrat: Be-berg, B-blokk, S- stein(diameter fra til), GG-grov grus, G-grus, Sa-sand, DS-dynn/slam. Substratbybde: vurdering av hulrom i substratet. Vannhastighet: L-<0,2m/s, M-0,2-0,5 m/s, S-0,5-1,0 m/s, Si- >1,0 m/s. Vanndybde: angis fra til i cm. Begriong: angis på en skala fr ingen til kraftig. Lokalitet Substrat Substratdybde Vannhastighet Vanndybde Begroing Mølnelva, lok. 1 S(20-50) / B / G / Be Middels S / M Lav/middels Mølnelva, lok. 2 S(10-40 )/ G / B God M 5-20 Lav Gammelmølnelva, lok 1 G / S(20-50) / B / Sa Middels / god M / S 5-40 Lav/middels Gammelmølnelva, lok 2 S(10-40) / B / G God M / S 5-30 Lav Tabell 2 Fangst ved elektrofiske 18. august Tallene i tabellen viser faktisk fangst etter en omgangs fiske. Fangbarheten forutsettes med bakgrunn i normal noe høy vannføring å være 0,5.. Lokalitet Areal Laks Ørret Røye Eldre Eldre Eldre Mølnelva, lok Mølnelva, lok Gammelmølnelva, lok Gammelmølnelva, lok Tabell 3 Påviste arter i sparkeprøvene fra Mølnelva og Gammelmølnelva i august Mølnelva Lok. 1 Mølnelva Lok. 2 Gammelmølnelva Lok. 1 Gammelmølnelva Lok. 2 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. x x Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani x x x x Ephemeroptera Baetidae Baetis subalpinus x Plecoptera Perlodidae Diurra nanseni x x x Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. x Trichoptera Polycentrodidae Plectrocnemia consp. x x Diptera Chironomidae Chironomidae indet. x x x x Oligochaeta Oligochaeta x x side 13
15 4. Diskusjon Våre undersøkelser gir grunnlag for å anta at Spanbog-vassdraget må oppfattes som tilnærma fisketomt. I Spanbogvatnet skal det ha blitt satt ut fisk (har ikke opplysninger om når og hvor mye), men vi greide ikke å påvise forekomst av fisk i løpet av vårt prøvefiske i innsjøen. Det kan ikke utelukkes helt at det finnes fisk i innsjøen, men med tanke på garninnsatsen vil i alle fall fisketettheten kun være ekstremt lav. Vi velger imidlertid å omtale innsjøen som fisketom. Det ble heller ikke fanga fisk i Mølnelva, til tross for et relativt stort avfiska areal. I Gammelmølnelva ble det registrert ørret i lave tettheter på begge lokalitene. Det ble ikke registrert verken årsyngel eller ett-årig ørret, noe som indikerer at egenrekrutteringa i elva er lav. Det at de få ørretene som ble fanga var relativt stor fisk (2-3 åringer), kan indikere at i alle fall deler av rekrutteringen kan skje fra Jotindvatnan. Det er opplyst fra lokalt hold at det fiskes sjøfisk i Gammelmølnelva i en kulp m fra havet. Elva vurderes å kunne være tilgjengelig for oppvandrende fisk i perioder med høy vannføring, men det er ikke grunn til å anta at den korte og ustabile elvestrekninga gir grunnlag for en anadrom bestand (sjøørret-bestand). Vi vurderer det derfor som sannsynlig at eventuell fangst av anadrom fisk (sjøørret, sjørøye eller laks) må være basert på feilvandrende fisk fra nærliggende vassdrag med anadrome bestander. Mølnelva vurderes heller ikke å kunne gi grunnlag for anadrome bestander, selv om elva er mer stabil og tilbyr noe bedre levevilkår for fisk enn Gammelmølnelva. Denne vurderinga tar utgangspunkt i kort elvestrekning som generelt er uten klart definerte kulper, og dermed ikke tilbyr overvintringsområder for eventuell anadrom fisk. side 14
Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune
Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Rapport nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerUtbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune
Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen
DetaljerRebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk
Rapport 2010-03 Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. Rapport nr. 2010-03 Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn
DetaljerVannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst
Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerUtbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune
Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla
DetaljerUtbygging av Govddesåga i Beiarn komm une
Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Ra ort nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerKonsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget
. Rapport 2012-09 Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-09 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning
DetaljerUtbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune
Rapport 2008-02 Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2008-02 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerKonsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget
. Rapport 2012-10 Konsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-10 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensvurdering
DetaljerOppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING
Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA
DetaljerUtbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.
Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerTil NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker
7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerFiskeundersøkelse i Badjananjohka
Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact
DetaljerKonsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe
. Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerTabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013
. Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerRapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6
miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:
DetaljerRapport Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 2017
. Rapport 1-7 Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-7 Rapport nr. 1-7 sider - 13 Tittel - Fiskebiologiske undersøkelser
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerAdresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerHøringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke.
forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 8.mai 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i
DetaljerRapport Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.
Rapport 21-6 Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 21-6 Antall sider - 25 Tittel - Sula kraftverk i Gratangen og Skånland
DetaljerUngfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014
. Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerOmrådeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.
Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens
DetaljerRapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015
. Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerA P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi
R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:
DetaljerFiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010
Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall
DetaljerRapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva
. Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerProsjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk
NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerRådgivende Biologer AS. Nesfossen næringsområde innspill til vilkår fra Lindås kommune
Rådgivende Biologer AS NOTAT Nesfossen næringsområde innspill til vilkår fra Lindås kommune 23. juni 2016 Rådgivende Biologer AS har tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for naturmangfold for planlagt
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerRapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune
. Rapport 2015-08 Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune Øyvind Kanstad-Hanssen Terje Bongard Rapport nr. 2015-08 Antall sider - 31 Tittel - ISBN- 978-82-8312-065,3
DetaljerNOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål
NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerInnspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.
Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerNOTAT 22. november 2016
NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerRapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014
. Rapport 2015-12 Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2015-12 Antall sider - 11 Tittel - Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014 ISBN- 978-82-8312-069-1
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerDokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla
Notodden Jeger og Fisk Notodden 10.12.2018 Fiskeutvalget NVE Konsesjonssaker Frank Jørgensen SAK 201104735 Innspill til konsesjonssak, Hjartdøla revisjon av vilkår Dokumentasjon på konsekvenser av dagens
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak. Søknad om tillatelse til å bygge småkraftverk i Sundheimselvi - høring
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 15/5674 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 17.06.2015 038/15 riechr Kommunestyret 18.06.2015 043/15 riechr Søknad om tillatelse til å bygge
DetaljerRapport Konsekvensutredning for overføringer til Skibotn kraftverk
. Rapport 2015-04 Konsekvensutredning for overføringer til Skibotn kraftverk Øyvind Kanstad-Hanssen Terje Bongard Rapport nr. 2015-04 Antall sider - 16 Tittel - Konsekvensutredning for overføringer til
DetaljerRapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016
. Rapport 2017-08 Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2017-08 Antall sider - 11 Tittel - Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 ISBN- 978-82-8312-091-2
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerMålestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling
Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerSTATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon
420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som
DetaljerRapport Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 2015/2016
. Rapport 17-7 Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 15/16 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Ferskvannsbiologen Rapport 17-7 Rapport nr. 17-7 Antall sider - 9 Tittel - Fiskefaglige
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerNordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak
Nordkraft Vind og Småkraft AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201300112-4 Arkiv: 312/086.12Z Deres dato: 21.12.2012 Deres ref.: Torbjørn Sneve Saksbehandler: Siri Merethe Fagerheim
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerSavåga kraftverk Beiarn kommune
Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
Detaljer