Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden

Transkript

1 Rapport Utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i Ullsfjorden - konsekvensutredning for deltema fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden.

2 Rapport nr Antall sider - 41 Tittel - Utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Ullsfjorden - konsekvensutredning for temaene fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen, Torstein Pedersen* og Hans-Christian Eilertsen* * Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Oppdragsgiver - Troms Kraft Produksjon AS Referat: I forbindelse med Troms Kraft Produksjon AS sine planer om utbygging av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv i Ullsfjorden til kraftproduksjon er mulige konsekvenser for ferskvannsfauna og marint miljø utredet. Utbyggingen innebærer at det etableres fire reguleringsmagasiner (Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardvatn og Store Rieppevatn), og at det overføres vann fra inntil fem bekkeinntak. Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv vil alle få redusert sin naturlige vannføring betydelig som følge av utbyggingen. Utbyggingen vil føre til økt avrenning til fjorden i vintermånedene, og avrenning til Skognesbukt vil reduseres mens avrenningen til Stordals-området vil øke. To av de undersøkte innsjøene (Brevatn og Meahccevàkkejavri) var fisketomme, og planktonsamfunnet i Meahccevàkkejavri var svært artsfattig og med trivielle arter. I Store Rieppevatn (i Stordalen) var røyebestanden relativt tallrik og fisken var småfallen og saktevoksende. I Store Rieppevatn og Sveingardvatn var røyebestandene tynne men allikevel var fisken småfallen og saktevoksende. Tilstanden i innsjøene tilsa at verdivurderingen ble satt lavt. Samtlige undersøkte elver er i større eller mindre grad brepåvirket og preges av dette gjennom høy sommervannføring og transport av breslam. Tetthetene av bunndyr var lave og det ble påvist få og trivielle arter. Fisk ble kun påvist i lave tettheter i Skogneselva og Ritaelv. Verdivurderingen av elvene var lav. Samlet konsekvens for ferskvannslokalitetene var liten til middels negativ. Det marine miljøet i indre del av Ullsfjorden (Sørfjorden) er svært godt kartlagt gjennom mangeårige forskningsstudier i regi av Norges Fiskerihøgskole. Verdivurderingen av fjordområdet er gjennomgående høy, delvis basert på forekomst av flere rødlistede arter. Basert på de oppgitte endringene i avrenning til fjordsystemet vurderes hydrografiske endringer og endringer i planteplanktonproduksjonen ikke å bli kvantifiserbare. Økt isdannelse kan forventes som en følge av økt vinteravrenning til fjorden, og dette antas å kunne gi lokale negative konsekvenser for fisk, fugl og oter. Den samlede konsekvensvurderingen for marint miljø i Sørfjorden er satt til middels til liten negativ konsekvens. Lødingen, november 2007 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post : oyvind@ferskvannsbiologen.com

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for den samlede utredningen av temaene fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og har i tillegg hatt ansvaret for deltema fisk og ferkvannsbiologi. For deltema liv i fjorden har 1. amanuensis Torstein Pedersen (Norges fiskerihøgskole, Uitø) og professor Hans- Christian Eilertsen (Norges fiskeri-høgskole, Uitø) delt ansvaret for utredningen. Under deltema fisk og ferskvannsbiologi har Dr. scient Morten Johansen artsbestemt bunndyr, mens Cand. Scient Anna Siwertsson har artsbestemt materialet fra planktontrekk. Feltarbeidet ble ledet av Øyvind Kanstad Hanssen med Vidar Carlsen, Kjartan Carlsen og Lasse Svendsen som feltassistenter. Oppdragsgiver har vært Troms Kraft Produksjon AS. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Ronald Hardersen (Troms Kraft Produksjon AS) og Franziska Ludescher-Huber (Norconsult AS). Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 4 3. Utredningsprogram 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Ferskvannsbiologiske registreringer Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet Ferskvannslokaliteter Marint miljø 9 5. Områdebeskrivelse Ferskvannslokaliteter Brevatn og Turrelva Meahccevàkkejavri St. Rieppevatn og Stordalselva Sveingardvatn St. Rieppevatn og Skogneselva Ritaelv Marint miljø Det marine økosystem i Sørfjorden Geografisk beskrivelse Vannmiljø/hydrografi Fiskebestander Pattedyr og fugl Planktoniske arter Dypvannsreke Bunndyr Makroalger Beskrivelse av fisket Naturtyper Rødlistearter Områdevis oppsummering Verdivurdering Konsekvenser alternativet Omfang - ferskvannslokaliteter Konsekvensvurdering 31 -ferskvannslokaliteter 7.4 Omfang marint miljø Konsekvensvurdering marint miljø 32 8 Oppsummering 33 9 Avbøtende tiltak 33 Vedlegg side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Ullsfjord kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt, samt for livet i fjorden. Konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med midlertidig utredningsprogram. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Ullsfjorden i Tromsø kommune, og innbefatter utnyttelse av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv til kraftproduksjon i Sveingardvatn og Stordalen kraftverk (figur 1). Planområdet ligger innenfor landskapsregionen Høgfjell i Nordland og Troms, og innenfor planområdet er blant annet naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern representert. Figur 1 Kartutsnitt av Troms fylke der planområdet er markert med en rød sirkel. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Stordalsvatn kraftverk Kraftverket planlegges å utnytte avløpet fra Ritaelv (12,3 km 2 /32,0 mill m 3 ) og Skogneselva (10,8 km 2 /25,6 mill. m 3 ), som begge har avløp til Ullsfjorden/Sørfjorden (se vedlegg I). Utbyggingen skal utnytte fallet mellom Store Rieppevatn og Sveingardvatn, der Store Rieppevatn blir inntaks- og hovedmagasin med en reguleringshøyde på 20 m (5 m heving og 15 m senking). Avløpet fra Ritaelv og en sidebekk, samt avløpet fra Labuktbekken overføres til Store Rieppevatn. Etableringen av Stordalsvatn kraftverk medfører at Ritaelv får redusert vannføring over en strekning på 3,2 km, der vannføringen ved utløp i havet blir redusert til 17,9/23,9 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp over elva. I Skogneselva vil vannføringen ved utløp i havet reduseres til 15,1/29,4 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp den 7,2 km lange påvirka strekningen. Slipp av minstavannføring til Skogneselva fra Stordalsvatn vil medføre en vannføringsøkning på 148,2 % nedstrøms av Stordalsvatn. Stordal kraftverk Kraftverket planlegges å utnytte to fall, lavt fall fra Stordalsvatn til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatn (i Stordalen) til fjorden. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stodalsvatn kraftverk og tilleggsfelt i Skogneselva/Sennedalselva (tot. 46,8 km 2 /106,8 mill. m 3 ). Stordalsvatn blir inntaksmagasin med en reguleringshøyde på 12 m (5 m heving og 7 m senking). I høyt fall utnyttes avløpet fra Stordalselva (11,4 km 2 /27,2 mill. m 3 ) og Turrelva (6,9 km 2 /20,0 mill. m 3 ). Med en overføring av avløpet fra Turrelva vil Meahccevàkkejavri utnyttes som et magasin med 15 m reguleringshøyde (6,0 m heving og 9,0 m senking). Vannet ledes fra dette magasinet til Store Rieppevatn (i Stordalen) som blir inntaksmagasin med 5 m reguleringshøyde (5,0 m heving). Avløpet fra Sieddevatn overføres til Store Rieppevatn (i Stordalen) via en kort kanal. Etableringen av Stordal kraftverk medfører at vannføringen i Turrelva reduseres til 25,3/29,9 % (uten/med slipp av minstevannføring) ved utløp i havet, med økende virkning opp langs den 3,3 km lange påvirka elvestrekningen. Mellom Meahccevàkkejavri og Store Rieppevatn (i Stordalen) vil en kort elvestrekning på om lag 700 m få økt vannføringen til 231 % av uregulert vannføring. I Stordalselva vil vannføringen ved utløp i havet reduseres til 17,0//28,1 % (uten/med slipp av minstevannføring) av uregulert vannføring med økende virkning opp den 2,3 km lange påvirka strekningen. 3 Utredningsprogram Utredningen av deltema Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden har utgangspunkt i utredningsprogram gitt av NVE, som sier følgende om deltemaet : Fiskebestanden i planområdet kartlegges og verdifull ferskvannsfauna beskrives. Kvalitet på fisken beskrives. Sjøfisk og annet liv i fjorden skal beskrives basert på tilgjengelig informasjon og utrederens teoretiske bakgrunn og erfaring. Det beskrives hvor følsomme arter og økosystemer er for slike tiltak i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene av de foreslåtte reguleringene og overføringene på fiskens næringsgrunnlag og gyteplasser i ferskvann og i fjorden beskrives. Konsekvenser for kvalitet på fisken beskrives. side 4

6 For fisk og liv i fjorden skal mulige konsekvenser av endret vassføring og strømninger i havet beskrives. I tillegg vurderes om fiskebestanden i fjorden blir påvirket av vannutslippet fra kraftstasjonen, og om den endrede vinter-/sommerfordelingn for avløp må antas å kunne medføre virkninger for sjøfisket. Avbøtende tiltak beskrives for anleggs- og driftsfasen 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisternde informasjon Ferskvannslokaliteter I forbindelse med gammel konsesjonssøknad for prosjektet av november 1992, foreligger det følgende fiskebiologiske og limniske undersøkelser av lokaliteter i planområdet : Fiskeribiologiske undersøkelser i Skognes- og Stordalsvassdraget (Svenning 1988). Naturfaglige undersøkelser i Skogneselv, Tromsø kommune. (Huru & Systad 19xx). Naturfaglige undersøkelser (limnologi og ornitologi) i Stordalelv, Tromsø kommune (Huru & Systad 19xx). Videre er informasjon angående hydrologi hentet fra utredningen for deltema hydrologi, Ullsfjordutbyggingen Fagrapport om hydrologiske forhold (utkast) (Sandsbråten 2007). Marint miljø Sørfjord- og Ullsfjordssystemet er et av de best undersøkte fjordsystemer i Norge og det foreligger relativt mye informasjon. I alt foreligger det ca. 40 publikasjoner med informasjon fra undersøkelser fra Sørjord, og et langt større antall hvis man tar med hele Ullsfjordsystemet (vedlegg II, litteraturliste). Følgende hovedgrupper av informasjon foreligger: Eldre undersøkelser fra før 1985 En tidligere vurdering av effekter av kraftutbygging i Sørfjord (Eliassen og Eilertsen 1988). Undersøkelser som del av programmer med Kulturbetinget fiske etter torsk i fjord (se Pedersen 1997) Undersøkelser foretatt etter 1997 vet kun enkel planteplanktonprøve -98 (Eilertsen upubl.) Havmiljødata (temperatur, saltholdighet, tetthet) undersøkelser f.o.m 1986 t.o.m ( dvs. dataene ligger lagret i en søkbar havmiljødatabase på NFH. Det er kun tatt med data fra selve Sørfjorden. side 5

7 4.1.2 Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna sommer og høst Undersøkelser i kilden (brevatn) til Turrelva, Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardlvatn og Store Rieppevatn ble utført i tidsrommet august I samme tidsrom ble ungfiskregistreringer med elektrofiske, samt bunndyrsprøvetaking i øvre del av Skogneselva utført. Elektrofiske og bunndyrsprøvetaking i de øvrige elvene og nedre del av Skogneselva ble utført i tidsrommet august Det er ikke foretatt noe feltarbeid i det marine miljø som del av denne utredningen. 4.2 Metoder Ferskvannsbiologiske registreringer Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (40 m lange og 1,5 m dype med 10 ulike maskevidder fra 8-45 mm) til undersøkelsene i brevatn, Meahccevàkkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Sveingardvatn og Store Rieppevatn. Det ble fiske både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fisket tre garnnetter i brevatn øverst i Turrelva, en innsats som var relativt høy i forhold til det lille arealet innsjøen utgjorde (arealet varierer mye fra år til år på grunn av bretunga som går ut i innsjøen). I Mæccevaggejavri, Store Rieppevatn og Stordalsvatn ble det satt 8 garn i strandsonen og 3 garn i dypet, mens innsatsen i Store (Nedre) Rieppevatn var 7 garn i strandsonen (ingen dype områder i innsjøen). Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. På grunn av svært lave tettheter av bunndyr ble det sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (gjennomsnitt m) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. side 6

8 4.3 Navnebruk Navn på innsjøene og elvene tar utgangspunkt i kart lagt ved som vedlegg I. Navn på områdene tar utgangspunkt i sjøkart nr 90 Ullsfjord og Lyngenfjord. Vi har i hovedsak fulgt områdeinndelingen fra Eliassen og Eilertsen (1988) og delt området horisontalt inn i følgende felt fra nord til syd i Sørfjord: Felt 1, ligger like innenfor terskelen mellom Sørfjord og Ullsfjord og mellom Reiervik og Olderbakken. Avgrenset i sør med en rett linje på tvers av fjorden nord for Sjurnes over til Leirbukt. Felt 2, avgrenset i sør med en rett linje fra Skognes til rett nord for Urbukta. Felt 3, avgrenset i sør med en rett linje nord for Lakselvbukt. Området er kalt Njoskenjufta Felt 4, grenser til felt 3 i nord og Sjøvassbotn i sør Sjøvassbotn, avgrenset fra resten av Sørfjorden med en terskel. Ullsfjord, avgrenset fra Sørfjord med en terskel. 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder : Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok ). Kartlegging av marint biologisk mangfold (DN-håndbok , revidert 2007). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig og samme skala benyttes i DN-håndbok (se tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø (se tabell 2). side 7

9 Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 3 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (marint miljø) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Grunnlag for verdivurdering i ferskvannslokaliteter og i marint miljø. Ferskvannslokaliteter Marint miljø Kriterier Grunnlag for verdisetting Lokaliteter med viktige bestander av Økologisk funksjon Naturtyperikdom, størrelse, alder, ferskvannsfisk produksjonsrate, lite avvik fra naturtilstand m.h.t. funksjon Fiskebestander som ikke er påvirket av Grad av sjeldenhet Sjelden i regionen, sjelden nasjonalt, lite utsatt fisk avvik fra naturtilstand m.h.t. artsmangfold. Opprinnelige plante- og dyresamfunn Grad av truethet Små forekomster, sårbarhet, i Estetikk Bruk og bruksområder tilbakegang. Gir naturforståelse, betydning som friluftsområde, bruk i undervisning/ forskning, lange dataserier- kunnskap om utvikling. Tabell 3 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. side 8

10 4.4.2 Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Ferskvannslokaliteter Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring er også beskrevet i kap.2.2. Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som skal reguleres (Meahccevakkejavri, Store Rieppevatn (i Stordalen), Stordalsvatn og Store Rieppevatn og de elvestrekningene som enten får økt (elva fra Stordalsvatn mot samløpet med Skogneselva og elva mellom Meahccevakkejavri og St. Rieppevatn) eller redusert sin naturlige vannføring (Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv) Marint miljø Influensområdet oppfattes i hovedsak å være Sørfjord inkludert Sjøvassbotn, felt 1, 2, 3 og 4 og i mindre grad Ullsfjord utenfor terskelen til Sørfjord (Figur 2). side 9

11 Figur 2. Inndeling av Sørfjorden i forskjellige områder (felt) Stolpene på de sentrale dype områdene angir tråltrekktraseer. side 10

12 5 Områdebeskrivelse 5.1 Ferskvannslokaliteter fisk og ferskvannsfauna Utførlig beskrivelse av de ferskvannsbiologiske undersøkelsene fremgår av vedlegg III Brevatn og Turrelva Kilden til Turrelva er en bresjø om lag på kote 750. Som det fremgår av bilde 1 går bretunga ut i innsjøen, og areal og volum av innsjøen vil variere med størrelsen på breen. Det ble ikke målt dybder i innsjøen og siktedypet var 0,2 m. Innsjøen ligger i et svært karrig fjellandskap, klart preget av isbreens bevegelser. Det ble ikke påvist noen forekomst av fisk i innsjøen gjennom garnfiske. Fra innsjøen og ned til kote 320 går elva i strie stryk og fosser, for å renne om lag en kilometer med lavt fall før fallet ned mot havet i stor grad tas gjennom en sammenhengende stryk og fossestrekning. Bilde 1 Brevatn som er kilden til Turrelva og som skal overføres til Meahccevàkkejavri Etter dette fallet går elva stri ut i havet. Elva domineres av grove substrater med lite begroing og mye slamavsetninger. Det ble ikke påvist fisk i elva ved elektrofiske på en 200 m lang strekning om lag 50 m fra havet og opp til foten av den første store fossen. Sparkeprøver innenfor det samme området viste svært lave tettheter av bunndyr, og det ble kun påvist trivielle arter. Artsliste fremgår av tabell Meahccevàkkejavri Innsjøen ligger på kote 598, og er omgitt av bratte fjellsider og en mindre isbre drenerer ned i innsjøen. Innsjøen er en typisk bresjø som er relativt kraftig brepåvirket. Vannfargen var lys grønn og siktedypet var 3 meter. Største registrerte dyp var 29 meter. Det ble ikke påvist fisk ved garnfiske, noe som bekrefter tidligere beskrivelser av innsjøen som trolig fisketom (Svenning 1988). I vertikale trekk med planktonhåv ble det kun registrert en art av hoppekreps (Cyclops scutifer), som er en vanlig forekommende art. I horisontale håvtrekk i strandsonen ble hoppekrepsen Cyclops scutifer og linsekreps påvist, samt en del fjærmygg og vannkalv. Innsjøen anses å representere naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern, men innehar trolig ikke zooplankton eller større krepsdyr av spesiell verneverdi. Innsjøen og området rundt er svært vanskelig tilgjengelig, og vurderes å fremstå som upåvirket av menneskelig aktivitet. Elvestrekningen mellom Meahccevàkkejavri og St. Rippevatn har stort fall de første to hundre meterne for så å spre seg ut over et større flatt område ned mot Rieppevatn. Området har ingen leveområder for fisk, og området antas ikke å representere spesielle eller trua naturtyper. side 11

13 5.1.3 Store Rieppevatn (i Stordalen) og Stordalselva Innsjøen ligger i et område med relativt rik fjellflora. Innsjøen fremstår som brepåvirket, med lavt siktedyp (5 m) og grønn til grå-blå vannfarge. Innsjøen er uten dypområder, og største registrerte dyp var 13 meter. Røye er eneste fiskeart i innsjøen og røyebestanden fremstår som overtallig og fisken er småvokst. Snittvekta på fisken var kun 31 gram, og det ble med unntak for to fisk på henholdsvis 1,2 og 1,3 kg et ikke fanget fisk større enn 20 cm. Røya kjønnsmodner når den er cm og ved lengder over 16 cm er all røye kjønnsmoden. Kvaliteten på røya var imidlertid uventa bra. Blant røye større enn cm var om lag halvparten lys rød i kjøttet, mens noen få fisk var rød i kjøttet. Bendelmark (måse-eller fiskeandmark) ble ikke påvist på en eneste røye. Veksten var lav og ved cm s lengde og 6-7 års alder stagnerer veksten markert. Frem til seks års alder var gjennomsnittlig årlig tilvekst 2,2 cm. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen nær utelukkende av fjærmygg(-larver). De to store røyene hadde begge rester av fisk i magen. Mer utførlig resultatbeskrivelse for samtlige innsjøer fremgår av vedlegg III. Stordalselva er i tidligere undersøkelser vurdert til å ikke ha nevneverdige naturfaglige (limnologiske) verdier, og undersøkelsene i 2007 støtter denne betraktningen. Elva er bare to km og har et fall på over 500 m over denne strekningen. De nedre delene har minst fall, men også her går elva sterk til stri. Elvebunnen er over store deler dekket av kraftig mosevekst, og elvebunnen fremstår til tross for en del grovere stein som flat og med liten dybde. Det ble ikke påvist fisk ved elektrofiske på to lokaliteter i den nedre kilometeren av elva. Sparkeprøver på to lokaliteter viste lave tettheter av bunndyr, og bunndyrsfaunaen var artsfattig Stordalsvatn Innsjøen skiller seg fra de øvrige undersøkte innsjøene ved å ligge under skoggrensa og ikke være brepåvirket. Innsjøen hadde et siktedyp på m og vannfargen var blå-grønn. Ut fra siktedyp vurderes innsjøen som oligotrof til ultraoligotrof. Største registrerte dyp var 28 m, men områder med dyp over m utgjør en relativ lav andel av overflatearealet. Røye er eneste fiskeart i innsjøen, og bestanden er tynn. Dette fraviker fra tidligere undersøkelser der røyebestanden ble omtalt som tett. I 2007 ble det fanget røye med lengder mellom 10 og 33 cm, men det manglet fisk i intervaller cm. Dette kan indikere svak/sporadisk rekruttering til bestanden. All fisk var kjønnsmoden. De minste hofiskene var 20 cm, men lengde ved kjønnsmodning vurderes å være lavere enn dette. Kvaliteten på røya var bra og all fisk var enten lys rød eller rød i kjøttet. Kun to individer hadde cyster av måsemark. Frem til seks års alder var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst om lag 3 cm. Etter dette stagnerer veksten markant. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen i all hovedsak av luftinsekter og fjærmygg. Til tross for at tettheten av røye er lav må bestanden vurderes som overtallig basert på lav årlig individuell lengdetilvekst og tidlig kjønnsmoding Store Rieppevatn og Skogneselva Innsjøen er noe brepåvirket, siktedypet var 8 m og vannfargen lys blå. Største registrerte dyp var 53 m, og innsjøen har en velutviklet profundalsone. Røye er eneste fiskeart i innsjøen, og bestanden må beskrives som tynn. Garnfanget røye var fra cm, og lengde ved kjønnsmodning var trolig så lav som cm. All fisk større enn 15 cm var moden. Kvaliteten på røya var noe dårligere enn i de to andre undersøkte røyebestandene, og de fleste røyene var hvite i kjøttet. Heller ikke i Store Rieppevatn ble det påvist måsemark i røya. Veksten til røya var lav, og fra fire til ni års alder utgjør forskjellen i gjennomsnittlig lengde innad i hver årsklasse kun en årlig lengdetilvekst på 0,5 cm. Frem til fire års alder er lengdetilveksten om lag side 12

14 2,5 cm/år. Dietten til røya besto ved tidspunktet for undersøkelsen i all hovedsak av luftinsekter. Til tross for at tettheten av røye er lav må bestanden vurderes som overtallig basert på lav årlig individuell lengdetilvekst og tidlig kjønnsmoding. Bunndyrsfaunaen i Skogneselva ble kartlagt gjennom tre sparkeprøver. Den øverste sparkeprøve-lokaliteten var i Sennedalselva, rett før samløpet med elva fra Sveingardvatn. Prøvetaking langs en meter lang strekning ga ingen funn av bunndyr. I området går elva stri, og substratet er dominert av stor stein og innslag av blokk. Området er kraftig påvirket av stor transport av breslam. Den andre sparkeprøvelokaliteten var om lag midt nede i elva, mens den siste var om lag m opp fra havet. Langs hele strekningen er elva karakterisert av store avleiringer av breslam, som i enkelte områder dekker bunnsubstratet fullstendig (bilde 2). Tetthetene av bunndyr var lave på de to nedre lokalitetene, og det ble kun påvist vanlig forekommende arter i prøvene. Skogneselva har svært lav fisketetthet. Det ble kun påvist et fåtall røye ved elektrofiske i øvre, midtre og nedre del av elva. Det ble kun fanget røye som var større enn 12 cm, og det stilles spørsmål ved om elva har en egen produksjon av ungfisk eller om de påviste røyene har opprinnelse fra en av innsjøene lengre opp i vassdraget. Bilde 2 Eksempler på bunnsubstrat i Skogneselva Ritaelv Ritaelva ble undersøkt opp til andredalen, og elva karakteriseres i øvre del av undersøkelsesområdet av relativt grovt substrat, men preges også noe av stor transport av fine masser. Elva har stort fall i dette området. Lengre ned avtar fallet noe, og bunnsubstratet blir mindre grovt. Bunndyrsfaunaen i elva var preget av lave tettheter og trivielle arter. Det ble fanget noen få ungfisk av ørret og røye i elva ved elektrofiske, men tetthetene og størrelsesfordelingen gir grunn til å beskrive forekomsten som sporadisk. Tabell 4 Oversikt over bunndyr som ble registrert i sparkeprøver i Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv, samt oversikt over plankton og bunndyr påvist ved prøvetaking i Meahccevakkejavri. Art Turrelva Stordalselva Skogneselva Ritaelva Meahccevakkejavri Vårflue Rhyacophila nubila X X Vårflue Apatania sp. X Vårflue Plectrocnemia conspersa X Steinflue Diura nanseni X X Steinflue Protonemura meyeri X Steinflue Amphinemura sulcicollis X Knott Simuliidae X X Fjærmygg Chiornomidae X X Stankelbein Limonidae X Hoppekreps Cyclos scutifer X Linsekreps Eurycercus lamellatus X Vannkalv Ubestemt X side 13

15 5.2 Marint miljø liv i fjorden Beskrivelse av det marine økosystemet i Sørfjord Undersøkelsene av det marine økosystemet har i stor grad vært fokusert rundt den dominerende fiskebestanden i området som er kysttorsk, samt kysttorskens viktigste byttedyr og pattedyr og fugl som spiser fisk. Kunnskapen er derfor mye mindre om arter som er sjeldne og har liten biomass og produksjon. Det har heller ikke vært gjennomført noen detaljert undersøkelse av fordelingen av de forskjellige naturtyper innenfor fjordssystemet Geografisk beskrivelse Sørforden er avgrenset fra den ytre delen av Ullsfjordssystemet av en terskel (Straumen) som er ca. 300 m bred, m lang og 8 m dyp. Over terskelen kan tidevannsstrømmen ha en hastighet på opptil 4 knop (Figur 2). Terskelen er bevokst med tare. Innenfor terskelen er et basseng (Felt 1) som har en maksimumsdybde på ca. 130 m (Figur 2). Sedimentet består av sand, grus og stein. Vannmassene er sterkt påvirket av tidevannstrømmen og det er tilnærmet gjennomblandete vannmasser med små vertikale gradienter. Felt 2 (ved Skognes) er relativt grunt med en maksimaldybde på ca. 70 m. Sedimentet i dette området er finere enn i felt 1. Den østlige delen av dette feltet er relativt grunt og det er en del øyer og mindre holmer i dette feltet. Felt 3 (Njoskenjufta) er et dypbasseng med maksimaldybde på ca. 130 m. Her er det utpreget bløtbunn med silt og leire. Felt 4 er grunnere enn felt 3 og dybden avtar fra ca. 60 i nord til ca. 20 m i sør. Sedimentet her er grovere enn i felt 3. Sjøvassbotn er en poll (lengde ca. 1,6 km og maksimal bredde ca. 0,6 km) som har kontakt med resten av Sørfjord gjennom et relativt smalt innløp som er ca. 500 m langt og ca m bredt. Turrelva har utløp i Sjøvassbotn. I alle feltene1-4 er det en littoralsone og en sub-littoralsone med makroalger, og en skråning ned mot et relativt flatt sentralt område. Skråningen er brattest i felt 3, 4 og deler av felt 1. I de bratteste skråningene ned mot det sentrale området (som i felt 3) er det mye stor stein. Totalt er arealet av Sørfjorden beregnet til 55.2 km 2, med omtrent likt areal over og under 50 m dyp (Tabell 5). Tabell 5.Oversikt over arealer (km 2 ) av de forskjellige feltene som Sørfjord er inndelt i. Sjøvassbotn er ikke tatt med. Felt Dybde Totalt Grunt (< 50 m) 10,0 10,3 6,1 6,0 21,4 Dypt ( 50 m) 8,2 3,9 8,6 2,1 22,8 Totalt 18,2 14,2 14,7 8,1 55,2 side 14

16 Vannmiljø / hydrografi Dette temaet blir ofret noe ekstra oppmerksomhet siden hovedeffekten av en regulering er en endring i den sesongmessige ferskvannstilførselen. Dette igjen vil generere en endret stratifiering (lagdeling) av vannmassene (særlig nær utslippet). Lagdelingen assosieres vanligvis med (utløsende effekt) tidspunktet for våroppblomstingen av planteplankton, og en endring her kobles vanligvis til (hypotese) et endret forløp til våroppblomstringen. De tilgjengelige hydrografidata som er opparbeidet fremgår av tabell 6. Tabell 6 Oversikt over hydrografidata som er opparbeidet i årene Lokaliteter Posisjon / Dyp (m) Data tilgjengelighet, alle stasjoner Hydrografi År Prøvetakingsdato Storura N E / 57 Jan-Feb Mar-Apr Mai-Jun Jul-Aug Sept- Lakselvnes N E / 116 Okt Njoskenjufta N E / ; Sommarbukt N E / Reiervik N E / ; ; 07-09; Nov- Dec ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; En inspeksjon av dataene viste at minumum saltholdighet (= størst sjiktning av vannmassene) var i juni/juli og at det var 1995, 1996 og 1998 som hadde de laveste saltholdighetene i overflaten (tabell 7). Det er derfor rimelig å anta at det var disse årene som hadde størst avrenning. Høyest saltholdighet (minst sjiktning) ble observert i april 1999 og De laveste saltholdighetene var på stasjonene Njoskelufta og Sommarbukt (nær utslippspunktet). Det er samlet inn data fra for få år til å angi absolutte anomalier på dette, men datatilfanget er dog så pass stort at det viser den reelle amplityden i disse parameterne anslagsvis på et 75% percentil nivå. Laveste temperatur var i februar og mars 1987 og 1999 og det var stasjon Njoskelufta som hadde lavest temperatur (-0.22 o C). side 15

17 Tabell 7 Minimum og maksimum saltholdighet samt minimum temperatur på lokalitetene i Sørfjorden 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik Min. sal: Dato Ppt / m Max. sal: Dato Ppt / m Min. temp: Dato o C / m / / / / / / / / / / / / / / / 0 I den videre resultatbearbeidingen er det valgt å produsere tetthetsisopleter for det året (1998) hvor det var størst sjiktning av vannmassene totalt (alle 5 stasjoner inkludert). Det går tydelig frem av diagrammet (Figur 3) at sjiktningen i den måneden det er størst avrenning (juli) er ganske homogen mellom stasjonen. Mer presist er den ca. 0.9 m -1 (dσ t /dz, 0-10m), og dette må antas å være maksimum grad av stratifisering av vannmassene i Sørfjorden. Dyp (m) 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik grader N Figur 3 Densitet (σ t ) isoplet-diagram Sørfjorden (0 50m) For perioden med minst stratifiering (Figur 4), dvs. mai 2006 er dσ t /dz (0-10m) kun 0.03 m -1, det vil si at stratifieringen er neglisjerbar og gjennomblanding av vannmassene på grunn av vind og/eller tidevann kan lett finne sted. Det må anmerkes at situasjonen om vinteren er sammenlignbar (se etterfølgende plott). side 16

18 Dyp (m) 1-Storura 2-Lakselvnes 3-Njoskelufta 4-Sommarbukt 5-Reiervik grader N Figur 4 Densitet (σ t ) isoplet-diagram Sørfjorden (0 50m) Isopletdiagrammer fra alle stasjonene i Sørfjorden (Figur 5-9) for året med kraftigst stratifiering (1998) viser at lagdelingen starter i begynnelsen av mai og rekker ned til maksimalt ca. 12 m dyp, mens det også eksisterer at svakere sprangskikt på m som er tilstede ut i november. Fra desember til april er vannmassene potensielt kraftig gjennomblandet dømt ut fra hydrografidataene. Plottene viser også tydelig innstrømmende (tyngre) vann på sein-vinteren (mars april) av mer Atlantisk-/kystvann-karakter fra Ullsfjordsystemet. Temperatur-isoplott fra det kaldeste året (1999, Figur 10-14) demonstrerer at lagdelingene i fjorden er generert av avrenning (lavere saltholdighet) samt at temperaturen er en relativt konservativ egenskap i Sørfjorden. Videre går det frem at den innerste del av fjorden (1-Storura) og de to ytterste (4-Sommarbukt og 5-Reiervik) er mer gjennomblandet (dvs. der er mer turbulens) enn de to midterste (2-Lakselvnes og 3 Njoskenjufta), noe som nok har sammenheng med terskelen som skiller område I og II. For øvrig er hydrografien i Ullsfjordsystemet utenfor (og til en viss grad Sørfjorden) godt dokumentert i tidligere rapporter (Eliassen & Eilertsen 1988, Zhou et al. 2005, Heimdal 1974), og de herværende resultatene som er fremkommet fra et atskillig større datamateriale synes å bekrefte de tidligere undersøkelser bortsett fra at amplityden i temperatur (mellomårsvekslinger) og stratifiering kan bestemmes sikrere. En av hovedkonklusjonene er derfor at selv i perioder med maksimal avrenning (kraftigst lagdeling) skjer det sannsynligvis en uttalt uttynning (utvasking) av sjiktningen i det ytterste området av Sørfjorden. Denne blandingen må være tidevannsdrevet og generert av de grunne områdene ved Sjursnes. Som nevnt er det store naturlige mellomårlige variasjoner i Sørfjorden. De opparbeidete dataene viser for eksempel at i august-september i de undersøkte årene ( ) er variasjonene i temperatur mellom maks og min i samme 10m dybdestrata Temp: 4.1 o C; sal: 3.8 ppt; dens (σ t ): 6.3. side 17

19 Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 5 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 1 Storura i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 6 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 2 Lakselvnes i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 7 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 3 Njoskenjufta i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 8 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 4 Sommarbukt i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1998 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 9 Densitet (σ t ) isoplet-diagram stasjon 5 Reiervik i Sørfjorden 1998 side 18

20 Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1999 Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 10 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 1 Storura i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 11 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 2 Lakselvnes i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 12 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 3 Njoskenjufta i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 13 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 4 Sommarbukt i Sørfjorden Dyp (m) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 12 Temperatur ( o C) isoplet-diagram stasjon 5 Reiervik i Sørfjorden 1999 side 19

21 Fiskebestander I Sørfjord er det ca. 20 fiskearter som er vanlige, men 5 arter (torsk, hyse, sei, gapeflyndre, sild) utgjør det aller meste av biomassen (Tabell 8). Småsild kan forekomme i store tettheter enkelte år etter at det er produsert store årsklasser av Norsk vårgytende sild. Sei kan også enkelt år forekomme i store tettheter om sommeren. Det er imidlertid kysttorsk som har vært den dominerende fiskebestand i Sørfjord, og kysttorsk utgjorde i perioden gjennomsnittlig ca. 75% av vekt av bunntråltrekkene. Kysttorsken har også vært den viktigste stedegne fiskbare bestand og Sørfjord har hatt en produktiv kysttorskbestand med stor avkastning per arealenhet. Generelt er de viktigste fiskeartene i Sørfjord visuelle predatorer som er avhengige av lys for å beite og lavt lysnivå gjør at beitingen blir mindre effektiv. Kysttorsk Kysttorsken er utbredt på alle felt i hele Sørfjord og bruker alle dybdeområder, både sub-littoralen, pelagialen og ved bunnen i de sentrale dype områdene. Yngelen av kysttorsk finnes første sommer og høst i sub-littoralen, men det er uvisst hvor dypt den er utbredt. Strandnottrekk viser at den er utbredt på dyp fra 0-4 m. Det kan enkelte år forekomme noe 0-gruppe torskeyngel i bunntråltrrekk om høsten, men det er usikkert om dette er yngel som rekrutterer til kysttorskbestanden. Kysttorsken forekommer dypere med økende alder og størrelse og fra ca. 3 års alder og 30 cm er den vanlig forekommende på bunntrålfeltene i de sentrale dype områdene (Figur 2). Større torsk forekommer i alle dybdeintervall og også pelagisk (i de frie vannmasser) særlig når den beiter på sild, lodde og krill. Den kan ha en døgnlig vertikalvandring som følger vertikalvandringen til byttedyrene med en fordeling nær bunnen om dagen og høyt i vannmassene i den mørke delen av døgnet. Omfattende merkeforsøk i Sørfjord og Ullsfjord viser at det er svært få torsk som har vandret mer enn 50 km fra lokaliteten der den ble merket. De fleste torsk er gjenfanget mindre enn 10 km fra merkelokaliteten og torsken ser ut til å oppholde seg i hjemmeområder med en utstrekning på ca. 2-8 km. Torskens individvekst og størrelse ved kjønnsmodning i Sørfjorden er forskjellig fra Ullsfjorden nord for terskelen. I Sørfjorden vokser torsken saktere og blir kjønnsmoden ved en mindre størrelse (35-50 cm) enn i Ullsfjord. Alder ved kjønnsmodning er relativt lik i Sørfjord og i Ullsfjord. Samlet tyder merkeforsøkene, vekst- og kjønnsmodningsmønster på at det er liten utveksling av torsk mellom Sørfjord og Ullsfjord. Biomassen av torskebestanden i Sørfjord har blitt målt til ca. 200 tonn (ca. 2 tonn km -2 ) og den har gitt en avkastning til fiske på ca. 25 tonn per år i perioden Stor torsk (>35 cm i lengde) har et årlig matkonsum på ca. 3 ganger biomassen. I perioden utgjorde småkrill (Thysanoessa spp.) ca. 52% (energibasis) av dietten, fisk ca. 26% og bunndyr ca. 19%. I perioden var småsild og bunndyr viktigere og småkrill mindre viktig enn i perioden Bunndyr er viktigst i dietten til torsk i felt 1 og 2 og på grunt vann, mens krill og sild er viktigere i de dype delene av felt 3 og 4. Torsken i Sørfjord er sterkt koblet opp mot den pelagiske næringskjeden og områdene kan holde en stor tetthet av torsk sammenlignet med områder lengre sør langs kysten. Småkrill ser ut til å være en nøkkelgruppe for torskebestanden. Krill er også mat for sild, gapeflyndre og sei som er viktige byttedyr og konkurrenter for torsken. Variasjon i mengden av byttedyr for stor torsk som er alternativer til å spise småtorsk vil påvirke kannibalismedødeligheten, og hvis mengden alternative byttedyr (som krill) øker, vil kannibalismedødeligheten gå ned og vice versa. En rekke predatorer spiser småtorsk. Vanlig ulke (Myoxocephalus scorpius) kan spise en betydelig andel av småtorsken i aldersgruppene 0 og 1 år i områder med mye ulke. Vanlig ulke er vanlig i strandnotfangster fra grunt vann i Sørfjord. Større og eldre torsk (fra 1 til 4 år) blir også spist av storskarv (Phalacrocorax carbo carbo), oter og sel. Torsken selv var imidlertid den viktigste dødelighetsårsaken hos 0 og 1 gruppe torsk. I Sørfjord ble det beregnet at hver torsk i perioden spiste ca 13 tonn med småtorsk hvert år og dette utgjorde ca småtorsk. Til side 20

22 sammenligning ble ca småtorsk spist av 30 storskarv som overvintret i området. Størrelsen av torsken som ble spist av skarv var mye større enn den som ble spist av torsk. Grønlandssel spiste også betydelige mengder med vill torsk i periodene ( og 1995) med invasjon av denne arten langs norskekysten og denne selen spiser torsk opp til 60 cm lengde. Kysttorsken gyteområder er vurdert ut fra fordeling av gjenfangster av merket torsk, fangstfordelingen, forekomst av fiskebruk i sjøen i gyteperioden (mars-april). Fangstene er konsentrert til et område i felt 4, særlig på østsiden av feltet, noe som tyder på at dette er et viktig gytefelt. Torsken har pelagiske egg og en utviklingsperiode på ca. 3 uker før larvene klekker. Sild Silda som forekommer i Sørfjord kommer i hovedsak fra bestanden av Norsk vårgytende sild. 0- gruppe småsild vandrer/driver inn i Sørfjord om sommer og høst og oppholder seg i Sørfjord i vinterhalvåret. Det aller meste av småsilda vandrer ut neste vår sommer (som 1-gruppe), men mindre mengder kan oppholde seg flere år i fjorden. Mesteparten av silda i Sørfjorden oppholder seg i felt 3 og 4. Biomassen av sild i Sørfjord varierer avhengig av styrken på årsklassene til Norsk vårgytende sild. I perioden var det relativ mye sild i Sørfjord, mens det i perioden var lite. Biomassen i 1992 var opptil 4 tonn km -2 eller ca. 2 ganger biomassen av kysttorsk. Hyse Hyse er generelt en mer bunntilknyttet fiske en torsk og forekommer i Sørfjord særlig i felt1, 2 og 4. Hysa beiter mer bunndyr enn torsken og spiser mye flerbørstemark. Likevel kan hysa også beite i de frie vannmasser. Den minste hysa (0-2 gruppe) holder seg på dypere vann og er mer tilknyttet bløtbunn enn torsk av samme alder. I felt 2 er det ofte mye småhyse i bunntråltrekken. Sei Seien har et mer pelagisk levevis enn torsk og hyse. 0-gruppe sei driver/vandrer inn i fjordene og allerede tidlig i juni kommer den inn i sublittoralen der den tilbringer sin første sommer. Seien spiser små krepsdyr (amfipoder, hoppekreps) og vokser hurtig. 0-gruppe sei er gjennomsnittlig større enn 0-gruppe torsk og disse to artene oppholder seg i samme habitat som 0-gruppe, men seien kan oppholde seg noe grunnere enn torsken. Etterhvert som seien vokser vil den trekke lengre fra strandlinjen. Det er ikke med sikkerhet påvist gyting av sei i Sørfjord og det antaes at 0-gruppe sei er resultat av gyting utenfor Sørfjord. 0-gruppe sei forekommer på alle felt i Sørfjord, men det antaes at seien har større tetthet i felt 1 og 2 enn i felt 3 og 4. På grunn av seiene pelagiske levesett og gode svømmeevne, er den underrepresentert i bunntrålfangstene. Gapeflyndre Gapeflydre er en liten flatfisk som forekommer på alle felt i Sørfjord. Den har en diett som overlapper både med torsk og hyse. Gapeflyndre kan spise krill når det er store tettheter av krill. Gapeflyndre blir spist av torsk. Andre fiskearter En rekke andre fiskearter er påvist i Sørfjorden i bunntråltrekk og i strandnottrekk (Tabell 8). Av disse artene er lodde underrepresentert i bunntrålfangstene og enkelte sterke årsklasser av lodde kan ha betydning som føde for torsk. Lomre er mest utbredt i felt 1. side 21

23 Tabell 8 Oversikt over fiskearter og dypvannsreker som er identifisert i Sørfjorden i perioden % av vekt i bunntråltrekk er oppgitt. Dette reflekterer ikke biomassefordelingen av arter som sild, lodde og gruntvannsarter. *) Arten forekommer i bunntråltrekk, men utgjør mindre enn 0.1% av fangstbiomassen. Redskap; b, bunntrål; s, strandnot. Kategori på den norske rødlisten; EN, sterkt truet; NT, nær truet; VU, sårbar. Oppført på IUCN sin globale rødliste; G. Felt hoved -utbredelse Redskap Latinsk artsnavn % vekt i Bestand/Art(er) bunntrål b,s Kysttorsk Gadus morhua ,2,3,4 EN, G b Hyse Melanogrammus aeglefinus 8.1 1,2,4 G b,s Sei Pollachius virens 5.0 1,2,3,4 b Gapeflyndre Hippoglossoides platessoides 4.4 1,2,3,4 b Gråsteinbit Anarhichus minor b,s Rødspette Pleuronectes platessa 1.4 1,2,3,4 b Lomre Microstomus kitt Rødlistestatus b Sebastes marinus, S.viviparus 1,3 VU (v. Vanlig uer, lusuer 1.1 uer) b Dypvannsreke Pandalus borealis b Kloskate, piggskate Amblyraja radiata, Raja clavata 0.5 1,2,3,4 b Sild Clupea harengus 0.4 3,4 b Smørflyndre Glyptocephalu cynoglossus 0.2 1,2 b Hvitting Merlangius merlangius 0.2 1,2,3,4 b Øyepål Trisopterus esmarkii NT b Rognkjeks Cyclopterus lumpus 0.1 1,2,3,4 b Lodde Mallotus villosus b Ålebrosme Lycodes sp. * 3 b Langebarn Lumpenus sp. * 3 b Lyr Pollachius pollachis * b Lange Molva molva * NT b Sandflyndre Limanda limanda * b,s Havsil Ammodytes marinus * VU bb Brosme Brosme brosme * b Kolmule Micromesistius poutassou? * b Sølvtorsk Gadiculus argenteus thori * b Nordlig lysprikkfisk Benthosema glaciale * b Nordlig knurrulke Triglops murrayi * b Laksesild Maurolicus muelleri * b Ringbuk Liparis liparis * s? Skrubbe Platichys flesus s Tangstikling Spinachia spinachia s Trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus s Vanlig ulke Myoxocephalus scorpius Pattedyr og fugl En rekke pattedyr som er avhengig av det marine miljø har vært vanlig i Sørjorden; oter (Lutra lutra), steinkobbe (Phoca vitulina), nise (Phocoena phocoena). I enkelte perioder med invasjoner av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) langs norskekysten har grønlandssel også forekommet i Ullsfjord og Sørjord. I perioden var det store mengder grønlandssel langs norskekysten og i 1995 var det en mindre invasjon av ungdyr. I 1995 ble det rapportert 48 Grønlandssel som bifangst i garnfiske fra Sørfjord. side 22

24 Oteren har sannsynligvis økt i tetthet i løpet av perioden etter 1990 i Sørfjord. Det er ikke gjort egne diettundersøkelser av oter i Sørfjord. I Sørfjord oppholdt det seg ca 30 storskarv (Phalacrocorax carbo carbo) i perioden Disse overnattet på holmen med lykta i felt 2 (Figur 2) fra oktober til april. Vi kjenner ikke til at det er hekking av storskarv i Sørfjord. Storskarv beiter hovedsakelig i de grunne områdene i felt 1 og 2, men mindre antall kan beite i de andre områdene. Torsk utgjorde ca. 85% av matinntaket (vekt) til storskarv, og sei var nest viktigste byttefisk Planktoniske arter Planteplankton Planteplanktonet (arter, mengder og sesongmessig fordeling) i området er undersøkt av Heimdal (1974) samt egne undersøkelser vår og sommer 1998 (Eilertsen, upubl.). Bestandene kan karakteriseres som vanlige for fjorder i Nord Norge (se Eilertsen & Frantzen og refs. deri). Våroppblomstringen starter med små diatomeer (kiselalger), dvs. Chaetoceros atheyea og C. socialis og etterfølges av større diatomeer (C. decipiens, C. debilis samt Thalassiosira arter). Haptophyceen Phaeocystis pouchetii forekommer hele vekstsesongen i varierende mengder. Når det gjelder størrelsen på produksjonen ser det ut til å være som i de andre fjordene, dog er datatilfanget for magert til så si noe sikkert her. Blant annet kan perioder med kraftig avrenning vaske ut cellene som er i overflaten samt at brevann kan føre til økt skygging, men dette er dog på det mer usikre tatt i betraktning at det ikke eksisterer detaljerte målinger i området. Hoppekreps Den viktigste hoppekrepsarten i Sørfjord med hensyn på biomasse og produksjon er raudåta (Calanus finmarchicus). Dette er en hoppkreps som har et ettårig livsløp og som er viktig føde for fiskelarver, fiskeyngel og planktonspisende fisk som sild, lodde og små sei. Raudåta er for liten for å være interessant byttedyr for større torsk (> 35 cm i lengde). Raudåta forekommer på alle feltene i Sørfjord. Det forekommer en rekke andre hoppekreps som Metridia sp., Oithona sp.?? i Sørfjord Krill To arter småkrill, Thyssanoessa inermis og Thyssanoessa raschii, er de viktigste krillartene i Sørfjord, men storkrill (Meganyctiphanes norvegica) forekommer også i mindre antall. Småkrillen i Sørfjord er en viktig matkilde for mange av fiskeartene og den viktigste byttedyrgruppe for kysttorsk. Småkrillen har i hovedsak et toårig livsløp og det ser ut som om kysttorsken bare spiser 1-gruppe, men mindre planktonspisende fisk som sild også kan spise 0-gruppe småkrill. Småkrill kan forekomme i store svermer med tettheter på opptil 30 individer/m 3. Småkrill har ofte en vertikalvandring der de står nær bunnen i døgnets lyse del, vandrer opp i vannmassene når det blir skumring, er oppe om natten og vandrer ned igjen når det blir dag. Småkrill er særlig konsentrert i felt 3 (Njoskenjufta), men er også viktig i de andre feltene. Småkrill beiter hovedsakelig på planteplankton, men T. raschii kan også spise dødt organisk materiale (detritus) i vinterhalvåret. Torskebestandens bærekapasitet synes å være avhengig av krillbestanden og er stor i perioder med stor krillbestand. Pilorm og geleplankton I perioder med lite planktonspisende fisk (sild) som i har det vært målt relativt store tettheter av pilormen Sagitta elegans i felt 3. Pilormer spiser dyreplankton og kan være næringskonkurrenter til planktonspisende fisk. Pilorm er en ikkevisuell predator. side 23

25 Brennmaneter (Cyanea capillata) og glassmanet (Aurelia aurita) er vanlige i Sørjorden og det synes som om de blir konsentrert i felt 3 og 4 i løpet av ettersommeren og høsten når det er etablert en estuarin sirkulasjon. Bunn- og pelagiske tråltrekk kan inneholde store mengder av disse manetene om høsten. Manetene spiser dyreplankton og fiskelarver og yngel, og er således både konkurrenter og predatorer på fisk. Manetene er ikkevisuelle predatorer. Andre arter En rekke mindre krepsdyrgrupper (Amfipoda, Cumacea) som er viktig føde for fisk forekommer i Sørfjord. De fleste artene forekommer like over bunnen og er vanlige på alle felt i Sørfjord. Noen er detritusspisere mens andre er carnivore Dypvannsreke (Pandalus borealis) I felt 3 er det i perioder forekomster av dypvannsreke i bunntråltrekkene (opptil 30 liter per 20 min trålhal), men det er ikke kommersielle forekomster. Det er ikke lov å benytte kommersiell trål i Sørfjord Bunndyr Det er nylig påvist at det er en relativt stor biomasse og produksjon av bunndyr i Sørfjord og dette er en av de første norske fjordene hvor bunndyrproduksjonen er målt. De viktigste hovedgruppene etter avtagende produksjon er; flerbørstemark, store bivalver, echinodermer, små mollusker og andre invertebrater. Rangert etter avtagende biomasse er de viktigste; store bivalver, flerbørstemark, echinodermer, små mollusker og andre invertebrater. Særlig i felt 2 og 4 er det relativ høy biomasse av store bivalver som kuskjell (Arctica islandica) og svartskjell (Musculus niger). Det er en relativ tett bestand av svartskjell like utenfor utløpet av Skogneselva i felt 2. Denne bestanden kan være favorisert av breslamavsetninger utenfor utløpet av Skogneselva. Oskjell (Modiolus modiolus?) er utbredt i skråningene i felt 3 og 4. Det er få predatorer (gråsteinbit er et unntak) som beiter disse store bivalvene. De fleste bunndyrene er detrivore, det vil si at de ernærer seg på dødt organisk material som regner ned på bunnen eller blir tilført området med strømmene. Bunndyrene er mat for andre predatorbunndyr som store snegl og sjøstjerner samt for fisk. Bunndyr utgjør en betydelig del av torskens matinntak, særlig i perioder når det er lite krill. Bunndyr utgjør relativt mye av hysa sin diett, og gråsteinbit ernærer seg nesten utlukkende på bivalver, kråkeboller og krepsdyr. For flatfisk som rødspette, lomre, sandflyndre og gapeflyndre er bunndyr viktig i dietten. Drøbakkråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) beiter både alger og dyr. Betydelige deler av makroalgevegetasjonen i sublittoralen i felt 2, 3 og 4 er beitet ned av kråkeboller Makroalger Langs hele Sørfjorden er det et belte av makroalger i littoralen. Øverst i littoralen vokser flerårige brunalger som grisetang (Ascophyllum nodosum), blæretang (Fucus vesiculosus), sagtang (Fucus serratus??). Ettårige brunalger som martaum (??) er også utbredt i sublittoralen. Det er også betydelige områder i den østlige delen av fjorden med rugl (Lithothamnion sp.). Biomasse og artssammensetning av makroalger i littoralsonen ble undersøkt i august 2004 ved transektprøvetaking på to lokaliteter, en i felt 1 og en i felt 3. Gjennomsnittlig biomasse fordelt over hele fjordens areal ble beregnet til 146 tonn våtvekt km -2. Det er endel mindre områder med tareskog rundt de mer eksponerte holmene i felt 2 og det er relativt store område med stortare (Laminaria hyperborea), grovt anslått til 0.35 km -2 på og like innenfor terskelen til felt 1. Totalt er anslått at side 24

26 primærproduksjonen fra makroalger utgjør ca. 10% av den totale primærproduksjonen som domineres av planktonalgene. Mye av makroalgeproduksjonen blir ikke beitet direkte av dyr, men dør, blir til detritus og blir delvis nedbrutt av bakterier før den blir spist av bunndyr. I den sentrale dype delen av felt1 er det ofte 2-6 tonn med makroalger i bunntråltrekk av 20 min varighet. Dette er alger som har løsnet fra underlaget og ført ned det dype sentrale området. Her er det stor tetthet av detritusbeitere. Makroalger i littoralsonen er sårbare for ispåvirkning. Kontakt med is gjør at algene mister feste med underlaget Beskrivelse av fisket Fisket i Sørfjord foregår for det meste fra små båter og er således sårbart for økt islegging. Det brukes garn, jukse (handline) og line i fisket. Garnfisket foregår hovedsakelig på torsk før og under gyting om vinteren og våren. Juksafisket foregår det meste av året, og linefisket foregår i hovedsak om høsten. Fordelingen av gjenfangster viser at fisket foregår over hele fjorden, men at det i felt 1 synes å være mindre fiskeaktivitet etter torsk enn i områdene lenger inn, sannsynligvis pga. de sterke tidevannstrømmene der. Innerste delen av fjorden (innerste del av felt 3 og felt 4) synes å være viktig under fisket på gytetorsk. Ellers så er det noe fiske etter sei i felt 1 i nærheten av terskelen (Straumen) Naturtyper Det er ikke gjort detaljerte kartlegginger av forskjellige naturtyper i Sørfjordområdet, men vi har kunnskap om en rekke spesielle naturtyper i området (nummering er gjort i henhold DN Håndbok , ); 1. Større tareskogforekomster. Det er et tareskogsområde på terskelen og like innenfor terskelen. 2. Sterke tidevannstrømmer. Det er en sterk tidevannsstrøm over terskelen og også i ved innløpet til Sjøvassbotn 5. Poller. Sjøvassbotn kan karakteriseres som en poll med mulig lavt oksygeninnhold i bunnvann 6. Elvemunningsområder (estuarier). Det er et elvemunningsområde utenfor elva som har utløp ved Lakselvbukt. 7. Litoralbasseng. Det er noen mindre littoralbasseng i på vestsiden av felt Israndavsetninger. Selve terskelen til Sørjord ligger sannsynligvis på en israndavsetning. 11. Kalkalgeforekomster. Det er observert områder med kalkalgeforekomster på østsiden av fjorden i felt 2. Det er usikkert hvor store områder de dekker. 17. Hele Sørfjorden kan karakteriseres som en relativt sjelden fjordtype med kaldt bunnvann i de indre deler av fjorden hele året. Fjorden ligner noe på Balsfjord, men er grunnere. Fjorden har en lite beskattet fjordtorskbestand som gjør den unik med hensyn på beskatning, både nasjonalt og internasjonalt. side 25

27 5.2.4 Rødlistede arter Av rødlisteartene som forekommer i Sørfjorden (Tabell 8) peker kysttorsken seg ut som den mest sentrale art (bestand) å ta hensyn til. Kysttorsk nord for 62 o N er i kategori sterkt truet (EN) og er en dominerende (nøkkel-) art i Sørfjorden. De andre rødlisteartene som forekommer i Sørfjorden; vanlig uer (kategori sårbar, VU), øyepål (kategori nær truet, NT), lange (kategori nær truet, NT) og havsil (kategori sårbar, VU) har ikke stor tetthet i Sørfjord (Tabell 8) og habitatet denne fjorden representerer er neppe viktig for å opprettholde/styrke disse bestandene Områdevis oppsummering Straumen Her er det tareskog som ikke er nedbeitet og tare fra dette området representerer tilførsel av detritus til felt 1. Dette er et beiteområde for sei og storskarv. Felt 1 Viktig område for torsk, hyse, flatfisk og gråsteinbit. Her er det alltid stor torsk (> 100 cm lengde) i trålhalene. Området kan være et refugium for stor torsk siden det pga. de sterke strømmene er vanskelig er vanskelig å fiske effektivt der. Viktig beiteområde for storskarv. Stor bunndyrproduksjon som delvis beites av fisk. Felt 2 Oppvekstområde for småtorsk og hyse. Viktig for torsk og flatfisk. Beiteområde for storskarv. Bunndyrproduksjonen beites delvis av fisk. Felt 3 Meget viktig område for produksjon av småkrill, sild, lodde og torsk. Her er det kaldt vann under ca. 50 m hele året. Bunndyrproduksjonen beites i mindre grad av fisk. Felt 4 Viktig gyteområde for torsk og viktig fangstområde for fiskerne. Beiteområde for sild. Også oppvekst og beiteområde for torsk og hyse. Bunndyrproduksjonen beites i en viss grad av fisk. Sjøvassbotn Pollområde. Generelt har slike områder ofte brakkvann i øvre vannlag og saltere og oksygenfattig bunnvann. Det kan være fare for periodevise oppstrømming av oksygenfattig bunnvann i slike systemer. Det mangler imidlertid data for å vurdere et eventuelt bortfall av ferskvannstilstrømming fra Turrelva ved en regulering vil medføre forandringer i det hydrografiske regimet. side 26

28 6 Verdivurdering Med unntak for Meahccevàkkejavri vurderes ingen av de undersøkte lokalitetene til å ha spesielle verneverdier, og det vurderes som riktig å kun å angi lokalitetene med lokal verdi (Tabell 9). Meahccevàkkejavri representerer naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern, men det ble ikke påvist zooplankton eller større krepsdyr av spesiell verneinteresse. Lokaliteten vurderes å ha regional (middels) verdi. Tabell 9 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Brevatn Turrelva Meahccevàkkejavri Kraftig brepåvirket innsjø der breens varierende størrelse bestemmer størrelsen på innsjøen. Innsjøen er fisketom. En av flere liknende små innsjøer i området Elva går med stort fall over store deler. Elva er undersøkt kun i nedre deler, og elva fremsto som fisketom eller med svært lave tettheter av fisk. Bunndyrsfaunaen var artsfattig og det ble kun påvist trivielle arter. Det ble ikke påvist fisk i innsjøen, og innsjøen representerer trolig naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern. Planktonsamfunnet er trolig svært artsfattig og har trolig heller ingen arter av spesiell verneinteresse Store Rieppevatn (534) Innsjøen er brepåvirket og har en overtallig og svært småvokt røyebestand. Innsjøen har liten eller ingen interesse som fiskevann Stordalselva Sveingardvatn Øvre del av elva går med stort fall og har flere fosser. Den nedre delen av elva har mindre fall, men elva går fortsatt relativt stri. Elva antas å være fisketom eller å ha svært lave tettheter av fisk. Sparkeprøver på to lokaliteter viste et artsfattig bunndyrssamfunn med lave tettheter. Innsjøen antas å være svært næringsfattig, og røyebestanden er tynn men allikevel vurdert som overtallig. Fisken vokser sakte og veksten stagnerer ved lengder om kring cm. Store Rieppevatn (515) Innsjøen er noe brepåvirket, og har en tynn men allikevel saktevoksende og småfallen røyebestand. Innsjøen vurderes å ha liten eller ingen interesse som fiskevann Skogneselva Ritaelv Samlet influensområde Elva har forekomster av røye, men tettheten er svært lav og det er grunnlag for å anta at rekrutterngen skjer fra innsjøene. Bunndyrsfaunaen i elva er artsfattig. Elva har en usikker forekomst av fisk, og bunndyrsfaunaen er fattig. Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I side 27

29 Områdene Straumen og felt 1-4 er alle gitt en relativt høy verdivurdering, fra middels/stor til stor verdi eller regionalt til nasjonalt viktige områder (Tabell 10). Bestanden av kysttorsk er sentral i denne verdivurderingen. Flere av områdene er også viktige for fiske. Området Sjøvassbotn er ikke verdisatt på grunn av dårlig datagrunnlag. Tabell 10 Verdivurdering av områder innenfor influensområdet i fjorden Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Straumen Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Sterk tidevannsstrøm. Tareskog som bidrar med detritus til felt 1. Beiteområde for sei og storskarv. Viktig område for vannutveksling i Sørfjorden. Stor tetthet av kysttorsk i alle størrelser og aldersgrupper. Refugium for stor torsk pga. begrenset fiskeinnsats. Stor bunndyrproduksjon som blir beitet av torsk og annen fisk. Beiteområde for storskarv. Oppvekstområde for kysttorsk, hyse og flatfisk. Betydelig beiting av bunndyproduksjonen fra fisk. Beiteområde for storskarv og annen sjøfugl. Stor produksjon av krill, sild og lodde. Stor tetthet, særlig av mellomstor torsk, og viktig beiteområde for torsk. Viktig område mhp. vertikalomrøring og oksygenering av vannmassene om vinteren. Viktig område for fiske. Viktig gyteområde for kysttorsk, beiteområde for småsild og for kysttorsk og hyse. Betydelig beiting av bunndyrproduksjonen fra fisk. Viktig område for fiske. Middels/stor verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Sjøvassbotn Torsk forekommer, men for lite data foreligger Ukjent verdi L M S I I I? Samlet influensområde Stor verdi L M S I I I side 28

30 7 Konsekvenser alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang - ferskvannslokaliteter For å beskrive omfang av konsekvensene av en utbygging er det vurdert som nødvendig å skille mellom innsjøene og de berørte elvestrekningene. Inngrepene i innsjøsystemene er greit beskrevet av utbygger, mens inngrepene i elvene bør vurderes ut i fra to alternativer; med og uten slipp av minstevannsføring. Innsjøene Avrenningen fra bresjøen under Gjømmerdalsbreen samles opp i et bekkeinntak i Turrelva, og overføringen til Meahccevàkkejavri får dermed ingen betydning for innsjøen. I Meahccevàkkejavri vil planlagt heving og senking av innsjøen gi en reguleringssone på 15 m, mens reguleringssonen i St. Rieppevatn (534) blir 5m, i Sveingardvatn 12 m og i St. Rieppevatn (510) 20 m. I reguleringssonen vil det oppstå kraftig erosjon og utvasking av finstoff som følge av tørrlegging og innfrysing. På kort sikt vil dette gi en positiv effekt for produksjonen i innsjøene (utvasking av næringssalter), men på sikt vil produksjonen i innsjøen avta i og med at store deler av reguleringssonen vil utgjøre et uproduktivt areal. Samtlige innsjøer er i utgangspunktet næringsfattige til svært næringsfattige (oligotrofe til ultraoligotrofe) og vil fem til ti år etter reguleringen fremstå som enda mer næringsfattig. Dette vil gi seg utslag i produksjonen på alle nivåer, og vil til sist også forverre næringsvilkårene til røya i innsjøene og redusere røyas vekstpotensial. Røye har i stor grad vist seg å finne tilstrekkelige gytearealer til å opprettholde god rekruttering i de fleste regulerte innsjøene i Nord-Norge. Vi anser det ikke som videre sannsynlig at reguleringene skal medføre tilbakegang i noen av røyebestandene som et resultat av rekrutteringssvikt. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Elvene uten minstevannsføring De planlagte inngrepene vil innebære at Ritaelv, Skogneselva og Stordalselva alle vil få redusert vannføringen til % av naturlig vannføring (ved utløp i havet), mens Turrelva vil ha om lag 25 % av naturlig vannføring. En slik reduksjon i vannføringen vil medføre at vannhastigheten vil avta markert langs store deler av de berørte elvestrekningene, og vanndekt areal vil også avta betydelig. De øvre delene av de berørte elvestrekningene vil under normale og spesielt tørre perioder i stor grad være tørrlagte. En reduksjon av vanndekt areal vil i de fleste tilfeller være likelydende med redusert produksjon i elva. I flere av elvene (spesielt Turrelva, Skogneselva og Ritaelv) gir kombinasjonen av stor side 29

31 fallgradient og/eller stor sommervannføring (pga smelting fra breer) høy vannhastighet, og i disse elvene kan faktisk redusert vannføring i enkelte perioder og over enkelte partier av elva være gunstig for produksjonen. De negative effektene av redusert vanndekt areal kan dermed i en viss utstrekning oppveies av fordelene ved noe lavere vannhastighet (i de nedre delene av elvestrekningene som har lavest reduksjon i vannføring). Alle berørte elver er kraftig til moderat påvirket av transport av breslam. Etter inngrepene vil elvestrekningene kun ha tilløp fra restfeltene nedenfor dammer og bekkeinntak, noe som i stor grad vil redusere tilførselen av breslam. Dette vil isolert sett være gunstig, mens sterkt redusert vannføring på en annen side vil redusere utspylingseffektene. Bortføringen av kaldt smeltevann fra breene vil medføre en viss temperaturøkning i de berørte elvene. Dette kan ha positive effekter både for produksjon og artssammensetning i bunndyrfaunaen. Levevilkårene for fisk kan også bedres av økt temperatur. Uten slipp av minstevannsføring forventes forekomsten og produksjonen av bunndyr å avta kraftig, og leveområder for eventuell fisk vil omtrent forsvinne i de øvre delene av elvene. Lengre ned mot sjøen vil trolig lavere vannhastighet og redusert tilførsel av breslam motvirke de negative virkningene av redusert vanndekt areal noe og de negative effektene av bortføringen av vann forventes å bli mindre. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Elvene med minstevannsføring De planlagte inngrepene vil med slipp av minstevannsføring innebære at Turrelva, Skogneselva og Stordalselva alle vil få redusert vannføringen til % av naturlig vannføring (ved utløp i havet), mens Ritaelva vil ha om lag 24 % av naturlig vannføring. En slik reduksjon i vannføringen vil medføre at vannhastigheten vil avta markert langs store deler av de berørte elvestrekningene, og vanndekt areal vil også avta betydelig. Med minstevannsføring unngår man at de øvre delene av de berørte elvestrekningene mer eller mindre tørrlegges i tørre perioder. En reduksjon av vanndekt areal vil i de fleste tilfeller være likelydende med redusert produksjon i elva. I flere av elvene (spesielt Turrelva, Skogneselva og Ritaelv) gir kombinasjonen av stor fallgradient og/eller stor sommervannføring (pga smelting fra breer) høy vannhastighet, og i disse elvene kan faktisk redusert vannføring i enkelte perioder og over enkelte partier av elva være gunstig for produksjonen. De negative effektene av redusert vanndekt areal kan dermed i en viss utstrekning oppveies av fordelene ved noe lavere vannhastighet (i de nedre delene av elvestrekningene som har lavest reduksjon i vannføring). Alle berørte elver er kraftig til moderat påvirket av transport av breslam. Etter inngrepene vil elvestrekningene kun ha tilløp fra restfeltene nedenfor dammer og bekkeinntak, noe som i stor grad vil redusere tilførselen av breslam. Dette vil isolert sett være gunstig, mens sterkt redusert vannføring på en annen side vil redusere utspylingseffektene. Bortføringen av kaldt smeltevann fra breene vil medføre en lavere temperaturøkning ved slipp av minstevannsføring enn uten slipp av minstevannføring. En temparaturøkning kan ha positive effekter både for produksjon og artssammensetning i bunndyrfaunaen. Levevilkårene for fisk kan også bedres av økt temperatur. Med slipp av minstevannsføring forventes forekomsten og produksjonen av bunndyr å bli ivaretatt i en viss utstrekning i de øvre delene av elvene, og leveområder for eventuell fisk vil opprettholdes. Lengre ned mot sjøen vil trolig lavere vannhastighet, økt vanntemperatur og redusert tilførsel av breslam motvirke de negative virkningene av redusert vanndekt areal noe og de negative effektene av bortføringen av vann forventes å bli mindre. side 30

32 Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I 7.3 Konsekvensvurderinger - ferskvannslokaliteter Med unntak for Meahccevàkkejavri er alle undersøkte lokaliteter gitt en lav verdivurdering. Meahccevàkkejavri representerer naturtypen Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, men har et trivielt og artsfattig dyreplanktonsamfunn og er derfor kun gitt verdien middels viktig. Konsekvensene (omfanget) av de planlagte inngrepene er antatt å være middels negative. Fiskebestandene i områdene er av liten eller ingen interesse i sportsfiskesammenheng, og de antatte negative effektene (omfanget) av inngrepene kan knapt forventes å forverre fiskebestandene ytterligere. Gitt de relativt lave verdivurderingene av de ulike områdene dempes de antatte negative effektene (omfanget) dermed noe. Bunndyrsfaunaen har lav verdi i områdene og konsekvensene av inngrepene synes vanskelig å fastsette sikkert (forutsatt slipp av minstevannføring). I henhold til utredningsprogrammet skal konsekvensene av alternative utbyggingsplaner (uten overføringer av de enkelte elvene) også vurderes. Verdivurderingen av de enkelte elvene er lav (tabell 6), og om en enkelt elv trekkes ut av utbyggingsplanen vil ikke dette påvirke den samlede konsekvensvurdringen. Samlet konsekvensvurdering for ferskvannslokaliteter : Liten til middels negativ konsekvens ( - / --) 7.4 Omfang marint miljø Det er ikke mulig å eksakt vurdere kvantitativ virkning av endret utslippsstrategi på tetthetssjiktningene i Sørfjorden da man i så fall måtte ha foretatt strømmålinger (over minst ett år) i området og foretatt omfattende modelleringer. Dog anses den planlagte endringen i utslippsstrategi å ha hovedinnvirkning på selve Sørfjorden og ikke på det utenforliggende Ullsfjordsystemet. Maksimalt sannsynlig utslipp etter regulering i punkt 3 og 14 (i sjøen) er oppgitt til 3.45 m 3 /s i uke 22 (100-persentil). Mer realistisk er 50-percentil oppgitt til 0,90 m 3 /s i samme uke. Dette er en reduksjon på ca. 3 m 3 /s fra normal 50 percentil-utslipp. I tråd med tidligere konklusjoner (Eliassen & Eilertsen 1988) konkluderer vi at det ikke kan forventes målbare effekter på planteplanktonproduksjonen. Dette har blant annet sammenheng med at områdene, som det fremgår av hydrografidataene, har naturlige store mellomårsvariasjoner i området. Dette er et kjent fenomen langs kysten av Nord Norge, og en forskjell på så mye som 3-4 o C i samme dyp i samme periode av året må regnes som normalt (Eilertsen & Skardhamar 2006). Tidligere undersøkelser som det er naturlig å sammenligne med er utført i forbindelse med Skjomen-utbyggingen i årene og (Eilertsen 1983) og Ulla/Førre-utbyggingen i årene og (Lie et al. 1992). I Skjomen ble det ikke observert målbare endringer (innenfor vanlig variasjon) selv om reguleringen var av betydelig større omfang enn den herværende (Skjomen har driftsvannføring på m 3 /s). I Ryfylkefjordene (Ulla/Førre) kan maksimalt utslipp nå 300 m 3 /s. Her observerte man endringer i planteplanktonsamfunnene som ble tilskrevet både endret turbulensforhold samt tilrenning av plantenæringssalter. Det ble også observert større vertikal gjennomblanding av vannmassene nær utslippet. Dyreplanktonsamfunnene endret seg også muligens, men den endelige konkluderende fortolkningen av resultatene herfra ble forstyrret av de naturlige variasjonene man finner i fjord samfunnene. side 31

33 Tidligere og økt avrenning (driftsvann) til fjordområdet på sein vinter (før tidspunktet for normal våroppblomstring av planteplankton) kan føre til at turbulensen endres ved at vinden ikke får tak og oppblandingen av næringssalter ( som er nødvendig for planteplanktonvekst) kan dermed hemmes. Tidligere og økt isdannelse vil også medføre at oppblandingen (gjennom vindpåvirkning) av næringssaltene hemmes. I tillegg kan økt avrenning på vinteren føre til at saltholdigheten i overflatelagene avtar til under 24,7 ppt. Under denne saltholdigheten oppnår brakk sjøvann største tetthet før frysepunkt, noe som medfører at vannet blir lettere når det kjøles videre ned mot frysepunktet. Dette er motsatt vanlig sjøvann (over 24,7 ppt.) hvor vannet hele tiden blir tyngre mens det avkjøles ned mot frysepunktet. I vanlig sjøvann vil dermed hele vannsøyla gjennomblandes og nedkjøles mot -1.7 o C før frysing skjer. Resultatet er at brakk sjøvann fryser ved mindre avkjøling av vannsøyla enn saltere sjøvann og det blir liggende et lettere lag med is og kaldt vann oppå varmere vann. Slike prosesser er for eksempel vanlig i Ramfjorden utenfor Tromsø. Islegging kan dermed antas å inntre tidligere og i større omfang i Sørfjorden som følge av kraftutbyggingen. En økt sannsynlighet for islegging om vinteren i de indre områdene (felt 3 og 4) vil kunne vanskeliggjøre beiting fra sjøfugl og oter. Økt islegging vil også kunne medføre at makroalger i littoralsonen mister festet (isskuring) og at det dermed blir mindre skjul for fiskeyngel (kysttorsk og sei). Effektene av økt islegging på kråkeboller i de nedbeitede områdene i indre deler av fjorden er usikker. Mulige virkninger av reguleringen på dyreplankton og fiskebestander er knyttet til endringer i hydrografien. Basert på at det ikke forventes målbare effekter på planteplankton-produksjonen kan ikke dyreplankton og fiskebestandene i Sørfjorden forventes påvirket i målbar grad. Eventuelt økt tilførsel av breslam om vinteren i felt 3 og 4 vil kunne innvirke negativt på visuelle predatorer som er avhengig av synet for å beite. Minket utslipp av breslam fra Skogneselva vil kunne innvirke positivt på diversiteten av bunndyrsamfunnet utenfor elveutløpet, men sannsynligvis virke negativt inn på svartskjellbestaden i området som favoriseres av breslamutslipp. Konsekvensene av de planlagte inngrepene vurderes å være av middels negativt omfang. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I 7.5 Konsekvensvurdering marint miljø Ut fra de tilgjengelige data og tidligere erfaringer er det ikke mulig å gjøre kvantitative konklusjoner med hensyn til hydrografi. På grunn av det relativt beskjedne utslippet, samt størrelsen på Sørfjorden (større enn Skjomen) så kan det antas at slike endringer vil være av beskjeden art samt vanskelig å detektere. Med unntak for Sjøvassbotn som ikke er verdisatt på grunn av manglende datagrunnlag er alle områdene vurdert til å representere middels til stor verdi. Konsekvensene av de planlagte inngrepene forventes å kun gi lokale effekter for dyreplankton, fisk og bunndyr, og i liten grad påvirke Sørfjorden generelt. Eventuell økt islegging antas å være den faktoren som i størst grad medfører negative konsekvenser. Samlet konsekvensvurdering for marint miljø : Middels negativ konsekvens ( -- ) side 32

34 8 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Ullsfjorden i Tromsø kommune, og innbefatter utnyttelse av Turrelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelv til kraftproduksjon i Sveingardvatn og Stordalen kraftverk. Utbygginen vil omgjøre fire innsjøer til reguleringsmagasiner, og vil medføre kreftig redusert vannføring i de berørte elvene. De fire planlagte reguleringsmagasinene har ingen fiskebestander eller fiskebestander av liten/ingen fiskeinteresse. Elvene er karakteristiske berelver, og har en artsfattig og tynn bunndyrsfuna. Fisk er kun tilstede i små forekomster i noen av elvene. Sjøområdet (Sørfjorden) er meget godt undersøkt i løpet av de siste 20 årene, og verdivurderinen av området preges av en viktig (rødlista- truet) kysttorskbestand. i) Verdivurdering Ferskvannslokaliteter Liten Middels Stor I I I Marint miljø Liten Middels Stor I I I Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk og ferskvannsfauna er basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte innsjøene og langs de berørte elvestrekningene. Bakgrunn for vurderinger i marint miljø er basert på omfattende forskningsstudier av fjordområdet Godt Svært godt Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Innsjøene Reguleringsmagsinene vil gjennom utvasking av reguleringssonen bli mer næringsfattig, og produksjonspotensialet i innsjøene vil avta. Rekrutteringen til fiskebestandene forventes ikke å bli begrensende. Innsjøene har liten verdi, og konsekvensene forverrer kun forholdene marginalt. iii) Samlet vurdering Elveneu/minstevannsføring Elvenem/minstevannsføring Sørfjorden Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I De øvre delene av elvene vil tørrlegges og vil påvirke bunndyr og fisk kraftig i negativ retning. Lengre ned vil de negative virkningene avta og kan trolig oppveies noe av positive virkninger av lavere vannhastighet og redusert slamtilførsel. Temperaturøkning vil også dempe de negative konsekvensene. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I De øvre delene av elvene tørrlegges ikke og de negative virkningene kan trolig oppveies noe av positive virkninger av lavere vannhastighet og redusert slamtilførsel. Temperaturøkning vil også dempe de negative konsekvensene. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Eventuelle hydrografiske endringer lar seg vanskelig kvantifisere. Økt islegging vil kunne innvirke negativt på makroalger og derigjennom skjul for fisk lokalt i områdene. I Sørfjorden generelt vurderes omfanget av inngrepene å våre av liten betydning. Økt islegging kan skape problemer for utøvelsen av fiske. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Liten til middels negativ ( - / --) Middels til lite negativ ( -- / - ) side 33

35 9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil mest sannsynlig grunnarbeid medføre en betydelig økning i løsmassetransporten nedover i vassdragene. Det vurderes som fornuftig i så stor grad som mulig å anlegge fangdammer/sedimenteringsbasseng nedstrøms av anleggsområdene for å redusere uønsket tilførsel av løsmasser. Dette vil ha betydning både for elvemiljøet og for utløpsområdene ute i fjorden. I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en viss (om enn ikke kvantifiserbar) reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i elvene. Med tanke på negative konsekvenser knyttet til eventuell økt islegging i Sørfjorden synes de hydrografiske endringene svært vanskelig å forutsi. Neddykking av utløpet fra kraftverket vil kunne bidra til bedre innblanding av ferskvannet, men effektene av slik neddykking vurderes som usikre. Økt islegging vil trolig være av periodisk og sporadisk art, og det kan fremstå som mer hensiktmessig å basere seg på isbryting ved behov. side 34

36 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning. 53 sider. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Huru, H. & Systad, G. H.. 199x. Naturfaglige undersøkelser i Skogneselv, Tromsø kommune. Rapport Universitetet i Tromsø. Huru, H. & Systad, G. H.. 199x. Naturfaglige undersøkelser (limnologi og ornitologi) i Stordalelv, Tromsø kommune. Rapport Universitetet i Tromsø. Svenning, M-A Fiskeribiologiske undersøkelser i Skognes- og Stordalvassdraget Rapport Akvaplan A/S. Se forøvrig vedlegg II for ytterligere henvisninger til litteratur som er bakgrunn for utredningen. side 35

37 Vedlegg Vedlegg I Kart med oversikt over bekkeinntak, overføringstunneler og damanlegg. side 36

38 Vedlegg II Vitenskapelige publikasjoner der Sørfjorden/Ullfjorden omtales. Berg E (1991) Forvaltning av en fjordressurs av torsk (Gadus morhua L.) som beskattes med garn. Fiskarikandidat Norges Fiskerih gskole, Universitetet i Troms Berg E, Pedersen T (2001) Variability in recruitment, growth and sexual maturity of coastal cod (Gadus morhua L.) in a fjord system in northern Norway. Fish Res 52: Cochrane S (1994) Orienterende resipientunders kelse i S rfjord (Ullsfjord), Ramfjord og Kaldfjord, Troms Kommune. Bunnfauna, hydrografi og datamodellering. Troms Kommune, Troms Dragesund O, Hognestad PT (1961) Småsildundersøkelser i Nord-Norge 1960/61.!Lost Data 5:12-17 Dragesund O, Hognestad PT (1962) Småsildundersøkelser i Nord-Norge 1961/62. Fiskets Gang 32: Dragesund O, Hognestad PT (1963) Sildeundersøkelsene i Nord-Norge 1962/63. Fiskets Gang 35: Dragesund O, Hognestad PT (1964) Sildeundersøkelser i Nord-Norge 1963/64.!Lost Data 1964:6-12 Dragesund O (1995) Recruitment and trophic interactions between oceanic fish populations and coastal fish stocks. In: Skjoldal HR (ed) Ecology of Fjords and Coastal Waters. Elsevier Science, Amsterdam, pp 322 Edvardsen A, Zhou M, Tande KS, Zhu Y (2002) Zooplankton population dynamics: estimating in situ growth and mortality using an Optical Plankton Recorder (OPC). Mar Ecol Progr Ser 225: Eliassen JE, Eilertsen HC (1988) En vurdering av effekter av kraftutbygging i S rfjord i Ullsfjorden på havmilj et, plankton, fiskebestandene og på oppdrettsanlegg i fjorden. Norges Fiskerih gskole, University of Troms, Troms Falk-Petersen S, Hopkins CCE (1981) Zooplankton sound scattering layers in North Norwegian fjords: interactions between fish and krill shoals in a winter situation in Ullsfjorden and Øksfjorden. Kieler Meeresforsch (Sonderh ) 5: Falk-Petersen S, Kristensen A (1985) Acoustic assessment of krill stocks in Ullsfjorden, north Norway. Sarsia 70:83-90 Gasparovic B, Plavsic M, Cosovic B, Reigstad M (2005) Organic matter characterization and fate in the subarctic Norwegian fjords during the late spring/summer period. Estuarine Coastal and Shelf Science 62: Haug T, Krøyer AB, Nilssen KT, Ugland KI, Aspholm PE (1991) Harp seal (Phoca groenlandica) invasions in Norwegian coastal waters: Age composition and feeding habits. ICES J mar Sci 48: Haug T, Nilssen KT (1995) Ecological implications of harp seal Phoca groenlandica invasions in northern Norway. In: Blix AS (ed) Whales, Seals and Man. Elsevier Science, Amsterdam, pp 556 Heimdal B (1974) Composition and abundance of phytoplankton in the Ullsfjord area, North Norway. Astarte 7:17-42 Hognestad PT (1992) Zooplankton in enkelte nord-norske fjorder - og mageinnholdet hos mussa, vinterstid Rapport fra Havforskningsinstituttet i Bergen Johansen R, Pedersen T, Barrett R (1999) Cormorants Phalacrocorax carbo carbo as predators in a cod Gadus morhua enhancement area in North Norway. In: Howell BR, Moksness E, Svåsand T (eds) Stock Enhancement and Sea Ranching. Fishing News Books, Oxford, pp 349 side 37

39 Johansen R, Barrett RT, Pedersen T (2001) Foraging strategies of Great Cormorant Phalacrocorax carbo carbo wintering north of the Arctic Circle. Bird Stud 48:59-67 Kanapathippillai P (1994) Diett og matinntak hos torsk ( Gadus morhua L.) i to nordnorske fjorder, Ullsfjord og S rfjord. Fiskerikandidatoppgave Seksjon for ressursbiologi, Norges Fiskerih gskole, Universitetet i Troms Kanapathippillai P, Berg E, Santos J, Gulliksen B, Pedersen T (1994) The food consumption of cod (Gadus morhua L.), in a high-latitude enhancement area. Aquacult Fish Managem 25:(Suppl. 1):65-76 Løken S, Pedersen T, Berg E (1994) Vertebrae numbers as an indicator for the recruitment mechanism of coastal cod of northern Norway. ICES Mar Sci Symp 198: Mikalsen F (1995) Livshistorie hos gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides F.) på ulike fangstfelt i Ullsfjord/Sørfjord. Cand. scient. The Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, Norway Mikkola F (1996) En undersøkelse av demografi og fødevaner hos gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides) på ulike fangstfelt i Ullsfjord/Sørfjord. Cand. scient. The Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, Norway Morissette L, Pedersen T, Nilsen M (2008) Comparing pristine and depleted ecosystems: the Sørfjord, Norway vs the Gulf of St. Lawrence, Canada. Effects of intense fisheries on marine ecosystems. ICES CM 2007 D:18:xx Nilsen M (2001) Bunndyr i Sørfjorden, Nord Norge. Biomasse- og tetthetsfordeling. Produktivitet og produksjon. Cand. scient. Master Thesis. The Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, Norway Nilsen M, Pedersen T, Nilssen EM (2006) Macrobenthic biomass, productivity (P/B) and production in a highlatitude ecosystem, North Norway. Marine Ecology-Progress Series 321:67-77 Nilsen M, Pedersen T, Nilssen EM, Fredriksen S (2007) Comparison of trophic levels estimated by stable isotopes and Ecopath. xx xx:xx Nilssen KT, Grotnes PE, Haug T (1992) The effect of invading harp seals (Phoca groenlandica) on local coastal fish stocks of North Norway. Fish Res 13:25-37 Nøstvik F, Pedersen T (1999) Catching cod for tagging experiments. Fish Res 42:57-66 Nøstvik F, Pedersen T (1999) Movement patterns and growth of wild cod (Gadus morhua L.) and hatcheryreared cod released as 1-group. In: Howell B (ed) Stock Enhancement and Sea Ranching. Fishing News Books, Oxford, pp 333 Pedersen T (1997) Sluttrapport for prosjektet: Kulturbetinget fiske etter torsk i fjord. Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Tromsø Pedersen T (1998) Havbeite med torsk i Nord-Norge. In: Bull T, Vorren TO (eds) Universitetet i Tromsø - Glimt fra de første 30 år. Universitetet i Tromsø, Tromsø, pp 400 Pedersen T, Pope JG (2001) Tagging based estimates of growth rates and mortality rates of wild and hatchery reared cod in a north norwegian fjord. ICES CM O:10:1-22 Pedersen T, Pope JG (2003) How may feeding data be integrated into a model for a Norwegian fjord population of cod (Gadus morhua L.). Scientia Marina 67(Suppl. 1): Pedersen T, Pope JG (2003) Sampling and a mortality model of a Norwegian fjord cod (Gadus morhua L.) population. Fish Res 63:1-20 Pedersen T, Nilsen M, Nilssen EM, Berg E, Reigstad M (2008) Trophic model of a lightly exploited coddominated ecosystem. Ecol Model 0:0 side 38

40 Pedersen T, Cuveliers E, Berg E (2008) Spatial scales of movement in Northeast Atlantic coastal cod. Reviews in Fisheries Science 0:00 Poulsen S (1997) Betydningen af st rrelsesmessige og spatiale gradienter i fordelingen af kysttorsk (Gadus morhua L.) for energiflowet i et fjord kosystem i Troms, Norge. Cand. scient. Universitetet i K benhavn, København Reigstad M, Wassmann P, Ratkova T, Arashekevich E, Pasternak A, Øygarden S (2000) Comparison of the springtime vertical export of biogenic matter in three Norwegian fjords. Mar Ecol Progr Ser 201:73-89 Sandneseng E, Kristoffersen R, Pedersen T (2007) Spatial and temporal infection of black-spot disease Cryptocotyle lingua, in 0-grpup juvenile coastal cod. xx xx:xx Santos Jd, Falk-Petersen S (1989) Feeding ecology of cod (Gadus morhua L.) in Balsfjord and Ullsfjord, northern Norway, J Cons int Explor Mer 45: Sarvas TH, Fevolden SE (2005) Pantophysin (Pan I) locus divergence between inshore v. offshore and northern v. southern populations of Atlantic cod in the north-east Atlantic. J Fish Biol 67: Sarvas TH, Fevolden SE (2005) The scndna locus Pan I reveals concurrent presence of different populations of Atlantic cod (Gadus morhua L.) within a single fjord. Fish Res 76: Sarvas TH, Fevolden SE (2005) Pantophysin (Pan I) locus divergence between inshore v. offshore and northern v. southern populations of Atlantic cod in the north-east Atlantic. J Fish Biol 67: Sælen OH (1950) The hydrography of some fjords in northern Norway. Tromsø Museums Årshefter 70:1-102 Skreslet S, Danes GJ (1978) Seaward transport of eggs of coastal cod (Gadus morhua) from spawning grounds in Ullsfjord, North Norway. Astarte 11:11-20 Soot-Ryen T (1934) Hydrographical investigations in the Tromsø district Tromsø Museums Årshefter 52:1-78 Svåsand T, Kristiansen TS, Pedersen T, Salvanes AGV, Engelsen R, Nævdal G, Nødtvedt M (2000) The enhancement of cod stocks. Fish and fisheries 1: Wiborg KF (1948) Some observations on the food of cod (Gadus callarias) of the 0-II-group from deep water and the littoral zone in Northern Norway and from deep water at Spitzbergen. Fisk Dir Skr Ser HavUnders 9:1-25 Wiborg KF (1949) The food of cod (Gadus callarias L.) of the 0-II group from deep water in some fjords of Northern Norway. Fisk Dir Skr Ser HavUnders 9:1-19 Zhou M, Zhu Y, Tande KS (2005) Circulation and behaviour of euphausiids in two Norwegian sub-arctic fjord. Mar Ecol Progr Ser 300: side 39

41 Vedlegg III Fiskebiologiske undersøkelser. 1. Områdebeskrivelse Fremgår av pkt. 5 i konsekvensutredningen 2. Metoder Fremgår av pkt i konsekvensvurderingen 3. Resultater 3.1 Registreringer i innsjøene Brevatn Ingen fangst av fisk. Meahccevàkkejavri Ingen fangst av fisk. Store Rieppevatn (i Stordalen) Til sammen ble det fanget 244 røyer, tilsvarende 58 fisk per garnnatt (per 100 m 2 garn/natt). Garnfanget røye var fra ni til 49 cm, men fisk mellom 12 og 17 cm dominerte fangsten (figur 1a). Røya kjønnsmodner ved lengder om kring 14 cm, og de minste modne individene var 13 cm. All røye større enn 16 cm var moden. Røye helt ned i 12 cm var lys rød i kjøttet, og om lag halvparten av all røye større enn cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur 1b). Bendelmark synes ikke å være et problem i røyebestanden siden parasitten ikke ble påvist i en eneste fisk (figur 1c). Aldersfordelingen viser at røya kjønnsmodner ved fire års alder, og nær all fisk eldre enn dette er moden (figur 1d). Materialet var dominert av seks- og syv-årig røye, og overvekten av eldre fisk i fangsten gjenspeiler trolig en kraftig konkurranse innad i bestanden og er trolig i mindre grad et uttrykk for faktiske store variasjoner i årsklassestyrke. De to største individene i fangsten (48 og 49 cm) var henholdsvis 21 og 19 år gamle. Røya vokser sakte i innsjøen, og frem mot seks års alder var den årlige gjennomsnittlige lengdetilveksten 2,2 cm (figur 1e). Etter dette avtar veksten markant. Mageprøver ble analysert fra til sammen 43 fisk. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene var 54,6 %, og dietten var dominert av fjærmygg (tabell 1). Den ene av de to største røyene hadde fisk i magen, og den andre hadde trolig rester av fisk i magen. Tabell 1 Analyserte mageprøver fra Store Rieppevatn (i Stordalen). Gjennomsnittlig fyllingsgrad 54, 6 % n=43 Byttedyr: Overflateinsekt Plankton Fjærmygg Vårfluer Fisk Volum-% Frekvens (%) ,5 side 40

42 a) d) Antall røye 75 n= Lengde (cm) Antall røye n= Alder (år) b) e) Antall røye 75 n= Lengde (cm) Lengde (cm) c) Antall røye n= Lengde (cm) Alder Figur 1 Garnfanget røye fra Store Rieppevatn (i Stordalen). a) Lengdefordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer med hvit kjøttfarge, grå markerer lys rød og sort markerer rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). d) Aldersfordeling. e) Vekstkurve (lengde ved alder). Stordalsvatn Til sammen ble det kun fanget 21 røyer, tilsvarende 3,2 fisk per garnnatt (per 100 m 2 garn/natt). Garnfanget røye var fra 10 til 33 cm, men fisk mellom 20 og 30 cm dominerte fangsten (figur 2a). Det var ingen fisk mellom 13 og 19 cm i fangsten. Lengde ved kjønnsmodning for røya i innsjøen vurderes å være mellom 15 og 20 cm basert på at de minste kjønnsmodne hofiskene var 19 cm, mens moden hannfisk ble registrert ned mot 13 cm s lengde (figur 2a). Med unntak av to fisk på 10 og 12 cm var all røye kjønnsmoden. Røye helt ned i 13 cm var lys rød i kjøttet, og om lag halvparten av all røye større enn cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur 2b). Bendelmark synes ikke å være et problem i røyebestanden siden kun to fisk hadde bendelmark og var i tilleg lett infisert (figur 2c). Aldersfordelingen viser at røya kjønnsmodner ved fem års alder, men tatt i betraktning at det ikke ble fanget fire-åringer kan det ikke utelukkes at alder ved kjønnsmodning er ett år lavere (figur 2d). Røya i innsjøen vokser relativt sakte, og frem mot fem til seks års alder var den årlige gjennomsnittlige lengdetilveksten 3 cm (figur 2e). Etter dette avtar veksten markant. Mageprøver ble analysert fra samtlige 21 fisk. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene var 72,4 %, og dietten var dominert av overflateinsekt og fjærmygg (tabell 2). side 41

43 Tabell 2 Analyserte mageprøver frastordalsvatn. Gjennomsnittlig fyllingsgrad 72,4 % n=21 Byttedyr: Overflateinsekt Plankton Fjærmygg Vårfluer Fisk Annet Volum-% Frekvens (%) 65-28, a) d) Antall røye 5 n= Lengde (cm) Antall røye n= Alder (år) b) e) Antall røye 5 n= Lengde (cm) Lengde (cm) c) Antall røye 5 n= Lengde (cm) Alder Figur 2 Garnfanget røye fra Stordalsvatn. a) Lengdefordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer med hvit kjøttfarge, grå markerer lys rød og sort markerer rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). d) Aldersfordeling. e) Vekstkurve (lengde ved alder). Store Rieppevatn Samlet garnfangst i innsjøen var 39 røyer, tilsvarende 6 fisk per garnnatt (per 100 m 2 garn/natt). Fiskene fra 11 til 20 cm, og fisk mellom 12 og 14 cm dominerte fangsten (figur 3a). Lengde ved kjønnsmodning for røya i innsjøen var cm, og all fisk større enn 14 cm var moden (figur 3b). Røye helt ned i 13 cm var lys rød i kjøttet, men andelen av større fisk med lys rød eller rød kjøttfarge var lav sammenlignet med de andre undersøkte innsjøene i området (figur 3b). Bendelmark synes ikke å være et problem i røyebestanden siden parasitten ikke ble påvist i en eneste fisk (figur 3c). side 42

44 Aldersfordelingen viser at all røye som er fire år eller eldre er kjønnsmoden (figur 3d). Det mangler røye som er yngre enn fire år i materialet. Ut fra at bestanden er svært tynn kan det godt tenkes at fisken er klumpete fordelt rundt innsjøen, og at deler av bestanden derfor kan unngå beskatning. Materialet gir derfor ikke grunn til å anta at det ikke finnes yngre fisk i innsjøen. Røya i innsjøen vokser relativt sakte, og frem mot fire års alder er den årlige gjennomsnittlige lengdetilveksten trolig 2,7 cm (figur 3e). Etter dette avtar veksten betydelig, og frem mot ni års alder er den årlige lengdetilveksten kun 0,5 cm. Mageprøver ble analysert fra samtlige 39 fisk. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene var 55,8 %, og dietten var dominert av overflateinsekt (tabell 3). Tabell 3 Analyserte mageprøver fra Store Rieppevatn. Gjennomsnittlig fyllingsgrad 55,8 % n=39 Byttedyr: Overflateinsekt Plankton Fjærmygg Vårfluer Fisk Annet Volum-% Frekvens (%) ,5-38 a) d) Antall røye 15 n= Lengde (cm) Antall røye n= Alder (år) b) e) Antall røye 15 n= Lengde (cm) Lengde (cm) c) Antall røye n= Lengde (cm) Alder Figur 3 Garnfanget røye fra Store Rieppevatn. a) Lengdefordeling der hvitt markerer umoden fisk, grått moden hannfisk og sort moden hofisk. b) Lengdefordeling der hvitt markerer individer med hvit kjøttfarge, grå markerer lys rød og sort markerer rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling der hvitt markerer individer uten bendelmark, lys grå lav infeksjon (1-5 ind.), mørk gra middels (5-15 ind.) og sort kraftig infeksjon (>15 ind.). d) Aldersfordeling. e) Vekstkurve (lengde ved alder). side 43

45 3.2 Registreringer i elvene Figur 4 Kart over Turrelva. Rød sirkel marker lokalitet for sparkeprøve og rød linje markerer lokalitet for elektrofiske. Figur 5 Kart over Stordalselva. Rød sirkel marker lokalitet for sparkeprøve og rød linje markerer lokalitet for elektrofiske. side 44

46 Figur 6 Kart over Skogneselva. Rød sirkel marker lokalitet for sparkeprøve og rød linje markerer lokalitet for elektrofiske. Figur 7 Kart over Ritaelva. Rød sirkel marker lokalitet for sparkeprøve og rød linje markerer lokalitet for elektrofiske. side 45