Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget"

Transkript

1 . Rapport Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm. vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Meløy Energi AS Referat: Denne rapporten beskriver konsekvensene av utbygging av vannkraft i Vassdalsvassdraget i Meløy kommune. Austdalselv kraftverk skal utnytte fallet i Austdalselva som har utløp i Vassdalsvatnet, mens Vassdalsvik kraftverk skal utnytte fallet fra Vassdalsvatnet ned til havet med innsjøen som reguleringsmagasin. Undersøkelsene i vassdraget i 2012 viste at vassdraget har en ørretbestand av brukbar kvalitet, og med god rekruttering. I tillegg har innsjøen en bestand av stingsild. I henhold til Artsdatabanken skal vassdraget ha en forekomst av ål, men denne er ikke dokumentert i nyere tid. Siden den eventuelle forekomsten av ål ikke er avklart (og ål er en rødlista art) må verdisettinga bli høy. Dersom man ser bort fra en eventuell forekomst av ål blir verdisettinga lav. Omfanget av Austdalselva kraftverk vurderes å ha relativt liten betydning for ørretbestanden i innsjøen, i og med at fiskeproduksjonen i elva er lav også i dag. Konsekvensvurderinga for Austdalselva kraftverk blir derfor middels til lite negativ. Reguleringa av Vassdalsvatnet anses kun å få marginale effekter for produksjonen i innsjøen. Redusert vannføring i Vassdalselva (gitt minstevannslipp) vil gi noe lavere fiskeproduksjon, mens vandringsmulighetene anses opprettholdt på et funksjonelt nivå gjennom etablering av vandringspassasjer for fisk. Omfanget av Vassdalsvik kraftverk vurderes derfor til middels til lite negativ og konsekvensvurderinga blir da middels negativ. Lødingen, november 2012 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post :

3 Forord I forbindelse med planlagt bygging av Vassdalsvik kraftverk og Austdalselva kraftverk har vi med basis i feltundersøkelser sommeren/høsten 2012 utarbeidet denne konsekvensutredningen. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140 og DN-håndbok 15, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet utredningen. Feltarbeid ble utført av Narve S. Johansen og Bernt Kibsgaard. Oppdragsgiver har vært Meløy Energi AS. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Arve Tvede (Tvede Consult As). Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner Tekniske planer Hydrologi 4 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Prøvefiske Elektrofiske Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 7 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Verdivurdering Vassdalsvatnet Austdalselva, småbekker og Vassdalselva 9 7. Konsekvenser Omfang og konsekvensvurderinger alternativet Austdalselva kraftverk Vassdalsvik kraftverk 12 8 Oppsummering 13 9 Avbøtende tiltak Litteratur 14 side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene vannkraftutbygginger i Vassdalsvikvassdraget i Meløy kommune i Nordland kan få for akvatisk liv i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering De planlagte utbyggingene er lokalisert til Meløy kommune, og inngrepssonen grenser mot Glomfjorden og strekker seg inn på fjellet mot Bjærangfjorden (figur 1). Planområdet berører store deler av vassdalen, og omfatter de to største elvene i dalen. En mer omfattende områdebeskrivelse fremgår av konsekvensutredning for biologisk mangfold. Figur 1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Vassdalsvik og Austdalselva kraftverk i Vassdalsvik, Meløy kommune. Inntak, vannveier og kraftverk er tegnet inn på kartet. På oversiktskartet er inngrepssonen skravert rød. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Tekniske planer Austdalselva kraftverk (125 m.o.h) vil utnytte fallet fra fra et bekkeinntak på kote 380, og vil ha utløp tilbake til Austdalselva om lag 360 m fra Vassdalsvatnet (målt elvestrekning) (figur 1). Vassdalsvik kraftverk (3 m.o.h) vil utnytte Vassdalsvatnet (114 m.o.h) som inntaksmagasin, og innsjøen vil reguleres (senkes) med 0,5 m. En terskel vil etableres i utløpet av Vassdalsvatnet, og vil bygges med løsning for slipp av minstevannføring gjennom en vandringssluse for fisk Hydrologi Nedslagsfeltet til Austdalselva er 1,5 km 2, og etter etablering av bekkeinntaket vil restfeltet utgjøre 0,4 km 2. Kraftverket vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 ovenfor innsjøen, og vil dermed i liten grad endre vannføringa i denne delen av elva. Restfeltet vil sikre noe vannføring mellom bekkeinntaket og kraftverket, men restfeltet utgjør kun 33 % av uregulert felt. Det planlegges ikke minstevannslipp i denne delen av elva. Nedslagsfeltet til Vassdalselva er 6,4 km 2, og etter etablering av inntak i Vassdalsvatnet vil restfeltet utgjøre 0,2 km 2. Kraftverket vil ha utløp til sjøen, og inngrepet vil således påvirke vannføringa i hele elva. Restfeltet vil i liten grad bidra til å sikre vannføring i elva. Det planlegges minstevannslipp tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. 3 Utredningskrav NVE har ikke meddelt et utredningsprogram for de planlagte utbyggingene i vassdraget. Denne konsekvensutredninga tar utgangspunkt i det undersøkelsesomfang foreslått av utbygger. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisterende informasjon Det foreligger ikke informasjon fra tidligere fiskefaglige undersøkelser i vassdraget Feltarbeid Feltarbeid ble utført 7-8. august Det ble da gjennomført prøvefiske med garn i Vassdalsvatnet og registreringer med elektrisk fiskeapparat i Austdalselva og Vassdalselva. 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm-novg) til undersøkelsene i Vassdalsvatnet. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Garnfangstene oppgis som fangst per innsats (cpue) og benevnes med antall per 100 m 2 garn per natt. side 4

6 Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst) Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt. 4.3 Navnebruk Navn på innsjøer og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie N50/M Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Akvatisk miljø er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder : Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok ). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø. side 5

7 Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (tabell 3). side 6

8 Tabell 3 Skala for vurdering av konsekvens. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap Lokalisering, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap. 2.2 Influensområdet oppfattes å være deler av Austdalselva, Vassdalsvatnet og Vassdalselva. 5 Områdebeskrivelse Det vises til rapport fra EcoFact for detaljert områdebeskrivelse.. side 7

9 Antall Antall Antall Antall Lengde (cm) Ferskvannsbiologen Rapport Verdivurdering Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 5, og tar utgangspunkt i egne feltstudier i Vassdalsvatnet Resultater Det ble fiska med 9 nordiske oversiktsgarn i innsjøen, hvorav 6 ble satt i strandsonen og 3 ble satt i det dypeste partiet av innsjøen. Det ble totalt fanga 66 ørret, og det ble kun fanga fisk på garn satt i strandsoenen. Fangsten på garn satt i strandsonen tilsvarer 18,3 ørret per garnnatt (100m 2 garn per natt). Ørretene var fra 9 til 31 cm og gjennomsnittslengde var 19,7±1,6 cm (figur 2). Lengdefordelinga av garnfanga ørret var bi-modal, der den ene gruppa var dominert av fisk mellom cm og den andre gruppa var dominert av fisk rundt 30 cm. Ørreten kjønnsmodner ved lengder om kring 30 cm, og rødlig kjøttfarge ble registrert hos 64 % av fisk større enn 20 cm. Bendelmark ble registrert på 75 % av fisk større enn 25 cm, og generelt økte antall bendelmark med økende fiskestørrelse. Ørretmaterialet var dominert av tre- og fireåringer, og aldersfordelinga gjenspeila lengdefordelinga ved å være bi-modal. Ørreten i innsjøen har relativt normal årlig lengdetilvekst, og ørret mellom ett og syv år vokser gjennomsnittlig 3,2 cm per år. Tilveksten avtar for fisk eldre enn syv år. Enkle analyser av mager på et utvalg av fisk viste at stingsild utgjorde en stor del av dietten til de større fiskene, og ørret med lengder helt ned mot 13 cm hadde tildels store mengder stingsild i magen. I henhold til opplysninger i artsdatabanken skal vassdraget ha forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke forekomst av ål, men uten fellefangst i utløpselva anses slik dokumentasjon som vanskelig å fremskaffe. Registreringa av arten i artsdatabanken bygger på svært gamle opplysninger (Huitfeldt-Kaas, 1918), og vi er ikke kjent med nyere dokumentasjon for forekomst av ål i vassdraget a) b) Lengde (cm) Lengde (cm) c) d) Lengde (cm) Alder 0 Figur 2 a)lengdefordeling av garnfanga ørret i Vassdalsvatn i 2012, der åpne søyler viser umoden fisk, grå søyler viser moden hannfisk og sorte viser moden hofisk. b) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som var hvit i kjøttet, grå viser fisk med lys rød kjøttfarge og sort viser fisk som var røde i kjøttet. c) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som ikke hadde bendelmark, grå viser ørret som hadde 1-5 bendelmark og sort viser ørret som hadde mer enn 5 bendelmark. d) Aldersfordeling og vekst hos garnfanga ørret. side 8

10 Konklusjon Vassdalsvatnet har en middels tett ørretbestand av brukbar kvalitet. Fisken vokser middels godt, og kjønnsmodner først ved lengder om kring 30 cm. Det skal med andre ord være mulig å fange noe ørret av fin størrelse i innsjøen. Lengdefordelinga av garnfanga ørret kan indikerer at det utøves selektiv beskatning på fisk større enn 32 cm. De fleste større fiskene er røde i kjøttet, men er samtidig noe infisert av bendelmark. Ørretbestanden må anses å representere en gjennomsnittlig, god sportsfiskeressurs. Innsjøen har også en bestand av stingsild. Vassdalsvatnet skal i følge opplysninger i Artsdatabanken ha en forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke ål, hverken i innsjøen eller utløpselva. Imidlertid gir tradisjonell fangstmetodikk som garn, elektrofiske eller teiner sjelden fangst av ål. For å sikre god dokumentasjon av eventuell åleforekomst i vassdraget må det benyttes fangstfelle i Vassdalselva. Siden arten er rødlista må vi i utredningssammenheng forholde oss til at ål finnes i vassdraget inntil annet er vist. Det er imidlertid ikke gjort nyere registreringer av ål i vassdraget, og det kan reises tvil om relevansen av oppføringa i Artsdatabanken. 6.2 Austdalselva, småbekker og Vassdalselva Resultater Ungfiskregistrering ble utført på to lokaliteter i Austdalselva (lokalitet 1 og 2) og en lokalitet i hver av de mindre bekken rundt Vassdalsvatnet. Vassdalselva veksler i nedre del mellom stilleflytende partier og strie partier (figur 3). Det var også lite skjul for fisken i denne delen av elva (tabell 4). Fisketettheten var generelt lav og det ble ved en omgangs fiske fanga 5 ørret(>0+)/100 m 2. Lengre opp blir elva mer variert og tilbyr mer skjul for fisken, men samtidig blir elva generelt striere. Fisketettheten var også her lav, og det ble fanga 7,5 fisk/100 m 2. Årsyngel ble registrert på begge lokalitetene. Den nest største innløpselva til Vassdalsvatnet var noe mer variert med hensyn til skjul enn Austdalselva, og fisketettheten var noe høyere med fangst av 13 ørret(>0+)/100 m 2 (lokalitet 3). To små bekker på nord-østsiden av innsjøen ble også kontrollert (lokalitet 4 og 5, figur 4). Det ble registrert noe årsyngel (0+) i innsjøen rett utenfor disse to bekkene, og noen få årsyngel ble også påvist oppe i bekkene. Utløpselva har gjennomgående grovt subsrat, og er noe stri (figur 5). Øverst i elva var fisketettheten, med fangst av 14 ørret (>0+)/100 m 2, middels høy. Det ble også registrert årsyngel øverst i elva. I nedre del av elva ble det ikke registrert årsyngel, men fisketettheten var også her middels høy (19 ørret/100 m 2. Tabell 4 Bonitering av stasjoner benytta under registrering av ungfisk, samt fangst av fisk i Vassdalsvikvassdraget 7-8/ Lokalietet Areal Bunnsubstrat Hulrom Begroing Vannhastighet Vanndyp eldre Sa/G 0 1 (10%) L S(10-40)/B S/M S(10-40) M S(10-40)/B 3 2 (40%) S/Si S(10-40)/B 3 2 (40 %) S/Si Konklusjon Elvene og bekkene rundt Vassdalsvatnet har generelt lave tettheter av ungfisk, men alle anses å bidra med rekruttering til ørretbestanden i Vassdalsvatnet. Austdalselva står nok sammen med den Ørret side 9

11 nest største bekken/elva for det meste av rekrutteringa til innsjøen. Det skal heller ikke utelukkes at noe ørret rekrutteres inn i innsjøen fra utløpselva. Figur 3 Bilder fra Austdalselva. Figur 4 Bilder fra bekker på nordøst-siden av innsjøen. side 10

12 Figur 5 Bilder fra utløpselva, Vassdalselva. Tabell 5 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Austdalselva Ovenfor planlagt bekkeinntak har Austdalselva lave tettheter av små, trolig bekkelevende ørret. Nedre del fremstår som et noe dårligere oppvekstområde for fisk på grunn av større områder med dårlig skjul. Fisketettheten var imidlertid lik med øvre del av elva. Elva må anses å ha lokal betydning for rekrutteringa til ørretbestanden i innsjøen. Øvrige innløpsbekker Vassdalsvatnet Vassdalselva Samlet Den nest største innløpselva hadde bedre fisketettheter enn Austdalselva, og i de mindre bekkene ble det påvist årsyngel samt sporadisk forekomst av eldre ungfisk. Alle disse elvene/bekkene bidrar til rekrutteringa av ørret til innsjøen. Bekken har lokal betydning som rekrutteringsområder Vassdalsvatnet har en dokumentert middels bra ørretbestand, som representerer en gjennomsnittlig brukbar sportsfiskeressurs. Ørretbestanden vurderes som lokalt viktig. Innsjøen skal ihht opplysninger fra lokale ha en forekomst av ål. Denne forekomsten er ikke dokumentert gjennom denne KU'en. Siden ål er oppført som kritisk trua på Norsk rødliste må arten tas spesielt hensyn til. Inntil eventuell forekomsten av ål er avklart må det tas utgangspunkt i at vassdraget har ål. Verdivurderinga settes derfor til stor. Verdi uten forekomst av ål er angitt i parantes. Elva er generelt stri, men har brukbare tettheter av fisk. Elva bidrar trolig med noe ungfisk til ørretbestanden i innsjøen. Det anses ikke å være større fisk i elva. Elva har lokal lav verdi. Ved en samla vurdering av hele influensområdet vektlegges delområdet med høyest verdivurdering mest. Dette betyr at vurderingene knytta til Vassdalsvatnet (gitt forekomst av ål blir styrende for en samla verdivurdering Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I () Middels/liten verdi L M S I I I Liten/middels verdi L M S I I I 7 Konsekvenser 7.1 Omfang og konsekvensvurdering I henhold til kapitel 6 Verdivurdering er de største verdiene innenfor fagtema Ferskvannsbiologi knyttet til Vassdalsvatnet. Ved vurderinger av omfang og konsekvens skilles det mellom de to ulike kraftverkene alternativet side 11

13 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestander i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig Austdalselva kraftverk Omfang: Etablering av Austdalselva kraftverk vil påvirke vannføringa i deler av Austdalselva ved at vel 2/3 av nedslagsfeltet tas inn i bekkeinntaket. Det foreslås ingen minstevannføring i elva, men nedstrøms kraftverksutløpet anses ikke vannføringa å bli endra. Etablering av Austdalselva kraftverk vil dermed kun ha betydning for deler av Austdalselva. Den berørte elvestrekninga har en viss betydning som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen, men liten betydning som fiskeelv. Graden av fraføring av vann tilsier imidlertid at fiskeproduksjonen på berørt elvestrekning vil avta betydelig. Effektene av lavere fiskeproduksjon i Austdalselva vurderes å ha mindre betydning for Vassdalsvatnet i og med at de øvrige innløpsbekken også rekrutterer ungfisk inn i innsjøen En avveining av omfanget innad i elva og betydninga av elva for innsjøen tilsier at omfanget vurderes til å være middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i middels negativt omfang og middels til lav verdi blir konsekvensvurderingen som følger : middels/lite negativ konsekvens ( - - / - ) 7. 4 Vassdalsvik kraftverk Omfang: Etableringa av Vassdalsvik kraftverk innebærer at Vassdalsvatnet reguleres med 0,5 m, og denne reguleringsgraden anses å være så liten at den i liten grad vil gi målbare effekter for fiskebestandene i innsjøen. I og med at kraftverket etableres helt nede ved sjøen vil hele Vassdalselva får redusert vannføring. Det foreslås minstevannslipp i Vassdalselva tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. Restfeltet er så lite at bidraget her fra blir svært lavt. Vi legger til grunn for vurdering av omfang i Vassdalselva at minstevannslippet skjer gjennom en fiskepassasje i den planlagte terskelen/dam-konstruksjonen i utløpet av Vassdalsvatnet. Elvas funksjon som vandringsvei for ørret og ål vil bli noe dårligere, men vurderes i mindre grad å påvirke ålen enn ørreten. For å hindre feilvandring av eventuell åleyngel inn mot kraftverket (fra sjøen), planlegges bunnen i kulverten som danner utløpet fra kraftverket å ha 0,5 m overhøyde på undervann. Ål kan ikke hoppe, og vandringshindre som utgjør sprang på % av kroppslengden kan utgjøre totale vandringshindre (Knights & White 1998). Åleyngel (glassål) er i tillegg dårlig til å passere streke vannstrømmer (Sørensen 1951, McCleave 1980). Vi anser derfor at den angitte hevingen av kraftverksutløpet samt stor vannhastighet vil hindre feilvandring av åleyngel inn i kraftverket. Minstevannslippet vil opprettholde noe produksjon i elva, men den totale fiskeproduksjonen blir negativt påvirka. Elvas funksjon som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen vil i stor grad bortfalle. Minstevannslippet vil trolig opprettholde fri vandringsvei gjennom elva, men forbehold må side 12

14 tas med hensyn til at elva ikke er befart ved en slik vannføring. Samla omfang settes til middels (til lite) negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i vurdering av omfang (forutsatt minstevannføring, vandringspassasjer for fisk og utforming av kraftverksutløp) og verdivurdering (gitt forekomst av ål) for Vassdalsvatnet og Vassdalselva, blir konsekvensvurderinga for Vassdalsvik kraftverk som følger : 8 Oppsummering Middels negativ konsekvens ( - - ) Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbygginga av Vassdalsvassdraget innebærer etablering av to kraftverk. Austdalselva kraftverk skal utnytte fall i Austdalselva, og vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 m oppstrøms Vassdalsvatnet. Vassdalsvatnet skal fungere som regulreingsmagasin (med 0,5 m reg.høyde) for Vassdalsvik kraftverk som skal ha utløp til sjøen. Hele Vassdalselva påvirkes dermed av utbygginga. Undersøkelser i 2012 viser at Vassdalsvatnet har bestander av ørret og stingsild. Ål ble ikke påvist, men vassdraget står oppført med forekomst i Artsdatabanken. Ørretbestanden i innsjøen er av brukbar kvalitet, og fisketettheten vurderes som middels. Vekst og lenge ved kjønnsmodning tilsier at bestanden har relativt høy rekruttering. Fisketetthetene i Austdalselva og øvrige bekker rundt innsjøen er relativt lav, men trolig bidrar alle bekkene til rekrutteringa av ørret. Utløpselva har noe høyere fisketetthe enn innløpsbekkene. Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Austdalselva kraftverk Grunnlaget for vurderinger med hensyn til fisk er basert på feltregistreringer i 2012, og anses som godt. Dersom forekomsten av ål hadde blitt kartlagt fullstendig ville grunnlaget vært svært godt. 2 Godt Bekkeinntaket på kote 380 vil medføre betydelig redusert vannføring i Austdalselva ned til kote 125. Elva vil få redusert verdi som leveområde og oppvekstområde for ørret. Fisketettheten i elva er imidlertid lav, og flere andre bekker bidrar til rekrutteringa av ørret inn i Vassdalsvatnet. Ørretbestanden i innsjøen vurderes im mindre grad å påvirkesi negativ retning av redusert fiskeproduksjon i Austdalselva. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I () iii) Samlet vurdering Middels/lite negativ (- - / -) Vassdalsvik kraftverk Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Regulering av Vassdalsvatnet på 0,5 m anses å kun få marginale virkninger for fisk. Forutsatt minstevannslipp og at vandringspassasjer for fisk bygges i terskel/dam i utløpet av innsjøen og nedover elva ved eventuelle seinere påviste behov vil ikke vandringsmulighetene i elva falle bort. Elva vil får noe redusert produksjon som følge av lavere vanndekt areal. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels negativt (--) 9 Avbøtende tiltak side 13

15 Det vurderes ikke som hensiktmessig å iverksette tiltak i form av terskler for å sikre vanndekt areal i den mest berørte delen av influensområdet (Vassdalselva og Austdalselva). Øvrige habitatjusterende tiltak er vanskelig å vurdere før inngrepene er gjennomført. Vi anbefaler imidlertid at det iverksettes tiltak som reduserer slamtransport nedover vassdraget i anleggsperioden. Minstevannslipp i Vassdalselva, etablering av fiskepassasje i terskel/dam i innsjøen og utforming av kraftverksutløpet til havet legges til grunn for de vurderinger som er gjort i forbindelse med denne utredningen. side 14

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Knights, B. & White, E. M Enhancing immigration and recruitment of eels; the use of passes and associated trapping systems. Fisheries Management and Ecology 5: McCleave, J.D Swimming performance of European eel (Anguilla anguilla L.). Journal of Fish Biology 16: Sørensen, I An investigation of some factors affecting the upstream migration of eel. Institute of Freshwater Research Drottningholm 32: Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport s. side 15

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla

Detaljer

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 9 9 9 Ä - Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 ØyvindKanstadHanssen Martin-A.Svenning NINA.NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning Kartleggingavfiskebestandene

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling . Rapport 213-6 Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling Øyvind Kanstad Hanssen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-6 sider - 4 Tittel - Kartlegging av fiskebestandene

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Rapport - Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med

Detaljer

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Norcinorske Ferskvonnsbio oger Sort land Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet i 7 og Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS,

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland

Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland 543 Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland Morten Halvorsen Øyvind Kanstad Hanssen Martin-A. Svenning If NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Daladalen. - Konsekvenser for fisk 2013-71. www.ecofact.no

Daladalen. - Konsekvenser for fisk 2013-71. www.ecofact.no Daladalen - Konsekvenser for fisk 2013-71 Ecofact AS Side 1 SAMMENDRAG Datainnsamling Alle deler av influensområdet er befart og vurdert i forhold til kvaliteter som leveområder for fisk. Det er gjennomført

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 2 Morten Halvorsen Fylkesmannen i Nordland 82 Bodø Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport nr 2-21 FORORD Bedre fiske i regulerte vassdrag

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Utredning Skalsavassdraget Forprosjekt

Utredning Skalsavassdraget Forprosjekt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 50 2014 Utredning Skalsavassdraget Forprosjekt Hallvard Jensen 1, Rune Muladal 2 og Lise Haug Halvorsen 1 1 Bioforsk Nord Holt 2 Naturtjenester i Nord Hovedkontor/Head

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 568211 12.6.27 Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Fiskefaglig aktivitet 2007-2011

Fiskefaglig aktivitet 2007-2011 Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet 7-11 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS,

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743 Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1743 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer