Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Transkript

1 . Rapport Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm. vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Meløy Energi AS Referat: Denne rapporten beskriver konsekvensene av utbygging av vannkraft i Vassdalsvassdraget i Meløy kommune. Austdalselv kraftverk skal utnytte fallet i Austdalselva som har utløp i Vassdalsvatnet, mens Vassdalsvik kraftverk skal utnytte fallet fra Vassdalsvatnet ned til havet med innsjøen som reguleringsmagasin. Undersøkelsene i vassdraget i 2012 viste at vassdraget har en ørretbestand av brukbar kvalitet, og med god rekruttering. I tillegg har innsjøen en bestand av stingsild. I henhold til Artsdatabanken skal vassdraget ha en forekomst av ål, men denne er ikke dokumentert i nyere tid. Siden den eventuelle forekomsten av ål ikke er avklart (og ål er en rødlista art) må verdisettinga bli høy. Dersom man ser bort fra en eventuell forekomst av ål blir verdisettinga lav. Omfanget av Austdalselva kraftverk vurderes å ha relativt liten betydning for ørretbestanden i innsjøen, i og med at fiskeproduksjonen i elva er lav også i dag. Konsekvensvurderinga for Austdalselva kraftverk blir derfor middels til lite negativ. Reguleringa av Vassdalsvatnet anses kun å få marginale effekter for produksjonen i innsjøen. Redusert vannføring i Vassdalselva (gitt minstevannslipp) vil gi noe lavere fiskeproduksjon, mens vandringsmulighetene anses opprettholdt på et funksjonelt nivå gjennom etablering av vandringspassasjer for fisk. Omfanget av Vassdalsvik kraftverk vurderes derfor til middels til lite negativ og konsekvensvurderinga blir da middels negativ. Lødingen, november 2012 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no

3 Forord I forbindelse med planlagt bygging av Vassdalsvik kraftverk og Austdalselva kraftverk har vi med basis i feltundersøkelser sommeren/høsten 2012 utarbeidet denne konsekvensutredningen. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140 og DN-håndbok 15, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet utredningen. Feltarbeid ble utført av Narve S. Johansen og Bernt Kibsgaard. Oppdragsgiver har vært Meløy Energi AS. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Arve Tvede (Tvede Consult As). Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner Tekniske planer Hydrologi 4 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Prøvefiske Elektrofiske Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 7 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Verdivurdering Vassdalsvatnet Austdalselva, småbekker og Vassdalselva 9 7. Konsekvenser Omfang og konsekvensvurderinger alternativet Austdalselva kraftverk Vassdalsvik kraftverk 12 8 Oppsummering 13 9 Avbøtende tiltak Litteratur 14 side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene vannkraftutbygginger i Vassdalsvikvassdraget i Meløy kommune i Nordland kan få for akvatisk liv i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering De planlagte utbyggingene er lokalisert til Meløy kommune, og inngrepssonen grenser mot Glomfjorden og strekker seg inn på fjellet mot Bjærangfjorden (figur 1). Planområdet berører store deler av vassdalen, og omfatter de to største elvene i dalen. En mer omfattende områdebeskrivelse fremgår av konsekvensutredning for biologisk mangfold. Figur 1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Vassdalsvik og Austdalselva kraftverk i Vassdalsvik, Meløy kommune. Inntak, vannveier og kraftverk er tegnet inn på kartet. På oversiktskartet er inngrepssonen skravert rød. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Tekniske planer Austdalselva kraftverk (125 m.o.h) vil utnytte fallet fra fra et bekkeinntak på kote 380, og vil ha utløp tilbake til Austdalselva om lag 360 m fra Vassdalsvatnet (målt elvestrekning) (figur 1). Vassdalsvik kraftverk (3 m.o.h) vil utnytte Vassdalsvatnet (114 m.o.h) som inntaksmagasin, og innsjøen vil reguleres (senkes) med 0,5 m. En terskel vil etableres i utløpet av Vassdalsvatnet, og vil bygges med løsning for slipp av minstevannføring gjennom en vandringssluse for fisk Hydrologi Nedslagsfeltet til Austdalselva er 1,5 km 2, og etter etablering av bekkeinntaket vil restfeltet utgjøre 0,4 km 2. Kraftverket vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 ovenfor innsjøen, og vil dermed i liten grad endre vannføringa i denne delen av elva. Restfeltet vil sikre noe vannføring mellom bekkeinntaket og kraftverket, men restfeltet utgjør kun 33 % av uregulert felt. Det planlegges ikke minstevannslipp i denne delen av elva. Nedslagsfeltet til Vassdalselva er 6,4 km 2, og etter etablering av inntak i Vassdalsvatnet vil restfeltet utgjøre 0,2 km 2. Kraftverket vil ha utløp til sjøen, og inngrepet vil således påvirke vannføringa i hele elva. Restfeltet vil i liten grad bidra til å sikre vannføring i elva. Det planlegges minstevannslipp tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. 3 Utredningskrav NVE har ikke meddelt et utredningsprogram for de planlagte utbyggingene i vassdraget. Denne konsekvensutredninga tar utgangspunkt i det undersøkelsesomfang foreslått av utbygger. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisterende informasjon Det foreligger ikke informasjon fra tidligere fiskefaglige undersøkelser i vassdraget Feltarbeid Feltarbeid ble utført 7-8. august Det ble da gjennomført prøvefiske med garn i Vassdalsvatnet og registreringer med elektrisk fiskeapparat i Austdalselva og Vassdalselva. 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm-novg) til undersøkelsene i Vassdalsvatnet. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Garnfangstene oppgis som fangst per innsats (cpue) og benevnes med antall per 100 m 2 garn per natt. side 4

6 Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst) Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt. 4.3 Navnebruk Navn på innsjøer og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie N50/M Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Akvatisk miljø er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder : Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok ). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø. side 5

7 Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (tabell 3). side 6

8 Tabell 3 Skala for vurdering av konsekvens. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap Lokalisering, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap. 2.2 Influensområdet oppfattes å være deler av Austdalselva, Vassdalsvatnet og Vassdalselva. 5 Områdebeskrivelse Det vises til rapport fra EcoFact for detaljert områdebeskrivelse.. side 7

9 Antall Antall Antall Antall Lengde (cm) Ferskvannsbiologen Rapport Verdivurdering Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 5, og tar utgangspunkt i egne feltstudier i Vassdalsvatnet Resultater Det ble fiska med 9 nordiske oversiktsgarn i innsjøen, hvorav 6 ble satt i strandsonen og 3 ble satt i det dypeste partiet av innsjøen. Det ble totalt fanga 66 ørret, og det ble kun fanga fisk på garn satt i strandsoenen. Fangsten på garn satt i strandsonen tilsvarer 18,3 ørret per garnnatt (100m 2 garn per natt). Ørretene var fra 9 til 31 cm og gjennomsnittslengde var 19,7±1,6 cm (figur 2). Lengdefordelinga av garnfanga ørret var bi-modal, der den ene gruppa var dominert av fisk mellom cm og den andre gruppa var dominert av fisk rundt 30 cm. Ørreten kjønnsmodner ved lengder om kring 30 cm, og rødlig kjøttfarge ble registrert hos 64 % av fisk større enn 20 cm. Bendelmark ble registrert på 75 % av fisk større enn 25 cm, og generelt økte antall bendelmark med økende fiskestørrelse. Ørretmaterialet var dominert av tre- og fireåringer, og aldersfordelinga gjenspeila lengdefordelinga ved å være bi-modal. Ørreten i innsjøen har relativt normal årlig lengdetilvekst, og ørret mellom ett og syv år vokser gjennomsnittlig 3,2 cm per år. Tilveksten avtar for fisk eldre enn syv år. Enkle analyser av mager på et utvalg av fisk viste at stingsild utgjorde en stor del av dietten til de større fiskene, og ørret med lengder helt ned mot 13 cm hadde tildels store mengder stingsild i magen. I henhold til opplysninger i artsdatabanken skal vassdraget ha forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke forekomst av ål, men uten fellefangst i utløpselva anses slik dokumentasjon som vanskelig å fremskaffe. Registreringa av arten i artsdatabanken bygger på svært gamle opplysninger (Huitfeldt-Kaas, 1918), og vi er ikke kjent med nyere dokumentasjon for forekomst av ål i vassdraget a) b) Lengde (cm) Lengde (cm) c) d) Lengde (cm) Alder 0 Figur 2 a)lengdefordeling av garnfanga ørret i Vassdalsvatn i 2012, der åpne søyler viser umoden fisk, grå søyler viser moden hannfisk og sorte viser moden hofisk. b) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som var hvit i kjøttet, grå viser fisk med lys rød kjøttfarge og sort viser fisk som var røde i kjøttet. c) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som ikke hadde bendelmark, grå viser ørret som hadde 1-5 bendelmark og sort viser ørret som hadde mer enn 5 bendelmark. d) Aldersfordeling og vekst hos garnfanga ørret. side 8

10 Konklusjon Vassdalsvatnet har en middels tett ørretbestand av brukbar kvalitet. Fisken vokser middels godt, og kjønnsmodner først ved lengder om kring 30 cm. Det skal med andre ord være mulig å fange noe ørret av fin størrelse i innsjøen. Lengdefordelinga av garnfanga ørret kan indikerer at det utøves selektiv beskatning på fisk større enn 32 cm. De fleste større fiskene er røde i kjøttet, men er samtidig noe infisert av bendelmark. Ørretbestanden må anses å representere en gjennomsnittlig, god sportsfiskeressurs. Innsjøen har også en bestand av stingsild. Vassdalsvatnet skal i følge opplysninger i Artsdatabanken ha en forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke ål, hverken i innsjøen eller utløpselva. Imidlertid gir tradisjonell fangstmetodikk som garn, elektrofiske eller teiner sjelden fangst av ål. For å sikre god dokumentasjon av eventuell åleforekomst i vassdraget må det benyttes fangstfelle i Vassdalselva. Siden arten er rødlista må vi i utredningssammenheng forholde oss til at ål finnes i vassdraget inntil annet er vist. Det er imidlertid ikke gjort nyere registreringer av ål i vassdraget, og det kan reises tvil om relevansen av oppføringa i Artsdatabanken. 6.2 Austdalselva, småbekker og Vassdalselva Resultater Ungfiskregistrering ble utført på to lokaliteter i Austdalselva (lokalitet 1 og 2) og en lokalitet i hver av de mindre bekken rundt Vassdalsvatnet. Vassdalselva veksler i nedre del mellom stilleflytende partier og strie partier (figur 3). Det var også lite skjul for fisken i denne delen av elva (tabell 4). Fisketettheten var generelt lav og det ble ved en omgangs fiske fanga 5 ørret(>0+)/100 m 2. Lengre opp blir elva mer variert og tilbyr mer skjul for fisken, men samtidig blir elva generelt striere. Fisketettheten var også her lav, og det ble fanga 7,5 fisk/100 m 2. Årsyngel ble registrert på begge lokalitetene. Den nest største innløpselva til Vassdalsvatnet var noe mer variert med hensyn til skjul enn Austdalselva, og fisketettheten var noe høyere med fangst av 13 ørret(>0+)/100 m 2 (lokalitet 3). To små bekker på nord-østsiden av innsjøen ble også kontrollert (lokalitet 4 og 5, figur 4). Det ble registrert noe årsyngel (0+) i innsjøen rett utenfor disse to bekkene, og noen få årsyngel ble også påvist oppe i bekkene. Utløpselva har gjennomgående grovt subsrat, og er noe stri (figur 5). Øverst i elva var fisketettheten, med fangst av 14 ørret (>0+)/100 m 2, middels høy. Det ble også registrert årsyngel øverst i elva. I nedre del av elva ble det ikke registrert årsyngel, men fisketettheten var også her middels høy (19 ørret/100 m 2. Tabell 4 Bonitering av stasjoner benytta under registrering av ungfisk, samt fangst av fisk i Vassdalsvikvassdraget 7-8/ Lokalietet Areal Bunnsubstrat Hulrom Begroing Vannhastighet Vanndyp eldre Sa/G 0 1 (10%) L S(10-40)/B S/M S(10-40) M S(10-40)/B 3 2 (40%) S/Si S(10-40)/B 3 2 (40 %) S/Si Konklusjon Elvene og bekkene rundt Vassdalsvatnet har generelt lave tettheter av ungfisk, men alle anses å bidra med rekruttering til ørretbestanden i Vassdalsvatnet. Austdalselva står nok sammen med den Ørret side 9

11 nest største bekken/elva for det meste av rekrutteringa til innsjøen. Det skal heller ikke utelukkes at noe ørret rekrutteres inn i innsjøen fra utløpselva. Figur 3 Bilder fra Austdalselva. Figur 4 Bilder fra bekker på nordøst-siden av innsjøen. side 10

12 Figur 5 Bilder fra utløpselva, Vassdalselva. Tabell 5 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Austdalselva Ovenfor planlagt bekkeinntak har Austdalselva lave tettheter av små, trolig bekkelevende ørret. Nedre del fremstår som et noe dårligere oppvekstområde for fisk på grunn av større områder med dårlig skjul. Fisketettheten var imidlertid lik med øvre del av elva. Elva må anses å ha lokal betydning for rekrutteringa til ørretbestanden i innsjøen. Øvrige innløpsbekker Vassdalsvatnet Vassdalselva Samlet Den nest største innløpselva hadde bedre fisketettheter enn Austdalselva, og i de mindre bekkene ble det påvist årsyngel samt sporadisk forekomst av eldre ungfisk. Alle disse elvene/bekkene bidrar til rekrutteringa av ørret til innsjøen. Bekken har lokal betydning som rekrutteringsområder Vassdalsvatnet har en dokumentert middels bra ørretbestand, som representerer en gjennomsnittlig brukbar sportsfiskeressurs. Ørretbestanden vurderes som lokalt viktig. Innsjøen skal ihht opplysninger fra lokale ha en forekomst av ål. Denne forekomsten er ikke dokumentert gjennom denne KU'en. Siden ål er oppført som kritisk trua på Norsk rødliste må arten tas spesielt hensyn til. Inntil eventuell forekomsten av ål er avklart må det tas utgangspunkt i at vassdraget har ål. Verdivurderinga settes derfor til stor. Verdi uten forekomst av ål er angitt i parantes. Elva er generelt stri, men har brukbare tettheter av fisk. Elva bidrar trolig med noe ungfisk til ørretbestanden i innsjøen. Det anses ikke å være større fisk i elva. Elva har lokal lav verdi. Ved en samla vurdering av hele influensområdet vektlegges delområdet med høyest verdivurdering mest. Dette betyr at vurderingene knytta til Vassdalsvatnet (gitt forekomst av ål blir styrende for en samla verdivurdering Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I () Middels/liten verdi L M S I I I Liten/middels verdi L M S I I I 7 Konsekvenser 7.1 Omfang og konsekvensvurdering I henhold til kapitel 6 Verdivurdering er de største verdiene innenfor fagtema Ferskvannsbiologi knyttet til Vassdalsvatnet. Ved vurderinger av omfang og konsekvens skilles det mellom de to ulike kraftverkene alternativet side 11

13 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestander i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig Austdalselva kraftverk Omfang: Etablering av Austdalselva kraftverk vil påvirke vannføringa i deler av Austdalselva ved at vel 2/3 av nedslagsfeltet tas inn i bekkeinntaket. Det foreslås ingen minstevannføring i elva, men nedstrøms kraftverksutløpet anses ikke vannføringa å bli endra. Etablering av Austdalselva kraftverk vil dermed kun ha betydning for deler av Austdalselva. Den berørte elvestrekninga har en viss betydning som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen, men liten betydning som fiskeelv. Graden av fraføring av vann tilsier imidlertid at fiskeproduksjonen på berørt elvestrekning vil avta betydelig. Effektene av lavere fiskeproduksjon i Austdalselva vurderes å ha mindre betydning for Vassdalsvatnet i og med at de øvrige innløpsbekken også rekrutterer ungfisk inn i innsjøen En avveining av omfanget innad i elva og betydninga av elva for innsjøen tilsier at omfanget vurderes til å være middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i middels negativt omfang og middels til lav verdi blir konsekvensvurderingen som følger : middels/lite negativ konsekvens ( - - / - ) 7. 4 Vassdalsvik kraftverk Omfang: Etableringa av Vassdalsvik kraftverk innebærer at Vassdalsvatnet reguleres med 0,5 m, og denne reguleringsgraden anses å være så liten at den i liten grad vil gi målbare effekter for fiskebestandene i innsjøen. I og med at kraftverket etableres helt nede ved sjøen vil hele Vassdalselva får redusert vannføring. Det foreslås minstevannslipp i Vassdalselva tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. Restfeltet er så lite at bidraget her fra blir svært lavt. Vi legger til grunn for vurdering av omfang i Vassdalselva at minstevannslippet skjer gjennom en fiskepassasje i den planlagte terskelen/dam-konstruksjonen i utløpet av Vassdalsvatnet. Elvas funksjon som vandringsvei for ørret og ål vil bli noe dårligere, men vurderes i mindre grad å påvirke ålen enn ørreten. For å hindre feilvandring av eventuell åleyngel inn mot kraftverket (fra sjøen), planlegges bunnen i kulverten som danner utløpet fra kraftverket å ha 0,5 m overhøyde på undervann. Ål kan ikke hoppe, og vandringshindre som utgjør sprang på % av kroppslengden kan utgjøre totale vandringshindre (Knights & White 1998). Åleyngel (glassål) er i tillegg dårlig til å passere streke vannstrømmer (Sørensen 1951, McCleave 1980). Vi anser derfor at den angitte hevingen av kraftverksutløpet samt stor vannhastighet vil hindre feilvandring av åleyngel inn i kraftverket. Minstevannslippet vil opprettholde noe produksjon i elva, men den totale fiskeproduksjonen blir negativt påvirka. Elvas funksjon som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen vil i stor grad bortfalle. Minstevannslippet vil trolig opprettholde fri vandringsvei gjennom elva, men forbehold må side 12

14 tas med hensyn til at elva ikke er befart ved en slik vannføring. Samla omfang settes til middels (til lite) negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i vurdering av omfang (forutsatt minstevannføring, vandringspassasjer for fisk og utforming av kraftverksutløp) og verdivurdering (gitt forekomst av ål) for Vassdalsvatnet og Vassdalselva, blir konsekvensvurderinga for Vassdalsvik kraftverk som følger : 8 Oppsummering Middels negativ konsekvens ( - - ) Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbygginga av Vassdalsvassdraget innebærer etablering av to kraftverk. Austdalselva kraftverk skal utnytte fall i Austdalselva, og vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 m oppstrøms Vassdalsvatnet. Vassdalsvatnet skal fungere som regulreingsmagasin (med 0,5 m reg.høyde) for Vassdalsvik kraftverk som skal ha utløp til sjøen. Hele Vassdalselva påvirkes dermed av utbygginga. Undersøkelser i 2012 viser at Vassdalsvatnet har bestander av ørret og stingsild. Ål ble ikke påvist, men vassdraget står oppført med forekomst i Artsdatabanken. Ørretbestanden i innsjøen er av brukbar kvalitet, og fisketettheten vurderes som middels. Vekst og lenge ved kjønnsmodning tilsier at bestanden har relativt høy rekruttering. Fisketetthetene i Austdalselva og øvrige bekker rundt innsjøen er relativt lav, men trolig bidrar alle bekkene til rekrutteringa av ørret. Utløpselva har noe høyere fisketetthe enn innløpsbekkene. Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Austdalselva kraftverk Grunnlaget for vurderinger med hensyn til fisk er basert på feltregistreringer i 2012, og anses som godt. Dersom forekomsten av ål hadde blitt kartlagt fullstendig ville grunnlaget vært svært godt. 2 Godt Bekkeinntaket på kote 380 vil medføre betydelig redusert vannføring i Austdalselva ned til kote 125. Elva vil få redusert verdi som leveområde og oppvekstområde for ørret. Fisketettheten i elva er imidlertid lav, og flere andre bekker bidrar til rekrutteringa av ørret inn i Vassdalsvatnet. Ørretbestanden i innsjøen vurderes im mindre grad å påvirkesi negativ retning av redusert fiskeproduksjon i Austdalselva. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I () iii) Samlet vurdering Middels/lite negativ (- - / -) Vassdalsvik kraftverk Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Regulering av Vassdalsvatnet på 0,5 m anses å kun få marginale virkninger for fisk. Forutsatt minstevannslipp og at vandringspassasjer for fisk bygges i terskel/dam i utløpet av innsjøen og nedover elva ved eventuelle seinere påviste behov vil ikke vandringsmulighetene i elva falle bort. Elva vil får noe redusert produksjon som følge av lavere vanndekt areal. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels negativt (--) 9 Avbøtende tiltak side 13

15 Det vurderes ikke som hensiktmessig å iverksette tiltak i form av terskler for å sikre vanndekt areal i den mest berørte delen av influensområdet (Vassdalselva og Austdalselva). Øvrige habitatjusterende tiltak er vanskelig å vurdere før inngrepene er gjennomført. Vi anbefaler imidlertid at det iverksettes tiltak som reduserer slamtransport nedover vassdraget i anleggsperioden. Minstevannslipp i Vassdalselva, etablering av fiskepassasje i terskel/dam i innsjøen og utforming av kraftverksutløpet til havet legges til grunn for de vurderinger som er gjort i forbindelse med denne utredningen. side 14

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Knights, B. & White, E. M Enhancing immigration and recruitment of eels; the use of passes and associated trapping systems. Fisheries Management and Ecology 5: McCleave, J.D Swimming performance of European eel (Anguilla anguilla L.). Journal of Fish Biology 16: Sørensen, I An investigation of some factors affecting the upstream migration of eel. Institute of Freshwater Research Drottningholm 32: Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport s. side 15