Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget"

Transkript

1 . Rapport Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm. vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Meløy Energi AS Referat: Denne rapporten beskriver konsekvensene av utbygging av vannkraft i Vassdalsvassdraget i Meløy kommune. Austdalselv kraftverk skal utnytte fallet i Austdalselva som har utløp i Vassdalsvatnet, mens Vassdalsvik kraftverk skal utnytte fallet fra Vassdalsvatnet ned til havet med innsjøen som reguleringsmagasin. Undersøkelsene i vassdraget i 2012 viste at vassdraget har en ørretbestand av brukbar kvalitet, og med god rekruttering. I tillegg har innsjøen en bestand av stingsild. I henhold til Artsdatabanken skal vassdraget ha en forekomst av ål, men denne er ikke dokumentert i nyere tid. Siden den eventuelle forekomsten av ål ikke er avklart (og ål er en rødlista art) må verdisettinga bli høy. Dersom man ser bort fra en eventuell forekomst av ål blir verdisettinga lav. Omfanget av Austdalselva kraftverk vurderes å ha relativt liten betydning for ørretbestanden i innsjøen, i og med at fiskeproduksjonen i elva er lav også i dag. Konsekvensvurderinga for Austdalselva kraftverk blir derfor middels til lite negativ. Reguleringa av Vassdalsvatnet anses kun å få marginale effekter for produksjonen i innsjøen. Redusert vannføring i Vassdalselva (gitt minstevannslipp) vil gi noe lavere fiskeproduksjon, mens vandringsmulighetene anses opprettholdt på et funksjonelt nivå gjennom etablering av vandringspassasjer for fisk. Omfanget av Vassdalsvik kraftverk vurderes derfor til middels til lite negativ og konsekvensvurderinga blir da middels negativ. Lødingen, november 2012 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post :

3 Forord I forbindelse med planlagt bygging av Vassdalsvik kraftverk og Austdalselva kraftverk har vi med basis i feltundersøkelser sommeren/høsten 2012 utarbeidet denne konsekvensutredningen. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140 og DN-håndbok 15, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet utredningen. Feltarbeid ble utført av Narve S. Johansen og Bernt Kibsgaard. Oppdragsgiver har vært Meløy Energi AS. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Arve Tvede (Tvede Consult As). Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner Tekniske planer Hydrologi 4 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Prøvefiske Elektrofiske Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 7 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Verdivurdering Vassdalsvatnet Austdalselva, småbekker og Vassdalselva 9 7. Konsekvenser Omfang og konsekvensvurderinger alternativet Austdalselva kraftverk Vassdalsvik kraftverk 12 8 Oppsummering 13 9 Avbøtende tiltak Litteratur 14 side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene vannkraftutbygginger i Vassdalsvikvassdraget i Meløy kommune i Nordland kan få for akvatisk liv i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering De planlagte utbyggingene er lokalisert til Meløy kommune, og inngrepssonen grenser mot Glomfjorden og strekker seg inn på fjellet mot Bjærangfjorden (figur 1). Planområdet berører store deler av vassdalen, og omfatter de to største elvene i dalen. En mer omfattende områdebeskrivelse fremgår av konsekvensutredning for biologisk mangfold. Figur 1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Vassdalsvik og Austdalselva kraftverk i Vassdalsvik, Meløy kommune. Inntak, vannveier og kraftverk er tegnet inn på kartet. På oversiktskartet er inngrepssonen skravert rød. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Tekniske planer Austdalselva kraftverk (125 m.o.h) vil utnytte fallet fra fra et bekkeinntak på kote 380, og vil ha utløp tilbake til Austdalselva om lag 360 m fra Vassdalsvatnet (målt elvestrekning) (figur 1). Vassdalsvik kraftverk (3 m.o.h) vil utnytte Vassdalsvatnet (114 m.o.h) som inntaksmagasin, og innsjøen vil reguleres (senkes) med 0,5 m. En terskel vil etableres i utløpet av Vassdalsvatnet, og vil bygges med løsning for slipp av minstevannføring gjennom en vandringssluse for fisk Hydrologi Nedslagsfeltet til Austdalselva er 1,5 km 2, og etter etablering av bekkeinntaket vil restfeltet utgjøre 0,4 km 2. Kraftverket vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 ovenfor innsjøen, og vil dermed i liten grad endre vannføringa i denne delen av elva. Restfeltet vil sikre noe vannføring mellom bekkeinntaket og kraftverket, men restfeltet utgjør kun 33 % av uregulert felt. Det planlegges ikke minstevannslipp i denne delen av elva. Nedslagsfeltet til Vassdalselva er 6,4 km 2, og etter etablering av inntak i Vassdalsvatnet vil restfeltet utgjøre 0,2 km 2. Kraftverket vil ha utløp til sjøen, og inngrepet vil således påvirke vannføringa i hele elva. Restfeltet vil i liten grad bidra til å sikre vannføring i elva. Det planlegges minstevannslipp tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. 3 Utredningskrav NVE har ikke meddelt et utredningsprogram for de planlagte utbyggingene i vassdraget. Denne konsekvensutredninga tar utgangspunkt i det undersøkelsesomfang foreslått av utbygger. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisterende informasjon Det foreligger ikke informasjon fra tidligere fiskefaglige undersøkelser i vassdraget Feltarbeid Feltarbeid ble utført 7-8. august Det ble da gjennomført prøvefiske med garn i Vassdalsvatnet og registreringer med elektrisk fiskeapparat i Austdalselva og Vassdalselva. 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm-novg) til undersøkelsene i Vassdalsvatnet. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Garnfangstene oppgis som fangst per innsats (cpue) og benevnes med antall per 100 m 2 garn per natt. side 4

6 Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst) Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt. 4.3 Navnebruk Navn på innsjøer og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie N50/M Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Akvatisk miljø er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder : Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok ). Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø. side 5

7 Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (tabell 3). side 6

8 Tabell 3 Skala for vurdering av konsekvens. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap Lokalisering, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap. 2.2 Influensområdet oppfattes å være deler av Austdalselva, Vassdalsvatnet og Vassdalselva. 5 Områdebeskrivelse Det vises til rapport fra EcoFact for detaljert områdebeskrivelse.. side 7

9 Antall Antall Antall Antall Lengde (cm) Ferskvannsbiologen Rapport Verdivurdering Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 5, og tar utgangspunkt i egne feltstudier i Vassdalsvatnet Resultater Det ble fiska med 9 nordiske oversiktsgarn i innsjøen, hvorav 6 ble satt i strandsonen og 3 ble satt i det dypeste partiet av innsjøen. Det ble totalt fanga 66 ørret, og det ble kun fanga fisk på garn satt i strandsoenen. Fangsten på garn satt i strandsonen tilsvarer 18,3 ørret per garnnatt (100m 2 garn per natt). Ørretene var fra 9 til 31 cm og gjennomsnittslengde var 19,7±1,6 cm (figur 2). Lengdefordelinga av garnfanga ørret var bi-modal, der den ene gruppa var dominert av fisk mellom cm og den andre gruppa var dominert av fisk rundt 30 cm. Ørreten kjønnsmodner ved lengder om kring 30 cm, og rødlig kjøttfarge ble registrert hos 64 % av fisk større enn 20 cm. Bendelmark ble registrert på 75 % av fisk større enn 25 cm, og generelt økte antall bendelmark med økende fiskestørrelse. Ørretmaterialet var dominert av tre- og fireåringer, og aldersfordelinga gjenspeila lengdefordelinga ved å være bi-modal. Ørreten i innsjøen har relativt normal årlig lengdetilvekst, og ørret mellom ett og syv år vokser gjennomsnittlig 3,2 cm per år. Tilveksten avtar for fisk eldre enn syv år. Enkle analyser av mager på et utvalg av fisk viste at stingsild utgjorde en stor del av dietten til de større fiskene, og ørret med lengder helt ned mot 13 cm hadde tildels store mengder stingsild i magen. I henhold til opplysninger i artsdatabanken skal vassdraget ha forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke forekomst av ål, men uten fellefangst i utløpselva anses slik dokumentasjon som vanskelig å fremskaffe. Registreringa av arten i artsdatabanken bygger på svært gamle opplysninger (Huitfeldt-Kaas, 1918), og vi er ikke kjent med nyere dokumentasjon for forekomst av ål i vassdraget a) b) Lengde (cm) Lengde (cm) c) d) Lengde (cm) Alder 0 Figur 2 a)lengdefordeling av garnfanga ørret i Vassdalsvatn i 2012, der åpne søyler viser umoden fisk, grå søyler viser moden hannfisk og sorte viser moden hofisk. b) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som var hvit i kjøttet, grå viser fisk med lys rød kjøttfarge og sort viser fisk som var røde i kjøttet. c) Lengdefordeling der åpne søyler viser ørret som ikke hadde bendelmark, grå viser ørret som hadde 1-5 bendelmark og sort viser ørret som hadde mer enn 5 bendelmark. d) Aldersfordeling og vekst hos garnfanga ørret. side 8

10 Konklusjon Vassdalsvatnet har en middels tett ørretbestand av brukbar kvalitet. Fisken vokser middels godt, og kjønnsmodner først ved lengder om kring 30 cm. Det skal med andre ord være mulig å fange noe ørret av fin størrelse i innsjøen. Lengdefordelinga av garnfanga ørret kan indikerer at det utøves selektiv beskatning på fisk større enn 32 cm. De fleste større fiskene er røde i kjøttet, men er samtidig noe infisert av bendelmark. Ørretbestanden må anses å representere en gjennomsnittlig, god sportsfiskeressurs. Innsjøen har også en bestand av stingsild. Vassdalsvatnet skal i følge opplysninger i Artsdatabanken ha en forekomst av ål. Våre undersøkelser påviste ikke ål, hverken i innsjøen eller utløpselva. Imidlertid gir tradisjonell fangstmetodikk som garn, elektrofiske eller teiner sjelden fangst av ål. For å sikre god dokumentasjon av eventuell åleforekomst i vassdraget må det benyttes fangstfelle i Vassdalselva. Siden arten er rødlista må vi i utredningssammenheng forholde oss til at ål finnes i vassdraget inntil annet er vist. Det er imidlertid ikke gjort nyere registreringer av ål i vassdraget, og det kan reises tvil om relevansen av oppføringa i Artsdatabanken. 6.2 Austdalselva, småbekker og Vassdalselva Resultater Ungfiskregistrering ble utført på to lokaliteter i Austdalselva (lokalitet 1 og 2) og en lokalitet i hver av de mindre bekken rundt Vassdalsvatnet. Vassdalselva veksler i nedre del mellom stilleflytende partier og strie partier (figur 3). Det var også lite skjul for fisken i denne delen av elva (tabell 4). Fisketettheten var generelt lav og det ble ved en omgangs fiske fanga 5 ørret(>0+)/100 m 2. Lengre opp blir elva mer variert og tilbyr mer skjul for fisken, men samtidig blir elva generelt striere. Fisketettheten var også her lav, og det ble fanga 7,5 fisk/100 m 2. Årsyngel ble registrert på begge lokalitetene. Den nest største innløpselva til Vassdalsvatnet var noe mer variert med hensyn til skjul enn Austdalselva, og fisketettheten var noe høyere med fangst av 13 ørret(>0+)/100 m 2 (lokalitet 3). To små bekker på nord-østsiden av innsjøen ble også kontrollert (lokalitet 4 og 5, figur 4). Det ble registrert noe årsyngel (0+) i innsjøen rett utenfor disse to bekkene, og noen få årsyngel ble også påvist oppe i bekkene. Utløpselva har gjennomgående grovt subsrat, og er noe stri (figur 5). Øverst i elva var fisketettheten, med fangst av 14 ørret (>0+)/100 m 2, middels høy. Det ble også registrert årsyngel øverst i elva. I nedre del av elva ble det ikke registrert årsyngel, men fisketettheten var også her middels høy (19 ørret/100 m 2. Tabell 4 Bonitering av stasjoner benytta under registrering av ungfisk, samt fangst av fisk i Vassdalsvikvassdraget 7-8/ Lokalietet Areal Bunnsubstrat Hulrom Begroing Vannhastighet Vanndyp eldre Sa/G 0 1 (10%) L S(10-40)/B S/M S(10-40) M S(10-40)/B 3 2 (40%) S/Si S(10-40)/B 3 2 (40 %) S/Si Konklusjon Elvene og bekkene rundt Vassdalsvatnet har generelt lave tettheter av ungfisk, men alle anses å bidra med rekruttering til ørretbestanden i Vassdalsvatnet. Austdalselva står nok sammen med den Ørret side 9

11 nest største bekken/elva for det meste av rekrutteringa til innsjøen. Det skal heller ikke utelukkes at noe ørret rekrutteres inn i innsjøen fra utløpselva. Figur 3 Bilder fra Austdalselva. Figur 4 Bilder fra bekker på nordøst-siden av innsjøen. side 10

12 Figur 5 Bilder fra utløpselva, Vassdalselva. Tabell 5 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Austdalselva Ovenfor planlagt bekkeinntak har Austdalselva lave tettheter av små, trolig bekkelevende ørret. Nedre del fremstår som et noe dårligere oppvekstområde for fisk på grunn av større områder med dårlig skjul. Fisketettheten var imidlertid lik med øvre del av elva. Elva må anses å ha lokal betydning for rekrutteringa til ørretbestanden i innsjøen. Øvrige innløpsbekker Vassdalsvatnet Vassdalselva Samlet Den nest største innløpselva hadde bedre fisketettheter enn Austdalselva, og i de mindre bekkene ble det påvist årsyngel samt sporadisk forekomst av eldre ungfisk. Alle disse elvene/bekkene bidrar til rekrutteringa av ørret til innsjøen. Bekken har lokal betydning som rekrutteringsområder Vassdalsvatnet har en dokumentert middels bra ørretbestand, som representerer en gjennomsnittlig brukbar sportsfiskeressurs. Ørretbestanden vurderes som lokalt viktig. Innsjøen skal ihht opplysninger fra lokale ha en forekomst av ål. Denne forekomsten er ikke dokumentert gjennom denne KU'en. Siden ål er oppført som kritisk trua på Norsk rødliste må arten tas spesielt hensyn til. Inntil eventuell forekomsten av ål er avklart må det tas utgangspunkt i at vassdraget har ål. Verdivurderinga settes derfor til stor. Verdi uten forekomst av ål er angitt i parantes. Elva er generelt stri, men har brukbare tettheter av fisk. Elva bidrar trolig med noe ungfisk til ørretbestanden i innsjøen. Det anses ikke å være større fisk i elva. Elva har lokal lav verdi. Ved en samla vurdering av hele influensområdet vektlegges delområdet med høyest verdivurdering mest. Dette betyr at vurderingene knytta til Vassdalsvatnet (gitt forekomst av ål blir styrende for en samla verdivurdering Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I () Middels/liten verdi L M S I I I Liten/middels verdi L M S I I I 7 Konsekvenser 7.1 Omfang og konsekvensvurdering I henhold til kapitel 6 Verdivurdering er de største verdiene innenfor fagtema Ferskvannsbiologi knyttet til Vassdalsvatnet. Ved vurderinger av omfang og konsekvens skilles det mellom de to ulike kraftverkene alternativet side 11

13 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestander i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig Austdalselva kraftverk Omfang: Etablering av Austdalselva kraftverk vil påvirke vannføringa i deler av Austdalselva ved at vel 2/3 av nedslagsfeltet tas inn i bekkeinntaket. Det foreslås ingen minstevannføring i elva, men nedstrøms kraftverksutløpet anses ikke vannføringa å bli endra. Etablering av Austdalselva kraftverk vil dermed kun ha betydning for deler av Austdalselva. Den berørte elvestrekninga har en viss betydning som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen, men liten betydning som fiskeelv. Graden av fraføring av vann tilsier imidlertid at fiskeproduksjonen på berørt elvestrekning vil avta betydelig. Effektene av lavere fiskeproduksjon i Austdalselva vurderes å ha mindre betydning for Vassdalsvatnet i og med at de øvrige innløpsbekken også rekrutterer ungfisk inn i innsjøen En avveining av omfanget innad i elva og betydninga av elva for innsjøen tilsier at omfanget vurderes til å være middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i middels negativt omfang og middels til lav verdi blir konsekvensvurderingen som følger : middels/lite negativ konsekvens ( - - / - ) 7. 4 Vassdalsvik kraftverk Omfang: Etableringa av Vassdalsvik kraftverk innebærer at Vassdalsvatnet reguleres med 0,5 m, og denne reguleringsgraden anses å være så liten at den i liten grad vil gi målbare effekter for fiskebestandene i innsjøen. I og med at kraftverket etableres helt nede ved sjøen vil hele Vassdalselva får redusert vannføring. Det foreslås minstevannslipp i Vassdalselva tilsvarende 220 l/s i sommersesongen og 50 l/s i vintersesongen. Restfeltet er så lite at bidraget her fra blir svært lavt. Vi legger til grunn for vurdering av omfang i Vassdalselva at minstevannslippet skjer gjennom en fiskepassasje i den planlagte terskelen/dam-konstruksjonen i utløpet av Vassdalsvatnet. Elvas funksjon som vandringsvei for ørret og ål vil bli noe dårligere, men vurderes i mindre grad å påvirke ålen enn ørreten. For å hindre feilvandring av eventuell åleyngel inn mot kraftverket (fra sjøen), planlegges bunnen i kulverten som danner utløpet fra kraftverket å ha 0,5 m overhøyde på undervann. Ål kan ikke hoppe, og vandringshindre som utgjør sprang på % av kroppslengden kan utgjøre totale vandringshindre (Knights & White 1998). Åleyngel (glassål) er i tillegg dårlig til å passere streke vannstrømmer (Sørensen 1951, McCleave 1980). Vi anser derfor at den angitte hevingen av kraftverksutløpet samt stor vannhastighet vil hindre feilvandring av åleyngel inn i kraftverket. Minstevannslippet vil opprettholde noe produksjon i elva, men den totale fiskeproduksjonen blir negativt påvirka. Elvas funksjon som rekrutteringsområde for ørretbestanden i innsjøen vil i stor grad bortfalle. Minstevannslippet vil trolig opprettholde fri vandringsvei gjennom elva, men forbehold må side 12

14 tas med hensyn til at elva ikke er befart ved en slik vannføring. Samla omfang settes til middels (til lite) negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvensvurdering: Med utgangspunkt i vurdering av omfang (forutsatt minstevannføring, vandringspassasjer for fisk og utforming av kraftverksutløp) og verdivurdering (gitt forekomst av ål) for Vassdalsvatnet og Vassdalselva, blir konsekvensvurderinga for Vassdalsvik kraftverk som følger : 8 Oppsummering Middels negativ konsekvens ( - - ) Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbygginga av Vassdalsvassdraget innebærer etablering av to kraftverk. Austdalselva kraftverk skal utnytte fall i Austdalselva, og vil ha utløp tilbake til elva om lag 360 m oppstrøms Vassdalsvatnet. Vassdalsvatnet skal fungere som regulreingsmagasin (med 0,5 m reg.høyde) for Vassdalsvik kraftverk som skal ha utløp til sjøen. Hele Vassdalselva påvirkes dermed av utbygginga. Undersøkelser i 2012 viser at Vassdalsvatnet har bestander av ørret og stingsild. Ål ble ikke påvist, men vassdraget står oppført med forekomst i Artsdatabanken. Ørretbestanden i innsjøen er av brukbar kvalitet, og fisketettheten vurderes som middels. Vekst og lenge ved kjønnsmodning tilsier at bestanden har relativt høy rekruttering. Fisketetthetene i Austdalselva og øvrige bekker rundt innsjøen er relativt lav, men trolig bidrar alle bekkene til rekrutteringa av ørret. Utløpselva har noe høyere fisketetthe enn innløpsbekkene. Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Austdalselva kraftverk Grunnlaget for vurderinger med hensyn til fisk er basert på feltregistreringer i 2012, og anses som godt. Dersom forekomsten av ål hadde blitt kartlagt fullstendig ville grunnlaget vært svært godt. 2 Godt Bekkeinntaket på kote 380 vil medføre betydelig redusert vannføring i Austdalselva ned til kote 125. Elva vil få redusert verdi som leveområde og oppvekstområde for ørret. Fisketettheten i elva er imidlertid lav, og flere andre bekker bidrar til rekrutteringa av ørret inn i Vassdalsvatnet. Ørretbestanden i innsjøen vurderes im mindre grad å påvirkesi negativ retning av redusert fiskeproduksjon i Austdalselva. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I () iii) Samlet vurdering Middels/lite negativ (- - / -) Vassdalsvik kraftverk Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Regulering av Vassdalsvatnet på 0,5 m anses å kun få marginale virkninger for fisk. Forutsatt minstevannslipp og at vandringspassasjer for fisk bygges i terskel/dam i utløpet av innsjøen og nedover elva ved eventuelle seinere påviste behov vil ikke vandringsmulighetene i elva falle bort. Elva vil får noe redusert produksjon som følge av lavere vanndekt areal. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels negativt (--) 9 Avbøtende tiltak side 13

15 Det vurderes ikke som hensiktmessig å iverksette tiltak i form av terskler for å sikre vanndekt areal i den mest berørte delen av influensområdet (Vassdalselva og Austdalselva). Øvrige habitatjusterende tiltak er vanskelig å vurdere før inngrepene er gjennomført. Vi anbefaler imidlertid at det iverksettes tiltak som reduserer slamtransport nedover vassdraget i anleggsperioden. Minstevannslipp i Vassdalselva, etablering av fiskepassasje i terskel/dam i innsjøen og utforming av kraftverksutløpet til havet legges til grunn for de vurderinger som er gjort i forbindelse med denne utredningen. side 14

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Knights, B. & White, E. M Enhancing immigration and recruitment of eels; the use of passes and associated trapping systems. Fisheries Management and Ecology 5: McCleave, J.D Swimming performance of European eel (Anguilla anguilla L.). Journal of Fish Biology 16: Sørensen, I An investigation of some factors affecting the upstream migration of eel. Institute of Freshwater Research Drottningholm 32: Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport s. side 15

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Rapport nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk Rapport 2010-03 Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. Rapport nr. 2010-03 Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn

Detaljer

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2008-02 Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2008-02 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012 . Rapport 2012-11 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-11 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014 . Rapport 215-11 Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Rapport nr. 215-11 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 ISBN- 978-82-8312-68-4

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 9 9 9 Ä - Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 ØyvindKanstadHanssen Martin-A.Svenning NINA.NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning Kartleggingavfiskebestandene

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Rapport - Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Rapport Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Rapport Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 21-6 Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 21-6 Antall sider - 25 Tittel - Sula kraftverk i Gratangen og Skånland

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016

El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016 . Rapport 2016-09 El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016 Øyvind Kanstad-Hanssen Baard Baik Rapport nr. 2016-09 Antall sider - 10 Tittel Forekomst av rømt settefisk

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune . Rapport 2015-08 Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune Øyvind Kanstad-Hanssen Terje Bongard Rapport nr. 2015-08 Antall sider - 31 Tittel - ISBN- 978-82-8312-065,3

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Norcinorske Ferskvonnsbio oger Sort land Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet i 7 og Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS,

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling . Rapport 213-6 Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling Øyvind Kanstad Hanssen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-6 sider - 4 Tittel - Kartlegging av fiskebestandene

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen . Rapport 2013-02 Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-02 Antall sider - 36 Tittel - Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen. Forfatter(e)

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 8.mai 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i

Detaljer

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak Nordkraft Vind og Småkraft AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201300112-4 Arkiv: 312/086.12Z Deres dato: 21.12.2012 Deres ref.: Torbjørn Sneve Saksbehandler: Siri Merethe Fagerheim

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

ä Rådgivende Biologer AS

ä Rådgivende Biologer AS 1 v 1 NOTAT Wil-wow-,_ kl:",» ms, _,_,,_, R j ä Rådgivende Biologer AS afllilleggksiundersøkelsier Kvinnherad av fisk i Reppaelva, kommune Bjart Are Hellen Rådgivende Biologer AS Bergen 0 juni 2016 I forbindelse

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Mork Kraftverk, Erdalselva, Lærdal kommune. Tema: fisk. Konsekvensvurdering,

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Mork Kraftverk, Erdalselva, Lærdal kommune. Tema: fisk. Konsekvensvurdering, Mork Kraftverk, Erdalselva, Lærdal kommune R A P P O R Konsekvensvurdering, Tema: fisk T Rådgivende Biologer AS 1068 Forsidefoto: Erdalselva ned mot anadrom strekning. Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer