Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune"

Transkript

1 Rapport , Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget

2 Rapport nr Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Blåfall AS Referat: I forbindelse med Blåfall sine planer om utbygging av Grønlielva i Løksebotnvassdraget i Salangen kommune til kraftproduksjon er mulige konsekvenser for fiskebestandene utredet. Utbyggingen innebærer at det etableres en inntaksdam (bekkeinntak) på kote 253 i Grønnlielva, der vannet ledes i rørgate ned til kraftsatasjonen (alternativ A - i samløpet med Røyrelva, alternativ B - på kote 87 i Rørelva eller alternativ C - på kote 42 i Rørelva). Utbygging etter alternativ B eller C vil medføre redusert vassføring langs en elvestrekning på hhv og 1700 m i Rørelva. Forutsatt en minstevannføring tilsvarende 10-percentil vil vanndekt areal i sommerhalvåret reduseres med inntil 38 %. Vassdraget har bestander av sjøørret, laks og sjørøye, samt bestander av stasjonær ørret og røye. Spesielt fremstår sjøørretbestanden som viktig, og Røyrelva antas med bakgrunn i elveareal og tetthetene av ungfisk å representere det viktigste rekrutteringsområdet for ørretbestanden. Verdisettingen av Røyrelva er satt til middels (+). Omfanget av de tre utbyggingsalternativene er vurdert, med økende negativt omfang fra alternativ A til C. Alternativ C vurderes til å ha stort til middels negativt omfang. Sett i lys av Røyrelvas betydning for en regionalt viktig bestand av sjøørret spenner den samlede konsekvensvurderingen fra liten negativt for alternativ A til stor til middels negativ for alternativ C. Det foreslås ingen avbøtende tiltak i anleggsfasen, men det er forutsatt innføring av minstevassføring for å sikre både ungfiskproduksjonen og oppvandringsmulighetene til voksen fisk i Røyrelva. Det foreslås også etablering av omløpsventil som sikrer stabil vannføring nedstrøms stasjonen. Lødingen, november 2009 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post :

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for den samlede utredningen av temaene fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og oppdragsgiver har vært Blåfjell AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Åsmund Ellingsen og Geir Pettersen (Hålogaland Energiteknikk AS). Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 Del 1: Konsekvensutredning 3 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 3 3. Utredningskrav 4 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 8 5. Områdebeskrivelse 8 6. Verdivurdering 9 7. Konsekvenser alternativet Omfang - ferskvannslokaliteter Alternativ A Alternativ B Alternativ C Konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ B Alternativ C 12 8 Oppsummering 13 9 Avbøtende tiltak Litteratur 15 Del 2: Fiskefaglige undersøkelser 16 side 2

4 Del 1: Konsekvensutredning 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Grønnlielva i Salangen kommune i Troms kan få for fiskebestandene i vassdraget. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Løksebotn i Salangen kommune, og innbefatter utnyttelse av Grønlielva til kraftproduksjon (figur 1). Grønlielva utgjør, etter samløpet med Røyrelva, den største innløpselva til Røyrbakkvatnet. Innenfor planområdet finnes vannlokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk. Figur 1 Kartutsnitt av Troms fylke der planområdet er markert med en rød sirkel. 2.2 Utbyggingsplaner Utbyggingen er planlagt ut fra tre ulike alternativer, der alle tar utgangspunkt i et inntak plassert på kote 253 i Grønlielva. I alternativ A skal kraftstasjonen etableres på kote 143, rett under fossen i Grønlielva, og kraftstasjonen vil således få sitt utløp før eller i samløpet med Røyrelva. I alternativ B etableres kraftsjasjonen på kote 87, om lag 1000 m nedover Røyrelva fra samløpet mellom elvene. I alternativ C vil kraftstasjonen etableres på kote 42, eller om lag 1700 m nedstrøms samløpet mellom Grønlielva og Røyrelva. Hydrologiske beregninger som er vektlagt i denne utredningen fremgår av vedlegg 2 og av figur i konsesjonssøknaden. side 1

5 3 Utredningskrav I brev av 23. april 2007 fra Fylkesmannen i Troms fremkommer følgende krav om fiskebiologiske utredninger : Dokumentere og kartlegge vandringshindre for anadrom laksefisk i Røyrelva. Gjennomføre el-fiske og bonitering på anadrom strekning i Røyrelva. Vurdere elvas betydning som produksonsområde for anadrome fiskebestander i vassdraget. Drøfte og i størst mulig grad kvantifisere mulige negative effekter på fiskebestandene ved de ulike utbyggingsalternativene. Vurdere behov og muligheter for avbøtende tiltak, inkludert minstevannsføring. I etterkant av fiskefaglig utredning utført i 2008 (Kanstad Hanssen 2008) påpekte Fylkesmannen i Troms et noe mangelfullt beslutningsgrunnlag, og ba om supplerende undersøkelser. Det ble blant annet påpekt et behov for utvida og mer detaljert bonitering, og en avklaring av om Røyrelva er produksjonsområde for anadrom fisk (Fiskeforvalter K. Kristoffersen pers. medd.). Det etterspørres også en belysning av verdien av Røyrelva/Grønlielva som produksjonsområde sett i forhold til øvrige produksjonsområder i vassdraget. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisterende informasjon og nye undersøkelser Informasjon om fiskebestandene i vassdraget fremgår av rapport nr 19 og nr 60 fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms (Halvorsen & Kristoffersen 1989 og Jørgensen & Kristoffersen 1995), og informasjon om fangst av anadrom laksefisk (offentlig fangsstatistikk) er hentet fra Videre er informasjon angående hydrologi hentet fra konsesjonssøknaden og nye beregninger utført av Hydrateam. Nye undersøkelser fremgår av Del 2 i rapporten (s.16) Feltarbeid Utredningen tar utgangspunkt i feltarbeid utført 12.august 2008 i forbindelse med første fiskefaglige utredning, og nye arbeider sommer og høst Ungfiskregistreringer (elektro-fiske) er gjennomført i Røyrelva og Øveroselva, mens Grønlielva og Bjorelva kun ble befart. Vassføringen i Røyrelva/Grønlielva var svært lav under feltarbeidet i 2008, og basert på vannføringsdata (varighetskurve) fra nærmeste sanntidsmålepunkt (Mevatn ) har NVE opplyst at tilsvarende og lavere vannføring kun kan forventes i 5-6 % av året (I. Kleivane-NVE, pers.medd.). Overført til Røyrelva vil dette anslagsvis tilsvare en vassføring i størrelsesorden m 3 /s. Nye beregninger basert på vannmåler i Grønlielva og målepunktene Mevatn og Øvrevatn viser at midlere vannføring er 1,06 m 3 /s (G. Gautun, Hydrateam, pers.medd.) Elektrofiske og gytefisktelling ble i 2009 gjennomført 7/10 med en vannføring på 710 l/s i Grønlielva. Registreringer med hensyn til vurdering av minstevannføring ble utført 7/8 (120 l/s i Grønlielva), 16/8 (500 l/s), 18/8 (270 l/s), 23/8 (320 l/s) og 16/9 (1.130 l/s). side 2

6 4.2 Metoder Elektrofiske Ungfiskregistreringer ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt. Bonitering Beskaffenheten av et område vurderes med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 1 cm (G) Grus - stein diameter 1-10 cm (S) Stein - stein diameter cm (B) Blokk - stein diameter > 50 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - 0-0,2 m/s (M) Middels - 0,3-0,5 m/s (S) Sterk - 0,6-1,0 m/s (Si) Stri - > 1,0 m/s Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : (0) ingen begroing (1) lite begroing (2) middels begroing (3) kraftig begroing Hulrom (skjulmuligheter) : (0) ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul (2) mye rund stein, middels skjul (3) rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 1990, Gibson 1993). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert et stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 1990). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. side 3

7 Vurdering av minstevannføring Elva ble befart ved ulike vannføringer (fra om lag l ved målepunkt i Grønnlielv og avtagende ned mot 120 l), der vi målte vanndekt areal innenfor antatt viktige gyteområder og leveområder for yngel og ungfisk (fysisk oppmåling). Vi har tatt utgangspunkt i fire ulike stasjoner/områder som antas å representere typiske partier av elva. En av lokalitetene ble lagt til Røyrelva, og er tatt med som en referanselokalitet for uregulert/naturlig tilstand. På bakgrunn av registrering av endringer i vanndekt areal ved ulike vannføringer og på en helhetlig bonitering har vi, på en grovere skala, estimert et antatt produksjonstap ved ulik grad av minstevannsføring. Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 4.3 Navnebruk Navn på innsjø og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie M Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Fisk er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i DN-håndbok (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Verdivurderingen baseres på eventuelle forekomster av ; Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk, Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk og Opprinnelige plante- og dyresamfunn. Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2. side 4

8 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens side 5

9 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. Influensområdet oppfattes å primært å være Røyrelva og nedre del av Grønnlielva, og sekundært å innbefatte også Røyrbakkvatnet. Øveroselva og utløpselva (Løksebotnelva) vurderes som viktige ifbm. en totalvurdering av inngrepenes betydning for fiskeproduksjonen i vassdraget. 5 Områdebeskrivelse Det vises til Miljørapport Virkninger for biologisk mangfold og verneinteresser (vedlegg 11 i konsesjonssøknaden) for en detaljert områdebeskrivelse. side 6

10 6 Verdivurdering Røyrbakkvatnet og vassdraget sett under ett har ut fra tidligere fiskeundersøkelser ørret- og røyebestander med en høy andel sjøvandrende individer. Vassdraget har i tillegg en stabil bestand av laks. Gjennom de siste syv årene ( ) har de innrapporterte fangstene av sjøørret plassert vassdraget som det beste sjøørretvassdraget i Troms, og vassdraget bør derfor anses å ha en regionalt høy verdi (Tabell 3). Grønnlielva berøres av reguleringsinngrepet på en strekning med liten verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk, og Grønnlielva har kun forekomster av stasjonær (innlands-) fisk. Vurdert ut fra fagområdet fisk tillegges Grønnlielva en lav/lokal verdi. Røyrelva omtales i tidligere undersøkelser som relativt fiskerik, og i henhold til lokale opplysninger (jfr. Konsesjonssøknad) har elva i alle fall tidligere hatt betydning som gyteområde for sjøørret. Våre undersøkelser i 2008 og 2009 bekrefter at elva har relativt høye tettheter av ungfisk (ørrret), og elva fremstår som et viktig (ved siden av utløpselva, trolig det viktigste) rekrutteringsområde før ørret/sjøørretbestanden i vassdraget (jfr Del 2). Røyrelva fremstår dermed med svært stor verdi for ørretbestanden i vassdraget, men verdisettingen blir middels (regionalt viktig) siden Røyrbakkvatnet/vassdraget er gitt en middels verdivurdering. I en samlet verdivurderng av hele influensområdet tillegges den berørte delen av Grønnlielva liten verdi, og verdisettingen av Røyrbakkvatnet/vassdraget og Røyrelva blir førende for at den samlede verdisettingen ender på middels (+). Tabell 3 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Røyrbakkvatnet / vassdraget Grønlielva (nedstrøms inntak) Røyrelva Samlet influensområde Basert på tidligere undersøkelser av fiskebestandene i innsjøen/vassdraget og offentlig fangsstatistikk har innsjøen / vassdraget en stor bestand av sjøørret og en liten bestand av laks. Røyebestanden har både stasjonære og sjøvandrende individer, men ut fra fangsstatistikken har forekomsten av sjørøye vært strekt avtagende i de seinere årene Elvestrekningen domineres av et større fossefall og flere mindre kraftige stryk/fosser. Området har marginal betydning som leveområde for fisk, og elva er ikke tilgjengelig for laks, sjøørret eller sjørøye. Elva har gode tettheter av ungfisk av ørret, og i nedre del av elva opptrer laks i relativt lave tettheter. Elva tilbyr over lengre partier til dels gode oppvekstområder for ungfisk. Vurdert opp mot andre innløpsbekker og utløpselva til Røyrbakkvatnet fremstår Røyrelva som et viktig oppvekstområdet /rekrutteringsområdet for ørretbestanden i vassdraget. Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I side 7

11 7 Konsekvenser alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang For å beskrive omfang av konsekvensene av en utbygging er det skilt mellom de ulike utbyggingsalternativene, og i henhold til verdivurdering i kap.6 legges Røyrelva til grunn for vurdering av omfang og konsekvens. Det er forutsatt at det innføres minstevannføring i størrelsesorden 10-percentil i sommerhalvåret og alminnelig lavvann i vinterhalvåret ved vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ A Kraftstasjonen legges på kote 143, noe som innebærer at inngrepet kun påvirker Grønlielva på strekningen mellom kote 253 og 143. Utløpet fra kraftstasjonen vil ligge i samløpet med Røyrelva. Elvestrekningen mellom inntaksdammen og kraftstasjonen vil under alternativ A være kun nedre del av Grønnlielva, over en strekning der elva går i fosser og kraftige stryk. Området vurderes å være et helt marginalt leveområde for fisk, og konsekvensenes omfang vurderes derfor som små i Grønnlielva. Karftverket som i alternativ A plasseres oppstrøms samløpet med Røyrelva vil ved tilsigsbasert drift i liten grad påvirke leveforholdene for fisk i Røyrelva. Konskevensomfanget vurderes følgelig som lavt også i Røyrelva. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Alternativ B I alternativ B etableres kraftverket på kote 87, og vil således medføre at Røyrelva over en strekning på om lag m vil få redusert vannføring. Med utgangspunkt i beregninger av vanndekt areal og foreslått minstevannføring vil vanndekt areal reduseres med inntil 38 % i forhold til uregulert middelvanføring på strekningen nedstrøms samløpet mellom Grønlielva og Røyrelva i sommerhalvåret. En vassføringsreduksjon vil innebære at vanndekt areal i elva reduseres, og det produktive elvearealet vil avta. På kort sikt vil lave vannføringer kun medføre at fisken presses sammen i gjenværende kulper og stryk, for så å gjeninnta tørrlagte områder ved ny økning i vassføringen. Vedvarende eller varige vassføringsreduksjoner vil på sikt redusere produksjonspotensialet i elva (gjennom tapt vanndekt areal) og fiskebestanden(e) vil opptre i lavere tettheter tilpasset elvas nye produksjonskapasitet. I Røyrelva anses reduksjonen i vassføring og vanndekt areal i sommerhalvåret å være av et slikt omfang at fisketettheten på den berørte elvestrekningen må forventes å avta noe. Fra samløpet (Røyrelva/Grønlielva) og ned til innsjøen utgjør regulert elvestrekning i alternativ B 40 % av elva. Gitt at anslaget for redusert vanndekt areal som følge av reguleringen er korrekt vil dermed en utbygging etter alternativ B medføre at samlet side 8

12 vanndekt areal/produksjonsareal i Rørelva nedstrøms samløpet reduseres med vel 15 %. Dette må dog anses som et minimumsanslag siden elvebredden avtar oppover langs elva, slik at en lengdemeter nede i elva utgjør et større areal enn en lengdemeter i øvre del av elva. Den lavere vassføringen langs deler av elva må også anses å påvirke vandringsmulighetene for voksen fisk opp til samløpet mellom elvene. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Alternativ C I alternativ C etableres kraftverket på kote 42, og vil således medføre at Røyrelva over en strekning på om lag 1700 m vil få redusert vannføring. En utbygging etter alternativ C vil få de samme virkningene i vassdraget som under alternativ B, men på grunn av at påvirket elvestrekning øker vil også omfanget under alternativ C øke. Gitt de samme forutsetninger som i alternativ B vil reduksjonen i vanndekt areal / produksjonsareal utgjøre et minimumsanslag på om lag 25 % under alternativ C. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I 7.3 Konsekvensvurdering Det er forutsatt at det innføres minstevannføring i størrelsesorden 10-percentil i sommerhalvåret og alminnelig lavvann i vinterhalvåret ved vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ A En utbygging etter alternativ A forventes å påvirke Røyrelva i relativt liten grad og konsekvensvurderingen vurderes å være : Alternativ B Liten negativ konsekvens ( - ) Røyrelva vurderes å være en viktig elv for ørretbestanden i vassdraget. Sett i lys av det antatte omfanget av inngrepet fremstår det som sannsynlig at fiskeproduksjonen i Røyrelva vil avta noe, og i tillegg er betydningen av elva som gyteområde for sjøørret noe uklar og påstått utstrakt gyting i øvre del av elva er fortsatt ikke dokumentert. Elva har relativt kraftig fall og det antas at vandringen opp over elva vanskeliggjøres ved lav vassføring. Med utgangspunkt i elvas generelle betydning for ørretbestanden i vassdraget, vurderingen av omfang og uavklart betydning av elva som rekrutteringsområde for sjøørret blir konsekvensvurdering : side 9

13 Middels til stor negativ konsekvens ( -- / ---) Alternativ C Utgangspunktet for konsekvensvurderingen under utbyggingsalternativ C blir likt det for alternativ B, men økningen i berørt elvestrekning (fra ca til m) bidrar til at omfanget av inngrepet øker og konsekvensvurderingen for alternativ C blir : Stor til middels negativ konsekvens ( --- / --) side 10

14 8 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Grønlielva/Røyrelva i Røyrbakkvassdraget i Salangen kommune. Utbygginen vil medføre redusert vannføring i nedre halvdel av Røyrelva. Den berørte strekningen av Grønlielva har på grunn av stort fall og substrat ingen nevneverdig betydning som leveområde for fisk. Røyrelva har over store deler av sin utstrekning bunnforhold og vannhastigheter som gjør elva til et godt leveområde for ungfisk av laksefisk. Tettheten av ungfisk var relativt høye og bekrefter inntrykket av en elv med betydelig ungfiskproduksjon. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte elvestrekningene og på tidligere undersøkelser i innsjøen. 2 - Godt Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Alternativ A Inntaksdammen etableres på kote 253 og kraftstasjonen legges på kote 143. Alternativet innebærer at Røyrelva ikke får redusert vannføringen, og alternativet vurderes i liten grad å påvirke fisk i Røyrelva. Den berørte delen av Grønlielva har liten / ingen verdi med hensyn til fisk. iii) Samlet vurdering Liten negativ ( - ) Alternativ B Alternativ C Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Inntaksdammen etableres på kote 253 og kraftstasjonen legges på kote 87. Alternativet innebærer at Røyrelva får redusert vannføring langs en strekning på 800 m. Langs denne strekningen er ungfisktettheten høy, og utbyggingsalternativet vil medføre lavere samlet produksjon av ungfisk i Røyrelva. Utbyggingsalternativet vil også påvirke vandringsmulighetene for voksen fisk opp til de øvre områdene av Røyrelva. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Inntaksdammen etableres på kote 253 og kraftstasjonen legges på kote 42. Alternativet innebærer at Røyrelva får redusert vannføring langs en strekning på m. Denne elvestrekningen utgjør trolig det viktigste oppvekstarealet i Røyrelva, og utbyggingsaltenativet vil medføre lavere samlet produksjon av ungfisk i Røyrelva. Utbyggingsalternativet vil også påvirke vandringsmulighetene for voksen fisk opp til de øvre områdene av Røyrelva. Middels til stor negativ ( --/---) Stor til middels negativ ( --- / --) Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I side 11

15 9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil grunnarbeid ute i elva (etablering av inntaksdam) trolig medføre små og kortvarige økninger i løsmassetransporten nedover i vassdraget. Det vurderes imidlertid i utgangspunktet ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak for å motvirke slik løsmassetransport. I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i Røyrelva. Det er forutsatt innføring av en minstevannføring som i sommerhalvøret tilsvarer månedlig 10-percentil. En slik minstevannføring vil redusere de negative virkningene av større og langvarige reduksjoner i vanndekt areal, og vil trolig sikre vandringsmuligheter for eventuelle sjøørret som skal opp elva for å gyte. I vinterhalvåret foreslås alminnelig lavvann, alternativt 5-percentil vinter, som minstevannføring. Det foreslås og er lagt til grunn for vurderingene at det installeres automatisk omløpsventil i kraftverket for å motvirke raske vannstandsfall ved utfall i produksjonen. side 12

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Halvorsen, M. & Kristoffersen, K Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 2. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr sider. side 13

17 Del 2: Fiskefaglige undersøkelser Vedlegg 1 - Fiskebiologiske undersøkelser. 1. Områdebeskrivelse Fremgår av pkt. 5 i konsekvensutredningen 2. Metoder Fremgår av pkt i konsekvensutredningen 3. Resultater 3. 1 Ungfiskregistreringer Det ble fiska med elektrisk fiskeapparat på tre lokaliteter i Grønlielva/Røyrelva i 2008 og fem lokaliteter i I tillegg ble det fiska på tre lokaliteter i Øveroselva i Vannføringa ved fiske i 2008 var mellom 300 og 500 l/s, mens vannføringa under fiske i 2009 var i 710 l/s. Figur 1 Lokaliteter for elektrofiske i Røyrelva og Øveroselva i 2008 og I 2008 ble det fanga få laksunger på de tre lokalitene som ble fiska. Innenfor det samme område av elva ble det i 2009 ikke fanga laksunger (lokalitet 1-09 og 2-09), noe som gir en klar indikasjon på at side 14

18 laksen i liten eller ingen grad utnytter den øvre delen av elva. På de tre nederste lokalitene i 2009 ble det i gjennomsnitt fanga 3,8 laksunger (>0+) per 100 m 2 ved en omgangs fiske. Forutsatt 50 % fangbarhet tilsier dette en tetthet av om lag 8 laksunger/100 m 2. Årsyngel av laks ble også kun påvist i den nedre delen av elva. I øvre halvdel av elva ble det fanga 32 ørret/100 m 2 ved en omgangs fiske i 2008, mot bare 6 ørret/100 m 2 i Gitt en fangbarhet på 50 % tilsier disse tallene at tettheten var 64 ørret/100 m 2 i øvre del av elva i 2008 mot bare 12 ørret/100 m 2 i I de nedre delene av elva ble det i 2009 kun fanga 0,2 ørret/100 m2, tilsvarende en tetthet på 0,4 ørret/100 m 2. Det ble ikke påvist årsyngel av ørret på de tre nederste lokalitetene i I Øveroselva ble det fanga 10 laksunger/100 m 2 ved en omgangs fiske, tilsvarende en tetthet på 20 laksunger/100 m 2 forutsatt en fangbarhet på 50 %. Det ble kun fanga tre ørret, tilsvarende en tetthet på 2,5 ørret/100 m 2. Tabell 1 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske. Forklaring til tabellen se utredning kapitel 4.2 Lokalitet Substrat Substrat- Dybde Vannhastighet Vanndybde Begroing Gyteforhold Oppv.- forhold Grønnlielva Be /S(10-40) / B 1 S / Si U D Lokalitet S(10-50) / B 3 M D MB / B Lokalitet S(10-50) / B / Be 1-2 M / S D B Lokalitet S(10-30) / B / G 2 M / S B B Lokalitet B / S(20-50) 3 Si U D Lokalitet B / S(20-50) 2-3 Si / S U / D D Lokalitet S(20-50) 2 S / M B B /MB Lokalitet S(10-30) 2 M B B/ MB Lokalitet S(10-30) / G 1 M B B Lokalitet S(10-30) / G 2 M B / D B Lokalitet S(10-30) / G 2 M B B Lokalitet S(10-30) / G 1 M B B / D Tabell 2 Fangst ved elektrofiske 12. august 2008 og 7. november Området nedstrøms inntakspunktet i Grønlielva har for stort fall til at el-fiske ble utført. Tallene i tabellen viser faktisk fangst etter en omgangs fiske. Lokalitet Areal Laks Ørret Røye Eldre Eldre Eldre Grønnlielva Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Bonitering side 15

19 I sone A har elva lite fall og substratet domineres av relatvit små stein og grus (tabell 3). Denne delen av elva tilbyr relativt gode gyteforhold i og med at egna gytesubstrat finnes over større områder. Elva er generelt noe grunn i sone A, noe som kan være en begrensende faktor med hensyn til hvor store områder fisk kan utnytte til suksessfull gyting. Generelt tilbyr hele sonen gode oppvekstforhold for ungfisk. På grunn av at steinen generelt er små og at det dannes lite hulrom i substratet vurderes imidlertid ikke sonen å ha stor verdi for eldre (>3+) ungfisk. I nedre del av sone B er elva relativt lik sone A, men substratet er noe grovere (mindre innslag av grus). Også her vurderes det å være brukbare gyteforhold. Lengre opp i sonen blir substratet grovere og vannhastigheten øker noe. Det er få eller ingen større, sammenhengende gyteområder, kun mindre lommer med egna gytesubstrat. Det vurderes ikke å være gyteforhold for stor fisk (>2-3 kg). Oppvekstvilkårene vurderes som bra til meget bra langs store deler av sonen. I sone C har elva generelt stort fall, og vannhastigheten veksler mellom middels og stri. Substratet bærer preg av dette, og grov stein, blokk og berg dominerer substratet innenfor sonen. Elva danner noen få små kulper som ved lave vannføringer mer eller mindre forsvinner. Generelt vurderes sonen som et brukbart oppvekstområde for ungfisk. Gytesubstrat finnes kun i enkelte små lommer, og vurderes ikke å kunne brukes av større fisk. I sone D, fra samløpet og opp Røyrelva, har elva stort fall og substratet er grovt nesten helt uten innslag av små stein og grus. Kun noen få enkeltstående lommer med gytesubstrat. I nedre og øvre del av sonen er substrat grovt og vannhastighet generelt høy, slik at oppvekstvilkårene vurderes som dårlige. I midten av sonen er det noen områder med brukbare oppvekstvilkår for ungfisk. I sone E blir elva etter hvert lita, og går inn i et myrdominert landskap. Innslaget at dynn og gjørme er markert men samtidig er det stein og grus i substratet. Det vurderes som noe usikkert i hvor stor grad området tilbyr gyteforhold, men noe gyting kan nok forekomme i sonen. Oppvekstvilkårene veksler mellom dårlig og bra. Tabell 3 Bonitering av Grønlielva/Røyrelva.Det er tatt utgangspunkt i forholdene ved en tilnærma/antatt normal sommervannføring ( l/s. 7/10 og 16/ jfr tab.4) ved vurdering av vanndybde og vannhastighet. Område Substrat Vanndybde Vannhastighet Begroing Gyteforhold Oppv.- forhold A S (10-30) /G 5-40 M 1-2 En del større sammenhengende gyteområder B S (10-50) / G 5-50 M - S 1 Små lommer med gytesubstrat langs store deler av sonen C S(10-50)/B/Be/G M-Si 0-1 Generelt dårlig eller uegna. Små lommer med gytesubstrat i deler av sonen D B / S (20-50) 5-30 M - Si 0-1 Generelt dårlig eller uegna. Noen små lommer med gytesubstrat. E S (10-40) /Dy / G 5-70 M - L 1 Myrprega parti med noe uklart potensial som gyteområde Jevnt over bra. Primært for yngre fisk Bra til meget bra over store deler av sonen. Bra langs det meste av sonen Nedre partiet bra og stedvist meget bra. Lengre opp øker fallet og mye blokk. Dårlig til bra side 16

20 Figur 2 Kartutsnitt fra Grønlielve/Røyrelva med markering for soneinndeling i forbindelse med bonitering. 3.3 Vurdering av minstevannsføring For å vurdere behov og innslagspunkt for minstevannføring ble fire ulike partier av elva fotografert på ulike vannføringer (jfr. Tabell 4). De samme utsnittene ble fotografert fra samme punkt og med lik brennvidde hver gang (figur 3). For å kvantifisere endringer i vanndekt areal ved ulike vannføringer er de samme tversgående linjene (se eksempel - figur 4) oppmålt hver gang, og med utgangspunkt i normalt oppfylt elveleie ( l/s- 16/9) er målingene langs linjene antatt å kunne representere en generell endring i vanndekt areal ved ulike vannføringer. Tabell 4 Vannføring i Grønlielva (før samløpet med Røyrelva) ved fotografering i forbindelse med vurdering av minstevannføring i Vannføringa er avlest fra måler i Grønnlielva. 7/8 16/8 20/8 23/8 16/9 Vannføring 120 l/s 500 l/s 680 l/s 320 l/s l/s side 17

21 Figur 3 Kartutsnitt over Grønlielva/Røyrelva med markering for de ulike utsnittene av elva som er avfotografert i forbindelse med vurdering av minstevannføring. Tabell 5 Prosenvis vanndekning på målelinjer innenfor de ulike kameralokalitetene ved gitte vannføringer i Grønlielva (før samløpet med Røyrelva). Kamerelokalitet 1 ligger i Grønnlielva og er ikke medtatt i beregningene. Den gjennomsnittlige prosentvise vanndekningen anses å gi et uttrykk for en generell endring i vanndekt areal. Kameralokalitet 2 ligger i Røyrelva ovafor samløpet med Grønnlielva. Kameralokalitet Linje Vannføring (v/målepkt. i Grønnlielva) 120 l/s 320 l/s 500 l/s 680 l/s l/s ,3 46,2 50,4 78,4 99,7 2 42,8 59,4 64,4 73,0 97,5 3 19,8 36,0 58,9-98,0 Gjennomsnitt 26,7 47,2 57,9 75,7 98, ,9 86,4 86,8 97, ,2 72,6 81,6 94,3 98,2 3 25,9 49,7 55,4 68,1 91, ,0 47,0 51,5 65,6 94,3 2 45,0 62,3 79,3 94, ,7 50,3 54,6 68,9 99,6 2 56,4 62,3 68,8 77,8 98,0 Gjennomsnitt 47,9 61,5 68,3 80,9 97,4 side 18

22 Figur 4 Eksempel på målelinjer fra kameralokalitet 4 ved vannføring på 680 l/s (øverst) og 120 l/s (nederst). Oppmålingene av vanndekt areal i Røyrelva etter samløpet med Grønlielva (kameralokalitet 3-5 figur 3) viste at ved en vannføring på 120 l/s var vanndekt areal om lag 48 % av normalt vanndekt areal med utgangspunkt i l/s jmfr. Hydratam s beregning av midlere vannføring (tabell 5). Ved en vannføring på henholdsvis 320 og 500 l/s var vanndekt areal relativt likt, og utgjorde 61,5 og 68,3 % av normalt vanndekt areal. Ved 680 l/s var vanndekt areal 75,7 %. På grunn av utforminga av elva og nedslagsfeltet for Røyrelva ovafor samløpet med Grønlielva (kameralokalitet 2) utgjør et fall i vannføringen større endring i vanndekt areal her enn nedenfor samløpet. Mens Grønlielva har flere mindre innsjøer i nedslagsfeltet som buffer mot raske vannføringsendringer, drenerer Røyrelva et område uten innsjør. Røyrelva vil derfor raskere oppleve fall i vannføringen i tørre perioder enn Grønlielva. Når måleverdiene tar utgangspunkt i vannmåleren i Grønlielva vil dermed Røyrelva ovafor samløpet få forholdsmessig større reduksjoner i vanndekt areal. side 19

23 4. Diskusjon Grønnlielva har, i området mellom planlagt bekkeinntak og samløpet med Røyrelva, liten verdi som leveområde for fisk. Elvestrekningen er preget av stort fall (flere fossestryk) og elvebunnen er dominert av berg og steinblokker. Elvestrekningen ble ikke undersøkt med elektro-fiske, og er vurdert som et helt marginalt eller uegnet leveområde for laksefisk. Røyrelva har en samlet lakseførende strekning på om lag 4900 m, hvorav 3100 m ligger nedstrøms samløpet med Grønlielva. Det er ikke vurdert å være fysiske vandringshindre i Røyrelva. Anadrom laksefisk kan trolig vandre inn til et stilleflytende/rolig parti av elva inn mot eide over til Skøvatnet selv om vandringsveien fra samløpet med Grønlielva og videre oppover vurderes som marginal på grunn av stort fall og grovt substrat. I øvre del er elva preget av en del finere bunnsustrat, men etter hvert som fallet øker blir bunnsubstratet raskt govt og består langs store deler av elva av relativt grov stein og mye blokk. Ned mot innsjøen er imidlertid innslaget av grus større. Ved elektro-fiske i 2008 var vassføringen i elva lav, og fangbarheten ble vurdert å være høy. Resultatene av elektrofiske viste at tettheten av ørretunger var relativt høy, mens laksunger kun ble påvist i lave tettheter i nedre del av elva. I 2009 ble det bekrefta at laksen kun utnytter nedre tredjedel av elva, og at tetthetene må betraktes som relativt lave. Sammenligna med året før ble det i 2009 fanga mindre ørret. Dette kan være et utslag av at lokalitetsvalget ikke var identisk, men har trolig i like stor grad sammenheng med at vannføringa var noe høyere (710 mot l/s) i På grunn av relativt stort fall i store deler av elva og mye grovt substrat blir elva raskt vanskelig å fiske ved økende vannføring, og forskjellene i ørretfangst antas i stor grad å forklares av disse to forholdene. Lavere fangst ved økende vannføring underbygger også en oppfattning under boniteringa at elvas verdi som oppvekstområde for ungfisk trolig reduseres betydelig ved stor vannføring (større enn 1000 l/s). I eldre undersøkelser fra vassdraget ble det på to lokaliteter i samme område som lokalitet 3-08, 3-09 og 4-09 fanget ørret/100 m 2 og 10 laksunger /100 m 2 ved en omgangs fiske (Halvorsen & Kristoffersen 1989). Tilsvarende var fangsten av ørret i samme område i 2008 og 2009 hhv. 30 og 0,2 ørret/100 m 2, mens fangsten av laksunger var hhv 4 og 8 ind./100 m 2. Med andre ord var fangsten av laksunger noe lavere i 2008/2009 enn i 1989, mens fangsten av ørret i 2008 og 1989 kan være sammenlignbar men dramatisk lavere i 2009 enn i Som diskutert i avsnittet over har trolig vannføringa stor innvirkning på fiskbarheten i elva, og elvas beskaffenhet medfører at det blir store forskjeller i fordelinga og tettheten av fisk innenfor selv små områder. Vi finner derfor ikke grunnlag for med sikkerhet å hevde at tettheten av fisk er vesentlig forskjellig nå sammenlignet med for 20 år sida. Høsten 2009 ble det forsøkt å registrere gytefisk i Grønlielva/Røyrelva (notat- Naturtjenester i Nord, Muladal 2009). Elva var for lita til at drivtelling kunne utføres, og registreringene ble utført ved vassing i elva og observasjoner fra land. Det ble kun påvist en sjøørret ovafor samløpet mellom elvene, og denne sto før partiet med kraftigst fall. Lengre ned i elva ble det kun registrert gytefisk i den nedre den av elva (1 km), og trolig var det overvekt av laks (R. Muladal, pers.medd.). Det er dermed ikke dokumentert omfattende gyteaktivitet i øvre del av elva, noe som strider noe mot opplysninger fra lokalt hold. Basert på elektrofiske, der det ble påvist minst årsyngel på de øverste lokalitetene, synes dette heller ikke å bekrefte at de helt øvre delene av Røyrelva har stor betydning som gyteområde. Vurderinga av at vandringsveien til de øvre delene av Røyrelva er helt marginal oppfattes som styrka også ved at det fanges lite årsyngel og at antall eldre fiskeunger er lavere enn lengre ned i elva. Generelt oppfattes imidlertid elva som relativt fiskerik, og registreringene av årsyngel av ørret tilsier at gyteområder for ørret er spredt langs hele elva. Dog oppfattes områdene nedenfor samløpet mellom Grønlielva og Røyrelva å være viktigst. Det er imidlertid fortsatt ikke klarlagt i hvor stor grad sjøørret utnytter elva, og det kan ikke utelukkes at en betydelig andel av den observerte ungfisken av ørret er avkom av sjøørret. Vi bærer imidlertid en oppfatning om at dersom øvre halvdel av side 20

24 Røyrelva har stor betydning som gyteområde for sjøørret burde man i større grad påvist gyteklar og stor ørret i elva. Røyrelva fremstår dermed som ei mulig viktig elv for sjøørreten i vassdraget, mens betydningen som oppvekstområde for laksunger er mindre viktig på grunn av generelt lave tettheter og begrensa del av elva som utnyttes. Øveroselva har et noe begrensa produksjonsareal og er primært ei lakse-elv. Tettheten av ørret var lav og produksjonsarealet tatt i betraktning blir betydningen av Øveroselva relativt lav for sjøørreten i vassdraget. Løksebotnelva (utløpselva fra Røyrbakkvatnet) er om lag 2,5 km lang og har i følge tidligere undersøkelser en noe lavere ørret-tetthet enn Røyrelva. Gitt en gjennomsnittlig elvebredde på 12 m og en produksjon på 2-3 smolt/100 m 2 vil Løksebotnelv representere en beregna produksjon på sjøørretsmolt. Røyrelva med sine 2,5 km og 1,5 km hhv. nedenfor og ovenfor samløpet med Grønlielva vil med en gjennomsnittlig bredde på 5 m og hhv. 3-5 og 2 smolt/100 m 2 nedenfor og ovenfor samløpet produsere smolt. Øveroselva er om lag 0,7 km, har en gjennomsnittlig bredde på 5 m og med 2-3 smolt/100 m 2 vil elva kunne produsere om lag smolt. Vi ser av dette at Røyrelva, forutsatt at ørretproduksjonen der er sjøørret-produksjon, trolig utgjør noe under halvparten av elveproduksjonen av sjøørretsmolt i vassdraget. Bjorelva ble kun befart og ikke el-fisket. Med bakgrunn i elvens beskaffenhet (vannvolum, bunnsubstrat etc.) og samlede tilgjengelige areal for anadrom fisk fremstår det ikke som sannsynlig at elva har en reell betydning som produksjonsområde. Hydrologiske beregniger for Grønlielva viser at midlere vannføring i Grønliela er l/s, mens alminnelug lavvann er 110 l/s. Beregninger av av 5-percentil og 10-percentil er for sommerhalvåret hhv. 664 l/s og 785 l/s og for vinterhalvåret hhv. 174 l/s og 196 l/s. Oppløst på månedsmiddel varierer 5-percentilen for sommerhalvåret mellom 241 og 1583 l/s, mens 10-percentilen varierer mellom 311 og 1829 l/s. Beregningene av vanndekt areal ved ulike vannføringer viste at det var relativt små forskjeller i vanndekt areal mellom en vannføring på 320 og 500 l/s (62-68 %), og i forhold til produksjonsforholdene for bunndyr og leveområder for ungfisk vurderes denne forskjellen å være helt marginal. Imidlertid kan forskjellen i vannføring ha en noe større betydning i forbindelse med vandringsmuligheter for større fisk (eks. sjøørret). Ved vannføring på 680 l/s øker vanndekt areal til vel 80% samtidig som vandringsmulighetene for voksen fisk forbedres. Det er viktig å være oppmerksom på at vannføringsverdiene som er oppgit ved beregning av vanndekt areal er vannføringer målt i Grønlielva, og at Grønlielva utgjør 77 % av vannføringa i Røyrelva etter samløpet. Med tanke på produksjon av bunndyr og ungfisk av laks og ørret, samt vandringsmulighetene for voksen fisk bør ikke vanndekt areal reduseres for mye. Det vurders som fordelaktig om det sikres en minstevannføring fra Grønnlielva som medfører at vannføringen ikke går under 320 l/s (62 % vanndekt areal). Dette vil i så fall tilsi at det praktiseres et minstevannslipp etter 10-percentilen i hht. månedsmiddel (se vedlegg 2). Ved å sikre en minstevannføring tilsvarende 10-percentilen for Grønlielva, vil vannføringen i regulert del av Røyrelva i tørreste måned (august) ikke falle lavere enn 400 l/s, og i gytetiden for ørret og laks ikke falle lavere enn l/s. Gitt forholdet mellom vannføring i Grønlielva og Røyrelva (før samløpet) på 77/23, vil en minstevannføring på 400 l/s etter samløpet tilsi at det må slippes vann fra Grønlielva når vannføringen her går under l/s. Ved høyere vannføringer i Grønlielva vil Røyrelva alene føre nok vann til å sikre minstevannføringa. side 21

25 Vedlegg 2 Hydrologiske beregninger DAGUT - utskrift fra WORK_HYDAG_POINT foretatt:11/12/ :32 Arbeidsdata for: Parameter...: Vannføring Versjon...: 10 Døgn-verdier - Flerårs 5-persentil Enhet:m³/s 1962 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Års-verdier MID: MIN: MAKS: STDA: For middel-, minimal- og maksimal-verdier, må minst 80% av data eksistere. side 22

26 DAGUT - utskrift fra WORK_HYDAG_POINT foretatt:11/12/ :32 Arbeidsdata for: Parameter...: Vannføring Versjon...: 10 Døgn-verdier - Flerårs 10-persentil Enhet:m³/s 1962 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Års-verdier MID: MIN: MAKS: STDA: For middel-, minimal- og maksimal-verdier, må minst 80% av data eksistere. side 23

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2008-02 Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2008-02 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Rapport nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Konsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget

Konsekvensvurdering for fagtema Ferskvannsbiologi ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget . Rapport 2012-10 Konsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-10 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensvurdering

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 . Rapport 2017-08 Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2017-08 Antall sider - 11 Tittel - Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 ISBN- 978-82-8312-091-2

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter

Detaljer

Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une

Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Ra ort nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Svein Jakob Saltveit, Universitetet i Oslo Ragnhild Wendelbo, Universitetet i Oslo 5 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Konsekvensutredning for fagtema Ferskvannsbiologi ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget . Rapport 2012-09 Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-09 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk

Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk Rapport 2010-03 Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. Rapport nr. 2010-03 Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn

Detaljer

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 Rapport nr 8-2008 Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 av Anton Rikstad ISSN 0800 3432 Forord Midler til undersøkelser i Moldelva er stilt til disposisjon fra Direktoratet for naturforvaltning.

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet i 7 og Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS,

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 568211 12.6.27 Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan blir elvemusling fulgt opp i NVEs saksbehandling? Pernille Bruun og Kirsten Marthinsen TBM og KSK Disposisjon Konsesjonsbehandling Undersøkelser Eksempler på

Detaljer

Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100

Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100 Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2100 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser og plan for

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune . Rapport 2015-08 Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune Øyvind Kanstad-Hanssen Terje Bongard Rapport nr. 2015-08 Antall sider - 31 Tittel - ISBN- 978-82-8312-065,3

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer