Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk"

Transkript

1 Rapport Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna.

2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen, Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS Referat: I forbindelse med Statkraft Energi As planer om tilleggsreguleringer til Glomfjord kraftverk er konsekvensene av regulering og overføring av Rebenvatnan til Vatn 700 vurdert. Begge innsjøene hadde tynne bestander av storvokst ørret av fin kvalitet, men begge bestandene var basert på utsatt fisk. Utløpselvene ble ikke undersøkt. Det foreligger to utbyggingsalternativer der alt.a innebærer heving og regulering av Rebenvatnan med 1 m mens alt.b innebærer heving og senking med 2,5 m og regulering med inntil 5 m. Begge alterantivene vil medføre redusert vannføring i utløpselva fra Rebenvatnan og økt vannføring i utløpselva fra Vatn 700. Alternativ A vurderes å gi middels til liten negativ konsekvens, mens alternativ B vurderes å gi middel negativ konsekvens. Lødingen, februar 2010 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post :

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for utredningen av tema fisk og ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen. Feltarbeidet ble ledet av Vidar Carlsen med Tord Hugo Danielsen som feltassistent. Oppdragsgiver har vært Statkraft Energi AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Arve M. Tvede. Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 4 3. Utredningsprogram 5 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 8 6. Verdivurdering 10 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 7. Konsekvenser alternativet Omfang Alternativ A Alternativ B Konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ B 12 8 Oppsummering 12 9 Avbøtende tiltak 13 Vedlegg 14 side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte reguleringen og overføringen av Rebenvatn til Vatn 700 i Glomfjord kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Glomfjord kommune i Nordland fylke, og innbefatter regulering av Rebenvatnan og overføring av vann til vatn 700 for utnyttelse i Glomfjord kraftverk gjennom øvre og nedre Navervatn (figur 1). Planområdet ligger innenfor lav- til høgalpin vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Området har variert berggrunn og øst for vatn 700 er det registrert kalkrike områder. Utløpselva fra Rebenvatnan er leda bort fra sitt naturlige løp ved en kulp på kote 700, og overført mot Tidemansvatnan (jfr figur 2). Figur 1 Kartutsnitt fra Nordland fylke der planområdet er markert med en rød sirkel. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Rebenvatnan som i dag har avrenning til Hydrodammen ovenfor tettstedet Glomfjord planlegges heva og regulert (figur 1). Gjennom tunnel eller kanal skal vannet overføres fra Rebenvatnan til Vatn 700 som har naturlig avrenning til Øvre og Nedre Navervatn, og som er reguleringsmagasin for Glomfjord kraftverk (figur 2). Det er foreløpig ikke utarbeida detaljerte beskrivelser av utbyggingsplanene. For konsekvensutredningen er det forutsatt utbygging etter to alternativer: alt. A) Rebenvatnan heves og reguleres med om lag 1 m og alt B) Rebenvatnan reguleres med 5 m ved 2,5 m heving og 2,5 m senking. Det økte reguleringsvolumet (i forhold til alt.a) vil kun nyttes til å sikre vannforsyninga til Glomfjord i tørre situasjoner. I slike situasjoner vil vann bli sluppet tilbake i dagens utløpselv. Hvor hyppig den økte reguleringa som alt. B innebærer vil bli tatt i bruk er vanskelig å kvantifisere, men full utnyttelse antas neppe å være aktuelt mer enn hvert 20. år. Det forutsettes ingen minstevannføring ut av Rebenvatnan verken ved alt. A eller B. Det foreligger foreløpig ikke beregninger for avrenning fra restfeltet til elva mellom Rebenvatnan og Hydrodammen. Rebenvatnan (utløp) har en midlere vannføring på 0,12 m 3 /s som overføres til Vatn 700 som i dag har en midlere vannføring på 0,07 m 3 /s. Figur 2 Oversiktskart som viser plassering av dam og overføringstunnel/-kanal fra Rebenvatnan til vatn 700. side 4

6 3 Utredningsprogram Utredningsprogram er foreløpig ikke fastsatt eller foreslått. Utredningen er imidlertid utført med tanke på å beskrive fiskebestander og verdifull ferskvannsfauna innenfor planområdet, og vurdere hvor følsomme arter og økosystemer vil være for virkningene av de foreslåtte reguleringene og overføringene. Det har vært hovedfokus på fiskens rekrutterings- og næringsgrunnlag. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisternde informasjon Det foreligger ikke tidligere beskrivelser av fiskebestandene i Rebenvatnan eller vatn 700. Det er fremskaffa informasjon vedrørende utsettinger av fisk fra Glomfjord JFF Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna 4. og 5. oktober Feltarbeidet måtte utføres seinere enn planlagt på grunn av svært mye dårlig vær i hele september, og mye snø og delvis tilfrysing i bekkene gjorde at registreringene i utløpselva fra Rebenvatnan ikke ble utført. 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Rebenvatnan og Vatn 700. Det ble fiske både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fiska X garnnetter i Rebenvatnan og X garnnetter i Vatn 700. Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. På grunn av svært lave tettheter av bunndyr ble det sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (gjennomsnitt m) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. side 5

7 Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 4.3 Navnebruk Navn på innsjøene og elvene tar utgangspunkt i kart lagt ved som vedlegg I. 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger er basert på DN-håndbok og Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes Arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden side 6

8 Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens side 7

9 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der reguleringer og overføringer beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring er foreløpig ikke beregnet eller beskrevet. Influensområdet oppfattes å være Rebenvatnan som skal reguleres med om lag 1 m og Vatn 700 som skal få overført vann fra Rebenvatan. Videre anses elvestrekningen mellom Rebenvatnan og Hydrodammen å bli påvirka gjennom redusert vannføring. Utløpselva fra Vatn 700 anses foreløpig å ikke inngå i influensområdet. Det bør imidlertid vurderes om influensområdet også skal omfatte denne elva når det forligger hydrologiske beregninger og beskrivelser av endringer i vannføring i elva (avløpsfordeling). side 8

10 5 Områdebeskrivelse Rebenvatnan ligger i ett relativt bratt fjellterreng, og må beskrives som noe vanskelig tilgjengelig. Ut fra lokale opplysninger besøkes vatnan sjelden i løpet av fiskesesongen. Vatn 700 ligger i et noe mer åpent landskap og er relativt lett tilgjenglig fra sørsiden via Ø. Navervatn ( bilde 1). Vatn 700 besøkes en del gjennom bruk av Glomfjord jff s hytte ved Ø. Navervatn. I Rebenvatnan ble det fiska syv garnnetter med nordiske oversiktsgarn og fangsten ble 8 ørret (se vedlegg 1). Uttrykt som fangst per innsatsenhet (cpue) blir dette 3 fisk/100 m 2 garn /natt, og fisketettheten var med andre ord lav. Ørretene var mellom 37 og 41 cm og gram. Kun to av fiskene var kjønnsmodne og alderen på fisken var fra 12 til 14 år. Dette Bilde 1 Utsikt mot Vatn 700, og Ø. Navervatn i bakgrunnen. Det overførte vannet fra Rebenvatnan vil komme ned under snøfonna til venstre for personen. tilsier at fisken vokser relativt sakte (2,8 cm/vekstsesong). Fisken var generelt av fin kvalitet, med god kondisjon og rød kjøttfarge. Mangelen på unge individer viser at ørret ikke finner egna gyteog/eller oppvekstområder i innsjøen. Alderen på fisken sammenfaller med opplysninger om at det ikke er satt ut fisk i innsjøen(e) de siste 12 årene (Leif Kristiansen pers. medd.). Med mer enn 10 år siden siste fiskeutsetting og det fortsatt er en om enn noe lav fisketetthet tyder det på at beskatningstrykket er svært lavt i Rebenvatnan. Dette stemmer derfor godt overens med lokale opplysninger om at Rebenvatnan besøkes sjelden av fiskere. I Vatn 700 ble det fiska 6 garnnetter med nordiske oversiktsgarn og fangsten ble også her 8 ørret (se vedlegg 2). Uttrykt som fangst per innsatsenhet (cpue) blir dette 3,6 fisk/100 m 2 garn /natt, og fisketettheten var med andre ord lav også i Vatn 700. Ørretene var mellom 25 og 42 cm og gram, og hadde generelt god kondisjon og rød kjøttfarge. Fem av åtte fisk var kjønnsmodne og alderen var fra 6 til 14 år. Fisken kan synes å vokse noe bedre her enn i Rebenvatnan (vel 3 cm/ vekstsesong), noe som kaskje vil være forventa ut fra ulik høyde over havet og forskjeller i isfri sesong. Utsetting av ørret har skjedd med en viss regularitet (år om annet), og siste utsetting var 2- somrig ørret i Garnfangstene indikerer at det heller ikke i Vatn 700 er naturlig rekruttering i et omfang som kan opprettholde en ørretbestand. Bilde 2 Utløpsoset i Rebenvatn og starten på utløpselva. side 9

11 Utløpselva fra Rebenvatn går i øvre del gjennom en elvekløft/gjuv og var ikke tilgjengelig under feltrunden i oktober (for isete og glatt til å ta seg ned i elva). Basert på visuelle inntrykk fremstår imidlertid denne delen av elva som et helt marginalt leveområde for ørret, og kan ikke gi grunnlag for nevneverdige fisketettheter. Det er imidlertid to noe større kulper i denne delen av elva, men det forventes ikke å være fisk eller naturlig rekruttering til disse kulpene. Nedenfor disse kulpene er det bygd en sperredam slik at vannet nå ledes bort fra naturlig elveleie og over mot Tidemansvatnan. Mellom kote 700 og 319 er dermed naturlig leie for utløpselva fra Rebenvatnan mer eller mindre tørrlagt. I nedre halvdel av utløpselva flater terrenget ut, og elva fra Tidemansvatnan slutter seg til utløpselva fra Rebenvatnan. Elva slynger seg herfra gjennom myr og bjørkeskog ned mot Hydrodammen. Denne delen av elva ble ikke undersøkt i 2009 på grunn av høy vannføring hele høsten avløst av rask innfrysing og snødekke. Fiskeforekomster eller bunnfauna er ikke kartlagt i denne noe mer produktive delen av elva, og vi har derfor ikke grunnlag for vurdere eventuelle verdier i utløpselva fra Rebenvatnan. Denne delen av elva er imidlertid ikke mer enn 300 m lang før den munner ut i Hydrodammen. Hydrodammen er intaksmagasin for drikkevann og industrivann til Glomfjord tettsted. Det er fiske- og badeforbud i Hydrodammen. Bilde 3 Utsikt Tidemansvatnan. Hydrodammen ses nederst i bildet og utløpselva fra Rebenvatnan kommer via Tidemansvatnan ned fjellside litt til høyre i bildet. Naturlig leie for elva fra Rebenvatnan ses til venstre i bildet. Utløpselva fra Vatn 700 er ikke undersøkt med utgangspunkt i at denne elva ikke får redusert vannføringen som følge av utbyggingen. Selv om overføringen øker vannføringen ut fra Vatn 700 nær 3 ganger (fra 0,07 m 3 /s til 0,19 m 3 /s) er det fortsatt relativt små vannmengder. Gitt tilnærma normal avløpsfordeling antas ikke dette å ha stor negativ betydning for denne elvestrekninga, men det anbefales at behovet for undersøkelser i elva tas til ny vurdering når det foreligger beregninger og beskrivelser av driftsvannføring i elva. side 10

12 6 Verdivurdering Verdivurderinga av de ulike innsjøene og utløpselva bygger på registreringene i forbindelse med feltundersøkelser høsten 2009 og lokale opplysninger om kultiveringspraksis (fiskeutsettinger) og bruk av områdene. Verdivurderinga av de enkelte områdene og en samla vurdering fremgår av tabell 3. Tabell 3 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Rebenvatnan Vatn 700 Utløpselv fra Rebenvatnan Samlet influensområde Rebenvatnan hadde stor ørret av fin kvalitet, men fisken var gammel og innsjøen har ingen naturlig rekruttering. Fiskebestanden er basert på utsatt fisk. Området brukes lite på grunn av noe vanskelig tilgjengelighet. Vatn 700 hadde stor ørret av fin kvalitet, som trolig vokser noe raskere enn i Rebenvatnan. Det er trolig ingen eller svært lav naturlig rekruttering til ørretbestanden, og fiskebestanden har blitt opprettholdt gjennom noenlunde regelmessige utsettinger. Området brukes en del av lokale fiskere. Øvre del av elva går mer eller mindre gjennom gjuv/elvekløft, og vurderes å være et marginalt leveområde for fisk. Nedre del av elva (mot Hydrodammen) er roligere og meandrerer gjennom skog og myrområder. Strekingen ble ikke undersøkt på grunn av høy vannføring og seinere tilfrysing. Verdivurdering krever feltundersøkelser og beregning av restvannføring i alle fall i nedre del av elva. Ørretbestandene i begge innsjøene er basert på utsatt fisk og vurderes i så måte ikke å ha spesielle verneverdier. Verdivurderinga av Vatn 700 vektlegges mest på grunn av antatt større betydning som utfartsområde. Samla verdivurdering forutsetter at nedre del av utløpselva fra Rebenvatnan ikke har mer enn lokal verdi (lav). Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I? Liten verdi L M S I I I side 11

13 7 Konsekvenser alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang Alternativ A Alternativet innebærer en heving og regulering av Rebenvatnan på om lag 1 m, samt tørrlegging av øvre del av utløpselva (ned mot kote 700). Restfeltet langs denne strekninga er lite, og avrenninga herfra vil bidra lite til vannføringa i elvestrekninga ned mot kote 700. Overføringa fra Rebenvatnan til Vatn 700 vil redusere omløpstida i Vatn 700 og øke vannføringa i utløpselva fra Vatn 700. En regulering av Rebenvatnan på 1 m antas i liten grad å forringe næringsgrunnlaget for fisk, og siden det i dag ikke forekommer naturlig rekruttering til ørretbestaden vil heller ikke en slik regulering resultere i tap av gyte- eller oppvekstområder for fisk. Redusert omløpstid i Vatn 700 forventes ikke å påvirke næringsgrunnlag eller gytemulighetene for ørret. En utbygging etter alternativ A forventes dermed å få lavt negativt omfang. Tørrlegging og redusert vannføring i utløpselva fra Rebenvatnan må forventes å inntre i et omfang som vil redusere eventuell fisketetthet og påvirke både tetthet og diversitet av bunndyr, men elvestrekningen har lavt produksjonspotensial og kort strekning som ikke utgjør elvekløft eller gjuv. Økt vannføring i utløpselva fra Vatn 700 forventes, forutsatt tilnærma normal avløpsfordeling, ikke å gi nevneverdige endringer i elva. En samla vurdering av omfanget av en utbygging etter alternativ A blir lite til middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Alternativ B Alternativet innebærer at Rebenvatnan kan heves og senkes 2,5 m og reguleres med inntil 5 m. For øvrig har alternativ B de samme påvirkningene som alternativ A. Den økte reguleringen planlegges kun å utnyttes fult ut anslagsvis hvert 20. år når avrenninga til Hydrodammen blir for lav. Forutsatt at reguleringa i øvrige år ligger innenfor samme regime som beskrevet i alternativ A forventes en slik sporadisk økning i reguleringshøyde ikke å bidra til stor økning i negativ omfang. Det forutsettes da at slik ekstraordnær heving og nedtapping skjer så skånsomt som mulig. En samla vurdering av omfanget av en utbygging etter alternativ B blir da middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I side 12

14 7.3 Konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingene baseres på undersøkelsene i Rebenvatnan og Vatn 700, samt forutsetningen om lav verdivurdering av utløpselva fra Rebanvatnan Alternativ A Den samla konsekvensvurdering for ferskvannslokaliteter under Alternativ A blir : Alternativ B liten negativ konsekvens ( - ) Den samla konsekvensvurdering for ferskvannslokaliteter under Alternativ B blir : 8 Oppsummering middels til liten konsekvens ( -- / - ) Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Både Rebenvatnan og Vatn 700 hadde stor ørret av fin kvalitet. Fisketettheten var imidlertid lav og ørretbestandene i begge innsjøene er basert på utsatt fisk. Veksten på fisken var middels god. Utløpselvene fra Rebenvatnan eller Vatn 700 er ikke undersøkt. Elva fra Rebenvatan har i øvre del stort fall og går stort sett gjennom bratte elvekløfter, og tillegges kun marginal betydning fisk. Nedre del av elva er roligere og antas å ha normale verdier (lokal verdi). Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk og ferskvannsfauna er basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte innsjøene. Langs de berørte elvestrekningene mangler feltundersøkelser ii) Omfang og konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ A innebærer at Rebenvatnan heves og reguleres med 1 m, og at øvre deler av utløpselva tilnærma tørrlegges og elva i helhet får redusert vannføring. Vatn 700 får redusert omløpstid og utløpselva får høyere vannføring. Reguleringa av Rebenvatnan forventes i liten grad å påvirke næringsforhold og rekrutteringforhold for ørret. Redusert vannføring i utløpselva forventes å resultere i laver tetthet i evnt. fiskebestand og lavere diversite av bunndyr. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Godt Mindre tilfredsstillende iii) Samlet vurdering lite negativ ( - ) Alternativ B Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Alternativ B innebærer at Rebenvatnan heves og senkes med 2,5 m og reguleres med inntil 5 m. Full utnytting av reguleringa vil kun ska anslagsvis hvert 20. år. Forutsatt at reguleringa i øvrige år samsvarer med alt.a forventes ikke alt. B å gi stor økning i negativt omfang. For øvrig har alternativ B samme påvirkninger som alternativ A. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels til lite negativ ( -- / - ) side 13

15 9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil mest sannsynlig grunnarbeid medføre noe løsmassetransport nedover i begge utløpselvene. Det vurderes som fornuftig i så stor grad som mulig å anlegge fangdammer/sedimenteringsbasseng nedstrøms av anleggsområdene for å redusere uønsket tilførsel av løsmasser. Dette vil ha betydning både for elvemiljøet og for utløpsområdet Vatn 700. I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en viss (om enn ikke kvantifiserbar) reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i elvene. Ved overføringen av vann fra Rebenvatnan til Vatn 700 kan utløpskanalen i området nærmest Vatn 700 gis en naturlig utforming tilrettelagt for naturlig gyting for ørret i Vatn 700, og dermed skape grunnlag for en selvrekrutterende ørretbestand i innsjøen. Dagens ørretbestand opprettholdes gjennom utsettinger. side 14

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. side 15

17 Vedlegg Vedlegg 1 Data fra bearbeiding av fiskefangsten i Rebenvatnan Vedlegg 2 Data fra bearbeiding av fiskefangsten i Vatn 700 side 16

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune

Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Rapport nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune

Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune Rapport 2010-01 Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning for ferskvannsfauna i vassdraget Rapport nr. 2010-01 Antall sider - 14 Tittel - Jotind kraftverk i Tjeldsund kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. Rapport nr. 28-3 Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget

Konsekvensutredning for fagtema Ferskvannsbiologi ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget . Rapport 2012-09 Konsekvensutredning for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Vassdalsvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-09 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensutredning

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2008-02 Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2008-02 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Grønnlievla og

Detaljer

Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une

Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une Rapport 2010-02 Utbygging av Govddesåga i Beiarn komm une - konsekvensutredning for ferskvannsfauna Ra ort nr. 2010-02 Antall sider - 12 Tittel - Utbygging av Govddesåga i Beiarn kommune - konsekvensutredning

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 2011-04 Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 2011-04 Antall sider - 39 Tittel -

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Konsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget

Konsekvensvurdering for fagtema Ferskvannsbiologi ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget . Rapport 2012-10 Konsekvensvurdering for fagtema "Ferskvannsbiologi" ifbm vannkraftutbygging i Sjønståvassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-10 Antall sider - 14 Tittel - Konsekvensvurdering

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012 . Rapport 2012-11 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-11 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Vefsn kommune

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Rapport Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 2015/2016

Rapport Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 2015/2016 . Rapport 17-7 Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 15/16 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Ferskvannsbiologen Rapport 17-7 Rapport nr. 17-7 Antall sider - 9 Tittel - Fiskefaglige

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014 . Rapport 215-11 Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Rapport nr. 215-11 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 ISBN- 978-82-8312-68-4

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen . Rapport 2012-06 Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-06 Antall sider - 8 Tittel - Detaljplan for miljøtiltak

Detaljer

Rådgivende Biologer AS. Nesfossen næringsområde innspill til vilkår fra Lindås kommune

Rådgivende Biologer AS. Nesfossen næringsområde innspill til vilkår fra Lindås kommune Rådgivende Biologer AS NOTAT Nesfossen næringsområde innspill til vilkår fra Lindås kommune 23. juni 2016 Rådgivende Biologer AS har tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for naturmangfold for planlagt

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rapport Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi.

Rapport Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune. - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport 21-6 Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune - konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Rapport nr. 21-6 Antall sider - 25 Tittel - Sula kraftverk i Gratangen og Skånland

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato: Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato: 02.06.17 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune

Rapport Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune . Rapport 2015-08 Konsekvensutredning for tema fisk og bunndyr i Stordalselvaelva i Storfjord kommune Øyvind Kanstad-Hanssen Terje Bongard Rapport nr. 2015-08 Antall sider - 31 Tittel - ISBN- 978-82-8312-065,3

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2

Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 9 9 9 Ä - Kartlegging avfiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland- del2 ØyvindKanstadHanssen Martin-A.Svenning NINA.NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning Kartleggingavfiskebestandene

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 8.mai 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer