Innhold 1 Forus en visjon for det mangfoldige næringsområdet Planens innhold Utfordringer og muligheter...

Transkript

1 1

2 2

3 Innhold 1 Forus en visjon for det mangfoldige næringsområdet Planens innhold Utfordringer og muligheter Langsiktige mål Langsiktig mål 1: Forus og regionen skal bli mer attraktiv for næringsutvikling Langsiktig mål 2: Forus skal være et godt sted å bo og jobbe Langsiktig mål 3: Forus skal være et klimavennlig næringsområde Strategier Strategi 1: Tilrettelegging for industri og kombinerte næringer Hovedgrepet Sikre tilstrekkelig arealer til industri og kombinerte næringer Økt forutsigbarhet Samarbeid med næringslivet Strategi 2: Etablering av kjerneområder Hovedgrepet Næringsutvikling i kjerneområdene Kjerneområdenes bidrag til å nå energi- og klimamål Utviklingsstrategi for kjerneområdene Strategi 3: Tilrettelegge for økte andeler miljøvennlige reiser Hovedgrepet Lokaliseringsstyring Bilveinettets funksjoner Boligutbygging tettere på Forus Parkering Økt andel arbeidsreiser på gange, sykkel og kollektiv Strategi 4: Energinøytralt Forus Hovedgrepet Redusere energibehovet Etablere fleksibel og smart infrastruktur for energiforsyning Forsyne Forus med miljøvennlig og effektiv energi Strategi 5: Styrke blågrønne strukturer Hovedgrepet Ny gjennomgående blågrønn forbindelse gjennom Forus Vise historiske spor og bedre vannkvaliteten ved å utbedre Foruskanalen Veve sammen Forus med nærområdene Tilføre Forus tydeligere stedsidentitet og skape attraktive uteområder Skape muligheter for økologiske forbindelser og biologisk mangfold Sikre strategisk viktige grønne korridorer/områder for fremtiden Strategi 6: Smart Forus Hovedgrepet Smarte transportløsninger Høyteknologisk produksjon Infrastruktur

4 5.6.5 Merkevarebygging og smart energiforsyning Handlingsdel Avtale om oppfølging av IKDP Forus i plan og byggesaker Satsingsområder i planen

5 1 Forus en visjon for det mangfoldige næringsområdet Forus skal styrke sitt mangfoldige tilbud av næringsvirksomhet og næringsarealer. På denne måten vil planen bidra til mål i Strategisk næringsplan om at regionen samlet oppnår størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Forus sin suksess de kommende ti-årene måles best på at veksten skjer i hele regionen, gjerne med initiativ som starter på Forus. Den historiske utviklingen har gitt Forus status som et nasjonalt og regionalt viktig næringsområde. Sentral beliggenhet men likevel skjerming fra den tette boligbebyggelsen gir muligheter for å styrke dette næringsområdet med et mangfold av næringsvirksomheter og næringsutvikling som er viktig for hele regionen. Områder for næringsvirksomhet tilbys flere steder i byområdet, men bare Forus vil ha det brede mangfoldet og arealer til alle typer næringskategorier. IKDP Forus skal gi bedre forutsetninger for kontorvirksomhet i utvalgte deler av Forus- området. Kontorvirksomhetene skal samles i kjerneområder med bussvei, gang- og sykkelforbindelser og nye møteplasser og tjenester som gjør kontorområdene attraktive. Kjerneområdene er nålestikkene som ble lansert i Forusvisjonen. Her øker intensiteten og pulsen fra de ansattes aktiviteter ute og inne, møteplasser og uteromskvaliteter tilbys. Noe handel og service betjener virksomhetene og de ansatte på Forus. Samtidig skal industrivirksomhet og kombinerte 1 virksomheter sikres best mulige forutsetninger for utvikling i øvrige deler av Forus- området. Utviklingen skjer på steder hvor næringslivet og utviklingsaktører prioriterer utbygging. Ny bussvei med oppgradert busstilbud og sykkelstamveien gir næringslivet på Forus god tilgjengelighet. IKDP Forus bygger på denne nye infrastrukturen og tilfører nye gang- og sykkelforbindelser gjennom området. Førerløse busser betjener området lokalt og knyttes til Bussveien. Ansatte kan i større grad gå, sykle eller kjøre buss til og fra jobb fordi tilbudet er effektivt og attraktivt. Etter hvert kan bedriftene benytte de mange asfaltflatene til å fortette næringsbebyggelsen. Området får nye kvaliteter i form av tjenestetilbud og grønne områder. På sikt blir det også mer interessant for besøkende og beboere i randsonen å bevege seg gjennom området uten bil. Fram til 2040 etableres grønne forbindelser som gjør det attraktivt å gå eller sykle til jobb, eller gjennom området for de som søker rekreasjon. Over tid benyttes kanalene til å vise små innslag av det gamle Stokkavannet og helt eller delvis naturlige vannmiljøer som styrker opplevelsesmulighetene i Forus området. Framtidens Forus får boliger og beboere tettere på næringsområdet. Kjerneområdene på Forus øst og Lura planlegges for arbeidsplasser, boliger og servicetilbud. På Skadberg, vest for Forus, bygges nye boligområder i gangavstand til Forus vest. Nye boliger i disse områdene gjør at flere ansatte kan gå og sykle til jobb som vil skape mer utendørs aktivitet i området. Forus realiserer sitt potensiale til å bli regionens felles næringspådriver med et bymiljø som innbyr arbeidstakere og bosatte til uteopphold og miljøvennlig mobilitet. 1 Kombinerte næringer/virksomheter er et begrep som benyttes i planen om næring som har areal og ansatte til både kontor og til industri innenfor samme virksomhet. 5

6 2 Planens innhold IKDP for Forus omfatter fire hoveddeler: Samfunnsdel. Samfunnsdelen beskriver den ønskede samfunnsutviklingen i Forus området frem til Plankart. Plankartet avklarer langsiktig arealutvikling i Forus området. Plankartet har juridisk virkning. Temakart. Temakartene supplerer hovedkartet med nærmere beskrivelse av noen utvalgte tema i planen. Bestemmelseshefte. Bestemmelsesheftet inneholder juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer for arealforvaltning i Forus området. Planbeskrivelse for IKDP Forus er vedlegg til planforslaget. Planbeskrivelsens beskriver bakgrunn for planarbeidet, planprosess, medvirkningsopplegg, innhold og begrunnelse for planforslaget med konsekvensvurderinger. 6

7 3 Utfordringer og muligheter Figur 1. Planområder til IKDP Forus og kommune-/bysentrene. Sammenstilling av områdenes størrelser. Forus i den store sammenhengen På grunn av områdets regionale betydning, er det særlig viktig å løse lokale utfordringer. Erfaring har vist at utfordringer på Forus får konsekvenser for hele byområdet. Forus skal ha rom for utvikling og styrke sin posisjon som et mangfoldig næringsområde i samspill med byområdet forøvrig. Framtidens næringsliv i regionen og på Forus skal ikke konkurrere med hverandre, men utfylle hverandre. Næringslivet på Forus karakteriseres av stor verdiskapning, stor oljerelatert aktivitet og mange hovedkontor. Der er høy kompetanse hos bedriftene på Forus. Næringslivet hovedsakelig rettet mot olje- og gassvirksomhet. Området har mange hovedkontor. Næringsstrukturen er samtidig variert med store kontorvirksomheter, handel, kombibedrifter, og små og relativt store industribedrifter. Næringsområdet har fortrinn fordi det er etablert med hele spekteret fra høy til lav arbeidsplassintensitet i bedriftene, noe som gir bedriftsfordeler. Dagens Forus kjennetegnes ved både arealkrevende virksomheter og kontorvirksomheter, og mange bedrifter har begge deler. Erfaring fra andre transformasjonsområder har vist at det kan bli vanskelig å bevare Forus som et mangfoldig næringsområde ettersom Bussvei og sentralitet kan presse industrivirksomhet til å flytte for å gi plass til ny og tettere bebyggelse. Samferdsel Nasjonal transportplan slår fast at byenes fremtidige transportbehov skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er mål som preger stadig flere dokumenter som kommunene behandler. I dag kjører de fleste bil til og fra Forus. Disse reisevanene må endres dersom området skal videreutvikles i tråd med nullvekstmålet som er vedtatt i Bypakke for Nord- Jæren og Byvekstavtale for Nord-Jæren. Næringstransport er nødvendig for verdiskapingen i regionen og for Forus- området. I dag er det personbil som opptar en stor del av kapasiteten i veinettet. Kø og forsinkelser koster næringslivet store summer hvert år. Utbygging av bussveien gjennom Forus, og sykkelstamveien, vil tilby nye muligheter for å endre på dette. Kontorer kan lokaliseres ved noen utvalgte holdeplasser med optimal buss- og sykkeltilgjengelighet. Virksomheter med færre arbeidsplasser 7

8 og mye næringstransport plasseres nærmest hovedveinettet for å sikre dem best mulig tilgjengelighet og utviklingsmuligheter. Identitet og områdekvaliteter Forus har særegne kvaliteter og en interessant historie å formidle. Det opprinnelige Stokkavannets plassering og betydning skal få spille en ny rolle ved å gjenskape et mer naturlig vannmiljø og noen vannflater. Området har gjennomgått en stor utvikling med etablering av store virksomheter i en tidlig fase av petroleumsnæringens oppstart. Området er knyttet til Gandsfjord og Hafrsfjord og kjennetegnes med siktlinjer og utsikt til fjellområdene. IKDP Forus vil løfte disse kvalitetene og tilføre nye områdekvaliteter. I områder med tett kontorbebyggelse er det lite innslag av områdekvaliteter og kobling til naturlige kvaliteter. Området preges av store asfaltflater. De utbygde delene av Forus er lite tilrettelagt for mennesker uten bil, og det kan være vanskelig å orientere seg til fots eller på sykkel. Figur 2. Kanalsletta i Figur 3. Utsikt fra Kjerrberget mot Forus sørvest. 8

9 4 Langsiktige mål Følgende langsiktige mål legges til grunn for utviklingen av Forus- området i planperioden : 4.1 Langsiktig mål 1: Forus og regionen skal bli mer attraktiv for næringsutvikling Forusområdet skal videreutvikle sine eksisterende kvaliteter med sentral beliggenhet, kobling til bussvei og variasjon i næringsvirksomhet. I tillegg tilføres nye kvaliteter som kan bidra til å styrke dagens næringsliv på Forus. Utvikling av Forus som næringsområde skal skje i et regionalt samspill der Forus sin rolle komplimenterer andre næringsområder, og bygger opp om regionen som fortsatt ledende innen næringsutvikling. Planen skal gi forutsigbarhet og tilføre kvaliteter for næringslivet på Forus. Planens hovedgrep skal løse næringslivets arealbehov i en smart, enkel og lesbar arealstrategi. 4.2 Langsiktig mål 2: Forus skal være et godt sted å bo og jobbe Forus skal oppleves som et trivelig og attraktivt område for de som jobber der, de som bor i nærområdet og besøkende til området. Kommunene planlegger området med nye strukturer og kvaliteter som skal bidra til dette. Nye strukturer innebærer blant annet en mer bevisst lokalisering av kontorvirksomhet og industrivirksomhet i ulike områder. Nye kvaliteter omfatter blant nye møteplasser, grønne uterom og tjenestetilbud. 4.3 Langsiktig mål 3: Forus skal være et klimavennlig næringsområde Forusområdet skal bidra til reduksjon i klimagassutslipp i henhold til klimaforliket og Byvekstavtale for Nord-Jæren. Hovedinnsatsen rettes på effektive og miljøvennlige energi- og transportløsninger. Samtidig er det viktig å sikre klimatilpasning og biologisk mangfold med tilrettelegging av grønne korridorer og økt innslag av naturlig vann i området. 9

10 5 Strategier Strategiene i IKDP Forus beskriver hvordan kommunen skal sikre måloppnåelse for de tre hovedmålene. Strategiene følges videre opp med virkemidler i kommunedelplanens arealdel og handlingsdel. Følgende strategier legges til grunn for den langsiktige utviklingen av Forusområdet i planperioden : Strategi 1: Tilrettelegging for industri og kombinerte næringer Strategi 2: Etablering av kjerneområder Strategi 3: Økte andeler miljøvennlige transportformer Strategi 4: Energinøytralt Forus Strategi 5: Styrking av blågrønne strukturer Strategi 6: Smart Forus 5.1 Strategi 1: Tilrettelegging for industri og kombinerte næringer Hovedgrepet Den store mellomgruppen av kombinert næringsvirksomhet skal tilbys gode vekstvilkår på Forus. Innsatsen for slike næringer begrunnes blant annet med næringsområdets sentrale plassering i byområdet og dets gode tilgjengelighet til overordnet veinett. Virksomheter som både trenger nærheten til kunder og arbeidstakere i byområdet, og har behov for en plasskrevende enhet med god transporttilgjengelighet, har særlig nytte av fasiliteter som Forus kan tilby. Derfor skal kvaliteter for slike virksomheter styrkes. Figur 4. Planen plasserer virksomheter etter kvalitetsbehov: Kontor i kjerneområder, kombinert næring langs Bussveier, industri med god tilgjengelighet til hovedveiene. 10

11 5.1.2 Sikre tilstrekkelig arealer til industri og kombinerte næringer Kommunene vil forhindre at enkelttomter som i dag benyttes til industri og kombinerte næringer transformeres til fortetting og kontor. Dersom dette skjer kan arealtilgangen til disse virksomhetene bli svært redusert innen utgangen av planperioden. Presset vil øke ettersom Bussvei etableres med holdeplasser der det i dag er etablert kombinert virksomhet. For å oppnå økt areal til industri og kombinerte virksomheter har kommune lagt til rette for en arealstrategi som stimulerer til økt tetthet og arbeidsintensive virksomheter der tilgjengeligheten til høyverdig kollektivtilbud er god, og lavere tetthet og arbeidsekstensive virksomheter der tilgjengeligheten til overordnede veier er god. Arealstrategien vektlegger dermed industri og kombinerte næringer i de ytre områdene på Forus og kontorvirksomheter i kjerneområdene Økt forutsigbarhet Planen skal gi et godt rammeverk for kombinerte næringer og industrinæringer med særlig behov og ønske om å lokalisere seg på Forus. Eksisterende industri og kombinerte næringsvirksomheter skal ivaretas og gis forutsigbarhet, samtidig som planen skal gi rom for den fleksibilitet nye virksomheter trenger for å etablere seg på Forus. Det er gitt klare føringer til alle virksomheter når det gjelder kontorandel i planens delområder. Kapittel beskriver nytten av forutsigbar tilgjengelighet for næringstransport. Forutsigbarhet i denne planen handler blant annet om: Muligheter for utvidelse (grad av utnytting) At næringstransporten fungerer internt, sammen med et godt kollektiv-, sykkel- og gangsystem og effektiv kobling til veisystem At planen gir rammer for rett lokalisering på rett sted i forhold ulike typer infrastruktur og felles funksjoner (kontorandel) Industri- og kombinerte næringer skal gis mulighet til drift innenfor rammer som tillater mer fleksibel arealbruk, i tråd med miljø- og forurensingsloven og mindre strenge krav til estetikk Samarbeid med næringslivet Kommunene vil kartlegge og avklare hvilke kvaliteter som er viktige for kombinerte virksomheter og industrivirksomheter. Kommunene vil ta initiativ til offentlige og private samarbeid for å identifisere de viktigste behovene som vil stimulere til videre næringsutvikling og for å inngå en forpliktende arbeidsdeling om gjennomføring. Temaet er mer omtalt i handlingskapittelet, kapittel 6. Gjennom tilretteleggingen ønsker kommunene å oppnå «transformasjon» av etablerte industrieiendommer til fortsatt industriformål med mer effektiv arealbruk der flere eiendommer utvikles samlet. Fellesareal til parkering, utelager, spiserom og møterom mm. bør vurderes. Tilrettelegging for industri og kombinerte næringer har stor betydning for å nå målene om næringsutvikling og klimavennlig område: For målet om næringsutvikling handler det om at Forus skal tilby arealer til alle næringskategorier med de mulighetene det gir for næringslivet og samspillet med byområdet og andre næringsområder i regionen. 11

12 Planens lokaliseringsstrategi sørger for at industri og kombinerte næringer plasserer seg der de får best tilgang til overordnet veinett. 5.2 Strategi 2: Etablering av kjerneområder Hovedgrepet Sandnes, sola og Stavanger skal utvikle og styrke fire kjerneområder langs bussveien knyttet opp mot sentrale bussholdeplasser. Kjerneområdene skal bli attraktive møtesteder og mobilitetspunkt med god kollektivbetjening, servicetilbud, gang- og sykkelforbindelser og nærhandel. Innsatsen skal gi næringslivet gode forutsetninger for næringsvirksomhet med samlokalisering av kontorarbeidsplasser og møtesteder Næringsutvikling i kjerneområdene Samlokalisering av kontorvirksomhetene i kjerneområder skal bidra til å samle og utvikle samarbeidet mellom disse virksomhetene. Kjerneområdene skal også gi positiv effekt for næringsvirksomhetene i øvrige deler av Forus- området ettersom de tilbyr fellesfunksjoner og møtesteder som er nyttige for flere. Figuren illustrerer hvordan næringslivet i større grad kan knytte seg til hverandre når felles baser inviterer til mer kontakt. Figur 5. Kjerneområdenes rolle Forus som attraktivt næringsområde. Kjerneområdene bør bli næringsområdets felles noder som knytter sammen virksomhetene og styrker nettverksbygging, innovasjonsevnen og image. Det er også en intensjon at kjerneområdene skal sørge for en velfungerende delingsøkonomi mellom næringsvirksomheter internt og utenfor kjerneområdene. Eksempler er deling av teknisk infrastruktur, distribusjonstjenester og møtelokaler Kjerneområdenes bidrag til å nå energi- og klimamål Ansatte i kjerneområdene skal hovedsakelig komme til sitt arbeidssted med kollektiv, gange eller sykkel. Kjerneområdene er lokalisert i direkte tilknytning til bussholdeplasser med god tilgjengelighet og tilrettelegging for kollektivreisende, gående og syklende. 12

13 Figur 6. Fotomontasje, bussholdeplass ved kjerneområde Utviklingsstrategi for kjerneområdene Kjerneområdene skal styrkes som attraktive næringsområder for kontorarbeidsplasser med nye områdekvaliteter, noe nærhandel og service, møteplasser og tilrettelegging for økte andeler kollektiv, gange og sykkelreisende. I tillegg til overordnede rammer i plankart og bestemmelser presenterer kommunene noen utviklingsstrategier for de enkelte kjerneområdene: Utviklingsstrategi for Kanalsletta Kanalsletta styrkes som et framtidsrettet næringsområde. Området tilføres nye gang- og sykkelforbindelser, attraktive uterom, sosiale treffpunkt og servicetilbud til dem som arbeider i området. Som en første fase i videreutviklingen av Kanalsletta vil kommunene prioritere nye service- og tjenestetilbud ved tverrforbindelsen som går ut til den framtidige bussholdeplassen ved Åsenveien. Intensjonen er å skape liv i gaten og møtesteder for næringslivet. Ved økt pågang av næringsvirksomheter som etablerer seg, kan dette realiseres som påbygg til eksisterende bygningsmasse og ny næringsbebyggelse på eksisterende parkeringsareal. Påbygg til eksisterende bygningsmasse bør utvikles som paviljongmessige bygninger med program som er rettet ut mot Kanalsletta og mot den urbane aksen. På denne måten utvikles gateprofil og interessante oppholdsrom i gaten. Parallelt med innsatsen ovenfor styrkes koblinger mot Golfbanen. Det første grepet bør være å etablere flere overganger. Dette er relativt enkle grep som opphever kanalen som barriere og øker tilgjengeligheten for gående og syklende. Figur 7. Kjerneområdet Kanalsletta, dagens situasjon Det er ønskelig å benytte kunst, farger, beplantning og utemøblering i den videre utviklingen av Kanalsletta. Et sted å starte kan være å gi de nye overgangene over kanalen et sterkt visuelt og kreativt uttrykk. Eksempler på det kan være å dekorere større flater og tilrettelegging av små parsellhager til dyrking. 13

14 Utviklingsstrategi for Koppholen Figur 8. Kjerneområdet Koppholen, dagens situasjon. Figur 9. Koppholen sett fra sørøst, slik mulig utvikling ble framstilt i mulighetsstudie fra Lala. Tilstedeværelsen av ulike typer næringsaktører er en typologi som kjennetegner Forus og som er unik. Typologien styrkes i Koppholen. Området videreutvikles med variasjon i næringsvirksomheter, både kombibedrifter, gründervirksomheter og større kontorvirksomheter. Kommunene ønsker å tilrettelegge et nytt tyngdepunkt av arbeidsplasser rundt krysset der to bussveilinjer skiller lag, lengst sør i Lagerveien. Arbeidsplassene bør utvikles med fellesfunksjoner i første etasje. På vestsiden av den urbane aksen er det ønskelig å etablere felles kantiner i kombinasjon med andre fellesfunksjoner, for eksempel nye kontorkonsepter med mulighet for å leie kontorlokale midlertidig for bedrifter eller enkeltpersoner. I området øst for Lagerveien på Svanholmen 3 bør utvikles et område hvor næringslivet har mulighet for å stille ut nye produkter og oppfinnelser. Den eksisterende verkstedhallen på tomten har en røff stil og potensial og bygningen bør vurderes til gjenbruk i en ny plan for tomten. En ny vannflate blir en ny attraksjon ved holdeplassen og den urbane aksen. Langs den urbane aksen og nær de grønne områdene ligger det godt til rette for møtesteder, spisesteder, mobilitetspunkt og gode forhold for gående og syklende sentralt i kjerneområdet. Det er ønskelig å utvikle en felles lab for testing og produksjon av prototyper innenfor kjerneområdet. Et senter for teknologisk innovasjon bør også vurderes som del av utviklingen. Utviklingsstrategi for Forussletta Nord Deler av området kan utvikles til boligformål. Tilhørende offentlig service bør vurderes. Her kan også tillates små kultur- og fritidsformål. Området planlegges med nye områdekvaliteter og forbindelser. Områdene øst for bussveien får ny gangforbindelse i retning Travbanen, og utviklingen langs Midtbergmyra og det regionale grønndraget øst-vest på Forus. Det vil være viktig å fjerne eller redusere hovedveienes barrierevirkning for myke trafikanter. 14

15 Figur 10. Forussletta Nord, dagens situasjon Området utvikles med en sammenhengende urban akse med forgreninger til omkringliggende områder. En allmenning i øst-vest retning bør dannes allerede i utviklingen av kjerneområdet og bør gå gjennom den urbane aksen. Der allmenningen krysser bilveier, opparbeides det tydelige krysningspunkt hvor gående og syklende har prioritet. Etterhvert som bebyggelsen rundt torget kommer på plass oppgraderes allmenningen til et bredt, bilfritt byrom med funksjoner som mobilitetspunkt og servicetilbud. På lengre sikt bør allmenningen strekkes videre ned til fjorden og knytte omkringliggende områder tettere sammen med turområdene langs Gandsfjorden. Utviklingsstrategi for Forussletta Sør Forussletta sør skal videreutvikles med næring, tjenesteyting og bolig. Det vil være mulig å videreutvikle deler av Forussletta med noe lavere utnyttelse for å sikre området et sammensatt og variert uttrykk i tråd med dagens særtrekk. Området tilføres nye kvaliteter i form av møtesteder, tjenester, nærhandel og nye boliger. Bestemmelse forutsetter at det skal avsettes areal til offentlig tjenestetilbud ved behov. Her kan også tillates kultur- og idrettsformål som dekker lokale behov. Planen åpner også for tilbud innenfor lekeland og fritid. Området der Luramyrveien treffer Forussletta utvikles som et tyngdepunkt i kjerneområdet. Området kobles til bussvei og tilføres ny kontorvirksomhet, nye møteplasser og forbindelser for fotgjengere og syklister, tjenesteyting og nærhandel. Figur 11. Forussletta Sør, dagens situasjon. Boligområdet øst for Forussletta utvikles med varierte boligtyper, grønne kvaliteter og forbedrede koblinger til kjerneområdet vest for Forussletta. På sikt videreutvikles gange og sykkelforbindelsen fra Lura bydelssenter, over bussveien og videre gjennom den vestlige delen av Forussletta med en forbindelse over E-39. Denne forbindelsen vil knytte området sammen med det regionale grøntdraget. Utvikling av kjerneområder på Forus skal bidra til å nå alle de tre hovedmålene: Mange ansatte samles i noen konsentrerte områder som fornyer konkurransekraften til Forus og styrker områdets samspill med regionens næringsliv. Kundegrunnlag for service og møtesteder kan oppstå og dermed følger nettverksbygging og innovasjon i næringslivet. 15

16 Noen fortettede steder med urbane kvaliteter og uterom skiller kjerneområdene fra resten av Forusområdet. Kjerneområdenes beliggenhet skal sikre kontinuerlig busstilbud som blir ansattes foretrukne reisemiddel, og derfor reduseres antall bilreiser selv om næringslivet vokser. Mobilitetspunktene, attraktive gang- og sykkelveier og førerløse busser skal danne ansattes 10-minutters byer ved kjerneområdene i arbeidstiden. 5.3 Strategi 3: Tilrettelegge for økte andeler miljøvennlige reiser Hovedgrepet IKDP Forus skal sikre endret reisemiddelfordeling gjennom bevisst lokalisering av virksomheter og tilrettelegging for økte andeler gange, sykkel og kollektivreiser. Næringstransport prioriteres foran personbiltransport Lokaliseringsstyring Planen gir rammer for lokalisering av virksomheter både ut fra bedriftenes behov og konsekvensene for samfunnet. Arealbruksformer er identifisert, og anbefaling om lokalisering er gitt for mest mulig optimal og egnet arealbruk i forhold til ulike typer transportinfrastruktur, behov bedriftene har for persontransport og effektiv gods- og næringstransport. Underliggende føringer er redusert transportarbeid gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard. Et av de viktigste grepene og retningsvalgene i planen er utvikling av de fire kjerneområdene sentralt lokalisert rundt utvalgte stoppesteder langs bussveien. Kontorarbeidsplasser lokaliseres i kjerneområdene med 5 minutters gangavstand til kollektivtransport. Utvikling av gode steder med urbane kvaliteter, tett kontorbebyggelse og differensiert tilbud av funksjoner skal vektes høyt for å understøtte mål om nullvekst i personbiltransport og miljøvennlige reiser. Attraktive kjerneområder med tydelig funksjon som mobilitetspunkt er utgangspunkt for å effektivt kunne gjøre nytte av nye smarte transportløsninger Bilveinettets funksjoner Det er et prinsipp i planen at næringstransport prioriteres framfor personbiltransport. Næringslivet på Forus får best tilgjengelighet samlet sett når tilgjengeligheten med ulike transportmidler utnyttes optimalt. Kontorvirksomheter har mange ansatte og plasseres i kjerneområder der de får best tilgang til busstilbudet. Virksomheter med behov for gods- og næringstransport skal sikres en lokalisering med effektiv og rask adkomst til overordnet veinett, mot Dusavik og Mekjarvik, Tananger og Godsterminalen er viktige for næringstransporten. Figur 12. viser hvordan et indre ringveisystem er koblet med adkomster til hovedveinettet. Det indre ringveisystemet ligger som premiss for kommende planer. Nye tiltak skal ikke forringe samleveinettets funksjonalitet for næringslivet. 16

17 Figur 12. Næringstransport betjenes via en indre ringvei/samlevei på Forus vest og Forus øst, og effektive adkomster til hovedveinettet. I kjerneområdene lar planen biltrafikk være underordnet gående og syklendes ferdsel, og der utformes veier som gater for å avvise unødvendig biltrafikk og bedre kvaliteten i byrommet. Planen skiller mellom nærings-/godstransport og varelevering til kjerneområdene. Varelevering skal underordnes gange og sykkel og prioriteres raskt ut til et samleveinett i næringsområdet. I kjerneområdene tillates varelevering fra noen gater og til visse tidspunkt. Åsenvegen stenges for ordinær biltrafikk og frigjøres til Bussvei. Bussveien gis optimal trase og bussene gis en tydelig rolle i betjening av kjerneområdet Koppholen. Senere når kjerneområdet har fått tettere utbygging med mange kontorbygg vil vurderingen om å stenge Forusbeen bli mer relevant. Forusbeen holdes åpen fortsatt i mange år, men under forutsetning om at alle tiltak som reduserer trafikkmengden kan gjennomføres. Utendørsarealer skal frigjøres til mennesker, uterom, gående og syklende, og den trafikale barrieren skal dempes. Kanalsletta får økt gjennomgangstrafikk og det blir aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak. Den urbane aksen leder til holdeplass ved Bussveien uten dagens biltrafikk på stedet fordi Åsenvegen stenges. 17

18 5.3.4 Boligutbygging tettere på Forus IKDP Forus skal ikke transformere næringsområder vest for E39 til bolig i denne planperioden. Det er et hovedmål å fortsatt samle og videreutvikle denne delen av Forus som regionalt og nasjonalt attraktivt næringsområde. Det er viktig også ut fra en samlet vurdering av boligbehov. Kommunene har tilstrekkelig boligareal i vedtatte kommuneplaner og i reguleringsplaner. Forus øst for E39 vil i større grad reguleres til blandede formål med innslag av boliger. Boligutviklingen knyttes mot eksisterende boligbebyggelse øst for Forussletta i Sandnes og 2020park i Stavanger, og er naturlig knyttet mot den fysiske og sosiale infrastrukturen som allerede er etablert i området. Områdene har kort avstand til de store arbeidsplasskonsentrasjonene og er lokalisert tett på Bussvei og øvrig kollektivtilbud. Områdene for bolig er lokalisert sentralt i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, og på Skadberg i Sola. Bedre utvalg i boligtilbud nær Forus skal bidra til at flere kan gå og sykle til jobb. Hvis nye togstopp etableres på Forus øst og ved Luravika, vil tilgjengeligheten for beboere langs bybåndet øke. Man kan bosette seg på Forus øst og Lura og bo nær arbeidsplassene og servicetilbudet i nærområdet, samtidig som man har tilgjengelighet til bysentrene og hele byområdet vha togstoppene og Bussveiens holdeplasser. Det er kommuneplanene til Sandnes og Stavanger som skal avklare utvikling av nye togstopp Parkering I løpet av få år har premissene for å vurdere omstilling i transporttilbudet endret seg på Forus. Nullvekstmålet for personbilreiser er tydeligere formidlet fra staten og kommunene har selv fulgt opp nullvekstmålet med å inngå en forpliktende byvekstavtale. Bussveien bygges og rutetilbudet er allerede etablert. Sykkelstamveien bygges også. Planen innfører en generell og lav parkeringsnorm som følger av nullvekstmålet og bedre tilgjengelighet med buss og sykkel. Lavt antall parkeringsplasser ved nybygg vil ha liten virkning på det samlede parkeringstilbudet fordi området allerede har en stor overkapasitet på parkeringsarealer. Areal til bedriftsbilparkering avklares i detaljplan og uavhengig av parkeringsnormen. Parkeringsbestemmelsene skal bidra til en opprydding i parkeringssituasjonen og bygge opp under arealstrategien som ligger i planen, og tilgjengelighet til kollektivtransport. Nyskapende transporttjenester og førerløse busser reduserer behov for parkering nær reisemålene. Kommunene vil bidra i startfasen med å etablere smart parkeringsløsning slik at parkeringsplasser på eiendommer med restkapasitet kan benyttes av flere bedrifter Økt andel arbeidsreiser på gange, sykkel og kollektiv Forus har en svært viktig posisjon som næringsområde med høy verdiskaping, mange sysselsatte og spennende arbeidsplasser. Næringsområdet har vært, er og skal fortsatt være, en drivkraft for næringsutviklingen. Forus har med andre ord vært en suksess med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Men suksessen har også resultert i utfordringer som høy bilandel, veisystemer som har nådd kapasitetsgrensen og dårligere fremkommelighet for næringstransport. Behovet for alternativ mobilitet og mobilitet i et velfungerende nettverk er presserende, og fremtidig vekst må tilpasses nye transportformer og avlaste trafikksystemet. Dette er både et viktig ansvar kommunene har som tilretteleggere for god samfunnsutvikling, og for attraktiviteten næringsområdet skal ha som foretrukket næringsadresse. 18

19 Bussveitraseen gir føringer i planen for arealutviklingen gjennom Forus og får stor betydning for å omstille til miljøvennlige arbeidsreiser. Utvikling og styrking av fire kjerneområder knyttet opp mot sentrale busstopp langs bussveien, gjør kjerneområdene til viktige overgangssteder (mobilitetspunkt) mellom transportmidlene for gange, sykkel og øvrige kollektivtilbud (jfr. Kap 5.2 Strategi 2: Etablering av kjerneområder). Førerløse busser bør betjene mobilitetspunktene i kjerneområdene. Den indre ringveien på Forus vest er godt egnet til trasé for førerløse busser fordi ruten dekker store deler av området og knytter de ytre områdene til Kanalsletta og Koppholen. Figur 13. Temakart på plankartet, gangveinett. Definerte kjerneområder og stoppesteder for kollektivtransport er prioriterte målpunkt når vi tilrettelegger for å gå (gange) og sykle. Når vi tilrettelegger for gående betyr dette at nye bygninger og nærservice plasseres innenfor meter fra stoppestedene langs bussveien. Som prinsipp bør det ikke være mer enn 5 minutter å gå eller sykle fra holdeplassen til arbeidsplassen. Kort avstand til stoppested sikrer at bruk av bil minimeres. Gang- og sykkelnettene skal være attraktive, gi god sikkerhet og være logiske med hensyn til å finne frem. Trafikken og utformingen av gater og arealer skal ta hensyn til de gående og syklende. Dette er særlig viktig i kjerneområdene. Her skal trafikken være på myke trafikanters 19

20 premisser. Hovedsykkelruter gjennom Forus skal være forbindelser til Sykkelstamveien som går langs E39 mellom Stavanger og Sandnes. Bysykler fungerer som et supplement til private sykler. Utleie av bysykler er primært rettet mot pendlere som kan benytte bysykkelen i kombinasjon med annen transport. Bysykler etableres ved bussveiens stoppesteder, øvrige kollektivsystemer, ved parkeringsplasser for biler, i kjerneområder og ellers der det er hensiktsmessig. Det er i dag en bysykkelordning organisert gjennom «Hjem Jobb Hjem». Dette er et prinsipp og en organisering som skal videreutvikles på Forus i tråd med målene organiseringen har. Figur 14. Nettverk av sykkelveier som er innarbeidet på plankartet og bussveitrase. Tilrettelegging for økte andeler miljøvennlige reiser bidrar til å nå to av hovedmålene for Forus. Nullvekstmålet skal bli virkelighet på Forus, og det er viktig for kommunenes videre utvikling av Forus som næringsområde: Planens mål om energi og klima handler i stor grad om å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken. Alle planens virkemidler som bidrar til det har stor verdi. 20

21 Planen gir Forus evne til å nå nullvekstmålet, og det er i seg selv en viktig forutsetning for at myndighetene kan anbefale fortsatt vekst i sysselsettingen på Forus. Det gir også rom for at næringstransporten internt og til og fra Forus får gode vilkår. 5.4 Strategi 4: Energinøytralt Forus Hovedgrepet Forus forsynes av fjernvarme basert på søppelforbrenning. Forus har mulighetene til å lykkes med energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi og kun bruke lokale energikilder. Sandnes, Sola og Stavanger vil jobbe for å oppnå dette Redusere energibehovet Med den siste TEK-forskrift som kom i 2017, kom en omfattende oppdatering av regelverket for å følge opp klimaforliket fra Målet ble satt til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i TEK-forskriften skal følges opp for alle nybygg og nye planer innenfor planområdet. Direktoratet for bygningskvalitet utreder nå hva nullenerginivå skal defineres som i Norge. Det er sannsynlig at ambisjonsnivået i TEK øker fram mot 2040 slik at plusshusstandard innføres. I IKDP Forus gir kommunene tilslutning til at bygg som kommunene selv skal etablere på Forus, skal ha plusshus-standard, dersom TEK ikke har høyere standardkrav på byggetidspunktet. Mange bygg er i dag kontorbygg med høyere standard enn det som kreves i TEK 17. Industri og kombibygg har trolig andre preferanser angående bygg, hvor byggekostnadene vil være av stor betydning. Krav til energieffektivitet i industribygg bør ikke økes ut over nasjonale krav. Ellers risikerer vi at denne typen virksomheter velger å ikke etablere seg på Forus Etablere fleksibel og smart infrastruktur for energiforsyning Infrastruktur for energiforsyning må kunne benytte alle fornybare energikilder. Energi-, varmeog kjøleløsninger skal være robuste og ha tilstrekkelig fleksibilitet til å fungere også når behovene endres. Forus har behov for energiforsyning til følgende formål: Elektrisitet, oppvarming og kjøling til kontor- og servicebygg Elektrisitet og oppvarming til industrieiendommer Elektrisitet, oppvarming og kjøling til boliger IKDP Forus prioriterer fire kjerneområder med høyere bygningstetthet og utbygging til kontor og serviceformål. Kjerneområdene øst for E39 blir også bygd ut med boliger. Disse områdene bør prioriteres med kollektive systemer og energifleksibel infrastruktur til både oppvarming, til varmtvann og kjøling. Infrastruktur til vannbåren varme, spesielt lavtemperatur, gir stor grad av fleksibilitet. Det er et ufravikelig krav at infrastruktur for fjernvarme skal anlegges fram til all ny bebyggelse på hele Forusområdet. Som forberedelse til omstilling for bruk av andre energikilder enn avfallsforbrenning kan vurderes å etablere nærvarmeanlegg for å betjene delområder på Forus med energi. 21

22 5.4.4 Forsyne Forus med miljøvennlig og effektiv energi Forus Næringspark gjennomførte i 2017 et forprosjekt der energisituasjonen på Forus ble kartlagt. Det er dokumentert stort potensial for energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi og lokal energiproduksjon i området. Prosjektet videreføres med støtte fra Enova. Sentralt her er å utrede etablering av et energi- og servicesenter for Forus vest og finne fram til en metodikk for områdeutvikling som fungerer på tvers av kvartaler, eierskap og infrastruktur. Prosjektet skal også utrede konkrete innovasjonsprosjekter som kan få stor betydning for Forus sine muligheter til å bli energinøytralt. Løsninger som tar i bruk overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og lagring av overskuddsenergi er eksempler som skal utredes. Energi er miljøvennlig når den skaffes lokalt fra fornybare energikilder og bruken ikke forurenser lokalt eller globalt. Avfallsforbrenning er en valgt energikilde for hele Forus med bakgrunn i forbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning og med Lyses fjernvarmekonsesjon. I Norge er oljefyring ikke tillatt etter I IKDP Forus definerer at Forus skal være fossilfritt innen Det betyr at fossilgass til oppvarming eller fossildrivstoff (bensin og diesel) til transport skal fases ut. Markedet for utvikling av transportmidler trekker dette i riktig retning. Det er godt mulig at transport på Forus til og med er klimanøytral før 2040, dvs. at transport skjer med fornybar energi og uten forurensende utslipp. I utviklingen av Forus bør det vurderes om området kan ha en energiforsyningsstasjon, særlig for å ivareta godstransportens behov. Kommunene anbefaler hvilke energikilder som bør velges, og tilbyr utbyggere fleksibilitet i valg av energikilder av typer som medfører lavest mulig utslipp. Utbyggere bør benytte lokale varmeressurser (solenergi, fjernvarme mv.), lokale kjøleressurser (kaldtvann fra fjorden mv.) og lavverdig energi bør velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann. Solenergi bør utvikles som energikilde på Forus, i tillegg til avfallsforbrenning. Solceller og tilhørende infrastruktur bør anlegges på nye og eldre bygg for å supplere med elektrisitet slik at el-forsyningen kan skje lokalt. NIRAS har gjennomført en innledende simulering: Solceller har et særlig potensial på Forus på grunn av store takflater. Forus ligger godt plassert for å benytte frikjøling fra Gandsfjorden med naturlig kaldt vann hele året og uten behov for system for nedkjøling. Lyse har startet etablering av system som benytter kaldtvann fra Gandsfjorden. Infrastruktur til Forus bygges ut framover. Konsentrert kontorbebyggelse i kjerneområdene legger grunnlaget for kostnadseffektivitet, og disse områdene bør prioriteres med infrastruktur for frikjøling. Kommunene vil ta en tydelig rolle i tilretteleggingen av Forus som et energinøytralt og framtidsrettet område. Derfor er dette satsingsområdet også omtalt i handlingskapittelet i planen. Kommunene ser at næringslivet på Forus er avhengig av en aktør som koordinerer og tilrettelegger på vegne av fellesskapet for å nå et vellykket resultat. Energinøytralitet på Forus er særlig rettet mot målet om et klimavennlig næringsområde, men kan også ha betydning for målet om næringsutvikling: Planen har forventninger om at eiendomsutviklere benytter fornybare og lokale energiressurser og energiledelse som styringsverktøy, som bør få betydning for mål om et klimavennlig næringsområde. Områdets framtidige energiprofil kan bli mer synlig, og attraktiviteten for nyetableringer og konkurransekraften overfor kunder og samarbeidspartnere styrkes i inn- og utland. 22

23 5.5 Strategi 5: Styrke blågrønne strukturer Hovedgrepet Forus skal utvikles med blågrønne kvaliteter (vann og grønt) som knytter Forus sammen med byområdet, gir identitet og skaper steder, gjør det attraktivt å gå og sykle, og gjør Forus attraktivt for næringsliv, arbeidstakere og bosatte. Figur 15. Nettverk av blågrønne strukturer Ny gjennomgående blågrønn forbindelse gjennom Forus Planen legger til rette for en gjennomgående hovedforbindelse med vann og grønne områder gjennom Forus som kobles på eksisterende grøntdrag og følger bussveien. Strukturen kobler seg også på kjerneområdene. Å realisere et nytt bredt grøntdrag i tradisjonell forstand anses ikke som mulig eller ønskelig gjennom Forus. For å tilpasse størrelse og innhold, anbefales en variasjon av tradisjonelle grøntområder, parkdrag og byrom alt etter hvilke områder grønnstrukturen går igjennom; industri, kjerneområder, boligområder mm. Forbindelsen er for gående og syklende, skal være sammenhengende og ha kvaliteter som gjør den attraktiv for alle brukergrupper. Dette er et viktig strategisk plangrep som gir økt kvalitet og attraktivitet for næringsliv, beboere og tilreisende på Forus. Det vil også åpne for nye friluftsmuligheter og forbindelser mellom eksisterende grønnstrukturer sentralt i storbyområdet. Videreføring av regionalt grøntdrag helt ned til Gandsfjorden og langs Gandsfjorden bør prioriteres i kommuneplanene til Sandnes og Stavanger. Kvalitetene skal tilfredsstille ulike behov øst og vest for E39 fordi kommunene planlegger for ny bosetting i øst og fortsatt rene næringsområder i vest. Øst for E39 vektlegges lekemuligheter og nære rekreasjonsmuligheter til den økte bosettingen, mens i vest blir det viktig med grønne 23

24 forbindelser som gjør det attraktivt å gå og sykle og for innbyggerne i nærområdene å ta seg gjennom området Vise historiske spor og bedre vannkvaliteten ved å utbedre Foruskanalen Planen prioriterer å utbedre vannmiljøet i Foruskanalen der den går gjennom kjerneområder. Planen stiller ulike krav til ambisjonsnivå for vannmiljø øst og vest for E39. Tekniske løsninger for opparbeidelse av vannmiljø avklares i detaljplaner. Noen få vannflater etableres for å gjenskape deler av Stokkavannet. Den blå strukturen blandes med grønt og det dannes steder for rekreasjon, mobilitet, flomberedskap, vannrensing og økt biologisk mangfold Veve sammen Forus med nærområdene Planen tilrettelegger for bedre fremkommelighet for gående og syklende som vil gjøre det mer attraktivt å ferdes i området. Gjennom gode sammenhengende forbindelser, vil både innbyggerne og arbeidstakerne og andre som ferdes i området kunne krysse Forus, for å komme til blant annet bolig- og rekreasjonsområdene utenfor Forus. Gang- og sykkelforbindelsene etableres i tilknytning til de blågrønne forbindelsene. På denne måten får de nye innbyggerne øst og vest for næringsområdet gode gang- og sykkelforbindelser til arbeidsplassene. Planen anbefaler at deler av kjerneområdene blir bilfrie for blant annet å aktivere gater og uteområder, redusere avstander mellom bygninger som igjen gjør det attraktivt å gå Tilføre Forus tydeligere stedsidentitet og skape attraktive uteområder Figur 16. Eksempel på hvordan grønnstruktur kan trekkes gjennom et kjerneområde. Forus sin identitet er i dag bundet opp i områdets funksjon mer enn i stedlige elementer. Planen legger opp til at blågrønne elementer kan skape nye steder langs vannveiene, ved nye vann og i grønne omgivelser og derved gi hele og deler av Forus ny identitet. I kjerneområdene skal det dannes uteområder med høy kvalitet og egenart hvor blågrønne elementer blir tilpasset kjerneområdets funksjonsblanding, med eller uten boliginnslag Skape muligheter for økologiske forbindelser og biologisk mangfold Sentrale deler av Forus har i dag svært begrensede naturverdier. Det er et mål å sikre og tilføre nye leveområder for dyr og insekter på Forus. Dette oppnås blant annet ved å etablere biotoper og sikre vandrekorridorer i gjennomgående blågrønne strukturer. Eksempler er habitater med slyngende bekker som er mulig å få til på Forus øst, enger og våtmarksområder og i blågrønne elementer i urbane miljøer. Planen sikrer økt biologisk mangfold ved å sikre arealer, tilføre nye blågrønne områder/forbindelser og ved å innføre krav til blågrønn faktor for ny bebyggelse. Ved 24

25 å sikre arealer til rensing av overflatevann blant annet fra veier og krav om rensing av overvann på enkelttomter, øker vannkvaliteten i kanalen som igjen gir renere vann til Hafrsfjord. Kommunene vil starte et eget samarbeid for å bedre vannkvaliteten i Forusvassdraget for å innfri Vannforskriftens krav. Virkemidlene i IKDP Forus kan ikke løse dette Sikre strategisk viktige grønne korridorer/områder for fremtiden Det er gjennom denne planen at vi har mulighet for å sikre grønne områder og sammenhengen i disse for fremtiden. Det er viktig å avsette nok arealer til at grøntdrag kan realiseres som en sammenhengende og fullverdig grønnstruktur for beboere og brukere i fremtiden. Nye grøntområder vil være viktige kvaliteter ved eventuell senere transformasjon til mer blandet bebyggelse på Forus vest. Dette krever en reetablering av grønne områder og kan være krevende å gjennomføre. Planen prioriterer noen områder/delstrekk innenfor planhorisonten, mens andre kan ligge lengre ut i tid. Styrking av blå og grønne strukturer har stor betydning for å lykkes med målet om et godt sted å bo og jobbe, og for målet om klimavennlig område: Grønne kvaliteter er en forutsetning for å lykkes med bostedsattraktivitet langs Bussveien på Forus øst og Lura. Nye vannstrukturer skal skape stedsidentitet og opplevelser både for beboere og ansatte. Nye grønne forbindelser gjør det attraktivt å bevege seg til fots og på sykkel til jobb og på andre reiser i området, og blir derfor et viktig bidrag til å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken. 5.6 Strategi 6: Smart Forus Hovedgrepet På Forus skal utvalgte satsingsområder innenfor Smart City hjulet, som er illustrert i planbeskrivelsen, benyttes til å fremme Forus som drivkraft for regionens næringsutvikling. Planen gjør det mulig å lykkes med de fleste elementer innenfor smartby satsing. Planens arealstrategi om plassering av rett virksomhet på rett sted og optimal utnyttelse av transportsystemene er omtalt i kapittel 5.3. Slik arealutvikling er smart og logisk fordi man utnytter mulighetene og ressursene best mulig. Forus skal i tillegg supplere smartby-løsninger med disse temaene: Smarte transportløsninger Teknologiutvikling gir nye muligheter for privat og offentlig transport. Selvstyrte biler blir sannsynligvis tilgjengelige innenfor planhorisonten, og vil over tid få betydning for bærekraftig og samordnet areal- og transport. Nyere studier viser at det vil være mulig å transportere innbyggerne med minst 80 prosent færre biler. Færre biler har effekt på miljø, trafikkflyt, parkering, trafikksikkerhet og vil frigjøre arealer til annen bruk enn biler. Hvordan ny teknologi kan bidra til økt mobilitet og nullvekstmålet utredes nå i mange piloter på nasjonalt hold i forbindelse med Nasjonal transportplan og neste fase av byvekstavtalene. Temaet må avklares nærmere på nasjonalt og regionalt nivå før kommunene legger føringer for Forus. Kommunene vil utnytte muligheter til å være i forkant og planlegge tidlig for tilpasninger 25

26 og bruk av smarte transportløsninger som bidrar til å oppfylle mål om miljøvennlig persontransport. Samme gjelder for smart, effektiv og miljøvennlig næringstransport. Det er viktig å forberede samfunnet på nye muligheter som smarte transportløsninger gir, og tilby insentiver for deling av kjøretøy og samkjøring m.m. Mye er fortsatt ukjent om hvordan og i hvilken grad byutviklingen kan dra nytte av smarte transportløsninger, og hvorvidt vi må tenke helt nytt. I planarbeidet har det vært viktig å erkjenne at endringer vil komme og at nye muligheter vil utvikles over tid, men det er mange grunner til å fortsette med å utvikle kompakte og attraktive byer med tydelig struktur. Vi må tenke nytt, men må også fortsette med mye av det vi allerede gjør, og gjøre dette på en god måte. I denne planperioden vil hovedprioriteringen være å bygge ut ved Bussveiens holdeplasser som arealstrukturerende kollektivtilbud og attraktive mobilitetspunkt i kjerneområder Høyteknologisk produksjon Denne industrien kjennetegnes av kombinasjon mellom internettbruk, store informasjonsmengder, og samarbeid mellom virksomheter og andre aktører som utvikler smarte industrikonsepter. Næringsarealene på Forus tilbyr muligheter for å kombinere utforsking, testing og produksjonsevne. Samspillet mellom kjerneområdene og kombivirksomheter gir muligheter. Kombinasjon av kunnskapsbaserte næringer og produksjon av prototyper kan medføre at det blir etablert nye gründervirksomheter. Samarbeid og deling er viktig. Når andelen kunnskapsbaserte næringer blir større, øker behovet for urbane kvaliteter Infrastruktur Smart teknologi gir mulighet for å jobbe mer effektivt, og tjenester blir billigere for næringsliv. Bruk av sensorer, IKT og automatisk intelligens bør settes i system. I denne sammenhengen er åpne data sett vikig, åpne APIer for å formidle, spe og dele data. Smart teknologi skaper fysiske omgivelser som er målbare og intelligente. Ansatte og virksomheter får mulighet til å anvende omgivelsene på en effektiv måte. Sensorer kan inngå i nettverk som formidler informasjon til brukere og enheter som lagrer og sammenstiller informasjon slik at godt funderte beslutninger kan tas. Tilknytningsmuligheter mellom enkeltvirksomheter og til fellesfunksjoner blir et grunnlag for at smarte næringer vil etableres på Forus. Fellesfunksjoner som ladeenheter for roboter, testlab og datadeling bør vurderes Merkevarebygging og smart energiforsyning På Forus bør næringslivet og offentlige aktører vise sine smarte energiløsninger i omgivelsene. Nytt strømnett etableres som "smart grids", som er mer intelligent fordi det bruker teknologi til instrumentering og kommunikasjon. En eventuell energisentral og sensorer kan fungere slik at feil oppdages tidlig og nettstasjoner kan overvåkes og fjernstyres. Smarte grids bør også vurderes ved levering av fornybar varme og gass. Systemene kan fjernstyres og kobles sammen, slik at de blir selvstyrende. Nettstasjonene bestemmer selv om de trenger å levere eller produsere energi slik at kostnader blir redusert. Smarte belysningssystemer demper lys når bevegelser ikke er registrert. Sensorer kan benyttes til overvåking i næringsområdet på tider av døgnet når området er tomt for mennesker. Søppel og gjenbruk kan bli effektivisert hvis kontainere får sensorer. Søppel hentes når kontainere er fulle, og søppeltjenester planlegges med smarte ruter. Et smart Forus vil bidra til å nå de to langsiktige målene om næringsutvikling og klimavennlig område: 26