Egeninnsats og fellesskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Egeninnsats og fellesskap"

Transkript

1

2 Graham Clifford Egeninnsats og fellesskap Beretninger fra aktive i frivillige organisasjoner og lag Trondheim, september 1997 og januar 2001

3 Graham Clifford EGENINNSATS OG FELLESSKAP Beretninger fra aktive i frivillige organisasjoner og lag Pris: kr 100,- Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge 7491 Trondheim Tlf: Fax: E-post: Denne rapporten er tidligere utgitt som rapport nr. 47 i 1997 av Norsk senter for barneforskning, NTNU Trondheim ISBN ISSN Forsideillustrasjon: Adresseavisen Fotograf: Nils Toldnes Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Rapport nr. 8 ISBN

4 Innhold 1. Innledning... 7 Hva undersøkelsen handler om... 7 Oppdraget... 7 Kort om undersøkelsen Hva de frivillige forteller Motivasjon og bakgrunn Ulike former for motivasjon og bakgrunn? Status og personlige gevinster som motivasjon? Altruistiske mål og motivasjoner? Personlig utbytte av frivillig innsats og medlemskap i frivillige organisasjoner Alternative synspunkter og verdier Demokrati, organisering, omkostninger Organisasjoner og lag som sosiale nettverk Bidrag til det sosiale fellesskapet? Alder og kjønn Konklusjon «Det frivillige rommet»: eiendomsfølelse og identitet Organisasjonene tilbyr sosial integrering og identitetsbekreftelse som to sider av samme sak Mange frivillige utrykker alternative verdier og standpunkter Fellesskap og altruisme i et liberalt samfunn Litteratur

5 4

6 Forord Høsten 1996 fikk Norsk senter for barneforskning (NOSEB) i oppdrag å lage en undersøkelse om hvordan aktive frivillige oppfatter sin egen innsats, og om hva slags personlig og sosialt utbytte de får av sitt engasjement. Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM) var oppdragsgiveren. Norsk senter for barneforskning takker Frivillighetens Samarbeidsorgan for godt samarbeid. En spesiell takk til Bjørn Tore Østeraas. Takk også til Marianne Gullestad, Edgar Marthinsen og Sissel Rolness ved NOSEB som utarbeidet den opprinnelige prosjektskissen. Sissel Rolness har også utført mye arbeid i forbindelse med intervjuopplegget i prosjektet. Sist en stor takk til de mange frivillige som lot seg intervjue eller på annen måte bidro til vårt arbeid. Trondheim, 1. oktober 1997 Graham Clifford Prosjektleder 5

7 6 «In its definition of the common interest as true self-interest, in its finding of individual verification primarily in the community, the idea of solidarity is potentially the real basis of society». Raymond Williams (1958)

8 1. Innledning Hva undersøkelsen handler om I dette arbeid er vi opptatt av enkeltmennesker som engasjerer seg i frivillig virksomhet. Hovedspørsmålet vi stiller, er hva de «får igjen» for deres engasjement. Det er betimelig å stille dette spørsmål i en tid der den frivillige innsatsens «nytteverdi» gjerne blir vurdert med utgangspunkt i storsamfunnets verdier/interesser. Det er nærliggende å tro at frivillig innsats i større grad kan bli verdsatt alt etter dens bidrag sett i forhold til ulike former for økonomisk regnskap. Spørsmålet som alltid vil reise seg i slike sammenhenger er om regnskapene tar med relevante størrelser. Her er vi opptatt av hvilke gevinster frivillige selv får ut av sitt engasjement, og vi vil finne ut noe om hva slags syn de frivillige selv har om dette. Det er de som «eier» organisasjonene og som har et berettiget syn på verdien av den innsatsen de står for. Og det er selvsagt først og fremst de frivillige selv som har innsikt i hva det vil si å engasjere seg i frivillig virksomhet av ulike slag. Vi spør om hva slags verdi frivillig innsats har, sett ut fra perspektivene til de som deltar. Rapporten tar utgangspunkt i en undersøkelse der vi har intervjuet et bredt sammensatt utvalg av frivillige fra ulike organisasjoner og lag. Oppdragsgiveren FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorganisasjon) har latt oss stå fritt når det gjelder hvordan utvalget skulle settes sammen og hvilke spørsmål som ble stilt. Eneste betingelse var at vi måtte sette søkelyset på hva de frivillige selv opplevde og mente, og at vi skulle få med frivillige som tilhørte «grasrota» i organisasjonene heller enn ledere og tillitsvalgte på sentrale plan i organisasjonene. Oppdraget Den moderne og rasjonelle samfunnsstyring anerkjenner få grenser for sitt virke. I Norge som andre steder, er vi på vei inn i en situasjon der en ønsker å samordne og effektivisere helhetlige virkefelt med grep som omfatter ulike virksomhetsformer og -strukturer. Den frivillige innsatsen i samfunnet vårt er av stort omfang. Det er naturlig at vi legger vekt på innsatsens betydning som forutsetning for å løse samfunnsoppga- 7

9 ver, blant annet en del meget sentrale oppgaver innenfor velferd, helsestell, omsorg og kulturell virksomhet. Parallelt med denne økende erkjennelsen av den frivillige innsatsens betydning, vokser bevisstheten om dens økonomiske verdi. Det blir nærliggende å se for seg et partnerskap mellom offentlig og frivillig innsats, der partene utfyller hverandre. Den frivillige innsatsen blir den frivillige sektoren, og som sådan en legitim gjenstand for politiske synspunkter og grep. Det moderne velferdssamfunnet rommer en rekke institusjonelle prosesser som tar sikte på å frigjøre private og frivillige krefter for innsats med omsorgs- og velferdsoppgaver. Lignende tanker om samordning setter sitt preg på andre samfunnsområder, for eksempel kulturell virksomhet. Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjoner, trekker opp perspektiver for en slik samordningspolitikk på det frivillige feltet. På flere områder varsler den forandringer når det gjelder myndighetenes politikk på området, bl. a. i tilknytting til fordeling av offentlig støtte til frivillig virksomhet. Meldingen foreslår en «samordning» der støtte til frivillig virksomhet blir ordnet ved bruk av tildelingskriterier, oppdaterte rutiner og mer tilfredsstillende kontrollmuligheter. Meldingen antyder at det er de utøvende skikt (som oftest de lokale leddene) i frivillige organisasjoner som må sikres gode vilkår og at det kan være viktig at midler blir kanalisert dit via grunnstøtteordninger som er basert på medlemstall. Legger en vekt på lokal aktivitet, demokrati, tradisjon og tilhørighet, vil slike ordninger være best egnet til å ivareta dette. Et verdibasert samvirke (eller partnerskap) mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor vil innebære at vi stimulerer til mangfold, alternativer, egeninnsats og nettverk av interessenter på ulike felt. Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor vil i så fall bære mer preg av valg foretatt ut fra verdier, aktivitetsområder og mål som sektorene har til felles. Støtte til frivillig virksomhet vil i så fall ha et mer selektivt preg. Et tredje og aktuelt alternativ er at frivillig sektor verdsettes fordi den representerer en arena for fortjenestefrie velferdstiltak. Da vil effektivitet, fleksibilitet og kompetanse være i fokus, og midlene som er kanalisert inn i sektoren vil være i form av drifts- og produksjonsstøtte. Meldingen er et viktig dokument, og ikke bare fordi den skisserer ulike virkemidler/omlegginger som kan få konsekvenser for de frivillige organisasjonene. Den gir også til kjenne en del oppfatninger om hvordan frivillig innsats bidrar i samfunnet. Disse ligger til grunn for meldingens argumentasjon og vurderinger. Dette er oppsummert i seks punkt: 1. Frivillige organisasjoner utfører arbeidsoppgaver som har stor verdi sett fra samfunnets side. 8

10 2. De er organiserte etter demokratiske prinsipper og kan lettere forholde seg til offentlig virksomhet organisert etter de samme prinsippene. 3. De gir ofte uttrykk for et lokalt fellesskap og kan styrke dette fellesskapet. 4. De skaper tillit rundt en rekke saker og oppgaver i samfunnet. 5. De har en viktig rolle i kunnskapsformidling. 6. De er med på å sikre mangfold i samfunnet. Det er nærliggende å se på disse sider ved frivillig virksomhet som legitimerende trekk sett fra offentlig hold. Teksten i meldingen gir inntrykk av et syn der offentlig og frivillig aktivitet inngår som deler av en større helhet. De overordnede hensyn som politikk skal ivareta, krever at myndighetene har et helhetssyn og at de forholder seg til den frivillige sektoren ut fra dette. Oppdragsgiveren ønsket en kvalitativ undersøkelse der vi skulle fokusere på ulike sider ved enkeltpersoners engasjement i frivillig virksomhet. FRISAM er et 4-årig prosjekt finansiert av Sosial- og helsedepartementet med formål å stimulere og utvikle frivilligheten i Norge. FRISAM har blant annet opprettet et kontaktforum hvor frivillige organisasjoner er medlemmer. Det er på det rene at FRISAM er opptatt av endringer i hvordan myndigheter forholder seg til den frivillige sektoren. Tilløp til en «cost-benefit» tilnærming har ført til en del bekymringer. Den nye politikken kan føre til en situasjon der støtten til frivillig sektor blir fordelt etter nye kriterier. F.eks. ved at enkelte organisasjoner får støtte alt etter hvilken «tjenesteproduksjon» de oppnår, og at effektivitetskriterier spiller en større rolle. Stortingsmeldingen inneholder en prinsipiell drøfting av rasjonalet som ligger bak en slik omdreining. Problematikken knyttet til en politikk der offentlig finansielle bidrag i større grad skal styre virksomheten innenfor offentlig sektor er ikke drøftet i denne rapporten, bortsett fra en del bemerkninger i konklusjonen der dette synes relevant. For vår del har vi vært mer opptatt av en del andre spørsmål knyttet til den frivillige sektoren. Det er de enkelte frivillige og de lokale omgivelsene de arbeider innenfor, som vi vil fokusere på. Denne verdenen er for det meste usynlig i St. meld. nr 27. Dette er likevel et arbeid der samordningspolitikken spøker i bakgrunnen. Frivillige organisasjoner utfordrer de vanlige kategoriene som vi bruker for å forstå det organiserte og rasjonelle moderne samfunnet. Alle frivillige organisasjoner 9

11 har ytre mål og en eller annen form for indre organisering. Alle har demokratiske organer og spilleregler som regulerer det indre livet. Slik sett kan de ulike foreninger og lag på det lokale planet, med deres sentrale ledd, fremstå som integrerte deler av et nettverk av offentlige, private og frivillige organisasjoner. I den offentlige politikken er en nok vant med å se det slik. Organisasjonene betraktes som demokratiske, lokalt forankrede og (dermed) legitime. Spørsmålene som er ubesvart er i hvilken grad frivillig innsats kan spille en større/endret rolle i virksomheten på sentrale samfunnsfelt, og hva konsekvensene for den frivillige innsatsen kan bli, hvis vi beveger oss i denne retningen. Kort om undersøkelsen For FRISAM var det av sentral betydning å få dokumentasjon om andre sider ved frivillig virksomhet enn de direkte samfunns- og sektorbidrag som er drøftet i Stortingsmeldingen og også i en del annen litteratur som omtaler forholdet mellom offentlig/frivillig innsats. Bl. a. ble vi bedt om å fokusere på hvordan organisasjonsaktivitet kunne bidra til enkeltmedlemmenes sosiale forankring, personlige utvikling og personlige ressurser. Dette åpnet for en kvalitativ undersøkelse der innfallsvinkelen i størst mulig grad skulle vris bort fra de overordnede og ideologisk betonte «modellene» som ligger til grunn for den offentlige forståelsen av frivillig virksomhet. Vi skulle finne ut noe om hvordan frivillig virksomhet ser ut for grasrotmedarbeidere, de aktive i lokale lag og foreninger. Dette er en utfordring fordi mye av den teoretiske overbygningen knyttet til forståelse av frivillig virksomhet tar utgangspunkt i problemstillinger og kategorier som er relevante sett fra et samfunnsperspektiv, om ikke mer direkte fra styresmaktenes synsvinkel. Dette er en undersøkelse der frivillige brukte sine egne ord og fortalte om sin aktivitet sett fra eget ståsted. Vi har ikke hatt til hensikt å forfølge forutbestemte spørsmål av politisk eller teoretisk interesse. Undersøkelsen er heller lagt opp for å fange et bredt spekter av aktive frivillige fra en rekke ulike organisasjoner. Det er på det rene at en i denne sammenhengen må regne med stor variasjon når det gjelder enkeltmenneskets erfaring, motivasjon, referanseramme, forventninger, innsats og prioritering. Det er uvisst om enkeltorganisasjonene hver for seg rekrutterer folk med ulik motivasjon, interesser og bakgrunn, men i det store og hele kan en regne med at de som er tilsluttet frivillige organisasjoner er en lite homogen gruppe. Frivillig virksomhet er meget utbredt, og den antar så mange ulike former, at en ikke kan vente noe annet. 10

12 Det er i tråd med dette at vi ikke har hatt noen ambisjoner om å lage et bilde av «typiske» frivillige. Det er heller variasjoner og eventuelle mønstre knyttet til motivasjon, innstilling, erfaring og verdier, som er av interesse. 35 frivillige ble intervjuet. Av disse ble et underutvalg på 18 kontaktet via lokale avdelinger/lag som hører til organisasjoner som er tilsluttet FRISAM. De øvrige ble kontaktet direkte ved bruk av den såkalte «snowball-metoden». Dette vil si at vi har brukt våre egne kontakter for å finne frem til tidligere frivillige som ikke nødvendigvis har kontakt med organisasjonene i dag, eller frivillige som er med i organisasjoner som ikke er blant oppdragsgiveren FRISAMs medlemsorganisasjoner, eller frivillige som har vært med i en rekke organisasjoner og lag og som ikke har hatt langvarig tilknytting til noen av dem. Hensikten med dette var å få et noe bredere sammensatt utvalg enn vi kunne få ved henvendelse til lokale organisasjoner og lag. Dette ville korrigere for eventuelle feilkilder som kunne knytte seg til utvelgelse via organisasjonene. Det tok en viss tid, men vi mente at det var mest forsvarlig. Vi intervjuet omtrent 15 menn og 20 kvinner. Kvinner er i overtall blant aktive i flere organisasjonstyper. Det ble en rimelig aldersfordeling i utvalget. Vi har intervjuet frivillige både fra en større by, og fra ulike mindre lokalsamfunn.1 Vi la ikke stor vekt på å få et representativt utvalg av frivillige sett ut fra hvilke organisasjoner de er med i. Mange velkjente organisasjoner er med, men vi var noe mer opptatt av å få en rimelig alders- og kjønnsfordeling i materialet, og vi la vekt på å få folk fra store og små lokalsamfunn. Utvalgsprosedyrene gjorde at vi fikk kontakt med stort sett bare aktive medlemmer, men dette var uproblematisk sett i forhold til undersøkelsens formål. Intervjuene er gjennomført ved hjelp av en intervjuguide som la vekt på de frivilliges personlige motivasjoner, erfaringer og refleksjoner. De enkelte ble bedt om å beskrive sin organisasjon, aktivitetene og måten de er organisert på. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan de enkelte kom inn i organisasjonen og om eventuelle erfaringer fra annen frivillig virksomhet. Intervjuet gikk så over til mer personlig betonte synspunkter og erfaringer. Intervjuene hadde ca. en times varighet. Alle som ble kontaktet lot seg intervjue, bortsett fra en person der det var umulig å få til en avtale p.g.a. ferie. Et par (ektefeller) er intervjuet; dette var naturlig fordi begge var aktive i samme organisasjon. 1 Enkelte personer i utvalget var tilsluttet organisasjoner som ikke hører inn under FRISAM, 9 personer i alt. 11

13 Dette er en undersøkelse der vi har benyttet oss av informanter. Vi henvendte oss til personer som har oversikt over et felt (kontekst). Vi ønsket å vite mer om dette feltet som var for oss forskere lite tilgjengelig, og vi gjorde dette ved å velge ut personer som hadde oversikt og innsikt. Informantenes personlige refleksjoner og fortellinger er av stor interesse, fordi vi var opptatt av personlige gevinster og omkostninger knyttet til frivillig engasjement. Utvalget er strengt tatt en god del større enn hva en vanligvis regner som tilstrekkelig i en slik undersøkelse. Grunnen til dette er at vi ville sikre oss et bredt spekter av frivillige fra mange ulike organisasjoner. Kvalitative undersøkelser som dette egner seg når vi skal se nærmere på hvordan folk verdsetter aktiviteter og relasjoner. Og hvordan de forholder seg til sine egne erfaringer og prosessene de er med i. De er spesielt godt tilpasset en situasjon der vi ber folk se tilbake på prosesser og relasjoner som de har vært en del av i lengre tid. Materialet vi har samlet inn vil ikke gi et meget pålitelig bilde av hvor ofte bestemte situasjoner, relasjoner og prosesser forekommer i det frivillige feltet sett under ett. Derimot vil vi kunne trekke relativt sikre slutninger om verdiene, motivasjonene og oppfatningene som setter sitt preg på organisasjonenes hverdag. 12

14 2. Hva de frivillige forteller Motivasjon og bakgrunn En sentral problemstilling knyttet til enkeltpersoners engasjement i frivillig virksomhet er motivasjonen. Frivillig arbeid er i de fleste sammenhenger noe vi tror folk velger å engasjere seg i, og vi tror de kan velge å trekke seg ut av sitt frivillige arbeid hvis de selv føler for det. Tenker vi etter, vil vi kunne se at en del frivillig innsats er knyttet til bærende sosiale strukturer som formidler normer og forventninger om innsats. Slik at individet i realiteten ikke alltid bare kan avgjøre selv om han/hun skal bli med. På denne måten kan folk inngå i en kontekst der frivillig innsats er en del av selve livsformen. Et eksempel på dette er de sosiale strukturer og tradisjoner som knytter seg til aktiv kristen tro. Vi vet at det kristne fellesskapet har vært ett av de bærende elementene i frivillig innsats i vårt samfunn i svært lang tid. En annen type fellesskap som kan formidle forventninger om frivillig innsats er familien. Hvis barn og unge blir oppdratt i en familie der frivillig innsats er en selvfølge, kan vi tenke oss at de internaliserer normer og forventninger forbundet med denne formen for aktivitet. I begge disse eksemplene vil forventninger ikke nødvendigvis fortone seg som moralske bud som trykker på enkeltindivider, slik at de nærmest opplever en form for tvang. Familier og religiøse fellesskaper formidler forventningene snarere som bestanddeler i en kultur der enkeltmennesker føler at de hører hjemme. Det er på det rene at mange engasjerer seg i frivillig virksomhet uten at slike normative og sosiale strukturer synes å være til stede. Kan hende de har interesser som de vil forfølge og at frivillig aktivitet gir dem muligheter til dette. Eller at hendelser og livsforandringer gjør at de har et behov for å bli med. En annen mulighet er at faglige interesser gjør at enkelte engasjerer seg i et felt såvel i fritiden som i arbeidstiden sin. Ulike former for motivasjon og bakgrunn? En av våre konklusjoner er at de frivillige i utvalget er inndelt i flere ulike grupper med hensyn til hvordan de er blitt «rekruttert», og motivasjonen som lå bak.2 Vi stilte spørsmål om hvordan de frivillige hadde kommet i kontakt med 2 «Rekruttert» kan være et misvisende ord fordi mange frivillige i utvalget selv hadde tatt kontakt med organisasjonene, og flere fortalte at de kom i kontakt med organisasjonene mer eller mindre tilfeldig. 13

15 sine organisasjoner, og om de hadde hatt erfaring med organisasjoner tidligere, bl. a. i barne- og ungdomstida. Utvalget omfatter stort sett aktive medlemmer i de ulike organisasjonene, selv om aktivitetsnivået er nokså varierende. Omtrent halvparten av de vi intervjuet hadde verv/lederroller i de ulike lokale lag og organisasjonene. De frivillige vi har intervjuet tilhører fire ulike grupper: 1. Personer som har vært med i frivillige organisasjoner gjennom hele livet, som oftest siden barndomsårene. Mange av disse har hatt foreldre som var aktive innenfor frivillig virksomhet, og de ser gjerne at deres barn også blir med. Frivillig virksomhet har m.a.o. vært en del av deres oppvekst og sosialisering. Det hender ofte at disse personer blir med i nye organisasjoner med andre formål og «kultur» i ungdomsårene og i voksenalderen, men det er en god del som opprettholder medlemskap og aktivitet i flere organisasjoner/lag. Disse «livslange» medlemmer i frivillige organisasjoner er med i både kulturelle og humanitære organisasjoner og noen av de som var i utvalget var medlemmer i flere organisasjoner/lag på intervjutidspunktet. Bjørg (38 år) ga en beretning som på mange måter er representativ for denne gruppen. Bjørg begynte som aspirant i musikkorpset da hun var 10 år. Hun spilte althorn, senere trompet. Hun vokste opp i et bygdesamfunn nordpå, og hele familien var med i korpset. Farfar og onkler hadde vært med og var fremdeles involvert i korpsets arbeid. Brødrene og søsteren var med. Mor ledet Mødreforeningen (som foreldreforeningen het den gangen) og far var dirigent. Det var liksom ikke spørsmål om hun skulle være med. Det ble tatt for gitt. Bjørg stilte ikke spørsmål om det heller. Senere ble det «ungdomsopprør». Hun forlot korpset og satset på handball, noe som familien ikke satt pris på. Bjørg mente den gangen at det gikk altfor mye tid til øving og at det ble stilt en del krav hun helst ville slippe. Hun gikk over til handball. I dag mener hun at utmeldingen fra korpset stort sett ble motivert av et ønske om å bestemme selv. Familien var veldig engasjert i musikken og hun følte at det ble stilt for mange krav. Bjørg er blitt med i musikkorpsarbeidet knyttet til skolen og sønnen hennes skal inn i korpset. Hun mener at det er viktig at barn og ungdom får strukturert fritiden sin, og at fritiden er organisert slik at foreldrene beholder oversikten. Da kan de følge opp og har kontroll med nettverket til ungene. Organisert aktivitet ska- 14

16 per trygghet og den har en sosialiserende virkning. Bjørg er skeptisk når det gjelder oppvekstforholdene for unger i byen, og hun refererer til sin egen «trygge» oppvekst i et bygdesamfunn i denne forbindelsen. Bjørg gir en nyansert fremstilling av de ulike organiserte aktiviteter hun var med på i barne- og ungdomsårene. Hun forteller at det var både gevinster og omkostninger. Hun ble presset inn i korpset og i første omgang måtte hun spille et instrument (althorn) som egentlig ikke var noe «stas». At familien tok hennes deltagelse som en selvfølge ble først et problem når hun selv ville distansere seg litt fra familien. Musikken var på en måte et symbol på familiens samhørighet og dens kontroll med den enkelte. Hun opplevde den gangen at hun kunne føle seg utenfor, men når hun ser tilbake ser hun mye positivt: Du ble en del av en gruppe, og du skulle helst yte hundre prosent og ikke være det svakeste ledd. Samtidig ble korpset viktig for bygda. Det var med på å vedlikeholde kulturell aktivitet på et lite sted, og denne aktiviteten var synlig og ble gjenkjent av alle. En annen viktig ting var at folk sto likt. Det var musikken og fremførelsen som var det viktige. Økonomiske aktiviteter - loddsalg og sånt - var viktige. De styrket den kollektive følelsen. Korpset (og senere handballen) gjorde at hun hadde venner fra ulike miljøer. Det å være med i flere aktiviteter var imidlertid ikke problemfritt. Det ble kollisjoner der hun måtte velge. Organisasjonene konkurrerte litt og stilte krav som gjorde at den enkelte ungdom ble presset til å velge hvilken aktivitet hun/han skulle satse på. Handballen var et jentemiljø og det var liten aldersspredning, noe som kunne virke tiltrekkende for tenåringer. Korpsmiljøet hadde større aldersspredning og mange voksne var med. Foreldrene fikk anledning til å bli med. Ulempen for ungene var at det ble stilt ganske store faglige (musikalske) krav. Ikke alle «lyktes», på akkurat samme måten som med idrettsaktiviteter. Både korps og handball kunne virke litt for mye organisert og tidkrevende. Stevner var morsomme. Da kunne en møte nye folk, og dette var spennende for en ungjente fra bygda. Det ble mye sosialt om kveldene og gjerne litt småforelskelser. Bjørg synes at det er litt ironisk at hun i så stor grad ble påvirket av sin oppdragelse. Hun gjorde opprør og ville velge selv, men i dag ser hun verdien med sin «ufrivillige» deltagelse i korpsmiljøet. Hun mener at dette miljøet hadde viktige funksjoner i lokalsamfunnet og at det ble et positivt innslag i oppveksten. Beretningen fra Bjørg er interessant av flere grunner, blant annet fordi hun i så stor grad har revurdert - eller rettere sagt refortolket - barne- og ungdomsopplevelser i lys av sin erfaring som voksen og som mor. Vi intervjuet flere som ga 15

17 uttrykk for noe lignende synspunkter. Det kan virke som om korps- og idrettsmiljøer kan ha stilt for mange krav for en del ungdom. Flere av beretningene poengterer at et ønske om større avstand i forhold til foreldre/søsken gjorde seg gjeldende i ungdomsårene.3 Dette ser annerledes ut fra et voksenperspektiv og flere med erfaring fra organisasjonene i barne- og ungdomsårene mener at det i dag stilles færre og mindre bastante prestasjonskrav enn før. Det er slående at gjensynet med organisasjonslivet har utløst så mange refleksjoner. For enkelte ble dette forsterket fordi tilbakevendingen fungerte som trøst og/eller bekreftelse. Bjørn (55 år) ble med igjen i Frelsesarmeen for noen år tilbake. Han hadde vært gjennom en skilsmisse og var blitt arbeidsufør: Det var noe av det beste som kunne hendt. Mine foreldre var med, vet du, så Frelsesarmeen var slett ikke noe fremmed for meg. Jeg har alltid vært personlig kristen. Føler nesten at jeg har kommet hjem. Arbeider med hornmusikken som jeg er så glad i, og så har jeg giftet meg med en dame som også er medlem. Bjørn søkte delvis bevisst etter trygghet og trøst når han gikk tilbake til Frelsesarmeen. Han var en dyktig musiker, noe han tilskriver den opplæring han fikk i Frelsesarmeen i ungdomsårene. Gjensynet med miljøet ble nærmest overveldende. Han møtte en kvinne som han giftet seg med, og han fikk bruk for sin kompetanse som musiker, som organisasjonen verdsetter høyt. Å vende tilbake har gitt ham en følelse av kontinuitet og en bekreftelse som han trengte, etter mange skuffelser. 2. Personer som har sluttet seg til frivillig virksomhet etter en vesentlig livsforandring (sykdom, skilsmisse, dødsfall av nære pårørende). Flere av disse er tilknyttet selvhjelps-organisasjoner4 og interesseforeninger knyttet til bestemte diagnosegrupper. Det er noe ulike rekrutteringsveier. Enkelte har funnet frem selv, andre ble henvist av helsevesenet eller andre instanser. Som regel har disse personene ikke vært med i frivillig virksomhet før de ble rammet av en personlig påkjenning/tap. Hella (29 år) ble utsatt for en trafikkulykke i Hun fikk omfattende skader i venstreankelen og venstrebeinet og måtte gjennomgå flere operasjoner. Dessverre viste det seg at skadene var permanente. Ankelen er stiv og hun har konstant 3 Det er kanskje mange som ble bort i ungdomsårene, som aldri senere ble med i frivillig virksomhet. Våre utvalgsprosedyrer ville ikke fange opp disse. 4 Selvhjelpsorganisasjoner kan inndeles i to kategorier: de som omfatter personer med livsvarige behov (f. eks. trafikkskadde som i eksemplet her, og de som arbeider med midlertidig behov (f. eks. angst). 16

18 smerte. Gjentatte undersøkelser og forsøk på behandling har ikke ført frem. Heller ikke ulike forsøk med alternative behandlingsformer. Hella gikk tilbake til sitt arbeid i en teknisk bedrift i 1993, men måtte gi opp etter en kort stund. Smertene var for store. Det gikk heller ikke an å tilrettelegge arbeidssituasjonen slik at hun maktet arbeidet. Etter en lang utrednings- og behandlingsprosess ble hun erklært ufør. Hun meldte seg inn i Landsforeningen etter at hun byttet advokat i forbindelse med erstatningssaken. Hun fikk ikke god nok hjelp fra den første advokaten som ble valgt mer eller mindre tilfeldig. Hun ble fortvilt og kontaktet foreningen etter leting i telefonkatalogen. De ga henne navnet på en advokat som de stolte på, og kontakten med foreningen ble så positiv for henne at hun meldte seg inn. Den nye advokaten gjorde et godt arbeid. Erstatningsbeløpet ble ikke stort, men vedkommende stilte opp og brukte tid og energi på hennes sak. Hella forteller at årene etter ulykken har vært en stor prøvelse. Hun måtte lære å kjempe. Med helsevesenet, rettsapparatet og trygdeetaten. Hun sier at hun er blitt «steinhard». Hun opplever at hun virkelig må stå på for å få noenlunde rimelig behandling. «Jeg gir meg ikke» sier hun, men samtidig innrømmer hun at dette har både positive og negative sider. Livet blir annerledes etter en slik hendelse. «Du må akseptere at det er blitt slik, og du må kjempe.» Det er mange ting som er blitt annerledes. Hun har kommet bort fra tidligere arbeidskamerater som hun hadde god kontakt med før ulykken. Hun ser på dette som helt naturlig, men det er noe hun måtte vende seg til. Landsforeningen har 90 medlemmer i regionen (lokalforeningen), av disse er noenlunde aktive og bare noen få «helt med», som hun uttrykker det. Hella har et stort utbytte av sitt medlemskap i foreningen. Der møter hun folk som er i samme situasjon som hun selv. De er lett å komme i kontakt med og de er åpne med hverandre. Det har gjort at hun snakker mer, og at hun har lært å være åpen. Hun er blitt valgt inn i styret og hun synes at det er fint å få denne utfordring. Selv om det er mye å lære og sette seg inn i. Hellas historie er ganske representativ for de fleste som er tilknyttet selvhjelpsog interesseforeninger. Hun ble utsatt for et tap og en vesentlig livsforandring med alle de tilpasningsproblemer dette fører med seg. Foreningen fikk stor betydning for henne. Det ble mye lettere å akseptere at hun var varig skadet. Hun fikk «perspektiv» på egen situasjon da hun kom i kontakt med andre ofre for trafikkulykker. Organisasjonen tilbyr en ramme for selvforståelse og det er en viktig psykologisk støtte, noe Hella gir klart uttrykk for. 3. Personer som er med i organisasjoner på grunnlag av interesser av ideologisk og/eller faglig karakter. Wenche (36 år) er valgt ut for å illustrere en del trekk ved denne gruppen. 17

19 Hun meldte seg inn i Husmorforbundet etter oppfordring fra en noe eldre venninne i Hun hadde få forventninger og var i utgangspunktet tilbøyelig til å se på Husmorforbundet som noe gammeldags. Hun understreker at hun ikke kjedet seg hjemme, men savnet kontakter utenfor familien. Hun var også opptatt av hjemmeværende mødres situasjon generelt sett og det var dette som gjorde at hun ble med: Jeg tenkte meg om en del først, faktisk. Om jeg egentlig hadde tid. Ble interessert bl.a. fordi kvinnesaksforeninger og kvinnekamp ikke er min stil. Jeg har respekt for mye av det dem står for, ikke misforstå meg. Men jeg visste at Husmorforbundet sto for en annen stil, mer min stil. Samtidig følte jeg at det å være «bare» hjemmeværende mor ikke var nok for meg. Du blir utelatt fra det meste liksom, og da kan frustrasjonene lett rettes mot familien. Jeg fikk en veldig positiv overraskelse. Forbundet arbeider seriøst med mange saker og det fungerer som interesseorganisasjon og pressgruppe for hjemmeværende. Det er jo en kvinnepolitisk organisasjon. Wenche er aktiv på det lokale planet. Hun sier selv at hun har mye igjen for dette. Hun har noe som er hennes «eget», hun får utfolde seg i meningsfylt aktivitet utenfor hjemmet, bruker egne ressurser og evner, og møter andre. Noe som er karakteristisk for Wenche og mange andre i vårt utvalg er at hun føler at hun har funnet en organisasjon som «passer for henne». Husmorforbundets mål og verdier er også hennes. Hun er «ikke interessert i å stå på barrikadene» som hun selv uttrykker det. Likevel er det av stor betydning for Wenche at hun kan arbeide i en organisasjon som står for verdier og mål hun identifiserer seg med, og som er relevant for hennes egen situasjon. Kvinnesolidariteten og møtet med andre kvinner i samme situasjon og med samme erfaringsgrunnlag som hun selv har, betyr en god del for henne. De faglig og ideologisk motiverte er ikke på samme måte som de to første grupperinger innstilt på å være medlem i en organisasjon i ubegrenset tid. Wenche gir uttrykk for dette når hun forteller at hun vil ut i arbeidslivet når minsteungen hennes blir 8-9 år. Kan hende at hun fortsetter med arbeid i Husmorforbundet da også, men dette er slett ikke gitt. 4. Personer som har vært innom flere frivillige organisasjoner. Siv (47 år) kan være representativ for flere som har vært innom en rekke former for frivillig virksomhet. Hun har vært med på mye, hovedsakelig på bakgrunn av sine brede 18

20 interesser. Vi rakk faktisk ikke noen grundig omtale av alle de organisasjonene hun har vært innom i løpet av intervjuet. Siv forteller at hun blir engasjert i saker som fanger hennes interesse og at det er naturlig for henne å bli med i aktiviteter knyttet til disse. Hun har stort sett vært med i de ulike organisasjonene i relativt kort tid, før hun måtte trekke seg, dels p.g.a. tilfeldigheter og dels p.g.a. tidspress forbundet med kombinasjonen arbeid, utdanning og familie. Men det er også slik at interessene hennes forandrer seg fra tid til annen. Siv arbeidet i Amnesty International i noen år. Hun tilhørte en gruppe (en av flere) i byen som arbeidet på vegne av politiske fanger i ulike land. En bekjent rekrutterte Siv og hennes mann, men hun var allerede opptatt av menneskerettigheter og situasjonen til politiske fanger. I utgangspunktet var hun skeptisk til hvor mye en kunne oppnå ved arbeid i en gruppe som «aksjonerte» stort sett ved å skrive brev til «reaksjonære» myndigheter i de ulike land. Medlemskap i gruppen ble imidlertid en lærerik opplevelse. Hun fikk se at arbeidet kunne gi resultater, og opplysninger som kom frem i arbeidet ga stoff hun kunne bruke i sitt arbeid i lokalradioen. Gruppen som besto av ca. 10 personer i ulike aldersgrupper, fungerte bra. Den hadde klare mål og hun opplevde at gruppen fremsto som del av en større helhet. Mangel på tid gjorde at både hun og mannen sluttet i Amnesty. Noen år senere ble hun aktiv i nordnorsk forum som var et initiativ for å fokusere på nordnorsk kultur. Byen har mange «eksil-nordlendinger» og målet var å utvikle et kulturelt treffsted. Siv som er nordlending selv syntes at arbeidet med dette var trivelig og at det dekket et stort behov hos mange av de som var med. Samværet med andre fra landsdelen ble givende nok i seg selv, men det ble mange meningsfylte sosiale og kulturelle aktiviteter og stor oppslutning. Det var også fint at andre som ikke var fra Nord-Norge sluttet seg til aktivitetene. Det er helt OK å bo her og jeg har mange venner som ikke er fra Nordland. Men det er viktig å kunne ha omgang med folk som deler din egen kultur, og som uttrykker seg og opplever ting på samme måten, at de har samme referanserammen på en måte. Du opplever at du er på bølgelengde med en gang, du behøver ikke anstrenge deg og kan diskutere en masse ting som er felles, eller rett og slett bare har det trivelig i lag. Og det er positivt å ta vare på den kulturen vi har, at det ikke går i glemmeboken. Jeg tror de fleste av de som var med ikke var i tvil om at dette var viktig. Likevel ble de overrasket. Det ble så positivt å dyrke en del av seg selv som til vanlig må undertrykkes. 19

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS Frivillighet Norge Innhold 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hvilke organisasjoner gjør man frivillig arbeid for? 16 5 Om frivillig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer