Rapport Forprosjekt klimatiltak i videregående skoler i Nordland Oslo, 06. november 2017

Transkript

1 Rapport Forprosjekt klimatiltak i videregående skoler i Nordland Oslo, 06. november 2017 Skisse for nye Hadsel videregående skole planlegges med et solcelleanlegg Illustrasjon: Nordland fylkeskommune, Vi gjør noe med det

2 Forprosjekt klimatiltak i videregående skoler i Nordland Entro AS Schweigaardsgate 10, 0185 Oslo E-post: entro@entro.no Dato Prosjektleder Catherine Grini Oppdragsgiver Nordland FK Kontaktperson Charlotte Alexander Lassen Forfatter Catherine Grini KS-ansvarlig Innhold Sammendrag Bakgrunn Metode Kartlegging - innhold og fremgangsmåte Vurdering av klimatiltak Kartlegging av miljøtiltak, presentasjon per tema Tema 1 Mineralolje til oppvarmingsformål Tema 2 Energieffektivitet til bygningsmassen Tema 3 Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Ladestasjoner for elbiler Sykkelparkering Kollektivtransport og transport i eiendomsseksjonen Generelle anbefalinger Tema 4 Avfallshåndtering Vedlegg Vedlegg A handlingsprogrammet til fylkeskommune Vedlegg B Kartlegging av miljøtiltak, detaljert presentasjon per tema Vedlegg C Kartlegging av miljøtiltak, detaljert presentasjon per skole Side 2 av 85 Vi gjør noe med det

3 Sammendrag Entro har på oppdrag for Nordland Fylkeskommune kartlagt og vurdert klimatiltakene som er iverksatt ved de videregående skolene i fylket. Kartleggingen ble gjort ved telefonintervju med driftsleder ved alle 16 skoler. Klimatiltakene som ble sett på kan grupperes innen fire forskjellige temaer: Mineralolje til oppvarmingsformål Energieffektivitet til bygningsmassen Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Avfallshåndtering Mineralolje til oppvarmingsformål Gjennomført arbeid: Det er i dag ingen videregående skole i Nordland fylkeskommune som bruker mineralolje til oppvarming av et helt skoleanlegg. Flere skoler har faset ut mineralolje og konvertert til fjernvarme eller varmepumpe i løpet av de siste 10 årene. Planlagt arbeid fremover: Det brukes fortsatt mineralolje til oppvarming i et begrenset omfang. I billakkeringsverkstedet i Polarsirkelen vgs brukes kun mineralolje til oppvarming. Mineraloljekjel er beholdt i beredskapsøyemed for skoleanlegg i Narvik-området der strømforsyningen til elkjel kan være usikker de kaldeste dagene av året. Skolebygningene i Bodin, Brønnøysund og Narvik har en oljekjel til spisslast og som back-up. Det finnes ingen konkrete planer for å fjerne mineraloljekjelene eller tilpasse brennere til bioolje. Eiendomsseksjonen må ta en beslutning i forhold til de gjenværende mineraloljekjelene. Anbefaling: Entro anslår at det ble fyrt ca liter mineralolje i 2016 i videregående skoler i Nordland. Det tilsvarer i overkant av 80 tonn CO 2-utslipp. I Polarsirkelen vgs alene brukes det hvert år mellom 4 og 5m³ mineralolje. Det tilsvarer mellom 10 og 15 tonn CO 2-utslipp. Entro anbefaler fylkeskommunen å bytte ut oljekjelen i billakkeringsverkstedet i Polarsirkelen vgs med en biooljekjel eller elkjel i løpet av skoleåret Entro anbefaler videre at fylkeskommunen tilpasser snarest de eksisterende mineraloljekjelene til bioolje ved Bodin, Brønnøysund og Narvik. Energieffektivitet til bygningsmassen Gjennomført arbeid: Fylkeskommunen har siden 1999 jobbet aktivt med energieffektivisering av bygningsmassen. Eiendomsseksjonen har et mål om å oppnå 30% reduksjon i energiforbruk i 2020 i forhold til 2000-nivået. Eiendomsseksjonen sikter mot et gjennomsnittlig arealspesifikt forbruk på 130 kwh/(m² år) i Det er gjort en stor innsats for å redusere energibruken i de fleste videregående skolene. Mange skoler har i løpet av de siste årene vært gjennom omfattende rehabilitering eller blitt erstattet med nye bygg. Over halvparten av skolene benytter varmepumpe til oppvarming. Planlagt arbeid fremover: Polarsirkelen, Vest-Lofoten og Hadsel videregående var de tre skolene med høyest arealspesifikk energibruk i 2016 med hhv. 187, 176 og 174 kwh/(m² år). Disse skolene, i tillegg til Bodø, blir fornyet med nye energieffektive bygg innen skolestart Anbefaling: Entro anbefaler fylkeskommunen å fortsette det gode arbeidet og å kontrollere at energibruken i nye bygg samsvarer med det som er prosjektert. Side 3 av 85 Vi gjør noe med det

4 Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Ladestasjoner for elbiler Gjennomført arbeid: Tilrettelegging for ladestasjoner til elbiler er noe tilfeldig. De fleste skolene bruker en vanlig stikkontakt til elbillading. Mosjøen, Saltdal og Sortland vgs. har parkeringsanlegg som ble bygget med stikkontakter for motorvarme. Disse brukes i dag til elbillading. Fauske vgs. skiller seg fra de andre skolene, med at skolen har tatt initiativ til å montere 6 stk. hurtigladere med en betalingsløsning. Meløy vgs. har fem studiesteder og en avstand på 7 mil mellom noen av avdelingene. Skolen har ønsket å etablere ladestasjoner men har fått avslag fra eiendomsseksjonen. Klimatiltak «ladestasjoner for elbiler» blir som regel diskutert under prosjekteringen av nye skolebygg. Installasjon av ladestasjoner er for eksempel tatt hensyn til ved nybygg i Polarsirkelen og Vest-Lofoten. Ved Hadsel (studiested Stokmarknes) og i Knut Hamsun (lager for friluftsliv) er derimot etableringen av ladestasjoner ikke endelig avklart. Planlagt arbeid fremover: Tilbakemelding fra flere skoler er at man venter på retningslinjer fra Eiendomsseksjonen. Det finnes ingen retningslinjer fra fylkeskommunen om ladestasjoner for elbiler. Skolene vet ikke om fylkeskommunen ønsker at det skal etableres ladestasjoner ved skolene, og eventuelle antall plasser som forventes installert på de forskjellige studiestedene. Sykkelparkering Gjennomført arbeid: Tilrettelegging for sykkelparkering er varierende med tanke på fasilitetene som tilbys. Skolene oppfatter at behovet for sykkelparkering er godt dekket. Samtidig må det påpekes at flere skoler har få sykkelparkeringsplasser per elev og at de fleste skolene har ingen sykkelparkeringsplass under tak. Planlagt arbeid fremover: Eiendomsseksjonen er klar over at det er store forskjeller i kvalitet på sykkelparkeringsplassene og ønsker å se nærmere på fasilitetene som tilbys. Kollektivtransport i fylkeskommunal regi Gjennomført arbeid: I Nordland har fylkeskommunen ansvar for alle rutebussene utenom flybussene og alle ferjene utenom riksvegsambandene. I 2017 er ingen buss eller ferge i fylkeskommunal regi elektrisk eller biodieseldrevet. Planlagt arbeid fremover: Det blir satt krav til null- og lavutslippsbusser i nytt anbud i Bodø Det kjøpes inn nye hurtigbåter i Nordlandsekspressrutene som gir 40 % drivstoff og utslippsbesparelse i forhold til dagens fartøy, og det jobbes med lav og nullutslippsløsninger på ferjesambandene langs fylkesvei 17. Transport i eiendomsseksjonen Gjennomført arbeid: Eiendomsseksjonen disponerer en Toyota hiace varebil og en ATV. Planlagt arbeid fremover: Eiendomsseksjonen har ikke noen konkrete planer for endring av kjøretøy eller kjøremønster. Anbefaling: Fylkeskommunen må ta en politisk beslutning i forhold til ønskede transportvaner for elever og ansatte. Entro anbefaler at fylkeskommunen tar et standpunkt i forhold til å være en pådriver eller en tilrettelegger for overgangen til miljøvennlige transportvaner. Rollen som pådriver betyr at fylkeskommunen skaper incentiver for overgang til miljøvennlige transportvaner. For eksempel vil man være en pådriver for mindre bilbruk ved å gjøre et stort antall parkeringsplasser for diesel- og bensinbiler til sykkelparkeringsplasser, elbilplasser eller Side 4 av 85 Vi gjør noe med det

5 rekreasjonsområder med beplanting. Rollen som tilrettelegger består i å tilpasse fasilitetene til et eksisterende behov, for eksempel ved å installere en ladestasjon når flere elbileiere klager over manglende lademulighet. Entro synes at fylkeskommunen, som er en stor offentlig aktør med daglig kontakt mot fremtidige generasjoner, bør ta rollen som pådriver for overgangen til miljøvennlige transportvaner. Entro anbefaler fylkeskommunen om å sette seg et langsiktig mål om at alle elever og ansatte som bor innen 6 km. fra skolen skal komme til skolen til fots, med kollektivtransport eller med sykkel, og at alle som bor lenger unna skal bruke kollektivtransport, sykkel eller elbil, med mindre man har spesielle behov på grunn av funksjonshemming. Videre bør intensjonen sikte på at all kollektivtransport i regi av fylkeskommunen skal være drevet av fornybar energi. Det langsiktige målet kan ha en tidshorisont på 5 år og resultere i et krav om maksimum antall bilparkeringsplasser per studiested (for eksempel max. 0,1 bilparkeringsplass per elev og ansatt). Parallelt med dette bør fylkeskommunen i løpet av dette skoleåret ( ) fastsette konkrete retningslinjer som skolene kan jobbe etter. Retningslinjer bør inneholde et mål om minimum antall ladestasjoner per studiested (for eksempel 6 ladestasjoner per studiested) og et mål om minimum dekningsprosent for sykkelparkering per studiested (for eksempel 0,5 sykkelparkeringsplass per elev og ansatt). Entro anslår at ansatte og elever kjører ca km. i året for å komme seg til og fra skolene. Hvis CO 2-utslipp fra de fossilt drevet bilene er i snitt 150 g/km. tilsvarer bilkjøringen ca. 750 tonn CO 2-utslipp. Avfallshåndtering Gjennomført arbeid: Kontraktmessige forhold knyttet til renovasjonsselskap varierer stort fra skole til skole. Enkelte skoler har kun en muntlig avtale om hentefrekvens med renovasjonsselskapet. Andre skoler har en skriftlig kontrakt som inneholder en prisliste for hver avfallsfraksjon og for alt utstyr som leies av renovasjonsselskapet. Sorteringsgraden (=vekt sortert avfall / vekt totalt avfall) er veldig varierende mellom de forskjellige skolene. Hadsel vgs. har den laveste sorteringsgraden med kun 10%. På den andre enden av skala er Sortland vgs. der 95% av avfallsmengdene kildesorteres. Planlagt arbeid fremover: Alle skolene skal sertifiseres som Miljøfyrtårn. Avfallshåndtering er et av miljøtiltakene som inngår i sertifiseringsordningen. Hensikten med Miljøfyrtårnsertifisering er å kartlegge en virksomhet i forhold til et sett med kriterier og å iverksette en kontinuerlig forbedring. Gjennom sertifiseringen vil flere skoler ha fokus på bedre rutiner for avfallshåndtering. Anbefaling: Fylkeskommunen, ved innkjøpsavdelingen, bør bistå skolene med kontrahering av renovasjonstjenester slik at alle skoler får skriftlige kontrakter med komplette prislister. Meløy, Sortland og Vest-Lofoten oppnår høy sorteringsgrad og har driftsseksjoner med stort fokus på kildesortering. Entro anbefaler at man kopierer rutinene ved disse skolene til alle skoler i fylkeskommunen. Generelt om avfallshåndtering Anbefaling: Entro anbefaler at fylkeskommunen innfører spesifikke tiltak relatert til avfallshåndtering i klimaplanen. Side 5 av 85 Vi gjør noe med det

6 1. Bakgrunn Nordland fylkeskommune har utarbeidet en klimaplan for å arbeide mot klimaendringer. Planperioden går fra 2011 til Det er nødvendig at klimahensyn integreres i fylkeskommunens egen virksomhet. Planen skal derfor legges til grunn for all fylkeskommunal virksomhet. I klimaplanen er tiltakene som gjelder fylkeskommunens egen virksomhet samlet under sektormålsetting B. Tiltakene er grupper under fem satsinger: drift, energi, transport, utdanning og innkjøp. I handlingsprogrammet er det flere tiltak som går på energisparetiltak i fylkeskommunale bygg og på å stimulere til å gå, sykle og bruke kollektivtransport til skolen. Fylkeskommunen er også i gang med å få miljøfyrtårnsertifisert videregående skoler. Fylkeskommunen søkte i 2016 om støtte fra Miljødirektoratets tilskuddsordning klimasats og fikk tilsagn til å utarbeide et forprosjekt om klimatiltak på videregående skoler. Forprosjektet skal inneholde en kartlegging og vurderingen av dagens status på alle videregående skoler i Nordland. Prosjektet skal gi anbefalinger for hvilke utslippsreduserende tiltak i egen virksomhet kan korte veien fra ord til handling. Entro har på oppdrag for Nordland Fylkeskommune gjennomført dette forprosjektet. Klimatiltakene som er iverksatt ved de videregående skolene i fylket er blitt kartlagt og vurdert. Fylkeskommunens skoleportefølje består av 138 bygg. Disse byggene er fordelt på 16 videregående skoler. Fire temaer ble gjennomgått for hver av de 16 videregående skolene: Mineralolje til oppvarmingsformål Energieffektivitet til bygningsmassen Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Avfallshåndtering Fylkeskommunen er organisert slik at seksjon for plan og miljø har hovedansvaret for oppfølging av klimaplanen, mens eiendomsseksjonen har ansvaret for vedlikehold og bygging av videregående skoler i samarbeid med institusjonene. Til slutt har utdanningsseksjonen ansvaret for den videregående opplæring i fylket. Seksjon for plan og miljø har vært oppdragsgiver for Entro. Gjennom prosjektet har Entro vært i regelmessig dialog med Charlotte Alexander Lassen, rådgiver klima og miljø i seksjon for plan og miljø. Kartleggingen ble presentert for eiendomssjef Kurt Solaas og kvalitetsleder for utdanning Øystein Olsen ved et arbeidsmøte midtveis i prosjektet. Side 6 av 85 Vi gjør noe med det

7 2. Metode 2.1. Kartlegging - innhold og fremgangsmåte Fylkeskommunens klimaplan er presentert i dokumentene Regional plan Klimautfordringene i Nordland, Planperiode og Regional plan Klimautfordringene i Nordland , Handlingsprogram Målene for fylkeskommunens egen virksomhet er samlet under sektormålsetting B. Sektormålsetting B inneholder 40 tiltak. De fleste har prioritet 1, dvs. tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram, og er relevante for skolebyggene. Utdrag fra handlingsprogrammet er gjengitt i vedlegg A. Det ble bestemt å bruke tiltakslisten fra klimaplanen som utgangspunktet for å velge tiltakene som skulle kartlegges. Entro ble enig med fylkeskommunen om å begrense kartlegging til enkelte tiltak under temaene energi, transport og avfall. Følgende tiltak inngikk i kartleggingen fordi de har stor betydning i klimaregnskapene til norske kommuner og fylkeskommuner: Tema 1 - Mineralolje til oppvarmingsformål Bruk av mineralolje i skolebyggene per i dag Planlagt utfasing av mineralolje Tema 2 - Energieffektivitet til bygningsmassen Arealspesifikk energibruk Dagens fokus på energieffektiviseringsarbeid Videre arbeid for å sikre energieffektivitet til skolebyggene Tema 3 - Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Eksisterende lademuligheter for elbiler Planer for etablering av nye ladestasjoner Eksisterende fasiliteter for sykkelparkering Planer for utbedringer av sykkelparkering Tema 4 - Avfallshåndtering Kontraktsforhold Antall fraksjoner som kildesorteres Sorteringsgrad Dagens fokus og løsninger for kildesortering Kartleggingen ble gjennomført ved bruk av et spørreskjema. Spørreskjemaet ble utarbeidet av Entro. Innholdet ble kvalitetssikret av fylkeskommunen. Deretter ble spørreskjemaet fylt ut av Entro gjennom et telefonintervju med driftsleder for hver av de 16 videregående skolene i fylket. Den samme medarbeideren i Entro gjorde alle intervjuene. Dette for å sikre at spørreskjemaet ble riktig forstått og utfylt for alle intervjuobjektene. Intervjuene ble gjennomført i juni, juli og august Side 7 av 85 Vi gjør noe med det

8 2.2. Vurdering av klimatiltak Klimatiltakene ble vurdert ved hjelp av gradene som brukes for tilstandsanalyse for byggverk. For hvert tema, med unntak av tema 2, ble to kriterier bedømt: både dagens status og planlagte tiltak. Betydning av tilstandsgradene for hvert kriterium er gjengitt i tabellene som følger. Tabell 1. Overordnet betydning av tilstandsgradene iht. NS 3424 Tilstandsgrad (TG) Betydning Fargekode 0 Ingen avvik 1 Mindre eller moderat avvik 2 Vesentlig avvik 3 Stort eller alvorlig avvik Side 8 av 85 Vi gjør noe med det

9 3. Kartlegging av miljøtiltak, presentasjon per tema 3.1. Tema 1 Mineralolje til oppvarmingsformål Den 15. juni 2017 innførte regjeringen forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra Regjeringen sendte samtidig på høring et forslag til tilleggsregulering om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Forskriften ble meldt til ESA i tråd med EØShøringsloven. Forskriften kan først formelt vedtas når høringen er gjennomført. Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. september 2017, men er på grunn av justeringer i høringsnotatet blitt utvidet til 20. oktober Dette betyr at forskriften ikke er formelt vedtatt enda. Men forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger har vært varslet siden 2012 og blir snart en realitet. Forbudet innebærer at bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger blir forbudt fra 2020, både til hovedoppvarming (grunnlast) og til tilleggsoppvarming (spisslast). Forbudet gjelder derimot ikke ved driftsforstyrrelser eller ved utfall av annen varmekilde. Tilstandsgradene er fastsatt med tanke på forbudet i den kommende forskriften. Tabell 2. Bruk av mineralolje i skolebyggene per i dag Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Det finnes ingen oljekjel ved videregående skolen. Mineralolje brukes ikke. 1 - Mindre eller moderat avvik Det finnes oljekjel ved skolen. Skolebygget er tilknyttet fjernvarme og bruker ikke mineralolje til oppvarming. Eller oljekjelen er frakoblet varmeanlegget og skolen bruker ikke mineralolje til oppvarming. 2 - Vesentlig avvik Det finnes oljekjel ved skolen. Mineralolje brukes kun til spisslast og som reserve i tilfelle strømbrudd. 3 - Stort eller alvorlig avvik Det finnes oljekjel ved skolen. Mineralolje brukes til både hovedoppvarming (grunnlast) og tilleggsoppvarming (spisslast) i noen få arealer (for eksempel i verksted). Side 9 av 85 Vi gjør noe med det

10 Tabell 3. Planlagt utfasing av mineralolje Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Det finnes ingen oljekjel ved videregående skolen, følgelig ingen behov for utfasing. 1 - Mindre eller moderat avvik Det finnes oljekjel ved skolen. Drift vet om en dato da kjelen blir fjernet / brenneren blir tilpasset til bioolje. Bygget har stabil fjernvarmeleveranse og benytter ikke mineralolje til spisslast, drift venter på beskjed fra eiendom for å fjerne kjelen. 2 - Vesentlig avvik Det finnes oljekjel ved skolen. Det er ingen planer for å fjerne kjelen / tilpasse brenneren til bioolje. 3 - Stort eller alvorlig avvik Det planlegges erstatning / montering av ny kjel basert på mineralolje for å dekke oppvarming, enten grunnlast eller spisslast. Tiltak B-14 i fylkeskommunens handlingsprogram sier at «Bruk av fossile brensler til oppvarming skal fases ut til fordel for mer miljøvennlige energikilder». Dette tiltaket har vært gjennomført i flere av fylkets skoler. Det er i dag ingen videregående skole i Nordland fylkeskommune som bruker mineralolje til oppvarming av et helt skoleanlegg. Flere skoler har faset ut mineralolje og konvertert til fjernvarme eller varmepumpe i løpet av de siste 10 årene. I dag har fylkeskommune 8 skoler som benytter varmepumpe til oppvarming (Andøy, Aust-Lofoten, Bodin, Bodø, Brønnøysund, Knut-Hamsun, Meløy, Vest-Lofoten), og 7 skoler som er tilknyttet fjernvarme (Bodø, Fauske, Mosjøen, Polarsirkelen, Saltdal, Sandnessjøen og Sortland). Det brukes fortsatt mineralolje til oppvarming i et begrenset omfang. I billakkeringsverkstedet i Polarsirkelen vgs brukes kun mineralolje til oppvarming. Dette er kanskje tilfellet ved flere verksteder uten at det ble rapportert til Entro (Ref. uttalelsen fra eiendomssjefen Kurt Solaas i møte med Entro den 12.september). Vinteren 2016 ble oljekjelen brukt ved 5 skoler: Bodin Nyholmsund (havari ved el.kjelen), Fauske (spisslast / komplement til panelovner), Hadsel Melbu (back-up og spisslast), Polarsirkelen (billakkeringsverkstedet) og Vest-Lofoten Gravdal (back-up og spisslast). Til sammen anslår Entro at det ble fyrt ca liter mineralolje i 2016, dvs. i overkant av 80 tonn CO 2-utslipp. Skolene i Fauske, Hadsel, Meløy, Mosjøen, Saltdal, Sortland og Vest-Lofoten har planlagt å fjerne oljekjelene innen kort tid. Ved studiestedet Søbbesva i Fauske vil utfasing og konvertering til varmepumpe bli gjennomført samtidig som nybygget reises. I Hadsel/Melbu er oljekjelen erstattet med en elkjel. Trafoen som forsyner elkjelen har ikke hatt nok kapasitet og må skiftes. Dette skjer forhåpentligvis i løpet av høsten Når det er gjort vil oljekjelen kunne fjernes. I Meløy skulle oljekjelen demonteres og kastes i sommerferien 2017 (Driftsleder ble intervjuet av Entro før sommerferien). Studiestedet MRK-senteret i Mosjøen og Saltdal vgs. er tilknyttet fjernvarme og bruker ikke mineralolje til oppvarming. Driftsledere venter på beskjed fra Eiendomsseksjonen for å fjerne oljekjelen. I Sortland vil oljetanken graves opp og oljekjelen demonteres våren I løpet av høsten 2017 blir resterende mineralolje brukt opp slik at tanken blir tom til våren. Studiestedet Gravdal i Vest-Lofoten vil samlokaliseres med Leknes til skolestart Lokalene i Gravdal blir da fraflyttet og bruk av mineraloljen vil falle bort. Side 10 av 85 Vi gjør noe med det

11 Tabell 4. Vurdering av Tema 1 - Mineralolje til oppvarmingsformål Skolenavn Bruk av mineralolje Planlagt utfasing Status Tilstandsgrad (TG) Tilstandsgrad (TG) Andøy videregående skole nei 0 0 Aust-Lofoten videregående skole nei 0 0 Bodin videregående skole, back-up 2 2 Bodø videregående skole nei 0 0 Brønnøysund videregående skole, back-up 2 2 Fauske videregående skole, spisslast 2 1 Hadsel videregående skole og fagskole, back-up 2 1 Knut Hamsun videregående nei 0 0 Meløy videregående skole, ingen forbruk 1 1 Mosjøen videregående skole, ingen forbruk 1 1 Narvik videregående skole, back-up 2 2 Polarsirkelen videregående skole 3 2 Saltdal videregående skole, ingen forbruk 1 1 Sandnessjøen videregående skole nei 0 0 Sortland videregående skole, back-up 1 1 Vest-Lofoten videregående, back-up 2 1 Note - Forklaring av tilstandsgradbenevnelser og fargekoder TG 0 ingen avvik TG 1 - Mindre eller moderat avvik TG 2 -Vesentlig avvik TG 3 - Stort eller alvorlig avvik Mineraloljekjel er beholdt i beredskapsøyemed for skoleanlegg i Narvik-området der strømforsyningen til elkjel kan være usikker de kaldeste dagene av året. Skolebygningene i Bodin, Brønnøysund og Narvik har en oljekjel til spisslast og som back-up. Det finnes ingen konkrete planer for å fjerne mineraloljekjelene eller tilpasse brennere til bioolje. Eiendomsseksjonen må ta en beslutning i forhold til disse gjenværende mineraloljekjelene. Anbefaling: Entro anslår at det ble fyrt ca liter mineralolje i 2016 i videregående skoler i Nordland. Det tilsvarer i overkant av 80 tonn CO 2-utslipp. I Polarsirkelen vgs alene brukes det hvert år mellom 4 og 5m³ mineralolje. Det tilsvarer mellom 10 og 15 tonn CO 2-utslipp. Entro anbefaler fylkeskommunen å bytte ut oljekjelen i billakkeringsverkstedet i Polarsirkelen vgs med en biooljekjel eller elkjel i løpet av skoleåret Entro anbefaler videre at fylkeskommunen tilpasser snarest de eksisterende mineraloljekjelene til bioolje ved Bodin, Brønnøysund og Narvik. Tips: Konverteringen av kjelen fra mineral- til bioolje består i en tilpasning av brenneren og rensing av oljetanken. Operasjonen kan utføres på kort tid og koster relativt lite (mellom 10 og ,-kr per kjel). Det er få aktører som tilbyr leveranse av biofyringsolje i Nordland. Entro kjenner til Olje- og energisenteret ( og Eco-1 Bioenergi AS ( 1.no). Den siste kan hjelpe til med konverteringen av kjelen fra mineral- til bioolje. Side 11 av 85 Vi gjør noe med det

12 3.2. Tema 2 Energieffektivitet til bygningsmassen Fylkeskommunen har et mål om at gjennomsnittlig arealspesifikt forbruk i skolebygningene skal ligge på 130 kwh/(m² år) i I skrivende stund er Enovas byggstatistikk 2016 ikke publisert. Enovas byggstatistikk 2015 for videregående skoler var basert på 77 bygg. Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk forbruk var 174 kwh/(m² år) i Se utdrag fra statistikken i Tabell 5. Enovas byggstatistikk 2014 inneholdt ikke informasjon om spesifikt forbruk for forskjellige skoletyper. Mens Enovas byggstatistikk 2013 hadde samlet data fra 61 videregående skoler og viste et gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikt forbruk lik 183 kwh/(m² år). Tabell 5. Utdrag fra Enovas byggstatistikk 2015 Tilstandsgradene er fastsatt på bakgrunn av fylkeskommunens mål og Enovas byggstatistikk for Tilstandsgrad 0 gis når arealspesifikt forbruk var mindre enn 140 kwh/(m² år) i Skoler med så lavt forbruk i 2016 vil trolig klare å oppnå målet om 130 kwh/(m² år) innen 2020 hvis dagens fokus på energieffektivisering holdes ved like. Skolebygget med høyere spesifikt forbruk enn 180 kwh/(m² år) får tilstandsgrad 3. Det er valgt et steg på 20 kwh/(m² år) fra den ene tilstandsgraden til den neste. I den nyeste versjon av den byggtekniske forskriften, TEK17, er energirammen for skolebygninger 110 kwh/(m² år). Energirammenivået er ikke tatt hensyn til ved bestemmelse av tilstandsgrad av to grunner. Den ene er at regelverket gjelder kun nye bygninger. Den andre er at energirammer er basert på Oslo-klima og ideelle driftsforutsetninger. Tabell 6. Arealspesifikt energibruk i 2016 Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Arealspesifikt forbruk < 140 kwh/(m² år) 1 - Mindre eller moderat avvik Arealspesifikt forbruk mellom 141 og 160 kwh/(m² år) 2 - Vesentlig avvik Arealspesifikt forbruk mellom 161 og 180 kwh/(m² år) 3 - Stort eller alvorlig avvik Arealspesifikt forbruk > 181 kwh/(m² år) Side 12 av 85 Vi gjør noe med det

13 Fylkeskommunen har siden 1999 jobbet aktivt med energieffektivisering av bygningsmassen. Eiendomsseksjonen sikter mot et gjennomsnittlig arealspesifikt forbruk på 130 kwh/(m² år) i Satsingsområdet «Energi» er definert med 11 tiltak med prioritet 1 i fylkeskommunens handlingsprogram. Tiltakene er konkrete og inneholder blant annet etablering av Sentral Driftskontrollanlegg (SD-anlegg), utskiftning av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg, etterisolering, utskiftning av vinduer, fastsetting av energisparende tiltak, etablering av Energioppfølgingssystem (EOS) og utskiftning av lysarmaturer. Mange av disse tiltakene er implementert. Alle skolene rapporterer om aktiv bruk av EOS og jobber kontinuerlig med energieffektivisering. Planlegging av kommende vedlikehold eller utbygging kombineres som regel med utbedring av bygningens energiytelse. I tillegg har flere skoler i løpet av de siste årene vært gjennom omfattende rehabilitering eller blitt erstattet med nye bygg. I 2017 benytter halvparten av skolene varmepumpe til oppvarming. Tabell 7. Vurdering av Tema 2 Energieffektivitet til bygningsmassen Skolenavn Forbruk i 2016 [kwh/år] [kwh/(m² år)] Tilstandsgrad (TG) Andøy videregående skole Aust-Lofoten videregående skole n.a. (ny) n.a. (ny) 1 Bodin videregående skole Bodø videregående skole Brønnøysund videregående skole Fauske videregående skole Hadsel videregående skole og fagskole Knut Hamsun videregående Meløy videregående skole Mosjøen videregående skole Narvik videregående skole Polarsirkelen videregående skole Saltdal videregående skole Sandnessjøen videregående skole Sortland videregående skole Vest-Lofoten videregående Note - Forklaring av tilstandsgradbenevnelser og fargekoder TG 0 ingen avvik TG 1 - Mindre eller moderat avvik TG 2 -Vesentlig avvik TG 3 - Stort eller alvorlig avvik Når det gjelder spesifikt energibruk er det kun en skole (Polarsirkelen) som har et høyere forbruk enn 180 kwh/(m² år), og 4 skoler (Hadsel, Meløy, Mosjøen og Vest-Lofoten) der forbruket ligger mellom 160 og 180 kwh/(m² år). Polarsirkelen, Vest-Lofoten og Hadsel videregående var de tre skolene med høyest arealspesifikk energibruk i 2016 med hhv. 187, 176 og 174 kwh/(m² år). Disse skolene, i tillegg til Bodø, er ført i økonomiplanen til fylkeskommunen (Tabell 8) og blir fornyet med nye energieffektive bygg innen skolestart Ved Hadsel/studiested Stokmarknes pågår allerede byggeprosjekt som omfatter nybygg (bygg B), rehabilitering (bygg C) og riving (bygg A). Ved Polarsirkelen vil nybygg stå klar til skolestart 2019 og ved Vest-Lofoten blir det året etter. Side 13 av 85 Vi gjør noe med det

14 Meløy/studiested Glomfjord vil få en ny varmepumpe i løpet av høsten I Mosjøen diskuteres en sammenslåing av MRK-senteret, Kippermoen og Sentrum etter Ved studiestedet Marka blir det bygget en ny kufjøs i Diagram 1. Arealspesifikt forbruk per skoleanlegg i 2016 [kwh/(m² år)] Skolebyggene med lys farge skal fornyes med nye energieffektive bygg innen skolestart 2020 iht. økonomiplanen til fylkeskommunen. Diagram 2. Energibruk per skoleanlegg i 2016 [kwh/år] Skolebyggene med lys farge skal fornyes med nye energieffektive bygg innen skolestart 2020 iht. økonomiplanen til fylkeskommunen. Side 14 av 85 Vi gjør noe med det

15 Diagram 1 viser arealspesifikt forbruk per skoleanlegg i 2016 i kwh/(m² år). De tre skolene med høyest spesifikk forbruk (Hadsel, Polarsirkelen og Vest-Lofoten) er skravert med lys farge fordi de er planlagt fornyet med nye energieffektive bygg innen skolestart 2020 Diagram 2 viser total energibruk per skoleanlegg i Det er fire skoler som har et energibruk som overskrider 4 GWh/år: Bodø, Mosjøen, Narvik og Polarsirkelen. Blant de største energiforbrukere finnes igjen to skoler (Bodø og Polarsirkelen) som skal fornyes med nye energieffektive bygg i de nærmeste årene. Den planlagte fornyingen er nedfelt i økonomiplanen for (se Tabell 8) og virker godt gjennomtenkt i forhold til energieffektiviseringen av bygningsmassen. Den vil bidra til et lavere gjennomsnittlig spesifikk forbruk og et lavere total forbruk for hele skoleporteføljen. Tabell 8. Utdrag fra Økonomiplan / Budsjett 2017 Kilde: side 113 i Økonomiplan / Budsjett 2017 tilgjengelig på Anbefaling: Entro anbefaler fylkeskommunen å fortsette det gode arbeidet og å kontrollere at energibruken i nye bygg samsvarer med det som er prosjektert. Side 15 av 85 Vi gjør noe med det

16 3.3. Tema 3 Tilrettelegging for miljøvennlige transportvaner Ladestasjoner for elbiler Parkeringsforskriften (Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer) ble fastsatt i 2016 og inneholder et avsnitt om lademulighet for elbiler. Bestemmelsen vil tre i kraft 01.nuar 2018 og er gjengitt under. [ 35. Lademulighet På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye. Trer i kraft 1 n ] Tilstandsgrad 0 ingen avvik er fastsatt utfra kravet i avsnitt 35 i parkeringsforskriften. De øvrige tilstandsgradene er fastsatt av Entro med bakgrunn i tiltakene B-26, B-28 og B-29 beskrevet i fylkeskommunens handlingsprogram. Tabell 9. Antall ladestasjoner for elbiler per i dag Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Seks prosent av parkeringsplassene har ladere for el.biler. 1 - Mindre eller moderat avvik Det er flere lademuligheter på parkeringsplassen med stikkontakter til motorvarmer. 2 - Vesentlig avvik Det er lademulighet ved 1 stk. vanlig stikkontakt på parkeringsplassen eller i verksted. 3 - Stort eller alvorlig avvik Det er ingen lademulighet. Tabell 10. Installasjon av nye ladestasjoner for elbiler Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Seks prosent av parkeringsplassene har ladere for el.biler. 1 - Mindre eller moderat avvik Skolen har besluttet å installere nye ladestasjoner. 2 - Vesentlig avvik Skolen ønsker å etablere ladestasjoner men mangler midler. 3 - Stort eller alvorlig avvik Skolen har ingen planer og/eller venter på retningslinjer fra fylkeskommunen. Side 16 av 85 Vi gjør noe med det

17 Tilrettelegging for ladestasjoner til elbiler er noe tilfeldig. De fleste skolene bruker en vanlig stikkontakt til elbillading. Mosjøen, Saltdal og Sortland vgs. har parkeringsanlegg som ble bygget med stikkontakter for motorvarme. Disse brukes i dag til elbillading. Fauske vgs. skiller seg fra de andre skolene, med at skolen har tatt initiativ til å montere 6 stk. hurtigladere med en betalingsløsning. Meløy vgs. har fem studiesteder og en avstand på 7 mil mellom noen av avdelingene. Skolen har ønsket å etablere ladestasjoner men har fått avslag fra eiendomsseksjonen. Klimatiltak «ladestasjoner for elbiler» blir som regel diskutert under prosjekteringen av nye skolebygg. Installasjon av ladestasjoner er for eksempel tatt hensyn til ved nybygg i Polarsirkelen og Vest-Lofoten. Ved Hadsel (studiested Stokmarknes) og i Knut Hamsun (lager for friluftsliv) er derimot etableringen av ladestasjoner ikke endelig avklart. Skolenavn Tabell 11. Vurdering av Tema 3 Ladestasjoner for elbiler Antall stasjoner Planer for nye ladestasjoner Tilstandsgrad (TG) Tilstandsgrad (TG) Andøy videregående skole 3 3 Aust-Lofoten videregående skole 3 3 Bodin videregående skole 2 3 Bodø videregående skole 2 2 Brønnøysund videregående skole 2 3 Fauske videregående skole 3 1 Hadsel videregående skole og fagskole 2 2 Knut Hamsun videregående 3 2 Meløy videregående skole 2 2 Mosjøen videregående skole 1 3 Narvik videregående skole 2 3 Polarsirkelen videregående skole 2 1 Saltdal videregående skole 1 3 Sandnessjøen videregående skole 3 3 Sortland videregående skole 1 2 Vest-Lofoten videregående 2 1 Note - Forklaring av tilstandsgradbenevnelser og fargekoder TG 0 ingen avvik TG 1 - Mindre eller moderat avvik TG 2 -Vesentlig avvik TG 3 - Stort eller alvorlig avvik Tilbakemelding fra flere skoler er at man venter på retningslinjer fra Eiendomsseksjonen. Det finnes ingen retningslinjer fra fylkeskommunen om ladestasjoner for elbiler. Skolene vet ikke om fylkeskommunen ønsker at det skal etableres ladestasjoner ved skolene, og eventuelle antall plasser som forventes installert på de forskjellige studiestedene. Anbefaling: Fylkeskommunen må ta en politisk beslutning om etablering av ladestasjoner på videregåendeskoler. Entro anbefaler at fylkeskommunen fastsetter et mål med ønsket antall ladestasjoner per studiested (for eksempel 6 ladestasjoner per studiested). Tips: Enova opprettet 15.september et nytt støttetilbud for bygging av hurtiglader i norske kommuner. Enova dekker 40 prosent av investeringskostnaden, med en øvre grense på ,-kr per hurtiglader. Mange kommuner i Norland kan søke om støtte. Her ligger oversikt over kommuner som kan søke: Entro anbefaler fylkeskommunen om å gjøre skolene kjent med denne støtteordningen. Side 17 av 85 Vi gjør noe med det

18 Sykkelparkering Tiltak B-35 i fylkeskommunens handlingsprogram består i å «bidra til å legge grunnlaget for gode vaner og holdninger ved å stimulere elever til å gå, sykle og bruke kollektiv transport til skolen.» I følge opplæringslova (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa) har elever på videregående et skyssbehov når de bor lengre enn 6 km. fra skolen. Bestemmelsen er gjengitt under. [ 7-2. Skyss og innlosjering i den vidaregåande skolen Elevar i vidaregåande skole som bur meir enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. ] Entro tror at de fleste elever med skyssbehov bruker kollektiv transport for å komme seg til skolen, og at det er mest aktuelt å sykle for elevene som bor nærmere. Vi har derfor vurdert antall sykkelparkeringsplasser i forhold til antall elever uten skyssbehov. Tilstandsgrad 0 ingen avvik gis til skoler der det finnes mer enn 0,5 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. Noe som betyr at det finnes sykkelparkeringsplass for annen hver elev som bor innen en radius av 6 km. fra skolen. Den dårligste tilstandsgrad gis til skoler der det finnes mindre enn 0,1 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. Det tilsvarer mindre enn 1 sykkelparkeringsplass for 10 elever uten skyssbehov. Det har ikke vært mulig å ta hensyn til skoleansatte. Elevene må søke om gratis transport på grunn av skyssbehov. Fylkeskommunen holder på denne måten oversikt over antall elever det gjelder. Det finnes ikke lignende oversikt for ansatte. Tabell 12. Antall sykkelparkeringsplasser per skoleelev uten skyssbehov Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Det finnes mer enn 0,5 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. 1 - Mindre eller moderat avvik Det finnes mellom 0,3 og 0,5 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. 2 - Vesentlig avvik Det finnes mellom 0,1 og 0,3 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. 3 - Stort eller alvorlig avvik Det finnes mindre enn 0,1 sykkelparkeringsplass/elev uten skyssbehov. Tabell 13. Kvalitet i eksisterende fasiliteter Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Sykkelgarasje med lås og pumpe, samt dusj og garderobe. 1 - Mindre eller moderat avvik Sykkelparkeringsplasser under tak, samt dusj og garderobe. 2 - Vesentlig avvik Sykkelparkeringsplasser under tak, ikke dusj eller garderobe. Sykkelparkeringsplasser uten tak, med dusj eller garderobe. 3 - Stort eller alvorlig avvik Sykkelparkeringsplasser uten tak, ikke dusj eller garderobe. Side 18 av 85 Vi gjør noe med det

19 Tilrettelegging for sykkelparkering er varierende med tanke på fasilitetene som tilbys. Skolene oppfatter at behovet for sykkelparkering er godt dekket. Samtidig må det påpekes at flere skoler har få sykkelparkeringsplasser per elev og at de fleste skolene har ingen sykkelparkeringsplass under tak. Eiendomsseksjonen er klar over at det er store forskjeller i kvalitet på sykkelparkeringsplassene og ønsker å se nærmere på fasilitetene som tilbys. Tabell 14. Vurdering av Tema 3 Sykkelparkeringsplasser Skolenavn Dekning [plass/pers] Fasiliteter Status Tilstandsgrad (TG) Tilstandsgrad (TG) Andøy videregående skole 0, Aust-Lofoten videregående skole 0, Bodin videregående skole 0, Bodø videregående skole n.a. n.a. 1 Brønnøysund videregående skole 0, Fauske videregående skole 0, Hadsel videregående skole og fagskole 0, Knut Hamsun videregående 0, Meløy videregående skole 0, Mosjøen videregående skole 0, Narvik videregående skole 0, Polarsirkelen videregående skole 0, Saltdal videregående skole 0, Sandnessjøen videregående skole 0, Sortland videregående skole 0, Vest-Lofoten videregående 0, Note - Forklaring av tilstandsgradbenevnelser og fargekoder TG 0 ingen avvik TG 1 - Mindre eller moderat avvik TG 2 -Vesentlig avvik TG 3 - Stort eller alvorlig avvik Anbefaling: Entro anbefaler at fylkeskommunen utarbeider en kravspesifikasjon for fasilitetene som bør være tilstede ved alle studiestedene, både med tanke på kvantitet og kvalitet. Kravspesifikasjon bør inneholde et mål om minimum dekningsprosent per studiested (for eksempel 0,5 sykkelparkeringsplass per elev og ansatt), og en liste over nødvendige fasiliteter (for eksempel pumpestasjon, antall dusj, antall garderobeskap, antall plasser under tak osv). Til orientering sier eksisterende parkeringsnorm i Oslo at det skal være 48 plasser per 10 årsverk (ansatte) i videregående skole. Omregnet i forhold til elever legger dagens norm opp til en parkeringsplass for sykkel for 25 % av elevene. Oslokommune har arbeidet et forslag til ny parkering som har vært på høring i Den er ikke vedtatt ennå men legger opp til 3 sykkelparkeringsplasser per 100 m² BRA, noe som gjennomsnittlig vil gi parkeringsplasser til ca. 40 % av elevene. Til sammenligning er det krav om parkeringsplasser til 50 % av elevene i København. Side 19 av 85 Vi gjør noe med det

20 Tips: I Norge finnes det flere landsdekkende leverandører av møbler til det offentlige rommet. Blant leverandører av sykkelstaller finnes Norfax ( LAUD produkter ( og Suveren Rørmøbelfabrikk AS ( Flere leverandører av sykkelstativer har både produktoversikt og prisinformasjon på sine hjemmesider: Euroskilt ( Sommerbutikken.no ( og Vestre ( Skolene som vurderer å utvide sitt sykkelparkeringstilbud kan bruke informasjon fra disse nettsider til å lage kostnadsoverslag Kollektivtransport og transport i eiendomsseksjonen Oppdraget beskrevet av fylkeskommunen innehold kun kartlegging av klimatiltak på videregående skoler i Nordland. For å få et bedre bilde av transportvaner i fylket har Entro i tillegg sendt enkelte spørsmål til fylkeskommunen om kollektivtilbudet og bruk av kjøretøy i eiendomsseksjonen. Svarene er gjengitt i det følgende. Kollektivtransport i fylkeskommunal regi I Nordland har fylkeskommunen ansvar for alle rutebussene utenom flybussene og alle ferjene utenom riksvegsambandene. Dagens status: I 2017 er ingen buss eller ferge i fylkeskommunal regi elektrisk eller biodieseldrevet. Planlagt arbeid fremover: Det blir satt krav til null- og lavutslippsbusser i nytt anbud i Bodø Det kjøpes inn nye hurtigbåter i Nordlandsekspressrutene som gir 40 % drivstoff og utslippsbesparelse i forhold til dagens fartøy, og det jobbes med lav og nullutslippsløsninger på ferjesambandene langs fylkesvei 17. Transport i eiendomsseksjonen Dagens status: Eiendomsseksjonen disponerer en Toyota hiace varebil og en ATV. Planlagt arbeid fremover: Eiendomsseksjonen har ikke noen konkrete planer for endring av kjøretøy eller kjøremønster Generelle anbefalinger Anbefaling: Fylkeskommunen må ta en politisk beslutning i forhold til ønskede transportvaner for elever og ansatte. Entro anbefaler at fylkeskommunen tar et standpunkt i forhold til å være en pådriver eller en tilrettelegger for overgangen til miljøvennlige transportvaner. Rollen som pådriver betyr at fylkeskommunen skaper incentiver for overgang til miljøvennlige transportvaner. For eksempel vil man være en pådriver for mindre bilbruk ved å gjøre et stort antall parkeringsplasser for diesel- og bensinbiler til sykkelparkeringsplasser, elbilplasser eller rekreasjonsområder med beplanting. Rollen som tilrettelegger består i å tilpasse fasilitetene til et eksisterende behov, for eksempel ved å installere en ladestasjon når flere elbileiere klager over manglende lademulighet. Entro synes at fylkeskommunen, som er en stor offentlig aktør med daglig kontakt mot fremtidige generasjoner, bør ta rollen som pådriver for overgangen til miljøvennlige transportvaner. Entro anbefaler fylkeskommunen om å sette seg et langsiktig og ambisiøs mål om at alle elever og ansatte som bor innen 6 km. fra skolen skal komme til skolen til fots, med kollektivtransport eller med sykkel, og at alle som bor lenger unna skal bruke kollektivtransport, sykkel eller elbil, Side 20 av 85 Vi gjør noe med det

21 med mindre man har spesielle behov på grunn av funksjonshemming. Videre bør intensjonen sikte på at all kollektivtransport i regi av fylkeskommunen skal være drevet av fornybar energi. Det langsiktige målet kan ha en tidshorisont på 5 år og resultere i et krav om maksimum antall bilparkeringsplasser per studiested (for eksempel max. 0,1 bilparkeringsplass per elev og ansatt). Parallelt med dette bør fylkeskommunen i løpet av dette skoleåret ( ) fastsette konkrete retningslinjer som skolene kan jobbe etter. Retningslinjer bør inneholde et mål om minimum antall ladestasjoner per studiested (for eksempel 6 ladestasjoner per studiested) og et mål om minimum dekningsprosent for sykkelparkering per studiested (for eksempel 0,5 sykkelparkeringsplass per elev og ansatt). Ut fra opplysninger innsamlet gjennom intervjuene anslår Entro at det finnes ca bilkjørere blant elever og ansatte i Nordlands videregående skoler. Hvis disse kjører i snitt 12 km hver dag for å komme seg til og fra skolen og bruker bilen 190 skoledager i løpet av et skoleår, blir det kjørt ca km i løpet av ett år. Om gjennomsnittlig CO 2-utslipp fra de fossilt drevet bilene er 150 g/km står bilkjøringen for ca. 750 tonn CO 2-utslipp per år. Innfører fylkeskommunen et veldig restriktivt regime for bilparkering ved skolene, er det trolig mulig å redusere CO 2-utslippene knyttet til bilkjøring med 80%. Side 21 av 85 Vi gjør noe med det

22 3.4. Tema 4 Avfallshåndtering Handlingsplanen inneholder ingen spesifikke tiltak relatert til avfallshåndtering. Tilstandsgradene beskrevet i Tabell 15 og Tabell 16 ble bestemt av Entro utfra erfaringer med avfallshåndtering i andre virksomheter i Norge. Tabell 15. Kontraktmessige forhold Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Skriftlig kontrakt som inneholder info om hentefrekvens, utleid utstyr og prisliste for de forskjellige avfallsfraksjoner 1 - Mindre eller moderat avvik Muntlig avtale om hentefrekvens, utleid utstyr og antall avfallsfraksjoner som skal sorteres 2 - Vesentlig avvik Muntlig avtale uten avfallsfraksjoner, kun restavfall 3 - Stort eller alvorlig avvik Ingen avtale Tabell 16. Sorteringsgrad Tilstandsgrad (TG) Betydning 0 - Ingen avvik Sorteringsgrad 75% 1 - Mindre eller moderat avvik 75% > Sorteringsgrad 50% 2 - Vesentlig avvik 49% > Sorteringsgrad 25% 3 - Stort eller alvorlig avvik Sorteringsgrad < 24% Kontraktmessige forhold knyttet til renovasjonsselskap varierer stort fra skole til skole. Enkelte skoler har kun en muntlig avtale om hentefrekvens med renovasjonsselskapet. Andre skoler har en skriftlig kontrakt som inneholder en prisliste for hver avfallsfraksjon og for alt utstyr som leies av renovasjonsselskapet. Sorteringsgraden (=vekt sortert avfall / vekt totalt avfall) er veldig varierende mellom de forskjellige skolene. Hadsel vgs. har den laveste sorteringsgraden med kun 10%. På den andre enden av skala er Sortland vgs. der 95% av avfallsmengdene kildesorteres. Alle skolene skal sertifiseres som Miljøfyrtårn. Avfallshåndtering er et av miljøtiltakene som inngår i sertifiseringsordningen. Hensikten med Miljøfyrtårnsertifisering er å kartlegge en virksomhet i forhold til et sett med kriterier og å iverksette en kontinuerlig forbedring. Gjennom sertifiseringen vil flere skoler ha fokus på bedre rutiner for avfallshåndtering. Side 22 av 85 Vi gjør noe med det

23 Tabell 17. Vurdering av Tema 4 Avfallshåndtering Skolenavn Kontrakt Sorteringsgrad Tilstandsgrad (TG) Status Tilstandsgrad (TG) Andøy videregående skole 1 21 % 3 Aust-Lofoten videregående skole 0 n.a. n.a. Bodin videregående skole 0 n.a. 3 Bodø videregående skole 0 n.a. n.a. Brønnøysund videregående skole 1 39 % 2 Fauske videregående skole 1 56 % 1 Hadsel videregående skole og fagskole 1 10 % 3 Knut Hamsun videregående 1 47 % 2 Meløy videregående skole 0 81 % 0 Mosjøen videregående skole 0 37 % 2 Narvik videregående skole 1 30 % 2 Polarsirkelen videregående skole 0 38 % 2 Saltdal videregående skole 1 43 % 2 Sandnessjøen videregående skole 0 67 % 1 Sortland videregående skole n.a. 95 % 0 Vest-Lofoten videregående n.a. 75 % 0 Note - Forklaring av tilstandsgradbenevnelser og fargekoder TG 0 ingen avvik TG 1 - Mindre eller moderat avvik TG 2 -Vesentlig avvik TG 3 - Stort eller alvorlig avvik Anbefaling: Fylkeskommunen, ved innkjøpsavdelingen, bør bistå skolene med kontrahering av renovasjonstjenester slik at alle skoler får skriftlige kontrakter med komplette prislister. Meløy, Sortland og Vest-Lofoten oppnår høy sorteringsgrad og har driftsseksjoner med stort fokus på kildesortering. Entro anbefaler at man kopierer rutinene ved disse skolene til alle skoler i fylkeskommunen. Side 23 av 85 Vi gjør noe med det

24 4. Vedlegg 4.1. Vedlegg A handlingsprogrammet til fylkeskommune Utdrag fra handlingsprogrammet Regional plan Klimautfordringene i Nordland , Handlingsprogram Side 24 av 85 Vi gjør noe med det

25 Side 25 av 85 Vi gjør noe med det

26 4.2. Vedlegg B Kartlegging av miljøtiltak, detaljert presentasjon per tema Den detaljerte kartleggingen presenteres per tema i dette vedlegget. Side 26 av 85 Vi gjør noe med det

27 Tema 1 - Oljekjel TG er forkortelsen for tilstandsgrad. Skolenavn Bruk av mineralolje Planlagt utfasing Status TG Status TG Andøy videregående skole nei 0 ikke relevant 0 Aust-Lofoten videregående skole nei 0 ikke relevant 0 Bodin videregående skole, back-up Oljekjel ved 2 studiesteder: Hovedbygget i Bodin og Nyholmsund. Bodin: Oljekjelen ble ikke benyttet forrige fyringssesong. Nyholmsund: Oljekjen måtte brukes forrige vinter pga. havari ved el.kjelen. Det er ingen konkrete planer for utfasing, men overgang til bioolje eller naturgass 2 har vært diskutert. 2 Bodø videregående skole nei 0 ikke relevant 0 Brønnøysund videregående skole, back-up Oljekjelen er ikke i bruk per i dag. Den står kun som en sikkerhet i tilfellet strømbrudd. Drift har ingen konkrete planer for utfasing. Kommer det krav om at oljekjelen ikke må brukes vil den plomberes eller demonteres. 2 2 Fauske videregående skole, spisslast 2 1 Hadsel videregående skole og fagskole, back-up Det står en oljekjel ved begge studiesteder. Melbu: oljekjelen brukes både til spisslast og backup. Det brukes mellom liter i året. Oljekjelen blir fjernet etter hvert. Det er allerede montert en ny el.kjel for å erstatte oljekjelen men el.trafoen har for liten kapasitet. Ny trafo er forhåptenligvis på plass i løpet av høsten Stokmarknes: oljekjelen brukes kun som back-up. Utbyggingsprosjekt ved studiestedet består av et nytt bygg og rehabilitering av eksisterende bygg C. Oljekjelen blir fjernet når byggeprosjektet gjennomføres. 2 1 Knut Hamsun videregående nei 0 ikke relevant 0 Meløy videregående skole, ingen forbru Oljekjelen skulle demonteres og kastes i 1 sommerferien Andre vedlikeholdsoppgaver 1 Mosjøen videregående skole, ingen forbru MRK-senteret: Oljekjelen står som back-up for fjernvarme men brukes ikke per i dag. Kjelen kan fjernes. Drift venter på beskjed fra Eiendom i fylkeskommunen for å demontere oljekjelen. 1 1 ved Charlotte Alexander Lassen (chalas@nfk.no).