Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsoverlegen. Møteinnkalling 1/12

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsoverlegen Møteinnkalling 1/12 Møte: Kultur- og oppvekstkomite Møtested: Nydalsveien 21, BU-salen Møtetid: tirsdag 17. januar 2012 kl Sekretariat: Driftsavdelingen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Bydel Nordre Aker leder sekretær

2

3 Sak 1/12 Årsmelding for K/O-komitèen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget ÅRSMELDING FOR K/O-KOMITÈEN ÅRSMELDING FOR KULTUR- OG OPPVEKSTKOMITÈEN 2011 Saksframstilling: Komitèen har i 2010 hatt 4 ordinære møte og behandlet til sammen 24 saker. Sakene fordeler seg på følgende saksområder: Kategorier 2011 Idrett og friluftsliv 1 Diverse saker 4 Skole 1 Barnevern-ungdom 0 Barnehage 1 Kultur 4 SUM 11 Få møter og få saker utgjør bildet for Utdelingen av frivillighetsmidlene er en av de viktigste sakene som komitèen behandler. Det samme gjelder uttalelser til skolebehovsplanen. Dette er saker som behandles hvert år og som trenger et vedvarende fokus. Også utredningen av behovet for nytt svømmeanlegg representerte et positivt og tverrpolitisk initiativ og engasjement. Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O komitèen anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Saken tas til orientering Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll komitèsekretær 1

4 2

5 Sak 2/12 Opprettelse av felles foreldreutvalg for barnehagene i Bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Trine Urholt Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget OPPRETTELSE AV FELLES FORELDREUTVALG FOR BARNEHAGENE I BYDEL NORDRE AKER Sammendrag: Bydel Nordre Aker ønsker å opprette et lokalt foreldreutvalg etter mal for nasjonalt foreldreutvalg for barnehager, FUB. Hensikten med utvalget er å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage, og gi foreldregruppen som brukere større innsikt og innflytelse i saker som omhandler utvikling og drift av barnehager. Bydel Nordre Aker ønsker med dette å opprette et uavhengig utvalg som kan være rådgivende overfor bydelen i barnehagesaker av prinsipiell karakter. Brukerundersøkelser gjennomført i bydelens barnehager viser at økt brukermedvirkning er et område som kan videreutvikles. Bydelen har på bakgrunn av brukerundersøkelsene tatt dette temaet inn i sin virksomhetsplan som et satsningsområde, og opprettelsen av et lokalt foreldreutvalg er et av flere tiltak i forbindelse med dette. Forslag til mandat for foreldreutvalg for barnehagene i Bydel Nordre Aker: Mandat: Foreldreutvalget for barnehagene i Bydel Nordre Aker er et selvstendig, rådgivende organ for Bydel Nordre Aker i saker som omhandler samarbeid mellom hjem og barnehage. Foreldreutvalget for barnehagene skal fungere som høringsinstans for aktuelle prinsipielle barnehagefaglige saker og arbeid. Foreldreutvalget for barnehagene i Bydel Nordre Aker skal arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage, og skal ivareta foreldrenes felles interesser i barnehagesammenheng. Hensikten med utvalget: Foreldrenes meninger skal synliggjøres mer i forbindelse med arbeid/behandling av prinsipielle barnehagefaglige saker. Opprettelsen av et lokalt foreldreutvalg vil kunne styrke foreldrepåvirkningen på utviklingen av barnehagesektoren i Bydel Nordre Aker. Sammensetning: Foreldreutvalget består av 8 medlemmer, fire foresatte valgt fra kommunale barnehager, fire foresatte valgt fra ikke-kommunale barnehager. Medlemmene er frittstående og representerer 3

6 kun seg selv. Medlemmene må selv ha barn i barnehage innenfor Bydel Nordre Aker. Aktuelle kandidater foreslås av barnehagenes samarbeidsutvalg til Barnehagekontoret. Dersom det blir foreslått flere enn 8 kandidater vil det ved utvelgelsen bli tatt hensyn til at utvalget skal representere følgende: - begge kjønn - foresatte til barn i ulik alder - foresatte med ulik kulturell bakgrunn Medlemmene velges for 2 år om gangen valg gjennomføres i september/oktober. Utvalget konstituerer seg selv. (Ved gjennomføringen av valg første gang, velges 4 medlemmer for 1 år, og 4 medlemmer for 2 år for å sikre kontinuitet i utvalget). Møtevirksomhet: Foreldreutvalget Nordre Aker innkalles til to faste møter i året; ett møte i høsthalvåret, ett møte i vårhalvåret. Utvalget kan innkalles utenom dette i forbindelse med saker som oppstår. Spesialkonsulent barnehager er saksforberedende organ, og sekretær for utvalget. Det knyttes kontakt mellom foreldreutvalget og Kultur og oppvekstkomiteen. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Det opprettes et lokalt foreldreutvalg for barnehager i Bydel Nordre Aker. 2. Foreldreutvalget for barnehagene i Bydel Nordre Aker er et selvstendig, rådgivende organ for Bydel Nordre Aker i saker som omhandler samarbeid mellom hjem og barnehage. Foreldreutvalget for barnehagene skal fungere som høringsinstans for aktuelle prinsipielle barnehagefaglige saker og arbeid. Foreldreutvalget for barnehagene i Bydel Nordre Aker skal arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage, og skal ivareta foreldrenes felles interesser i barnehagesammenheng Foreldreutvalget består av 8 medlemmer, fire foresatte valgt fra kommunale barnehager, fire foresatte valgt fra ikke-kommunale barnehager. Medlemmene må selv ha barn i barnehage innenfor Bydel Nordre Aker, og utvalget skal i størst mulig grad representere følgende: - begge kjønn - foresatte til barn i ulik alder - foresatte med ulik kulturell bakgrunn Medlemmene velges for 2 år om gangen valg gjennomføres i september/oktober. Utvalget konstituerer seg selv. Foreldreutvalget Nordre Aker innkalles til to faste møter i året Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger Ass.bydelsdirektør 4

7 5

8 Sak 3/12 Arbeid med rekruttering av førskolelærere til barnehagene i Bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Trine Urholt Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 ARBEID MED REKRUTTERING AV FØRSKOLELÆRERE TIL BARNEHAGENE I BYDEL NORDRE AKER Sammendrag: Lov om barnehager og forskrift til denne, krever at det til stillinger som pedagogisk leder eller styrer i barnehagene kun kan ansettes personale med godkjent førskolelærerutdanning eller annen utdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Dersom det ikke melder seg søkere med godkjent utdanning, kan det søkes om dispensasjon fra utdanningskravet. Denne dispensasjonen kan gis for inntil ett år om gangen. Pr november 2011 mangler Oslo ca 960 utdannede førskolelærere i sine kommunale og private barnehager. Bydel Nordre Aker har pr årsverk pedagogisk leder besatt med ansatte på dispensasjon i de ikke-kommunale barnehagene, og 22 årsverk pedagogisk leder besatt med ansatte på dispensasjon i de kommunale barnehagene til sammen 47 årsverk. Bydelen har ca. 340 stillinger som pedagogisk leder totalt. At alle barnehagene i bydelen har ett personale med god og riktig kompetanse er avgjørende for at tilbudet til barna skal bli best mulig, og at kvaliteten i barnehagene fortsatt kan videreutvikles. Arbeidet med å sikre rekruttering av førskolelærere til stillinger som pedagogiske ledere i bydelen er derfor en prioritert oppgave ved Barnehagekontoret. Det er iverksatt en rekke både kortsiktige og mer langsiktige tiltak for redusere antallet dispensasjoner. Et svært viktig og konkret tiltak for Oslo kommune, og bydel Nordre Aker har vært og er Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF), der bydelen for tiden har 7 studenter. Dette er en utdanning der assistenter i barnehage utdannes til førskolelærere med bindingstid til arbeid i barnehage. To studenter avsluttet sin arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanning i desember 2011, og er nå i jobb som pedagogiske ledere i barnehager i bydelen. Bydelen har opprettet en rekrutteringsgruppe bestående av representanter for kommunale og private barnehager, fagforeninger og bydelsadministrasjon. Denne gruppen er viktige pådrivere og ressurspersoner i arbeidet. For sikre systematikk i rekrutteringsarbeidet har gruppen utarbeidet forslag til en strategiplan for rekruttering av førskolelærere, se vedlegg. Planen er sendt alle bydelens barnehager på høring, med frist for tilbakemeldinger satt til Denne planen beskriver de ulike satsningsområdene, og tiltak innenfor disse. Bydel Nordre Aker har et stort innslag ikkekommunale barnehager, med ulike eierformer. Bydelen som godkjennings- og 6

9 tilsynsmyndighet har et ansvar for at kvalitet i barnehagene utvikles og opprettholdes uavhengig av eierform. En viktig strategi har derfor vært et bredt samarbeid med både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og fokus på tiltak som alle barnehager kan delta i og ha nytte av. Tidlig i mars vil det bli arrangert en temadag for styrere og pedagogiske ledere der rekrutterings- og likestillingsarbeidet i bydelen vil være i fokus. Bydel Nordre Aker har valgt å satse bredt, og tar i tillegg til en del tradisjonelle virkemidler også i bruk nettkampanjer, aktiv bruk av sosiale medier og fokus på omdømmebygging som tiltak for å øke førskolelærerdekningen ytterligere. Iverksetting av ulike tiltak er allikevel helt avhengig av engasjement og innsatsvilje fra virksomhetene og den enkelte dersom vi i ennå større grad skal lykkes i kampen om førskolelærerne. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Oppvekst- og kulturkomiteen tar saken til orientering. Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger Ass.bydelsdirektør Vedlegg: Strategiplan for rekruttering av førskolelærere barnehagene i bydel Nordre Aker 7

10 Sak 4/12 Eierrepresentasjon i Samarbeidsutvalgene i kommunale barnehager Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Trine Urholt Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget EIERREPRESENTASJON I SAMARBEIDSUTVALGENE I KOMMUNALE BARNEHAGER Sammendrag: Bydel Nordre Aker har tradisjonelt hatt politiske eierrepresentanter i samarbeidsutvalgene i de fleste av bydelens nitten kommunale barnehager. I Lov om barnehager 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg, 3.ledd, om samarbeidsutvalg heter det om eierrepresentasjon at Barnehagens eier kan etter eget ønske delta, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene (foreldre/ansatte). Fra er 14 av 19 kommunale barnehager vedtatt organisert i barnehageområder med felles lederteam bestående av områdestyrer og styrere. Dette betyr et tettere faglig, økonomisk og administrativt samarbeid mellom barnehagene innenfor et område. Hver barnehage vil fortsatt i henhold til Lov om barnehager ha et samarbeidsutvalg. Bydel Nordre Aker foreslår at det i tillegg opprettes et felles samarbeidsutvalg i hvert barnehageområde. Dette foreslås på bakgrunn av at flere saker som er aktuelle for behandling i samarbeidsutvalgene vil være felles for barnehagene i området f.eks budsjett og brukerundersøkelser. Saker som er aktuelle for samarbeidsutvalgene i den enkelte barnehage vil kunne være f.eks barnehagens pedagogiske årsplan og lokale forhold. Fem av bydelens barnehager vil ikke bli omfattet av områdeorganiseringen, og vil foreslås derfor heller ikke omfattet av forslag om opprettelse av felles samarbeidsutvalg. Bydel Nordre Aker foreslår at Bydelsutvalget utnevner politiske eierrepresentanter til et felles samarbeidsutvalg i hvert av de fire barnehageområdene, samt til samarbeidsutvalgene i hver av de fem frittstående barnehagene. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 8

11 Fra opprettes det et felles samarbeidsutvalg i hvert av de fire barnehageområdene i bydel Nordre Aker: Ullevål/Sogn, Korsvoll, Berg gård og Kjelsås. Bydelsutvalget utnevner politiske eierrepresentanter til felles samarbeidsutvalg i de fire barnehageområdene, samt til samarbeidsutvalgene i hver av de fem frittstående barnehagene. Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger Ass. bydelsdirektør 9

12 Sak 5/12 Resultater fra spørreundersøkelse om ungdom og alkohol i bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE OM UNGDOM OG ALKOHOL I BYDEL NORDRE AKER Saksframstilling: 12. mai 2011 ble det foretatt en spørreundersøkelse om Ungdom og alkohol i bydel Nordre Aker. Bakgrunn for spørreundersøkelsen Ungdom og alkohol er å få lokal kunnskap om alkoholkonsumet blant bydelens ungdom, også sett i forhold til medias oppslag om at vestkantungdom drikker mye mer enn ellers i Oslo. Videre er det viktig for bydelen å bygge på innkommet informasjon for videre jobbing/iverksetting av forebyggende tiltak både overfor ungdom, foresatte og samarbeidspartnere. Ullern bydel har gjennomført undersøkelsen to ganger, i 2007 og 2010, mens Vestre Aker gjennomførte den som Nordre Aker i Med bakgrunn i undersøkelsen kan bydelene finne felles utfordringer, og øke samarbeidet bydelene imellom. Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er et resultat av flere bydelers satsning på forebyggende rusarbeidet blant barn og ungdom. Spørreskjemaet består av 46 spørsmål med flere svaralternativer som eleven besvarer ved å krysse av på et eller flere svaralternativer. Spørreskjemaene har ikke lagt inn mulighet for kommentarer. Noen av spørsmålene besvarer kun av elever som bl.a. krysser av for at de har drukket seg beruset. Dette gjør at antall svar blir lavere på enkelte spørsmål. Noen spørsmål blir besvart av elevene etter egen subjektive opplevelse, eks. følt seg beruset, og er ikke et målebarometer på hvor mye hver enkelt har drukket. Foresatte og elever ble gitt mulighet til reservasjon fra deltakelse. Ingen foresatte/elever fra ungdomsskolene reserverte seg. Fra Berg ble dette heller ikke registret. I spørreundersøkelsen deltok totalt 841 ungdommer fra Norberg og Engebråten ungdomsskoler og Berg videregående skole. Svarprosent i forhold til innmeldte elever på 84,0 %. Av de 841 elevene som deltok i undersøkelsen svarte 85,7 % at de bodde i bydelen, henholdsvis 87,4 % på ungdomstrinnet og 41,5 % på videregående trinn. 89,8 % av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de trives svært bra, eller ganske bra, i ungdomsmiljøet i bydelen. Hovedfunn i undersøkelsen 10

13 Antall ungdom som røyker/snuser er nedadgående. Samtidig viser undersøkelsen at det er klar sammenheng mellom røyk/snu og alkohol. Gjennomsnittlig debutalder for å ha drukket seg beruset er 14 år og 5 mnd. for jenter og 14 år og 2 mnd. for gutter. Undersøkelsen viser at ungdom av foreldre som drikker daglig debuterer tidligere enn vanlig, dvs. i snitt 13 år og 9 mnd. Gjennomsnittsalder for bydelen er 14 år og 3 mnd. De fleste som drakk alkohol første gang var sammen med venner. 6,5 % oppga at de var sammen med foreldre/foresatte. Ca. halvparten av de som har drukket seg beruset oppga at de drakk av og til, ikke så ofte som månedlig. 5 % oppga at de drakk ukentlig. Det er en viss forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder hyppighet, guttene drikker oftere enn jentene. Ungdommen ble bedt om å svare på drikker du deg full/dritings når du drikker, for å få et bilde på mengde og hvordan ungdommen bruker alkohol. Her oppga flertallet at de av og til, eller ofte drikker seg fulle. Det er ingen forskjell mellom kjønnene, men hyppigheten øker med alderen. Tallmaterialet viser dessuten klar sammenheng mellom foreldrenes drikkevaner og ungdommens drikkemønster. To av tre ungdommer oppgir at det er lett å få tak i øl og ca. halvparten svarer det samme om vin. En tredjepart svarer at det er lett å få tak i brennevin. Undersøkelsen viser at tilgjengelighet og forbruk henger sammen. Av de som svarer at det er lett å få tak i øl, svarer 54,9 % at de har drukket dette flere ganger. Undersøkelsen viser at flere ungdom kjenner til butikker nær hjemstedet der ungdom under 18 år får kjøpt øl/rusbruk, dette gjelder både de som svarer at de har drukket seg beruset og de som ikke har drukket seg beruset, dvs. det er allment kjent innenfor deler av ungdomsmiljøet. Av de som svarte at de hadde drukket seg beruset, svarer 32,2 % at de hadde gjort noe de angret på i beruset tilstand. Svarene viser at det er de ungdommene som drikker oftest og mest, som flest ganger kommer i situasjoner hvor de gjør ting i beruset tilstand som de senere angrer på. 39 ungdommer rapporterte at de har vært utsatt for til dels svært alvorlige handlinger som f.eks. fysisk vold og seksuelle handling mot deres vilje, frastjålet penger, ødelagt eiendeler, i alkoholpåvirket tilstand. Svært få av ungdommene har snakket med, eller ønsker å snakke med voksne om hendelsene. Dvs. at kriminelle handlinger, vold og overgrep ungdom utsettes for når de drikker, forblir en hemmelighet blant ungdommen og ikke rapporteres til politiet. Dette vil igjen si at offer og gjerningsperson ikke følges opp. På spørsmål om foreldres oppfølging og valg kommer det tydelig fram store forskjeller i ungdoms drikkemønster. 60,6 % svarer at de drikker mer hvis foreldrene reiser bort i helger. Det motsatte skjer hvis foreldrene er våkne når ungdom kommer hjem hvor 81,8 % svarer at de da ikke drikker eller drikker mindre. Av ungdom som svarer at foreldrenes oppfølging ikke har noen betydning, er det 53 % som oppgir at foreldrene vet om deres alkoholforbruk. Konklusjon Alkoholkonsumet til ungdom under 18 år i bydel Nordre Aker er generelt altfor høyt. Sammenligner vi undersøkelsene i bydelene ser vi at tallene for vår bydel er lavere. 11

14 Viktige elementer er å se på svarene til ungdommen hvor de sier at det er i beruset tilstand de gjør ting de angrer på eller opplever ting de gjerne skulle vært foruten. Skolens program Unge & Rus for 8. trinn burde tilsi at ikke så mange ungdom svarte at de synes det er vanskelig å snakke med foreldrene om alkohol. Dette må det settes fokus på denne høsten. Foreldre og ungdom må bruke mer tid på samtalen rundt alkohol og holdninger i programmet Unge & Rus. Undersøkelsen viser det vi fra før visste; at de viktigste forebyggerne og samtalepartnere til ungdommen er foreldrene. Foreldrenes holdninger og oppfølgingsstrategier er faktorer som er de viktigste for hvordan ungdommen utvikler seg. Bydelens forebyggende arbeid og mangfold i tiltakstilbud og oppfølging er viktig, men kan aldri erstatte foreldrenes funksjon og ansvar. Hvordan bydel Nordre Aker bruker undersøkelsen i videre arbeid Skolene som deltok har fått flere papireksemplarer av rapporten og alle skolene i bydelen har fått rapporten elektronisk. SaLTo-nettverket har flere ganger debattert rapporten og sett på hvordan man skal jobbe videre med det forebyggende arbeidet. Ungdommen er involvert i dette arbeidet. Begge ungdomsskolene har hatt foreldremøter høsten 2011 med tema I hodet på en tenåring ved Mia Børjesson og Voksne for Barn. SaLTo-koordinator har regien på disse møtene og har begge steder flettet inn kommentarer og opplysninger om undersøkelsen. Skolene har denne høsten som ellers hatt foreldremøter for 8. trinn i f.b.m. Unge & Rus - programmet. Her er undersøkelsen blitt brukt og enkelte tabeller/svar er vist foreldrene. Det er i disse møtene satt spesiell fokus på foreldrenes viktige rolle som forebyggere og behovet for at foreldre snakker mer med ungdommen om alkohol jfr. svar i undersøkelsen. Foreldrene/FAU`ene har fått tilbud fra SaLTo-koordinator om egen møter for å jobbe sammen om forebygging og utsettelse av alkoholdebutalder. Bydelen vil i 2012 bruke undersøkelsen i samarbeid med foresatte, ungdom og samarbeidspartnere. Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O anbefaler BU å fatte følgende vedtak Saken tas til orientering Preben Winger Ass. bydelsdirektør Unni Haug spesialkonsulent Trykt vedlegg: Spørreundersøkelsen 12

15 Sak 6/12 Ny handlingsplan for SaLTo Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget NY HANDLINGSPLAN FOR SALTO Saksframstilling: SaLTo-modellen SaLTo er en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Gjennom modellen blir ressursene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet samordnet. SaLTo-modellen er forankret i Kommuneplan 2008, bystyremelding nr. 2/2007, Trygg By kriminalitetsforebygging i Oslo, byrådssak 1012/2006, Etablering av SLT-modellen og politiets virksomhetsplaner. Handlingsprogrammet og budsjett- og virksomhetsplaner ligger til grunn for utarbeiding av lokale tverretatlige handlingsplaner/tiltaksplaner. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Handlingsprogram ble tatt til etterretning i Politirådet Handlingsprogrammet er et dokument som angir retning på SaLTo-arbeidet og der alle overordnede tiltak er samlet under ett. Det er nedfelt 46 tiltak i Handlingsprogram , hvor av 6 nye. Tiltakene i programmet er knyttet til SaLTos hovedmål, strategier og innsatsområder. De er tverrsektorielle, byomfattende eller regionale og er fordelt i forhold til innsatsområdene. Noen av tiltakene kan plasseres under flere innsatsområder, men hovedmålet er styrende for hvor det er plassert. En del tiltak er felles for aktørene i modellen, andre er med i programmet som forslag til gode modeller og tiltak for interesserte aktører. SaLTo-modellens hovedoppgaver er å avdekke utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminaliteten, bidra til at diverse tiltak innenfor ulike sektorer settes inn, initiere nye tiltak, samordne og koordinere virksomheten samt bidra til kunnskapsutvikling, kunnskapsoverføring og informasjon. SaLTo organisering, styring og koordinering SaLTo-modellen er en desentralisert modell hvor Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedaktører. Det er en SaLTo-koordinator i hver av de 15 bydelene og en koordinator i sentrum. Den byomfattende koordineringen er lagt til SaLTo-sekretariatet. Politirådet og lokale/regionale styringsgrupper står for den tverrsektorielle styringen. Politirådet Politirådet i Oslo er styringsgruppe for SaLTo. Politirådet ledes av byrådslederen med politimesteren som nestleder. Politirådet består for øvrig av byråden for helse og sosiale tjenester, ledelsen i Oslo politidistrikt og representanter for kommunens administrative 13

16 toppledelse i byrådsavdelingene. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er sekretariat for Politirådet. Lokale styringsgrupper Det er etablert styringsgrupper i bydelene. Koordineringsgruppen for sentrum ledes fra Bydel St. Hanshaugen. Bydelsdirektørene leder styringsgruppene, som blant annet består av de lokale politistasjonssjefene og områdedirektørene i Utdanningsetaten, jf byrådssak 1012/2006. Det er etablert en regional styringsgruppe for Oslo indre øst. SaLTo-sekretariatet SaLTo-sekretariatet står for den byomfattende koordineringen. Det rapporteres til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Politirådet. SaLTo-koordinatorer SaLTo-koordinatorene i bydelene har ansvar for den lokale koordineringen. Det er en egen koordinator for SaLTo sentrum. Koordinatorene er sekretærer for de lokale styringsgruppene. Regionalt samarbeid Politistasjonene er sentrale i det regionale samarbeidet. I 2010 ble det etablert 4 nye oppfølgingsteam for unge gjengangere. Alle de fem politistasjonene har nå en leder for oppfølgingsteamet og en fagkonsulent, barnevern, som begge er ansatt i Barne- og familieetaten. Planer og rapporter - sentralt og lokalt Handlingsprogram skal ligge til grunn for lokale og regionale SaLTo-planer. I handlingsprogrammet konkretiseres mål og strategier gjennom prioriterte innsatsområder og byomfattende og/eller regionale tiltak. Det rapporteres til Politirådet og styringsgruppene. Mål og målgruppe Det kriminalitetsforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer i kommune, stat, frivillig og privat virksomhet. Arbeidet samordnes gjennom Politirådet, styringsgruppene, SaLTosekretariatet og SaLTo-koordinatorene. Følgende visjon, hovedmål og målgruppe er satt opp for SaLTo i : Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler og et trygt oppvekstmiljø Hovedmål: SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge Målgruppe: Hovedmålgruppen for SaLTo er barn og unge mellom år med fokus på barn og unge som vokser opp i utsatte miljøer med rus og kriminalitet. Det presiseres at forebyggende arbeid og tidlig inngripen før denne alder også er viktig og det iverksettes SaLTo-tiltak for denne gruppen 14

17 etter behov i bydelene. Arbeidet rettes også mot unge opp til 23 år, da utsatte unge i alderen har spesielle utfordinger. Strategier og innsatsområder Overordnede strategier: Utvikle et helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på kunnskap, analyse og erfaringer Videreutvikle et bredt spekter av tiltak innenfor og mellom ulike sektorer Tidlig identifisering, forebygging og intervensjon ved oppvekst- og atferdsproblemer Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd Samordne støtte til barn og unge som er utsatt for kriminalitet Samordne forebyggende og behandlende tiltak på områdene kriminalitet, rus og psykisk helse Trekke frivillige organisasjoner, unge og deres foresatte aktivt med i forebyggende arbeid Innsatsområder: 1. Sikre trygge og inkluderende skoler 2. Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere 3. Forebygging, kunnskapsoppbygging og beredskap i forhold til ekstremisme og vold 4. Forebygging i Oslo sentrum og i forhold til utvalgte målgrupper og arenaer 5. Utvikle gode modeller for arbeidet overfor målgruppen år (SaLTo+) 6. Informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring Bydel Nordre Aker Styringsnivå Bydel Nordre Aker har nedsatt en lokal styringsgruppe bestående av bydelsdirektør, områdedirektør i utdanningsetaten, stasjonssjef og leder av ungdomsavsnittet/forebyggende enhet, på Majorstua politistasjon, leder av Oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon og lokal SaLTo-koordinator. Koordineringsnivå Bydel Nordre Aker har nedsatt en koordineringsgruppe/arbeidsutvalg bestående av: 4 rektorene ved bydelens skoler Leder for forebyggende avd. ved Majorstua politistasjon Barnevernkonsulenten på Majorstua politistasjon Leder av Oppfølgingsteam ved Majorstuas politistasjon Assisterende bydelsdirektør /driftsavdelingen Seksjonsleder Ungdomskontoret/barnevernleder Enhetsledere for forebyggende barne- og ungdomsarbeid og kultur NAV sosial ved tiltakskonsulent/sosialsjef SaLTo-koordinator Utførernivå Arbeids- og tiltaksprosjektgrupper etableres etter behov. Mandat til styringsgruppen for SaLTo-arbeid i bydel Nordre Aker 15

18 Bydelsdirektør er leder for styringsgruppa SaLTo-koordinator er sekretær Styringsgruppa møtes 2-4 ganger i året Styringsgruppa rapporterer 1 gang i året til SaLTo-sekretariatet Styringsgruppa vedtar handlingsplan for SaLTo-arbeidet Styringsgruppa er ansvarlig for utforming og tilrettelegging/utvikling av SaLTo-arbeidet Styringsgruppa skal sørge for tilrettelegging for lokale samarbeids- og ansvarsgrupper Mål for bydel Nordre Aker Hovedmål Samordne ressurser og arbeide systematisk og målrettet innen rus- og kriminalitetsforebygging Initiere nye forebyggende tiltak når det er nødvendig Tett oppfølging av barn/unge som har begått kriminalitet, også for gruppen år Felles trygghet/felles ansvar; fokus på ungdomsgrupper for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme Trygge skoler og trygge oppvekstmiljøer, bl.a. ved bruk av ungdomsmeglere Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring Delmål Opprettholde fokus på samarbeid skole - bydel Arbeide kvantitativt og kvalitativt med tilrettelegging av ettermiddag- og kveldstilbud Videreutvikle samarbeidet med NAV kommune og NAV stat Videreføre samarbeidet med nabobydelene Bydel Nordre Akers satsningsområder for : Fortsette opplæring i Gatemegling/konfliktløsningsmetode og utdanning av ungdomsinstruktører Opprettholde samarbeidet med politi, skole, BUP, frivillige og bydelens ansatte Opprettholde fagforum/tverretatlig tiltak for skolevegrere Forebygge/redusere kriminaliteten blant ungdom/stoppe unge lovbrytere. Bruke oppfølgingsteam og mentor der det er riktig Faglig påfyll/opplæring for alle som jobber med barn og unge Målgruppe Hovedmålgruppen er barn og unge (23)år, med spesielt fokus på; barn og unge som vokser opp under vanskelige forhold viser dårlig tilpasning til omgivelsene og skolen foretar lovbrudd har rusproblematikk Målgruppen kan utvides, dvs. der det er behov, settes det inn tiltak overfor yngre barn enn 12 år, f.eks. i familier med dårlig/manglende struktur eller kriminell og/eller russtruktur. Målet er tidlig intervensjon og å forebygge/hindre at yngre barn utvikler negative atferdsmønstre. Bydelen har valgt ut sine tiltak og innsatsområder etter tiltak nedfelt i det sentrale handlingsprogrammet. Bydelen velger tiltak og staningsområder ut fra utfrodringer bydelen har til enhver tid. SaLTo-arbeidet fungerer godt i bydelen med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Samarbeidet med frivillige og foresatte er i fokus, og bydelen har mange ressurser å hente her. Gode eksempler er leksehjelpere og natteravner. 16

19 Bydel Nordre Aker har valgt en kortfattet handlingsplan med ikke for mange mål. Det er et ønske fra koordineringsgruppen at det skal være få, men konkrete mål og satsningsområder i handlingsplanen. I henhold til sentralt handlingsprogram som skal legge grunn for utarbeiding av lokal handlingsplan , holder bydelen holder fokus på de riktige oppgavene. Organisasjonsplan SaLTo bydel Nordre Aker Styringsgruppen: Mona Taasen, bydelsdirektør Petter Hagen, områdedirektør i utdanningsetaten Arne Solberg, stasjonssjef Majorstua politistasjon Hanne Marie Persson, leder av ungdomsavsnittet/ forebyggende avsnitt Majorstua politistasjon Lasse Rolén, leder av Oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon Unni Haug, SaLTo-koordinator og sekretær for styringsgruppen Koordineringsgruppen/arbeidsutvalget: 4 rektorer fra bydelens skoler; 1 rektor fra videregående skole, 2 rektorer fra ungdomsskolene og 1 rektor fra barneskolen Leder for forebyggende avd. ved Majorstua politistasjon, Hanne Persson Leder av Oppfølgingsteam ved Majorstuas politistasjon, Lasse Rolèn Barnevernkonsulent ved Majorstua politistasjon, Mette Tron Assisterende bydelsdirektør/driftsavdelingen, Preben Winger Fungerende seksjonsleder Ungdomskontoret/barnevernleder, Espen Søreng Enhetsledere for barn- og ungdom og kultur, Geir Nordby og Liv Husby Tiltakskonsulent, sosialsjef Lars Dybvik/Liv Øien SaLTo-koordinator, Unni Haug Arbeidsgrupper: SaLTo arbeidsgrupper nedsettes etter behov. 17

20 Etter ønske fra styringsgruppa, koordineringsgruppa/arbeidsutvalg og tverrfaglige samarbeidsgrupper nedsettes det mindre arbeidsgrupper som arbeider med innsatsområder i h.h.t. lokal handlingsplan, evt. nye utfordringer som dukker opp. Eksisterende arbeidsgrupper i 2012: Gatemegling nettverksforum for ungdom nettverksmøter med ungdomsskolene samarbeidsforum for psykisk helsearbeid fagforum for skolesaker forskjellige bydelskryssende grupper sammen med andre SaLTo-koordinatorer Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O-anbefaler BU å fatte følgende vedtak Handlingsplan for SaLTo for bydelen, , tas til orientering Preben Winger Ass.bydelsdierektør Unni Haug SaLTo-koordinator 18

21 Sak 7/12 Orientering om bruk av frivillighetsmidlene 2011 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget ORIENTERING OM BRUK AV FRIVILLIGHETSMIDLENE 2011 Saksframstilling: Fordeling Til sammen ble det fordelt kr kr til 70 søknader i Barn og ungdom 9 søknader Omsøkt beløp: 572,5 Fordelt: fordelt på kulturstasjon Tåsen-ikke brukt. LA21 og nærmiljø 13 søknader 572,5 301 Helse- og velferd 11 søknader 218,55 65 Idrett og friluft 10 søknader Sang, musikk,m.m. 20 søknader 529,5 123 Diverse 2 søknader To større prosjekter ble valgt ut i 2011 for ekstra tildelinger Kulturstasjon Tåsen ble tildelt 200 som skulle gå til oppussing av lokaler til kulturstasjon i Tåsensenteret. Dette var et samarbeidsprosjekt med Oslo Kommunale musikkskole, OKM, som skulle stå for driften. Hensikte var å gi et økt tilbud til barn fra bydelen som står på ventelister, c.a. 400 stk., til OKM s tilbud. Dessverre fikk vi ikke inngått den avtalen om leien som bydelen var forespeilet, og prosjektet lot seg derfor ikke realisere, og pengene ble derfor ubrukte. Opprusting av parker i bydelen. Følgende ble bevilget tilskudd til lekeapparater mm -Korsvoll Vel kr Liaparkens Venner kr Kløverveien Barnepark kr Eikelunden Barnepark kr Rune Thorsberg, Langlia kr SUM kr Samtlige gjennomført sine omsøkte oppgraderinger, se vedlagte bilder, og resulterte i sårt tiltrengte oppgraderinger av mye brukte parker i bydelen. Foreningsstøtten På grunn av de to store prosjektene som til sammen la beslag på 43% av frivillighetsmidlene, ble foreningsstøtten laver enn den har vært på flere år. Det bør vurderes om man skal fortsette 19

22 med å velge ut ett eller flere områder der det skal settes inn ekstra midler til oppgradering eller nyskaping. Retningslinjene og ikke minst bevilgningspraksisen har lagt opp til at man skal unngå tilskudd som har preg av driftstilskudd, men heller støtte prosjekter som bidrar til nyskaping og utvikling av kultur og aktiviteter. Retningslinjene Angir rammene for de vilkår som er knyttet til tildeling og utbetaling av frivillighetsmidler. Prioriteringer som kommer fram i utlysningsteksten skal være retningsgivende for vurderingen av søknadene. Implisitt åpner dette for konkrete prioriteringer fra år til år. Tiltak skal være rettet mot beboere i bydelen. Tiltak/arrangementer bør medføre aktivitet for flere enn organisasjonens medlemmer. Støtte til gjennomføring av enkelttiltak og arrangementer o Aktiviteter innen organisasjonens interesseformål o Støtte til driftsutgifter dersom dette gir økt aktivitet for et bedre kulturelt, sosialt eller bærekraftig miljø i bydelen o Enkelttiltak eller større arrangementer som går ut over organisasjonens løpende drift. En vurdering av praksis i forhold til retningslinjene viser stor grad av overensstemmelse. Frivillighetsmidlene kan brukes på flere måter: 1. Øke tilskuddene til de samme formålene som tidlig. 2. Fange opp nye tiltak som kan stimuleres til å settes i gang og som kan skape nye tilbud for beboerne i bydelen. 3. Velge ut spesielle områder for satsning, der det fins registrerte behov og også er organisasjoner til stede som det kan samarbeides med. 4. Bruke større andel av midlene til investeringer i anlegg, lokaler og utstyr som genererer aktiviteter. Langsiktige prioriteringer Strategisk plan for N. Aker inneholder bydelens langsiktige mål og strategier: Mål Strategier Bydelen er en viktig samarbeidspart i forhold til frivillige lag og foreninger for å skape levende og inkluderende kultur- og nærmiljøer. Bidra årlig med frivillighetsmidler til støtte og utvikling av lokale tiltak. Samarbeide med lag og organisasjoner om ulike årlige arrangementer Elvelangs, Frysjarock m.fl Sørge for at parker og grøntområder blir ivaretatt og holdt i hevd. Bidra med sekretariatsfunksjoner for bydelens idrettsråd og friluftslivets samarbeidsutvalg, samt Nordre Akers musikk- og kulturutvalg. Bidra til et bredt samarbeid mellom lag og foreninger, skoler, barnevern, politi mfl. for å utvikle forebyggende tiltak i barn og unges oppvekstmiljøer. Oppsummering 20

23 De gjeldene retningslinjer blir etterlevd i praksis, og evalueringen i 2010 kom fram til at det ikke var behov for endringer. Sammen med bydelens strategiske plan gir den tilstrekkelige holdepunkter for år-til-år-prioriteringer og også langsiktige prioriteringer og utviklingstrekk. Retningslinjene åpner for å kunne velge seg områder som enkelte år fremheves spesielt i utlysningen, for å invitere til et utvidet samarbeid med lokale lag og foreninger omkring spesielle tiltak. Rapporteringen om bruken har blitt bedre år for år, og for 2011 var det kun ett tiltak som ikke ble gjennomført, Barnekulturdagen på Nordberg. Årsaken var at de fant bevilgningen fra bydelen for liten har blitt fast dato for utlysningen, da blir saken om fordeling fremmet i K/O-møte i endelig fordeling i BU i møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O komitèen anbefaler BU å vedta følgende: Saken tas til orientering Preben Winger Ass. bydelsdirektør Knut Hammervold spesialkonsulent 21

24 Sak 8/12 Kulturstasjon i bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget KULTURSTASJON I BYDEL NORDRE AKER Venstres forslag: Bystyret behandlet sak om Fremtidig drift av Oslo musikk- og kulturskole - Byrådssak 162 av (bystyresak 425/10). I vedtakene heter det at Bystyret slutter seg til forslagene om å etablere kulturstasjoner i Nordre Aker, Søndre Nordstrand og Groruddalen, i tråd med byrådssaken. Det er også anført at nye kulturstasjoner bør etableres ved nye eller eksisterende skoler. Byrådet følger i forbindelse med budsjett 2012 (byrådssak 214/11) opp med forslag om at det etableres en ny kulturstasjon i Groruddalen i 2012, og at man vil komme tilbake nærmere med tanke på nye kulturstasjoner i Nordre Aker og Søndre Nordstrand. I byrådets budsjettinnstilling er det angitt at OMK pr ga tilbud til ca elever hvorav ca elever i grunnskolealder. Per var det ca på venteliste, hvorav ca i grunnskolealder. Ventelistene er hovedsaklig innen instrumentalopplæring. Bydelsutvalget behandlet sak om kulturstasjon i Nordre Aker , etter et omfattende arbeid av en bredt sammensatt kulturskolekomité, under ledelse av May-Brith Døssland (V). I bydelsutvalgets vedtak heter det blant annet at Kulturstasjonen anbefales i tilknytning til bydelens skoler og det forutsettes at det legges til rette for egnede lokaler som Oslo Musikk- og Kulturskole (OMK) kan disponere. Bydelsutvalget ser også at det er behov for en stor og god scene som en del av kulturstasjonen. Bydelsutvalget ber videre om at man også styrker samarbeidet med lokale kor, dans- og teatermiljøer, korps og orkestre. Bydelsutvalget går (sak 121/11) inn for at en ny kulturstasjon i Nordre Aker lokaliseres til den nye grunnskolen i Nydalen som var foreslått i Skolebehovsplan , og prosjekteres parallelt med den nye skolen med planlagt ferdigstillelse i Bystyret vedtar i forbindelse med Skolebehovsplan lokalisering og prosjektering av en ny kulturstasjon for Nordre Aker, i tråd med bydelsutvalgets forslag: Byrådet bes prosjektere en kulturstasjon for Nordre Aker sammen med den nye grunnskolen i Nydalen. Det er nå naturlig å gå videre for å se på innholdet ved en kulturstasjon slik at man kan være i forkant dermed bidra til at resultatet blir best mulig. Venstres forslag til vedtak 22

25 1. Bydelsutvalget nedsetter en arbeidsgruppe som skal se på innhold og utforming av en fremtidig kulturstasjon i Nordre Aker. Mandatet for en slik arbeidsgruppe vil være å: a. Definere ønsket innhold, profil og omfang for en kulturstasjon i bydelen, samt se nærmere på rombehov og program, spesielt i forhold til etablering på en ny skole. b. Vurdere kulturstasjonens rolle i forhold til eksisterende kultur- og musikktilbud i bydelen og hvordan man kan og i hvilken grad man bør få til et samarbeid med frivillige organisasjoner (inkludert lokale kor, korps og orkestre), private kulturog musikktilbud, skoler (inkludert Aktivitetsskolen), barnehager og andre. c. Vurdere en ny kulturstasjon spesielt i forholdt til tilbudet ved Trikkehallen på Kjelsås, Glasshuset på Nordberg og eventuelle nye tilsvarende tilbud i bydelen, samt bydelens rolle i forbindelse med en ny kulturstasjon. d. Undersøke muligheten for å starte opp en midlertidig kulturstasjon i kjelleren på Tåsensenteret eller ved nye Grefsen ungdomsskole (jfr. sak 121/11). 2. Arbeidsgruppen kan bestå av inntil én representant fra hver av de politiske partiene i kultur- og oppvekstkomiteen (fast medlem eller vara). I tillegg tilbys Ungdomsrådet, Nordre Aker musikk- og kulturutvalg, Oslo musikkråd, samt utvalgte representanter for det lokale, frivillige kultur- og musikklivet i bydelen deltagelse i en slik gruppe. OMK og øvrige organisasjoner, inkludert private tilbydere, bør inviteres til å komme med innspill til/være i dialog med arbeidsgruppen. May-Brith Døssland (V) oppnevnes som leder. 3. Bydelsutvalget ber om at bydelen stiller sekretærtjenester til rådighet for et slikt arbeid. Bente M. Larsen K/O-Leder May-Brith Døssland K/O-medlem 23

26 Sak 9/12 Revisjon av KDP-friluftsliv Arkivsak: Arkivkode: 565 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /12 Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget REVISJON AV KDP-FRILUFTSLIV Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Det er innsendt følgende forslag til nye tiltak til revisjon av kommunedelplan for friluftsliv: Trapp eller gangvei fra P-plass ved Oset til turvei inn til Monsetangen og Sandermosveien med forgreining til Langsetløkka. Forslagsstiller: Svein Olav Bø, Kjelsås IL Turvei mellom Trollvannsstua til Grefsenkollen Forslagsstiller: Oskar Jahnsen Asfaltløype med mer på Myrerjordet. Forslagsstiller: Øvre Grefsen Vel v/ Torbjørn Togstad Muselunden-tilrettelegging for friluftsaktivitet Forslagsstiller: Grefsen og Disen Vel v/ Gyda Kjekshus Ny turvei mellom Blankesjø og Skjerven Forslagsstiller: Agnar Bergo Ferdigstille manglende lenke av turvei B6/B/-Damefallet, Sognsvann-Ullevål Forslagsstiller: Berg, Nordberg og Sogn Vel v/ Rolf Medbøe Tilbakeføring av det åpne landskapet nord i Sognsvann Forslagsstiller: Berg-, Nordberg og Sogn vel v/ Svein Kihle. Gjennomførte tiltak tilbakelagt planperiode De følgende tiltakene er blitt gjennomført i planperioden : Turvei B8-Voldsløkka-Tåsen senter 2007 Turvei C2-Kapellveien ved Grefsen kirkegård 2008 Turvei C2-Neptunveien til Kapellveien 2008 Turvei D2- Kildeveien-Mons Søvigs Plass 2008 Turvei langs Sognsvannsbekken Pågår Lys på turvei B10 Akerselva-Kjelsås 2011 Turvei B11-Nilserudkleiva-Holstein stasjon Regulering Turvei B7-N. Bays vei-sognsvann Pågår 24

27 Turvei B9/Grønn Rute-Ugleveien Grunnerverv Marka: Låkeberget HC-toalett 2006 Akebakkeskogen-Almedalen-helårstrassè 2007 Turvei Brekke-Låkeberget-utbedring 2007 Monsetangen-Sandermosveien- Påbegynt Tidligere foreslåtte men ikke realiserte tiltak Turvei B7-Sognsveien og mellom Ring 3og Ullevål Stadion Turvei B9 over Tåsenløkka mellom Jutulveien og Voldsløkka-Grønn Rute Rehabilitering av del av turvei B8 over Bakkehaugen gård Sognsvannsveien-Nordbergveien-trassè med helårsstandard Klopp over sti over våtmark fra Ankerveien til Sognsvanns sørøstside Turvei B5-opparbeiding og manglende regulering. Gangbro over Ring 3 ved Bergbanen Tursti Vestgrensa-Ring3 kryss Ring 3. Opparbeidelse av manglede deler på turveiene B5,B6, B7 og B8 Lofthusbakken turvei D1/D2 Turvei B5, reparasjon og merking av trassè,rydde trassè vest av Solvang Hagekoloni Reparasjon av bro der Ankerveien krysser Sognsvannsbekken. Prosess og prioritering Friluftslivets samarbeidsutvalg (FSU) har berammet sitt møte til 12.1 og forslaget til prioritering vil bli ettersendt til medlemmene i MPS og K/O. Komitèen avgir sine forslag til prioritering til BU som gjør den endelige prioriteringen på bydelens vegne Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS/KO anbefaler BU å fatte følgende vedtak Forslag fra FSU/MPS/KO vedtas Preben Winger Ass. bydelsdirektør Knut Hammervold spesialkonsulent Vedlegg: Info.skriv fra bymiljøetaten Beskrivelse av det enkelte forslag Liste over tidligere innkomne forslag 25

28 Sak 10/12 Revisjon av Plan for idrett og friluftsliv i Oslo invitasjon til innspill Arkivsak: Arkivkode: 565 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /12 Kultur- og oppvekstkomite /12 Bydelsutvalget REVISJON AV PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I OSLO INVITASJON TIL INNSPILL Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Det er kun kommet inn to konkrete forslag til nye tiltak for revisjon av idrettsdelen i kommunedelplanen fra bydelen: Utvikling av Langsetløkka- forslagsstiller Kjelsås IL v/ Svein Ola Bø Utvikling av Myrerjordet, sandvolleyballbane med mer-forslagsstiller Øvre Grefsen Vel Sognsvann sknøpark- forslagsstiller SFK Lyn Øvrige forslag er med stor sannsynlighet sendt inn til OIK som skal utarbeide liste som skal tilbake til Idrettens samarbeidsutvalg i Nordre Aker samt bydelen. Foreløpig mangler denne listen, men vil bli ettersendt så snart den foreligger. Anlegg i Nordre Aker prioritert i handlingsprogram Ordinære anlegg: 2011: Tåsen tennisanlegg, lagerbod Kjelsås Treningshall Muselunden Kunstgress Tåsen skole, treningshall 2012 Domus Atletica, tennisbane Tåsen IL Kjelsås IL Idrettsetaten Undervisningsbygg Studentsamskipnaden Nærmiljøanlegg i Nordre Aker, prioritert i handlingsprogram 2011: Tåsen skole, klatrevegg Undervisningsbygg Tåsen skole, kunstgressbane Undervisningsbygg Tåsen skole, basketballbane Undervisningsbygg 26

29 Prioriterte anlegg utenfor økonomirammen Korsvoll Idrettspark, flerbrukshall Grefsen skole, flerbrukshall Grefsen skole, lys og kunstgress på 7-er Kringsjå, klubbhus Nordre Åsen, Garderober Sognsvann snøpark Langsetløkka, 3km. trassè Linderudkollen, lys i rundløype Linderudkollen, snøproduksjon Linderudkollen, plast K70 Linderudkollen, hoppbakke K50 Kringsjå, sandvolleyballbane Sognsvann, sandvolleyballbane Frysja, sandvolleyballbane Korsvoll IL UDE, IDR BNA, IDR. SFK Lyn Skeid SFK Lyn Kjelsås IL Kjelsås IL Kjelsås IL IDR IDR IDR Uprioriterte forslag utenfor økonomirammen Tåsen skole, grus til kunstgress BNA Myra, kunstgress 5-er og 7-er Kjelsås IL Grefsen skole, ballbane Engebråten skole, ballbinge og basket, med sitteplasser Kringsjå skole, ballbinge og basket, sitteplasser Grefsen skole, ballbinge Grefsen stadion, klubbhus med garderober Kjelsås IL Nordre Åsen, fleraktivitetsbygg unge og eldre Skeid, BNA Muselunden, garderobeanlegg IDR Nordberg, lysløype Koll IL Brekkekrysset, rulleskiløype Kjelsås IL Grefsenkleiva, forlengelse Oslo skisenter Nordberg, skibakke, skilekeplass med lys Koll IL Tåsen, nytt dekke på tennisbane Tåsen IL Kjelsåsmyra, islegging BNA Orienteringskart, konkurranser Nydalen skiklubb Tåsen skole, sandvolleyballbane Undervisningsbygg Div. nærmiljøanlegg, uprioriterte Grefsen skole, hinderløype Grefsen skole, akebakke Grefsen skole, klatreinnstallasjoner Myrerjordet, flerbruksanlegg Tåsen skole, klatrevegg ute Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg BNA,IDR Prosess og prioritering Det antas at listen fra OIK vil komme til å inneholde alle eller de fleste av de anlegg som er nevnt i de ulike kategoriene samt nye anlegg som er kommet til i løpet av 2011.Det er ingen automatikk at nye anlegg må vente på sin tur i køen. De som skal prioritere står fritt fra år til år å prioritere i 27

30 alle fall blant de anleggene som er uprioriterte. Sannsynligvis er det bare det første året av handlingsprogrammet som er bindende for kommunen, og da er det strengt tatt bare tennisbanen ved Domus Athletica som kan kreve å opprettholde sin prioritet, samt de anlegg fra 2011 som ikke er realisert. Samtlige av 2011 anleggene er realisert, kun Muselunden Kunstgressbane er ikke fullført, men kommunal andel av kostnadene er avsatt, slik at ingen av 2011-anleggene vil følge med videre i revisjonen av planen. I 2012 er det avsatt midler til å bygge kunstgressbane på Myrerjordet, og dette anlegget må derfor prioriteres på sikker plass i Muselunden kunstgressbane vil bli ferdigstillet i løpet av våren 2012, og da bør garderobene prioriteres så tidlig som mulig i planperioden. Kunstgresset på Myra har Kjelsås IL ferdigstillet og da bør de slippe å vente lenge på spillemidlene som de er berettiget til for prosjektet. Det foreslås at de anleggene som ønskes realisert fordeles over den kommende planperioden for Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget anbefales å fatte følgende vedtak: Forslag til prioritering fra ISU, MPS og K/O samordnes og vedtas. Preben Winger Ass, bydelsdirektør Knut Hammervold spesialkonsulent Vedlegg: Informasjonsskriv fra Bymiljøetaten Anleggsbeskrivelse for Langsetløkka Anleggsbeskrivelse for Sognsvann Snøpark Lister over prioriterte og uprioriterte anlegg i eksisterende plan 28

31 29

32 Referatsaker Periode: Sak nr. Arkivsak Tittel 30