Programrapport 2018 Stort program for klima / KLIMAFORSK

Transkript

1 Programrapport 2018 Stort program for klima / KLIMAFORSK Sammendrag I følge FNs klimapanel har verden de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet; temperaturen har steget, nedbørsmønstre er endret, havet er varmere og det er endringer i ekstremvær. Dette påvirker natur og samfunn. Norge har både ansvar for og mulighet til å gi et betydelig bidrag til å fremme overgangen til lavutslippssamfunnet og å møte de utfordringene klimaendringene skaper, både nasjonalt og internasjonalt. KLIMAFORSK skal bidra til at samfunnet får og tar kunnskap i bruk. Programmet er Forskningsrådets største strategiske satsning på området, det er bredt anlagt, og skal gi et kunnskapsløft av langsiktig nasjonal og internasjonal betydning. Forskningsrådets totale portefølje innen klimaforskning øker jevnt, og er nå på 685 mill. kroner. KLIMAFORSK jobber for å oppnå helhetlig forvaltning og strategisk og koordinert innsats av klimaforskningen. I programmets femte driftsår er hele 68 prosjekter avsluttet. Flere av disse har levert kunnskap som inngår i den dagsaktuelle debatten, for eksempel innen havrett, forbrukeradferd og arealbruk. Prosjektene har gitt omfattende vitenskapelig- og populærvitenskapelig publisering. Oppslag i massemedia er gått opp siden Forskerne har stor internasjonal kontaktflate, flere har ledende roller i FNs klimapanel, IPCC og de har høy suksessrate i EUs forskningsprogram Horisont Programmet har nå en stor andel anvendt forskning og offentlige aktører er partner i flere prosjekter. Kunnskapsproduksjonen innen programmets hovedområder; klimasystemet, effekter av klimaendringer på natur og samfunn og omstilling til lavutslippssamfunnet og klimatilpasning er jevnt fordelt. Hovedvekten av forskningen er innenfor naturvitenskap. Andelen på om lag 30 prosent innen samfunnsvitenskap og humaniora er uendret. Prosjektene som innvilges har svært god kvalitet. Opp til 66 prosent av søknadene med karakter 6 er blitt avslått på grunn av begrensede midler. Det er stort behov for klimaforskning. Programmet har ambisiøse mål og kunne håndtert adskillig større bevilgning enn dagens nivå for å dekke dette behovet, uten at kvaliteten ble lavere. Utlysningen om forskning på klimasystemet ble gjennomført i et samarbeid med POLARPROG, og åtte prosjekter for 115 mill. kroner ble innvilget. Med midler fra Klima- og miljødepartementets satsning på forskning for lavutslipp (L2030) lyste vi ut 48,5 mill kroner for å etablere kunnskapsplattform for forskning på klimapolitiske virkemidler i samarbeid med to andre programmer. Sammen med tre andre programmer hadde vi en nasjonal og en bilateral utlysning med Kina om forskning på samlet belastning på økosystemer, der 10 prosjekter ble innvilget støtte. Vi vektlegger forskningsformidling i vår oppfølging av prosjektene, gjennom møteplasser og en egen utlysning på kommunikasjon. Vi samlet forvaltning og forskere for å presentere siste nytt innen forskning på omstilling, der 40 prosjekter ble presentert. Sammen med Cicero og Bjerknessenteret arrangerte vi et fagseminar om konsekvensene av 1,5 og 2 grader global oppvarming med utgangspunkt i IPCCs spesialrapport og resultat av Forskningsrådets utlysning på denne tematikken i Totale inntekter fra departementene i 2018 var på 155 mill. kroner. Inntektene er redusert fra 2016, og dette har ført til lavere utlysningsvolum i 2016, 2017 og 2018 enn de første årene. KLIMAFORSK vil frem til 2021 ha høyere utgifter enn inntekter. 1

2 I nøkkeltallsoversikten bakerst finnes tall og statistikk som ligger til grunn for denne rapporten. Programmets overordnede mål og formål Hovedmål: KLIMAFORSK skal føre til fremragende forskning og kunnskap til beste for samfunnet. Delmål: økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn økt kunnskap om omstilling til et lavutslippssamfunn og tilpasning til klimaendringer Strukturelle mål: 1. Samarbeid og arbeidsdeling i klimaforskningen 2. Dristighet og faglig fornyelse i prosjektene 3. Norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag 4. Utviklingen av en ny generasjon klimaforskere 5. Kompetanse og anvendbar kunnskap i samfunnet 6. Målrettet kommunikasjon og formidling 7. Bruk av tilgjengelige data og forskningsinfrastruktur Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Forskerne har stått for omfattende vitenskapelig publisering, inkludert høyt rangerte internasjonale tidsskrifter, og et stort antall populærvitenskapelige publikasjoner mv. Rapporteringen for 2018 er ennå ikke komplett, men det er allerede registrert nær en dobling av medieoppslag siden I de 450 oppslagene inngår ikke saker i sosiale medier. Årsak til økningen kan være stor oppmerksomhet rundt klimaendringer på grunn av tørkesommeren og FNs klimapanel (IPCC) sin spesialrapport om effekter av 1,5 grad global temperaturøkning. Programmet har også en egen utlysning innen kommunikasjon der hensikten blant annet er når ut til publikum med ulik bakgrunn og interesser, også til dem som ikke allerede er interessert i klimaspørsmål. Antall publikasjoner er gått litt ned. Dette kan skyldes ulikheter i hvor forskerne publiserer; antologier vs fagtidsskrift. Et betydelig antall forskere og eksperter fra Norge har roller i IPCC, og klimaforskere fra Norge gjør det godt i internasjonale utlysninger som Horisont 2020 og ERA-NET Cofund. I 2016 øremerket Forskingsrådet midler for at forskere skulle kunne innrette publikasjoner mot IPCCs spesialrapport om 1,5 C; alle de fem prosjektene som fikk støtte har sendt inn publikasjoner og publikasjoner fra ett av prosjektene er benyttet i rapporten, mens de øvrige vil være blant de aktuelle for den sjette hovedrapporten (AR6) I 2018 er 68 (30 store, 10 under 5 mill og 28 mindre) prosjekter avsluttet. Nedenfor følger et sammendrag av resultatene til noen få utvalgte prosjekter. Ved søk på prosjektnummeret i Forskningsrådets prosjektbank kan en lese populærvitenskapelige sammendrag. Forskning på klimasystemet Kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer er grunnleggende for vår evne til å forutsi klimautviklingen og for all annen klimaforskning. Norge har en ledende rolle innen klima- og jordsystemmodellering, og spesielt viktig for oss er betydningen av hav- og polarområdene. 2

3 I 2018 avsluttet det store prosjektet EVA (229771); modellering av klimaendringer i antroposen, som ble koordinert av UiB med NILU, CICERO, MET, UiO, UNI Research, NERSC som partnere. EVA har videreutviklet den norske jordsystemmodellen NorESM og gjort den operativ for modellkjøringer for IPCCs sjette synteserapport (AR6). Modellen kobler nå bedre prosessene i atmosfære, land og biosfære og har bedre representasjon av prosesser i havet og sjøisen enn tidligere. NorESM-modellen benyttes i nasjonale og europeiske forskningsprosjekter og er i dag en viktig og avansert infrastruktur for norsk klimaforskning. NorESM-modellen utvikles videre i infrastrukturprosjektet INES (UiB), finansiert av Forskningsrådet, og anvendes i blant annet i de to nye store prosjektene; EMERALD og KeyCLIM. Klimafremskrivninger fra NorESM er inkludert i ensemblet som blant annet er brukt av Norsk klimaservicesenter (KSS) for empirisk statistisk nedskalering av temperatur for ulike utslippsscenarioer. KSS har også utarbeidet klima- og hydrologiske framskrivninger for Norge som benyttes i videre studier av effekter av klimaendringer og er et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. Et annet avsluttet prosjekt (229774) ledet av UIB, utviklet metoder for bedre sesong og tiårige varsler av klima i norske havområder og i Arktis. Prosjektet har bidratt til å videreutvikle modellen NorCPM og viser blant annet at de bedre kan varsle El Niño og gjentakende svingninger i Stillehavet to-tre sesonger på forhånd og at mer enn 50 prosent av sjøisvariasjonen i kan varsles opp til to år i forveien. Modellen predikerer at lufttemperaturen over land i Norge de kommende år mest sannsynlig vil synke. Forskning på effekter av klimaendringer. Kunnskap om effekter av klimaendringer er en forutsetning for å kunne forutsi og forstå endringer i naturen og for allmennhetens kunnskap om og forståelse for behovet for tilpasningstiltak. UiT har avsluttet sitt prosjekt (244454) der de har sett på hvordan et økosystem påvirkes og utvikles etter store utbrudd av sommerfugllarven til bjørkemåleren, og under videre påvirkning av klimaendringer, gjentatte målerutbrudd og beitetrykk. Slik påvirkning medfører ytterligere tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Prosjektet har testet ut betydningen av beitedyr og hogst av død skog som forvaltningstiltak samt hvilke effekter som utbruddene av bjørkemålere har for andre arter. UiB har i et avsluttet prosjekt (244175) fremskaffet kunnskap for å beregne effekten av modellert ekstremnedbør med kort varighet og påfølgende styrtregnflom, og dernest beregne forventede endringer i hyppighet og størrelse av slike hendelser for klimatilpasset infrastruktur. Prosjektet bygger på resultatene som ble presentert i rapporten «Klima i Norge 2100» ( Norsk klimaservicesenter, Rapport ), hvor det blant annet ble presentert nasjonale og regionale analyser av forventede endringer i ekstremnedbør og flom i ulike vassdrag. Det er vist at intensiteten i nedbør målt som timesverdi har økt, at regnflommer øker i hyppighet og at ekstremnedbør og regnflommer vil øke vesentlig mot slutten av dette århundret. Det er laget et kartverktøy for hele Norge som kan brukes til å beregne dimensjonerende verdier for regn. Resultatene er også publisert i 15 korte artikler samlet i en rapport tilgjengelig på nettsidene til Norsk klimaservicesenter (Rapport ). Cicero har avsluttet et prosjekt (229778) der de har undersøkt hvordan de ulike klimadriverne CO 2, metan, sulfat, sot, halokarboner og vegetasjonsendringer påvirker nedbør og spesielt ekstremnedbør. Foruten å demonstrere en temperaturendring på rundt 3 C for en dobling av CO 2 og at oppvarmingen fra sot er liten, viser prosjektet at økt temperatur vil gi noe økning i global nedbør men at det er store regionale forskjeller i nedbørsendringene. Sot gir lengre tørkeperioder over land, og kan ha bidratt til å redusere vinternedbør rundt Middelhavet. 3

4 Forskning på tilpasning til klimaendringer. Kunnskap som bedrer samfunnets robusthet og forståelse er viktig for å finne gode tilpasningstiltak. CICERO samarbeider med blant annet NVE om prosjekt ekstremværhendelser og klimatilpasning. Projeksjoner av klimaendringer viser at kraftige nedbørshendelser vil øke, særlig på høye, nordlige breddegrader og prosjektet vil gi kunnskap om hvilke tilpasningstiltak for ekstreme hendelser som gjøres lokalt, hva man har lært som følge av nyere ekstremværhendelser, og hvilke utfordringer lokal klimatilpasning har. NIBR/OsloMET har avsluttet et flerfaglig forskningsprosjekt (244018) der de analyserer forutsetninger for effektive værvarslings- og klimatjenester rettet mot bønder (landbruksmeteorologiske tjenester) i India i delstaten Maharashtra og i Norge. Et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører på ulike nivå er en forutsetning for gode og tilpassede tjenester. I begge land må det arbeides med å gjøre informasjon og kunnskap mer spesifikk til lokale forhold, samtidig som en i større grad formidler usikkerhet og risiko forbundet med kunnskapen. Et sterkere fokus på klimakunnskap og mer langsiktig informasjon om klima og klimaendringer for landbruksplanleggere og veiledere vil i begge land være en forutsetning for et mer klimatilpasset landbruk. Forskning på utslippsreduksjon Forskning er også et viktig grunnlag når forvaltning, samfunn og næringsliv skal planlegge for nødvendige utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet Vestlandsforsking, i samarbeid med forskere i Sverige, Frankrike og Tyskland, har i et prosjekt (244905) undersøkt og sammenliknet klimapolitiske virkemidler rettet mot husholdningenes forbruk. De fant at virkemidlene i stor grad er informative og innrettet mot markedet, og forutsetter dermed en stor grad av frivillighet fra forbrukerne for å få effekt. Størst grad av regulativ innretning finnes innen transport og bolig, mens forbruk av mat og da særlig det å endre diett i liten grad var fanget opp av eksisterende virkemidler. Studien viser at forbruk med det største utslippet per husholdning i mindre grad er omfattet av dagens virkemiddelbruk enn forbruk med lavere utslipp. Fridtjof Nansens Institutt har gjennom et prosjekt (235638) vært involvert i den internasjonale arbeidsgruppen som vurderer opprettelsen av en ny geologisk tidsepoke, antroposen, og i utviklingen av folkeretten knyttet til havnivåstigning. Det har bl.a. ført til en resolusjon fra International Law Association om at havretten må opprettholde eksisterende grenser meldt inn under FNs havrettskonvensjon, uavhengig av om grunnlaget for grensene endres pga. havnivåstigning. Prosjektets strukturering av folkerettslige spørsmål knyttet til havnivåstigning ble anerkjent av FNs generalforsamling høsten 2018, da FNs International Law Commission (ILC) ble gitt i mandat å vurdere nettopp prosjektets forskningsspørsmål når en ny ILC-gruppe nå skal begynne å jobbe med havnivåstigning. NTNU har i et prosjekt (207776) utviklet og testet en verktøykasse av skreddersydde psykologiske teknikker for å redusere forbruket av storfekjøtt. Prosjektet fant to til dels motstridende effekter: (1) Skreddersydd er bedre enn ikke-skreddersydd informasjon, men (2) selve påminnelse om en bestemt type mat skaper trang til å spise denne maten. Med andre ord har informasjonskampanjer mot bestemte typer mat en tendens til å slå tilbake og dersom man ønsker å redusere inntak av visse typer mat bør man heller «snakke opp» annen mat. TØI har i et prosjekt (235859) studert arealutvikling og transportsystemer. Blant annet har de evaluert den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus opp mot målene definert i 4

5 Mill. kroner planen. De fant at planens strategi om å lokalisere større andeler av høyt spesialiserte arbeidsplasser i omegnskommunene til Oslo og aksept av to store veikapasitetsutvidelser (E18 Vest og Manglerudprosjektet) reduserer mulighetene for at målene i planen om reduksjon i biltrafikken og lavere bilandeler kan nås. De fant også at planen styrer lokalisering av godsvirksomheter mot ytterkantene av byområdet, noe som bidrar positivt til måloppnåelse. De fant at planen legger opp til å lokalisere slike virksomheter også i områder som vil gi unødvendige omveier (nord for Oslo), og som dermed 250 Tematiske delmål pr år Klimasystem Klimaeffekter Klimaomstilling bidrar til økt trafikk og utslipp. Prosjektet har i stor grad bidratt med almen rettet formidling. Figur 1 Fordeling av porteføljen etter delmål Tema-, fag, sektor- og næringsområder KLIMAFORSK har en balansert fordeling av prosjekter på de tre tematiske delmålene for programmet; klimasystem, effekter av klimaendringer på natur og samfunn, og omstilling (figur 1). Tema for utlysningene rulleres mellom de tre delmålene. I tillegg lyses det regelmessig ut midler i hele programplanens tematiske bredde. KLIMAFORSKs hovedutlysning i 2018 var et samarbeidet med POLARPROG om forskning på klimasystemet og åtte prosjekter for 115 mill. kroner starter opp i Av disse er det to store prosjekter (over 30 mill. kroner) som vil samle og strukturere forskningsmiljøene innen sine områder. Det ene vil blant annet se på sannsynligheten for store og irreversible klimaendringer i Skandinavia og Norge de neste år. Det andre vil forbedre jordsystemmodellen NorESM ved å integrere forskning på økosystemer i nord og forbedre framskrivninger av klimaendringer. Med midler fra Klima- og miljødepartementets satsning på forskning på lavutslipp (L2030) lyste vi i samarbeid med programmene Transport 2025 og BIONÆR ut 48,5 mill. kroner for å etablere 1 3 kunnskapsplattformer for forskning på klimapolitiske virkemidler. Utlysningen foregikk i to trinn. I 2019 starter prosjektet "PLATform for Open and Nationally accessible climate policy knowledge" (PLATON) opp. Konsortiet, ledet av CICERO, søkte om hele beløpet og legger inn stor egenandel slik at satsningen totalt sett er på mer enn 76 mill. kroner. Gjennom et samarbeid mellom forskere og partnere fra myndighetene, næringslivet, miljøbevegelsen og interesseorganisasjoner skal behovet for kunnskap om hvordan norsk klimapolitikk bør innrettes både for å være effektiv og gjennomførbar, møtes. Vi samarbeidet med programmene MILJØFORSK, MARINFORSK og POLARPROG om en ny utlysning; forskning på samlet belastning på økosystemer. Fem prosjekter for til sammen 88 mill. kroner starter opp i KLIMAFORSKs hovedutlysning i 2019 rettes mot å øke kunnskapen om omstilling til lavutslippssamfunnet og tilpasning til klimaendringer. I tillegg vil det lyses ut midler innenfor fri klimaforskning. Videre skal vi delta i internasjonale utlysninger i regi av JPI klima og Belmont Forum. 5

6 Programmet er sektorovergipende og porteføljen er relevant for alle samfunnssektorer. Om lag 30 prosent av forskningen i regi av KLIMAFORSK er næringsrelevant og porteføljen innen effekter av klimaendringer, tilpasning til klimaendringer og lavutslipp er særlig viktig for regional og kommunal planlegging og sektorene landbruk, energi, transport og samferdsel i tillegg til utenrikspolitikk. Se nærmere omtale i kapittel om resultater. Programmet har fortsatt hovedvekt innenfor naturvitenskap. Innslaget av samfunnsvitenskap og humaniora holder seg omtrent uendret på 30 prosent. Forskningskapasitet KLIMAFORSK har mål om å bidra til å øke forskningskapasiteten blant annet gjennom å utvikle en ny generasjon klimaforskere. Andelen kvinnelige prosjektledere har steget til 44 prosent i aktive prosjekter. Programmet jobber for å øke rekruttering til klimaforskningen og per 2018 finansieres 34 doktorgradsstillinger og 28 postdoktorstillinger under programmet. I 2017 og 2018 har 3 kvinner og 5 menn avlagt doktorgrad. Se tabell vedlagt. Det er nedgang i rekruttering fra 2017, noe som kan skyldes at instituttsektoren har hovedvekt av prosjektene i KLIMAFORSK og den økende andelen prosjekter med brukere involvert. Dersom trenden fortsetter i 2019 vil vi vurdere tiltak som for eksempel sterkere oppfordring til rekruttering i utlysninger. I likhet med foregående år er det lyst ut til sammen to mill. kroner til gjesteforskere, utenlandsstipend og arrangementer for å bidra til å øke mobiliteten, samarbeidet og kvaliteten i forskningen. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Kvaliteten på prosjektene som innvilges i KLIMAFORSK er svært god, med hovedkarakter 6 eller 7 (skala fra 1-7), figur 2. I utlysningene innvilges mellom 5 og 10 prosent av søkt beløp, og mange spennende og svært gode prosjekter avslås. 66 prosent av alle forskerprosjekter med karakter 6 er blitt avslått. Programmet har ambisiøse mål og behovet for klimaforskning er stort. Programmet kunne håndtert adskillig større bevilgning enn dagens nivå for å dekke dette behovet, uten at det hadde gått på bekostning av kvalitet. Det er ressurskrevende å skrive søknader og institusjonene orienteres fortløpende om de andre søkemuligheter nasjonalt og internasjonalt Forskerprosjekt KLIMAFORSK - Stort program klima BEVILGES AVSLÅS Figur 2 Antall (508) bevilgede og avslåtte forskerprosjektsøknader fordelt på hovedkarakter, Norge har lenge hatt en stor andel eksperter og forskere med roller i FNs klimapanel. For tiden er 38 eksperter fra norske fagmiljøer involvert i arbeidet under FNs klimapanel, herunder forfatterteamet for klimapanelets neste hovedrapport. Klimaforskere fra Norge gjør det og godt i internasjonale utlysninger som Horisont 2020, se nedenfor. Dette viser at kvaliteten på klimaforskningen i Norge er svært høy. Fem prosjekter har rapportert innovasjonsresultater. Et eksempel er prosjektet The double punch: ozone and climate stresses on vegetation der forskerne ved Institutt for biovitenskap, UiO har bygget 6

7 Storbritannia USA Tyskland Sverige Nederland Danmark Finland Canada Kina Frankrike India Japan Østerrike Australia Russland Island New Zealand Spania Sveits Bangladesh Belgia Brasil Estland Indonesia Italia Laos Nepal Polen Portugal Sør-Korea Thailand Antal l partnere et anlegg for å ozonbehandle planter i på forhånd bestemte perioder og konsentrasjoner. Utstyret brukes i prosjektet, men det kan leies ut til andre. Internasjonalt samarbeid KLIMAFORSK har mål om å fremme de norske forskningsmiljøenes internasjonale synlighet og bidrag og internasjonalt samarbeid framheves i de fleste utlysninger og vektlegges i vurdering av søknader. Programmet vurderer fortløpende bidrag inn i internasjonale virkemidler som europeisk samarbeid i Joint Programming Initiative, samarbeid med prioriterte land under regjeringens Panoramastrategi, Nordisk samarbeid gjennom NordForsk og globalt samarbeid gjennom Belmont Forum. Prosjektporteføljen i KLIMAFORSK i 2018 viser at forskerne har samarbeid med alle Forskningsrådets prioriterte samarbeidsland 1, bortsett fra Sør-Afrika. Samarbeidet med Kina øker etter fellesutlysningen, men det er for øvrig ikke satt inn ekstra tiltak for å motivere ytterligere samarbeid med enkeltland. Se figur 3. Utenlandske samarbeidspartnere i Figur 3 Antall utenlandske samarbeidspartnere i aktive prosjekter i De prioriterte samarbeidslandene er indikert i rødt. I 2018, som i 2016 og 2017, var det flest partnere fra institusjoner i USA, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Norge deltar i JPI Climate, JPI Ocean og JPI Water; felleseuropeiske programsatsinger der samfinansiering med europeiske land til fellesutlysninger er en viktig aktivitet. KLIMAFORSK deltok i den andre fellesutlysningen om klimatjenester, AXIS: Cross-sectoral climate impact research and the economics of Vulnerability, Impacts and Adaptation. Fellesutlysningen er et ERA-NET Cofund som skal støtte utviklingen av klimatjenester for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen og FNs mål for bærekraftig utvikling. Nesten halvparten av søknadene i andre og siste trinn av søknadsmottaket har norsk partner. KLIMAFORSK bidro med 1,92 mill. euro i utlysningen, og EU-kommisjonen finansierer vel 0,75 mill. euro av de norske prosjektene. Forskningsrådet deltar også i Belmont Forum og i flere av deres initiativ for internasjonalt utlysningssamarbeid, der det blant annet stilles krav om samarbeid med minst ett land utenfor Europa i prosjektene. I 2018 har vi deltatt i utformingen av utlysninger innen klima, miljø og helse og innen biodiversitet og klima. Disse utlysningene publiseres i Forskningsrådets åtte prioriterte land utenfor Europa er USA, India, Kina, Japan, Canada, Russland, Brasil og Sør-Afrika 7

8 Forskningsrådet ved programmene MILJØFORSK, BIONÆR, CHINOR, KLIMAFORSK, MARINFORSK og POLARPROG lyste ut prosjektmidler i samarbeid med Natural Science Foundation of China (NSFC). Ni prosjekter starter opp i Målet med utlysningen var å initiere samarbeid om forskning innenfor bærekraftig landbruk, matsikkerhet, mattrygghet og samlet belastning på økosystemer. Norske aktører får tilslag på stadig flere prosjekter i Horisont 2020 og har per oktober 2018 en returrate på hhv 3,9 og 3,5 prosent i samfunnsutfordringen Sikker, ren og effektiv energi og Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. I tillegg gjør norske klimaforskere det bra i utlysninger i regi av det europeiske forskningsrådet (ERC). Forsknings- og innovasjonssystemet KLIMAFORSK benytter flere tiltak for å bidra til å strukturere forskningen, så som samarbeid om utlysninger, involvere brukere i prosjektene og å tilrettelegge for møteplasser. Begge de store utlysningene i 2018 inviterte til større prosjekter som krever samarbeide mellom flere forskningsinstitusjoner, for å samle og strukturere forskningen på viktige områder. Ett av programmets mål er å bidra til anvendbar kunnskap for forvaltning og næringsliv. KLIMAFORSK har ni prosjekter med kontant brukerfinansiering i porteføljen. Ytterligere prosjekter har brukermedvirkning i form av arbeidsinnsats, deltakelse i referansegrupper eller lignende, stort sett fra offentlig sektor, men programmet ønsker flere deltagere fra næringslivet og vurderer fortløpende tiltak. KLIMAFORSK har gjort en vurdering av om og i såfall hvordan programmet skal følge opp Forskningsrådets satsning på innovasjon i offentlig og privat sektor. Foreløpig har vi konkludert med at våre søknadstyper ikke er attraktive nok da vi ikke lyser ut innovasjonsprosjekter, at programmets finansielle muskler er for små og at andre programmer som FORKOMMUNE, BIA og ENERGIX ivaretar innovasjonen på området klima. Det totale volumet av forskningen på klima i Forskningsrådet var om lag 685 mill. kroner i 2018 (forskning og innovasjon innen karbonfangst og lagring, og klimateknologi er ikke inkludert). Dette er en oppgang fra 615 mill. kroner i En SFI innen klimatilpasning (Klima 2050) utgjør en god budsjettvekst på et sentralt område. Forskning på lavutslipp var i overkant av 1,2 mrd. kroner i 2017 og økte til nærmere 1,4 mrd. kroner i I disse tallene inkluderes forskning innen CCS og teknologi. Et sentralt felt for å nå norske mål for reduksjon av klimagasser i 2030 og 2050 er forskning for lavutslippssamfunnet. Våren 2017 ble Forskningsrådet tildelt 71,5 mill. kroner fra KLD til en satsing for målrettet og styrket forskning og innovasjon som kan gi utslippskutt, spesielt i ikke-kvotepliktig sektor, med særlig prioritet til jordbruk og transport. Bevilgningen økte til 87,3 mill. kroner i 2018 og programmene ENERGIX, KLIMAFORSK og BIONÆR lyste ut forskerprosjekter, Pilot-E, kompetanse- og innovasjonsprosjekter samt midler til kunnskapsplattform for klimapolitiske virkemidler. Klimaforskningen er videre avhengig av god forskningsinfrastruktur og prosjekter støttet av Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) gir et svært viktig bidrag. I 2018 startet satsningen Arven etter Nansen opp (276730). Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om havområdene i det sentrale og nordlige deler av Barentshavet og deler av Polhavet og bedre forståelsen av hvordan det marine økosystemet påvirkes av klima og menneskelig aktivitet. KLIMAFORSKs tildelinger går til forskningsgrupper i UH- og instituttsektoren, hvor instituttsektoren nå har den høyeste andelen. Dette kan skyldes tilfeldige svingninger eller økt vekt på brukermed- 8

9 virkning fra programmets side. Oslo, Akershus og Vestlandet er de landsdelene med flest aktive prosjekter nå. Kommunikasjon og rådgivning KLIMAFORSK legger vekt på kommunikasjon og at prosjektene formidlinger resultater til samfunnet. KLIMAFORSK har i tillegg en løpende kommunikasjonsutlysning på 3 mill. kroner årlig. Flere prosjekter har nådd et stort publikum, f.eks. «Klimaforsking The YouTube Way frå sminkevideo til grønt engasjement» og «Klimabudskap som engasjerer». Programnettsiden hadde 7636 besøk i 2018, en liten nedgang siden Tilsammen 36 nyheter ble publisert og sendt med nyhetsbrev. Programmet informerer om utlysningene gjennom digitale eller fysiske møter. I 2018 har vi samlet forvaltning og forskere for å presentere siste nytt innen forskning på omstilling der 40 prosjekter ble presentert, og hatt et møte om konsekvensene av 1,5 og 2 grader global oppvarming som tok utgangspunkt i IPCCs rapport og resultat av utlysning på denne tematikken i Inntekter og overføringer Totale inntekter fra departementene i 2018 var på 154,8 mill. kroner. Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kunnskapsdepartementet (KD) bidrar mest til programmet. KLD er den største med 87,5 mill. kroner i KD bidro med 57,2 mill. kroner. Nærings- og fiskeri-departementet (NFD) bevilget 1,9 mill. kroner. KLIMAFORSK startet i 2013 med store utlysninger som var større enn inntektene, blant annet for å få fart på kunnskapsproduksjonen og for å redusere overføringer av midler. Inntektene er redusert fra og med Dette har ført til lavere utlysningsvolum i 2016, 2017 og 2018 enn opprinnelig planlagt. Gitt samme bevilgningsvolum vil KLIMAFORSK fram til og med 2021 ha høyere utgifter enn inntekter. Prosjektene som innvilges har svært god kvalitet. Opp til 66 prosent av søknadene med karakter 6 er blitt avslått. Programmet har ambisiøse mål og behovet for klimaforskning er stort. Programmet kunne håndtert adskillig større bevilgning enn dagens nivå for å dekke dette behovet, uten at det hadde gått på bekostning av kvalitet. I Forskningsrådets budsjettforslag overfor departementene fremmes det derfor årlig forslag om å styrke bevilgningen til klimaforskning både gjennom KLIMAFORSK og øvrige aktiviteter. Lenker til annen relevant informasjon KLIMAFORSKs nettside: JPI Klimas hjemmeside: Belmont Forum NordForsk Arven etter Nansen 9

10 10

11 11

12 Programstyre Rolle Navn Sektor Leder Hege Hisdal Forvaltning Medlem Cecilie Quillfeldt Institutt Medlem Bente Pretlove Næringsliv Medlem Peter Lang Langen Institutt/Utland Medlem Vigdis Vandvik UoH Medlem Sverker Jagers UoH/Utland Medlem Pål Erik Isachsen UoH Medlem Øyvind Christophersen Forvaltning Medlem Marianne Ryghaug UoH Medlem Per Anker-Nilssen Næringsliv Antall avlagte doktorgrader