Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

Transkript

1 Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering NENT, Åpent møte 11. juni 2015, Litteraturhuset Jon Børre Ørbæk, Avdeling for Klima og Polar, Divisjon for Energi, Ressurser og Miljø, Forskningsrådet Spørsmålene fra NENT: Bør forskere gå inn i slike prosjekter, eventuelt under hvilke betingelser, og hvilke spørsmål bør man stille seg? Hva vet vi om risikoen og nytten, og hvilke konsekvenser kan vi forutse og kontrollere på forhånd? Hvordan håndtere usikkerheten forskningen og teknologiutviklingen på feltet kjennetegnes av? Hva er status på dette forskningsfeltet i Norge i dag? Hvordan bør denne forskningen reguleres?

2 Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering: program og relevante forskningsprosjekter Håndtering av etikk i forskningsfinansieringen, usikkerhet, effekter og anvendelse av kunnskapen regulering av slik forskning. Klimamanipulering - definisjon: «Storskala tiltak utført med hensikt å redusere menneskeskapt global oppvarming» Carbon Dioxide Removal (CDR) Solar Radiation Management (SRM) Underforstått at tiltakene ikke går på å redusere utslippene og forbruk av fossil energi, men tiltak for å redusere effektene av forbruket - «reparasjonsprosjekter».

3 Status på forskningsfeltet: Relevante program i Forskningsrådet: KLIMAFORSK: Stort program for Klima CLIMIT: Forskning, utv. og demo. av CO2-håndteringsteknologi NANO2021: Nanoteknologi og avanserte materialer BIONÆR: Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer MILJØFORSK: Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling ENERGIX: Stort program Energi INFRASTRUKTUR: Nasjonal Satsing på Forskningsinfrastruktur SSF/FME: Senter for Fremragende Forskning / Miljøvennlig Energi FRIPRO: Fri prosjektstøtte BIA: Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådet har ingen eksplisitte prioriteringer knyttet til «Klimamanipulering». Men CCS er et stort område innen energi og klimamanipulering er nevnt i programplanen for KLIMAFORSK (..skal fremskaffe kunnskap om muligheter og risiko ved klimamodererende tiltak ).

4 Status på forskningsfeltet: Eksemler på prosjekter finansiert av Forskningsrådet: CDR: ECCSEL Norway (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure), Sintef (INFRASTRUKTUR) BIGCCS Centre Int. CCS Res. Centre (FME), NTNU/Sintef (FME) Environmentally sustainable bioenergy production and CO2 sequestration by mass cultivation of arctic microalgae (ECO), UiT (FME-skisse) Nanocomposite Membrane Containing Bio-nanofibers and Mimic Enzyme for CO2 Separation, NTNU (NANO2021) Andre relevante prosjekter Stable Operating conditions for biomass and biomass residues combustion plants, SINTEF ENERGI (ENERGIX) Eyde Biokarbon, EYDE-Nettverket, (BIA)

5 Status på forskningsfeltet: Eksemler på prosjekter finansiert av Forskningsrådet: SRM: Exploring the Potential and Side Effects of Climate Engineering, UiO (KLIMAFORSK) Andre relevante prosjekter: NorESM, Den norske klimamodellen (EarthClim/EVA) (KLIMAFORSK) Integrated Carbon Observing System (ICOS)(KLIMAFORSK/INFRA) FRIPRO: Åpen arena, vitenskapelig kvalitet, grunnforskning Oppsummering: Forskningsrådet har ingen eksplisitte prioriteringer på «Klimamanipulering», men har noen prosjekter. CCS er et stort område. Klimamanipulering er nevnt i programplanen for KLIMAFORSK. Hovedvekt av relevant forskning er på klimasystemet og klimamodeller, forskning på utslippsreduksjoner og teknologiforskning mot CCS og fornybar energi

6 Etikk-håndtering i forskningsfinansieringen: Forskningsrådets generelle retningslinjer: Søker må redegjøre for etiske forhold og utfordringer som prosjektet kan møte og resultatene forårsake: Forskningsrådet legger vekt på at prosjektet holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Henvisning til De nasjonale forskningsetiske komiteer (NENT) og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Oppsummering: Forskningsrådet legger ansvaret på den enkelte forsker Fremhever bevisst holdning og redegjørelse Refererer til NENT

7 Problemstillinger knyttet til usikkerhet, effekter og anvendelse av kunnskapen: Politikere kan komme til å vedta klimamodererende tiltak med stor usikkerhet fordi de ikke makter å løse problemet med andre tiltak. Anvendelse av klimamanipulerende tiltak som har ukontrollerbare effekter med stor usikkerhet eller som er ikke reverserbare, kan være uetisk (før-var-prinsippet). Forskning og anvendelse av kunnskap: Forvaltningen må være kunnskapsbasert Den som anvender kunnskapen har ansvar for samfunnsmessige konsekvenser Men kunnskapsprodusenten har også ansvar for å belyse konsekvensene (NENTs retningslinjer og Forskningsrådets generelle retningslinjer) Usikkerhet: Forskningen må bidra til å kvantifisere usikkerhet. Må være et krav i søknadene. Forskning kan bidra til å vise hvor usikre klimamodererende tiltak er, mulighet for lekkasje, tidskala, utilsiktede virkninger, tilbakekoplinger, osv. Kontrollerbar og reverserbare tiltak: Forskningen må bidra til å beskrive langsiktige effekter, regionale effekter og om effektene er reverserbare. Kunnskap som ved anvendelse kan få store ikke-reversible samfunnseffekter må belyses Forskningen kan bidra til å vise hvor stokastisk og ukontrollerbart klima og vær er og således at tiltakene kan ha utilsiktede virkninger.

8 Regulering av forskningen: Må vurdere om man bør stille større krav til vurdering av etikk og samfunnsmessige konsekvenser oppover i næringskjeden fra Grunnforskning til Innovasjon. Inndeling av forskning - Frascati-manualen, OECD, 2002): Grunnforskning Forskning som først og fremst skal gi kunnskap om «systemet» og et vitenskapelig problem, uten å tenke på anvendelsene. Nysgjerrighetsdrevet forskning, kvalitet. Krav om å følge etiske retningslinjer - bevisstgjøring Åpen tilgang til forskningsresultater (Fri, uavhengig og åpen Data + Publisering): Anvendt forskning: Forskning som skal gi relevant kunnskap for praktiske mål og anvendelser, for eksempel for beslutningstagere. Større krav til at forskningen kvantifiserer usikkerhet/konsekvenser i utlysningen Større krav til tverrfaglighet i prosjektet (samfunnsmessige effekter, utilsiktede konsekvenser..) Innovasjonsprosjekter: Utvikling av ny teknologi eller kommersialisering av produkt, for eksempel et operasjonelt system for klimamanipulering Krav til regulering, lovverk - Forurensningsloven mm. ved anvendelse. CCS Pilotprosjekter - krever tillatelse til lagring av CO2. Krav til juridiske ansvarsforhold og konsekvenser. Utslipp av partikler eller gjødsling av hav Garantier mot ikke reverserbare og kontrollerbare effekter

9 Regulering av forskningen: Grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og kunnskap om systemet er en nødvendig basis for mer anvendt forskning som må være i overensstemmelse med målet om et bærekraftig samfunn. Finansiering og prioritering: Klimasystemforskningen er helt avgjørende for å forstå sammenhengene i systemet, årsak-virkningsforhold. Dette er igjen grunnleggende for effektforskning på naturmiljø og samfunn Som igjen er nødvendig for tilpasning og omstillingsforskning Bærekraft og «før-var prinsippet»: Prioritering av forskning som kreves for omstilling til lavutslippssamfunnet slik at FNs klimamål nås (Klimaforliket, Satsing på fornybar energi). Prioriteringer som kommer i konflikt med dette prinsippet kan være uetisk, jfr. NENT konklusjon mht petroleumsforskning. Årsak, virkning og «reparasjonsforskning»: CDR <-> SRM: CDR mer akseptabelt enn SRM. Det er nok mer etisk forsvarlig å forske på CCS enn tiltak med partikkelutslipp, fordi CCS bidrar til å redusere årsaken til problemet med utslipp fra fossil energi. CCS <-> Fornybar/Lavkarbonsamfunnet: CCS er en del av energiløsningen for å nå klimamålene og lavutslippsamfunnet. CCS forskningen har som mål å få til storskala CCS som vil bidra til lavutslipp (Langtidsplan for forskning). Systemforskning <-> Reparasjonsforskning: Det er uansett helt nødvendig å satse på grunnleggende systemforskning (klimasystem, karbonsyklus), forskning på miljøvennlig teknologi/energi, og mer involvering av samfunnsfaglig forskning (juss, politikk, internasjonalt lovverk), for å forstå virkningene og konsekvensene av mulige reparasjonstiltak.