Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4"

Transkript

1 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4 ARBEIDSBOK September 2008 Oppdatert etter seminar med SINTEF 26. august 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 2

3 INTRODUKSJON Dette heftet inneholder materiale rundt det foreløpige hovedinnholdet i Teknas teknologiske fremsyn for norsk samferdselsinfrastruktur år Arbeidet med fremsynet har så langt har tatt form av en rekke idédugnader og rapportering fra disse. Trendene og scenariene som er beskrevet i kortversjoner i det følgende er satt sammen av ideer fra disse dugnadene. Arbeidet, og utfordringen, nå (høsten 2008) består i å utvikle sammenhengende fortellinger rundt disse som er utfordrende, men samtidig så realistiske at de ikke lar seg avvise. Vi ønsker offentlig debatt om utviklingen av norsk infrastruktur. Vi ønsker også å etablere et samarbeid mellom Tekna og fagmiljøene med formål å få en mer omfattende satsing på utvikling av fremtidsscenarier for norsk samferdselsinfrastruktur. Du og dere er invitert til å komme med ideer, råd og veiledning i dette utviklingsarbeidet gjennom å gi kommentarer i denne arbeidsboken. Vi ønsker oss særlig konkrete innspill med tall og kildereferanser. Bidragene kan sendes pr e-post til undertegnede eller eller i brev til en av oss med adresse Tekna, postboks 2312 Solli, 0201 Oslo. På forhånd: TUSEN TAKK FOR INNSATSEN! Oslo, september 2008 Øystein Olsen og John Mikal Raaheim 3

4 TRENDER På de neste sidene (side 4 til 13) har vi gitt en kort beskrivelse av trender som vi mener vil være av særlig betydning for utviklingen av norsk samferdselsinfrastruktur. Ikke alt vi her kaller trender er egentlige trender. Noen har mer karakter av å være mekanismer som vil påvirke utviklingen. Vi inviterer til debatt om disse trendene/mekanismene hver for seg, men ønsker først kommentarer til om det er forhold (trender/mekanismer) du/dere mener vil være mer avgjørende for utviklingen i Norge og som ikke er dekket opp av våre beskrivelser på de neste 10 sidene. Våre trender/mekanismer har foreløpig overskriftene: 1. Global konkurranse 2. Befolkningsvekst- og nedgang 3. Vår rikdom 4. Frihet og forbrukermakt 5. Det mobile samfunn 6. Klimatrusselen 7. Konvergens 8. Frakopling 9. Vedlikeholdsfellen 10. Næringslivets samfunnsansvar Vi har alt fått som kommentar at energimarkedet burde tas med som trend. Dette er vi ikke uenig, men tygger for tiden litt på utfordringen. Gi oss gjerne innspill også her. Har du kommentarer?: 4

5 GLOBAL KONKURRANSE Norge kan etter hvert bli en utkant i verden der byer og regioner konkurrerer om næringsvirksomhet og arbeidskraft som i stadig større grad ser hele verden som sitt marked. Globalisering innebærer at det stadig vokser frem nye globale nettverk av mennesker og virksomheter, byer, regioner og land. Virksomheter flyttes, reetableres eller etableres der betingelsene fremstår som gunstigst. Globalt omspennende infrastruktur vokser i utbredelse og kapasitet. Institusjonelle samarbeidsformer og allianser skapes og utvikles for produksjon og handel så vel som for maktutøvelse og krig. USA, Europa og Japan har fått konkurranse fra blant flere India og Kina. Nye land og regioner melder seg på. De beste byene og byregionene vil trekke til seg de dyktigste på alle områder og slik bli ytterligere attraktive som steder å bo. Vi vil få en ny internasjonal folkevandring blant de vellykkede og rike. Dette skaper store utfordringer for Norge som vil bli en utkant i verden langt fra de store markedene og kulturelle begivenhetene. Vi må ha gode og sikre bymiljøer for å kunne konkurrere om arbeidskraften. Vi vil trenge en effektiv infrastruktur for å kunne være en konkurransedyktig produsent og eksportør. Utviklingen er ikke entydig. Nasjonalstaten har flere steder fått sin renessanse etter at bl.a. Sovjetunionen gikk i oppløsning. Ellevte september danner på andre måter et trendbrudd med etnisk og religiøs polarisering og rigide sikkerhetsforanstaltninger. Teknologien åpner for at du kan gjøre det meste fra hvor som helst. Høyere oljepriser gir økte transportkostnader og gjør det ikke lenger like udiskutabelt gunstig å utnytte mulighetene for produksjon i fjerntliggende lavkostland. Har du innspill og kommentarer?: 5

6 BEFOLKNINGSVEKST OG NEDGANG Vi kan komme til å mangle arbeidskraft, både ingeniører og fagarbeidere, til å planlegge, prosjektere og bygge vår infrastruktur. Jordens befolkning vokser, men i mange land er kjønnsfordelingen skjev og dette kan gi utslag fremover. I Europa synker folketallet blant etniske europeere i flere land. I både Russland og Italia vil folketallet gå ned frem mot Andelen eldre utenfor arbeidslivet øker. I Norge øker også andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidslivet. Andelen arbeidsaktive synker relativt sett. Innvandring vil være avgjørende for utviklingen i folketallet totalt i vårt land og flere andre land i Europa. Dagens prognosemakere hevder at det vil bo 6,5 til 7 millioner mennesker i Norge i Syv millioner mennesker, mange med slektninger i andre land, vil reise mer. Stadig flere land får økt levestandard og evne til å gi god lønn til dyktige ingeniører og fagarbeidere? Spesialkompetanse vil i stadig større grad ha et internasjonalt arbeidsmarked. Kan vi regne med arbeidsinnvandring i 2020 og 2030? Vi kan komme til å mangle arbeidskraft, både ingeniører og fagarbeidere, til å planlegge, prosjektere og bygge vår infrastruktur. Har du innspill og kommentarer?: 6

7 VÅR RIKDOM Nordmenns forbruk har tredoblet seg på litt over 40 år. Vi har aldri hatt så mange millionærer i landet som i dag. Vi har olje- og gassreserver som rekker i hvert fall ut mot midten av dette århundre. Prisen på olje- og gass er av stor betydning for vår økonomiske utvikling. I alle offentlige prognoser er prisen lagt på nivå godt under dagens priser. Siden 2000 har vi hatt reallønnsvekst. SSB har lagt frem overslag som viser samlet real.- lønnsvekst på 35 % fra 2000 til Med en reallønnsvekst framover på 1,5 pst. pr år vil en gjennomsnittlig lønnstaker i 2050 ha vel dobbelt så høy kjøpekraft som en gjennomsnittlig lønnstaker i (NOU 2004:1). Det finnes noen utfordringer. Transport vil bli dyrere med høyere oljepris. Sjåførmangel kan gi samme effekt. Vi kan ikke vente at prisen på mat og klær skal være lav. Mennesker i land vi i dag kaller lavkostland vil også få økte levestandard, lønningene vil stige og med dem prisene. Men velstandsutviklingen vil høyst trolig fortsette. Vi vil kjøpe flere biler, bytte bil oftere for å få sikrere og mer innholdsrike biler, men kanskje ikke bruke bilene mer. Vi vil kjøpe flere tjenester også hjemme. Staten vil bli rikere, men vi vil fortsatt måtte avveie fellesskapets behov mot den enkeltes behov. Hva kommer vi til å bruke rikdommen vår til personlig og som nasjon? Har du innspill og kommentarer?: 7

8 FRIHET OG FORBRUKERMAKT Vi må selv skape og fortelle historien om oss selv. Slik skaper vi oss en identitet som skiller oss fra andre. Vårt forbruk er en viktig del av fortellingen om oss. Den kjente engelske sosiologen Anthony Giddens hevder at familien har mistet sin verdi som sosial referanse og at stadig flere sosiale prosesser er globale. Familien er fortsatt viktig som identitetsformer, men personlig identitet er i mindre grad et resultat av tradisjon og sosiale forventninger og ikke som tidligere knyttet til klare og entydige roller som følger oss livet ut. Nå må hver enkelt selv langt på veg bestemme sin identitet gjennom aktive beslutninger. En person må selv skape og fortelle historien om seg selv og understøtte historien gjennom forbruk og ytre kjennetegn. Sosiologen Zygmunt Bauman går så langt at han hevder at det er konsum som blir mekanismen for å utvikle identitet. Bilindustrien leverer allerede din modell på bestilling. Stein Erik Hagen forteller om sin identitet ved å ta the big five. I den virtuelle verden, på internett, kan vi skape oss flere alternative identiteter uavhengig av kjønn og alder. Vil vår jakt på identitet føre til stadig økt vare- og tjenestetilbud og konsum? Vil enklere liv -trenden vinne frem? Vil miljøbevissthet og klimanøytral livsførsel kunne bli grunnlag for identitetsdannelse for større grupper av mennesker? Har du innspill og kommentarer?: 8

9 DET MOBILE SAMFUNN En fersk rapport om utvikling av bilbruk viser at vi i 1946 reiste fire kilometer pr dag (innenlands). I dag reiser vi nesten 10 ganger så langt. Vi reiser neppe mindre i Først ved bilens og telefonens inntreden muliggjøres kommunikasjon på individets premisser. Den vider utviklingen har munnet ut i det som kan kalles det mobile samfunn. Bakgrunnen for det mobile samfunn er et samfunn hvor forflytning og kommunikasjon må skje parallelt, dvs et samfunn der kompleksiteten, differensieringen og koordineringsbehovet er blitt så stort at organisering av bevegelse og kommunikasjon må skje fortløpende og parallelt.[tøi-rapport 892/2007, Mattias Gripsrud] Toget sto for halvparten av våre reiser i Tallene har endret seg lite for jernbane og sjøtransport. Det først og fremst transport med personbil og fly som har økt. Det er imidlertid mest bilbruk i storbyenes omegn og minst i storbyen. Når det gjelder luftfart, så økte antallet passasjerer på norske lufthavner med 5,2 prosent i ,2 millioner passasjerer reiste med fly innenlands i I alt håndterte norske flyplasser nesten 35 millioner passasjerer. Veksten i antall passasjerer skyldes i stor grad at flere reiser til utlandet. Grunnprognoser (frem mot 2040) til NTP legger til grunn at transportveksten vil fortsette. Bruk av IKT skulle, trodde man, redusere behovet for å reise, men dette har ikke slått til. Mer kommunikasjon, utvidelse av markeder og kontaktnett gir flere reiser, ikke færre. Effektiv utnyttelse av tiden man bruker på å forflytte seg vil være en viktig faktor for utviklingen av nye transportsystemer. Det er i dag 1800 elbiler i Norge. Kjørelengde per lading for disse bilene er 8 mil. Vi vil få flere slike biler fremover som kjører stadig lenger. Har du innspill og kommentarer?: 9

10 KLIMATRUSSELEN Klimautfordringene kan møtes med kvotekjøp og klimanøytrale boliger, arbeidsplasser og transportmidler, om vi vil. Og det vil være bra uansett. Klimatrusselen har brakt miljø og klodens tilstand opp og frem på den politiske dagsordenen. Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre er beregnet til å ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av fremtidig utslippsutvikling. Seks klimagasser bidrar til global oppvarming gjennom drivhuseffekten. Mest fokus er det på CO 2, som står for omtrent 80 prosent av de samlede klimagassutslippene. Olje- og gassvirksomhet, industri og veitrafikk er de viktigste kildene til CO 2 -utslipp i Norge. Kyoto-avtalen fra 1997 innebærer at i-landenes utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 prosent i forhold til 1990-nivå (basisåret) frem til perioden USA og Kina har ikke ratifisert avtalen. Den norske regjeringen har satt seg ambisiøse klimamål, men ønsker delvis å oppfylle disse gjennom kvotekjøp i andre land. Tsjernobyl-ulykken i 1986, invasjon av giftalger på sørlandskysten i 1988 og FN-rapporten Vår felles framtid i 1989 bidro til at 61 % av de spurte i Norsk Monitor i 1989 mente at miljøsituasjonen var alvorlig. Tilsvarende spørsmål i 2007 fikk tilslutning fra 47 %, men da opp fra 26 % i bunnåret Isolert sett vil klimautfordringene føre med seg klimanøytrale boliger, arbeidsplasser og transportmidler. Fordelene med slike løsninger er mange uavhengig av klimautfordringene. Da betyr det kanskje mindre at folkemeningen svinger. Har du innspill og kommentarer?: 10

11 KONVERGENS Grensene mellom tidligere atskilte teknologiområder blir mindre tydelig og griper i hverandre gjennom nye produkter og markeder. IT, tele og radio/tv er ett. Biler er ikke lenger bare biler Konvergens (av lat. convergere, helle, lute) betyr sammenfall; sammenløping; tilnærming; overensstemmelse. Å konvergere betyr å løpe sammen; nærme seg hverandre. Fremtidens elbil kan bli en del av strømforsyningen (lagringen) vehicle to grid. Man kan kanskje tenke seg at energiselskapene kommer med nye produkter til kundenes bilpark f eks kjøp av billig overskuddsvindkraft fra Danmark til lagring i bilenes batterier. Transportmidlenes tilknytning til internett vil gi nye dimensjoner og markeder for fremtidens informasjonsutveksling og underholdningsindustri. Her ligger også potensial for å tilby individualiserte kollektive transportløsninger. Dersom en ser på hvor raskt bilbrukerne har tatt i bruk navigasjonssystemer er visjonene for fremtidens transportmiddel relevant. Et smart autonomt kjøretøy som oppfatter omgivelsene, navigerer sikkert og effektivt i trafikken med passasjerer som nyter individualisert komfort. Kjøretøyet har sømløs overgang mellom livet i og utenfor (IBM Automotive 2020, aug. 08 fritt oversatt). Fremtidens privatbil blir kanskje ikke helt førerløs, men busser og drosjer kan bli det og privatbiler i kø kan bli det. Intermodal transporter vil tvinge seg frem som systemer både i person og godstransporter. Har du innspill og kommentarer?: 11

12 FRAKOPLING Frakopling som mekanisme og resultat av tiltak for å bøte på vekstulemper, er empirisk dokumentert for eksempel for trafikkulykker. Målsettingene om frakopling mellom økonomisk vekst, og ulempene veksten medfører, er mange og aktualisert av klimautfordringene. Termen frakopling refererer til å bryte sammenhengen mellom miljømessig degradering og økonomisk vekst. I 2008 kan vi konstatere vi at frakopling er teknologisk mulig på svært mange områder der vekst medfører ulemper vi ikke ønsker eller aksepterer. Trenden forsterkes av en kunnskapsrik og artikulerende befolkning som stiller krav til miljø og til politikere og næringsliv. Potensialet for frakopling på mange arenaer frem mot 2040 er stort. Det handler selvfølgelig mye om tekniske løsninger og økonomi, men også om endringer på andre områder enn teknologi. Vi vet at utslippsfrie biler kommer og at det er teknisk mulig å lage biler som styrer unna ulykker. Barn i dag og kommende generasjoner vil vokse opp i samfunn der man i stadig større grad kommuniserer elektronisk/virtuelt. De vil kunne utnytte denne teknologien langt mer effektivt. Kanskje vil de ha mindre behov for å reise. Har du innspill og kommentarer?: 12

13 VEDLIKEHOLDSFELLA Vedlikeholdsbehovet øker med størrelsen på anleggsmassen. På et nivå vil behovet for vedlikehold av fysisk infrastruktur sluke alle budsjetter. Det vil ikke være rom for ytterligere investeringer uten at dette fører til forfall i allerede etablert infrastruktur. Vi er på veg mot, eller sitter i vedlikeholdsfella. Etterslepet i norsk vegvedlikehold er beregnet til 20 til 30 milliarder. Årlig slitasje er kalkulert til ca 1,2 milliarder på stamvegnettet og er omtrent tilsvarende dagens vedlikeholdsbudsjett for denne delen av systemet. Høsten 2008 på oppløpet til fremlegging av stortingsmelding om NTP tas det kraftig til orde for stor satsing innen samferdsel. Det er særlig veg og jernbane man ønsker å satse på. NHO og LO har i fellesskap fremmet krav om dobling av investeringene til veg og jernbane. I august 2008 ble det lansert en Østlandspakke som er utarbeidet av 8 fylker på Østlandet som kaller seg Østlandssamarbeidet. Presset for betydelig økning innen samferdsel er sterkt, men det er nye investeringer man snakker om. Snorklipping og nye vegstrekninger gir oppmerksomhet og er mer populært enn vedlikehold. Dersom det kommer en skikkelig satsing hva kan innholdet være og hva vil fremtidig vedlikehold koste? Har du innspill og kommentarer?: 13

14 NÆRINGSLIVETS SAMFUNNSANSVAR Blir samfunnsansvarlig forretningsvirksomhet mer enn slagord i årsmeldinger og på nettsider vil man kunne løse de fleste miljøutfordringer. World Business Council for Sustainable Development definerer Corporate Social Responsibility (CSR) til å omfatte etiske handlinger og bidrag til å bedre livskvalitet for arbeidstakere, deres familier, lokalsamfunn og samfunnet sett under ett. Fra å være et amerikansk og engelskspråklig fenomen er CSR nå i ferd med å spre seg til virksomheter over hele verden. Det er flere drivere i og for en slik utvikling. Flere internasjonale fora og organisasjoner har i løpet av de siste årene utarbeidet retningslinjer for ulike typer og sider av samfunnsansvarlig forretningsvirksomhet. I Norge har for eksempel NHO etablert Næringslivets Klimapanel bestående av toppledere fra organisasjonens medlemsbedrifter med formål å organisere næringslivets bidrag til å løse klimautfordringene. Utviklingen understøttes også av finanssektoren gjennom fremveksten av såkalte samfunnsansvarlige investeringsstrategier. FNs Global Compact mener næringslivet må bli del av løsningen på globaliseringens utfordringer. Næringslivet sitter med de fleste nøkler til løsning på klimautfordringene som er skapt av produksjon og transport av mennesker og varer. Har du innspill og kommentarer?: 14

15 FREMSYN TIL 2040 På de neste sidene presenterer vi kort hovedtrekk ved de tre scenariene vi etter hvert har konsentrert innsatsen mot. Vi har gitt dem navn fra spillverden: 1. World of Carcraft (Bilmagi) 2. World of Cargocraft (Godsmagi) 3. World of Green Cities (Grønne byer) Scenariene er ikke hver for seg fullstendige beskrivelser av det norske samfunnet. De er ikke gjensidig utelukkende. Det har vært et mål å engasjere mange medlemmer av foreningen i arbeidet. Arbeidsformen har vært korte samlinger og kommunikasjon via enkéter på nett og gjennom postverket. Dette har gitt mange ideer, men lite dybde til forslagene. Konsekvenser er ikke utredet. Sammenheng og konsistens er ikke prøvd. Det er dette vi nå må forsøke å få på plass og ber om bistand til fra dere. Scenariene er presentert ved korte fortellinger om sentrale sider ved utviklingen frem mot Vi ønsker innspill og kommentarer til disse når det gjelder det saklige innholdet og når det gjelder den tidsplanen som er antydet. 15

16 BILMAGI EN PRESENTASJON Personlig frihet og individuelle valg ble vektlagt i samfunnet på 2010-tallet. Teknologioptimismen rådet og man hadde tro på at samfunnsproblemer kunne løses gjennom utnyttelse og utvikling av ny teknologi. Folk flest var ikke villig til å gi avkall på bilen og sin frihet. Løsningen ble å bygge ut veinettet i en målestokk ingen hadde trodd var realistisk da den nasjonale transportplanen ble lagt frem i

17 BILMAGI Oversikt Har du kommentarer? I 2040 har vi bygget et stamveinett som er effektivt, sikkert og tilrettelagt for miljøvennlig bilteknologi. Effektivt fordi Norge satset på veibygging og tilrettela for intelligente transportsystemer. På hovedårene mellom Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er det bygget den såkalte A-ringen med mulighet for automatisert kjøring. De største transportselskapene var tidlig ute og tok i bruk det overgripende systemet basert på førerstøttesystemer integrert med lokasjonsinformasjon. Dermed kan de kjøre inntil 8 vogntog med 0,3 sekunders avstand og våken fører kun i det fremste kjøretøyet. Tilrettelegging for at personbilene kan komme over på det samme systemet er i gang, men har vist seg å ta noe lengre tid fordi kapasiteten for sertifisering i forbindelse med føreropplæring er sprengt. Motstanden blant de over 40 år har også vist seg betydelig, til tross for at de fleste har god trening i å kjøre med teknisk førerstøtte. Sikkert fordi andelen personbiler med teknisk førerstøtte økte betraktelig utover på 2010-tallet, og man ville ikke lenger akseptere drepte og skadde i trafikken. Penger og prinsipper var ikke lenger noe argument for å miste det umistelige. For å få effekt av den kjøretøybaserte sikkerhetsteknologien, var det behov for å få på plass elementene som skulle inn i infrastrukturen. Det dreide seg i hovedsak om sanntids geografisk informasjon og kommunikasjonssystem. Mange sammenlignet transportnettverket med internett, der veiene er (bred)båndet og bilene transporterer informasjon som de utveksler med hverandre og omgivelsene. Etter hvert som man ble vant til tanken på at bilen er en rullende datamaskin, fikk kjørelærernes masing om å se langt frem en annen mening. Bilførerne i 2040 samhandler effektivt virtuelt fordi de er vokst opp med World of Carcraft (WoC). Miljøvennlig fordi man rundt etter overgangsteknologienes forvirringsperiode - fikk en fordeling av drivstoff og fremdriftssystemer tilpasset de forskjellige kjøretøytyper. Lastebiler og ekspressbusser på biodrivstoff (2. generasjon), elektriske bybusser og feederbiler (til varefordeling i byene) og elektriske bybiler til persontransport i by. Privatbilene har alltid hatt langsom utskiftingstakt i Norge, men i 2028 hadde en familie med relativt ny bilpark én praktisk 7-seters plug-in hybrid, og én ren elbil til småkjøringen i nærområdet. Selv om man i 2040 har lagt til rette for å bruke sykkel til de korte turene, foretrekker man gjerne å bruke bil nr 2. Mange har også den rene batteribilen som del av boligens energikretsløp, og delfinansierer i praksis denne bilen ved å kunne ta ut strøm fra kraftnettet på billigste tidspunkt, lagre den i batteriene og hente den ut i boligens høyforbruksperiode. En del har beholdt SUVene sine fra tallet som kuriositeter. 17

18 BILMAGI forts Veien hovedpulsåren i Norge Har du kommentarer? Klimatrusselen ble tatt på alvor, og endelig ble det viktig nok for bilbransjen å produsere kjøretøyer uten miljøskadelige utslipp. Dermed gikk det opp for alle at man ved hjelp av å utvikle ny teknologi kunne opprettholde vår levestandard og livsstil. Endringer til en miljømessig verden skjedde på bilens premisser. Bilen har vært og skal være nerven i et Norge der by og land kan gå hand i hand. Norge har fått Europas mest moderne og avanserte veinett. Stamveinettet er hovedpulsårene i Norge. Denne infrastrukturen opprettholder bosetning i distriktene og gjør det mulig for pendlere å bo et godt stykke unna større byer/de attraktive arbeidsmarkedene. I det store og hele har det vært mye innovasjon innen bilindustrien. At bilindustrien på 2010-tallet tok miljøproblemene på alvor, har ført til at bilen fremdeles oppfattes som en nødvendig gjenstand for en familie. Time to market for bilteknologiske revolusjoner Privatbilismen var den første som fikk merke regjeringens ambisiøse målsettinger for klimameldingen gjennom regulære restriksjoner på bruk av privatbil. Alle skulle over på kollektive løsninger eller biler med lave utslipp. Folk mislikte imidlertid inngripen i sin personlige fleksibilitet (individualisme) og de fleste familier har fortsatt 2 biler. 1 hydrogendrevet eller plug-in hybrid bil for de litt lengre reisene, og 1 ren elbil til kortkjøring. Bilen i dag er svært annerledes enn på begynnelsen av 2000-tallet vel og merke hva angår energikilde (drivstoff), datateknisk og sikkerhetsmessig. Bilenes metallpansring er erstattet med elektronisk skallsikring. Dermed har også nye materialer gjort bilen lettere med høy grad av gjenvinning uten å gå på akkord med sikkerheten. Kort sagt en rullende CO 2 -nøytral og kollisjonsfri datamaskin. Enhetsdrivstoffet (bensin/diesel) er erstattet av transportmiddeltilpasset drivstoff. Lastebiler og ekspressbusser er over på 2. generasjon biodrivstoff og introduksjon av 3. generasjon med enda større bredde og utnyttelse av biomasse er startet. Bybussene er elektriske med innslag av kombinasjoner med brenselcelle. I bystrøk er det etablert bybilpooler med utleie av elbil. Utleieselskapene drifter også de mange parkeringsplassene med integrerte ladestasjoner. Enkelte av dem har også batteriskiftestasjon. Privatbilene har alltid hatt langsom utskiftingstakt i Norge, men i 2028 hadde en familie med relativt ny bilpark én praktisk 7-seters plug-in hybrid, og én ren elbil til småkjøringen i nærområdet. Selv om man i 2040 har lagt til rette for å bruke sykkel til de korte turene, foretrekker man gjerne å bruke bil nr 2. 18

19 BILMAGI forts Elbilen del av lokale energinettverk Har du kommentarer? Den eksplosive veksten av elbiler og plug-in hybrider sammenfalt med oppmerksomheten på energiforbruk. Nye fornybare energikilder ble for alvor tatt i bruk og prisene på strøm skjøt i været også i Norge. I dag er det mange grupper av boenheter som produserer egen tilleggsenergi og lokal magasinering av strøm foregår i boligfeltets energisentral der man også har nødstrømskapasitet. Dette energisameiet utjevner døgnforbruket av strøm ved at lokal lagring av strøm blir mulig via batteriene i bilene og reservebatteriene som står på ladestasjonen i boligfeltet. Elbilene med sin batterikapasitet inngår på denne måten i det lokale energinettverket. Hydrogenveien i ny drakt Hydrogenveien har blitt en realitet og suksess, men det skjedde først etter at prosjektet fikk ny status da det ble slått sammen med etableringen av ITSringen. Ideen om ITS-ringen ble født da planene om en høyhastighetsring for tog ble lagt død som følge av negative tall i kost-/ nytteregnskapet. ITSringen tok utgangspunkt i traseforslaget til Høyhastighetsringen og la på teknologien som skulle til for å oppnå automatiserte transportårer. Prosjektet fikk navn etter bærebjelkene Hydrogen og Automatisk - Ring HA. Mange av plug-in hybridene har forbrenningsmotor som går på hydrogen og antallet er økende. I tillegg er volumet på biler med brenselcelle på vei opp fordi man ser at nullutslippsbilene vil overta markedet etter Fri flyt på Ring-HA Stamveinettet er rustet kraftig opp særlig i Sør- og Midt-Norge. Hovedoppskriften i veigutbyggingen har vært fire-felts motorvei med tilrettelagt infrastruktur for de ledende bilteknologiene. Dermed kan du i dag forflytte deg og lese, jobbe eller rett og slett slappe av mens bilen frakter deg dit du skal forutsatt at du skal til en av de store byene som er koblet til den automatiserte Ring HA. Teknologi som problemløser for transportsektoren innenfor sikkerhet, miljø, effektivitet og tilgjengelighet har gitt oss Ring HA. Mange land undret seg på at Norge som ikke har bilindustri (etter at Think-suksessen ble kjøpt opp av kinesiske Xinhua) gjorde en slik satsing. Norge posisjonerte seg imidlertid som testmarked ved å være fremst på tilrettelegging for nyvinninger innen bærekraftig biltransport. Et viktig grep som ble gjort når diskusjonen om høyhastighetstog i praksis ble en dyptgripende debatt om hva vi kan få ut av en eventuell investering på mrd NOK. 19

20 BILMAGI forts Renere himmel Har du kommentarer? Man har også lagt vekt på å knytte infrastrukturen langs bakken sammen med infrastruktur for fly. Norge har i dag moderne regionale flyplasser, som er lett tilgjengelige. Deler av det såkalte kortbanenettet er imidlertid redusert. Nytt drivstoff og nye regler for flyvning har ført til reduksjon av klimautslipp for fly, men fremdeles er fly sammen med skipstrafikken de største kildene til utslipp av CO 2 innen transportsektoren. Det er innført miljøavgift på alle flyreiser, og det har vært mulig å få til en internasjonal avtale på nettopp dette. I 2007, når IPCC la frem sine rapporter og anbefalinger knyttet til klodens tilstand, gikk diskusjonene høyt om hvilke sektorer som fortjente verstingstemplet mest. Innen transportsektoren var det også om å gjøre ikke å sitte med svarteper. Flytransport ble stadig pekt på som versting. At fly brukte mye fossilt drivstoff kom man ikke unna, men bransjen var raskt på banen og pekte på at betydelige reduksjoner er mulig. Tallfesting var de forsiktig med men % innen 2020 ble anslått. De fikk også støtte fra klimaforskere som gikk langt i å antyde at flytrafikken kunne være en av de få sektorer som kunne fredes. Gledelig var det da at flyselskapene sammen med de nasjonale lufthavnvirksomhetene ikke slo seg til ro med dette, men snudde hver stein og kom fort i gang med store reduksjoner og effektivisering av flyplassene inkludert tilbringersystemene. Dette bidro ikke bare til forbedringer innen klimautfordringene men førte også til at man fikk noe bedre tid til å tilpasse utviklingen av flytransport til den voldsomme veksten som da ble tatt unna ved effektiviseringstiltak. At bransjen viste vilje til forbedringer medførte at folk aksepterte å gi sektoren noe mer tid til å stabilisere utslippene på en slik måte at ytterligere vekst i flytransport ikke medførte ytterligere utslipp. Når man ser tilbake virker det som om de iverksatte tiltakene var ganske enkle. Winglets (forlengede vingetupper) og nye landingsrutiner (glideflukt inn i landing) sammen med endringer i ruter og tider ga raske resultater. I praksis dreide det seg om høyere kapasitetsutnyttelse (økt belegg pr fly), færre småflyplasser og flere direkteruter gjennom internasjonale avtaler bidro betydelig. Effekten av tiltakene overgikk forventningene. Det totale energiforbruket, og dermed CO 2 -utslippene, var redusert med 50 % allerede i 2020 til tross for veksten i antall flyvninger. Videre økte aksepten for at forurenser betaler for seg og kvoteregimene utviklet seg slik at flytrafikken i praksis betraktes som klimanøytral. Prøveflyvninger med biodrivstoff allerede i februar 2008 og med 3. generasjon biodrivstoff på plass i 2022 forventer man at flyparken er CO 2 - nøytral etter 2052 når også de eldste flyene er parkert for godt. 20

21 BILMAGI forts Jernbanen redder godstransporten Har du kommentarer? Selv om mangfoldet av infrastruktur blomstrer langs stamveinettet, forsvinner eller marginaliseres mye av annen type infrastruktur for persontransport mellom befolkningssentraene. Til alt hell mener mange. Jernbanen ble avlastet for persontrafikk og fikk i realiteten en formidabel kapasitetsøkning for godstransport. Jernbane til persontransport er i stor grad et fenomen i Oslo-regionen. Kampen om arealene - nye veier for miljøbevegelsen Miljøbevegelsen var i sin tid svært negativ til den massive vegutbyggingen i Norge på 2010-tallet. De mente at man heller burde satse på bane og annen miljøvennlig transport og var også svært negativ til hva de kalte en materiell holdning og livsstil i Norge. Men de fikk aldri gjennomslagskraft forkjemperne for bilismen vant frem. På 2020-tallet skiftet imidlertid store deler av miljøbevegelsen holdning og ble en konstruktiv partner, da de så hvilke miljøfordeler som lå i ny teknologi. Dermed økte fremdriften i utbygging av veginfrastrukturen, noe som ofte ble forsinket pga. uenighet om trasévalg lokalt. Mange ganger har det ført til løsninger som ikke er logiske eller effektive. Men på et område er det fortsatt store konflikter mellom miljøaktivister og myndighetene, og det gjelder ansvar for gamle synder. Vei, og infrastruktur knyttet til vei, er arealkrevende og mange steder har vegutbygging ført til store inngrep i naturen. Flere steder har denne oppmerksomheten ført til store og kostbare restaureringsprosjekter der man har tatt bort vei som ikke brukes og latt naturen få overta igjen. Liv laga for distriktene urbaniseringen avtar Vegsatsingen har ført til verdiskaping over hele landet og sterk økonomisk vekst som følge av gode veier og infrastruktur i tilknytning til veiene. Faktisk har urbaniseringen i Norge avtatt sammenlignet med andre land, og det bor omtrent like mange utenfor byer og tettbygde strøk i dag som på 2000-tallet. Det finnes et variert næringsliv i distriktene, og turisme har blitt en viktig næring i store deler av landet. Gode veier har gjort Norge tilgjengelig for langt flere grupper enn for eksempel tyskere med bobiler, som man ofte oppfattet som den typiske turisten langs våre veier for femti år siden. 21

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I årene etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre store endringer i de klimatiske

Detaljer

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske

Detaljer

World of cargocraft - Godsmagi

World of cargocraft - Godsmagi World of cargocraft - Godsmagi Dette er fortellingen om hvordan Norge utviklet seg etter at man erkjente at man ikke klarte å bygge seg ut av køer og miljøproblemer på veier og i luftrom. Man utviklet

Detaljer

World of Carcraft - Bilmagi

World of Carcraft - Bilmagi World of Carcraft - Bilmagi Personlig frihet og individuelle valg ble vektlagt i samfunnet på 2010- tallet. Teknologioptimismen rådet og man hadde tro på at samfunnsproblemer kunne løses gjennom utnyttelse

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 2 Infrastruktur for Norge 2040 3 scenarier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Dette heftet inneholder en foreløpig beskrivelse

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08 Samferdsel 2009 Kursdagene Tekna/NTNU, 6. januar Elementer i fremtidens infrastruktur Sagt om fremtidens infrastruktur: Vi vil bygge verdens råeste infrastruktur Sp i valgkampen 2005 Vi skal bygge veg

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Studentårsmøtet i Trondheim februar 2008 www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk framsyn i Tekna. Hvorfor I Mange har ideer om utviklingen

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Kursdagene NTNU 2008 Teknologisk framsyn i Tekna-regi Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige fellesskapet

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Hvorfor et teknologisk framsyn i Tekna regi? Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft!

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Harald Thoresen Seniorrådgiver NHO Innlandet / Leder - Vegforum Innlandet Samferdselskonferansen for Innlandet Lillehammer 30.januar 2008 Er forslag

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 3B Foresight for Tekna-avdelingene i Nord-Norge Medlemsundersøkelse mai 2008 www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna gjennomfører for tiden (2007-2009)

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer