World of Green Cities Grønne byer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "World of Green Cities Grønne byer"

Transkript

1 World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I årene etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre store endringer i de klimatiske forholdene på jorden. Folk flest i Norge aksepterte nødvendigheten av transportrestriksjoner og ga sin tilslutning til en politikk der forbruk koster. Det store grepet lå i å redusere samfunnets transportbehov, gjennom holdningskampanjer, restriksjoner og etter hvert gjennom en ny politikk for utvikling av byer og tettsteder. I 2040 er byen blitt grønnere. Transport er tillatt bare når den er miljønøytral. Arbeidslivet er på det nærmeste reisefritt. Versjon 3. mars 2008 For siste versjon se

2 Dette korte notatet inneholder en foreløpig beskrivelse av vårt scenario Grønne byer. Det beskriver hovedretningen i en utvikling, men er uferdig når det gjelder løsninger og tidsakser for utvikling. Du er invitert til å delta i den videre utvikling av fortellingen og slik gi ditt bidrag til en idéutvikling og debatt om utviklingen av norsk infrastruktur. Vurderer du å engasjere deg ber vi deg først gjøre deg kjent med de to andre scenariene vi har presentert. Vi vurderer å sette opp premie(r) for beste/eller de beste bidragene. Vi for vår del vil oppdatere beskrivelsene løpende basert på eventuelle innspill fra deg og andre og fra det arbeid som vil foregå i Tekna ut over våren. Scenariene skal presenteres i en felles rapport som etter våre nåværende planer skal være klar i juni Rapporten vil ikke ha plass til mer enn 20 siders beskrivelse av hvert scenario. Et ideelt bidrag fra deg vil slik være fra ½ til 2 sider. Vi tar også gjerne mot tips i sin alminnelighet som du tror vi kan ha nytte av i det videre utviklingsarbeidet. Bidrag til dette scenario kan du sende pr e- post til

3 World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I årene etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre store endringer i de klimatiske forholdene på jorden. Folk flest i Norge aksepterte nødvendigheten av transportrestriksjoner og ga sin tilslutning til en politikk der forbruk koster. Det store grepet lå i å redusere samfunnets transportbehov, gjennom holdningskampanjer, restriksjoner og etter hvert gjennom en ny politikk for utvikling av byer og tettsteder. I 2040 er byen blitt grønnere. Transport er tillatt bare når den er miljønøytral. Arbeidslivet er på det nærmeste reisefritt. Grønne byer ble etter hvert mer enn et slagord. Byene er faktisk i ferd med å bli grønne Betegnelsen henspeiler på at gatene bygges om slik og det settes av plass til vegetasjon og grønne lunger der det tidligere var tungt trafikkerte gater. Nye bygninger skal være bærekraftige. Energigenerering bygges inn i all bygningsmasse slik at nye hus ikke trenger tilførsel av energi. Nye bygninger og bygninger som renoveres får solpaneler i fasadene og grønne tak- og veggterrasser. Kraftgenerering er forøvrig distribuert. Den nye loven om bærekraftig planlegging og bygging innfører et system som vil gjøre de fleste norske byer selvforsynte med energi og bærekraftige innen Transport i sentrumsområdene er miljønøytral Utslippsavhengige avgifter og differensiert veiprising bidrar til at privat bilbruk i all hovedsak skjer utenfor sentrumsområdene. Det har skjedd en massiv opprusting av kollektive transportsystemer basert på elektrisitet og/eller hydrogen. Persontransport inn og ut av byene skjer via kollektivknutepunkter med parkering, godt utbygde servicefunksjoner, el-bilutleie og gode kollektivtransporttilbud. Varetransport er regulert hva gjelder lasting og lossing. Også denne foregår med elektriske kjøretøyer eller hybridbiler. De større byene har el-bil og sykkelutleie for transport også i sentrum. Dette er et viktig bidrag til de grønne byene. Et nærmest reisefritt arbeidsliv er realisert Mobilt bredbånd sikrer tilgang til internett i alle byer og tettsteder og mellom tettsteder. Bidrag til et reisefritt arbeidsliv er tatt inn som en hovedbjelke i private virksomheters CSR-retningslinjer og det virker. Offentlige virksomheter følger opp. Å arbeide hjemmefra eller utenfra er utbredt og akseptert av de aller fleste arbeidsgivere. Møter og konferanser i næringsliv og offentlig forvaltning som før krevde reiser foregår nå som nettmøter i virtuelle møterom eller på andre virtuelle møteplasser.

4 Startskudd for utvikling av grønne byer Et amerikansk forskningsmiljø - med nære forbindelser til FNs klimapanel - legger i 2011 frem en rapport om klodens miljøtilstand, som er langt mer dyster enn rapportene til de verste klimapessimistene bare noen år tidligere. Dette er startskuddet til en ny internasjonal klimaavtale som lanseres i Konklusjonen er at man ikke kan fortsette som før. Rapporten knytter miljøog klimaproblematikken tett opp til velstandsutviklingen i de rike industrialiserte landene. Rapporten kommer samtidig med en nedgang på verdens børser som blir langt mer alvorlig enn den relativt moderate finanskrisen man opplevde i Fremtidsutsiktene for verdensøkonomien er ikke gode. Det har gjennom 2000-tallet gradvis skjedd en endring i folks vektlegging av miljø og klima. Utover i årene etter 2010-tallet kom dette verdiskiftet klart til uttrykk. Noen av de fremste talsmennene for å gjøre noe med klimautfordringene var konservative politikere, men enigheten var stor på tvers av partigrensene og oppslutningen i befolkningen var bred. I løpet av få år skjer det et dramatisk skifte i folks holdninger og verdier hva angår vilje til å handle. På relativt få år sier majoriteten av befolkningen ja til å gjøre drastiske grep gjennom skatte- og avgiftspolitikken, i forhold til alle typer forbruk for å bøte på skadene som er påført miljøet og klimaet. Samtidig opplever man at ny transportteknologi introduseres mye langsommere enn forventet. Ny teknologi forutsetter ny infrastruktur i form av nettverk av ladestasjoner og stasjoner for nye drivstofftyper. Her skjer utviklingen langsomt. Bilfabrikantene satser stort på utvikling av nye biltyper, men prisene er fortsatt høye fordi man er tilbakeholdende med å starte masseproduksjon så lenge infrastrukturen ikke er på plass. Det blir klart at de nasjonale forpliktelsene til å bidra til å redusere utslippet av klimagasser ikke kan nås ved teknologiske løsninger alene. Det vokser frem en bred forståelse for at vi må reise mindre. Man må sette kursen mot et samfunn der transportarbeidet er mindre og der mennesker kan leve tettere inn på alle funksjoner de inngår i til daglig. Byene møter problemene først og sterkest og går foran. Byene investerer først i nye kollektivtransportløsninger og i sykkel og gangvegnett. Omfattende vegprising gir inntekter som betaler for denne satsingen. De gamle dieseldrevne bussene erstattes av hybride el./gassdrevne busser med tilhørende infrastruktur. Men kraftigere lut må til. Viktige hendelser 2011: Miljøkrise og holdningsendring 2012: Debatt om prinsippet om tilgjengelighet og rett til samfunnsdeltakelse for alle 2013: Ny internasjonal klimaavtale 2013: Revidert nasjonal transportplan 2015: Ny plan og bygningslov gir nye virkemidler for by- og tettstedsutforming 2017: Reorganisering av kommunene i byregioner 2019: Reisefritt arbeidsliv blir norm for CSR 2035: Tog konkurrerer ut fly mellom byer i Sør-Norge

5 De store byene driver samfunnsutviklingen Utvikling er først drevet frem av restriksjoner på transport men også andre overordnede politiske hensyn spiller etter hvert inn. Fra 2012 får man en omfattende debatt om alle borgeres rett til å delta i samfunnet. Flere forskningsprosjekter har dokumentert at mobilitet og mangel på mobilitet er en barriere for økonomisk og sosial deltakelse i samfunnet. Særlig kvinnene i de nye innvandrergruppene og den stadig voksende gruppen av eldre blir tapere i forhold til en aktiv deltakelse i samfunnslivet. Avhengighet av personlig bil kan ikke være avgjørende for din status som samfunnsborger. Denne debatten blir en viktig inspirasjonskilde for lovmakerne som arbeider med den nye loven om bærekraftig planlegging og bygging i byer som legges frem i 2014 og vedtas i Høyere bygningstetthet og relokalisering av virksomhet er blant virkemidlene som introduseres. Byene skal bli mer kompakte med større muligheter for delta i alle aktiviteter uten bruk av bil. Flerbruksområder der bolig, arbeid og rekreasjon kan foregå innenfor små avstander med et fotgjenger- og sykkelsamfunn og nabolagsenheter som ideal. Man ønsker en urban renessanse i de største byene i troen på at dette vil være løsningene for å styre miljøkonsekvenser og oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Arbeidet med den nye loven førte med seg en debatt om kommunenes evne og kapasitet til å realisere en nyorientering i utvikling av byer og tettsteder. Det ble vist til bl.a. manglende kapasitet og kompetanse i planetatene. Kommunenes egen eiendomsforvaltning styres gjennom egne eiendomsselskaper og kan bare i begrenset grad brukes som virkemiddel. Til dette kommer at kommuneinndelingen er lite hensiktsmessig. Global konkurranse er mellom byer, ikke mellom land. Vinnerbyene er de som klarer å knyttet til seg en ønskelig arbeidsstyrke, gi god livskvalitet og har tilgang på kultur og utdanning. Norske byers innsats i retning av forsøk på å gjøre det lettere å nå jobb, handel, fornøyelse og tjenester med offentlig transport, gang og/eller sykkel blir lagt merke til og et konkurransefortrinn internasjonalt. Kollektivtransport dominerer i byene Omfattende vegprising og stadig høyere avgifter på bensin og diesel fører etter hvert til at veksten i bilbruken stopper. I 2013 blir det lagt frem en revidert nasjonal transportplan. Planen inneholder tiltak for å etablere en bærekraftig transportsektor. Ett av hovedtiltakene er utbygging av dobbelspor på jernbanen mellom de store byene. Alle traseene fra Steinkjer i nord og sørover oppgraderes til en standard nær opptil og lik Gardermobanen. Tog med hastigheter på km/t ble vurdert som lite miljøvennlig og uaktuelt i Norge. Tog erstatter allikevel fly på mellomlange reiser. I 2040 reiser man Trondheim-Oslo i svært komfortable togsett på ca tre timer. Satsing på kollektivtransport var det andre hovedgrepet i planen. Visjonen var at alle skulle reise kollektiv i og rundt de fire store byene i Norge. Byene tar utfordringen og satser massivt på utviklingen av kollektivtransporttilbudet. Persontransport inn og ut av byene skjer via kollektivknutepunkter med parkering, godt utbygde servicefunksjoner, el-bilutleie og gode kollektivtransporttilbud. Flere tidligere kjøpsentre i nærområdene til de fire store byene utvikler slike funksjoner i samarbeid med kollektivtransportselskapene. Varetransport er regulert hva gjelder lasting og lossing. Også denne foregår med elektriske kjøretøyer eller hybridbiler. De større byene har el-bil og sykkelutleie for transport også i sentrum. De nye kollektivløsningene integrerer flere transporttilbud. Trikk, buss, taxi, kameratkjøring og el-bilutleie er organisert i felles systemer for billig og fleksibel transport tilpasset brukernes behov. Byene åpner infrastruktur etablert for kollektivtransporten også for privat bruk av transportmidler med samme teknologi. De store byene går foran, men også en del mindre byer rundt om i landet utvikler tilsvarende løsninger for å løse lokale transportproblemer.

6 Tette grønne byer Nye byområder planlegges med høyere bygningstetthet og flerfunksjonalitet. Utnyttelsegrader rundt 200% blir vanlig i slike områder. I eldre områder relokaliserer man virksomhet med samme mål samtidig som områdene fortettes. Byene skal bli kompakte med muligheter for delta i alle daglige aktiviteter uten bruk av bil. Flerbruksområder der bolig, arbeid og rekreasjon kan foregå innenfor små avstander med et fotgjenger- og sykkelsamfunn, nabolagsenheter og gode kollektivtrafikkløsninger er idealet. Gatene bygges om slik og det settes av plass til vegetasjon og grønne lunger der det tidligere var tung trafikk er det nå bare kollektive kjørefelter for buss og trikk. Nye bygninger skal være bærekraftige. Energigenerering bygges inn i all bygningsmasse slik at nye hus ikke trenger tilførsel av energi. Nye bygninger og bygninger som renoveres får solpaneler i fasadene og grønne tak- og veggterrasser. Kraftgenerering er forøvrig distribuert. Den nye loven om bærekraftig planlegging og bygging innfører et system som vil gjøre de fleste norske byer selvforsynte med energi og bærekraftige innen Reisefritt arbeidsliv Utviklingen fører også med seg store omlegginger av arbeidslivet. Næringsorganisasjonene tar initiativ for å fremme reisefritt arbeidsliv som en viktig del av næringslivets CSR-arbeid i Dette gir åpning for at arbeidstakere som bor i distriktene etter hvert pendler i mindre grad enn tidligere inn til byene. De jobber enten hjemme eller i lokale arbeidsparker. Bedrifter kan kjøpe plass i arbeidsparkene for sine ansatte. Viktigere er det imidlertid at nye og avanserte former for videokonferanser og 3- dimesjonalteknologi reduserer behovet for fysiske møter. Arbeidslivet tar disse løsningene i bruk og opplever at arbeidstakerne er tilfreds med dette. Holdningen til arbeidsreiser blir at dette er bortkastet tid. Folk flest er fornøyd med å leve og arbeide virtuelt. Alle er online, men sikkerheten i de mobile bredbåndsnettene er dårlig. Identitetstyverier er en stadig trussel. Dette krever stor løpende innsats å sikre data og private opplysninger. Tog konkurrer ut fly på transport mellom byene I 2007 ble det lagt frem flere utredninger om utbygging av høyhastighetstog i Sør-Norge. I 2022 ble strekningen mellom Oslo og Gøteborg åpnet for tog med hastighet rundt 200 km/time. Norge ble dermed koplet til resten av Europa. Det norsk-svenske samarbeidet om høyhastighetsbanen førte til et tettere samarbeid mellom deler av Sverige, Danmark og Norge, og en tettere kobling mot Østersjøregionen. For Norge for øvrig skrinla man etter hvert planene om høyhastighetstog etter en omfattende debatt før og etter valget i 2009 og samlet seg om utbygging av dobbeltspor og utbedring av enkelte banestrekninger. Dobbeltspor ble åpnet mellom Oslo-Trondheim i 2028, Oslo-Bergen i 2033 og Oslo-Kristiansand-Stavanger i Reisetiden Oslo-Stavanger var fra starten av ca 3 timer. Dette førte til en markert nedgang i flytrafikken på de aktuelle destinasjonene (75-80%). Mer produktiv reisetid var et viktig konkurransefortrinn. I 2040 foregikk det utredning rundt bygging av nytt dobbeltspor mellom Stavanger-Bergen. Forskning på miljøteknologi så det monner Et av de viktigste grepene som ble gjort var satsningen på forskning innen miljø- og energiteknologi. I 2014 la forskningsrådet frem planen Forskning for nullutslippsamfunnet, som inneholdt en omlegging av forskningspolitikken på området. Miljø- og energiforskning ble slått sammen til et program, som også inkluderte petroleumsforskningen. Hovedfokuset var

7 teknologi for å realisere nullutslippssamfunnet. Ideene om utvikling av de grønne byene vokser frem fra dette programmet. Sentrale kjennetegn Kjennetegn ved transportsystemet Utstrakt kollektivtrafikk effektivt system Tjenelig veisystem for nærings- og persontransporter utenom byene Tog utkonkurrerer fly på relasjoner mellom større byer i Sør-Norge Redusert flytrafikk, men etter hvert mer miljøvennlig flytrafikk Redusert bilbruk bilbruk koster Miljøvennlige biler koster mindre, men er fortsatt dyre Varetransporten har blitt renere Veiutbygging: Sikkerhet og vedlikehold. Kollektivtransport først fremst Kilder Foresight. Intelligent Infrastructure Futures. Forslag til Nasjonal Transportplan

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 2 Infrastruktur for Norge 2040 3 scenarier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Dette heftet inneholder en foreløpig beskrivelse

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

World of cargocraft - Godsmagi

World of cargocraft - Godsmagi World of cargocraft - Godsmagi Dette er fortellingen om hvordan Norge utviklet seg etter at man erkjente at man ikke klarte å bygge seg ut av køer og miljøproblemer på veier og i luftrom. Man utviklet

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4 ARBEIDSBOK September 2008 Oppdatert etter seminar med SINTEF 26. august 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INTRODUKSJON

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2030

Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2030 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2030 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig naturvitenskapelig forening er landets største profesjonsforening for akademikere. Foreningen har 47 000 medlemmer med

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Teknologisk fremsyn Magiske byer World of Green Cities Scenariets hovedtrekk

Teknologisk fremsyn Magiske byer World of Green Cities Scenariets hovedtrekk Teknologisk fremsyn Magiske byer World of Green Cities Scenariets hovedtrekk Sluttrapport, mai 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening [Skriv inn tekst] Magiske byer - World of Green Cities - Scenariets

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 6 Arbeid, boform og reiser i norske byer 24 Resultater fra en medlemsundersøkelse basert på scenarier utviklet I Trondheim i mai 28 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Studentårsmøtet i Trondheim februar 2008 www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk framsyn i Tekna. Hvorfor I Mange har ideer om utviklingen

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Hvorfor et teknologisk framsyn i Tekna regi? Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige

Detaljer

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023 24. september 2012 Buskerudbysamarbeidet Stasjonsgata 24 Rådhuset 3300 HOKKSUND HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023 Naturvernforbundet i Buskerud viser til forslag

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16 GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE Den attraktive byen full av livskraft og opplevelse Privat næringsorganisasjon 3000 medlemmer med 125.000 arbeidstakere Nettverksarena med 155 årlige møter og konferanser Pådriver

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer