Etablering av Næring- og eiendomsutviklingsfond

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling /19 Formannskap /19 Kommunestyret /19 Saksbeh.: Lars Helge Aasvestad Arkiv: 19/1377 Arkivsaknr.: Etablering av Næring- og eiendomsutviklingsfond Vedlegg: Rapport omstillingsarbeidet Kongsvinger kommune 2018 Næringsmessig omstilling i Kongsvingerregionen Søknad Kongsvinge kommune - modeller for eiendomsutvikling Industribygg Gjøvik AS Lillehammer kommunale eiendomsselskap Helsebygg og eiendomsselskap Rådmannens INNSTILLING Komite for Samfunnsutvikling Votering: Innstillingen er enstemmig. Komite for Samfunnsutvikling- 031/19 Vedtak: Formannskap

2 Votering: Innstillingen er enstemmig. Formannskap- 078/19 Vedtak: Saksopplysninger: Kongsvinger kommune har prioritert fem strategiske områder for å imøtekomme de utfordringene og mulighetene kommunen står overfor. To av disse strategiske områdene er kompetanse- og næringsutvikling og by- og tettstedsutvikling med kvalitet. Kompetanse- og næringsuvikling handler om rollen Kongsvinger har når det gjelder vekst og bærekraftig utvikling, mens by- og tettstedsutvikling med kvalitet handler om å skape attraktive løsninger med høy kvalitet i bysentrum og tettstedene gjennom en bevisst areal- og transportpolitikk. Viktige mål innenfor disse to satsingsområdene er en årlig vekst på netto 100 arbeidsplasser og at Kongsvinger skal bli mer attraktiv som by og sted til å etablere seg, både for næringsliv og innbyggere. Kongsvinger kommune ønsker å være en attraktiv samarbeidspartner for næringsaktører og eiendomsutviklere i kommunen og i KS-139/18 vedtok kommunestyret opprettelsen av et nytt næring- og eiendomsutviklingsfond på 20 millioner. Det ligger ingen konkrete føringer for bruken av fondet. Eiendomsutvikling Kongsvinger kommune har ikke tatt en aktiv rolle i eiendomsmarkedet i Kongsvinger, men har forvaltet eiendommer gjennom politiske vedtak, som f.eks. kjøp av Vardåsvegen 1 hvor det skal etableres ny brannstasjon. Ved behov for etablering av nye kommunale tjenestetilbud har det i all hovedsak vært brukt kommunale tomter som har vært egnet for formålet. Dette gjelder blant annet HDO på Holt og psykiatriboliger på Lierrasta. Kommunens enhet KKEiendom har i dag ansvaret for kommunens bebygde eiendommer, mens kommunens eiendomsutvikler har ansvaret for kommunens øvrige eiendommer og er organisatorisk underlagt enheten Næring og miljø. Næringsutvikling Kongsvingerregionen tapte mer enn 700 arbeidsplasser under finanskrisa i og ytterligere 500 arbeidsplasser de påfølgende årene. For å bidra til strukturelle endringer og oppnå ny vekst har Kongsvinger kommune fått omstillingsmidler for periodene og Omstillingsarbeidet har gjort det mulig å ta frem prosjekter som er viktige for regionen, og i tillegg til omstillingsmidlene har Kongsvinger kommune bidratt med ytterligere økonomiske midler de siste årene knyttet opp mot følgende prosjekter: Logistikkprosjektet King s Cross Helsebyen Kongsvinger Høgskolebyen / Universitetskommune Byregionprosjektet Kongsvinger kommune har de siste årene årlig brukt ca. 10 millioner til næringsutviklingsformål hvorav 4 millioner har vært omstillingsmidler fra Hedmark fylkeskommune (HFK) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

3 Vurdering: For Kongsvinger kommune er det viktig at det gode arbeidet med næringsutvikling og by- og tettstedsutvikling fortsetter. Kongsvinger kommune er avhengig av vekst i både arbeidsplasser og innbyggere for å sikre gode tjenester også i fremtiden. Kongsvinger kommune har fått til arbeidsplassvekst de siste årene, men dessverre opplevd en begrenset innbyggervekst over samme tidsperiode. Flere nye arbeidsplasser er et krav for å få flere innbyggere, men samtidig viser det seg at det alene ikke er nok da det i 2018 var nedgang i antall innbyggere. Det må også jobbes godt innenfor by- og tettstedsutvikling for å gi potensielle innflyttere lyst til å flytte til Kongsvinger. Logistikkprosjektet, helsebyprosjektet og prosjektet Kongsvinger som høgskoleby er alle utredningsprosjekter som avsluttes i løpet av 2019/-20 og som viser at Kongsvinger har stort potensiale for videre arbeidsplassvekst. Når prosjektene avsluttes er det viktig at det jobbes videre med realiseringen. For å sikre en realisering kan det bli aktuelt for Kongsvinger kommune å ta en større rolle i forbindelse med utvikling av relevante næringsarealer. For en kommune er det 3 ulike eiermodeller for et eiendomsselskap: kommunal enhet, kommunalt foretak og aksjeselskap. Alle modellene har sine fordeler og ulemper og valg av modell vil først og fremst være avhengig av hvilken styringsmodell kommunen ønsker og kommunens ambisjoner for samarbeid med private aktører i markedet. Eiermodellene er beskrevet i vedlegg til saken og gjentas ikke her. Kort oppsummert er det kun hensiktsmessig å etablere aksjeselskap der kommunen ønsker å samarbeide med andre aktører. I prosjekt hvor det er ønskelig med samarbeid med andre aktører bør det etableres ett aksjeselskap per prosjekt. Aksjeselskap kan etableres med innskudd av egenkapital i form av kontanter og eventuelt tingsinnskudd av ubebygde tomter. Til eksempel kan utvikling av et funksjonelt og konkurransedyktig logistikknutepunkt i Kongsvinger være avhengig av offensiv langsiktig Samtidig vil mulighetene for et transportknutepunkt som kan tilby gode løsninger for areal eller lager- og transportintensive bedrifter i Kongsvinger være et viktig element i det som kan øke attraktiviteten for andre næringseiendommer i Kongsvinger. Ved etablering av et logistikknutepunkt er det ofte en etablering av lokal infrastruktur og de første foretakene som er terskelen som ofte hindrer mer kortsiktige aktører fra å satse på å utvikle et område som har helt klare langsiktige potensialer. I Kongsvingerregionens felles næringsarealstrategi er det pekt på et område mellom Hov og Roverud som kan egne seg særs godt til ikke bare logistikkintensive næringer, men også industrietablering i hjertet av råstoffet som skal bringe Norge fremover i det grønne skiftet. Til dette området anbefaler Bane NOR å lokalisere fremtidig parkeringsanlegg for persontogtrafikk med tilhørende fasiliteter. Bane NOR utreder nå også muligheten for reetablering av tømmerterminalen i Kongsvinger til dette området. Slike store infrastrukturinvesteringer fra statens side åpner store muligheter lokalt. Store arealer tilrettelagt for industri og næringsaktivitet i umiddelbar nærhet til det nasjonale og europeiske jernbanenettet og det nasjonale og regionale vegnettverket er sjelden vare i Europa. Kongsvinger sitter på en stor potensiell vekstmulighet, men noen må ta risikoen med å åpne området og legge til rette for etableringer. I en slik sammenheng vil et kommunalt eiendomsselskap kunne spille en viktig og avgjørende rolle. Som aksjeselskap vil et eiendomsselskap kunne drive aktiv eiendomsutvikling i egen regi eller sammen med andre aktører hvor kommunens risiko vil være innskuddskapital og eventuelle andre garantier. For å eksemplifisere kan vi ta for oss mulighetene som større jernbaneinvesteringer fra Statens side ved Hov åpner opp for. Kongsvinger kommune eier i dag arealer som kan inngå som tingsinnskudd sammen med midler fra nærings- og eiendomsutviklingsfondet. For å sikre etablering av jernbaneinfrastruktur i form av terminal og tømmerterminal på området som regional næringsarealstrategi peker på kan kommunen for eksempel ved makeskifte tilegne seg nødvendige arealer til nettopp etablering av terminal. Kommunen selger deretter dette arealet til Bane NOR

4 (eier av terminalene). Ved vedtak om bygging av terminal kan eiendomsselskapet, med frigjort kapital (salg til Bane NOR), erververe og videreutvikle arealer i umiddelbar nærhet til jernbaneterminalen med formål å tiltrekke seg næringsaktivitet til området. Kongsvinger kommune har over tid jobbet iherdig med å snu trenden med tap av arbeidsplasser til arbeidsplassvekst, og kan de siste årene vise til en markant økning i netto antall arbeidsplasser. Kongsvinger kommune har mottatt omstillingsmidler i to perioder, og søkt om tilskudd for en tredje periode. De siste årene har tilskuddet fra HFK og KMD vært på 4 millioner, og fylkeskommunen har bemerket at kommunen må regne med at dette beløpet reduseres i årene som kommer. Disse midlene har vært fundamentale i arbeidet med etableringen av kompetansemiljøet hos Klosser Innovasjon AS og arbeidsplassveksten. I budsjett og økonomiplanen er budsjettrammene til næringsutvikling redusert i årene fremover. En reduksjon i tilskudd kombinert med en reduksjon i årlige budsjettmidler vil kunne bidra til at arbeidsplassveksten avtar eller i verste fall går over til en reduksjon. Kongsvinger kommune har på nåværende tidpunkt ikke fått svar fra fylkeskommunen på søknaden om omstillingsmidler for Det er i budsjett for 2019 avsatt 20 millioner til etablering av et næring- og eiendomsutviklingsfond. I KS-014/19 ble det vedtatt at 2 millioner av disse midlene skulle benyttes til opparbeidelse av stikkveg i Mårvegen (Føsker/Kletta næringsområde). Kongsvinger kommune har et eget tomteutviklingsfond og tiltak som opparbeiding av veg og veglys bør dekkes av dette fondet og ikke et næring- og eiendomsutviklingsfond. Rådmannen vil i høst legge opp til en budsjettjustering slik at næring- og eiendomsutviklingsfondet fremdeles har 20 millioner til disposisjon. Kongsvinger kommune har tidligere erfaringer med etablering av aksjeselskap sammen men private aktører. Noen eksempler er Kongsvinger sportsanlegg AS, Kongsvinger park AS, Kongsvingerhallen AS og Kongsvinger svømmehall AS. Kommunen har også hatt en rolle som eiendomsutvikler i boligprosjektet Geitramsvegen og har en rolle i et nytt prosjekt som omhandler Holtlia/Puttara. Gjennom etablering av aksjeselskap er kommunens økonomiske risiko knyttet til kapitalinnskudd og tingsinnskudd. Det må gjennomføres en vurdering av hvor store verdier kommunen ønsker å gå inn med ved etablering av et aksjeselskap. I tillegg må det ved hvert tilfelle vurderes hvilken omdømmemessig risiko kommunen tar om et aksjeselskap ikke lykkes. For Kongsvinger kommune vil det være viktig å finne de gode prosjektene som har akseptabel risiko. Når et slikt prosjekt er definert og risikovurdert kan det etableres et aksjeselskap. Etablering av aksjeselskap er først og fremst relevant der kommunen ønsker å samarbeide med andre aktører. Et eiendomsselskap med Kongsvinger Kommune som langsiktig eier, med hensikt om å skape samfunnsvekst, er den aktøren som kan samarbeide både med offentlige og private aktører for å over tid gjøre Kongsvinger til motoren i et regionalt vekstsenter. Et kommunalt eid selskap vil kunne ha lengre horisont på sine investeringer sammenlignet med private eiere. Et eiendomsselskap i regi av Kongsvinger Kommune som skal utvikle logistikkeiendommer kan være aktuelt å vurdere. I så fall bør selskapet samarbeide med allerede eksisterende initiativer i arbeidet med å tiltrekke seg mulige nyetableringer. Sammen kan en bygge attraktive verdiforslag til innflyttende industri og næringsliv. Et slikt logistikknutepunkt vil også bidra til bedre løsninger for regionens etablerte næringsliv gjennom økt kapasitet, bærekraftig logistikk og fallende transportkostnader. Ved bruk av kommunale næringstomter er det en risiko hvis disse prissettes for lavt og utkonkurrerer private aktørers nærinsarealer. På sikt vil dette kunne redusere totaltilbudet av næringsarealer og påvirke samarbeidet med aktørene. Medbestemmelse: Saken er ikke drøftet med hovedtillitsvalgte.

5 Konklusjon og oppsummering: Kongsvinger kommunes økonomi blir vesentlig strammere i årene fremover og det vil bli vanskeligere å sette av midler til næringsutvikling. I tillegg har kommunen relativt få eiendommer som kan benyttes som tingsinnskudd ved etablering av aksjeselskap. Rådmannen anbefaler at næring- og eiendomsutviklingsfondet har som hovedformål å støtte oppunder de fremtidige prosjektene med best potensiale og at ethvert prosjekt som vil kreve midler fra fondet må risikovurderes. Der det vil være et samarbeid med andre aktører bør det etableres et aksjeselskap hvor kommunen går inn med kapitalinnskudd og/eller tingsinnskudd. Hvis det etableres flere aksjeselskap bør det vurderes om disse skal organiseres under et eget holdingselskap for å profesjonalisere eierskapet. En slik løsning vil kreve at holdingselskapet har en riktig bemanning og kompetansenivå.